2 Bakgrunn. Grunnpensjonens størrelse

Folketrygdens pensjoner består av grunnpensjon og tilleggspensjon/særtillegg, se folketrygdloven § 3-1.

Dagens ordning med ulike grunnpensjonssatser for enslige og gifte er en videreføring av tilsvarende ordning i den behovsprøvde alderstrygden fra 1936, som ble avløst av en tilsvarende allmenn og samordningspliktig alderstrygd i 1959. Alderstrygden for ektepar utgjorde 150 prosent av alderstrygden for enslige. Alderstrygden tok sikte på å sikre de eldre en akseptabel levestandard. Inntekt utover dette måtte sikres på annen måte. Det ble lagt til grunn at to personer som bor sammen kan dele på mange av de utgiftene enslige pensjonister er alene om.

Ved innføringen av folketrygden i 1967 ble systemet med differensierte satser for ektepar og enslige beholdt. I folketrygdens pensjonssystem regnes i dag ektepar fortsatt som en enhet, og det gjelder visse særregler som virker både til gunst og ugunst. Ordningen med differensierte satser for ektepar og enslige er ett element. Ektepar og samboere med felles barn har fordeler i folketrygden som enslige ikke har. Pensjonist som forsørger ektefelle kan dessuten ha rett til ektefelletillegg. Videre har etterlatte under 67 år adgang til etterlattepensjon. Endelig har gjenlevende som uførepensjonist og alderspensjonist rett til avledet/kombinert tilleggspensjon fra folketrygden basert på avdødes opptjening.

Differensieringen av folketrygdens grunnpensjon er tidligere drøftet blant annet i St. meld. nr. 12 for 1988-89 Folketrygdens økonomi og pensjonssystem og St. meld. nr 35 for 1994-95 Velferdsmeldingen. Spørsmålet ble også tatt opp i Innst. O. nr. 46 for 1996-97 i forbindelse med behandlingen av ny folketrygdlov.

Folketrygdens grunnpensjon er ikke opptjent ved arbeidsinntekt slik som tilleggspensjonen. Grunnpensjonen er en økonomisk grunnsikring som gis til alle på grunnlag av trygdetid/botid og uten hensyn til tidligere inntekt.

Full grunnpensjon for enslige pensjonister utgjør 100 prosent av folketrygdens grunnbeløp (54 170 kroner per 1. mai 2002), mens den utgjør 75 prosent av grunnbeløpet (40 628 kroner) når pensjonisten lever sammen med en ektefelle som mottar pensjon fra folketrygden eller avtalefestet pensjon. Samlet får altså pensjonistektepar grunnpensjon lik 150 prosent av grunnbeløpet. Det vises til folketrygdloven § 3-2 fjerde ledd § 3-4 tredje ledd.

Fra 1998 får pensjonist som har ektefelle med egen årlig inntekt på mer enn to ganger grunnbeløpet også grunnpensjon etter lav sats.

Fra 1998 får samboerpar som har eller har hatt felles barn, tidligere har vært gift med hverandre eller har levd sammen i 12 av de siste 18 månedene, grunnpensjon etter de samme reglene som gifte. Det vises til folketrygdloven § 1-5, og § 3-2 femte ledd.

Bestemmelsene om grunnpensjon i folketrygdloven § 3-2 er gjort gjeldende også for avtalefestet pensjon med statstilskott, se lov 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon § 2 første ledd bokstav c.