Ot.prp. nr. 59 (2008-2009)

Om lov om endringer i midlertidig lov 2. juli 2004 nr. 64 om prøveordning med lokaler for injeksjon av narkotika (sprøyteromsloven) m.m.

Til innholdsfortegnelse

1 Proposisjonens hovedinnhold

Midlertidig lov 2. juli 2004 nr. 64 om prøveordning med lokaler for injeksjon av narkotika (sprøyteromsloven) gir Kongen myndighet til å bestemme at det kan etableres en prøveordning med sprøyterom. Loven gjelder i fem år, og opphører å virke 17. desember 2009.

Regjeringen legger med dette frem forslag om å videreføre sprøyteromsloven på permanent basis. Kommuner som har høy forekomst av narkotikaproblemer må ta i bruk et mangfold av virkemidler og tilbud for å imøtekomme mennesker med rusmiddelavhengighet. En sprøyteromsordning skal ikke erstatte tiltak som retter seg mot forebygging eller øvrige helse- og sosialtjenester i kommunen, men være et supplement i en helhetlig kommunal tiltakskjede for mennesker som injiserer heroin regelmessig og som har behov for mer tilgjengelige og sammensatte tjenester for å bedre sin livssituasjon og helsetilstand. Den enkelte kommune bør derfor ha mulighet til å velge om den ønsker å etablere en sprøyteromsordning. Med en permanent sprøyteromslov gis kommunene det nødvendige rettslige grunnlaget for å etablere en sprøyteromsordning.

Forslaget er forankret i verdigrunnlaget for norsk rusmiddelpolitikk, som omhandler solidaritet med enkeltmennesket og om samfunnets evne til å utøve solidaritet. Det holdes fast ved menneskets rett til verdighet, også i de mest krevende situasjonene.

Av hensyn til Norges forpliktelser etter de internasjonale narkotikakonvensjonene, foreslås det en streng regulering av sprøyteromsordningen. Forslaget om permanent sprøyteromslov innebærer derfor i all hovedsak en videreføring av gjeldende rett. Dette betyr blant annet at sprøyteromsordninger etablert i medhold av sprøyteromsloven fremdeles vil være å anse som en kommunehelsetjeneste, jf. kommunehelsetjenesteloven § 1-3 fjerde ledd annet punktum, og at det stilles krav om helsefaglig og sosialfaglig bemanning, jf. sprøyteromsforskriften § 7. Videre opprettholdes vilkåret om at kun besittelse og injisering av én brukerdose heroin i sprøyterommet omfattes av sprøyteromslovens straffrihetsbestemmelse, jf. sprøyteromsloven § 2 sammenholdt med sprøyteromsforskriften § 5.

Overgangen fra midlertidig til permanent regulering av sprøyteromsordningen nødvendiggjør likevel enkelte endringer i det eksisterende rettsgrunnlaget. Dette omfatter i første rekke en endring av sprøyteromslovens virketid fra midlertidig til permanent, jf. sprøyteromsloven § 7. Videre er det behov for å gjøre visse materielle justeringer knyttet til sprøyteromslovens formål, som ikke lenger er å legge til rette for en prøveordning. Det foreslås en endring i sprøyteromsloven § 1 som presiserer kommunens myndighet til å beslutte etablering av sprøyteromsordning. Videre foreslås en bestemmelse med definisjon av sprøyteromsordningen, samt en bestemmelse som presiserer helsepersonellovens anvendelse for personalets yrkesutøvelse i sprøyteromsordningen slik at alle personellgrupper i sprøyteromsordningen vil være underlagt de samme reglene om blant annet taushetsplikt og opplysningsplikt til barneverntjenesten, sosialtjenesten og nødetater.

De øvrige endringsbehovene i sprøyteromsloven er såkalte konsekvensendringer, det vil si endringer av mer teknisk art som i liten grad krever rettslige eller faglige vurderinger.

Sprøyteromsordningen er ikke et fristed for ulovlig bruk av narkotika. Bruk av narkotika er, og vil fortsatt være, forbudt, også i spøryteromsordningen. Når det likevel straffritt skal kunne injiseres heroin i sprøyterommet, er dette for å legge til rette for mindre helseskadelig injeksjonspraksis og øke tilgjengeligheten til helsehjelp og informasjon om hjelpeapparatet for målgruppen. Erfaringene tilsier at målgruppen vil benytte narkotika uavhengig av sprøyterommet.

På bakgrunn av sprøyteromsordningens innhold og karakter, herunder det offentliges ansvar for å føre en streng kontroll med narkotikabruken i sprøyterommet og behovet for et nært samarbeid med politiet, foreslås en tilføyelse i kommunehelsetjenesteloven som presiserer at drift av sprøyteromsordning skal foregå i offentlig regi og ikke kunne settes bort til private aktører.

Til forsiden