4 Harmonisering av reglene for rett til fødselspenger og adopsjonspenger

4.1 Dagens regler

Det er i dag enkelte ulikheter i regelverket for rett til henholdsvis fødsels- og adopsjonspenger. Noen av forskjellene er en følge av at ytelsene skal dekke noe ulike formål.

Kvinnens situasjon i forbindelse med en fødsel gjør at det ikke er mulig eller hensiktsmessig å sidestille foreldrene helt i forhold til uttak av fødselspenger. Kravet om at moren må ta tre uker før og de første seks ukene etter fødselen, gjør at foreldrene ikke står fritt til å velge hvem av dem som skal starte stønadsperioden.

Ved adopsjon står foreldrene på en helt annen måte fritt til å organisere og dele stønadsperioden. Den eneste bindingen er at hver av foreldrene må ta ut minst fire uker. Det er dermed ikke en egen fedrekvote, men en kjønnsnøytral kvote som familien vil miste dersom den ene av foreldrene ikke benytter disse fire ukene.

Det er imidlertid enkelte forskjeller i regelverket for henholdsvis fødsels- og adopsjonspenger som departementet ikke finner rimelig begrunnet:

Ved fødsel er det tilstrekkelig at moren har vært yrkesaktiv for at det skal oppstå rett til fødselspenger. Ved adopsjon må begge foreldrene ha vært yrkesaktive med pensjonsgivende inntekt i minst 6 av de siste ti månedene forut for omsorgsovertakelsen for at retten til adopsjonspenger skal utløses. Dersom bare moren har vært yrkesaktiv forut for en adopsjon, får ingen av foreldrene rett til adopsjonspenger. Ingen av foreldrene har dermed selvstendig opptjeningsrett til adopsjonspenger. Ved fødsel har moren slik selvstendig rett.

Dersom barnet dør i stønadsperioden, ytes det fødselspenger i inntil 6 uker av den gjenværende stønadsperioden. Det finnes ingen tilsvarende bestemmelse ved adopsjon.

Dersom moren dør i stønadsperioden, har faren rett til fødselspenger for den gjenværende del av perioden. Det finnes ikke en tilsvarende rett ved adopsjon.

4.2 Departementets forslag til endringer

4.2.1 Adoptivmor får selvstendig opptjeningsrett til adopsjonspenger

Tall fra Rikstrygdeverket tyder på at de aller fleste som adopterer har rett til adopsjonspenger allerede etter dagens regler. En adopsjon er som regel planlagt god tid i forveien. Dersom foreldrene ønsker det, har de dermed mulighet til å innrette seg slik at de blir stønadsberettigede. Adoptivforeldre som ser ut til å falle utenfor dagens regler er par der den ene av foreldrene er ute av arbeidslivet f eks fordi vedkommende er ufør eller under attføring. Omfanget er ikke kjent, men det er grunn til å anta at det kun er snakk om noen helt få tilfeller hvert år.

Departementet foreslår å endre ftrl § 14-14 tredje ledd slik at det er tilstrekkelig at adoptivmoren fyller vilkårene for opptjening for at retten til adopsjonspenger skal utløses. Dette vil bety at kvinner vil få bedre rettigheter enn i dag. Menns rettigheter vil i praksis ikke bli endret. Menn vil som i dag ha en avledet rett til adopsjonspenger, tilsvarende menns rett til fødselspenger. Dette vil imidlertid nødvendiggjøre en endring også i ftrl § 14-18 om den obligatoriske kvoten som er forbeholdt hver av foreldrene. Dersom det skal være tilstrekkelig at adoptivmoren har opptjent rett, kan ikke begge foreldrene pålegges å ta ut minst fire uker av stønadsperioden. Adoptivfaren har ikke nødvendigvis opptjent rett til adopsjonspenger.

4.2.2 Adoptivbarnet dør i stønadsperioden

Dersom et adoptert barn dør mens foreldrene mottar adopsjonspenger, vil ikke foreldrene ha rett til å opprettholde stønaden i inntil seks uker slik foreldre som mottar fødselspenger har rett til i en tilsvarende situasjon. Departementet kan ikke se at det er noen grunn til å opprettholde en slik ulikhet i regelverket. Det foreslås derfor inntatt et nytt sjette ledd i ftrl § 14-16 om at det kan ytes stønad i inntil seks uker av den gjenværende stønadsperioden dersom et barn dør under adopsjonspengeperioden.

4.2.3 Adoptivmoren dør i stønadsperioden

Det fremgår av ftrl § 14-9 femte ledd første punktum at faren overtar retten til fødselspenger for den gjenværende del av stønadsperioden dersom moren dør. Faren har i så fall rett til fødselspenger selv om moren ikke hadde rett til fødselspenger.

Som ledd i harmoniseringen av regelverket for fødsels- og adopsjonspenger, foreslår departementet at det innføres en tilsvarende bestemmelse i ftrl § 14-17. Adoptivfaren vil etter forslaget få rett til adopsjonspenger for den gjenværende del av stønadsperioden dersom adoptivmoren dør. Retten vil gjelde selv om moren ikke hadde rett til adopsjonspenger, men det må være en forutsetning at adoptivfaren oppfyller vilkårene for opptjening.