6 Økonomiske og administrative konsekvenser

Fjerning av bestemmelsen om at faren må ha vært i arbeid i minst de to siste ukene før hans permisjon tar til (jf punkt 2), er i St prp nr 1 Tillegg nr. 3 (1997-98), anslått til å gi en merkostnad på 0,5 millioner kroner på årsbasis. Det fremgår av budsjett-innst. S. nr. 2 (1997-98) at komiteen ser positivt på forslaget om å fjerne regelen som setter som vilkår for at faren skal få rett til fødselspenger at han må ha vært i arbeid i de to siste ukene før permisjonen tar til.

Forslaget om at tidsrom med lønn fra arbeidsgiver under permisjon i forbindelse med videre- eller etterutdanning, ventelønn eller løpende etterlønn skal likestilles med yrkesaktivitet og følgelig gi opptjeningsrett til fødselspenger (jf punkt 3), er omtalt i St prp nr 1 Tillegg nr. 3 (1997-98). Kostnadene ved å endre regelverket på dette området er beregnet til 3,5 millioner kroner for 1998, basert på ikrafttredelse 1.7.1998. Helårsvirkningen er anslått til 7 millioner kroner. Det er da tatt hensyn til at forslaget vil medføre en mindre innsparing når det gjelder utbetaling av engangsstønad. Det fremgår av budsjett-innst. S. nr. 2 (1997-98) at komiteen ser positivt på forslaget om å endre folketrygdlovens bestemmelser slik at disse gruppene får rett til fødselspenger.

Kostnadene forbundet med forslaget om å gi adoptivforeldre rett til adopsjonspenger i situasjoner der bare adoptivmoren har opptjent rett (jf punkt 4), er på årsbasis anslått til 0,5 millioner kroner. Den foreslåtte regelharmoniseringen vil medføre at flere par vil kunne motta adopsjonspenger istedenfor engangsstønad. Det fremgår av budsjett-innst. S. nr. 2 (1997-98) at komiteen slutter seg til forslaget om å fjerne regelen om at begge foreldrene må ha vært yrkesaktive for at det skal oppstå rett til adopsjonspenger.

Forslaget om at det kan ytes adopsjonspenger i opptil 6 uker dersom barnet dør i stønadsperioden og forslaget om at adoptivfaren får rett til adopsjonspenger for den gjenværende del av stønadsperioden dersom adoptivmoren dør vil berøre så få tilfeller at forslagene ikke kan sies å ha budsjettmessige konsekvenser.

Forslaget om å oppheve bestemmelsen om at sykepenger skal erstatte fødsels- eller adopsjonspenger ved arbeidsuførhet i stønadsperioden (jf punkt 5.2), vil kunne innebære visse budsjettmessige konsekvenser. Det vil måtte påregnes en viss økning i utbetalingen av fødsels- og adopsjonspenger og en tilsvarende innsparing når det gjelder utbetaling av sykepenger. Imidlertid er det grunn til å tro at det er svært få som i dag benytter seg av retten til sykepenger i fødsels- eller adopsjonspengeperioden. De budsjettmessige konsekvensene antas derfor å bli meget små.

Forslaget om å endre skjæringstidspunktet for opptjening av fødsels- og adopsjonspenger antas ikke å få budsjettmessige konsekvenser.