Neste kapittel

Forrige kapittel

7 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 14-4

Bestemmelsens andre ledd inneholder en uttømmende opplisting av ytelser som er likestilt med yrkesaktivitet. Denne listen foreslås utvidet til også å omfatte lønnet permisjon fra et arbeidsforhold i forbindelse med videre- eller etterutdanning, ventelønn, vartpenger og løpende etterlønn. Endringen foreslås inntatt i et nytt tredje ledd.

Med ventelønn menes ytelse utbetalt med hjemmel i tjenestemannsloven § 13 nr. 6. Med vartpenger menes ytelse utbetalt med hjemmel i lov om Statens Pensjonskasse § 24 tredje ledd. Med etterlønn menes ikke-lovregulert ytelse til ikke-offentlig ansatte. Etterlønn er basert på avtale og vil kunne variere fra tilfelle til tilfelle. For at etterlønn skal gi opptjeningsrett til fødselspenger, må den utbetales som en løpende ytelse, slik at arbeidstakeren oppfyller kravet om inntekt i minst seks av de siste ti månedene før stønadsperioden tar til. Tredje ledd regulerer vilkårene for at faren skal få rett til fødselspenger. For at faren skal få rett til fødselspenger må både han og moren fylle vilkårene i første ledd. Dette innebærer at faren må ha vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før fødselen. Som følge av at en del fedre først tar ut fødselspenger mot slutten av stønadsperioden, kan det gå lang tid mellom skjæringspunktet for opptjeningen av retten til fødselspenger og tidspunktet for uttak av retten. Det foreslås derfor en endring slik at farens yrkesaktivitet knyttes opp mot det tidspunkt hans stønadsperiode tar til. En slik endring innebærer at opptjeningstiden både for mor og far vil kunne knyttes opp mot det tidspunkt da hver av dem påbegynner sin del av stønadsperioden.

Det fremgår av tredje ledd andre punktum at faren på det tidspunkt hans permisjon tar til, må fylle vilkårene for rett til sykepenger og ha vært i arbeid i minst de siste to ukene. Bestemmelsens andre punktum foreslås opphevet. Forslaget er nærmere omtalt under punkt 2.

Det foreslås et nytt fjerde ledd hvor kravene som stilles til far fremgår positivt.

Til § 14-7

Bestemmelsen omhandler stønadsperioden for fødselspenger.

Det følger av bestemmelsens femte ledd at stønadsperioden kan utsettes dersom moren eller barnet er innlagt i helseinstitusjon. Stønadsperioden kan utsettes også i andre særlige tilfeller når moren er for syk til å ta seg av barnet. Bestemmelsen fortolkes slik at den også gjelder faren dersom han eller barnet blir innlagt i helseinstitusjon eller dersom han er for syk til å ta seg av barnet i tidsrom hvor han mottar fødselspenger. På bakgrunn av gjeldende praksis foreslås bestemmelsens ordlyd endret slik at den istedenfor moren omhandler «den som mottar fødselspenger». Det foreslås også en presisering i bestemmelsen av at den som er syk vil motta sykepenger (sml. merknadene til § 14-11).

Til § 14-8

Bestemmelsen omhandler stønadsperioden for moren. Det fremgår av første ledd at stønadsperioden regnes fra det tidspunktet moren slutter i arbeid, og senest fra tre uker (15 stønadsdager) før fødselen. Dette gjelder uavhengig av om hun har valgt dekningsgrad for fødselspenger på 100 eller 80 prosent.

Det følger av andre ledd at moren kan påbegynne stønadsperioden opptil 12 uker (60 stønadsdager) før fødselen. Bestemmelsen foreslås noe omredigert, slik at andre ledd innarbeides i første ledd.

Det foreslås videre en presisering i lovteksten av at stønadsperioden etter fødsel maksimalt utgjør enten 39 eller 49 uker, avhengig av valget av dekningsgrad.

Til § 14-9

Bestemmelsen regulerer stønadsperioden for faren. Det fremgår av første ledd bokstav c at faren har rett til fødselspenger for den gjenværende del av stønadsperioden dersom moren er så syk at hun er helt avhengig av hjelp fra faren til å ta seg av barnet. Det fremgår av bokstav d at faren har rett til fødselspenger for den gjenværende del av stønadsperioden også dersom moren er innlagt i helseinstitusjon og ikke kan ta seg av barnet. Denne retten gjelder også i de første seks ukene etter fødselen. Det foreslås en presisering av at moren i disse tilfellene vil motta sykepenger så lenge sykdommen eller institusjonsoppholdet varer.

Til § 14-10

Det fremgår av andre ledd første punktum i bestemmelsen at når faren bare har rett til reduserte fødselspenger etter § 14-9 tredje ledd, kan han når han skal ta ut fedrekvoten velge ureduserte fødselspenger mot at fedrekvoten blir tilsvarende forkortet. Henvisningen til § 14-9 tredje ledd er feil. Korrekt henvisning skal være til § 14-9 fjerde ledd, ettersom det er denne bestemmelsen som fastsetter at farens fødselspenger blir redusert tilsvarende reduksjonen i morens arbeidstid. Tredje ledd omhandler gradert uttak av fødselspenger.

Henvisningen ble feil i forbindelse med omredigeringen til ny folketrygdlov. I tidligere lovs § 3A-7 var den aktuelle bestemmelsen tredje ledd.

Til § 14-11

Bestemmelsen regulerer retten til sykepenger i stønadsperioden for fødselspenger.

Det fremgår av første ledd første punktum at det i stønadsperioden skal ytes sykepenger i stedet for fødselspenger dersom den som mottar fødselspenger blir arbeidsufør på grunn av sykdom. Etter første ledd andre punktum gjelder det samme dersom moren er arbeidsufør når stønadsperioden tar til.

Det er grunn til å anta at det i praksis er svært tilfeldig hvem som tar ut sykepengedager i fødselspengeperioden og hvem som til tross for arbeidsuførhet i stønadsperioden for fødselspenger ikke gjør bruk av sykepengedager. Det er trolig tilfeldig hvorvidt legen skriver ut sykmelding i forbindelse med arbeidsuførhet i fødselspengeperioden. I mange tilfeller vil ikke kvinnen etterspørre en sykmeldingsattest fordi hun ikke ser behovet for sykmelding så lenge hun har permisjon fra arbeidet og mottar fødselspenger.

§ 14-11 foreslås derfor opphevet. Konsekvensen blir at det som hovedregel tilstås fødselspenger i hele fødselspengeperioden, også ved sykdom. Dette vil gi en langt større grad av ryddighet, slik at like tilfeller behandles likt. Forslaget er nærmere omtalt under punkt 5.2.

Det foreslås at §§ 14-7 femte ledd, 14-9 bokstav c og 14-9 bokstav d får en tilføyelse om at det vil bli utbetalt sykepenger så lenge sykdommen eller institusjonsoppholdet varer (sml. merknader til disse bestemmelsene).

Til § 14-14

Bestemmelsen omhandler de generelle vilkårene for rett til adopsjonspenger.

For at ektefeller som adopterer sammen skal ha rett til adopsjonspenger, er det etter tredje ledd første punktum et krav at begge har vært yrkesaktive med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før de overtar omsorgen for barnet. Denne bestemmelsen innebærer en forskjellsbehandling av adoptivforeldre i forhold til biologiske foreldre.

Når det gjelder biologiske foreldre, får moren etter § 14-4 rett til fødselspenger uten hensyn til om faren har vært yrkesaktiv. For at faren skal få rett til fødselspenger, er det imidlertid en forutsetning at både moren og han selv fyller kravet om forutgående yrkesaktivitet.

En yrkesaktiv adoptivmor, får derimot ikke rett til adopsjonspenger med mindre faren også har vært yrkesaktiv.

Det fremmes på denne bakgrunn forslag om å harmonisere reglene slik at det også ved adopsjon skal være tilstrekkelig at moren har vært yrkesaktiv på forhånd. Hvis man åpnet for at det skulle være tilstrekkelig at far hadde vært yrkesaktiv før omsorgsovertakelsen, ville adoptivfedre stilles bedre enn andre fedre. Forslaget er nærmere omtalt under punkt 4.2.1.

Bestemmelsens fjerde ledd inneholder en uttømmende opplisting av ytelser som er likestilt med yrkesaktivitet. Denne listen foreslås utvidet til også å omfatte lønnet permisjon fra et arbeidsforhold i forbindelse med videre- eller etterutdanning, ventelønn, vartpenger og løpende etterlønn.

Som følge av forslaget om at adoptivmoren skal få rett til adopsjonspenger uten hensyn til om faren oppfyller vilkårene for rett til adopsjonspenger, foreslås femte ledd andre punktum opphevet.

Det foreslås et nytt sjette ledd som regulerer adoptivfarens rett til adopsjonspenger. Denne bestemmelsen er laget etter modell av forslagets § 14-4 fjerde ledd.

Til § 14-16

Bestemmelsen omhandler stønadsperioden for adopsjonspenger.

Bestemmelsens fjerde ledd omhandler utsettelse av stønadsperioden dersom barnet eller den av adoptivforeldrene som mottar adopsjonspenger, er innlagt i helseinstitusjon. Stønadsperioden kan også utsettes i andre særlige tilfeller når den av adoptivforeldrene som mottar adopsjonspenger, er for syk til å ta seg av barnet. Det foreslås inntatt en presisering av at det i denne perioden ytes sykepenger (sml merknader til § 14-19).

Det foreslås inntatt et nytt sjette ledd som åpner for at det kan ytes adopsjonspenger i opptil 30 stønadsdager (6 uker) av den gjenværende stønadsperioden dersom barnet dør. Forslaget er nærmere omtalt i punkt 4.2.2.

Til § 14-17

Bestemmelsen omhandler deling av stønadsperioden for adopsjonspenger. Det foreslås inntatt en presisering i første ledd av at det bare blir aktuelt å dele stønadsperioden dersom begge foreldrene har opptjent rett til adopsjonspenger.

Det fremgår av andre ledd bokstav c at når en av foreldrene har mottatt adopsjonspenger, har den andre rett til adopsjonspenger for den gjenværende del av stønadsperioden dersom den som har mottatt adopsjonspenger er så syk at hun eller han er helt avhengig av hjelp fra den andre av foreldrene til å ta seg av barnet. Det fremgår av bokstav d at den andre har rett til adopsjonspenger for den gjenværende del av stønadsperioden også dersom den som har mottatt adopsjonspenger er innlagt i helseinstitusjon og ikke kan ta seg av barnet.

Det foreslås inntatt et nytt tredje ledd om at den som har mottatt adopsjonspenger i disse tilfellene vil motta sykepenger så lenge sykdommen eller institusjonsoppholdet varer.

Det foreslås inntatt et nytt femte ledd om at adoptivfaren, dersom adoptivmoren dør, har rett til adopsjonspenger for den gjenværende del av stønadsperioden. Adoptivfarens rett gjelder selv om adoptivmoren ikke hadde rett til adopsjonspenger. Forslaget er nærmere omtalt under punkt 4.2.3.

Til § 14-18

Bestemmelsen regulerer den obligatoriske kvoten forbeholdt hver av foreldrene. Som følge av endringen i § 14-14 tredje ledd om at det skal være tilstrekkelig at moren har vært yrkesaktiv før omsorgsovertakelsen, kan man ikke lenger kreve at begge foreldrene skal ta en kvote på fire uker. Bestemmelsen foreslås derfor endret slik at det blir innført en fedrekvote for adoptivfedre på linje med den som gjelder for andre fedre. Bestemmelsen er laget etter modell av § 14-10.

Til § 14-19

Bestemmelsen regulerer retten til sykepenger i stønadsperioden for adopsjonspenger.

Det fremgår av første ledd første punktum at det i stønadsperioden skal ytes sykepenger i stedet for adopsjonspenger dersom den som mottar adopsjonspenger blir arbeidsufør på grunn av sykdom. Etter første ledd andre punktum gjelder det samme dersom vedkommende er arbeidsufør når stønadsperioden tar til.

Bestemmelsen tilsvarer § 14-11 om rett til sykepenger i stønadsperioden for fødselspenger.

Det er grunn til å anta at det i praksis er svært tilfeldig hvem som tar ut sykepengedager i adopsjonspengeperioden og hvem som til tross for arbeidsuførhet i stønadsperioden for adopsjonspenger ikke gjør bruk av sykepengedager. Det er trolig tilfeldig hvorvidt legen skriver ut sykmelding i forbindelse med arbeidsuførhet i adopsjonspengeperioden. I mange tilfeller vil ikke kvinnen etterspørre en sykmeldingsattest fordi hun ikke ser behovet for sykmelding så lenge hun har permisjon fra arbeidet og mottar adopsjonspenger.

§ 14-19 foreslås derfor opphevet. Konsekvensen blir at det som hovedregel tilstås adopsjonspenger i hele adopsjonspengeperioden, også ved sykdom. Dette vil gi en langt større grad av ryddighet, slik at like tilfeller behandles likt. Forslaget er nærmere omtalt under punkt 5.2.

Det foreslås at §§ 14-16 fjerde ledd, 14-17 bokstav c og 14-17 bokstav d får en tilføyelse om at det blir utbetalt sykepenger så lenge sykdommen eller institusjonsoppholdet varer (sml merknader til disse bestemmelsene).