5 Andre endringer

5.1 Forslag om å endre skjæringstidspunktet for opptjening av fødsels- og adopsjonspenger

Etter gjeldende regler stilles det både for kvinner og menn krav om yrkesaktivitet med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før fødselen eller omsorgsovertakelsen ved adopsjon, for å få rett til fødsels- eller adopsjonspenger.

Moren kan påbegynne stønadsperioden for fødselspenger opptil 12 uker før fødselen. Fordi dagens regelverk opererer med fødselsom skjæringstidspunkt for rettigheter og plikter, stilles det ikke krav om at moren må ha oppfylt vilkåret om forutgående yrkesaktivitet før stønadsperioden tar til.

Ettersom mange fedre tar ut sin del av fødsels- og adopsjonspengeperioden mot slutten av stønadsperioden, går det i praksis nesten ett år mellom skjæringspunktet for opptjening av stønadsretten og uttaket av fødsels- og adopsjonspenger. Fedreutvalget anbefalte i NOU 1995: 27 Pappa kom hjem, punkt 7.5, at opptjeningstiden for farens vedkommende burde gjelde i forhold til tidspunktet for hans permisjon.

Departementet foreslår på denne bakgrunn en endring i ftrl §§ 14-4 og 14-14 slik at opptjeningstiden for kvinner og menn knyttes opp mot det tidspunktet da stønadsperioden tar til istedenfor til fødselstidspunktet. Begrunnelsen er at man vil sikre seg at stønadsmottakeren oppfyller kravene til opptjeningstid på det tidspunktet stønadsperioden starter. Kvinnen må etter forslaget ha vært yrkesaktiv i minst seks av de siste ti månedene før stønadsperioden tar til. Stønadsperioden tar til tidligst 12 uker og senest tre uker før fødselen. Kvinnen vil dermed ikke kunne opptjene rett til fødselspenger ved å arbeide de tre siste ukene før fødselen. For mannen vil den foreslåtte endringen innebære at stønadsretten kan tjenes opp helt frem til det tidspunktet da hans del av stønadsperioden starter.

5.2 Forholdet mellom sykepenger og fødsels- eller adopsjonspenger i stønadsperioden

Etter ftrl § 14-11 ytes det sykepenger i stedet for fødselspenger dersom den som mottar fødselspenger blir arbeidsufør på grunn av sykdom. Det samme gjelder dersom moren er arbeidsufør når stønadsperioden tar til. En tilsvarende bestemmelse for adopsjonspenger finnes i ftrl § 14-19.

Prinsippet om at fødselspenger skal erstattes av sykepenger dersom det foreligger arbeidsuførhet på grunn av sykdom, ble innført ved lovendring av 17. desember 1976 nr. 110, jf Ot prp nr 15 (1976-77) s. 3. Begrunnelsen var at arbeidsuførhet på grunn av sykdom ikke hadde noen innflytelse på retten til permisjon etter § 31 i arbeidsmiljøloven. Fødselspermisjonen kom dermed i tillegg til eventuelt sykefravær. På denne bakgrunn ble det foreslått at retten til fødselspenger skulle falle bort dersom det forelå arbeidsuførhet på grunn av sykdom. Fraværet fra arbeidet ville dermed bli å regne som ordinært sykefravær, og den riktige ytelsen ville være vanlige sykepenger.

Det er grunn til å anta at det i praksis er svært tilfeldig hvem som tar ut sykepengedager i fødselspengeperioden og hvem som til tross for arbeidsuførhet i stønadsperioden for fødselspenger ikke gjør bruk av sykepengedager. Det er trolig tilfeldig hvorvidt legen skriver ut sykmelding i forbindelse med arbeidsuførhet i fødselspengeperioden. I mange tilfeller vil ikke kvinnen etterspørre en sykmeldingsattest fordi hun ikke ser behovet for sykmelding så lenge hun har permisjon fra arbeidet og mottar fødselspenger.

Forholdet til sykepenger blir først interessant når en kvinne får utsatt stønadsperioden for fødselspenger fordi hun eller barnet er innlagt i helseinstitusjon eller i andre særlige tilfeller når moren er for syk til å ta seg av barnet. I disse situasjonene vil mor motta fulle sykepenger uavhengig av dekningsgraden for fødselspenger. Stønadsperioden vil bli forskjøvet med den perioden hun er syk. Dette er regulert i ftrl § 14-7 femte ledd.

En tilsvarende bestemmelse finnes i ftrl § 14-16 fjerde ledd om utsettelse av stønadsperioden ved adopsjon.

Etter ftrl § 14-9 bokstav c kan faren motta fødselspenger for den gjenværende del av stønadsperioden dersom moren er så syk at hun er helt avhengig av hjelp fra faren til å ta seg av barnet, og etter § 14-9 bokstav d kan faren motta fødselspenger for den gjenværende del av stønadsperioden dersom moren er innlagt i helseinstitusjon og ikke kan ta seg av barnet. I begge disse situasjonene vil far få utbetalt fødselspenger, mens mor vil få utbetalt sykepenger.

Tilsvarende bestemmelser finnes i ftrl §§ 14-17 bokstav c og d når det gjelder adopsjonspenger.

Utover situasjonene der stønadsperioden kan utsettes eller der den andre av foreldrene overtar retten til fødsels- eller adopsjonspenger, kan vi ikke se at det er behov for at sykepenger skal erstatte fødsels- eller adopsjonspenger i stønadsperioden.

§§ 14-11 og 14-19 foreslås derfor opphevet. Konsekvensen blir at det som hovedregel tilstås fødselspenger eller adopsjonspenger i hele stønadsperioden, også ved sykdom. Dette vil gi en langt større grad av ryddighet, slik at like tilfeller behandles likt.

For å klargjøre forholdet til sykepenger i situasjoner der stønadsperioden blir utsatt eller der faren eller den andre av adoptivforeldrene overtar retten til fødsels- eller adopsjonspenger, foreslås det presiseringer i §§ 14-7 femte ledd, 14-9 andre ledd, 14-16 fjerde ledd og § 14-17 nytt tredje ledd, slik at det klart fremgår at det vil bli utbetalt sykepenger så lenge sykdommen eller institusjonsoppholdet varer.

Det foreslås også at bestemmelsen i ftrl § 14-7 femte ledd om utsettelse av stønadsperioden på grunn av sykdom gjøres kjønnsnøytral ved at den viser til «den som mottar fødselspenger» istedenfor til «moren». Bestemmelsen fortolkes slik at den også gjelder dersom faren er innlagt i helseinstitusjon eller dersom han i andre særlige tilfeller er for syk til å ta seg av barnet i den perioden han mottar fødselspenger.