10 Andre spørsmål i tilknytning til lovforslaget

10.1 Lovteknisk modell

Arbeidstakeroppfinnelsesloven regulerer forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, i tilfeller der arbeidstaker har gjort en oppfinnelse i forbindelse med aktiviteter som er et naturlig ledd i arbeidsforholdet. Lærere og vitenskapelig personale ved universiteter og høgskoler er i dag unntatt fra arbeidstakeroppfinnelseslovens bestemmelser. Hovedpoenget i departementets lovforslag er å gjøre arbeidstakeroppfinnelsesloven gjeldende også for lærere og vitenskapelig ansatte ved universiteter og høgskoler, men med enkelte modifikasjoner som er nærmere omtalt foran. Gjennom de foreslåtte endringer får universiteter og høgskoler utnyttelsesrett til de oppfinnelser som gjøres av institusjonenes ansatte. Gjennom lovforslaget får institusjonene også rett til en del av et eventuelt økonomisk utbytte av oppfinnelser som er muliggjort gjennom bruk av de ressurser samfunnet har stilt til forskerens disposisjon.

Bernt-utvalget foreslo at lovreguleringen skulle skje i universitets- og høgskoleloven. Høringsinstanser til Bernt-utvalgets utredning har pekt på det uheldige i at man, avhengig av hvem som er arbeidsgiver, da ville fått identiske spørsmål regulert i to forskjellige lover. Departementet anser dette som spesielt uheldig fordi mange næringsmessig interessante oppfinnelser oppstår i forskergrupper der forskerne kan ha forskjellige arbeidsgivere. Det er ikke uvanlig at forskere ved helseforetak, men også i instituttsektor og næringsliv, innehar delte stillinger ved universitetene og høgskolene. En regulering gjennom universitets- og høgskoleloven løser heller ikke problemet med disse delte stillingene, hvor forskerne har et arbeidsforhold som dels er knyttet til institusjoner regulert av universitets- og høgskoleloven og dels har et arbeidsforhold som faller inn under arbeidstakeroppfinnelsesloven.

Også andre argumenter taler for at forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker i universitets- og høgskolesektoren når det gjelder utnyttelse av oppfinnelser, reguleres i den samme loven, dvs. arbeidstakeroppfinnelsesloven:

• Arbeidstakeroppfinnelsesloven har et gjennomprøvd og velfungerende system. Loven er samtidig såpass fleksibel at det kun er nødvendig med relativt små modifikasjoner for å få løsninger tilpasset lærere og vitenskapelig personale ved universiteter og høgskoler.

• Man unngår grenseoppgang mellom lærere og vitenskapelig personale og hjelpepersonell innenfor universitets- og høgskolesektoren.

• Man slipper spesialtilpasninger i forhold til de private høgskolene som ikke er omfattet av universitets- og høgskoleloven.

• Rettsenhet gjør det enklere å sette seg inn i det relevante regelverk. Man slipper en rekke avgrensningsproblemer, noe som igjen letter samarbeidsforholdene både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, og samarbeidet med tredjemann, f. eks. på finansieringssiden.

10.2 Krav til virksomhetens art

For at arbeidsgiver skal ha rett til å overta utnyttelsesretten til en oppfinnelse gjort av arbeidstaker, er det en forutsetning at «utnyttelsen av oppfinnelsen faller innenfor bedriftens virksomhetsområde» (arbeidstakeroppfinnelsesloven § 4). Siden universiteter og høgskoler ikke er eller skal være industrielle produksjonsbedrifter, og heller ikke har hatt praktisk anvendelse eller næringsmessig utnyttelse av oppfinnelser som en del av sitt virkeområde, vil f. eks. ikke utlisensiering av produksjonsrettighetene til arbeidstakeroppfinnelser med dagens lovverk falle innenfor institusjonenes virksomhetsområde.

For å oppnå hovedmålet med de lovendringer som her er foreslått, dvs. bedre utnyttelse av de oppfinnelser som gjøres ved universiteter og høgskoler, er det derfor nødvendig å endre universiteters og høgskolers virkeområde. Universiteters og høgskolers virkeområde er i Ot. prp. nr. 40 (2001-2002) Om lov om endringer i lov 12. mai 1955 nr. 22 om universiteter og høgskoler og lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell foreslått utvidet. Universitets- og høgskoleloven § 2 nr. 4 er således foreslått endret slik at institusjonene får ansvar også for å utbre forståelse for og anvendelse av vitenskapens metoder og resultater, både i offentlig forvaltning, kulturlivet og i næringslivet. Det er videre foreslått lovfestet at institusjonene skal samarbeide med samfunns- og næringsliv (§ 2 nytt nr. 5). Forslagene er begrunnet i spesialmotivene (s. 44, 1. og 2. spalte):

«Nr. 4 er endret for å synliggjøre institusjonenes særlige ansvar for å legge forholdene til rette for at forskningens resultater blir utnyttet slik at de på en best mulig måte kommer samfunnet til gode, både i offentlig forvaltning, i kulturlivet og i næringslivet. Endringen markerer at institusjonene ikke bare har et ansvar for frembringelsen av forskningsresultater, men også for utnyttelsen av disse. Dette kan skje gjennom patentering og samarbeid med kommersielle partnere, ved at forskningsresultater formidles til og stilles vederlagsfritt til rådighet for eksempel for norske sykehus eller statsinstitusjoner, eller stilles til alminnelig rådighet.

Nr. 5 er tatt inn for å synliggjøre den samfunnsoppgave institusjonene har, og som institusjonene i stor grad ivaretar i dag. Det er viktig i denne sammenheng å understreke betydningen av at det etableres et godt samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner og næringslivet for å sikre tilgang på kompetent arbeidskraft, et fleksibelt offentlig utdanningstilbud og økt kommersialisering av forskningsresultater.»

Universiteter og høgskoler blir etter dette gitt et utvidet virkeområde som sikrer at anvendelsen av oppfinnelser faller innenfor deres lovfestede virksomhetsområde. Arbeidstakeroppfinnelseslovens forutsetning om at utnyttelse av oppfinnelser skal falle innenfor bedriftens virksomhetsområde, blir således oppfylt også for universiteter og høgskoler. Endringene i universitets- og høgskoleloven er foreslått for å gjøre det klart at institusjonene under loven i fremtiden skal kunne utnytte en oppfinnelse i nærings- eller driftsøyemed ved salg og lisensiering eller annen ervervsmessig utnyttelse av oppfinnelser, eller gjennom annet samarbeid med tredjepart i næringsliv eller samfunnsliv. I tillegg antas lovens formulering også å omfatte aktiviteter som faktisk ikke er kommet i gang, men som ligger innenfor nærliggende og sannsynlige utvidelsesmuligheter. Departementet vil understreke at institusjonene gjennom de foreslåtte endringer i universitets- og høgskoleloven blir pålagt et særlig ansvar for å øke anvendelsen av forskningsresultater, også i næringsmessig sammenheng. Alle ansatte har plikt til å bidra til å realisere institusjonens målsetting.

10.3 Arbeid som går inn under loven

En forutsetning for arbeidsgivers rett til å overta utnyttelsesretten til en oppfinnelse gjort av arbeidstakeren, er at arbeidstakeren har forsknings- eller oppfinnervirksomhet som sine vesentligste arbeidsoppgaver, og har nådd frem til oppfinnelsen ved utførelsen av disse oppgavene, eller at oppfinnelsen er resultatet av en nærmere angitt oppgave som arbeidstakeren er pålagt i tjenesten (arbeidstakeroppfinnelsesloven § 4).

Universitets- og høgskoleloven inneholder følgende beskrivelse av virksomheten ved institusjonene under loven:

• § 2 nr. 1: Institusjonene «skal gi høgre utdanning som er basert på det fremste innen forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap»

• § 2 nr. 2 «Institusjonene skal drive forskning og faglig utviklingsarbeid og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid.»

Etter departementets syn kan det således ikke være tvil om at arbeidsinnholdet og arbeidspliktene til lærere og vitenskapelig personale oppfyller arbeidstakeroppfinnelseslovens krav om at forsknings- eller oppfinnervirksomhet må være blant de ansatte sine vesentligste arbeidsoppgaver. Forskning og forskningsbasert undervisning utgjør etter universitets- og høgskoleloven vesentlige elementer av virksomheten ved universiteter og høgskoler, selv om fordelingen andelsmessig mellom forskning og forskningsbasert undervisning vil kunne variere mellom de ansatte. Det er videre klart at institusjonene bare kan utføre de refererte hovedoppgaver ved hjelp av lærere og vitenskapelig personale som pr. i dag er unntatt fra arbeidstakeroppfinnelsesloven gjennom «lærerunntaket». Forutsetningen om forskning er dessuten tatt inn i avtaleverket som gjelder for denne gruppen arbeidstakere 1. Det bør derfor ikke knytte seg problemer til å la vilkårene i arbeidstakeroppfinnelseslovens § 4 første ledd også gjelde for lærere og vitenskapelig personale ved universiteter og høgskoler.

10.4 Tvister

Departementet foreslår å videreføre den etablerte tvisteløsningsmekanisme også for tvister mellom forskere og arbeidsgivere i universitets- og høgskolesektoren. Dette er i samsvar med synet til de av høringsinstansene som har uttalt seg om hvordan tvister bør løses. Det foreslås imidlertid at partene i tvisten selv skal kunne foreslå hvert sitt nemndsmedlem, jf. lovforslaget § 12 og den nærmere omtale i merknadene til bestemmelsen.

10.5 Lovregulering og avtaler

Arbeidstakeroppfinnelsesloven § 2 fastsetter at lovens bestemmelser, med få unntak, viker for særskilt avtale eller det som må anses avtalt. Dette innebærer at vitenskapelig personale og deres arbeidsgivere har full adgang til å avtale andre løsninger dem imellom enn det som følger av loven. Bestemmelsen videreføres uendret.

Departementet antar at det innenfor de områder proposisjonen behandler kan være behov for å fravike loven gjennom avtaler. Ofte vil det være mange forskere eller eksterne tredjeparter som er involvert i et forskningsprosjekt, og de bakenforliggende faktiske og rettslige forhold vil kunne fremstå som svært kompliserte. Det er derfor viktig at partene utarbeider ryddige og gjennomtenkte avtaler forut for igangsettelsen av forskningsprosjektene.

Gjennomtenking av problemstillinger og utarbeiding av klare avtaler er aktuelt både i forbindelse med grunnforskning og oppdragsforskning. Forhandlinger, utforming og undertegning av en avtale vil bevisstgjøre de ulike deltakerne om at de endelige forskningsresultater kan avhenge av ulike innsatsfaktorer og personer, og at mulighetene for f. eks. å få ekstern finansieringshjelp eller å få til vellykket næringsmessig utnyttelse av en oppfinnelse, avhenger av at den enkelte er lojal i forhold til andre involverte parters interesser. En slik prosess bidrar dessuten til at hver enkelt blir klar over hvilke premisser han eller hun deltar i prosjektet på.

I de tilfeller der institusjonene avstår fra å benytte sin rett til å overta utnyttelsesretten, men hvor det er på det rene at arbeidstaker selv ønsker å prøve å utnytte oppfinnelsen i næringssammenheng, bør det utarbeides formelle avtaler eller særskilte kjøreregler mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Viktig i denne forbindelse er det bl.a. å få avklart mulige habilitetskonflikter, om arbeidstaker skal ha rett til å benytte arbeidsgivers infrastruktur, hjelpepersonell osv., og i tilfelle på hvilke vilkår bruken av arbeidsgivers ressurser skjer. Det er også viktig å avklare om arbeidet tidsmessig kan komme til å gå ut over de plikter arbeidstaker har vis a vis arbeidsgiver og studentene. Det kan for eksempel være aktuelt å avtale permisjon uten lønn i den perioden ideutviklingen mot industrialisering foregår. I alle tilfeller der institusjonen avstår fra å overta utnyttelsesretten, bør partene dessuten ta stilling til om institusjonen skal ha en andel av et eventuelt overskudd fra oppfinnelsen.

Departementet antar at det foruten det som er omtalt ovenfor eller i kap. 6, også vil være nødvendig eller i alle fall nyttig å benytte avtaler i de tilfeller der:

• prosjektet er langsiktig og de ulike deltakerne kan ha ulikt tilknytningsforhold over tid

• prosjektdeltakerne kan ha ulik faglig bakgrunn og ulik oppfatning av hvor viktig den enkeltes bidrag er i forhold til det endelige resultat

• deltakerne har ulikt ansettelsesforhold

• det er en eller flere eksterne finansieringskilder til et forskningsprosjekt

• personer uten et reelt ansettelsesforhold, som for eksempel studenter, deltar i prosjektet.

Når det gjelder det nest siste punktet, er det en viktig bieffekt av de foreslåtte lovendringene at institusjonene vil kunne inngå bindende forhåndsavtaler om disponering av utnyttelsesrettighetene. En slik lettere avtaleadgang er en viktig motivasjon for hovedprinsippet i lovendringsforslaget - at institusjonene skal ha adgang til å kreve utnyttelsesretten overført til seg. Samtidig vil en slik entydig kompetanse til å inngå bindende avtaler kunne lette samarbeidet med andre institusjoner, forvaltningen, næringslivet og kulturlivet. Institusjonens rett til å inngå bindende avtaler skjer imidlertid med påhefte av den publiseringsrett for forskerne som departementet foreslår lovfestet i arbeidstakeroppfinnelsesloven § 6, nytt tredje ledd. Arbeidstakeren må således, og i overensstemmelse med andre involverte forskere, si seg enig dersom publiseringsretten skal falle bort ved eksternt finansierte forskningsprosjekter. Departementet forutsetter at både forskerne og de øvrige parter utviser nødvendig fleksibilitet for å komme frem til hensiktsmessige løsninger.

Formuleringen «må anses avtalt» i arbeidstakeroppfinnelsesloven § 2 innebærer ikke annet enn hva som følger av alminnelige avtalerettslige regler. Det kan således her som ellers foreligge avtalerettslige bindinger mellom arbeidstakeren på den ene side og arbeidsgiveren eller tredjemenn på den annen side, uten at arbeidsgiveren har undertegnet noen avtale eller på annen måte har avgitt et uttrykkelig utsagn om at han påtar seg en forpliktelse. Arbeidstakeren kan videre ha forpliktelser i forhold til arbeidsgiveren eller tredjemann på annet grunnlag, for eksempel på grunnlag av arbeidsgivers alminnelige styringsrett eller den alminnelige lojalitetsplikt som gjelder i arbeidsforhold.

10.6 Annet samband med tjenesten

Er oppfinnelsen blitt til uten samband med tjenesten, har arbeidsgiveren i henhold til § 4 i arbeidstakeroppfinnelsesloven i samme tidsrom fortrinnsrett til å inngå avtale med arbeidstakeren om helt eller delvis å overta retten til oppfinnelsen, dersom utnyttelsen faller innenfor bedriftens virksomhetsområde.

Universiteters og høgskolers faglige virkeområde er svært vidt, særlig på de større institusjonene med en vid fagkrets. Det generelle virkeområdet foreslås dessuten utvidet til i realiteten å omfatte også næringsmessig utnyttelse av alle forskningsresultater som er blitt til i arbeidsforholdet under utøvelse av forskergjerningen. Dersom arbeidsgiver i universitets- og høgskolesektoren skulle ha en førsterett til å utnytte en oppfinnelse en arbeidstaker har gjort, men som ikke har noen sammenheng med hans arbeidsoppgaver, ville det i virkeligheten være å utvide arbeidsgivers rett overfor denne arbeidstakergruppen. Departementet finner det derfor riktig å foreslå et unntak fra arbeidsgivers fortrinnsrett til å overta utnyttelsesretten til oppfinnelser som ikke har noen naturlig sammenheng med arbeidsforholdet for arbeidstakere ved universiteter og høgskoler. Se nærmere omtale i merknader til § 4.

10.7 Etiske problemstillinger

Den danske lovens § 13 (se kap. 5.1) åpner for at institusjonene, med henvisning til særlige etiske forhold, kan akseptere at en oppfinnelse ikke skal gjøres til gjenstand for patentering, næringsmessig utnyttelse og lignende. Mindretallet både i Bernt-utvalget og Ringnes-utvalget ønsket på samme måte å lovfeste en reservasjonsrett for oppfinnere mot næringsmessig utnyttelse og patentering dersom oppfinneren av etiske grunner ikke ønsker at oppfinnelsen skulle patenteres eller utnyttes i næringsmessig sammenheng.

Departementet mener at behovet for en lovregulert vetorett av etiske grunner mot næringsmessig utnyttelse av oppfinnelser, først og fremst er aktuelt ved mindretallet i Bernt-utvalgets og Ringnes-utvalgets lovforslag. Ved det foreliggende forslag om å gi lærere og vitenskapelig personale ved universiteter og høgskoler en lovfestet rett til å publisere sine forskningsresultater fritt, kan disse arbeidstakere selv bestemme om forskning skal publiseres eller søkes næringsmessig utnyttet av institusjonen. Departementet mener at behovet for en egen regulering av mulighetene for å hindre næringsmessig utnyttelse av oppfinnelser av særskilte etiske grunner, dermed faller bort.