11 Økonomiske og administrative konsekvenser
11.1 Høringsnotatet
I høringsnotatet ble det vist til at forslaget vil styrke samboeres stilling og gjøre en gjenlevende samboer mindre utsatt for vanskeligheter av økonomisk og annen art etter den førstavdødes bortgang, og at dette i en viss grad vil redusere etterspørselen etter offentlige hjelpetiltak. Det ble også lagt til grunn at dette vil bety mer til fordel for gjenlevende samboer enn den ulempen som den førstavdødes (andre) arvinger vil få av den reduksjon eller utsettelse av arven som forslaget medfører.
Samtidig ble det pekt på at den foreslåtte utvidelsen av kretsen av rettighetssubjekter kan føre til flere rettstvister, både når det gjelder spørsmålet om vilkårene for å gjøre rettighetene gjeldende er oppfylt og om omfanget av retten. Om dette heter det i høringsnotatet:
«Det er likevel vanskelig å anslå omfanget av en eventuell økning i antall rettstvister. Retten til uskifte for en større gruppe vil også gi noe merarbeid for tingrettene i forbindelse med utstedelse av uskifteattest mv.»
I høringsnotatet ble det likevel lagt til grunn at forslaget ikke vil få økonomiske eller administrative konsekvenser av særlig betydning for det offentlige.
11.2 Høringsinstansenes syn
Finansdepartementet, Domstoladministrasjonen og Drammen tingrett har kommentert punktet om økonomiske og administrative konsekvenser.
Domstoladministrasjonen viser til at flere personer vil komme i posisjon til å gjøre rettigheter gjeldende, men at reglene samtidig vil virke klargjørende, slik at antallet prosesser kan reduseres. Domstoladministrasjonen viser til at det er usikkert om de foreslåtte endringene vil medføre merarbeid for domstolene. Det vil kunne bli flere uskifteattester. Samtidig vil endringer i skiftelovgivningen ha betydning for arbeidsbelastningen i domstolene.
Drammen tingrett drøfter ulike forhold som kan ha betydning for saksmengde og saksavvikling. Dersom samboere etter enkle og klare kriterier får arverett etter loven, vil det gi en beskjeden økning av tvister om spørsmålet om partene fortsatt var samboere ved den førstavdødes bortgang. Det er noe uklart om tingretten mener at den foreslåtte samboerdefinisjonen er tilstrekkelig enkel. Når det gjelder uskifte, viser Drammen tingrett til at det kan oppstå vanskelige spørsmål ved behandlingen av det enkelte uskiftebo, som kan føre til kostnadskrevende tiltak og konflikter, og uttaler at kostnader «er et reelt problem for de som reglene tar sikte på å beskytte eller tilgodese».
Finansdepartementet drøfter i sin høringsuttalelse spørsmål tilknyttet arveavgift. Det er vanskelig å anslå hvilke virkninger forslaget vil ha ettersom det ikke er tilstrekkelige statistikker over samboerforhold. Finansdepartementet antar likevel at provenykonsekvensene av forslaget vil være lave.
11.3 Departementets vurderinger
Etter departementets vurderinger er det vanskelig å gi sikre anslag om økonomiske og administrative konsekvenser av lovforslaget. Forslaget kan på noen områder innebære noe økte utgifter og større belastning på domstolene, særlig når det gjelder uskifteattester og verdifastsettelse i forbindelse med uskiftebo. Samtidig kan en klargjøring av regelverket føre til færre prosesser, men i mangel av oversikt over hvor mange prosesser som i dag gjelder samboere, er det vanskelig å anslå noe om dette. I høringsnotatet var det foreslått en ordning der en gjenlevende samboer ved tingretten kunne kreve forholdsmessig fordeling av gjeldsansvaret. I proposisjonen her foreslås det at den gjenlevende må overta det fulle gjeldsansvaret, uten adgang til fordeling ved tingretten. Forslaget vil dermed medføre en lavere belastning av domstolene enn det var lagt opp til i høringsnotatet. Men man må likevel anta at de foreslåtte reglene om uskifte kan føre til noe flere prosesser enn i dag. Noen betydelig merbelastning for domstolene vil forslaget imidlertid neppe føre til.