3 OM UTFORMINGEN AV RENTEBESTEMMELSENE

3.1 Pensjonskassens renteplikt

Departementet foreslår at Pensjonskassens renteplikt utformes i samsvar med den rentebestemmelsen som fins i lov 16 juni 1989 nr 69 om forsikringsavtaler. Det vil si at Pensjonskassen må betale renter i de tilfellene pensjonsutbetalingen er forsinket med mer enn to måneder. Når det gjelder rentesatsen, følger forsikringsavtaleloven bestemmelsene i lov 17 desember 1976 nr 100 om renter ved forsinket betaling m m.

Bakgrunnen for at departementet foreslår at Pensjonskassens renteplikt skal utformes etter rentebestemmelsen i forsikringsavtaleloven, er at det er denne bestemmelsen som gjelder for de kommunale og fylkeskommunale pensjonsordningenes renteplikt, og at det er naturlig at rentebestemmelsene i de statlige, kommunale og fylkeskommunale pensjonsordningene er de samme. Særlig gjelder dette når man tar hensyn til den avtalen som Pensjonskassen har inngått med de aller fleste kommunale og fylkeskommunale pensjonsordningene om overføring av opptjente pensjonsrettigheter. Et hovedmål med denne avtalen er at de forskjellige avtalepartene har pensjonsbestemmelser som er tilnærmet identiske.

3.2 Pensjonskassens adgang til å kreve renter

Også når det gjelder Pensjonskassens adgang til å kunne kreve renter av beløp som er for mye utbetalt, foreslår departementet at bestemmelsene skal være de samme som for de kommunale og fylkeskommunale pensjonsordningene. Det vil si at Pensjonskassen skal kunne kreve renter ved tilbakekreving etter de bestemmelsene som gjelder i lov 17 desember 1976 nr 100 om renter ved forsinket betaling m m.