5 Høringsinstansenes syn
Vegdirektoratet har i brev av 21. desember 2005 forestått høringen av forslaget til lovendring på vegne av Samferdselsdepartementet. Forslaget ble sendt 28 høringsinstanser. Høringsfristen var 20. februar 2006, og Vegdirektoratet mottok 11 høringsuttalelser.
Følgende instanser fikk høringen tilsendt:
Justis- og politidepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Moderniseringsdepartementet (senere Fornyings- og administrasjonsdepartementet)
Finansdepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Miljøverndepartementet
Kommunenes Sentralforbund
Næringslivets Hovedorganisasjon
Landsorganisasjonen i Norge
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Sparebankforeningen i Norge
Finansieringsselskapenes forening
Norske Inkassobyråers Forening
Oslo kommune
Bergen kommune
Trondheim kommune
Stavanger kommune
Kristiansand kommune
Konkursrådet
Den norske advokatforening
Norvegfinans
I tillegg ble forslaget sendt til uttalelse til de fem statlige regionvegkontorene, samt til etablerte OPS-selskaper i egen ekspedisjon
Følgende instanser hadde ingen merknader til lovforslaget:
Finansdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Konkurransetilsynet.
Følgende høringsinstanser ga realitetsuttalelser:
Justis- og politidepartementet
Konkursrådet
Allfarveg E 39 Lyngdal - Flekkefjord
Norvegfinans
Oslo kommune
Landsorganisasjonen (LO)
Sparebankforeningen
Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH)
Kort sammendrag av de enkelte høringsuttalelsene:
Allfarveg E39 Lyngdal - Flekkefjord
Allfarveg uttaler at forslaget sikrer og klargjør långivers risiki og vil gjennom dette bidra til lavere finansieringskostnader. Endringen vil sikre intensjonen om kostnadseffektiv gjennomføring av prosjekter ved bruk av OPS.
Norvegfinans
Norvegfinans har i flere sammenhenger uttalt seg positivt til at private selskaper får et mer helhetlig og langsiktig ansvar for bygging og drift av veganlegg. Den norske bompengemodellen med kommunale/fylkeskommunale garantier gir en sikker og gunstig finansiering.
En kombinasjon av denne finansieringsformen og en totalleveranse av prosjektering, bygging og drift og vedlikehold burde være interessant. De negative forhold som forslaget beskriver er relevante. De samme motforestillinger kan gjøres gjeldende overfor långiver som får rett til å tre inn i OPS avtalen. Långiver har normalt samme interesse som boer, nemlig å sikre seg best mulig økonomisk gjennom å oppfylle avtalen billigst mulig. Norvegfinans er usikre på om långivere er kompetansemessig bedre egnet enn boorgan til å påta seg ansvaret for å oppfylle avtalen. Forslaget betyr en særlig og styrket rett for en bestemt gruppe kreditorer.
Oslo kommune
Oslo kommune er positiv til endringer som ivaretar de offentlige interesser i en OPS-avtale.
Landsorganisasjonen ( LO )
LO mener forslaget virker fornuftig, men peker på at dette er ett av flere forhold ved kontraktsmodellen som krever oppmerksomhet. LO har derfor bedt om en grundig evaluering av påbegynte prosjekter før man igangsetter nye. Bakgrunnen for forslaget er ett eksempel på at de økonomiske og regnskapsmessige sidene ved kontraktsmodellen er sentrale problemstillinger. Et annet eksempel er spørsmålet om innsynsrett i OPS-selskapets økonomiske informasjon. Slik informasjon er helt avgjørende i flere faser av avtalen. Slik LO ser det ligger det flere store utfordringer for myndighetene for å sikre offentlige interesser.
Sparebankforeningen
Sparebankforeningen støtter forslaget som nødvendige og fornuftige. Uklarheter omkring den sikkerhet som kan tilbys finansinstitusjonen vil reflekteres i finansinstitusjonens vilkår. Å fjerne mulige rettslige uklarheter vil også ha positiv effekt når det gjelder kostnadene for vegprosjekter som gjennomføres etter OPS-modellen.
Finansnæringens Hovedorganisasjon ( FNH )
FNH er positive til forslaget. Når banken yter lån, må prisingen reflekteres i den risiko banken står overfor. En rettslig usikkerhet om hvorvidt konkursboet kan tre inn i en OPS-avtale øker bankens risiko. Finansieringskostnadene vil som følge av den rettslige usikkerheten bli høyere enn om det var uttrykkelig klart at pantehaver hadde sine sikkerhetsstillelser i vederlagskravet mot staten i behold viss OPS selskapet går konkurs. Forslaget vil eliminere denne rettslige usikkerheten og derigjennom bidra til gunstigere finansiering av OPS selskapet. Det er på denne bakgrunn avgjørende at forslaget fremmes.
Justisdepartementet
Justisdepartementet har avgitt en uttalelse hvor de reiser spørsmål om det er særlig behov for den foreslåtte lovendringen. Departementet påpeker avslutningsvis i sitt brev at: «fordringspanthaveren gjennom regelen i panteloven § 4-6 har tilstrekkelig sikkerhet for sin panterett i kravet som OPS-selskapet har opparbeidet før konkursåpningen. Panthaveren kan når som helst «tiltre» pantet og overta kreditorbeføyelsene for vederlagskravet. Boets adgang til inntreden i kontrakter av denne art er i alle tilfelle begrenset. Långiverne må så vidt vi kan forstå ha adgang til å sikre pant i fremtidige vederlagskrav som blir opparbeidet av en «erstatter» ved å inngå ny pantsettelsesavtale med denne.»
Departementet sier i en senere uttalelse at det ser at lovforslaget vil kunne imøtekomme et praktisk behov, og at det rent faktisk kan være slik at dekningslovens alminnelige regulering av konkursboets inntredelsesrett er til hinder for at man oppnår en gunstigst mulig finansiering av utbyggingsprosjektene. Departementet opprettholder sitt syn om at det rettslig sett kan stilles spørsmål ved behovet for lovforslaget, men presiserer at departementet ikke motsetter seg forslaget.
Konkursrådet
Konkursrådet reiser spørsmål om det foreligger tilstrekkelige grunner for å bryte med et grunnleggende konkursrettslig prinsipp ved å begrense en rett som ikke vil være særlig praktisk med tanke på avtalens art.
Rådet kan ikke se at en OPS-avtale er i en særstilling i forhold til andre omfattende prosjekter. Statens interesser fremstår ikke å være av en slik tyngde at de i tilstrekkelig grad begrunner en begrensning i boets inntredelsrett. Det vil neppe være særlig realistisk for boet å tre inn i en OPS- avtale da boet sjelden vil ha mulighet til å stille sikkerhet for kontraktsoppfyllelse etter dekningsloven.
Konkursrådet viser for øvrig til høringsuttalelsen fra Justisdepartementet.