8 Kontroll og beslag
8.1 Kontroll og beslag i lotterilokaler
8.1.1 Gjeldende rett
Lotteriloven § 12 tredje ledd har følgende ordlyd:
«Tillatelsesmyndigheten og politiet har til enhver tid:
adgang til sted hvor loddsalg foregår for å kontrollere at lotteriet foregår i henhold til lov, forskrift og vilkår som er fastsatt i medhold av lov.
adgang til å kontrollere de innretninger som brukes til spill eller trekning av lotterier som omfattes av denne lov, og kan forlange dem undersøkt på eierens eller brukerens bekostning.»
Bestemmelsen gir hjemmel til å foreta en forvaltningsmessig kontroll i lokaler hvor lotteri foregår. I praksis er det særlig lotteri ved gevinstsautomater som kontrolleres. Dersom det foretas beslag på stedet, skjer dette etter reglene i lov 22 mai 1981 nr 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprossesloven).
8.1.2 Arbeidsgruppens forslag og høringsinstansenes syn
Arbeidsgruppen foreslo å endre kontrollbestemmelsens ordlyd noe:
«Kontrollmyndighetene har til enhver tid
adgang til ethvert sted hvor lotterivirksomhet eller tilhørende virksomhet foregår for å kontrollere at virksomheten er i henhold til lotterilovgivningen og vilkår fastsatt i medhold av denne»
Ordlyden i litra b er også endret noe uten at det synes tilsiktet noen endring i innholdet.
Høringsinstansene har ikke kommet med konkrete merknader knyttet til de foreslåtte endringene, men har en del generelle merknader til utøvelse av kontrollfunksjonen.
Det synes likevel å være enighet om behovet for en vid kontrollhjemmel.
8.1.3 Departementets vurdering
8.1.3.1 Kontrolladgang
Departementet finner som arbeidsgruppen å ville opprettholde ordningen hvoretter Lotteritilsynet kontrollerer innretninger som brukes til virksomhet som omfattes av lotterilovgivningen, herunder ulike trekningsinnretninger, trekningsprogrammer, automater m v.
Departementet foreslår at Lotteritilsynet bør gis relativt vide fullmakter til å foreta kontroll av lokaler hvor det foregår lotterivirksomhet. En effektiv kontroll fordrer en rask beslutningsprosess hvor Lotteritilsynet, som forutsetningsvis har den tekniske sakkunnskap, gis mulighet til å komme inn på de steder der lotteriet foregår for eventuelt å sikre bevis for at ulovlige lotterier blir gjennomført. Særlig gjelder dette ved ulovlig lotteri ved bruk av spilleautomater.
Arbeidsgruppen har ikke utdypet nærmere hvordan den tenker seg forholdet mellom de fullmakter som forslaget legger til kontrollmyndigheten (dvs Lotteritilsynet og politiet) og straffeprosesslovens regler om ransaking og beslag. Høringsinstansene har heller ikke kommentert dette.
Arbeidsfordelingen mellom Lotteritilsynet og politiet bør ikke bryte vesentlig med det som er vanlig for andre tilsyn og kontrollorganer.
Departementet finner det riktig å klargjøre i lovs form at kontrollfullmaktene som utgangspunkt er lagt til Lotteritilsynet. Utgangspunktet må være at fullmaktene skal gis den rekkevidde som er nødvendig for at Lotteritilsynet skal kunne gjennomføre administrativ kontroll i sammenheng med at Lotteritilsynet er tillagt tillatelsesmyndighet etter lotteriloven.
Dette innebærer at Lotteritilsynet bør gis uhindret adgang til lokaler hvor det er gitt tillatelse til lotterivirksomhet. Videre bør Lotteritilsynet ha adgang til lokaler som etter sin art er tilgjengelig for alle, jf straffeprosessloven § 193, så som restauranter, gatekjøkken, supermarkeder o l. Gjennomføringen av kontrollen forutsettes å skje i samsvar med den alminnelige regel i forvaltningsloven om fremgangsmåten ved gransking, jf forvaltningsloven § 15. Her fastsettes visse krav bl a til protokollførsel, klage osv. Bestemmelsen oppstiller imidlertid viktige unntak dersom formålet med forretningen vil settes i fare ved at formkravene etterleves. De nærmere regler om gjennomføring av kontroll forutsettes gitt ved forskrift.
Kontroll av arealer utenfor området for Lotteritilsynets administrative kontroll følger straffeprosesslovens regler.
8.1.3.2 Avstenging eller beslag
Departementet foreslår at Lotteritilsynet gis adgang til å foreta avstenging av, eller beslag av spilleinnretninger i lokaler hvor allmennheten har adgang når det ved kontroll eller på annen måte, er skjellig grunn til mistanke om overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av lotteriloven. Politiet skal snarest varsles om beslaget, og avgjør om etterforskning skal iverksettes.
Det foreslås at Lotteritilsynet sikres mulighet for bistand fra politiet når det foreligger mistanke om at det foregår ulovlig lotterivirksomhet. I slike tilfeller vil faren for bevisforspillelse være stor, i det automater og andre spilleinnretninger som regel lett kan fjernes fra åstedet. I henhold til lov 4 august 1995 nr 53 om politiet § 2 nr 5 skal politiet «på anmodning yte andre offentlige myndigheter vern og bistand under deres tjenesteutøvelse når dette følger av lov eller sedvane». Etter departementets oppfatning er det av avgjørende betydning for en effektiv kontroll at politiet ved lov pålegges en slik bistandsplikt overfor Lotteritilsynet. Departementet finner en slik bistandsplikt naturlig i og med at sikring av bevis for straffbare handlinger i utgangspunktet tilligger politiet og derfor har saklig og funksjonell sammenheng med politiets rolle og virksomhet. Saken vil uansett måtte forfølges av politi og påtalemyndighet når straffbart forhold er avdekket.
Lotteritilsynet kan under utøvelse av administrativ kontroll ha rimelig grunn til å mistenke at det foregår ulovlig lotterivirksomhet i lokaler i umiddelbar tilknytning til spillestedet, hvor lotteritilsynet ikke er tillagt adgang til å foreta kontroll, det vil si hvor allmennheten ikke har adgang eller hvor det ikke er gitt tillatelse til lotterivirksomhet, for eksempel bakrom eller lagerlokaler, kjeller, «privat» avdeling, såkalt VIP-rom i restauranter osv. Andre eksempler er illegal kasinovirksomhet, skjulte «spillehaller» med automater e l. I slike tilfeller vil ransaking, beslag eller avstenging alltid måtte tas med hjemmel i straffeprosessloven. Departementet antar at politiet i slike tilfeller vil finne det hensiktsmessig å involvere Lotteritilsynet, for eksempel slik at en person fra Lotteritilsynet deltar ved ransakingen.
8.2 Dekning av kostnader til undersøkelse
Departementet finner det riktig at Lotteritilsynet kan forlange innretningene undersøkt på eierens eller brukerens bekostning, slik ordningen er etter gjeldende rett. For spilleautomater vil entreprenøren ofte være den naturlige part å belaste for kostnadene ved slik undersøkelse, idet han som utgangspunkt må forutsettes å være den eneste som har mulighet til å manipulere maskinenes virkemåte. Uttrykket «bruker» er videreført fra den gamle lotteriloven og er ikke entydig. Begrepet omfatter i alle fall den lotteriverdige organisasjon. Entreprenøren vil som hovedregel være eier av maskinen og dermed være dekket av dette alternativ. Dersom entreprenøren leier(leaser) maskinene han opererer, får alternativet «bruker» også anvendelse på entreprenøren. Entreprenøren vil da ha en bruksrett til maskinene og det må antas at bestemmelsen i utgangspunktet var ment å skulle dekke alle former for rådighet over innretningen. Forarbeidene inneholder ikke noe som skulle tilsi den motsatte løsning.
Det kan imidlertid forekomme tilfeller der spilleinnretninger ikke er tatt i bruk eller hvor eierforholdene ikke lar seg påvise. Dette gjelder såkalt «herreløse» automater, hvor forvaltningen er avhengig av å kunne ansvarliggjøre en annen person for å få utgiftene ved en undersøkelse dekket. Bestemmelsen om dekning av kostnader ved undersøkelse bør utvides til også å omfatte den som har søkt maskinen typegodkjent, importør, innenlandsk produsent eller andre. Utgangspunktet bør likevel være at det er eieren eller brukerleddet som gjøres ansvarlig for maskinens virkemåte. I saker hvor hverken eier eller bruker har meldt seg, vil det dessuten ofte være mest nærliggende å destruere automaten. Departementet antar derfor at den utvidede kompetanse bare vil bli brukt i unntakstilfeller hvor det er av avgjørende betydning for etterforskningen å få automatene undersøkt, og hvor verken eier eller bruker lar seg identifisere.