Ot.prp. nr. 84 (1998-99)

Om lov om lotterier m v og Statens Lotteritilsyn (lotteriloven)

Til innholdsfortegnelse

1 Proposisjonens hovedinnhold

I norsk rett er det et alminnelig forbud mot spill og lotterier, men lov 24 februar 1995 nr 11 om lotterier m v (lotteriloven) åpner for og regulerer private lotterier. Inntektene fra private lotterier skal tilfalle samfunnsnyttige og humanitære formål. Tilsyns-, kontroll- og forvaltningsoppgaver i forbindelse med de private lotterier har frem til i dag vært delt mellom politiet og Justisdepartementet. De statlig kontrollerte pengespillene og totalisatorspill er regulert ved egne lover og faller utenfor lotteriloven. For de statlige spill er Statskontrollen under Kulturdepartementet og Statens kontrollkomite ved Norsk Rikstoto under Landbruksdepartementet, de sentrale kontrollorganer.

1.1 Organisering av Statens Lotteritilsyn og Lotterinemnda

Proposisjonen drøfter utfordringer for fremtidens lotteriforvaltning og foreslår overordnede målsettinger for reguleringen av, og det statlige engasjementet i, spill- og lotterimarkedet.

Det foreslås en formålsbestemmelse om at loven skal bidra til en forsvarlig fordeling av inntektsmulighetene fra spill og lotterier og sikre at størst mulig andel av omsetningen tilfaller et samfunnsnyttig eller humanitært formål. Loven skal sikre tilfredsstillende kontroll med virksomheten og legge til rette for at lotterimarkedet utvikler seg i samfunnsmessige betryggende former.

Det foreslås opprettet et direktorat, Statens Lotteritilsyn (SLOTT), som skal forestå den praktiske forvaltningen av de private lotterier og kontroll med både de private lotterier og de statlig kontrollerte spill. Lotteritilsynets lokalisering vil bli avgjort av regjeringen etter at opprettelsen av tilsynet er avklart. Statskontrollen ved Norsk Tipping AS og Statens kontrollkomite ved Norsk Rikstoto foreslås integrert som en del av Lotteritilsynet. Statskontrollen ved Norsk Tipping AS opprettholdes som en egen avdeling av Lotteritilsynet på Hamar. Lotteritilsynet foreslås ledet av en direktør som oppnevnes av Kongen.

Departementet går ikke inn for at det opprettes et styre for Lotteritilsynet, men foreslår i stedet å opprette en uavhengig klagenemnd. Lotterinemnda skal behandle klager på vedtak fattet av Lotteritilsynet i første instans. Det foreslås at Lotterinemnda skal bestå av tre medlemmer med personlig valgte varamedlemmer. Medlemmene oppnevnes av Kongen for en periode på fire år, med mulighet for gjenoppnevning én gang. Stillingsbehovet for det foreslåtte sekretariatet er anslagsvis to heltidsstillinger. Det foreslås at sekretariatet tilsettes av departementet og får sete i Lotteritilsynets lokaler.

Stillingsbehovet for Lotteritilsynet er anslagsvis 35 heltidsstillinger til den sentrale administrasjonen, inklusive Lotterinemndas sekretariat. I tillegg kommer et antall stillinger knyttet til den eksisterende kontrollen med de statlige spillene og inspektørene, hovedsakelig i deltidsengasjementer. Inspektørene forestår stedlig kontroll av spill og lotterier som omfattes av denne loven.

Lotteritilsynet og Lotterinemnda skal i sin helhet finansieres ved gebyrer som pålegges driftsleddet i spill- og lotterimarkedet.

1.2 Lotteritilsynets oppgaver

Lotteritilsynet skal være det sentrale forvaltningsorgan på lotteriområdet. Det foreslås at Lotteritilsynet skal forestå utforming og håndheving av regelverk, vurdere adgangen til lotterimarkedet, bidra til oppfølging av skadevirkninger og fungere som kompetansesenter for tillatelsesmyndighetene og de berørte departementer. Lotteritilsynet skal videre forestå registrering, gebyrinnkreving og regnskapskontroll i samarbeid med Brønnøysundregistrene og Statens innkrevingssentral.

I lovforslaget drøftes problemstillinger av betydning for hvilke formål som skal anses samfunnsnyttige eller humanitære i lovens forstand.

For å sikre en enhetlig praksis med hvilke formål som anses lotteriverdige i lotterilovens forstand og sørge for en rettferdig fordeling av organisasjonenes samlede markedsandeler, foreslås en ordning for godkjenning av de organisasjoner og foreninger som skal operere i lotterimarkedet. Lotteritilsynet skal samtidig med godkjenningen fastsette omfanget av den enkelte organisasjons lotterivirksomhet. Den generelle adgang til å sette vilkår for lotteritillatelse som følger av gjeldende lov, foreslås presisert ved at loven uttrykkelig gir Lotteritilsynet adgang til å vektlegge lotterivirksomhet som drives i Norge av organisasjoners utenlandske mor- eller søsterorganisasjon.

Aktører på driftssiden i lotterimarkedet (entreprenører og lokalinnehavere) pålegges et krav om autorisasjon. Departementet kan i forskrift fastsette krav om autorisasjon også for andre aktører. Det opprettes et sentralt register over alle organisasjoner og foreninger som er kjent lotteriverdige, og alle autoriserte entreprenører og lokalinnehavere (Lotteriregisteret). Det foreslås en hjemmel for på nærmere vilkår å kalle tilbake enhver form for godkjenning og autorisasjon etter loven.

Det foreslås også opprettet et sentralt register over alle automater i markedet (Automatregisteret).

Det foreslås at Lotteritilsynet kan foreta stedlig kontroll der lotterivirksomhet foregår. Når det foreligger skjellig grunn til mistanke om ulovlige forhold kan Lotteritilsynet, avstenge eller beslaglegge lotterinnretninger i lokaler som er tilgjengelig for allmennheten. Avstenging eller beslag utover dette området må foretas av politiet. Det foreslås også at Lotteritilsynet gis adgang til å gi administrative pålegg om retting av forhold i strid med loven og til å følge opp unnlatelse av å etterkomme et slikt pålegg med administrativt forelegg og/eller tvangsmulkt.

For øvrig innebærer forslaget at organisasjoner, foreninger, entreprenører og lokalinnehavere som ikke allerede er pålagt regnskapsplikt etter regnskapsloven eller annen lovgivning, pålegges slik plikt gjennom lotteriloven for den samlede virksomhet. Alle regnskapspliktige unntatt lokalinnehavere pålegges revisjonsplikt.

1.3 Andre forslag

Lovens definisjon av lotteri foreslås presisert til også å omfatte konkurranser når lovens vilkår foreligger.

Ordlyden vedrørende lovens krav om tillatelse for å drive lotteri foreslås presisert, slik at det fremgår at enhver form for lotterivirksomhet rettet fra utlandet mot det norske markedet krever tillatelse i Norge. Som hovedregel foreslås også at søker må ha en lokal organisasjon, forening eller et forretningskontor i Norge. Det foreslås videre en hjemmel for å nekte eller tilbakekalle en tillatelse dersom den lokale organisasjonen eller foreningkontorets mor - eller søsterorganisasjon eller annen tilknyttet organisasjon i utlandet driver et ulovlig lotteri rettet mot Norge.

Departementet foreslår at tillatelse til lotteri som skal avholdes via elektroniske signaler (herunder Internett, kabelnett, satellitt eller lignende), bare kan gis etter forskrift gitt av departementet.

Videre foreslås å fastsette en aldersgrense på 18 år for spill på gevinstautomater. Øvrige aldersgrenser fastsettes ved forskrift.

Forbudet mot å anvende alkoholholdige drikker som gevinst i private sammenhenger, foreslås opphevet i sammenheng med allerede vedtatte endringer i lov av 2. juni 1989 nr 27 (alkoholloven).

Det foreslås at forbudet mot pyramidespill presiseres til også å omfatte pyramidesalg, og at departementet kan gi nærmere forskrifter om forbudet.

Strafferammen for overtredelse av lotteriloven foreslås hevet fra tre måneder til ett års fengsel. Ved grove overtredelser foreslås en strafferamme på tre år. Dette representerer en utvidelse i forhold til gjeldende rett. Ved overtredelse av regnskapsloven foreslås at regnskapslovens straffebestemmelse får anvendelse på forholdet.

Proposisjonen redegjør for øvrig for departementets syn på spørsmålet om innføring av BingoLotto, jf stortingsbehandlingen av Dok 8:20 for 1997-98.

Til dokumentets forside