7 Tillatelse
7.1 Presisering av lotteribegrepet til å omfatte konkurranser
7.1.1 Gjeldende rett
Lotteriloven § 1 første ledd litra a oppstiller i dag tre kumulative vilkår for at et lotteri skal anses å foreligge:
Deltagerne må yte et innskudd.
Det må foreligge mulighet til å erverve gevinst.
Kåring av vinner skjer etter en fremgangsmåte som helt eller delvis gir et tilfeldig utfall.
Det følger av lotteriloven § 1 annet ledd at departementet er tillagt myndighet til med bindende virkning i tvilstilfelle å avgjøre om det foreligger lotteri. Departementets avgjørelse er også bindende for domstolene, jf Høyesteretts kjennelse inntatt i Rt 1963 side 727. Gratislotterier og rene kunnskapskonkurranser faller utenfor loven. Konkurransene vil likevel kunne være et lotteri dersom spørsmålene er så lette at de fleste vil kunne besvare dem riktig, slik at vinneren må trekkes ut blant alle de riktige svarene.
Det følger videre av NOU 1988:14 Ny lotterilov side 23, at gjettekonkurranser hvor det kan hevdes at en med kunnskaper på området har større sjanser enn andre til å gjette riktig, likevel har vært å anse som lotteri. Undertiden vil det også være et lotteri, hvor mulighetene for å vinne beror på en kombinasjon av ferdighet og tilfeldighet. Utvalget gikk inn for å la selv det minste lille innslag av «tilfellet» være nok til at lovens krav til utvelgelse av vinnere er oppfylt. Justisdepartementet la utvalgets vurdering til grunn i Ot prp nr 58 (1994-95) om lov om lotterier m v. Med endringen fanges det inn spill der gevinstmulighetene i noen grad kan være avhengig av deltakerens ferdighet, reaksjonsevne eller lignende. Stortinget sluttet seg til dette under behandlingen av lotteriloven.
Departementet har gjennom sin praksis foretatt en tolkning og utfylling av vilkårene, med sikte på å klarlegge hvilke fremgangsmåter eller spilleregler som må sies å gi et helt eller delvis tilfeldig utfall. Problemet har vært å avgjøre om tilfeldighet foreligger. Spørsmålet er særlig aktuelt i forbindelse med konkurranser som fremstår som rene kunnskapsprøver, men som i realiteten har innslag av tilfeldighet i en eller annen form.
Departementet fattet vedtak om konkurranser på teletorg i september 1996. Departementet la her til grunn at slike konkurranser normalt er å betrakte som lotteri. Dette førte til at markedet for konkurranser over teletorg i stor grad bortfalt, fordi arrangørene ikke var villige til å la en andel av omsetningen gå til et lotteriverdig formål. I dag fremstår enkelte slike tiltak som gratislotterier.
7.1.2 Departementets merknad
På bakgrunn av redegjørelsen i avsnitt 7.1.1 foreslår departementet å presisere lotteridefinisjonen til å omfatte konkurranser når lovens øvrige vilkår foreligger. Det er ikke hensikten å endre bestemmelsens materielle rekkevidde. Hvilke konkurranser som rammes av loven må, som tidligere, bli gjenstand for et konkret skjønn.
Vanlige idrettskonkurranser faller normalt utenfor lotteridefinisjonen. Det kan tenkes konkurranser som arrangørene omtaler som idrett, men som likevel rammes av bestemmelsen. For eksempel nevnes gjørmebryting, melkespannkasting mv. Det stilles små krav til vilkåret om fremgangsmåte som «delvis gir et tilfeldig utfall» i disse tilfellene. Fiskekonkurranser, jf forskrift 25 november 1965 nr 3631 om adgangen til å arrangere fiskekonkurranser, er et eksempel på konkurranser som under bestemte forutsetninger kan omfattes av lotteriloven. Departementet mener det fortsatt vil være behov for å definere fiskekonkurranser under lotteriloven. Departementet vil imidlertid vurdere en revisjon av gjeldende forskrift.
7.2 Utenlandske lotterier og spill
I det følgende gis en generell redegjørelse for gjeldende rett og problemstillinger knyttet til utenlandske spill og lotterier som tilbys i Norge. Slike spill tilbys også i dag over Internett, jf avsnitt 7.3.
7.2.1 Gjeldende rett
Etter gjeldende rett kreves det lotteritillatelse for alle lotterier unntatt for lotterier som nevnt i lotteriloven § 7, jf § 6. Tillatelse kan bare gis til organisasjoner og foreninger som i sin virksomhet ivaretar et samfunnsnyttig eller humanitært formål innenfor det området lotteriet foregår. Dersom det skal gis tillatelse for lotterier utenfor dette området er det et krav at inntekten går til et humanitært formål, jf lotteriloven § 6 annet ledd annet punktum. Dette gjelder uansett om det er utenlandske eller innenlandske lotterier som ønskes avholdt i Norge.
Det eksisterer ingen særskilt lovgivning som regulerer lotterifeltet innad i EU eller EØS-samarbeidet. Det vil si at de alminnelige bestemmelser og prinsipper kommer til anvendelse. I følge EØS-avtalens art 31 og 36, som tilsvarer Romatraktatens art 52 og 59, eksisterer det en fri etableringsrett og fri bevegelighet for tjenester mellom EØS-medlemslandene. Etableringsreglene nøyer seg i utgangspunktet med å hindre diskriminering på grunnlag av nasjonalitet. Når det gjelder tjenesteytelser er det satt forbud mot enhver ubegrunnet restriksjon i adgangen til å etablere tjenester over landegrensene. Dersom det foreligger «tvingende hensyn» kan et medlemsland begrense disse to frihetene. Etter EØS-avtalen art 33 kan dette skje når det er fastsatt ved lov eller forskrift og begrunnet ut fra hensynet til offentlig orden, sikkerhet og folkehelsen. EU-domstolens praksis har slått fast at de nasjonale reglene ikke må gå lenger enn det som er strengt nødvendig for å ivareta blant annet forholdsmessighetsprinsippet og reglene må heller ikke være diskriminerende.
Europadomstolen slo fast i Schindlerdommen (C-275/92) at i utgangspunktet kan nasjonal avholdelse av lotterier på en medlemsstats territorium utgjøre en hindring for den frie utveksling av tjenesteytelser. Domstolen la imidlertid til grunn at medlemslandene kan avgjøre hvilke begrensninger lotterier skal undergis, og også om de skal forbys såfremt begrensningene ikke er diskriminerende. Schindlerdommen gjaldt det britiske forbudet mot reklame for utenlandske lotterier.
7.2.2 Samarbeid i Norden og Europa
Innad i Norden er det jevnlig møtevirksomhet vedrørende spill og lotterier. Det avholdes et nordisk møte hvert år, senest i Danmark i november 1998. På møte i Norge i mai 1997 ble deltakerne fra Norge, Finland, Åland, Sverige, Danmark og Island enige om følgende anbefaling til sine respektive regjeringer:
«De nordiske landene er enige om samlet å arbeide for at ulovlige spill skal bekjempes gjennom lovregulering, straffeforfølgning og samlet opptreden»
Det eksisterer allerede et samarbeid når det gjelder Vikinglotto mellom Norge, Sverige, Finland, Island og Danmark. I 1997 ble det besluttet å gi tillatelse til et nordisk rikstotospill. Finland og Sverige har inngått en konvensjon som medfører identiske regler vedrørende spill på ferger. Norge vurderer å ta del i dette samarbeidet og det er allerede tatt initiativ til møtevirksomhet med Sverige med sikte på å harmonisere et regelverk for spill på ferger.
The Gaming Regulators European Forum (GREF) er et europeisk forum, hvor representanter for myndighetene på lotteriområdet i de forskjellige europeiske stater deltar. I de fleste land er det Justisdepartementet eller Finansdepartementet som håndterer slike spørsmål og som deltar i GREFs møter. Mange land har opprettet lotteritilsyn (Gaming Board) som står for den praktiske oppfølgingen på området. GREF avholder et generelt møte hvert år, siste gang i juni 1999 i Den Haag i Nederland. På dette møtet deltok 15 europeiske land, deriblant Norge.
I GREF er det enighet om at spill og lotterier skal være gjenstand for nasjonal lovgivning og jurisdiksjon, og reguleringen skal ta hensyn til vedkommende lands sosiale, kulturelle og økonomiske forhold.
7.2.3 Arbeidsgruppens syn
Arbeidsgruppen peker på at det norske spillemarkedet er avhengig av en fungerende grensebeskyttelse for å kunne bevare og utvikle det nasjonale spille- og lotterimarkedet. Overvåking av internasjonale spill over grensene må vies spesiell oppmerksomhet, særlig sett hen til den tekniske utviklingen som øker muligheten for et internasjonalt fjernspill.
7.2.4 Departementets merknad - krav om tillatelse
Utenlandske lotterier som avholdes i Norge uten tillatelse, er et økende problem. Departementet har fått opplyst av Økokrim at utenlandske spill og lotterier uten tillatelse, som for eksempel pyramidespillet Golden Circle og de tyske Klasselotteriene, årlig innkasserer 50-100 millioner kroner fra det norske markedet.
Departementet tilsikter ikke noen endring i gjeldende rett, men anser det nødvendig med noen presiseringer. I den senere tid er det lansert nye spilleformer og nye spillekonsepter fra andre land enn Norge, særlig gjelder dette spill på Internett. Denne utviklingen har ført til en mengde henvendelser til departementet vedrørende lotterilovens bestemmelser i forhold til EØS-samarbeidet.
Departementet har under gjeldende lov lagt til grunn at en kan fastsette krav om at også utenlandske lotterier må ha tillatelse fra norske myndigheter, dersom lotteriet retter seg mot Norge gjennom informasjon, salg av lodd m v. Departementet anser det hensiktsmessig å uttrykkelig innta denne presiseringen i lovteksten. Ved vurderingen av om en utenlandsk organisasjon skal gis tillatelse til å avholde lotteri i Norge mener departementet det må stilles krav om at organisasjonen har en viss tilknytning til Norge ved for eksempel forretningskontor, avdeling eller selskap. Det avgjørende er ikke tilknytningsformen, men at tilknytningen skal være av en viss varighet og styrke.
Bestemmelsen er begrunnet ut fra kontrollhensynet. Det er mulig å innkassere store inntekter på lotterier i det gode formåls navn. Mulighetene for bedrageri er således klart tilstede.
Også kulturelle hensyn taler for en slik regel. I Norge, i likhet med mange andre europeiske land, tillates ikke lotterier avholdt til inntekt for personlig vinning eller i kommersiell hensikt. Lotteriinntektene skal i vesentlig omfang bidra til finansiering av velgjørende eller allmennyttig arbeid i det frivillige Norge.
Det er dessuten behov for at norske myndigheter kan utøve sitt skjønn til å sørge for sikkerheten til deltakerne. Borgere bosatt i Norge skal vite at de deltar i et lotteri som har vært vurdert av norske myndigheter, uansett om det er et norsk lotteri eller et utenlandsk lotteri. Slik kan deltakeren normalt være trygg på at lotteriet er lovlig. Dersom myndighetene finner det forsvarlig, kan det også gis tillatelse til lotterier/spill som er rettet mot flere land. På denne bakgrunn mener departementet at en for å kunne ha tilstrekkelig kontroll med virksomheten fortsatt bør kreve tillatelse fra norske myndigheter.
Problemet med de utenlandske spillene er at Norge ikke kan håndheve lotteriloven utenfor sitt territorium. Denne problemstillingen har fått økt betydning i og med at det nå tilbys et stort antall utenlandske spill og lotterier over Internett. Disse spillene kan nå potensielle deltakere i hele verden.
7.3 Spill og lotterier distribuert gjennom elektroniske signaler, Internett eller lignende
7.3.1 Gjeldende situasjon og praksis
Spill og lotterier over Internett er et forholdsvis nytt fenomen, men vil etterhvert få større innpass da teknologien utvikler seg raskt. Det er på det rene at svært mange utenlandske spill allerede tilbys over Internett og signalene går i retning av at dette markedet bare vil fortsette å ekspandere. Fra Norsk Gallup har departementet fått opplyst at i mars 1999 hadde nær 1,8 millioner nordmenn over 13 år tilgang på Internett.
Internett er en global sammenkobling av flere datanett. Formidlingen kan skje gjennom alle typer nettverk som kan ta imot og sende elektroniske signaler. Internett er et åpent nettverk uten eier. Opprinnelig var Internett ment som en kanal for informasjonsutveksling. Etterhvert er Internett i større og større grad tatt i bruk for å tilby kommersielle tjenester.
Utviklingen går raskt og det kommer stadig nye kanaler for formidling av informasjon, tjenester m v. Tradisjonelt er informasjon over Internett formidlet via telenettet. I dag ser en for seg nye formidlingsmåter gjennom for eksempel strømnett, andre kabelnett- og satellitt. Lukkede nettverk vil også kunne formidle lotterier. Videre kan det tenkes nye formidlingskanaler som ikke naturlig vil falle inn under begrepet Internett.
Videre antas det at ulike kanaler for kommunikasjon i fremtiden vil bli koblet sammen. Det vil skje en sammensmelting av de ulike kanaler som eksisterer i dag.
For enkelthets skyld vil departementet videre benytte begrepet Internett, men det understrekes at dette ikke er ment å begrense forslaget til kun denne formidlingskanalen.
Departementets oppfatning er at spørsmålet om grenseoverskridende spill på Internett e l må løses gjennom et tett internasjonalt samarbeid, med sikte på å oppnå en felles konvensjon eller avtale. Det kan også være aktuelt å se spørsmålet om regulering av spill på Internett i sammenheng med andre tilsvarende innretninger, slik som audiovisuelle tjenester. Spørsmålet om tillatelse til å avholde lotterier på Internett reiser helt nye problemstillinger. Spill hjemmefra innebærer bl a at barn og unge kan få tilgang til pengespill, og betalingsløsningene kan i seg selv friste til spill over evne. Dertil kommer hensynet til sikkerheten for spillerne, både når det gjelder kontroll med betalingsløsninger, trekning og utbetaling av gevinster.
I henhold til gjeldende lotterilov må alle lotterier som ikke er unntatt, ha forutgående tillatelse. Dette gjelder uavhengig av formidlingskanalen. Det er i dag ikke bestemmelser i lotteriloven som spesifikt regulerer spill og lotterier på Internett.
Flere norske organisasjoner har søkt departementet om tillatelse til å få avholde lotterier på Internett. Det gjelder blant andre Redningsselskapet, Røde Kors og Norsk Folkehjelp. De fleste av søknadene gjelder lotterier basert på etablerte lotterikonsepter. Alle søknader er hittil avslått, med den begrunnelse at departementet vil avvente nærmere regulering før tillatelse kan vurderes. Videre er det lagt vekt på at det ikke tillates spill på kreditt.
Det norske selskapet Global Money Games (GMG) tilbød et børsspill over Internett, gjennom datterselskapet Global Stock Games SA, som var etablert i Sveits. Departementet la til grunn at spillet var omfattet av lotteribegrepet i lotteriloven § 1 første ledd litra a. Selv om det praktiske arbeidet med Internettsidene skjedde fra Sveits, la departementet til grunn at det relevante tilknytningskriterium er setet for det selskap som driver virksomheten. Global Stock Games SA var bare et instrument for den praktiske gjennomføringen, og hadde derfor ikke noen betydning for jurisdiksjonsspørsmålet. Det var ikke søkt om tillatelse til lotteriet. Selskapet sperret etterhvert spillet for norske borgere. Spillet tiltrakk seg et lite antall spillere og var således ikke vellykket. Virksomheten har nå opphørt.
7.3.2 Arbeidsgruppens forslag. Høringsinstansenes syn
Det vises til avsnitt 7.1.2, hvor arbeidsgruppen uttaler seg om behovet for en fungerende grensebeskyttelse.
Arbeidsgruppen peker videre på at lover og regelverk må utformes mest mulig uavhengig av teknikkens utvikling. Dette for å unngå et stadig tilbakevendende krav om revidering.
Enkelte høringsinstanser peker generelt på at ny teknologi gjør det viktig med streng regulering eller tett internasjonalt samarbeid for å sikre organisasjonenes inntekter. Dette gjelder uttalelsene fra Røde Kors, Forbrukerombudet, Norsk Tipping AS, NTNU Trondheim og Økokrim.
Barne- og familiedepartementet nevner spesielt at spilleutviklingen på Internett bør vurderes i sammenheng med Norges deltakelse i debatten om utviklingen av en felles europeisk politikk for utvikling av audiovisuelle tjenester og informasjonstjenester.
Samarbeidsutvalget for Norsk Humanitær Automatvirksomhet (SUNHA) har begrenset sin uttalelse til bruk av gevinstautomater over Internett. SUNHA gir uttrykk for at det er nødvendig å gi tillatelse til slike spill for å demme opp for en flyt av spilleinntekter til utenlandske aktører. SUNHA anbefaler at det stilles krav om å opprette spillekonto som innskudd kan trekkes fra og gevinster overføres til, at det legges sperre på bruk av konto, at spill må typegodkjennes, samt at spillerne må forhåndsregistreres med passord til spillene.
7.3.3 Andre lands holdning til spørsmålet om regulering av spill på Internett
Det er forskjellige måter å nærme seg det nye området som spill på Internett representerer. I USA er det fremmet et lovforslag i Kongressen; det såkalte «Kyle-bill», som i korthet går ut på å forby spill på Internett. Behandling av lovforslaget er ikke avsluttet. Myndighetene i Australia har tillatt spill på Internett. Australia er delt inn i stater, og tanken er at dersom det gis tillatelse til spill på Internett i en stat for en lotteriarrangør fra en annen stat, skal skatteinntektene mellom disse to statene deles. Dette vil imidlertid kun gjelde mellom to eller flere stater i Australia. Det er foreløpig kun to stater som har tillatt spill på Internett.
I nordisk møte om spill og lotterier i mai 1997 ble representantene fra lotterimyndighetene i de nordiske land enige om følgende anbefaling til sine respektive regjeringer:
«Spill på Internett skal innrettes slik at det retter seg mot egen befolkning, med mindre to eller flere land blir enige om noe annet.»
Gaming Regulators European Forum (GREF), jf omtale i avsnitt 7.2.2, oppnevnte en arbeidsgruppe som har utredet spørsmål om spill og lotterier på Internett. I møte i London i januar 1998, ble medlemmene i arbeidsgruppen enige om et utkast til en felles resolusjon om spill og lotterier på Internett. Etter mindre endringer ble forslaget vedtatt på GREF møte i Helsinki i mai 1998. Vedtaket lyder:
«2. Gaming Regulators European Forum ser det som et anliggende for det enkelte land å regulere betingelser vedrørende spill (som er spill, veddemål og lotteri), i lys av vedkommende lands spesielle sosiale, kulturelle og økonomiske forhold. Det er derfor opp til de enkelte land om de, på nasjonalt eller regionalt nivå, vil tillate noen form for spill eller lotteri på Internett og i så fall under hvilke vilkår de tillater det. Enhver slik beslutning bør respekteres av andre land.
3. Hvis et lands myndigheter vurderer å tillate former for spill på Internett, mener medlemmene av GREF at det er viktig å ta hensyn til følgende:
de som får tillatelse til å arrangere slike spill, bør bli gjenstand for samme nivå av etterforskning og vurdering av redelighet som benyttes i forbindelse med andre typer tradisjonelle nasjonale spill.
det bør kreves av de som blir gitt tillatelse at de etablerer seg med sin virksomhet i vedkommende land, slik at virksomheten kan undergis tilfredsstillende kontroll og oppfølgning.
det spill som tilbys bør begrenses til innbyggerne i vedkommende land, eventuelt til de land som kooperativt eller gjensidig har besluttet å samarbeide.
4. Med utgangspunkt i god forvaltningsskikk, bør tillatelsesmyndigheten undersøke følgende forhold:
de må forsikre seg om at hele virksomheten arrangeres på en ærlig måte og at spillerne gjøres fullt oppmerksom på alle regler som gjelder
de må forsikre seg om at virksomheten på ingen måte kan benyttes til utøvelse av ulovlig virksomhet og da i særdeleshet ikke til hvitvasking av penger
de må forsikre seg om at det ikke kan spilles på kreditt og at de ellers holder seg til lovlige former for betaling av veddemålene/innsatsen
de må forsikre seg at om at spillernes innsats og premier beskyttes
de må forsikre seg om at ingen under den fastsatte aldersgrense i vedkommende land får anledning til å delta
de må forsikre seg om at de har et tilbud om hjelp og beskyttelse for de som er spilleavhengige eller som har problemer med å kontrollere omfanget av sin egen deltakelse i spillene
de må forsikre seg om at de følger vedkommende lands regler om annonsering av spill og at de følger de enkelte lands regler om hvilke spill som er tillatt
de må forsikre seg om at de ivaretar spillernes krav om beskyttelse (personvern) mot de opplysninger virksomheten måtte erverve som følge av spillene
de må forsikre seg om at de har databeskyttelse og sikkerhet av overføringene
de må forsikre seg om at tester er utført vedrørende tilfeldighet (random) i spillene og inkludert EDP-audits, vedrørende det elektroniske spillesystemet som blir brukt av operatørene.
5. I vurderingen av hvorvidt det skal gis tillatelse til arrangement av spill på Internett, kan det være nødvendig å skille mellom de som kun ønsker å gjøre et eksisterende spill tilgjengelig også gjennom Internett og de som ønsker å etablere et helt nytt spill. I begge tilfeller må det tas tilbørlig hensyn til de ovennevnte momenter.
6. Hvis et land ønsker å forby alle former for spill og lotteri på Internett for sine innbyggere og dessuten ønsker å stoppe enhver import av slike tilbud, synes det mest naturlig å lovfeste et forbud mot formidling av slik virksomhet gjennom vedkommende lands servere. Det virker mer naturlig enn å lage et forbud mot egne lands innbyggere til å ta ned tilbud om ulovlige spill på egne datamaskiner. De som får tillatelse til å operere på Internett bør derfor pålegges å inkludere i sine kontrakter med sine nettoperatører et vilkår om at disse vil hindre adgang til adresser av utenlandske (ulovlige) operatører av spill på Internett, i den utstrekning nettoperatørene kan forventes å ha kjennskap til slike adresser»
7.3.4 Departementets merknader
Departementet har kommet til at det på nåværende tidspunkt ikke er ønskelig å gi tillatelse til å avholde lotteri distribuert gjennom elektroniske signaler eller lignende, herunder bl a Internett og kabelnett.
Departementet vil imidlertid foreslå en bestemmelse som gir Kongen adgang til å gi forskrift om spill på Internett m v, herunder gi tillatelser. Spill på Internett må vurderes nærmere bl a for å sikre at spill foregår i trygge former, herunder må bl a spørsmål om aldersgrense, betalingsformer og sikring mot kriminell virksomhet vurderes. Regelverket må utvikles slik at virksomheten fremstår som troverdig og sikker. Det vises også til GREF-resolusjon om spill på Internett i avsnitt 7.3.3. I vurderingen har departementet lagt vekt på at ikke de norske organisasjonene og foreningene mister sitt hjemmemarked til utenlandske aktører som tilbyr spill over Internett. Ved på sikt å tillate norske aktører å arrangere lotteri over Internett, kan myndighetene regulere virksomheten inn i trygge og seriøse former. En tillatelse fra norske myndigheter kan gi lotteriet større troverdighet og styrke sikkerheten for deltakerne, blant annet kan deltakerne henvende seg til norske myndigheter og rettsapparatet dersom gevinsten ikke utbetales.
Teknisk sett kan spill som tilbys over Internett i dag sperres for norske adressater. Dette må gjøres av den som driver virksomheten. Departementet er enig med arbeidsgruppen i at det er viktig med en teknikkuavhengig bestemmelse om lotterier på Internett m v. I motsatt fall kan en bestemmelse bli foreldet før den har begynt å virke.
Departementet foreslår en særregel for lotterier og spill avholdt på Internett eller lignende, slik at tillatelse ikke gis før forutsetningene for tillatelse er presisert nærmere i forskrift. Departementet vil i den forbindelse også vurdere å forby spill på kreditt, regler om begrensede innskuddsmuligheter, herunder opprettelse av spillekontoer og krav som skal søke å hindre at mindreårige deltar i lotteriene/spillene.
Når det gjelder utvikling av det videre regelverk omkring spill på Internett vises det til et hestespill som OY Veikauss AB (det finske nasjonallotteriet) avholder på Internett. Spillet ble presentert på GREF-møtet i Spania i mai 1997. Spillet er forebeholdt finske statsborgere med bankkonto i Finland. Det at spillet blir presentert på finsk bidrar også til en begrensning av spillet. Konseptet ble møtt med stor interesse og ingen av representantene reiste innvendinger mot spillet utfra EU- eller EØS-betraktninger.
Departementet ser for seg at tillatelse bare kan gis til lotteri og spill som retter seg mot borgere bosatt i Norge. Videre bør det settes krav om at lotteriarrangør i sitt spillekonsept kun kan ta imot innskudd fra borgere bosatt i Norge, med bankforbindelse i Norge. En eventuell gevinst utbetales også til vinnerens bankforbindelse i Norge. Deltakerne skal være sikre på at de kan få sine gevinster. Denne tryggheten oppnås best ved at spilleren kan benytte seg av en bankforbindelse i Norge. Dersom myndighetene finner at spillerens sikkerhet blir tilfredstilt ved et annet konsept, har man muligheten til å kunne bestemme noe annet, for eksempel gjennom et nordisk samarbeid.
Videre vil departementet vurdere å gi bestemmelser om at Lotteritilsynet til enhver tid kan kreve innsyn i alle filer, at arrangørene kan garantere for gevinstene og at spillerne må forhåndsregistreres, for eksempel med passord til spillene.