Prop. 1 S (2009–2010)

FOR BUDSJETTÅRET 2010 — Utgiftskapitler: 700–783 og 2711–2790 Inntektskapitler: 3700–3751, 5572 og 5631

Til innholdsfortegnelse

Del 2
Budsjettforslaget

Programområde 10 Helse og omsorg

Programkategori 10.00 Helse- og omsorgsdepartementet mv.

Utgifter under programkategori 10.00 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

Pst. endr. 09/10

700

Helse- og omsorgsdepartementet

157 756

148 536

152 666

2,8

701

Forskning

209 006

224 122

-100,0

702

Beredskap

75 053

72 132

74 190

2,9

703

Internasjonalt samarbeid

49 910

59 375

78 185

31,7

Sum kategori 10.00

491 725

504 165

305 041

-39,5

Utgifter under programkategori 10.00 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

Pst. endr. 09/10

01-23

Statens egne driftsutgifter

259 891

253 742

269 466

6,2

30-49

Nybygg, anlegg m.v.

5 049

4 615

-100,0

50-59

Overføringer til andre statsregnskap

209 006

224 122

-100,0

70-89

Andre overføringer

17 779

21 686

35 575

64,0

Sum kategori 10.00

491 725

504 165

305 041

-39,5

Kap. 700 Helse- og omsorgsdepartementet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

01

Driftsutgifter

152 707

143 921

152 666

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

5 049

4 615

Sum kap. 700

157 756

148 536

152 666

Helse- og omsorgsdepartementets mål er å utforme en helhetlig og effektiv politikk for helsetjenester (primærhelsetjenester og spesialisthelsetjenester), pleie- og omsorgstjenester, tiltak for rusmisbrukere og å fremme folkehelsearbeidet. Bevilgningen dekker departementets administrasjonsutgifter til lønn og drift.

Departementet har ansvar innenfor følgende hovedområder:

  • folkehelse

  • primærhelsetjeneste

  • spesialisthelsetjeneste

  • pleie- og omsorgstjenester

  • tannhelse

  • psykisk helse

  • rus og helse

  • habilitering og rehabilitering

  • alternativ behandling

  • pasientrettigheter

  • legemidler

  • bioteknologi og bioetikk

  • helsemessig beredskap

Helse- og omsorgsdepartementet har ansvaret for følgende underliggende virksomheter og foretak:

  • Helse Midt-Norge RHF

  • Helse Nord RHF

  • Helse Sør-Øst RHF

  • Helse Vest RHF

  • Nasjonalt folkehelseinstitutt

  • Statens legemiddelverk

  • Statens strålevern

  • Helsedirektoratet

  • Statens helsetilsyn

  • Norsk pasientskadeerstatning

  • Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

  • Statens autorisasjonskontor for helsepersonell

  • Statens institutt for rusmiddelforskning

  • AS Vinmonopolet

  • Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren AS

  • Norsk Helsenett SF

Følgende nemndsekretariater er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet:

  • Sekretariat for Bioteknologinemnda

  • Sekretariat for Statens helsepersonellnemnd

  • Sekretariat for Dispensasjonsnemnda og Klagenemnda for behandling i utlandet

  • Sekretariat for Pasientskadenemnda

  • Sekretariat for Vitenskapskomiteen for mattrygghet

  • Klagenemnda for Vinmonopolets innkjøp

I sesjonen 2008-2009 er det lagt fram følgende for Stortinget i tillegg til de faste budsjettproposisjonene:

  • St.prp. nr. 13 (2008-2009) Om endringer i statsbudsjettet for 2008 under Helse- og omsorgsdepartementet

  • St.prp. nr. 86 (2008-2009) Om endringer i statsbudsjettet for 2009 under Helse- og omsorgsdepartementet (takstoppgjørene for leger, psykologer og fysioterapeuter, samt fullmakt til bestilling av pre-pandemivaksine)

  • Ot.prp. nr. 2 (2008-2009) Om lov om endringer i helsepersonelloven og helseforskningsloven

  • Ot.prp. nr. 5 (2008-2009) Om lov om endringer i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene (inspeksjonsordning for miljørettet helsevern)

  • Ot.prp. nr. 18 (2008-2009) Om lov om endringer i lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader

  • Ot.prp. nr. 27 (2008-2009) Om lov om endringer i lov om svangerskapsavbrudd (abortloven)

  • Ot.prp. nr. 39 (2008-2009) Om lov om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)

  • Ot.prp. nr. 51 (2008-2009) Om lov om endringer i helseregisterloven og helsepersonelloven

  • Ot.prp. nr. 53 (2008-2009) Om lov om endringer i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (opphevelse av forbudet mot privat innførsel av alkoholholdig drikk)

  • Ot.prp. nr. 59 (2008-2009) Om lov om endringer i midlertidig lov 2. juli 2004 nr. 64 om prøveordning med lokaler for injeksjon av narkotika (sprøyteromsloven) m.m.

  • Ot.prp. nr. 73 (2008-2009) Om lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

  • Ot.prp. nr. 83 (2008-2009) Om lov om endringer i helsepersonelloven

  • Ot.prp. nr. 84 (2008-2009) Om lov om endringar i helsepersonelloven m.m. (oppfølging av born som pårørande)

  • Ot.prp. nr. 90 (2008-2009) Om lov om forklaringsplikt, taushetsplikt mv. for utvalg som skal undersøke forhold knyttet til at personer med kjent psykisk lidelse har tatt liv

  • Ot.prp. nr. 91 (2008-2009) Om lov om endringer i apotekloven

  • Ot.prp. nr. 92 (2008-2009) Om lov om endringer i folketrygdloven m.m. (etablering av en ordning for refusjon av pasienters utgifter til helsehjelp i andre EØS-land)

  • St.meld. nr. 12 (2008-2009) En gledelig begivenhet

  • St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen

Norsk Helsenett SF

Norsk Helsenett SF ble etablert 1. juli 2009. Det legges opp til virksomhetsoverdragelse av Norsk Helsenett AS til Norsk Helsenett SF høsten 2009. Foretaket vil få et helhetlig ansvar for utvikling og drift av IKT-infrastruktur på helse- og omsorgsområdet.

Norsk Helsenett SF skal ivareta behovet for et sikkert, effektivt og enhetlig kommunikasjonsnettverk mellom aktører i norsk helse- og omsorgssektor. Statsforetaket skal ha en godkjent sikkerhetsarkitektur, tilstrekkelig overføringskapasitet, enhetlig infrastruktur og samlet administrasjon av nettverket. Statsforetaket skal tilrettelegge tjenester og være en pådriver for elektronisk samhandling mellom offentlige og private aktører i helse- og sosialsektoren.

Post 01 Driftsutgifter

Overføring av stilling til Helsedirektoratet

I løpet av høsten 2009 vil en stilling/stillingsinnehaver overføres fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helsedirektoratet sammen med oppgaver innenfor beredskapsfeltet. Lønnsmidler til stillingen på 650 000 kroner for 2010 overføres fra kap. 700, post 01 til kap. 720, post 01.

Kap. 3700 Helse- og omsorgsdepartementet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

16

Refusjon av foreldrepenger

1 739

17

Refusjon lærlinger

48

18

Refusjon av sykepenger

1 449

Sum kap. 3700

3 236

Kap. 701 Forskning

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

50

Norges forskningsråd mv.

209 006

224 122

Sum kap. 701

209 006

224 122

Bevilgningen er flyttet til kap. 780, post 50.

Kap. 702 Beredskap

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

70 538

68 716

70 915

70

Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21

4 515

3 416

3 275

Sum kap. 702

75 053

72 132

74 190

Formålet med helse- og sosialberedskapen er å bidra til at befolkningen kan tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester ved kriser, katastrofer og krig. Helse- og omsorgssektorens beredskapsorganisasjon er beskrevet i Overordnet nasjonal helse- og sosialberedskapsplan.

Helse- og sosialberedskapen utgjør en del av regjeringens samlede innsats for samfunnssikkerhet og beredskap, jf. St.meld. nr. 39 (2003-2004) Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid og Innst. S. nr. 49 (2004-2005), samt St.meld. nr. 22 (2007-2008) Samfunnssikkerhet, samvirke og samordning og Innst. S. nr. 85 (2008).

Helse- og sosialberedskap er integrert i de ulike fagområdene og tiltak finansieres primært over ordinære driftsbudsjetter, kapittel 703, 710, 715, 719, 720, 732 og 750. Bevilgningen omfatter særskilte beredskapstiltak og delfinansiering av tiltak. For å ivareta en helhetlig framstilling er alle hovedområdene i helse- og sosialberedskapsarbeidet omtalt her.

Hovedprioriterte områder i 2010 er:

  • Å styrke krisehåndteringen i helse- og sosialsektoren

  • Å arbeide for en robust forsyningssikkerhet i helsetjenesten og næringen

  • Å arbeide for en robust beredskap mot atom-, kjemiske og biologiske hendelser herunder beredskap mot pandemisk influensa

  • Å styrke det nasjonale og internasjonale samarbeidet på området.

Styrke krisehåndteringsevne i helse- og sosialsektoren

Lov om helsemessig og sosial beredskap pålegger kommunesektoren, regionale helseforetak og staten å ha beredskapsplaner for å sikre forsvarlige helse- og sosialtjenester ved kriser, katastrofer og krig. Sykehus, vannverk, Mattilsynet og næringsmiddellaboratorier har også planplikt etter loven. Planplikten er for øvrig også hjemlet i annen helse- og sosiallovgivning, bl.a. kommunehelsetjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven, smittevernloven, matloven og strålevernloven. Når den nye kontrollforordningen for matområdet (forordning (EF) nr. 882/2004) tar til å gjelde for Norge, vil også den stille krav til Mattilsynet om å ha beredskapsplaner.

Alle helseforetakene har overfor Helsetilsynet og Helsedirektoratet bekreftet å ha planer etter lov om helsemessig og sosial beredskap og smittevernloven. Disse planene tar også høyde for pandemisk influensa. Tilsvarende gjelder for de fleste kommunene. Det vil være et løpende arbeid med å videreutvikle kvaliteten på eksisterende beredskapsplanverk.

Helsedirektoratet, Statens strålevern og fylkesmennene gir veiledning til kommuner, regionale helseforetak og helseforetak, og bistår dem med øvelser og andre kompetansetiltak, for å medvirke til at de utvikler kvaliteten på sine beredskapsplaner i tråd med lovpålagte krav. Sektoren har deltatt i en rekke øvelser, bl.a. med pandemi-, atomulykke og næringsmiddelscenario.

Om lag 70 pst. av vannverkene i Norge har rapportert til Mattilsynet at de har beredskapsplan etter lov om helsemessig og sosial beredskap og matloven. Planenes kvalitet varierer. De fleste vannverkene i Norge er små og forsyner færre enn 500 personer. Hovedtyngden av befolkningen mottar vann fra store vannforsyningssystemer der planene er av god kvalitet.

Mattilsynet følger opp vannverkene for å bidra til at de har lovpålagte beredskapsplaner. Mattilsynet har i tråd med en egen handlingsplan ført tilsyn med alle godkjenningspliktige vannverk og et utvalg av de øvrige vannverkene, og gjennomført en nasjonal tilsynskampanje for vannverk.

Departementet vil i løpet av 2009 revidere Overordnet nasjonal helse- og sosialberedskapsplan på basis av innspill fra berørte fagmiljøer.

Mål for 2010 er å få kommuner, regionale helseforetak og helseforetak til å videreutvikle kvaliteten på beredskapsplaner og samhandlingen i egen sektor og overfor andre sektorer gjennom avtaler, prosedyrer og kompetansetiltak.

Robust forsyningssikkerhet av legemidler, materiell og utstyr

Kommuner, regionale helseforetak og helseforetak skal i sin beredskapsplanlegging etter lov om helsemessig og sosial beredskap ha tilfredsstillende sikkerhet for forsyning av materiell, utstyr og legemidler for å sikre forsvarlige tjenester ved kriser, katastrofer og krig jf. avsnittet over.

Apotekene har etter apotekloven leveringsplikt for forhandlingspliktige varer. Grossistforskriften fastslår grossistenes plikt til å føre det utvalg av legemidler som etterspørres i det norske markedet, og at de som hovedregel skal kunne levere legemidlene innen 24 timer. Statens legemiddelverk forvalter legemiddelloven og apotekloven. Ny EU-lovgivning pålegger legemiddelfirmaer med markedsføringstillatelse meldeplikt om midlertidig eller permanent avbrudd i legemiddelforsyningen til myndighetene. Denne lovgivningen ble tatt inn i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning av 29. mai 2009. Det tas sikte på å fastsette ny legemiddelforskrift, om bl.a. meldeplikt i Norge, i løpet av 2009. Statens legemiddelverk har i samarbeid med Legemiddelindustriforeningen innført ordningen på frivillig basis.

Nasjonalt folkehelseinstitutt har ansvar for nasjonal vaksineforsyning og holder et beredskapslager av vaksiner og andre særskilte legemidler som immunglobuliner og sera.

Som et supplement til helsetjenestenes og næringens beredskap forvalter Helsedirektoratet avtaler med grossister om nasjonale beredskapslagre av legemidler og medisinsk forbruksmateriell. Direktoratet har ansvar for å koordinere arbeidet med forsyningssikkerhet på legemiddelområdet med Statens legemiddelverk, Nasjonalt folkehelseinstitutt, de regionale helseforetakene og kommunene (gjennom fylkesmennene). Direktoratets ansvar omfatter bl.a. å utarbeide nasjonale retningslinjer for sektorens forsyningssikkerhet av legemidler og foreta vurderinger av beredskapen på området, jf. Nasjonal helseplan 2007–2010. Legemidler, medisinsk utstyr og forbruksmateriell produseres i liten grad i Norge, og lagrene i norske distribusjonsledd holdes på lavt nivå. Ifølge direktoratet har grossister og apotek i gjennomsnitt en lagerbeholdning på to til tre ukers forbruk hver.

Mål for 2010 er å videreføre arbeidet med å utvikle en sammenhengende forsyningssikkerhet i sektoren i tråd med Nasjonal helseplan 2007–2010.

Robust beredskap mot atom- biologiske og kjemiske hendelser

Helsemyndighetene har siden 2001 utviklet beredskapen mot atom-, biologiske og kjemiske hendelser, bl.a. ved å etablere en Landsfunksjon for behandling av abc-skader ved Oslo Universitetssykehus HF, Ullevål. Det utvikles også overvåknings-, måle- og analysekapasiteter, legemiddellagre, innsatsteam og kompetansetiltak.

Mål for 2010 er å videreutvikle Landsfunksjon for abc-skader og andre beredskapstiltak mot atom-, biologiske og kjemiske hendelser.

Pandemiberedskap og ny influensa A (H1N1)

Helsemyndighetene har forberedt tiltak for å møte en pandemi i tråd med WHOs og EUs anbefalinger. Situasjonen vedrørende ny influensa A (H1N1) håndteres nå i dialog med WHO og EU – med basis i Overordnet nasjonal helse- og sosialberedskapsplan og Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa. Sistnevnte gir rammer for alle departementene.

Helsemyndighetene har kjøpt inn og holder et lager av antivirale legemidler og andre medikamenter, for å kunne behandle dem som blir syke ved en pandemi. Helsedirektoratet forvalter lageret og sørger sammen med berørte parter for logistikk knyttet til distribusjon av antiviralia til befolkningen.

Helsemyndighetene har en leveranseavtale med en produsent om kjøp av pandemivaksine til befolkningen, jf. St. prp. nr. 1 (2008-2009). Beslutning om oppstart av produksjon ble utløst ved fase 6 i pandemiens utvikling. Nasjonalt folkehelseinstitutt forvalter avtalen og sørger sammen med berørte parter for logistikk og kompetansetiltak knyttet til distribusjon av vaksiner.

Når det gjelder budsjettmessige implikasjonene av tiltak mot influensa A (H1N1) for 2009 vil departementet fremme en egen proposisjon. Det vises også til bevilgning knyttet til kjøp av pandemivaksine under kapittel 710.

Mål for 2010 er å håndtere utbruddet av ny influensa A (H1N1) og videreutvikle pandemiberedskapen i samråd med WHO og EU.

Nasjonalt og internasjonalt samarbeid

Departementet deltar fast i Regjeringens Kriseråd. Under departementet er det etablert prosesser og møtearenaer som bl.a. Helseberedskapsrådet, Pandemikomiteen og Kriseutvalget for atomberedskap.

En rekke helseberedskapsutfordringer er av internasjonal karakter. Norge deltar derfor i Verdens helseorganisasjon (WHO) og Det internasjonale atomenergibyråets (IAEA) globale samarbeid om overvåking, analyse, varsling og reaksjonsformer ved utbrudd av smittsomme sykdommer og strålingsrelaterte hendelser. Norge samarbeider også med NATO og EU på dette området og deltar i EUs senter for forebygging og kontroll av sykdommer (ECDC) i Stockholm. Nordisk helseberedskapsavtale omfatter gjensidig informasjonsutveksling og assistanse ved kriser og katastrofer. Også på matområdet deltar Norge i alle relevante varslingssystemer.

Mål for 2010 er å videreutvikle det nasjonale og internasjonale samarbeidet, bl.a. nordisk samarbeid om håndtering av kriser og katastrofer i utlandet og samarbeidet innenfor og mellom WHO, EU, IAEA og NATO.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen foreslås satt ned 0,25 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 725, post 01, settes opp tilsvarende. Det vises til omtale av Campell collaboration under kap. 725 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

Kap. 703 Internasjonalt samarbeid

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

36 646

41 105

45 885

70

Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 60

13 264

18 270

32 300

Sum kap. 703

49 910

59 375

78 185

Som følge av forslaget til ny budsjettstruktur er 13,45 mill kroner flyttet fra kap. 724, post 71 til kap. 703 post 70.

Formålet med det internasjonale helsesamarbeidet er å bidra til å løse utfordringer på tvers av landegrensene, utvikle ordninger for effektiv forebygging og sykdomsbekjempelse nasjonalt og bidra til å bedre helsesituasjonen i Norges nærområder og andre deler av verden.

Internasjonalt samarbeid er integrert i de ulike fagområdene og finansieres i hovedsak over ordinære driftsbudsjetter. For å ivareta en helhetlig framstilling er alle hovedområdene i det internasjonale arbeidet omtalt her.

Denne bevilgningen dekker kontingenter til programmer og deltakelse i byråer knyttet til EØS-avtalen og kostnader til fire nasjonale ekspertstillinger i Europakommisjonen. Bevilgningen dekker bidrag til European Observatory on Health Systems and Policies, samt utdanning ved Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap (NHV) for kandidater fra Norge og stipendier for folkehelsekunnskap.

Norge gir betydelige bidrag til WHO i form av kontingent og frivillige bidrag. Bidragene er i stor grad bistandsmidler over Utenriksdepartementets budsjett. Tiltak under Barentssamarbeidet og Partnerskapet for helse og livskvalitet innenfor Den nordlige dimensjon skjer med prosjektmidler bevilget over Utenriksdepartementets budsjett, jf. kapittel 3703.

Hovedprioriteringer for 2010:

  • følge opp og medvirke til utviklingen i EU på helse- og mattrygghetsområdet og prioriteringene som er nedfelt i Helse- og omsorgsdepartementets europastrategi

  • ivareta sentrale helse- og utviklingspolitiske målsettinger gjennom arbeidet i WHO og støtte WHOs helsefremmende arbeid

  • videreutvikle nordisk samarbeid på helse- og mattrygghetsområdet for blant annet å styrke den nordiske plattformen i EU og WHO

  • utvikle helsepolitiske satsinger i nærområdene gjennom multilateralt og bilateralt samarbeid under norsk nordområdepolitikk.

EU/EØS

Helsetilbudet til befolkningen er et nasjonalt ansvar for EUs medlemsland. Det er likevel et utstrakt helsefaglig samarbeid innenfor EU som Norge deltar i hjemlet i EØS-avtalen.

Norge deltar i EUs tredje generasjon av helseprogram (2008– 2013) jf. St.prp. nr. 36 (2007– 2008) om programdeltakelsen, jf. Innst. S. nr. 217 (2007-2008). Deltakelsen omfatter representasjon i programkomiteen og deltakelse i arbeidsgrupper. Norske fagmiljøer deltar i flere prosjekter. Bevilgningen dekker kontingent for deltakelsen samt kostnader til fire nasjonale ekspertstillinger ved Europakommisjonen, bl.a. knyttet til helseprogrammet og mattrygghetsområdet.

Norge følger opp EUs regelverksutvikling på mattrygghetsområdet ved å gjennomføre 50–100 rettsakter i norsk rett årlig på departementets område. Norge deltar i den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen og i flere arbeids- og ekspertgrupper under Europakommisjonen for å påvirke innholdet i nytt regelverk. Norge arbeider med gjennomføring av forordning (EF) nr. 178/2002 om allment næringsmiddelregelverk og om opprettelse av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, European Food Safety Authority (EFSA). Gjennomføring av forordningen vil sikre formell norsk deltakelse i EFSA. Norge har siden opprettelsen av EFSA deltatt i organets rådgivende utvalg som observatør. Norsk deltagelse i EFSA er forankret i stortingsproposisjon om næringsmiddelregelverket og EFSA, St.prp. nr. 47 (2007–2008). Norge gjennomfører nå EUs regelverk om næringsmiddelhygiene og kontroll ved produksjon og omsetning av mat. Stortinget har sluttet seg til St.prp. nr. 46 (2007-20008) om dette regelverket, og til proposisjonen om allment næringsmiddelregelverk og EFSA, jf. Innst. S. nr. 273 (2007-2008) og Innst. S. nr. 277 (2007-2008).

Annet regelverk det arbeides med å få innlemmet i EØS-avtalen er EUs regelverk for ny mat, genmodifiserte næringsmidler og fôrvarer. Det vil bli lagt fram en proposisjon om disse rettsaktene når sakene er avklart gjennom beslutning i EØS-komiteen.

Norge deltar aktivt for å påvirke det EØS-baserte regelverket for merking av matvarer. Kommisjonen har fremmet forslag om en ny forordning om matinformasjon. Forslaget er til behandling i Rådet og Parlamentet. Norge arbeider aktivt for å påvirke forslaget, som på enkelte punkter ikke er i tråd med norske synspunkter. Det arbeides også med å påvirke regelverket for ernærings- og helsepåstander, som er til behandling i Rådet og Parlamentet.

Norge deltar i oppfølging av EUs hvitbok om kosthold og fysisk aktivitet, blant annet gjennom deltakelse i High Level Group on Nutrition and Physical Activity.

Norge arbeider aktivt for å påvirke det foreliggende forslaget til ny forordning om kosmetiske produkter.

Norge deltar i EU-byrået for godkjenning av legemidler, European Medicines Agency (EMEA) og byråets ekspertkomiteer. Norske representanter deltar i EU-nedsatte utvalg og komiteer innenfor områdene legemidler og medisinsk utstyr.

Europakommisjonen la i juli 2008 fram et forslag til direktiv om pasientrettigheter ved grensekryssende helsetjenester. Kommisjonen ønsker å klargjøre hvordan reglene om fri bevegelse i det indre marked skal virke i helsesektoren og styrke samarbeidet mellom helsesystemene i medlemslandene. Forslaget er til behandling i EUs beslutningsorganer. Endelig vedtak kan først ventes i 2010. Fra norsk side pågår et aktivt arbeid med å formidle norske synspunkter på forslaget til formannskap og medlemsland, samt Europakommisjonen og Europaparlamentet.

Som et resultat av EUs alkoholpolitiske strategi er det blitt etablert et alkoholpolitisk forum med deltakelse fra berørte interesser. Norge deltar i en fast ekspertkomité for å følge implementeringen av strategien.

Norge er medlem i EUs narkotikaovervåkingssenter The European Monitoring Center for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA). Medlemskapet bygger på en bilateral avtale. Norge er fullverdig medlem, men uten stemmerett i styret. Senteret samler inn og analyserer data, driver utviklingsarbeid for å forbedre sammenliknbarheten av data på tvers av grenser og formidler og distribuerer informasjon. Bevilgningen dekker kontingenten for deltakelse i EMCDDA.

EFTA-landene deltar i EUs narkotikaprogram Drug Prevention and Information 2007–2013. Deltakelse gir Norge en bedre anledning til å følge med i og påvirke EUs narkotikasamarbeid. Programmet støtter prosjekter som kan bidra til å forebygge og redusere avhengighet og skadevirkninger ved bruk av narkotiske stoffer. Bevilgningen dekker kontingent for deltakelse i programmet. Norges deltakelse er fastsatt i en egen stortingsproposisjon om programdeltakelsen, St.prp. nr. 35 (2007–2008).

EU-landene har et nært samarbeid om helseberedskapsspørsmål. Hovedarbeidet skjer gjennom Health Security Committee (HSC). Under HSC er det opprettet tre arbeidsgrupper som arbeider med abc-beredskap, generisk beredskap og influensaberedskap. Norge deltar i samarbeidet, bl.a. i arbeidsgrupper for utvikling av felles standarder og krisehåndteringsverktøy, og i nettverk for informasjon og varsling relatert til bruk av abc-midler.

EUs senter for forebygging og kontroll av sykdommer (ECDC) i Stockholm har så langt vist seg svært verdifullt for blant annet norsk pandemiberedskap. ECDC er bl.a. ansvarlig for smittevernovervåkning, varsling og vitenskapelig basert rådgivning om håndtering av sykdomsutbrudd. Norge deltar i senterets aktiviteter og styrende organer.

Gjennom EØS-finansieringsordningene har Norge bidratt med rundt 10 mrd. kroner i perioden 2004–2009. Formålet har vært å bidra til de nye medlemslandenes økonomiske og sosiale integrasjon. Helse har vært en av de prioriterte sektorene. Departementet har lagt vekt på å bidra aktivt til utvikling av prosjekter og partnerskap med de aktuelle landene. Forhandlinger om nye EØS-finansieringsordninger etter 2009 er ikke avsluttet per september 2009.

Mål for 2010 er fortsatt oppfølging av samarbeidsområdene pasientrettigheter ved grensekryssende helsetjenester, beredskap og smittevern, mattrygghet og deltagelse i folkehelseprogrammet 2007-2013.

Verdens helseorganisasjon (WHO)

FN står sentralt i Norges internasjonale engasjement. Verdens helseorganisasjon (WHO), som en av FNs største særorganisasjoner, er en sentral arena for Norges helsepolitiske og helsefaglige engasjement. Helse- og omsorgsministeren representerer Norge i WHOs styrende organer.

Utbruddet av influensa A preget helseforsamlingen 2009. WHO er en ledende aktør i den internasjonale oppfølgingen av pandemien, og Norge støtter opp om WHOs rolle. Umiddelbar deling av virus gjennom etablerte FN-kanaler er nødvendig for et rettferdig, åpent og likeverdig system. Norges hovedmål er et globalt smittevern med tilgang for alle.

Norge har gjennomført hoveddelen av det internasjonale helsereglementet (IHR 2005) i norsk rett og arbeider med den resterende implementeringen. Reglementet gir retningslinjer for varsling og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse, for eksempel en pandemi. Nasjonalt folkehelseinstitutt er nasjonalt IHR-kontaktpunkt i Norge.

Betydningen av en velfungerende primærhelsetjeneste, herunder styrking av helsesystemer stod høyt på dagsorden under Verdens helseforsamling 2009. Norge arbeider for en fortsatt styrking av disse områdene i WHOs arbeid. Sosiale helsedeterminanter er en annen sentral sak i WHO som Norge følger tett. Målsetningen er å redusere de sosiale ulikhetene i helse.

I 2010 står handlingsplanen for ikke-smittsomme sykdommer på Helseforsamlingens agenda. Norge deltar aktivt i oppfølgingen av denne og følger spesielt opp WHOs arbeid med anbefalinger om ansvarlig markedsføring av mat og ikke-alkoholholdig drikke til barn og unge. Helsedirektoratet leder et europeisk nettverk som arbeider med å gi innspill til disse anbefalingene. Arbeidet er en viktig del av oppfølgingen av WHOs globale strategi for kosthold, fysisk aktivitet og helse.

WHO vil i 2010 legge frem et forslag til en strategi mot skadelig bruk av alkohol. Norge vil bidra aktivt for å at det oppnås enighet om strategi som gir grunnlag for omforente og konkrete tiltak globalt, regionalt og lokalt.

Norge deltar aktivt i gjennomføring av WHO/UNECE-protokollen om vann og helse. Departementet deltar i Codex Alimentarius-kommisjonen, WHOs og FAOs felles organisasjon for internasjonale matvarestandarder.

WHO har satt klima og helse høyt på agendaen, et arbeid som følges opp i WHO globalt og WHO Euro. WHO er en pådriver for en prosess om miljørettede helseproblemer i Europa og det har vært arrangert fire ministerkonferanser om miljø og helse. Norge har fulgt prosessene aktivt og deltar inn i forberedelsene av den neste ministerkonferansen i 2010. Norge er representert i European Environment and Health Committee (EEHC) under WHOs Europakontor og har siden 2008 ivaretatt lederansvaret for helse.

Det pågår et arbeid i WHO med sikte på å skape enighet om å unngå aktiv rekruttering av helsepersonell fra fattige land som selv har et underskudd på helsepersonell. Det legges opp til at et forslag om en kode for etisk rekruttering behandles under Verdens helseforsamling i 2010 etter regionale konsultasjoner høsten 2009.

Mål for 2010 er å bidra til et målrettet og samlet norsk engasjement i WHO. Norge stiller kandidatur til WHOs styre for perioden 2010-2013 og vil i den sammenheng utarbeide en nasjonal WHO-strategi. Det legges vekt på primærhelsetjeneste, helsesystemutvikling og helsepersonellspørsmål. Videre vektlegges arbeidet med ikke-smittsomme sykdommer, herunder arbeidet med en strategi mot skadelig bruk av alkohol, rammekonvensjonen for tobakkskontroll og WHOs globale strategi for kosthold, fysisk aktivitet og helse. Klima og helse og handlingsplanen for barns miljø og helse følges også opp. Det legges videre vekt på arbeidet med protokollen for vann og helse der Norge i inneværende periode sitter i byrået for protokollen.

Anmodningsvedtak

Vedtak nr. 479, 16. juni 2009

«Stortinget ber Regjeringen øke den norske innsatsen i internasjonalt narkotikaarbeid og i arbeidet med WHOs globale alkoholstrategi.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dok nr. 8:79 (2008-2009), jf. Innst. S. nr. 323 (2008-2009).

Regjeringen har utarbeidet et posisjonsnotat om norsk narkotikapolitikk til bruk for norske tjenestemenn i internasjonale fora. Ved hjelp av posisjonsnotatet og en tilhørende strategi med prioriterte tiltak som er under utarbeidelse, vil Regjeringen sørge for økt og mer målrettet innsats i internasjonalt narkotikaarbeid. Siden Verdens helseforsamling vedtok en resolusjon om folkehelseproblemer forårsaket av skadelig bruk av alkohol i 2005, har Regjeringen tett fulgt WHOs arbeid med en global alkoholstrategi. Det nordiske samarbeidet i WHO er blitt styrket fra 2008, og som ledd i forberedelsene til den globale strategien er Norge medarrangør av en global ekspertkonferanse i Stockholm i september 2009.

FNs narkotikasamarbeid

Som oppfølging av den foretatte gjennomgangen av det internasjonale narkotikasamarbeidet i 2008, har HOD, FIN, JD og UD i 2009, i nært samarbeid med etater og frivillige organisasjoner, utarbeidet et posisjonsnotat til bruk for norske utenriksstasjoner og tjenestemenn med oppdrag i internasjonale fora. Et tilhørende strateginotat er under utarbeidelse. Posisjonsnotatet og strateginotatet vil ligge til grunn for Norges internasjonale narkotikaarbeid i 2010. Viktige føringer for veien videre er likeledes den politiske erklæringen og handlingsplanen som ble vedtatt av FNs høynivåmøte om narkotika i mars 2009.

Europarådet

Europarådet er en viktig arena for Norge, også på helseområdet. Europarådets ministerråd har vedtatt en strategi som skal fokusere på forholdet mellom helse og menneskerettigheter. Norge deltar aktivt i helsearbeidet under Europarådet. På flere områder er dette et viktig supplement til arbeidet som foregår i EU. Norge leder for tiden helsekomiteen og deltar i en ekspertgruppe på området mobilitet, migrasjon og tilgang til helsetjenester. Norge er representert i komiteen for bioetikk, som har arbeidet mye med spørsmål om arvemessig screening. Helsedirektoratet representerer Norge i disse komiteene. Norge bidrar i utarbeidelse av retningslinjer for kosmetikk og matkontaktmaterialer og har eksperter i komiteene for blodsikkerhet, organtransplantasjon og komiteen for legemidler og legemiddelbehandling under delavtalen for den europeiske farmakopeen. Norge leder flere av disse ekspertgruppene. Som ledd i Europarådets strategi A Europe for and with Children 2009-2012, vil en ekspertgruppe under helsekomiteen se på utfordringene knyttet til et helsesystem tilrettelagt også for barn og fokusere på helsen til sårbare grupper av barn. Bevilgningen dekker kontingent til delavtalen for den europeiske farmakopeen og kontingent til norsk deltakelse i Pompidougruppen, som er Europarådets tverrfaglige samarbeidsgruppe for narkotikaspørsmål på ministernivå. Helse- og omsorgsdepartementet representerer Norge i Pompidougruppen,

European Observatory on Health Systems and Policies

Norge er partner og økonomisk bidragsyter til European Observatory (EO) sammen med Sverige, Finland, Spania og Hellas, WHOs Europakontor, Verdensbanken, The European Investment Bank (EIB), Open Society Institute, London School of Economics samt London School of Hygiene & Tropical Medicine. Hensikten med EOs virksomhet er å gjøre tilgjengelig kunnskap og erfaringer fra ulike helsesystemer for å bruke dette som grunnlag for politikkutforming i flere land. Grunnlaget skapes ved sammenliknende studier av europeiske helsesystemer. Kunnskap spres på internett, ved deltakelse på forskningskonferanser mv. EO samler og utgir fakta om hvert europeisk land i egne hefter.

Nordisk Ministerråd

Norge deltar aktivt i arbeidet under Nordisk Ministerråd på helse- og mattrygghetsområdet og bidrar til en rekke nordiske prosjekter som Nordisk Ministerråd støtter. Dette er bl.a. prosjekter innen alkoholpolitikk, narkotikapolitikk, psykisk helse, helseberedskap, e-helse og telemedisin, sunnere matvarer, livsstil, mattrygghet, merking og sporing av matvarer, kjøttkontroll og samarbeid med Nordvest-Russland og de baltiske landene.

Som ledd i moderniseringen av Nordisk Ministerråd besluttet de nordiske sosial- og helseministrene i juni 2008 den framtidige institusjonsstrukturen. Nordens velferdssenter (NVC) ble etablert i januar 2009 med styre i Stockholm. Nordisk samarbeidsorgan for handikapspørsmål, Nordisk utviklingssenter for hjelpemidler og Nordisk utdanningssenter for utvikling av sosial service inngår i NVC. Nordisk senter for alkohol- og narkotikaforskning og Nordisk utdanningssenter for døvblinde er omdannet til datterinstitusjoner under den nye institusjonen. Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap (NHV) består som institusjon på helseområdet og tilbyr etterutdanning, masterprogram og doktorgradsutdanning mv. til helse- og sosialpersonell for å styrke kompetansen innen folkehelsearbeidet. Bevilgningen dekker utdanning ved NHV for kandidater fra Norge. På møtet i Ministerrådet for helse og sosialpolitikk ble det i juni 2009 besluttet at Nordisk institutt for odontologiske materialer (NIOM) skulle omdannes til et nordisk samarbeidsorgan, organisert som datterselskap under UniRand AS ved Universitetet i Oslo, med virkning fra januar 2010.

Nordisk helseberedskapsavtale knytter helseberedskapssamarbeidet til det nordiske samarbeidet under Nordisk Ministerråd.

Ministerrådet for fiskeri og havbruk, jordbruk, næringsmidler og skogbruk har i 2008 og 2009 prioritert oppfølgingen av den nordiske handlingsplanen for bedre helse og livskvalitet gjennom mat og fysisk aktivitet. Det er blant annet etablert et nordisk nettverk for fysisk aktivitet, mat og sunnhet i regi av Helsedirektoratet, Statens Folkhälsoinstitut og Sundhedsstyrelsen. Nettverket inkluderer også lokalt og regionalt nivå i de involverte landene. Iverksetting av Nøkkelhullet som en felles, frivillig merkeordning for matvarer er en viktig satsing. Dette er nærmere beskrevet i kap. 711.

Danmark overtar formannskapet i Nordisk ministerråd i 2010. Deres fokus vil i formannskapsperioden være ernæring og sunnhet, særlig rettet mot barn og unge. Dessuten vil arbeid for å synliggjøre nordisk arbeid med mattrygghet, dyrevelferd og dyrehelse bli prioritert.

Mål for 2010 er å følge opp det nordiske helsesamarbeidet og styrke den nordiske plattformen i EU og WHO.

Den nordlige dimensjon, Barents- og Russlandssamarbeidet

Norge er en pådriver i helsesamarbeidet i nordområdene gjennom Partnerskapet for helse og livskvalitet innenfor rammen av Den nordlige dimensjon og Barentsrådets helse- og sosialprogram. Norge har prioritert tiltak mot tuberkulose, helse og hygiene i fengsler og forebygging av hiv. Partnerskapet omfatter 13 land, EU-kommisjonen og åtte internasjonale organisasjoner. Norge har ledervervet i 2008–2009 med Russland som nestleder. Norge leder Partnerskapets arbeid med helse i fengsler, og vil fortsette sin innsats på dette området også i 2010. Samarbeidet under Barentsrådets helse- og sosialprogram er en del av Partnerskapet. De viktigste aktivitetene er tiltak mot hiv/aids og tiltak for utsatte barn og unge.

Under Partnerskapet og Barentsrådets helse- og sosialprogram har Norge et samarbeid med Russland som omfatter et hundretalls prosjekter, med deltakere fra lokalt og regionalt nivå. Hovedinnretningen i prosjektene er kompetanseoverføring og faglig kontakt, med særlig vekt på områdene hiv/aids, barn og unge, primærhelsetjenester og smittevern. Samarbeidet finansieres over Utenriksdepartementets budsjett, jf. kap. 3703, post 03.

Situasjon med smittsomme sykdommer, herunder hiv og tuberkulose, i Russland følges nøye, både på norsk side gjennom Meldingssystem for smittsomme sykdommer og på russisk side gjennom det internasjonale samarbeidet EpiNorth.

Mål for 2010 er å arbeide aktivt for å oppnå målene i erklæringen om Partnerskapet og Barentsrådets helse- og sosialprogram.

Bilaterale samarbeidsordninger og avtaler

I tillegg til Norges samarbeid med Russland gjennom Den nordlige dimensjon og Barents helse- og sosialprogram har Norge hatt en bilateral helseavtale med Russland siden 1994. Samarbeidet er blitt fornyet gjennom politisk kontakt i 2009, og satsingsområder i de neste årene er blant annet organisering av helsetjenesten, folkehelse, forebygging av infeksjonssykdommer mv. I samarbeid med Justisdepartementet er det også inngått et samarbeid som omfatter helse i fengsler.

Norge har også et bilateralt helsesamarbeid med Kina. Det planlegges undertegning av en ny handlingsplan under Kina-samarbeidet for perioden 2010-2013 i Oslo høsten 2009. Et viktig element i det videre samarbeidet med Kina vil være utvikling av helsesystemer, og da særlig primærhelse.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker bl.a. årlige kontingenter til programmer og deltakelse i byråer i EU hvor Norge er forpliktet til å delta. Kontingentenes størrelse fastsettes av EU og varierer fra år til år.

Kap. 3703 Internasjonalt samarbeid

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

03

Refusjon fra Utenriksdepartementet

17 500

18 270

18 855

Sum kap. 3703

17 500

18 270

18 855

Bevilgningen omfatter refusjon fra Utenriksdepartementet til utgifter vedrørende tilskudd til samarbeidsprosjekter med Russland, bilaterale prosjekter og Partnerskapet under Den nordlige dimensjon og Barentsrådets helse- og sosialprogram, jf. kap. 703.

Utenriksdepartementets salderte budsjett til prosjekter innenfor sosial- og helseområdet var i 2009 på 17,5 mill. kroner.

Kap. 5572 Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

70

Legemiddelomsetningsavgift

137 620

66 025

66 025

71

Vinmonopolavgift

36 150

51 100

44 100

72

Avgift utsalgssteder utenom apotek

5 579

4 381

4 381

73

Legemiddelkontrollavgift

56 584

60 322

60 322

Sum kap. 5572

235 933

181 828

174 828

Som følge av forslaget til ny budsjettstruktur er omtalen av kap. 5572 flyttet fra programkategori 10.50 Legemidler.

Post 70 Legemiddelomsetningsavgift

I 2009 ble det budsjettert med vel 66 mill. kroner i avgift gjennom en avgiftssats på 0,55 pst. som ble lagt på all legemiddelomsetning ut fra grossist. Samme avgiftssats legges til grunn for avgiftsinngangen i 2010. Avgiften dekker blant annet utgiftene til tilskudd til fraktrefusjon av legemidler, Relis, etterutdanning og tilskudd til apotek mv. jf. omtale under kap. 751, post 70, samt delfinansiering av driften ved Statens legemiddelverk, jf. Ot.prp. nr. 61 (2000–2001) og St.prp. nr. 1 (2000–2001).

Post 71 Vinmonopolavgiften

Vinmonopolavgiften utgjør i praksis det beløpet AS Vinmonopolet skulle ha betalt i kommuneskatt på bakgrunn av regnskapsåret 2008 og beregnes som 28 prosent av virksomhetens resultat. Avgiften skal innbetales til staten i januar 2010 og vil utgjøre 44,1 mill. kroner.

Post 72 Avgift utsalgssteder utenom apotek

Det ble i 2009 budsjettert med vel 4 mill. kroner i avgift, og dette avgiftsnivået legges også til grunn for 2010. Avgiften kreves inn som en prosentvis avgift basert på grossistenes omsetning til utsalgssteder utenom apotek. Inntektene skal dekke Legemiddelverkets kostnader knyttet til administrasjon av ordningen, samt Mattilsynets kostnader forbundet med tilsyn.

Post 73 Legemiddelkontrollavgift

Avgiften legges på legemiddelprodusentenes omsetning og skal blant annet finansiere kvalitetskontroll, bivirkningsovervåkning, informasjonsvirksomhet mv., jf. St.prp. nr. 1 (1991–1992).

Programkategori 10.10 Folkehelse

Utgifter under programkategori 10.10 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

Pst. endr. 09/10

710

Nasjonalt folkehelseinstitutt

980 166

949 719

1 194 477

25,8

711

Ernæring og mattrygghet

47 810

712

Bioteknologinemnda

7 829

8 021

8 117

1,2

715

Statens strålevern

108 350

106 727

111 889

4,8

716

Statens institutt for rusmiddelforskning

36 944

36 514

35 950

-1,5

718

Rusmiddelforebygging

152 478

174 505

201 089

15,2

719

Annet folkehelsearbeid

232 691

253 100

140 633

-44,4

Sum kategori 10.10

1 518 458

1 528 586

1 739 965

13,8

Utgifter under programkategori 10.10 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

Pst. endr. 09/10

01-23

Statens egne driftsutgifter

1 207 661

1 189 613

1 491 005

25,3

30-49

Nybygg, anlegg m.v.

20 841

16 766

17 219

2,7

60-69

Overføringer til kommune forvaltningen

69 507

96 854

39 154

-59,6

70-89

Andre overføringer

220 449

225 353

192 587

-14,5

Sum kategori 10.10

1 518 458

1 528 586

1 739 965

13,8

Folkehelsearbeidet er samfunnets samlede innsats for å styrke forhold som bidrar til god helse og svekke forhold som medfører helserisiko, samt innsats for en jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker helsen. Folkehelsearbeidet er sektorovergripende og handler om å skape gode oppvekstvilkår for barn og unge, utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner og fremmer fellesskap, trygghet, inkludering og deltakelse. Grunnlaget for god helse legges i barne- og ungdomsårene. Velferds- og livsstilssykdommer er den største utfordringen i den vestlige verden. Fedme, fysisk inaktivitet, ugunstig kosthold, tobakks- og alkoholbruk og psykiske problemer er blant de største helseutfordringene. I tillegg er tiltak og beredskap mot helseutfordringer som smittsomme sykdommer og strålingsfare viktig.

Programkategori 10.10, Folkehelse, omfatter bevilgninger til virksomhetene Nasjonalt folkehelseinstitutt, Vitenskapskomiteen for mattrygghet, Bioteknologinemnda, Statens strålevern og Statens institutt for rusmiddelforskning. Også statens overskuddsandel og utbytte fra Vinmonopolet omfattes av denne kategorien. Programkategorien omfatter videre bevilgninger til sentralt og lokalt folkehelsearbeid, herunder oppfølging av St.meld. nr. 20 (2006–2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Kategorien omfatter spesielle driftsutgifter og tilskudd til folkehelsearbeidet, herunder bl.a. miljø og helse, tobakksskadeforebygging, ernæringsarbeid, fysisk aktivitet og rusmiddelforebyggende arbeid. Kategorien dekker videre smittevern, herunder hivforebygging. Arbeid med mattrygghet og trygt drikkevann er en del av folkehelsearbeidet, og har viktige grensesnitt til generelt smittevern og ernæringsarbeid.

I St.meld. nr. 20 (2006–2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller legger regjeringen overordnede føringer for folkehelsearbeidet. Det understrekes at rettferdig fordeling er god folkehelsepolitikk og at folkehelsearbeidet innebærer å arbeide for en jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker helsen. Utviklingen på innsatsområdene i stortingsmeldingen skal følges opp gjennom etablering av et rapporteringssystem som skal gi systematisk og oppdatert oversikt over utviklingen av arbeidet for å redusere sosiale helseforskjeller. Det skal gis ut en årlig rapport basert på rapporteringssystemet. Den første rapporten legges fram i 2009. Se nærmere omtale i del 3 i denne proposisjonen.

Levevaner knyttet til kosthold, fysisk aktivitet, tobakk, alkohol og ulike miljøfaktorer påvirker helsetilstanden og antall leveår i befolkningen. Flere av disse faktorene varierer langs sosiale skillelinjer. Hensynet til utjevning av sosiale helseforskjeller vil være en sentral føring for folkehelsearbeidet framover. Forebygging av sykdommer relatert til levevaner er blant de store utfordringene.

Det skal arbeides for å bevisstgjøre helsetjenesten og andre aktører på betydningen av planarbeid og samhandling, etablering og koordinering av tiltak som har innvirkning på flere risikofaktorer. I samhandlingsreformen understrekes det at helsetjenesten preges av for liten innsats rettet mot å begrense og forebygge sykdom. Det legges vekt på at kommunene skal sørge for en helhetlig tilnærming forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging på mest effektive omsorgsnivå.

Kap. 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

01

Driftsutgifter

497 866

460 889

468 154

21

Spesielle driftsutgifter

465 574

472 064

709 104

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

16 726

16 766

17 219

Sum kap. 710

980 166

949 719

1 194 477

Som følge av forslag til ny budsjettstruktur er:

  • 18,5 mill. kroner overført til kap. 711 post 01

Nasjonalt folkehelseinstitutt er landets fagmyndighet på områdene smittevern, miljømedisin, epidemiologi, psykisk helse, rettstoksikologi og rusmiddelforskning. På disse områdene skal instituttet være en nasjonal kompetanseinstitusjon for myndigheter, helsetjeneste, rettsapparat, påtalemyndighet, politikere, media og publikum. Instituttet skal, innenfor sitt ansvarsområde, bistå departementet med ivaretakelse av norske interesser og forpliktelser internasjonalt.

Formålet for instituttets virksomhet er å bidra til bedre helse og livskvalitet, og ivareta befolkningens rettssikkerhet. Instituttet skal drive helseovervåking for å følge befolkningens helsetilstand. Instituttet skal videre utrede, gi vitenskapelig baserte råd og formidle kunnskap om hva samfunnet kan gjøre for å skape gode og sunne levekår, hva samfunnet kan gjøre for å forebygge sykdom og helseskade, og hva en selv kan gjøre for å ta vare på egen helse.

Nasjonalt folkehelseinstitutt har følgende hovedmål:

  • Helseovervåking: God oversikt over befolkningens helse

  • Forskning: Best mulig kunnskap om hva som påvirker befolkningens helse

  • Forebygging: God beredskap, råd og tjenester av høy kvalitet

Helseovervåking

Helseregistre er instituttets viktigste kilde til informasjon om befolkningens helsetilstand. Instituttet har derfor iverksatt utviklingsprosjektet Dagens helsetall. Arbeidet har foregått i nært samarbeid med alle relevante fagmiljøer i landet. Instituttet har etablert delprosjekter for Medisinsk fødselsregister, Dødsårsaksregisteret og Meldesystem for infeksjonssykdommer (MSIS). Et av de viktigste virkemidlene er å etablere elektronisk rapportering av data. Dette er derfor et satsingsområdet i 2010. Opplysningene i flere av registrene er til dels ufullstendige, og mange av registrene ligger flere år på etterskudd i registreringene. Infrastrukturen er umoderne, og feltet har ikke fulgt med i den teknologiske utviklingen. Svakhetene ved f.eks. oppdatering av Dødsårsaksregisteret ble påpekt av Riksrevisjonen ved en kontroll i 2007. Et etterslep på inntil 18 måneder fra dødstidspunkt til data er tilgjengelig for publisering av statistikk og utlevering til andre formål gjør at det ikke er mulig å overvåke dødeligheten i befolkningen løpende.

I 2008 etablerte Helse- og omsorgsdepartementet et forprosjekt for Nasjonalt helseregisterprosjekt for å gjennomgå de nasjonale helseregistrene med sikte på økt utnytting, bedre kvalitet og mer sikker håndtering av data til forskning og helseovervåking. Instituttet er sekretariat for forprosjektet. Forprosjektet omfatter de sentrale helseregistrene og de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene. Styringsgruppen for prosjektet, som ledes av Helse- og omsorgsdepartementet, har representanter fra de regionale helseforetakene, Helsedirektoratet og Nasjonalt folkehelseinstitutt Kap. 782 post 21 foreslås styrket med 15 mill. kroner til styrking og videreutvikling av de sentrale helseregistrene i tråd med Nasjonalt Helseregisterprosjekt Se nærmere omtale under kap. 782 der også de medisinske kvalitetsregistrene er omtalt.

Rekrutteringen til den store Mor og barn- undersøkelsen(MoBa) ble avsluttet i 2008. Instituttet har samlet inn biologisk materiale og en omfattende mengde informasjon om levesett og ulike medisinske, psykiske og sosiale forhold fra nær 107 000 barn, 93 000 mødre og 80 000 fedre. Innsamlingen av data starter allerede mens barnet er i mors liv og følges opp med spørreskjemaer på ulike alderstrinn senere i livet.

Instituttet har etablert et system for regelmessige diagnosebaserte befolkningsundersøkelser (RDB) for å styrke kunnskap om utbredelse og årsaker til psykiske problemer og lidelser. I 2009 er det lagt vekt på å utnytte og analysere informasjon fra eksisterende datakilder. I tillegg er det etablert et samarbeid med Helsedirektoratet om å utvikle nye folkehelseundersøkelser rettet mot psykisk helse. Det er et mål å skaffe oppdatert oversikt over omfanget av alle viktige psykiske lidelser i løpet av 2010.

Instituttet vil kartlegge konsekvenser av psykisk sykdom og hvilke forebyggende tiltak som kan iverksettes for å hindre uheldige utfall som sykefravær, uføretrygding, ulykker, kroppslig sykdom og død. Instituttet samarbeider med amerikanske forskere om å utvikle nye diagnosesystemer for psykiske lidelser.

I 2009 ble det etablert et nytt system for vaksinasjonsovervåking (SYSVAK). Systemet skal gi informasjon om befolkningens beskyttelse mot smittsomme sykdommer og fange opp uønskede hendelser ved vaksinasjon. SYSVAK vil være et viktig verktøy bl.a. i overvåkningen av HPV-vaksinen som innføres i barnevaksinasjonsprogrammet fra og med skoleåret 2009/2010.

Basert på informasjon fra MSIS og instituttets mikrobiologiske analyser oppklarer instituttet hvert år en rekke utbrudd av smittsomme sykdommer. I 2008 ble 22 utbrudd oppklart. Tuberkuloseregisteret ble integrert i MSIS i 2009.

I 2008 har instituttet arbeidet for å øke oppslutningen om system for overvåking av infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS). Stadig flere sykehus deltar. Gjennom gode oversikter over forekomst av postoperative sårinfeksjoner, urinveisinfeksjoner og luftveisinfeksjoner kan helseforetakene evaluere og sette inn tiltak mot infeksjoner og antibiotikaresistens. I 2010 er det et mål at også sykehjem skal bli med i NOIS.

Instituttet har etablert et system for overvåking av hepatitt C og av hiv- resistens. Overvåkingssystemet har vist at det er vesentlig flere tilfeller av hepatitt C enn det som tidligere er rapportert. I første kvartal 2008 ble det diagnostisert nær 1000 tilfeller av Hepatitt C. Totalt var det nær 300 diagnostiserte hivtilfeller i 2008. I 2008 ble det etablert et system for overvåking av resistens hos influensavirus som vil være nyttig ved de årlige influensaepidemiene og ved en pandemi. Instituttet deltar i en rekke internasjonale smitteovervåkingsnettverk knyttet til bl.a. ECDC, EU og WHO, og følger utviklingen i våre nærområder i Nordvest Russland nøye gjennom EPiNorth-samarbeidet.

I en undersøkelse av ca. 2400 pasienter innlagt på akuttmottak for skader eller ulykker, ble det gjort funn av alkohol, legemidler eller illegale rusmidler hos omtrent halvparten. Det arbeides videre med kartlegging av de øvrige omstendighetene rundt ulykkene. Fra 2010 er målet å presentere hensiktsmessige oversikter over narkotikarelaterte dødsfall. For å skaffe landsdekkende data om forekomsten av rusmidler hos førere mistenkt for påvirket kjøring, deltar instituttet i et EU prosjekt (Druid) hvor det samles inn 50 000 spyttprøver fra tilfeldig valgte førere i 13 forskjellige land, hvorav nær 10 000 i Norge.

Instituttet har i 2009 utarbeidet en rapport om befolkningens tannhelse og en plan for å overvåke utviklingen i tannhelsen framover. Se nærmere omtale under programkategori 10.70.

Norge er det eneste landet i Europa som har et matallergiregister. Fra 2008 er det også opprettet et register over bivirkninger av kosmetikk. Registrene som mottok ca. 120 meldinger i 2008, er viktige verktøy for å identifisere matvarer eller matvareingredienser og kosmetiske produkter som forårsaker alvorlige reaksjoner hos forbrukerne. Instituttet vil i 2010 fortsette arbeidet for å få flere til å melde inn allergiske reaksjoner.

Fylkeskommunene er i ny lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet pålagt å ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i fylket og de faktorer som kan virke inn på denne. Det forventes at Nasjonalt folkehelseinstitutt etablerer et faglig samarbeid med fylkeskommunene i dette arbeidet, jf. Ot.prp.nr. 73 (2008-2009) Om lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet.

Forskning

Instituttet fortsetter å bygge opp forskningskompetansen. Totalt har instituttet produsert nær 400 fagfellevurderte vitenskapelige artikler i 2008. Artiklene omhandler utbredelse av ulike sykdommer, hva de skyldes og hva som kan gjøres for å forebygge dem. I tillegg har virkninger av kjemikalier, forurensninger og kosthold på helsen vært undersøkt. Forskningen spenner fra epidemiologi til eksperimentelle og molekylærbiologiske studier.

Forskningsmiljøet innenfor psykisk helse har et utstrakt forskningssamarbeid både nasjonalt og internasjonalt. Forskningen omfatter alle de viktigste psykiske sykdommene. Det er opprettet egne avdelinger for psykisk helse hos barn og unge, voksne, selvmord, psykosomatikk og helseadferd, og forebygging. I 2010 vil instituttet styrke sin rådgivningsrolle innen psykisk helse ytterligere.

Instituttet driver forskning på de store folkesykdommene og har etablert forskningsgrupper for sykdommer som infeksjonssykdommer, osteoporose, luftveissykdommer, smittsomme sykdommer, utviklingsforstyrrelser hos barn, diabetes type 1, hjerte-karsykdommer, sosiale helseforskjeller, biostatistikk, overvekt og fysisk aktivitet, legemidler, og helse under fødsel og nyfødtperioden.

Den legemiddelepidemiologiske og biofarmakologiske forskningskompetansen er styrket. Instituttet har utviklet en analysemetode for påvisning av rusmidler i spyttprøver som bl.a. gir bedre mulighet for kontroll av alkoholbruk i yrkeslivet. Det er også utviklet en analysemetode for påvisning av rusmidler i hårprøver og mulighet for å avsløre rusmiddelbruk lang tid tilbake.

Forskningen på det miljømedisinske området har bl.a. påvist en effekt på hjertet av ultrafine partikler som forekommer i veitrafikken, og at partikler fra veitrafikk og vedfyring gir tilnærmet samme betennelsesreaksjoner i lungeceller. Det har også vært studert hvordan kjemikalier og forurensning skader arvemateriale og kjønnsceller og fremkaller kreft og betennelse i ulike vev, hvordan kostholdet påvirker svangerskap og fosterets helse, samt hvordan forurensning kan påvirke forekomsten av allergi.

Forebygging og beredskap

Nasjonalt folkehelseinstitutt ivaretar rollen som nasjonalt smitteverninstitutt og har ansvar for overvåkning, rask avdekking og identifikasjon av infeksjoner og smittestoffer, herunder resistens. Instituttet skal ha oversikt over og beredskap mot helsemessige miljøtrusler basert på et solid vitenskapelig fundament og godt tilpasset oppdragsgiverens og brukernes behov.

Ved å distribuere vaksiner og arbeide for høy vaksinasjonsdekning bidrar instituttet til forebygging av smittsomme sykdommer. Instituttet har ansvar for landets beredskapslager for vaksiner til bruk ved forekomst av sjeldne sykdommer. Instituttet har utarbeidet planer for massevaksinasjon i tilfelle pandemi og har et øvet system for håndtering av epidemier og utbrudd av smittsomme sykdommer. Instituttet har ansvaret for å styrke landets mikrobiologiske beredskap, bl.a. gjennom ledelse av nasjonal beredskapskomité som skal utarbeide felles retningslinjer og planer for laboratoriene og kommunikasjon gjennom et lukket nettverk.

På vegne av Mattilsynet gjennomfører instituttet analyser for å bestemme innhold av miljøgifter i matvarer. Gjennom et omfattende «DNA-register» for bakterier identifiserer instituttet bakterier som har vært kilde til utbrudd av matbåren smittsom sykdom.

Matsmittekomiteen, som er etablert for å styrke beredskapen ved nasjonale utbrudd av matbårne infeksjoner, har vært i aktivitet blant annet i forbindelse med et nasjonalt utbrudd av E. coli i 2009. Instituttet samarbeider også med Mattilsynet og Helsedirektoratet om bedre retningslinjer for mattrygghet i helseinstitusjoner, etter sykdomstilfellene på grunn av Listeria ved Rikshospitalet i 2007.

Folkehelseinstituttet og Mattilsynet har felles ansvar for Vannverksregisteret, som innhenter og presenterer opplysninger om behandling av drikkevann og drikkevannskvalitet. Opplysningene gjelder for 97 pst. av befolkningen som får vann fra registreringspliktige vannverk.

Instituttet gir råd til forurensingsmyndighetene og andre forvaltningsmyndigheter og kommunene om helserisiko og forebygging av helseskader fra forurensning. Som en følge av flere hendelser der befolkningen er blitt utsatt for akutt forurensning, har instituttet under ledelse av Helse-og omsorgsdepartementet deltatt i en utredning om akuttberedskap ved kjemikalieulykker der det er foreslått flere tiltak. Instituttet har samarbeidet med Statens forurensningstilsyn, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og politiet om en mer koordinert og proaktiv holdning til rådgivning overfor lokale helsemyndigheter ved kjemikalieulykker.

Instituttet har effektivisert de rettstoksikologiske analysene. Det er fortsatt behov for å utdanne og rekruttere flere spesialister i klinisk farmakologi for å gi raskere svar i kompliserte saker. Rekruttering og kompetanseutvikling er derfor et satsningsområde. Det forligger individuelle utdanningsplaner for utdanningskandidater i klinisk farmakologi, inkludert planer for de aktuelle kandidater mht hvor resterende hoved- og sideutdannelse skal gjennomføres. Det er fremmet forslag ovenfor Foreningen i Klinisk farmakologi om rotering av tjenestested for assistentleger i Oslo-området slike at de kan bli ferdige med spesialiteten innen kortere tid. For å øke kompetansen innen faget, legges det til rette for at de får delta i et forskningsprosjekt, etter en kortere innføringsperiode i rutineoppgaver.

Rettstoksikologiske analyser er under kontinuerlig effektivisering og kvalitetsforbedring gjennom etablering av nye metoder.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås

  • Satt opp 5,4 mill. kroner til dekning av økt husleie

  • Satt opp med 1 mill kroner til rusmiddelkartlegging

  • Satt opp 2,7 mill. kroner til dødsstedsundersøkelser

For å bedre samsvaret mellom budsjett og regnskap, foreslås bevilgningen satt opp med 11 mill. kroner mot at bevilgningen over kapittel 3710 post 02 settes opp tilsvarende.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen foreslås satt opp 15 mill kroner til gjennomføring av HPV-vaksinering

Gjennom Stortingets behandling av St.prp. nr 86 (2008-2009) er Nasjonalt folkehelseinstitutt gitt fullmakt til å bestille 9,4 millioner doser pandemivaksine fra GlaxoSmithKline (GSK) innenfor en ramme på 650 mill. kroner. Gjennom avtalen er Norge sikret ukentlige leveranser av vaksinen. Det er forventet at de første dosene med pandemivaksine vil mottas medio oktober 2009. Det legges til grunn at utgiftene til seks ukers leveranse vil forfalle til betaling i 2010. I alle avtaler mellom stater og produsenter om levering av pandemivaksine er det forutsatt, med unntak for hendelser som skyldes ukorrekt fremstilling eller kontroll av vaksinen, at produsentene ikke er ansvarlig for finansiering av eventuelle fremtidige erstatninger knyttet til ukjente skader/bivirkninger fra vaksinene. Norsk pasientskadeerstatning skal som i dag behandle eventuelle saker om erstatning knyttet til de aktuelle vaksinene, og eventuelle skader som følger av bruk av vaksinene blir dekket i tråd med dagens bestemmelser i pasientskadeordingen.

Som ledd i innføringen av HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet, har instituttet utarbeidet informasjonsmateriell rettet mot jenter, foreldre og helsepersonell. Folkehelseinstituttet vil i samarbeid med Kreftregisteret og referanselaboratoriet ved Ahus iverksette et system for overvåking av vaksinens effekt.

Kap. 3710 Nasjonalt folkehelseinstitutt

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

02

Diverse inntekter

230 048

146 586

162 277

03

Vaksinesalg

113 928

105 300

105 300

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

46

16

Refusjon av foreldrepenger

4 743

17

Refusjon lærlinger

175

18

Refusjon av sykepenger

5 504

Sum kap. 3710

354 444

251 886

267 577

Kap. 711 Ernæring og mattrygghet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

01

Driftsutgifter

18 521

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

11 000

70

Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21

1 000

74

Skolefrukt, kan overføres

17 289

Sum kap. 711

47 810

Som følge av forslaget til ny budsjettstruktur er:

  • 18,5 mill. kroner under kap. 710 post 01 flyttet til kap. 711. post 01

  • 11,0 mill. kroner under kap 719 post 21 flyttet til kap. 711 post 21

  • 1,0 mill. kroner under kap. 719 post 79 flyttet til kap. 711 post 70

  • 17,2 mill. kroner under kap 719 post 74 flyttet til kap. 711 post 74

Bevilgningen omfatter midler til Vitenskapskomiteen for mattrygghet, oppfølging av Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007-2011), spesielle driftsutgifter til arbeid med mattrygghet og drikkevann. I tillegg omfatter bevilgningen midler til abonnementsordningen Skolefrukt og tilskudd til ernæringsarbeid, herunder tilskudd til den frivillige organisasjonen Ammehjelpen. Omtalen gjelder også kosmetikk og genteknologi. Forslag til bevilgning under kap. 719 Annet folkehelsearbeid inkluderer også midler til ernæringsarbeid.

Når det gjelder Mattilsynets bevilgning, er denne omtalt i programkategori 15.10 og kap. 1115 i Prop. 1 S (2009–2010) for Landbruks- og matdepartementet.

Post 01 Driftsutgifter – lønn og godtgjørelse

Formålet med bevilgningen er å finansiere driften av Vitenskapskomiteen for mattrygghet.

Vitenskapskomiteen for mattrygghet

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) er en uavhengig, faglig komité med formål å sikre vitenskapelige risikovurderinger for Mattilsynet av forhold med betydning for helsemessig trygghet i hele matkjeden. Komiteen utfører i tillegg vitenskapelige risikovurderinger på områdene kosmetikk, dyrehelse, dyrevelferd og plantehelse. Komiteen har også ansvar for miljørisikovurderinger av genmodifiserte organismer (GMO), som de utfører på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning. Sekretariatet er lokalisert ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, og har 14 ansatte.

I alt ble 60 uttalelser/risikovurderinger publisert i 2008. Saker som kan nevnes er risiko forbundet med bisfenol A, som blant annet brukes i tåteflasker, og første del av risikovurdering av planteskadegjøreren furuvednematode. Bruk av probiotika til sykehuspasienter og sensibilisering forårsaket av eksponering av kosmetiske produkter er avsluttet tidlig i 2009. En stor tredelt oppgave vedrørende marine oljer og risiko og nytte knyttet til omega-3 og omega-6 fettsyrer i marine oljer ble påbegynt i 2008 og vil kreve mye ressurser fram til våren 2010.

VKM har som mål å ha høy faglig kompetanse og å delta aktivt i internasjonalt arbeid for å medvirke til utviklingen av risikovurderinger. Mange av VKMs saker har fått internasjonal oppmerksomhet, blant annet gjelder dette prinsippene for risikovurdering av kombinerte effekter for flere kjemiske forbindelser samtidig, og flere risikovurderinger knyttet til dyrevelferd.

Deltakelse i EFSA (European Food Safety Authority) og andre internasjonale kompetansehevende fora er høyt prioritert, jf. kap. 703. Direktøren for VKMs sekretariat deltar i EFSA Advisory Forum. Det pågår arbeid med å videreutvikle VKM som norsk fokuspunkt for å ivareta utveksling av informasjon og data med EFSA. I juni 2008 var Norge vertsland for møte i EFSA Advisory Forum.

Planleggingen og forutsigbarheten av aktiviteten i VKM er bedret i samarbeid med Mattilsynet. Nærmere kontakt med kunnskapsinstitusjonene på matområdet vil videreføres i 2010 i samarbeid med Mattilsynet. Det er blant annet behov for å få bedre oversikt over forekomstdata slik at VKMs behov for eksponeringsberegninger kan forbedres. Det arbeides for å styrke kompetansen på dette området. Det arbeides også med faglige og administrative kvalitetssikringssystemer.

Våren 2010 skal det utnevnes nye medlemmer til VKM. Innen den tid vil VKMs vedtekter bli vurdert opp imot behovet for nye eller endrede oppgaver.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Formålet med bevilgningen er oppfølging av Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007-2011) og arbeid med mattrygghet og drikkevann.

Handlingsplan for bedre kosthold

Kostholdet påvirker helsen gjennom hele livet, og har sammenheng med utviklingen av overvekt og folkesykdommer som type 2-diabetes, enkelte kreftformer og hjerte- og karsykdommer. Hovedføringene for arbeidet innen ernæring ligger i Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007–2011) Oppskrift for et sunnere kosthold, som 12 departementer står bak. Tiltakene skal bidra til å gjøre sunn mat lettere tilgjengelig og enklere å velge, styrke kompetanse hos forbrukere og nøkkelgrupper og gi bedre kunnskap om status for kostholdet. Evalueringsarbeid skal planlegges i 2009/2010 med sikte på en endelig evalueringsrapport i 2012. Helsedirektoratet har sekretariatsansvaret for oppfølging av handlingsplanen.

Overvåking og dokumentasjon

Helsedirektoratet samarbeider med Mattilsynet om et felles system for mat- og kostholdsovervåking. Dataene brukes både til utforming og evaluering av ernæringspolitikken og til risikovurderinger som utføres av Vitenskapskomiteen for mattrygghet. Som oppfølging av Nordisk handlingsplan for bedre helse og livskvalitet gjennom kosthold og fysisk aktivitet fra 2006, skal det gjennomføres felles nordiske overvåkingstiltak. Oppfølgingen av EUs barnematdirektiv i Norge gjør det fortsatt nødvendig å følge utviklingen av kostholdet til sped- og småbarn. I 2006/2007 ble det gjennomført landsomfattende undersøkelser av kostholdet til 6, 12 og 24 måneder gamle barn. Resultatene viser bedring i kostholdet i løpet av de siste 10 år. Særlig positivt er det at langt flere ammes i hele første leveår, og at det har vært en stor reduksjon i inntak av sukker og søte drikker. Når det gjelder de 24 måneder gamle barna er det nå slik at 84 pst. har et inntak av sukker i tråd med anbefalingene mot 45 pst. i 1999. Dette skyldes i stor grad en nedgang i søt drikke, fra 1,9 dl til 0,6 dl daglig.

En ny nasjonal kostholdsundersøkelse blant voksne (NORKOST) gjennomføres i 2009–2010.

Et sunt marked

Den årlige dialogarenaen med matvarebransje, forbrukere og forskere som ble etablert i 2007, er videreført med oppmerksomhet mot temaer som pris, produkttilbud, tilgjengelighet av sunne produkter, markedsføring og merking. I perioden 2008-2009 er det gitt støtte til en kartlegging i regi av Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) innen hurtigmatmarkedet. Kartleggingen viste at hurtigmatmarkedet har økt de senere år og domineres av produkter som pølser, hamburgere, pommes frites og lignende. Sunnere alternativer etterspørres og det har til en viss grad blitt bedre tilbud av dette, men det er fremdeles lite tilgjengelig og til relativt høye priser. Menn og de med kortest utdanning benytter oftere hurtigmatspisesteder enn andre. 6 av 10 mente dårlig tilgang på sunn mat var viktig årsak til økt forekomst av overvekt og fedme. Mange var positive til å bruke pris som virkemiddel for å vri forbruket i positiv retning. Tiltak vil bli vurdert med bakgrunn i resultatene.

Et frivillig nøkkelhullsmerke som sunnhetsmerkeordning på matvarer er lansert i 2009. Ordningen er forskriftsfestet som en felles ordning i Norge, Sverige og Danmark. Informasjonstiltakene knyttet til implementeringen av sunnhetsmerkeordningen skal videreføres i 2010. Effekten av ordningen skal evalueres etter hvert som man får erfaringer med den.

Helsemyndighetene lanserer i 2009/2010 utdypende, konkrete kostråd som ledd i arbeidet med å nå ut med kostholdsinformasjon til hele befolkningen.

Det arbeides for å få bedre næringsdeklarasjon på matvarer i forbindelse med utviklingen av nytt regelverk for merking av matvarer i EU, jf. kap. 703. Utviklingen på markedsføringsområdet, med bakgrunn i bransjens egne retningslinjer for markedsføring av mat og drikkevarer rettet mot barn, følges nøye. Resultatene skal vurderes i begynnelsen av 2010 som grunnlag for eventuelle tiltak fra myndighetene side. Norge leder et europeisk nettverk som arbeider for å få på plass internasjonale retningslinjer for å redusere markedsføring av usunn mat og drikke overfor barn og unge. Arbeidet er et samarbeid med Verdens helseorganisasjon (WHO).

Fra 1.1.2009 ble avgiften for alkoholfrie drikkevarer økt med i overkant av 60 pst. ut over normal prisjustering. Hensikten er å øke prisforskjellen mellom sukret/søtet drikke og usøtede drikkevarer som flaskevann, juice med mer. Det skal arbeides videre med økonomiske virkemidler for å fremme sunt kosthold. Det anses som overveiende sannsynlig at det nye regelverket for merking i EU, matinformasjonsforordningen, vil inneholde krav til merking av totalt sukkerinnhold. Helse- og omsorgsdepartementet og Finansdepartementet vil i løpet av 2010 igangsette en vurdering av om nye regler om merking av totalt sukkerinnhold kan danne grunnlag for en ny gradert sukkeravgift.

Ernæringsarbeid i kommunene

Ulike modeller for ernæringsarbeid i kommunene er under utprøving. Hensikten er å styrke det lokale arbeidet og å gi bedre tilbud til befolkningen. Modellene skal videreføres og evalueres i 2010-2011 med sikte på å finne fram til en god forankring av ernæringsarbeidet i kommunene.

Videre arbeid må ses i sammenheng med satsingen på å styrke det forebyggende arbeidet i helsetjenesten i kommunene og St.meld. nr. 47 (2008-2009), Samhandlingsreformen, der ernæring er et av fagområdene det er behov for å sikre kompetanse på.

Det skal arbeides med å utvikle gode indikatorer på ernæringsområdet for at kommunene skal kunne vurdere måloppnåelse. Indikatorene bør kunne inkluderes i kommunehelseprofiler.

Det er igangsatt arbeid for å inkludere ernæring i tiltak overfor grupper som i perioder er utenfor arbeidslivet, som personer på attføring og langtidssykmeldte. Kursopplegget «Bra mat» tilbys i flere kommuner etter kurslederkurs på sentralt og fylkesnivå. Arbeidet vil bli videreført i 2010. Se også omtale av lavterskeltilbud under kap. 719 Annet folkehelsearbeid.

Ernæring i helsetjenesten

Helseforetakene er i 2008 og 2009 bedt om å ivareta intensjonen i handlingsplanen for bedre kosthold i befolkningen og at fokus på ernæring skal inngå i det samlede tilbud i spesialisthelsetjenesten. Personell med autorisert ernæringskompetanse er i all hovedsak å finne i spesialisthelsetjenesten og tjenesten har derfor en viktig veilederrolle overfor kommunene på dette området. I tråd med stortingsmeldingen om samhandlingsrefomen må kommunene støttes i arbeidet for å sikre kompetanse på dette fagområdet, både i forhold til allmennlegetjenesten, helsestasjons- og skolehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten og lavterskeltilbud.

Framtidig behov for ernæringsfaglig personell og kompetanse i helse- og omsorgstjenesten skal utredes, herunder vurdering av utdanningskapasitet innen ernæringsfaget. Dette vil være viktig informasjon i arbeidet med den nye helsereformen, herunder styrking av det forebyggende arbeidet i kommunene.

En viktig del av arbeidet med å styrke ernæring i helsetjenesten er utarbeidelse, revisjon og implementering av faglige retningslinjer:

  • Faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernærte pasienter og pasienter i ernæringsmessig risiko er ferdigstilt og implementeres i 2009/2010.

  • Faglige retningslinjer for veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten er sendt på høring sommeren 2009 med høringsfrist høsten 2009.

  • Faglige retningslinjer for primærhelsetjenesten – Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme har vært på høring og er under ferdigstillelse.

Kartleggingen av mat- og måltidstilbudet i sykehjem fra 2008 følges opp med blant annet en brukerundersøkelse i 2009. Arbeidet med en veileder for ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten, som skal erstatte «Retningslinjer for kosthold i helseinstitusjoner», er igangsatt. Denne veilederen er planlagt ferdigstilt i 2010. Mattrygghet og matomsorg skal vektlegges i større grad. Det vises til omtale i kap. 761 post 60, der det foreslås økt satsing på ernæringskompetanse.

Tiltak overfor voksne i og utenfor arbeidslivet

Ulike modeller for kompetanseheving i kosthold og ernæring relatert til arbeidsliv er under utprøving. Tiltakene har forankring i høgskoler, attføringsbedrifter, privat sektor, frisklivssentraler og frivillige organisasjoner. Fysisk aktivitet, kosthold og røykeslutt er innlemmet i kompetanseplan og kvalifiseringsprogrammet for NAV. Ny forskrift fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet om arbeidsrettede tiltak (gjeldende fra 1.1.2009) åpner for å gi livsstilsveiledning som en del av arbeidsrettet rehabilitering.

Det tverrfaglige Kompetanseprogrammet Helsefremmende arbeidsplasser (2008-09) viser lovende resultater og har vært organisert som et partnerskap i 7 fylker. Se nærmere omtale under kap. 719 post 73.

Tiltak overfor barn og unge

Følgende tiltak er satt i verk og vil bli fulgt opp:

  • Gratis utdeling av vitamin D-dråper til spedbarn med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn ble landsomfattende tilbud våren 2009.

  • Kurs for etablering av ammekyndige helsestasjoner er gjennomført i alle fylker i regi av Nasjonalt kompetansesenter for amming i samarbeid med Helsedirektoratet og Landsgruppen av helsesøstre. Prosjektet vil bli evaluert.

  • Helsedirektoratet har utgitt en brosjyre om ernæring, fysisk aktivitet, tobakk og rus i svangerskapet.

  • Tiltak for å bedre mat- og måltidstilbudet i barnehager, herunder videreføring av samarbeidsprosjektet «Fiskesprell», er gjennomført. «Fiskesprell» skal introduseres i Mat og helse- faget på barnetrinnet i tillegg til ungdomstrinnet. «Fiskesprell» spres gjennom Partnerskap for folkehelse og har i 2008 og 2009 nådd fram til over 500 barnehager gjennom materiell og kurs for barnehageansatte.

  • «Kokebok for alle» er revidert og gis som før gratis til alle ungdomsskoleelever i Mat- og helsefaget.

Kommunene skal oppfordres til å sikre ressurser til Mat- og helsefaget og kompetanse hos lærere som underviser i faget. En enkel kartlegging av mat- og drikketilbudet i videregående skoler våren 2008 viste at 9 av 10 skoler har kantine/tilbud om matservering. 8 av 10 skoler har vannkjølere. 95 pst. tilbyr drikke: 80 pst. i form av melk og juice og 35 pst. som brus med sukker. 82 pst. tilbyr frukt, 70 pst. tilbyr salat og 30 pst. tilbyr sjokolade. Sammen med resultater fra prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen, samt Kunnskapsdepartementets forsøk med måltid i utvidet skoledag, gir kartleggingen nyttig informasjon som grunnlag for tiltak på kommune og fylkesnivå. Det vises også til omtale under post 74 og kap 719 post 60 og 73.

Fysisk aktivitet og måltider i skolen

Det treårige samarbeidsprosjektet mellom helse- og utdanningsmyndighetene Fysisk aktivitet og måltider i skolen ble avsluttet i 2007. Om lag 400 skoler fra hele landet har deltatt. Det er laget en veileder til bruk for skolene, avholdt erfaringskonferanser og etablert modellskoler i alle fylker. Prosjektet er evaluert av HEMIL-senteret. Del 2 av evalueringen viste bl.a. at det er noe reduksjon i andel skoler som tilbyr tilstrekkelig spisetid (minimum 20 minutter) etter prosjektperioden. Det viser behovet for å ha jevnlig fokus på dette. Evalueringen viser videre at det er vanskelig for skolene å få til en time daglig fysisk aktivitet innenfor rammen av skoledagen, og den peker også på behovet for kvalifisert personell og kompetansehevingstiltak.

Kunnskapsdepartementet gjennomførte forsøk med utvidet skoledag skoleåret 2007-2008. 34 skoler i 11 kommuner deltok, der målgruppen var elever fra 1.- 4. trinn i grunnskolen. Fysisk aktivitet, måltid, leksehjelp og fag var blant elementene som ble prøvd ut. Sintef evaluerte prosjektet på vegne av Utdanningsdirektoratet, og evalueringen ble lagt fram høsten 2008.

Sluttrapporten fra skolene viser at prosjektet har gitt rom for nye erfaringer med bruk av varierte undervisnings- og aktivitetsformer. Satsingen på fysisk aktivitet som en metode for å nå kompetansemålene i ulike fag vil kunne videreføres. Skolemåltidordningene var mest ressurskrevende i oppstarten med hensyn til organisering, men ikke så krevende når ordningen var innarbeidet.

Flere skoler hevder de er blitt mer bevisst på å tenke helhetlig rundt elevenes skolehverdag der fysisk aktivitet og måltider inkluderes. Rapporten viser at skoler som klarer å utnytte SFO-potensialet, gir lærerne økt mulighet til å konsentrere seg om elevene i undervisningssituasjonen.

Sintef peker på prosjektets korte varighet som en hindring for å kunne se effekten av utvidet skoledag som redskap for sosial utjevning.

Kunnskapsdepartementet har i 2009 iverksatt nye modellforsøk om videreutvikling av helhetlig skoledag og utvikling av ulike modeller for god sammenheng mellom skole og SFO. Måltider inngår som en del av forsøket og helsemyndighetenes retningslinjer for skolemåltidet ligger til grunn.

Mattrygghet

Det faglige ansvaret for matloven og for Mattilsynets forvaltningsområde er delt mellom Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet. For nærmere omtale vises det til Programkategori 15.10 og kap. 1115 i Prop. 1 S (2009-2010) Landbruks- og matdepartementet.

Norge har en gunstig situasjon sammenlignet med andre land når det gjelder smittestoffer i mat. Antallet meldte tilfeller av de vanligste meldepliktige sykdommene som blir overført gjennom mat eller vann, og der årsaken er kjent, er relativt stabilt. Det er fortsatt relativt få meldte tilfeller av smitte med salmonellabakterier. Rundt 80 pst. av de som får diagnosen salmonellose, er smittet i utlandet. Våren og sommeren 2009 var det et nytt nasjonalt utbrudd av sykdom på grunn av en farlig variant av E. coli.

Det er fortsatt grunn til å anta at ikke-meldepliktige sykdommer som blir overført gjennom mat eller vann, samlet sett, fører til mange sykedager i befolkningen. Samfunnskostnadene totalt er ikke kjent, men de antas å være store og ofte undervurdert. Vanlige risikofaktorer er mangelfullt renset drikkevann fra mindre vannforsyningsanlegg og uhygienisk produksjon, håndtering og oppbevaring av mat i næringsmiddelvirksomheter og i hjemmet.

I 2007 ble flere sykehuspasienter syke på grunn av høy forekomst av listeriabakterier i en type bløtost. Servering til pasienter i helseinstitusjoner og mattrygghet kom i fokus. Mattilsynet har startet opp en tilsynskampanje rettet mot kjøkkenhygiene på sykehus og helseinstitusjoner. Helsedirektoratet skal revidere retningslinjene for kosthold i helseinstitusjoner, og mattrygghet vil bli et særskilt tema i disse.

Det er etablert en permanent innsatsgruppe (Matsmittekomiteen) for oppklaring av matbårne utbrudd av smittsomme sykdommer med fagkompetanse fra berørte etater og forskningsmiljøer. Matsmittekomiteen ledes av Nasjonalt folkehelseinstitutt, og har vært i aktivitet blant annet i forbindelse med et nasjonalt utbrudd av sykdom på grunn av E. coli i 2009.

Det kreves kontinuerlig innsats fra virksomhetene og fra Mattilsynet for å opprettholde og sikre god hygiene i matproduksjonskjeden. I 2008 og 2009 er tilsynet med produksjon og omsetning av mat i serveringsnæringen styrket. Mattilsynet har gjennomført et pilotprosjekt med innføring av en smilefjesordning for å gjøre opplysninger om den hygieniske standarden i serveringsvirksomheter lett synlige for forbrukerne. Erfaringene vil bli lagt til grunn for videre arbeid med en slik tilsynsordning.

Mattilsynet er i gang med å trappe opp arbeidet med tilsyn av vannverk. Tilsyn med sikte på å avdekke alvorlige hygieniske mangler ble gjennomført hos alle de godkjenningspliktige vannverkene i 2008. I samme periode ble det også gjennomført tilsyn med et representativt utvalg av vannverk som ikke er godkjenningspliktige. Økt innsats fra Mattilsynet er ikke nok. For å få til resultater som monner, er det også behov for betydelige investeringer for å forbedre infrastrukturen, for eksempel nye renseanlegg og ledningsnett.

Mattilsynet gjennomførte i 2008 en tilsynskampanje om kosttilskudd og helsekost som viste at det er behov for mer systematisk kontroll av disse produktene. Det skal gjennomføres en områdeanalyse for kosttilskudd og helsekost i 2010. Formålet er å identifisere de viktigste forvaltningsmessige utfordringene i forhold til disse produktgruppene, og å få et grunnlag for videre planlegging av tilsynsaktiviteter. Departementet vil i samarbeid med Mattilsynet legge til rette for en mest mulig hensiktsmessig virkemiddelbruk, slik at tilsynet med kosttilskudd og helsekost i best mulig grad ivaretar forbrukernes sikkerhet.

Merking av mat får mye oppmerksomhet fra forbrukerne, matbransjen og myndighetene. Merking er viktig for å sikre redelig omsetning, for å gi forbrukerne riktig informasjon og for at de lettere kan velge sunn mat. Arbeidet med forbedret merking av mat har vært sentralt i de senere årene, bl.a. i forbindelse med EUs utvikling av en ny matinformasjonsforordning, som vil erstatte det gjeldende merkedirektivet og næringsdeklarasjonsdirektivet. For å fremme norske synspunkter på matinformasjonsforordningen, ble det utarbeidet en EFTA-posisjon høsten 2008. EFTA-posisjonen ble presentert i møter med Europakommisjonen, med utvalgte interesseorganisasjoner og våren 2009 også for en arbeidsgruppe under Rådet for den europeiske union. Arbeidet vil fortsette i 2010. Det har også vært lagt vekt på medvirkning i arbeidet med forordningen om ernærings- og helsepåstander som pågår i EU. Særlig har det vært fokusert på å etablere best mulig ernæringsprofiler. Helse- og omsorgsministeren skrev brev om dette til Kommisjonen i august 2009.

I 2009 er Nøkkelhullet innført som en felles, frivillig sunnhetsmerkeordning for matvarer i Norge, Sverige og Danmark. Mattilsynet og Helsedirektoratet skal sikre forsvarlig gjennomføring med god informasjon til brukere og forbrukere. Ordningen skal evalueres etter hvert som man får erfaringer med den. Mattilsynet har ansvar for tilsyn med ordningen.

Deltakelse i utvikling og gjennomføring av nytt regelverk i EU fortsetter, jf. kap. 703 Internasjonalt samarbeid. De tre departementene med fagansvar på matområdet følger dette arbeidet tett. Aktuelle saker er regelverket for genmodifisert mat, ny mat, helsepåstander og merking som nevnt tidligere. Oppfølging av regelverk for næringsmiddelhygiene og kontroll, beriking av matvarer og tilsetningsstoffer vil også kreve oppmerksomhet.

Kosmetikk

Mattilsynet har ansvaret for regelverket for kosmetikk og kroppspleieprodukter i Norge, og skal føre et aktivt tilsyn for å medvirke til at slike produkter er helsemessig sikre for mennesker og dyr.

Departementet vil følge opp Mattilsynets arbeid etter lov 21. desember 2005 nr. 126 om kosmetikk og kroppspleieprodukt m.m. (kosmetikklova) med tilhørende forskrifter. I 2008 ble det utarbeidet to nye forskrifter. Forskrift av 3. november 2008 nr. 1189 for produksjon, import og omsetning mv. av tatoveringsprodukter og andre produkter til injisering i huden i kosmetisk hensikt, regulerer produktgrupper som ikke tidligere har vært forskriftsregulert. Den andre nye forskriften er Forskrift av 27. februar 2008 nr. 219 om meldeplikt for helsepersonell ved mistanke om bivirkninger av kosmetikk og kroppspleieprodukter. Som oppfølging av denne forskriften, har Mattilsynet i samarbeid med Nasjonalt folkehelseinstitutt, etablert et nasjonalt register over bivirkninger ved kosmetiske produkter. Registeret er et sentralt virkemiddel for Mattilsynets tilsyn med kosmetikk i Norge. Det skal gjøre det enklere for forvaltningen å følge opp meldinger om bivirkninger på en systematisk måte. Etter avtale med Mattilsynet står Nasjonalt folkehelseinstitutt for daglig drift av registeret, som ble satt i drift i juni 2008.

For øvrig arbeider Mattilsynet kontinuerlig med oppfølging av norske EØS-rettslige forpliktelser på kosmetikkområdet gjennom generell forskrift 26. oktober 1995 nr. 871 for produksjon, import og frambud mv av kosmetikk og kroppspleieprodukter.

Det vil videre bli arbeidet for å påvirke EUs forslag til ny forordning om kosmetikk i tråd med norske synspunkter. Europakommisjonen la fram forslag til slik forordning 5. februar 2008. Norge har deltatt aktivt i arbeidet med utarbeidelse av forordningen. Forslaget er nå til behandling i Europaparlamentet og Rådet for den europeiske union.

Post 70 Tilskudd

Formålet med bevilgningen er å gi tilskudd til arbeid med ernæring og mattrygghet, herunder tilskudd til den frivillige organisasjonen Ammehjelpen.

Post 74 Skolefrukt

Formålet med bevilgningen er å øke inntaket av frukt og grønnsaker i hele befolkningen, og spesielt blant barn og unge. Den subsidierte, landsomfattende abonnementsordningen Skolefrukt er et tiltak for å øke tilgjengelighet og forbruk blant barn og unge og på den måten etablere gode matvaner tidlig. Ordningen administreres av Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker (OFG) på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Gratisordningen for skoler med ungdomstrinn ble lovfestet fra høsten 2008 gjennom endring i opplæringsloven og privatskoleloven. Dette gratistilbudet organiseres av den enkelte skoleeier og omfatter ved full oppslutning 46 pst. av elevene i grunnskolen, jf. Prop. 1 S (2009-2010) Kunnskapsdepartementet. Gratis frukt og grønt for alle elever er et viktig virkemiddel for bedre folkehelse og sosial utjevning.

Abonnementsordningen videreføres på rene barneskoler parallelt med kommunenes gratisordning for skoler med ungdomstrinn. Våren 2009 deltok 54 pst. av alle 1–7-skoler i den ordinære skolefruktabonnementsordningen. Av elevene på skoler med betaling av foresatte, som utgjør ca 85 pst. av disse skolene, var 29 pst. abonnenter. Det er en utfordring at undersøkelser har vist at abonnementsordningen kan bidra til å forsterke sosiale forskjeller i kostvaner blant barna, siden mange av abonnentene allerede spiser sunnere enn ikke-abonnenter. Dette bidrar også til tregere økning i abonnementstallet enn ønskelig.

OFG har foretatt kartlegging av holdninger og effekt av så vel abonnementsordningen som gratisordningene ved de skolene som benyttet OFGs skolefruktsystem. Undersøkelsen viste at skolene i hovedsak var svært positive til skolefruktordningen, enten den var gratis eller foreldrebetalt. Det kom videre fram at gratis frukt/grønt påvirker det sosiale miljøet på skolen, og at gratisskolene i større grad enn på abonnementsskolene opplevde positive effekter som at frukt/grønt bidrar til mer ro i klassene og til å bedre elevenes konsentrasjonsevne.

Kap. 712 Bioteknologinemnda

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

01

Driftsutgifter

7 829

8 021

8 117

Sum kap. 712

7 829

8 021

8 117

Bioteknologinemnda er et frittstående og rådgivende organ, oppnevnt i henhold til bioteknologiloven og genteknologiloven. Nemnda drøfter etiske og samfunnsmessige spørsmål knyttet til bioteknologisk og genteknologisk virksomhet, informerer publikum, bidrar til samfunnsmessig bevisstgjøring og gir råd om bio- og genteknologi til norske myndigheter. Nemnda er oppnevnt for perioden 1. august 2008 til 1. august 2012. Nemnda avholder åpne møter, avgir uttalelser, og arrangerer kurs for lærere og for ungdom. Det er stor etterspørsel fra skoleelever og lærere etter nemndas informasjonsmateriell.

Kap. 715 Statens strålevern

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

01

Driftsutgifter

72 229

66 825

70 710

21

Spesielle driftsutgifter

32 006

39 902

41 179

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

4 115

Sum kap. 715

108 350

106 727

111 889

Statens strålevern er fagmyndighet på området strålevern og atomsikkerhet. Strålevernet ivaretar befolkningens helse, bl.a. ved tilsyn med all bruk av strålekilder i medisin, industri og forskning, og med de to forskningsreaktorene i Norge. Videre overvåker Statens strålevern naturlig og kunstig stråling i miljø og yrkesliv. Den nasjonale atomberedskapen ledes av Strålevernet, som også innehar sekretariat og operasjonslokaler. Strålevernet har til oppgave å øke kunnskap om forekomst, risiko og effekt av stråling, herunder helseeffekter av stråling.

Godt strålevern

Strålekildebruk på norske arbeidsplasser er omfattende. Et nytt elektronisk kilderegister gir myndighetene oversikt over alle disse kildene. Samtidig er fokus på fysisk sikkerhet stadig viktigere, bl.a. for å hindre sabotasje og terror. Usikkerhet om mulige negative helseeffekter av stråling i arbeidsmiljø følges opp regelmessig. Godkjenning av helseforetakenes strålekildebruk og utslipp, hjemlet i den nye strålevernlovgivningen, ble avsluttet i 2007. Strålevernarbeidet i helseforetakene er styrket. Samtidig er økende volum av CT-undersøkelser og digitalisering i mammografiscreeningen en utfordring.

Informasjonsmateriell om forvaltning av kraftledninger utvikles i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat. Det er etter hvert en rekke gode eksempler på at ny forvaltningspraksis med utredningsplikt over et visst magnetfeltnivå, er implementert hos beslutningstakere. Det er økende behov i befolkningen for tilrettelagt informasjon om strålerisiko bl.a. fra høyspentanlegg, basestasjoner og trådløse nettverk. Det vil i 2009 bli satt ned en tverrsektoriell ekspertgruppe som vil få som mandat å gjennomgå og gi en oppdatering av kunnskapsstatus for eksponering for svake høyfrekvente felt og å foreslå en forvaltningspraksis for plassering av mobilmaster, basestasjoner, trådløse nettverk m.m.

God beskyttelse fra stråling i miljøet

Radon i inneluft forårsaker anslagsvis 300 lungekreftdødsfall i året og er etter aktiv røyking den hyppigste årsaken til lungekreft i Norge. En undersøkelse i 2007 av kommunenes innsats viste at få kommuner prioriterer radonarbeidet tilstrekkelig. En interdepartemental arbeidsgruppe sluttførte våren 2009 sitt arbeid med et forslag til en omfattende handlingsplan for å redusere radonproblemet. Arbeidsgruppens forslag ligger til grunn for Strategi for å redusere radoneksponering i Norge som ble utgitt i 2009. Den nasjonale strategien skal gjennomføres i femårsperioden 2009-2014. Statens strålevern skal opprette en koordineringsgruppe som skal følge opp strategien.

Strålevernet bidrar i oppfølgingen (målinger/mottiltak/konsekvenser) etter radioaktiv forurensning av bl.a. kjøtt og melk i Norge etter reaktorulykken i Tsjernobyl i 1986. Dette innebærer også kompetanseoppbygging blant annet innen strålevern og målemetoder. Det er viktig å ha tilstrekkelig målekapasitet og nødvendig kompetanse også mht en ny hendelse.

Strålevernet er fagmyndighet for Miljøverndepartementet i saker om radioaktiv forurensning i det ytre miljø, og mottar midler over Miljøverndepartementets budsjett. På miljøområdet vektlegges regelverksutvikling og forvaltning av utslipp, tilsyn og kontroll, overvåkningsprogrammer og arbeidet med forvaltningsplaner for havområdene. Det er et mål å harmonisere forvaltningen av radioaktive stoffer og radioaktivt avfall i det ytre miljø med forvaltningen av annen miljøforurensning. Naturlig radioaktivitet i slagg etter gruvevirksomhet, i produsert vann og avleiringer i oljeindustrien og i prosessindustri kartlegges. Strålevernet deltar i faglige, internasjonale fora vedrørende radioaktivitet, strålevern og beredskap. Samarbeidet gjelder spesielt Verdens helseorganisasjon (WHO), OECD, EU og Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA).

Strålevernet bistår Utenriksdepartementet i realiseringen av handlingsplanen for atomsikkerhet i Nordvest-Russland. Strålevernet samarbeider i tillegg direkte med russiske myndigheter og har inngått samarbeidsavtaler med fire ulike russiske myndigheter, herunder Forsvarsdepartementet og helsemyndigheten FMBA. Prosjekter for å hindre forurensning og ulykker ved atomanlegg og avfallslagre har høyeste prioritet. Innenfor det norsk-russiske samarbeidet om miljøovervåking har Strålevernet inngått en avtale med russiske myndigheter om innsamling og måling av prøver i nordlige havområder. Strålevernet har implementert nordiske kriterier for varsling og informasjonsutveksling ved atomhendelser. Strålevernet er også engasjert i oppfølging av Tsjernobylulykken øst i Hviterussland og bistår Utenriksdepartementet i arbeidet med ikke-spredningsregimet fram mot FN-møtet om ikke-spredningsavtalen i 2010.

God atomberedskap

Beredskapsarbeidet følges opp med trusselvurderinger, fornyelse av overvåkningsutstyr, øvelser (sentralt og for fylkesmennene) og håndtering av hendelser. Nært samarbeid på direktoratsnivå er sikret gjennom Kriseutvalget for atomberedskap. Strålevernet har implementert nordiske kriterier for varsling og informasjonsutveksling ved atomhendelser. Beredskapsplanen for Kriseutvalget for atomberedskap er gjort tilgjengelig i beredskapsorganisasjonens kommunikasjonssystem. Overfor fylkesmennene gjennomfører Strålevernet kompetanseheving og har samarbeidet med DSB om øvelser. Strålevernet arrangerte i november 2008 en samhandlingsøvelse med atomscenario for ledelse og beredskapsansvarlige i helsesektoren. I øvelsen deltok også departementer med sektoransvar innen atomberedskap og Regjeringens kriseråd. En ny nasjonal øvelse på atomområdet planlegges i nært samarbeid med DSB for høsten 2010.

Det internasjonale atomenergibyrået gjennomførte en dybdeanalyse av sikkerheten ved Haldenreaktoren i 2007, og konklusjonene fra denne la en del av grunnlaget for Strålevernets innstilling for atomanleggene i Halden og på Kjeller. Strålevernet har som fagmyndighet i sikkerhetsspørsmål med hjemmel i atomenergiloven i 2008 utarbeidet og avgitt innstilling vedrørende videre drift for atomanleggene på Kjeller, i Halden og Himdalen. Atomanleggene følges tett av Strålevernet med regelmessige tilsyn.

Strålevernet intensiverer tilsynet med atomanleggene i Norge som fikk Regjeringens konsesjon for fortsatt drift i løpet av 2008. Planleggingen av fremtidig nedlegging og opprydding pågår. Strålevernet har observatørstatus i utvalget som utreder langtidslagring av brukt atombrensel fra reaktorene.

Post 01 Driftsutgifter

Helse- og omsorgsdepartementet har ved kongelig resolusjon av 19. mai 2000 fått delegert myndighet til å innføre og fastsette tilsynsavgift og behandlingsgebyr for behandling av konsesjonssøknad etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet (atomenergiloven)§ 57. Arbeidet med fornyet konsesjon for Institutt for energiteknikk (IFE) ble avsluttet i 2008. Statens strålevern har foreslått flere vilkår som sammen med lovverket skal sikre ivaretakelsen av sikkerhetshensynet ved anleggene i konsesjonsperioden. Vilkårene gjelder bl.a. forsterket tilsyn av IFEs anlegg. Atomreaktoren i Halden er 50 år og det har tidligere vært reist spørsmål knyttet til reaktortankens tilstand. IAEA anbefalte i sin rapport i 2007 at den tekniske tilstanden til kritiske installasjoner ved Haldenreaktoren bør være gjennomgått i løpet av 6 år, mot tidligere 9 år.

For å ivareta behovet for forsterket tilsyn, foreslås tilsynsavgiften videreført med en helårseffekt på 3,1 mill. kroner mot tilsvarende økning i inntekt på kap. 3715, post 5.

Kap. 3715 Statens strålevern

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

02

Diverse inntekter

5 935

1 818

39 276

05

Oppdragsinntekter

31 042

40 117

7 101

16

Refusjon av foreldrepenger

1 584

18

Refusjon av sykepenger

439

Sum kap. 3715

39 000

41 935

46 377

37,4 mill. kroner under kap. 3715 post 05 er flyttet til kap. 3715 post 02.

Kap. 716 Statens institutt for rusmiddelforskning

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

01

Driftsutgifter

36 944

36 514

35 950

Sum kap. 716

36 944

36 514

35 950

Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) har som hovedmålsetninger å ha en god oversikt over rusmiddelsituasjonen i Norge, samt gjøre forskningsbasert kunnskap tilgjengelig og anvendbar for offentlig forvaltning og publikum. Sirus skal utføre forskning som kan bidra til økt kunnskap om bruk og misbruk av rusmidler, tobakk og andre avhengighetsskapende aktiviteter, med særlig vekt på samfunnsvitenskapelige problemstillinger. Instituttet skal kartlegge sosiale og helsemessige skadevirkninger av bruk av rusmidler, årsakene til problemene og hvordan de skal kunne løses eller reduseres gjennom offentlig og privat innsats. Instituttet forsker også på pengespillproblemer. Instituttet skal ha forskning som sin primæraktivitet, men dokumentasjon, formidling og faktainformasjon er også viktige oppgaver for instituttet.

Instituttet er nasjonalt kontaktpunkt for Norges deltakelse i EUs narkotikaovervåkingssenter (European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction, EMCDDA), og samordner den norske rapporteringen om narkotikasituasjonen til FNs arbeid mot narkotika og kriminalitet (United Nations Office on Drug og Crime, UNODC).

Instituttet skal i 2010 videreutvikle nettverkssamarbeidet med de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål og med forskningsinstitusjoner i inn- og utland. Instituttet skal også samarbeide med relevante universitets-, høyskole-, og andre fagmiljøer, spesielt Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) ved Universitetet i Oslo.

Statistikkdatabasen RusStat gir tilgang til aktuell rusmiddelstatistikk og mulighet for å søke etter og bearbeide data. I 2010 skal instituttet fortsette arbeidet med å utvikle alkoholstatistikken, herunder indikatorsystemet for å vise utviklingen i det uregistrerte alkoholforbruket.

Instituttet arbeider med forskningsbasert kunnskap om forebyggingsstrategier, bl.a. studeres kommunenes forebyggende arbeid på rusmiddelfeltet, rammebetingelser og kommunenes forvaltning av de rusmiddelpolitiske virkemidlene de har til rådighet. Her inngår også å gjøre forskningsbasert kunnskap på forebyggingsområdet anvendbar for tjenestene og forvaltningen.

Prosjektet knyttet til effekten av statlige tobakkspreventive tiltak ble sluttført i 2008. Instituttet skal i 2010 fortsette nasjonal og internasjonal formidling av resultater fra evalueringen. Instituttet skal også drive forskning som belyser den økte bruken av snus.

Det er i gang en 10-års oppfølging av narkotikamisbrukere som ble tatt inn i behandling i 1998/99 i den såkalte kost/nytte-studien, som tar sikte på å finne ut om noen typer behandling av narkotikaavhengighet, er mer kostnadseffektive enn andre.

Arbeidet for å belyse narkotikamarkedet, herunder narkotikapriser, finansiering og omfang av bruk av rusmidler blant sprøytemisbrukere i Oslo, fortsetter i 2010. I tillegg skal instituttet fortsette forskningen om rusmiddelbruk blant innvandrere. Også forskning og dokumentasjon knyttet til rusmiddelrelaterte problemer i arbeidslivet, bl.a. fravær som skyldes bruk av rusmidler, skal prioriteres.

Instituttet skal fortsette forskning på konsekvensene av rusmiddelbruk for andre personer enn misbrukeren selv, herunder pårørende. Videre skal instituttet prioritere problemstillinger knyttet til tjenesteforskning.

Instituttet bistår departementet i oppfølgingen av Regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås

  • satt ned med 2 mill. kroner som overføres til kap. 718, post 21 på grunn av at ansvaret for tilskuddet til drift av nettsiden www.forebygging.no overføres til Helsedirektoratet

  • satt opp med 1 mill. kroner for å styrke tjenesteforskningen ved Sirus

Kap. 3716 Statens institutt for rusmiddelforskning

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

02

Diverse inntekter

2 193

2 112

2 180

16

Refusjon av foreldrepenger

442

18

Refusjon av sykepenger

756

Sum kap. 3716

3 391

2 112

2 180

Kap. 5631 Aksjer i AS Vinmonopolet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

85

Statens overskuddsandel

52 098

56 800

39 500

86

Utbytte

3

2

2

Sum kap. 5631

52 101

56 802

39 502

Formål og hovedretning

AS Vinmonopolet er organisert som et særlovsselskap etter lov av 19. juni 1931 om Aktieselskapet Vinmonopolet og har enerett til detaljsalg av alkoholholdig drikk med høyere alkoholinnhold enn 4,7 volumprosent.

Gjennom sin enerett er Vinmonopolet et viktig tilgjengelighetsbegrensende alkoholpolitisk virkemiddel og selskapet forvalter et betydelig samfunnsansvar. Innenfor de alkoholpolitiske rammevilkårene skjer omsetningen i kontrollerte former og med fravær av privatøkonomiske interesser. Selskapet bidrar til å begrense alkoholkonsumet og ved det også alkoholens skadevirkninger.

Selskapet er forpliktet til å gi leverandørene og produktene markedsadgang på like vilkår. Forbrukerne skal sikres mest mulig rettferdig tilgjengelighet i hele landet.

Resultat 2008

Per 31. desember 2008 var 236 av Vinmonopolets 239 butikker selvbetjente. Det ble åpnet 17 nye selvbetjente butikker i 2008, hvorav 8 filialer. I tillegg ble 11 butikker renovert i 2008. Vinmonopolet har fem butikkategorier: Fullsortiment med rundt 1 600 produkter, hovedsortiment med ca. 850 produkter og grunnsortiment med ca. 450 produkter. Distriktsbutikkene har rundt 250 produkter og filialene om lag 190 produkter.

Styret i Vinmonopolet har vedtatt å åpne 8 nye butikker i 2009. Utover disse nye butikkene arbeider Vinmonopolet med å utrede forhold for videre etablering av butikknettet i samråd med Helse- og omsorgsdepartementet.

Bestilling gjennom Vinmonopolets nettbutikk og kundesenter er et tilbud til kunder som har lang reise til nærmeste vinmonopolbutikk eller som av andre grunner ønsker varer tilsendt. Bestilte varer utleveres gjennom postens distribusjonsnett. Frakten er kostnadsfri for kunder som bor i kommuner uten vinmonopolbutikk.

Nemnd for prøving av Vinmonopolets beslutninger om innkjøp mv. ble opprettet i 1997 som ledd i å sikre leverandørene markedstilgang på like vilkår. I 2008 mottok nemnda 8 klager, Vinmonopolet fikk medhold i 5 av klagene.

Vinmonopolet solgte totalt 73,8 millioner liter i 2008, en økning på 3,9 pst. fra 2007. Salget av svakvin økte med 4,6 pst. til 59,3 mill. liter. Salget av brennevin og brennevinsbaserte drikker økte med 1,1 pst. til 12,8 mill. liter i 2008. Salget av sterkvin gikk ned med 6,6 pst. til 0,9 mill. liter, mens det ble solgt 755 000 liter sterkøl – en økning på 5,6 pst. fra 2007. Alkoholsvake drikker økte med 4,5 pst. til 102 000 liter.

Vinmonopolets omsetning (ekskl. mva.) var 10,3 mrd. kroner i 2008. Av dette var 5,7 mrd. kroner avgifter til staten. Driftsresultatet var 107,5 mill. kroner, en reduksjon på 15,3 mill. kroner fra 2007. Resultatnedgangen skyldes hovedsakelig økte lønns- og driftskostnader. Av resultatet før vinmonopolavgift på 175,2 mill. kroner er 35,2 mill. kroner beregnet til vinmonopolavgift og 70,0 mill. kroner til utbytte til staten. De resterende 70,0 mill. kroner er tilført egenkapitalen.

Datterselskapet Nordpolet AS hadde i 2008 et resultat på 6,0 mill. kroner. Hele årsresultatet ble tilbakeført til lokalsamfunnet på Svalbard gjennom Longyearbyen lokalstyre.

Vinmonopolet ser salgsøkningen i 2008 hovedsakelig i sammenheng med åpning av nye butikker, omlegging til selvbetjening, stadig økende interesse for vin samt fortsatt høy kjøpekraft i befolkningen. Tall fra Statens institutt for rusmiddelforskning viser at Vinmonopolet tar markedsandeler fra uregistrert alkoholomsetning som blant annet omfatter hjemmebrent og smuglersprit.

Virksomheten forøvrig

Vinmonopolet skal innrette sin virksomhet i forhold til alkoholpolitiske målsettinger og i samsvar med vinmonopolloven og alkoholloven. For å sikre fortsatt oppslutning og legitimitet i befolkningen, er det viktig at Vinmonopolet utvikler seg i takt med samfunnets forventninger og behov.

Vinmonopolet skal arbeide for en bedre tilgang til selskapets tjenester på mer like vilkår i hele landet. Selskapet har i forbindelse med butikketableringer et særlig ansvar for å sørge for tilfredsstillende rutiner for håndtering av kommunenes interesser og behov for informasjon om etableringskriteriene.

Ved avgjørelser om butikketablering skal det legges vekt på å finne en rimelig balanse mellom økonomiske kriterier og ønsket om økt tilgjengelighet. Vinmonopolet skal på en god måte balansere distriktskommunenes ønsker om etableringer og behovet for etableringer i folketette bykommuner. Gjennom videreutvikling av fjernhandelsløsningene bestilling og salg over internett og gjennom kundesenter skal Vinmonopolet bidra til forenkling for kunder i distrikter med få butikker.

Selskapet skal videreføre arbeidet med å kostnadseffektivisere virksomheten for å bedre lønnsomheten og soliditeten uten at dette kommer i konflikt med sentrale alkoholpolitiske målsettinger eller hensynene selskapet må ta som servicebedrift. Arbeidet med risikostyring og internkontroll vil fortsatt ha fokus og områdene miljø og samfunnsansvar vil bli forsterket. Det gjennomføres et større investerings- og utviklingsprosjekt for å etablere en ny IKT-arkitektur.

Alle sider ved Vinmonopolets alkoholpolitiske oppdrag og virksomhet formidles gjennom ulike trykksaker, kampanjer og selskapets nettsted. Til kundene formidles produktinformasjon på en nøytral måte. Kampanjer mot langing og alderskontroll holdes regelmessig.

Prøveordning for filialdrift

For å styrke oppslutningen om vinmonopolordningen er det ønskelig at den geografiske fordelingen av butikkene gir best mulig dekning også i distriktene. Regjeringen besluttet i juni 2006 å se på hvorvidt de kommunene som ønsker det, som hovedregel skal kunne få vinmonopolutsalg.

I mai 2007 overleverte Vinmonopolet en utredning til Helse- og omsorgsdepartementet og fikk deretter tilslutning til å starte et prøveprosjekt med ni filialer. Første filial ble åpnet på Løten 14. desember 2007. Filialene driftes i hovedsak av personalet i et nærliggende vinmonopolutsalg og salgsanslaget varierer mellom 12 000 og 50 000 liter i året. Prøveordningen for filialdrift skal evalueres av Vinmonopolet og Statens institutt for rusmiddelforskning høsten 2009 før man tar stilling til omfang og planer for videre filialutbygging.

Post 85 Statens overskuddsandel

Statens andel i 2009 av driftsoverskuddet i Vinmonopolet er fastsatt til 50 pst. av resultatet i 2008, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgift. Det foreslås at statens andel av overskuddet som tas som inntekt under denne posten i 2010 – ved eget vedtak – fastsettes til 50 pst. av resultatet i 2009, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgift, jf. romertallsvedtak V nr. 4. Statens andel av overskuddet i Vinmonopolet er på bakgrunn av budsjettert resultat i 2009 og en andel av overskuddet på 50 pst., anslått til 39,5 mill. kroner. Dersom resultet for 2009 blir større enn anslått, blir inntektene under post 85 for 2009 høyere enn 39,5 mill. kroner. Tilsvarende blir inntekten mindre dersom resultatet blir lavere enn antatt. Dette følger av romertallsvedtaket om at statens andel av overskuddet fastsettes med en bestemt prosentsats. Forslaget til statens andel av overskuddet for 2009 bygger på en vurdering av selskapets fremtidige kapitalbehov, bl.a. i forbindelse med utvidelse av butikknettet, økt tilgjengelighet i sin alminnelighet og ønsket kapitalstruktur.

Post 86 Utbytte

Vinmonopolets aksjekapital utgjorde 50 000 kroner ved utgangen av 2008. Utbyttet er i vinmonopolloven fastsatt til 5 pst. av aksjekapitalen og utgjør 2500 kroner.

Vinmonopolavgift

Det vises til omtale under programkategori 10.00, kap. 5572, post 71.

Kap. 718 Rusmiddelforebygging

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

21

Spesielle driftsutgifter

39 639

39 699

77 969

63

Tilskudd, kan overføres

17 053

41 956

27 299

70

Frivillig arbeid, kan overføres

95 786

92 850

95 821

Sum kap. 718

152 478

174 505

201 089

Det foreslås en styrking på 19 mill. kroner for bl.a. å ivareta folkehelseperspektivet under Opptrappingsplanen for rusfeltet. Det vises for øvrig til helhetlig omtale av Opptrappingsplanen under kap. 763.

Den forebyggende rusmiddelpolitikken er sektorovergripende og krever samarbeid på tvers av departements- og etatsgrenser.

Målet med den forebyggende politikken er å begrense rusmiddelbruk og rusmiddelrelaterte skader. Den rusmiddelforebyggende politikken må være helhetlig, langsiktig og koordinert, og må ses i sammenheng med annet forebyggende arbeid innenfor folkehelsepolitikken. En effektiv rusmiddelpolitikk vektlegger en helhetlig tankegang med fokus på å redusere risikoen for at rusmiddelproblemer oppstår. Dette gjelder både på samfunns- og individnivå. Personer som er spesielt risikoutsatt er ofte sårbare for å utvikle andre helseproblemer. For eksempel vil tiltak for å forebygge psykiske lidelser ofte også forebygge rusmiddelrelaterte problemer og omvendt. I tillegg vil en politikk som reduserer sosiale forskjeller og sosiale forskjeller i helse være viktig for å begrense omfanget av rusmiddelproblemer.

Utviklingen i alkoholskonsumet

Alkoholkonsumet i Norge har lenge vært økende. I følge offisiell statistikk fra 2008 var det registrerte forbruket 6,75 liter ren alkohol per person over 15 år. Det uregistrerte konsumet har trolig sunket noe siden 1990-tallet.

Figur 5.1 Årlig omsetning av alkohol i Norge per innbygger 15 år og
eldre, 1996–2008, målt i liter ren alkohol per person totalt
og fordelt på ulike drikkesorter.

Figur 5.1 Årlig omsetning av alkohol i Norge per innbygger 15 år og eldre, 1996–2008, målt i liter ren alkohol per person totalt og fordelt på ulike drikkesorter.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Alkoholforbruket blant ungdom økte kraftig fra 1993 til 2003, men har gått noe tilbake de seneste årene. Den største nedgangen ser man blant gutter, men også jenter har redusert forbruket noe. Debutalderen har lenge vært relativt stabil, om lag 14,5 år for øl og 15 år for vin og brennevin. Alkoholforbruket i Norge er fortsatt lavt i europeisk sammenheng. Mens alkoholforbruket i Norge er økende, går utviklingen i motsatt retning i flere av landene i Europa. Flere europeiske land har i senere år tatt i bruk regulatoriske virkemidler som aldersgrenser og avgifter for å redusere bruk av alkohol og skadene det medfører.

Utviklingen i bruken av illegale rusmidler

Bruken av illegale rusmidler økte på 1990-tallet, toppet seg rundt årtusenskiftet, men har siden gått tilbake og ser ut til å ha stabilisert seg. Cannabis er det mest brukte rusmiddelet. I 2008 oppga 10,5 pst. av ungdommene (15–20 år) at de har prøvd cannabis. Tallet er høyere i Oslo, men forskjellene mellom Oslo og landet for øvrig minker. Bruk av ecstasy og amfetamin er redusert. Sniffestoffer (lim og løsemidler) brukes mer enn både amfetamin og ecstasy. 5 pst. i aldersgruppen 15-20 oppgir å ha prøvd sniffestoffer. Narkotikamisbruket i Norge er lavt i europeisk sammenheng, mens antall injiserende misbrukere er relativt høyt, anslagsvis 8 200–12 500. Til sammenlikning var anslaget 11 000–15 000 i 2002. Antall narkotikarelaterte dødsfall (overdosedødsfall) har sunket kraftig fra 2001 til 2007 (fra 338 til 200), men det er fortsatt høyt, og det er til dels store variasjoner fra år til år og store forskjeller mellom kvinner og menn.

Figur 5.2 Prosentandel av ungdom i alderen 15–20 år i Norge som oppgir
at de har brukt cannabis noen gang og i løpet av de siste seks
måneder i 1986–2008.

Figur 5.2 Prosentandel av ungdom i alderen 15–20 år i Norge som oppgir at de har brukt cannabis noen gang og i løpet av de siste seks måneder i 1986–2008.

Kilde: Statens institutt for rusmiddelforskning

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen foreslås

  • satt opp med 11 mill. kroner, hvorav 5 mill. kroner til tidlig intervensjon og mini-intervensjoner, og 6 mill. kroner til kampanjer og informasjonstiltak

  • satt opp med 2 mill. kroner som følge av at ansvaret for tilskudd til drift av nettsiden www.forebygging.no er flyttet fra Sirus til Helsedirektoratet. Midlene er overført fra kap. 716, post 01

  • satt opp med 24 mill. kroner mot at bevilgningen over post 63 settes ned tilsvarende, jf. St.prp. nr. 67 (2008-2009)

Bevilgningen dekker driftsmidler til fylkesmennene (klagesaksbehandling alkoholloven mv.), informasjon og holdningsskapende arbeid, forebyggende rusmiddeltiltak og diverse utredninger og forsøksvirksomhet. Deler av bevilgningen forvaltes av Helsedirektoratet til bruk for disse formål.

Driftsmidler til fylkesmennene

Bevilgningen skal dekke utgifter til fylkesmennenes arbeid med klagesaker og kurs og konferanser mv. som arrangeres på regionalt nivå. Det er, med hjemmel i alkoholloven, begrenset klageadgang når det gjelder de fleste kommunale vedtak i bevillingssaker. Fylkesmannen er klageinstans og kan prøve om vedtakene er gyldige. I 2008 behandlet fylkesmennene 83 klagesaker mot 84 i 2007 og 61 i 2006.

Informasjon og holdningsskapende arbeid – alkohol

Alkoholforbruket øker samtidig som både ungdom og voksne mangler kunnskap om alkoholens skadevirkninger og kopling til mange sykdommer. Det er en tendens til at alkoholens skadevirkninger alminneliggjøres eller bagatelliseres, og at alkohollovens intensjon og bestemmelser ikke følges godt nok opp. Det er et press på tradisjonelle alkoholpolitiske virkemidler som pris og tilgjengelighet. Det moderne arbeidslivet har skapt stadig flere arenaer for alkoholbruk. Mye tyder på at det brukes stadig mindre alkohol på selve arbeidsplassen i arbeidstiden, og at det stor oppslutning om dette i befolkningen. Samtidig har det i løpet av de senere årene blitt brukt mer og mer alkohol i de såkalte «gråsonene» mellom arbeid og fritid.

Helsedirektoratet har i 2009 gjennomført flere informasjonskampanjer. Informasjonskampanjen «Alkoholfritt svangerskap» fokuserer på alkoholens skadelige virkning på fosteret og kampanje om alkoholfritt svangerskap skal videreføres og styrkes i 2010. Kampanjen «Tør å sette grenser» videreføres overfor tenåringsforeldre som grensesettere og informasjonsinnsatsen overfor kommunene fortsetter med fokus på salgs- og skjenkepolitikken. Videre skal det settes fokus på å øke kunnskapsnivået i norsk arbeidsliv om rusmiddelforebygging og hvilke miljøer og verktøy som kan bistå i forebyggende arbeid. Informasjons- og holdningsskapende arbeid foreslås styrket med 6 mill. kroner.

Det er igangsatt analyser av utviklingen i befolkningens syn på alkoholpolitikk, basert på undersøkelser gjennomført i forbindelse med informasjonskampanjer de siste fem årene.

Bevilgningen dekker også tilskudd til drift av nettstedet www.forebygging.no. Helsedirektoratet har overtatt ansvaret for å forvalte dette tilskuddet fra Sirus.

Mini-intervensjoner og implementering av nasjonal strategi for tidlig intervensjon

Dersom atferdsproblemer og rusmiddelproblemer avdekkes tidlig, er sjansen større for å forebygge en videre problemutvikling. Det er kartlagt hvilke målgrupper og arenaer som er mest aktuelle for tidlig identifisering og intervensjon, og at det er stort kompetansebehov blant ansatte som er i kontakt med risikoutsatte barn og unge. Helsedirektoratet har utarbeidet en rapport om sentrale perspektiver for tidlig intervensjon på rusfeltet og en veileder for tidlig intervensjon, «Fra bekymring til handling», som skal styrke arbeidet med å avdekke rusmiddelproblemer og intervenere hensiktsmessig. Veilederen skal implementeres på ulike arenaer. Med bakgrunn i bl.a. denne veilederen skal Helsedirektoratet, i samarbeid med de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål, bistå kommunene og andre aktuelle aktører, og gi veiledning om metoder og tiltak for å gripe inn på et tidligere stadium enn i dag.

De 7 regionale kompetansesentrene på rusområdet har siden 2007 gjennomført ulike metodeutviklende prosjekter basert på eksisterende kunnskap om tidlig intervensjon på rusfeltet. Prosjektene rettes mot ungdom i sviktsonen, barn av foreldre med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer, gravide, samt prosjekter i skolen. Mange av prosjektene avsluttes i 2009. Evalueringsresultatene fra prosjektene og dokumentasjonen av metodene som er benyttet vil være avgjørende for videreføring og overføring av disse til andre regioner og kommuner.

I 2009 har Helsedirektoratet målrettet satsingen innen tidlig intervensjon ved å dreie fokus mot de udekkede satsingsområdene, arbeidsliv, sykehus og fastlegene. Dette arbeidet vil Helsedirektoratet videreføre i 2010.

Videre skal arbeidet med tidlig intervensjon omfatte tiltak ovenfor voksne som har et risikofylt alkoholbruk eller som har utviklet et alkoholproblem, såkalte mini-intervensjoner (brief interventions). Det er en metodikk hvor helsepersonell tar opp problematisk alkoholbruk og lager et videre program i samarbeid med pasienten. Metodikken er kjent og anbefalt av WHO, og er evaluert og vurdert i flere randomiserte undersøkelser med meget gode resultater. Metoden er også vurdert til å være kostnadseffektiv. Å veilede om og oppfordre til bruk av denne metodikken blant relevant helsepersonell skal bidra til at flere benytter metoden og skal forhindre at risikabelt alkoholbruk utvikler seg til avhengighet.

Tidlig intervensjonstiltak bør ses i sammenheng med det øvrige forebyggende arbeidet. Satsingen på tidlig intervensjon og mini-intervensjoner foreslås styrket med 5 mill. kroner.

Forebyggende rusmiddeltiltak

Helsedirektoratet arbeider for bedre samordning av lokale rusmiddelforebyggende tiltak, å legge til rette for økt kvalitet på det rusmiddelforebyggende arbeidet, samt å styrke samspillet med de frivillige organisasjonene. Tiltak rettes både mot befolkningen generelt og mot særlig risikoutsatte grupper. Barn, unge og deres foreldre er viktige målgrupper. Forebyggingen skal i hovedsak skje i kommunene, men det skal være sammenheng mellom virkemidler og tiltak på nasjonalt og lokalt nivå. Det rusmiddelforebyggende arbeidet må sees i sammenheng med annet forebyggende og helsefremmende arbeid som gjøres.

I flere undersøkelser har Statens institutt for rusmiddelforskning avdekket omfattende brudd på alkoholloven hos bevillingshavere og mangelfull kommunal kontroll med næringen. Helsedirektoratet skal videreføre informasjonsarbeidet overfor kommunene og bidra til fokus på salgs- og skjenkesteders overholdelse av alkohollovgivningen og styrke kvaliteten på kommunenes kontrollvirksomhet. Helsedirektoratet skal videre gi veiledning og informasjon som legger til rette for overholdelse av regelverket. De skal også gi veiledning om helhetlig og samordnet forebygging av rusmiddelproblemer.

Anmodningsvedtak

Vedtak nr. 481, 16. juni 2009

«Stortinget ber Regjeringen samarbeide med kommunene om å gjennomføre prosjekter etter inspirasjon fra STAD-prosjektet i Stockholm, som innebærer samarbeid med salgsnæringen om opplæring av personale i alkoholloven og konflikthåndtering, kombinert med flere kontroller av salgs- og serveringsstedene.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dok. nr. 8:80 (2008-2009), jf. Innst. S. nr. 322 (2008-2009). Helsedirektoratet har lagt til rette for at kommuner kan igangsette programmet «Ansvarlig vertskap». Målet med Ansvarlig vertskap er å forebygge og unngå overskjenking, skjenking til mindreårige og rusrelatert vold. I programmet inngår informasjons-, opplærings-, samarbeids- og kontrolltiltak. I statsbudsjettet for 2009, jf. St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Helse- og omsorgsdepartementet, ble det bevilget 6 mill. kroner til styrking av kvaliteten på kommunenes kontroll med salgs- og skjenkebevillinger og Helsedirektoratet vil høsten 2009 avholde en seminarrekke om kontroll. Seminaret retter seg mot kommunene, både på politisk og på administrativt nivå. Også politiet vil bli invitert til å delta. I sammenheng med det øvrige arbeidet med å styrke kontrollen av salgs- og skjenkebevillinger, jf. omtale under post 21, skal Helsedirektoratet vurdere hvordan man kan hente inspirasjon fra STAD-prosjektet som kan føre til økt overholdelse av alkohollovgivningen, og vurdere ytterligere tiltak for å få til dette.

Post 63 Tilskudd

Bevilgningen foreslås

  • satt opp med 8 mill. kroner til etablering av kommunale rusforebyggingskoordinatorer

  • satt ned med 24 mill. kroner mot at bevilgningen over post 21 settes opp tilsvarende, jf. St.prp. nr. 67 (2008-2009)

Mange kommuner mangler en helhetlig politikk for forebygging av rusmiddelproblemer. Dette kan føre til at tiltak drar i ulike retninger, er av ulik kvalitet, og at forebyggingsarbeidet blir ineffektivt. Kommunene er den viktigste aktøren i det rusmiddelforebyggende arbeidet. Evalueringen av det såkalte regionprosjektet, et pilotprosjekt innen kommunalt forebyggingsarbeid, påpekte viktigheten av at det rusforebyggende arbeidet i kommunen er samordnet og koordinert. Det rusforebyggende arbeidet i kommunene må ses i sammenheng med det generelle folkehelsearbeidet.

Helsedirektoratet har i samarbeid med de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål prioritert arbeidet med å bistå kommunene i å lage helhetlige rusmiddelpolitiske handlingsplaner. For en del mindre kommuner kan det være hensiktsmessig å samarbeide med nabokommuner om interkommunale planer. Veileder for kommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan og den interaktive rådgivningstjenesten www.kommunetorget.no er viktige hjelpemidler og verktøy i dette arbeidet. Majoriteten av norske kommuner har nå en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan, og fokus vil i sterkere grad være på aktiv bruk av disse planene i kommunenes utforming av rusmiddelpolitikken.

Helsedirektoratet ferdigstiller i 2009 en kompetanseutviklingsplan for å styrke det forbyggende arbeidet i kommunene. Planen omfatter kompetanseutviklingstiltak på ulike nivåer og av ulik varighet, fra korte kurs og konferanser via kurs/seminarrekker til videreutdanning på høgskolenivå. De regionale kompetansesentrene på rusfeltet har en viktig rolle i kompetanseutviklingsarbeidet lokalt. Helsedirektoratet viderefører arbeidet med å utvikle kvaliteten på det rusforebyggende arbeidet i skolen. Dette skjer i dialog med Utdanningsdirektoratet. Veiledere for rusmiddelforebyggende arbeid i skolen og arbeid med tidlig intervensjon publiseres høsten 2009, med påfølgende omfattende implementeringsarbeid. Dette må ses som elementer i arbeidet med å styrke det lokale forebyggende arbeidet.

Det skal stimuleres til bruk av rusforebyggingskoordinatorer i kommunene, gjerne sett i sammenheng med partnerskap for folkehelse og samhandlingsmeldingen. Det skal også stimuleres til samarbeid og samorganisering med SLT-koordinatorene i kommunene (koordinatorer for samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak blant barn og unge), da det kriminalitetsforebyggende arbeidet blant barn og unge i svært stor grad henger sammen med annet forebyggende arbeid. Det foreslås en styrking på 8 mill. kroner til kommunale rusforebyggingskoordinatorer.

Post 70 Frivillig arbeid mv.

Formålet med posten er å styrke arbeidet i frivillige organisasjoner som arbeider for å redusere forbruk av rusmidler og skader forårsaket av rusmidler. Tilskuddsordningene skal stimulere til engasjement og ruspolitisk aktivitet både på nasjonalt og lokalt nivå gjennom støtte til drift, prosjekter og aktiviteter av nasjonal karakter som har rusforebygging som primært mål. Ordningene skal fremme kunnskapsbaserte strategier og demokratisk organisasjonsarbeid med frivillig innsats og lokalt engasjement.

De frivillige organisasjonene har gitt viktige bidrag til å sikre oppslutningen om sentrale deler av alkoholpolitikken, særlig på nasjonalt og internasjonalt nivå. Siden viktige deler av de alkoholpolitiske virkemidlene forvaltes av kommunene, er det viktig å stimulere til at de frivillige organisasjonenes rolle styrkes på lokalt nivå.

Mange av prosjektene som det er gitt tilskudd til, har vært drevet i skolen. Det er vanskelig å dokumentere resultater av denne innsatsen. Forskningen viser at det er en nær sammenheng mellom bruk av rusmidler og annen problematferd, og at rusforebyggende arbeid i skolen bør ha et større perspektiv. Helsedirektoratet utarbeider derfor, i samarbeid med utdanningsdirektoratet, en veileder for skolenes rusforebyggende arbeid for å styrke skolenes evne til selv å ta fatt i problemene, skape et godt læringsmiljø og styrke skole-hjem-samarbeidet.

Regelverkene for tildeling av tilskudd til frivillig rusmiddelforebyggende arbeid vil bli endret fra og med 2010. Dette skal knytte tilskuddsordningene tydeligere til målene for Opptrappingsplanen for rusfeltet, og styrke det ruspolitiske arbeidet, særlig på lokalt nivå. Helsedirektoratet har vært i tett dialog med de frivillige organisasjonene på rusfeltet i arbeidet med de nye regelverkene. I tillegg til endringer i regelverkene for driftstilskudd til rusmiddelpolitiske organisasjoner og en målretting av prosjekttilskuddsordningen vil det opprettes et nytt regelverk for aktivitetstilskudd. Endringene innebærer at det særskilte driftstilskuddet til medlemsorganisasjonene i Norsk senter for rusfri miljøutvikling avvikles. Disse organisasjonene kan innenfor de nye regelverkene søke om tilskudd på samme vilkår som øvrige frivillige organisasjoner.

Det har tidligere blitt gitt tilskudd på bakgrunn av særordninger. Dette gjelder bl.a. tilskudd til Av og Til og Norges idrettsforbund og olympiske komité. Disse organisasjonene representerer viktige satsingsområder og har anledning til å søke tilskudd gjennom den nye ordningen for aktivitetstilskudd.

Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk (AKAN) er ikke en ordinær frivillig organisasjon, men et samarbeid mellom LO, NHO og staten. Arbeidslivet er en viktig arena for rusforebyggende arbeid som bør benyttes i større grad. AKAN har de senere årene hatt en positiv utvidelse av virksomheten og det er viktig at dette ivaretas ved omleggingen. Helse- og omsorgsdepartementet foreslår at AKAN gis tilskudd gjennom en egen øremerking av bevilgningen over post 70, ettersom de nye regelverkene er innrettet mot frivillige organisasjoner og ikke tilpasset dette samarbeidet.

Kap. 3718 Rusmiddelforebygging

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

04

Gebyrinntekter

1 504

Sum kap. 3718

1 504

Som følge av forslaget til ny budsjettstruktur er:

  • 1,504 mill. kroner flyttet fra kap. 3720, post 4 til kap. 3718, post 4.

Post 04 Gebyrinntekter

Bevilgningen omfatter:

  • bevillingsordningen for tilvirkning av alkoholholdig drikk. Bevillingsordningen er selvfinansiert gjennom gebyrer og administreres av Helsedirektoratet. Bevillingsgebyrene utgjør om lag 1 mill. kroner.

  • gebyr på statlige skjenkebevillinger gitt for skjenking av alkoholholdig drikk på tog og fly etter alkoholloven § 5-2, første ledd nr. 1 og 2.

Kap. 719 Annet folkehelsearbeid

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 79

55 574

65 699

50 301

60

Kommunetilskudd, kan overføres

52 454

54 898

11 855

70

Smittevern mv., kan overføres

29 226

30 551

31 529

71

Uønskede svangerskap og abort, kan overføres

24 510

27 628

72

Stiftelsen Amathea

19 048

14 985

73

Fysisk aktivitet, kan overføres

19 322

26 636

31 488

74

Skolefrukt, kan overføres

16 047

16 753

79

Andre tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21

16 510

15 950

15 460

Sum kap. 719

232 691

253 100

140 633

Som følge av forslaget til ny budsjettstruktur er:

  • 3 mill. kroner under kap. 719 post 21 flyttet til kap. 762 post 60

  • 3 mill. kroner under kap. 719 post 21 flyttet til kap. 762 post 21

  • 11 mill. kroner under kap. 719 post 21 flyttet til kap. 711 post 21

  • 3,5 mill kroner under kap. 719 post 60 flyttet til kap. 762 post 60

  • Bevilgningen under kap. 719 post 71 flyttet til kap. 762 post 73

  • Bevilgningen under kap. 719 post 72 flyttet til 762 post 74

  • Bevilgningen under kap. 719 post 74 flyttet til kap.711 post 74

  • 1 mill. kroner under kap. 719 post 79 flyttet til kap. 711 post 70

Bevilgningen omfatter bl.a. oppfølging av St.meld. nr. 20 (2006–2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller, Nasjonal strategi for det tobakksforebyggende arbeidet 2006–2010, Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007–2011) og videreføring av arbeidet for økt fysisk aktivitet i befolkningen. Videre omfatter bevilgningen Nasjonal hiv-strategi (2009-2014) og annet smittevernarbeid. Smittevernarbeidet er omtalt under post 70 og fysisk aktivitet under post 73. Kosthold og ernæring er nærmere omtalt i kap. 711.

Bevilgningen dekker også spesielle driftsutgifter til Helsedirektoratets forvaltningsoppgaver på folkehelseområdet, herunder Nasjonal strategi for barns miljø og helse 2007–2016, Nasjonal strategi for forebygging og behandling av astma- og allergisykdommer 2008–2012 og ny nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskader.

Kunnskapsbasert folkehelsearbeid

Helsedirektoratet er i gang med å utvikle en overordnet strategi for kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Hensikten med strategien er et mer effektivt folkehelsearbeid, herunder forebyggende helsetjenester, en sterkere og mer relevant kunnskapsutvikling på folkehelsefeltet, en hensiktsmessig og effektiv arbeidsfordeling mellom aktørene og en bedre tilrettelegging av kunnskapen sentralt, regionalt og lokalt. Videre skal direktoratet legge til rette for at det gjennomføres systematiske samfunnsøkonomiske vurderinger av forebyggende tiltak.

Som en oppfølging av St.meld. nr. 47 (2008-2009), Samhandlingsreformen, vil det framover bli lagt økt vekt på å veilede og informere kommunene om hvilke tiltak som kan forutsettes å være kostnadseffektive og som har samfunnsøkonomisk dokumentert effekt. Det vurderes å bygge opp et nasjonalt dokumentasjonsprogram for å følge utviklingen i det forebyggende arbeidet i kommunene på en systematisk måte. Det er foreslått bevilget 6 mill. kroner over kap. 762 til Helsedirektoratets oppfølging av den kommunale satsingen på forebyggende helsetjenesten i regi av samhandlingsreformen.

Prosjektet Kommunehelseprofiler ble evaluert og avsluttet i 2008, og er nå innlemmet i direktoratets ordinære driftsoppgaver. Hovedtrekk fra evalueringen er at Kommunehelseprofiler er et godt statistikkverktøy som oppleves som relevant for brukergruppene. Evalueringen avdekker imidlertid at nettstedet må gjøres bedre kjent blant målgruppene. Videre skal verktøyet utvikles til å omfatte flere indikatorer på påvirkningsfaktorer for helse. Kommunehelseprofiler vil være en viktig del av kommunenes arbeid med å få bedre oversikt over helseforhold og påvirkningsfaktorer som grunnlag for prioritering og evaluering av helsetjenester og som innspill til kommunale planprosesser.

Utjevning av sosiale forskjeller i helse

Sett under ett er den norske befolkningens helse god. Men gjennomsnittstallene skjuler store sosiale forskjeller i helse, og dette er blant de største utfordringene vi står ovenfor i folkehelsearbeidet. Menn med universitetsutdanning har utsikter til å leve ca 5 år lengre enn menn med ungdomsskoleutdanning. For kvinner er forskjellen ca 3 år. Dersom risikoen for tidlig død i alle utdanningsgrupper hadde vært lik risikoen blant dem med høyere universitetsutdanning, ville 43 000 av de 104 000 dødsfallene som faktisk fant sted i 1994–2003 vært unngått (alle bosatte i Norge i 1993, alder 25-66 år). Dette innebærer et stort potensial for å bedre befolkningens helse gjennom utjevning av sosiale helseforskjeller.

Helseforskjellene skyldes ulik fordeling av ressurser i befolkningen. Levekårsfaktorer som oppvekstmiljø, utdanning, arbeid og inntektsforhold er utgangspunktet for, og medvirkende til, en rekke prosesser som bidrar til å produsere helse gjennom livsløpet. Selv om enkeltmenneskets livsstil er et resultat av egne frie valg, påvirkes handlingsrommet av de bakenforliggende levekårsfaktorene. Dette betyr at også sosiale forskjeller i livsstil kan relateres til slike bakenforliggende årsaker. Folkehelsearbeidets utfordring er å oppnå en jevnere sosial fordeling av ressursene. Det er et sentralt mål for folkehelsearbeidet å redusere sosiale helseforskjeller, uten at noen grupper får dårligere helse.

Regjeringens politikk for å utjevne sosiale helseforskjeller er nedfelt i St.meld. nr. 20 (2006-2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Status på oppfølging av meldingen er nærmere omtalt i del 3.

Miljø og helse

Det er et mål å oppnå trygge og helsefremmende miljøer for alle. I følge WHO er dårlig miljøkvalitet, slik som luftkvalitet ute og inne, og hygieniske forhold direkte årsak til 14 pst. av sykdom som kan forebygges i Norge. Ut ifra WHOs beregninger vil dette utgjøre 73 000 tapte leveår i god helse og 7500 dødsfall per år.

Viktige tiltak her er å tydeliggjøre miljøfaktorene i folkehelsearbeidet, synliggjøre miljøfaktorenes betydning for helsen før beslutninger tas i alle sektorer, støtte kommunenes miljørettede helsevern, herunder god regelverksforvaltning, bidra til å forebygge skader og ulykker, forebygge forgiftninger, forebygge astma og allergisykdommer og å bedre barns miljø og helse herunder sikre barnas arbeidsmiljø.

Helsedirektoratet har som en oppfølging av St.meld. nr. 16 (2002–2003), Resept for et sunnere Norge, fått i oppdrag å videreutvikle en kompetanseenhet for helsekonsekvensutredning av tiltak i ulike sektorer. Helsedirektoratet er i dialog med sentrale helse-, miljø- og trafikketater om å gjennomføre en strategisk helsekonsekvensutredning på vegtrafikk. Helsekonsekvensutredninger er et viktig tiltak for å synliggjøre og ivareta helseeffekter av tiltak i andre sektorer. Det er videre etablert kompetanse på bruk av plan- og bygningsloven som verktøy i folkehelsearbeidet, innbefattet helseaspektet i konsekvensutredninger etter denne loven.

En kartlegging av situasjonen i miljørettet helseverntjenesten i kommunene har avdekket et stort behov for styrking av tjenesten. En hovedutfordring som gjenspeiles i en rekke av svarene i undersøkelsen, er at det benyttes for lite ressurser i miljørettet helsevern i forhold til utfordringer og oppgaver. Særlig er det for lav kompetanse innen miljørettet helsevern i små kommuner. Undersøkelsen avdekker videre bl.a. at kommunene har mangelfull oversikt over risikofaktorer i miljøet, at mange skoler mangler godkjenning etter miljørettet helsevernregelverket og at tjenesten i stor grad er fraværende på viktige plan- og samarbeidsarenaer. Det er foreslått en rekke tiltak som kan bidra til å styrke tjenesten.

I 2008 ble det foretatt en undersøkelse for å kartlegge om kommunene har godkjent skolene i henhold til forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager. Kartleggingen viste at kun 50 pst. av skolene var godkjente. Med utgangspunkt i denne kartleggingen ble samtlige kommuner orientert om situasjonen, og samtidig ble kommunens ansvar understreket. I 2009 gjennomføres en ny kartlegging av skolenes godkjenningsstatus. På bakgrunn av denne kartleggingen skal behov for ytterligere tiltak vurderes.

Nasjonal strategi for barns miljø og helse ble lagt fram i 2007 for planperioden 2007-2016. Strategien er utviklet i et samarbeid mellom åtte departementer og med medvirkning fra barn og unge selv. Implementering av den norske strategien fortsetter i 2010. Det er under utvikling et barnebarometer som skal følge utviklingen av barns miljø og helse framover.

Ny strategi for å redusere radoneksponeringen i Norge

Radon i inneluft forårsaker anslagsvis 300 lungekreftdødsfall i året og er etter aktiv røyking den hyppigste årsaken til lungekreft i Norge. En undersøkelse i 2007 av kommunenes innsats viste at få kommuner prioriterer radonarbeidet tilstrekkelig.

For å følge opp denne undersøkelsen ble det nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe som våren 2009 la fram forslag til tiltak for å redusere radonproblemet. Arbeidsgruppens forslag ligger til grunn for Strategi for å redusere radoneksponering i Norge som ble lagt fram 1. juli 2009. Den nasjonale strategien skal gjennomføres i femårsperioden 2009-2014 innenfor årlige statsbudsjetter, tilskuddsordninger og relevante stortingsdokumenter.

Strategien er et redskap for styring og koordinering av det radonforbyggende arbeidet i flere sektorer og inneholder tiltak som skal bidra til å redusere eksponeringen for radon i bo- og arbeidsmiljø. Strategien består av flere delstrategier som dekker nye og eksisterende bygninger, forhold tilknyttet arealplanlegging, lokalsamfunn med særdeles alvorlige radonproblemer, bygninger der allmennheten har adgang og radon i arbeidslokaler.

Det er tilknyttet egne mål til delstrategiene, med tilhørende tiltak og virkemidler. Tiltakene omfatter blant annet informasjonsinnhentning, kunnskapsutvikling, utarbeiding av veiledningsmateriell, formidling av informasjon om radonfaren og forskriftsfesting av grenseverdier ved oppføring av nye boliger

Ny strategi for å forebygge ulykker og skader

I 2005 døde totalt 1835 i ulykker. Ulykker er den største dødsårsaken for personer under 45 år. Tall fra norsk pasientregister viser at det i 2006 ble registrert nesten 90 000 døgnopphold ved norske sykehus der hovedårsaken til innleggelsen var skader og forgiftninger. Dette er en økning på 14 500 sammenliknet med 2000. I 2002 var det beregnet 293 000 hjem-, skole-, idretts- og fritidsulykker med personskade eller død. I følge Transportøkonomisk institutt kostet dette det norske samfunnet 167 mrd. kroner per år. Det foreligger ikke tall etter 2002.

I 2009 er det lagt frem en nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskader. Strategien har to hovedmål: For det første skal det bygges opp et bedre system for innhenting av data og utvikling av kunnskap om skader og ulykker gjennom å videreutvikle og forbedre statistikk, system for analyser av årsaker til ulykker, og kunnskap om effektiv virkemiddelbruk og veiledning. For det andre skal det tverrsektorielle arbeidet for å forebygge ulykker som medfører personskader forbedres.

Med ikrafttredelsen av Norsk pasientregisterforskriften 15. april 2009, er Norsk pasientregister (NPR) blitt et personidentifiserbart register regulert i forskrift. NPR har gjennom forskriften som eget formål å bidra til kunnskap som grunnlag for forebygging av skader og ulykker. I 2009 og 2010 vektlegges implementering og sikring av datakvalitet i den nye skaderegistreringen, og god tilgang til skadedata for ulike sektorer og forvaltningsnivå.

Det er inngått en finansierings- og samarbeidsavtale mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Finansnæringens hovedorganisasjon om videreføring av Skadeforebyggende forum i en femårsperiode. Forumet er et nasjonalt kontakt- og samarbeidsorgan for skadeforebyggende arbeid. Oppfølging av WHO-konseptet Trygge lokalsamfunn inngår som en del av avtalen.

Samarbeidet med Vegdirektoratet og Statens havarikommisjon for transport videreføres for ytterligere å redusere antallet drepte og skadde i trafikken. Det vises for øvrig til kap. 719, post 79.

Helsedirektoratets brosjyre «Barn og sikkerhet» som brukes av landets helsestasjoner i sped- og småbarnskonsultasjoner, ble revidert i 2008 og erstattet av fem aldersspesifikke brosjyrer under tittelen «Barns miljø og helse». I 2009 ble brosjyrene oversatt til engelsk, urdu, somalisk og arabisk.

Astma- og allergi

Astma er den viktigste kroniske sykdommen hos barn og unge. Ca. 20 pst. av barn og unge og 8 pst. av alle voksne har denne sykdommen. Det har vært en jevn økning i forekomsten av denne sykdommen de siste 40 årene. I Norge er akutt astma årsak til 20 pst. av innleggelsene av barn på sykehus og er dermed den viktigste årsaken til slike innleggelser.

Helsedirektoratet vil i 2010 intensiveres arbeidet med å følge opp Nasjonal strategi for forebygging av astma- og allergisykdommer 2008-2012. Det er store uløste utfordringer knyttet til inneklima i skoler og barnehager. Mange skoler mangler godkjenning eller er bare midlertidig godkjent i henhold til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, mv., som oftest p.g.a. dårlig inneklima og manglende ventilasjon.

Pollenallergi er den hyppigst forekommende allergien. Ca. 20 pst. av befolkningen reagerer allergisk og har behov for medisinsk behandling mot en eller flere typer pollen. På grunn av klimaforandringer opplever vi at pollensesongen starter tidligere og varer lengre hvert år. Det er en sterk bekymring i fagmiljøene for den mulige økningen i antall pollenallergikere grunnet klimaendringer.

Det er behov for koordinert innsats overfor arbeidslivet, både i forhold til at arbeidsmiljøet en del steder forårsaker astma og allergi og i forhold til de problemer som personer med astma og allergi møter i arbeidslivet. Helsedirektoratet skal opprette en koordineringsgruppe som skal følge opp strategien. Koordineringsgruppen skal gjennom strategiperioden løfte frem og foreslå virkemidler med hensyn til forebyggende og behandlingsrettede tiltak.

Støy

Støy er et miljøproblem som rammer svært mange mennesker i Norge. Om lag 1,7 millioner mennesker er utsatt for et gjennomsnittlig utendørs støynivå over 50 dBA ved boligen sin. Bortimot en halv million mennesker er i stor grad plaget av støy. De fire viktigste kildene er vegtrafikk, fly, jernbane og industri. Av disse er vegtrafikk den klart største og stod for 78 pst. av kartlagt plage i 2006. Til tross for at beregningene viser en nedgang i støyen fra jernbane og luftfart fra 1999 til 2006, er den totale støybelastningen i Norge økt med ca. tre pst. i denne perioden. Dette skyldes at støyen fra vegtrafikk, har økt med ca. åtte pst. i perioden.

Sentrale helsemyndigheter deltar i arbeidet med oppfølging av Nasjonal handlingsplan mot støy 2007-2011. Helsedirektoratets kartlegging av miljørettet helsevern i landets kommuner, viser at vegtrafikk er den klart største lokale støykilden. Lokale helsemyndigheters deltagelse i samfunns- og arealplanlegging vil være et viktig bidrag til å forebygge og redusere støy fra vegtrafikk og andre kilder. Helsedirektoratet har revidert Veileder for støyvurdering ved etablering av nærmiljøanlegg. Videre vil direktoratet i samarbeid med berørte parter, utarbeide nasjonale retningslinjer som kan bidra til å redusere/forebygge problemer med støy fra utekonserter.

Helseatferd – fysisk aktivitet, kosthold og tobakk

Helseatferd er atferd og levevaner som har stor betydning for helsen, blant annet kosthold, fysisk aktivitet, røyking og alkoholbruk. Strukturelle virkemidler for å påvirke pris og tilgjengelighet står helt sentralt i arbeidet med å påvirke helseatferd og forebygge helseproblemer. Andre viktige virkemidler er lavterskelaktiviteter i skoler og barnehager, lokalmiljø og i arbeidslivet, og veiledning og oppfølging i regi av helsetjenesten.

Virkemidler for å bidra til økt fysisk aktivitet og bedre kosthold er nærmere omtalt under kap. 711 og under post 60 og 73 i dette kapitlet. Alkohol- og narkotikapolitikken er nærmere omtalt under kap. 718.

Nasjonal strategi for det tobakksforebyggende arbeidet

Nasjonal strategi for det tobakksforebyggende arbeidet 2006–2010 har som overordnet mål å fremme helsen i alle deler av befolkningen og gi flere leveår med god helse gjennom redusert tobakksbruk. Strategiens innsatsområder er: forebygge røykestart, røykeslutt, vern mot tobakksrøyk, forebygge snusbruk, informasjonstiltak, lokalt folkehelsearbeid, forskning og internasjonalt samarbeid. Fra 2006 til 2010 er målet at andelen unge som røyker halveres, andel gravide som røyker ved slutten av svangerskapet halveres og andelen dagligrøykere i befolkningen reduseres til under 20 pst.

I 2008 røykte om lag 21 pst. daglig, mot 22 pst. i 2007. Det er likevel fortsatt over 800 000 mennesker som røyker hver dag. Andelen kvinner og menn som røyker har vært relativt lik i mange år. Røyking er en viktig årsak til sosiale helseforskjeller. De som røyker er overrepresentert i grupper med lav inntekt, kort utdanning og manuelle yrker. Blant unge (16–24 år) gikk andelen som røykte daglig ned fra 16 pst. i 2007 til 15 pst. i 2008. På ti år er andelen mer enn halvert. Om lag 6 pst. av befolkningen, i hovedsak menn, brukte snus daglig i 2008. Bruk av snus har økt betydelig de siste årene blant yngre menn, og bruk av snus er der like vanlig som røyking. Imidlertid ser det ut til at økningen har avtatt og kanskje stanset de siste par årene. Blant unge kvinner har bruken økt noe.

Helsedirektoratet har utarbeidet en rapport med gjennomgang av tobakksstrategien 2006–2010 etter halvveis løp. Mye går riktig vei, men særlig anbefales det å gi bedre tilbud til røykeslutt. Dette framkommer også i en europeisk sammenlikning der Norge kommer godt ut generelt, med unntak av røykeslutt. Styrking av tilbudet bør skje gjennom samarbeid med helseprofesjonene og gjennom helsetjenesten, lavterskeltilbud og evt. finansieringsmekanismer. Rapporten understreker at man bør utnytte prisvirkemiddelet, satse på massemediekampanjer og stimulere til forskning om snus. Det anbefales videre å bruke lovverket aktivt i det tobakksforebyggende arbeidet. Forbud mot synlig oppstilling av tobakksvarer ble vedtatt i Stortinget våren 2009. Det er 24. september 2009 fastsatt en forskrift om innføring av bildeadvarsler på tobakkspakkene. Forskriften trer i kraft 1. januar 2010.

Undervisningsprogrammet om tobakk i ungdomsskolen, FRl, ble gjennomført med 56 pst. deltakelse i skoleåret 2008–2009, noe færre enn året før. Fylkesmannen bidrar til implementering av programmet.

I en kartlegging i 2008 etterspør åtte av ti rektorer et enhetlig regelverk for elevers bruk av tobakk i videregående skole. Det er naturlig å vurdere en samordning av reglene for hele utdanningsløpet fra barnehage til videregående skole for å fjerne all bruk av tobakk i skolen. Helsedirektoratet samarbeider med Kreftforeningen om snus- og røykesluttprosjekt for ungdom i videregående skole.

Helsedirektoratet, Fylkesmannen og frivillig sektor samarbeider om å gjennomføre røykesluttkurs over hele landet. Røyketelefonen gir hjelp til røykeslutt med gratis veiledning og oppfølging, og besvarte drøyt 7 000 henvendelser i 2008. I 2008 ble det bevilget 3 mill. kroner til en kampanje om røykfritt arbeidsliv. 13 virksomheter med høy andel røykere deltar i røykesluttprosjektet, som evalueres i 2009. Det er igangsatt et samarbeidsprosjekt med tannhelsetjenesten om røykeslutt.

Som ledd i å følge opp Nasjonal strategi for kolsområdet (2006–2011) er Nasjonalt kolsråd etablert. Rådet ga i 2008 ut et sett av anbefalinger. Det skal utarbeides nasjonale faglige retningslinjer for diagnostisering og oppfølging av personer med kols. En etterbevilgning på 0,5 mill i 2008 gikk til prosjekt om allmennlegers opplæring i røykeavvenning og tidlig diagnostikk og behandling av kols.

Både i 2008 og 2009 ble det vist en massemediekampanje om lungesykdommen kols som bidro til oppmerksomhet om kols og røykeslutt. Evalueringer har vist at massemediekampanjer motiverer til røykeslutt og til å søke hjelp, forutsatt at de er av tilstrekkelig omfang.

Siden 2005 er Norge, sammen med 166 andre land, part i WHOs tobakkskonvensjon. Det pågår forhandlinger av en protokoll om ulovlig handel av tobakksvarer. I tillegg til folkehelsehensyn har ulovlig handel med tobakksvarer økonomiske konsekvenser for myndighetene. Under konvensjonen finnes internasjonale retningslinjer om vern mot passiv røyking, merking av tobakksprodukter, forbud mot tobakksreklame og hvordan beskytte tobakkspolitikk mot uønsket påvirkning. Helsedirektoratet er samarbeidspartner i EU-finansierte prosjekter på tobakksområdet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen skal gå til å dekke spesielle driftsutgifter for Helse- og omsorgsdepartementets og Helsedirektoratets arbeid for å styrke folkehelsearbeidet innenfor blant annet områdene kosthold, fysisk aktivitet, tobakk, sosiale helseforskjeller, ulykker og skader, radon, annet miljørettet helsevern.

Post 60 Kommunetilskudd

Som oppfølging av ny folkehelselov forslås 41,3 mill kroner til partnerskap for folkehelse overført til fylkeskommenes rammetilskudd (kap. 572 post 60) for å ivareta oppgaver som følger av lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet.

Bevilgningen skal gå til å styrke det lokale folkehelsearbeidet basert på partnerskap regionalt og lokalt, kommunebasert utviklingsarbeid og lavterskeltilbud, samt til lokal implementering av nasjonale prioriterte satsinger på folkehelsefeltet. 5,5 mill kroner foreslås satt av til forebyggende helsearbeid i Groruddalen og Oslo Sør.

Ordningen med tilskuddsmidler til lokale folkehelsetiltak er en videreføring av det forebyggende arbeidet i Nasjonal kreftplan med satsing på kost, mosjon og røykfrihet. Ordningen er videreført i 2009 og midlene er kanalisert via de regionale folkehelsepartnerskapene. Det er lagt vekt på å støtte opp om lokale initiativ, utløse lokalt engasjement og etablere regionale ressursgrupper som støtte til arbeidet med å fremme sunt kosthold, økt fysisk aktivitet og forebygge tobakksskader med særlig vekt på å utjevne sosiale helseforskjeller.

Partnerskap for folkehelse

Det ble i 2004 etablert en tilskuddsordning for å stimulere til etablering av regionale og lokale partnerskap for folkehelse. Satsingen understøttes i St.meld. nr. 20 (2006–2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller, St.meld. nr. 12 (2006–2007) Regionale fortrinn – regional framtid og Innst. S. nr. 166 (2006–2007). Fra 2007 har alle landets fylkeskommuner mottatt statlige stimuleringsmidler. Fylkeskommunene har etablert partnerskapsavtaler med om lag 60 pst. av landets kommuner. Det er særlig de fylkene som har mottatt stimuleringsmidler i flere år som har en høy andel deltakende kommuner. Arbeidet er jevnt over godt forankret i politiske vedtak i fylkesting og kommunestyrer, samt i overordnede planer. Rapporter fra fylkene viser at ernæring, fysisk aktivitet, tobakksforebygging, rusforebygging og fremming av god psykisk helse er prioriterte innsatsområder i de fleste fylkene. Tilbakemeldinger fra fylkene viser at stadig flere kommuner ønsker å øke innsatsen i folkehelsearbeidet.

Arbeidet med en helhetlig tilnærming bl.a. ved bruk av pågående utviklingsprosjekter som Partnerskap for folkehelse, Helse i plan og Kommunehelseprofiler som sentrale og kunnskapsbaserte verktøy i folkehelsearbeidet på ulike forvaltningsnivå, er vektlagt i 2009. Ny plandel i plan- og bygningsloven, gjeldende fra 1. juli 2009 og folkehelse som del av forvaltningsreformen, støtter opp om behovet for kunnskapsbaserte virkemidler i folkehelsearbeidet.

Ny folkehelselov

Helse- og omsorgsdepartementet har i høringen om forvaltningsreformen vinteren 2008 fulgt opp kommunal- og forvaltningskomiteens flertallsmerknader, jf. Innst. S. nr. 166 (2006–2007), og departementet har vinteren 2009 hatt på ordinær høring lovforslag om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet. Ot.prp. nr. 73 (2008-2009) Om lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet ble fremmet for Stortinget 24. april 2009. Stortingets helse- og omsorgskomite avga sin innstilling 4. juni, jf. Innst.O. nr. 112 (2008-2009). Et lovfestet ansvar for oppgaver i det brede folkehelsearbeidet for landets fylkeskommuner og Oslo kommune, vil gi forutsibarhet og langsiktighet i dette viktige arbeidet.

Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet trer i kraft 1. januar 2010 ved gjennomføringen av forvaltningsreformen. Med den nye loven får fylkeskommunene ansvar for å:

  • fremme folkehelse i egen virksomhet – som tjenesteyter, i forvaltning og planlegging, og i regional utvikling,

  • være pådriver for og samordne innsats i det sektorovergripende folkehelsearbeidet regionalt og lokalt – bl.a. gjennom alliansebygging og partnerskap, med vekt på å understøtte folkehelsearbeidet i kommunene,

  • ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer som har betydning for folkehelsearbeidet i fylkeskommunen og kommunene i fylket

Den nye loven innebærer at fylkeskommunene tar et helhetlig grep om folkehelsearbeidet i fylket i samarbeid med kommunene og bl.a. regionale statsetater, høgskole- og kunnskapsmiljøer, frivillige organisasjoner. Regional planstrategi ut fra lokale og regionale utfordringer og behov, vil gi grunnlag for forpliktende samarbeid eller partnerskap i gjennomføring. Videre framheves fylkeskommunenes veilederansvar etter plan- og bygningsloven overfor kommunene i rollen som samfunnsutvikler og som velferdsprodusent, jf. også forslaget om styrking av forebyggende helsetjenester i kommunene som er en oppfølging av St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen. Fylkeskommunene vil ha en sentral oppgave i å bistå kommunene i arbeidet med å forankre forbyggingsinnsatsen i kommunenes ordinære plan- og styringssystemer, herunder arbeidet med å få oversikt over helseutfordringene.

Sentrale helsemyndigheter vil bidra med faglig støtte i implementeringen av loven, herunder legge til rette for et kunnskapsbasert folkehelsearbeid og arenaer for informasjons- og erfaringsutveksling samt bidra med veiledning i bl.a. utviklingsarbeid for bedre overvåking av helseforhold. Det vises til også til omtale av saken under Innlemming av øremerkede tillskudd i de frie inntektene i Kapittel 2 i Prop. 1 S (2009-2010) Kommunal-og regionaldepartementet.

Helse i Plan

Det femårige Helse i Plan-prosjektet (2005–2010) er et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Miljøverndepartementet. Om lag 30 kommuner i åtte fylker er involvert i utprøvingsarbeid hvor det bl.a. legges vekt på universell utforming, fysisk aktivitet, kosthold, trygge lokalsamfunn og psykisk helse. Det er interesse for en slik systematisk arbeidsform i både fylker og kommuner med bruk av plan- og bygningsloven som verktøy. Prosjektet er på god vei til måloppnåelse, bl.a. ved at 26 av 30 kommuner så langt har nedfelt målformuleringer om folkehelse og folkehelsehensyn i kommuneplanens samfunnsdel, mens over halvparten av kommunene har realisert, eller er i ferd med å realisere, målformuleringer i samfunnsdelen til tiltak i arealdelen av kommuneplanen.

Samarbeidet med høgskoler og universiteter om kompetanseoppbygging innen plan- og prosess har så langt resultert i fire studietilbud hhv. ved Høgskolen i Vestfold, Høyskolen i Oslo, Høgskolen i Bodø og ved Høgskolen i Gjøvik. Det arbeides med å trekke flere høgskoler med i kompetanseoppbyggingen. Helsedirektoratet ivaretar prosjektledelse og oppfølging. Det foreligger underveisevalueringer fra Møreforsking og NIBR fra 2008. Sluttevalueringen vil være ferdig i desember 2009.

I 2010 skal det legges vekt på å få det regionale nivået til å ta et enda større ansvar for veiledning til kommunene om helsehensyn i planlegging etter plan- og bygningsloven. Dette er et viktig ledd i arbeidet med å videreutvikle og styrke det forpliktende samarbeidet basert på partnerskap og implementere ny folkehelselov. For å spre erfaringer fra utprøvingskommunene til flere kommuner, er en eksempeldatabase under etablering. Videre skal det utvikles veiledningsmateriell til planlegging etter plan- og bygningsloven basert på erfaringer fra prosjektet. Helse i Plan som metodeutviklingsprosjekt avsluttes i 2010.

Groruddalen og Oslo sør

Grorudalen og Oslo sør er en områdebasert tverrfaglig satsing i Oslo kommune som involverer alle fire bydeler i Groruddalen og bydel Søndre Nordstrand, og som er videreført i 2009.Satsingen er en del av Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen, og siktemålet er å styrke innvandrerbefolkningens helse gjennom tiltak som fremmer fysisk aktivitet, gode kostvaner og sunn livsstil, herunder god tannhelse. Innsatsen rettes mot høyrisikogrupper i innvandrerbefolkningen. Bevilgningen omfatter flere delprosjekter som bygger på erfaringer fra bl.a. MoRo-prosjektet i bydel Romsås og på initiativ fra samarbeidende bydeler.

I 2008 ble 5,5 mill. kroner tildelt prosjektene STORK og Jeg KAN. I STORK Groruddalen (bydelene Bjerke, Grorud og Stovner) er helsestasjonen intervensjonsarena for å fremme sunt kosthold og fysisk aktivitet blant gravide, småbarn og deres familier. Jeg KAN (Kosthold, Aktivitet, Norsk) retter seg mot personer over 18 år i bydel Alna. Det er tildelt kr 4 190 000 til videreføring av prosjektene som ledd i Groruddalssatsingen. Det er tildelt 1 mill. kroner til oppstart av prosjektene InnvaDiab II, Mat i barnehagen tilpasset innvandrerbefolkningen og til Bjørndal Aktivitetshus i bydel Søndre Nordstrand. Organisasjonen Helseforum for kvinner i Oslo, som tilbyr veiledning og tilpassede aktiviteter for behandling og forebygging av ulike helseplager, ble tildelt kr 310 000. Bevilgningen er videreført i 2009 med 5,5 mill. kroner hvorav 4,5 mill. kroner er tildelt prosjektene i Groruddalen, og 1 mill. kroner er tildelt prosjektene i Søndre Nordstrand. Alle prosjektene rapporterer om god rekruttering og tilbudene har generert mye entusiasme og oppmerksomhet i lokalmiljøene. Det er oppnådd gode resultater i oppstartsfasen i prosjektet STORK Groruddalen gjennom blant annet kompetanseheving og utvikling av gode kartleggingsverktøy. I pilotundersøkelsen er det avdekket at flere kvinner enn forventet hadde for høye blodsukkerverdier eller andre komplikasjoner i svangerskapet, noe som har medført behov for ressurser til oppfølging og veiledning. Bevilgningen foreslås videreført i 2010.

Lavterskeltilbud for å fremme sunne levevaner

Utvikling og tilrettelegging av lokalbaserte lavterskeltilbud for å fremme sunne levevaner med vekt på fysisk aktivitet og sunt kosthold er videreført i 2009 som oppfølging av Stortingets bevilgning i 2008. I tråd med føringer for bevilgningen målrettes innsatsen mot grupper som trenger det mest, og det legges vekt på inkludering av minoritetsgrupper og på utjevning av sosiale helseforskjeller. Lavterskeltilbudene bygger på kunnskap og gode erfaringer fra liknende utviklingsarbeid, og de skal være et ledd i en prioritert satsing forankret i det kommunale plansystemet.

I 2008 ble stimuleringsmidlene fordelt med 1 mill. kroner til hvert av følgende syv fylker: Buskerud, Finnmark, Hedmark, Nordland, Oppland, Troms og Vest-Agder. Rapport ved utgangen av 2008 viser at arbeidet med utvikling og forbedring av lavterskelaktiviteter har kommet godt i gang i et utvalg kommuner i deltakende fylker. I mange kommuner legges det til rette for samarbeid mellom bl.a. kommunehelsetjenesten og Nav. Fire av kommunene i Buskerud og Nordland deltar i et forskningssamarbeid med NTNU. I løpet av 2009 er fem nye fylker inkludert: Østfold, Sogn- og Fjordane, Telemark, Aust-Agder og Sør- Trøndelag. Satsing er utvidet til også å omfatte røykeslutt.

Utviklings- og tilretteleggingsarbeidet videreføres i 2010 og skal sees i sammenheng med bl.a. oppfølgingen av grønn resept-ordningen med lavterskeltilbud for pasienter med økt risiko for sykdom relatert til levevaner, og med kvalifiseringsprogrammet for Nav. Utviklingsarbeidet skal og inngå i en styrking av forebyggende helsetjenester i kommunene som ledd i samhandlingsreformen. Se nærmere omtale i kap. 704 og kap. 762.

Det pågår et arbeid for å styrke kunnskapen om levevaner og helse i relevante grunn-, videre- og etterutdanninger. Helsedirektoratet følger opp i dialog med de medisinske fakultetene, og er i kontakt med flere høgskoler som ønsker økt fokus på levevaner og helse i sine studietilbud. Aktivitetshåndboken for leger og annet helsepersonell som Helsedirektoratet utga i 2009, kan være egnet som lærebok i ulike helseprofesjonsutdanninger i tillegg til å være oppslagsverk i den kliniske hverdagen, samt i livsstilsveiledning og tilrettelegging ovenfor risikogrupper.

Med utgangspunkt i «Nordisk handlingsplan for bedre sunnhet og livskvalitet gjennom mat og fysisk aktivitet» i regi av Nordisk Ministerråd, er det etablert et nordisk nettverk for samarbeid om fysisk aktivitet og kosthold på resept. Planlagte tiltak gjennomføres i perioden 2008–2010. Nettverket består av fagpersoner fra Helsedirektoratet (Norge), Sundhedsstyrelsen (Danmark) og Statens Folkhälsoinstitut (Sverige). Regionalt og kommunalt nivå er også representert i nettverket. Nettverket administreres av Nordiska Högskolan för Folkhälsovetenskap, og har mottatt økonomisk støtte fra Nordisk Ministerråd.

Post 70 Smittevern mv.

Formålet med bevilgningen er å forebygge utbrudd av smittsom sykdom og motvirke overføring videre i befolkningen. Økt internasjonalisering gjør det nødvendig å opprettholde god smittevernberedskap.

Forebygging av hiv og seksuelt overførbare infeksjoner

En ny nasjonal hivstrategi Aksept og mestring for perioden 2009-2014 ble lansert i juni 2009. Det overordnede siktemålet er et samfunn som aksepterer og mestrer hiv på en måte som både begrenser nysmitte og gir personer som lever med hiv gode livsbetingelser. Det er seks departementer som sammen står bak strategien, som har følgende to hovedmål: 1) Nysmitte med hiv skal reduseres – særlig i grupper med høy sårbarhet for hiv. 2) Alle som er smittet av hiv skal sikres god behandling og oppfølging uansett alder, kjønn, seksuell orientering og/eller praksis, bosted, etnisk bakgrunn og egen økonomi.

Strategien er innrettet mot å øke kunnskapen og bevisstheten om hiv og aids i befolkningen, redusere stigma og diskriminering knyttet til hiv, redusere nysmitte – særlig blant sårbare grupper, redusere mørketall og tidlig avdekking av hivinfeksjon; test, utredning, diagnostikk og tilpasset rådgivning, fjerne barrierer for tilgang til medisinsk behandling og helhetlige behandlingstilbud basert på god samhandling mellom aktører i helsetjenestene. Videre skal strategien bidra til å sikre hivpositive full deltagelse i arbeidslivet, videreføre internasjonalt samarbeid og innsats og følge opp internasjonale forpliktelser i arbeidet med hiv og aids, bidra til å styrke forskning om forebygging og behandling av hiv, samt monitorering og evaluering av forekomst, risikofaktorer og effekter av tiltak.

I 2008 ble det diagnostisert 299 nye hiv-smittede i Norge, 182 menn og 117 kvinner. Dette er en økning fra tidligere år, og skyldes i hovedsak en betydelig økning i antallet flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente som er smittet før ankomst til Norge og fortsatt økning i smitte mellom menn som har sex med menn.

Antall hivtilfeller blant menn som har sex med menn økte fra 77 i 2007 til 92 i 2008. Nærmere halvparten er smittet i Oslo. Flertallet av de som påvises heteroseksuelt smittet er innvandrere smittet i opprinnelig hjemland før ankomst til Norge. Av til sammen 185 personer var 139 av utenlandsk opprinnelse smittet før de kom til Norge. Det ble påvist 12 hivpositive injiserende stoffmisbrukere i 2007. 4 barn ble meldt perinatalt smittet i 2008, alle født i utlandet. Totalt var det ved utgangen av 2008 diagnostisert 4 086 hivsmittede i Norge, 2 748 menn og 1338 kvinner.

I 2008 ble det diagnostisert 23 488 tilfeller av genital klamydiainfeksjon. Det utgjør en økning på 2,7 pst. fra året før. Økningen i diagnostiserte tilfeller øker på tiende året, men økningen fra 2007 til 2008 er imidlertid lavere enn observert tidligere år. I 2008 var 61 pst. av de diagnostiserte kvinner. Aldersgruppene under 25 år utgjorde 69 pst. av alle klamydiatilfellene. Det testes imidlertid mer i aldersgruppene over 24 år med en lavere prevalens, enn i risikogruppene under 25 år. Det kan derfor være behov for ytterligere intensivering av målrettet testing.

Forekomst av gonoré i den generelle befolkningen er relativt lav med totalt 301 diagnostiserte gonorétilfeller i 2008. Antall tilfeller har økt noe både blant heteroseksuelt praktiserende kvinner og menn og blant menn som har sex med menn i forhold til 2007.

I 2008 ble det meldt 56 tilfeller av syfilis mot 61 tilfeller i 2007. Blant menn som har sex med menn har forekomsten av syfilis gått noe ned i forhold til 2007, men utgjør stadig en høy andel med 43 påviste tilfeller i 2008. Generelt er både gonoré og syfilis svært sjeldne sykdommer blant kvinner og ungdom i Norge.

Arbeidet med å redusere forekomsten av seksuelt overførbare infeksjoner, særlig blant menn og ungdom, skal videreføres og målrettes bedre. Forebyggende tiltak, testing, smitteoppsporing og oppfølging tilpasset de ulike målgruppene skal prioriteres. Lett tilgang på kondomer i tillegg til god handlings- og mestringskompetanse i seksuelle situasjoner er en avgjørende strategi. Hovedstrategien for å forebygge alle former for seksuell uhelse er å styrke seksuell autonomi hos alle grupper. Dette er en videreføring av grunnpremissene i Handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap og abort, jf. kap. 762, post 73.

I lys av det økende antallet kvinner og menn som lever med hiv, skal det legges vekt på å styrke tilbudene om psykososial oppfølging i tjenesteapparatet og organisasjonene. Erfaringer fra arbeid overfor hivpositive innvandrere viser at det er store utfordringer knyttet til hivstatus også i enkelte innvandrermiljøer. Kvinner med innvandrerbakgrunn utgjør fortsatt en økende andel av hivpositive, og det skal settes inn tiltak som er tilpasset kvinners særskilte behov.

Evalueringen av strategiplanen Ansvar og omtanke i 2008, fremhever blant annet at det må settes i gang flere tiltak, særlig til sårbare grupper for hiv, og at tiltakene i større grad må skreddersys gruppene.

Fafo gjennomførte i 2008/2009 en undersøkelse av livskvalitet og levekår blant mennesker som lever med hiv. Fafo konkluderer blant annet med at den medisinske utviklingen de senere årene har kommet langt. Antivirale medikamenter og behandlingsregimer har bedret utsiktene for hivpositive til å kunne leve lange og gode liv med fravær av symptomer og plager og innvirker dermed positivt på hivpositives levekår. På tross av fremgangen når det gjelder medisinutvikling, viser Fafos materiale at det ikke har skjedd en tilsvarende utvikling når det gjelder åpenhet, kunnskap om hiv og holdninger i samfunnet.

Hiv-Norge og Helseutvalget er evaluert i 2008. Begge evalueringene påpeker at det gjøres mye godt og målrettet arbeid i organisasjonene, men begge må spisse og rendyrke sine kjerneområder for at arbeidet skal være tilstrekkelig effektivt.

I en kvalitativ forundersøkelse av afrikanere i Norge (Institutt for allmennpraksis og samfunnsmedisin UIO 2008) konkluderes det med at de fleste respondentene har lite eller gal kunnskap om hiv, og at lite adekvat informasjon om dette har nådd fram til gruppen siden ankomst til Norge.

Forebygging av infeksjoner i helsetjenesten og antibiotikaresistens

Infeksjoner som oppstår som følge av opphold i helseinstitusjoner påfører pasientene økte lidelser, og i noen tilfeller død, og representerer store utgifter for helsetjenesten. Det er ikke mulig å fjerne helt risikoen for slike infeksjoner. De mest omfattende infeksjoner ervervet i helseinstitusjoner skjer ofte med antibiotikaresistente bakterier. Smittevernarbeid i helsetjenesten er derfor nødvendig både for å redusere slike infeksjoner og for å motvirke resistens.

Situasjonen i Norge er gunstig på disse områdene sammenliknet med andre land. Det ble våren 2008 lansert en ny nasjonal strategi for forebygging av infeksjoner i helsetjenesten og antibiotikaresistens (2008-2012). Det er fem departementer som sammen står bak strategien, og nasjonale mål for perioden er:

  • forekomsten av antibiotikaresistens i Norge skal ikke øke,

  • forekomsten av infeksjoner ervervet i helsetjenesten i Norge skal reduseres,

  • kunnskap om forekomst, årsakssammenhenger og effekt av tiltak for å motvirke infeksjoner i helsetjenesten og antibiotikaresistens skal styrkes.

Det er bl.a. utarbeidet nasjonale faglige retningslinjer for forebygging av antibiotikaresistens i primærhelsetjenesten, som er sendt alle fastleger.

Øvrig smittevern

Med relevans for tuberkulosearbeidet i Norge, er det fastsatt en forskrift om ny forskrift om Tuberkulosekontroll, forskrift om endring av forskrift om MSIS og Tuberkuloseregisteret og forskrift om endring av blåreseptforskriften. Forskriftsendringene trådte i kraft fra 1. mars 2009.

Arbeidet med en veileder om håndtering av avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste vil fortsette, og det tas sikte på sluttføring i løpet av 2009.

For omtale av pandemiberedskap og ny influensa A(H1N1), vises det til kap. 702.

Post 73 Fysisk aktivitet

Formålet med bevilgningen er å fremme fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv som ledd i forebyggende helsearbeid. Utjevning av sosiale forskjeller i aktivitetsvaner og helse er sentralt i arbeidet.

Regelmessig fysisk aktivitet gir positive helseeffekter fysisk, psykisk og sosialt, reduserer dødelighet og sykelighet generelt, og bidrar til bedret funksjonsevne og økt livskvalitet gjennom hele livsløpet. Variert fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst og utvikling hos barn og unge.

Undersøkelser på befolkningsnivå viser at treningsaktiviteten på fritiden holder seg stabil. Syv av ti voksne trener eller mosjonerer minst en gang hver uke. Gange er den vanligste aktiviteten fulgt av skiturer og jogging. Forskning viser en sterk sosial gradient i trening og aktivitetsvaner. De med høyest utdanning trener mest. Til tross for at aktivitetsnivået på fritid opprettholdes, har et dagligliv med mindre krav til fysisk aktivitet bidratt til at det totale aktivitetsnivået er redusert.

En kartlegging blant barn og unge i 2005-2006 viser at ni av ti niårige gutter og tre av fire niårige jenter har et aktivitetsnivå i samsvar med faglige anbefalinger om minst en time daglig fysisk aktivitet. Aktivitetsnivået synker kraftig med alderen – bare om lag halvparten av 15­åringene er aktive minst en time daglig. Studier viser en urovekkende økning i barn og unges sittetid; spesielt foran PC og TV. Tenåringsgutter i Norge bruker i snitt 44 timer pr uke, etter skoletid, på skjermaktiviteter.

En tilsvarende kartlegging av fysisk aktivitetsnivå fra 2009 blant voksne i alderen 20 til 85 år, viser at 22 pst. av kvinnene og 18 pst. av mennene oppfyller anbefalingene om minst 30 minutters daglig moderat fysisk aktivitet. Aktivitetsnivået er høyere blant personer med høyere utdanning sammenlignet med personer med grunnskole eller videregående skole som høyest fullført utdanning.

Tilskudd til lavterskel fysisk aktivitet

Midlene på posten har i 2009 gått til tilskuddsordningen til forebyggende helsearbeid gjennom økt fysisk aktivitet i regi av frivillige organisasjoner og til tiltak i Handlingsplan for fysisk aktivitet (2005-2009) under Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområder.

I likhet med 2007 og 2008 er det i 2009 tildelt 500 000 kroner til hvert av landets fylker ved de regionale folkehelsepartnerskapene ved fylkeskommunen for kanalisering til lokale lag og foreninger. Dette gir mulighet for å se tilskuddsordningen i sammenheng med andre ordninger som fylkeskommunen og/eller fylkesmannen rår over. Lokalbaserte aktiviteter rettet mot fysisk inaktive, særlig blant barn og unge, er prioritert. Tilskuddsordningen er evaluert av Møreforsking og Høgskolen i Volda. Rapporten «Frå sofaen til sykkelsetet» ble lagt fram i 2008. Evalueringen viser at ordningen stimulerer til et bredt spekter av aktiviteter i regi av ulike lag og foreninger og at den er viktig for grupper som faller utenfor de ordinære aktivitets- og idrettstilbudene. Evalueringen viser videre at ordningen har medvirket til økt fokus på lavterskel fysisk aktivitet både regionalt og lokalt, at forvaltningen av ordningen er formålstjenlig, men at fokus ytterligere bør rettes mot spesifikke målgrupper. Evalueringen viser også at det er stor etterspørsel etter midler til lokalbaserte aktiviteter. Tilskuddsordningen videreføres i 2010.

Som oppfølging av Budsjett-innst. S. nr. 11 (2007–2008) er Norges Bedriftsidrettsforbund innvilget et tilskudd på 1 mill. kroner i 2008 til planlegging og gjennomføring av Sykle til jobben-aksjonen. Tilskuddet er videreført i 2009. Videre er Friluftsrådenes Landsforbund innvilget tilskudd i 2008 og 2009 til satsingen friluftsliv og folkehelse. Landslaget for Fysisk Fostring i skolen fikk i 2007, 2008 og 2009 tilskudd til sitt arbeid med informasjons- og kunnskapsformidling samt kompetansehevingstiltak overfor kroppsøvingslærere.

Innenfor rammen av føringer i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2008-2009) er Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komitè (NIF) gitt et tilskudd på 10,5 mill. kroner til forebyggende helsearbeid gjennom fysisk aktivitet. Følgende områder er prioritert i 2009: 1) Styrking av arbeidet med idrett for funksjonshemmede, 2) «Et sprekere Norge» i regi av Norges bedriftsidrettsforbund, og 3) Idrettslig lavterskeltilbud for fysisk inaktive og andre utsatte grupper. NIF er i løpet av 2009 innvilget et ytterligere tilskudd på 750 000 kroner til satsingen, hvorav 500 000 kroner over Kap 719, post 21. Det vil bli utarbeidet en samlet plan for satsingen på folkehelse og fysisk aktivitet i regi av idrettsorganisasjonene. Satsingen i regi av norsk idrett foreslås videreført og styrket med 4 mill. kroner i 2010. Midlene skal gå til aktivisering av fysisk inaktive, herunder fysisk inaktive barn og unge som faller utenfor de ordinære idrettstilbudene. Innenfor disse rammene må NIF prioritere prosjektet Campus Guldbergaunet på Steinkjer – fysisk aktivitet i skolen, testing og prøving. Forslaget til styrking inngår som en del av satsingen på forebyggende helsetjenester i regi av Samhandlingsreformen.

Kunnskap og kompetanse

Blant innsatsområdene i Handlingsplan for fysisk aktivitet (2005-2009) er styrking av kunnskapsgrunnlaget og kompetanseutvikling innen feltet fysisk aktivitet og helse, samt arbeid for å motivere til fysisk aktivitet og bruk av fysisk aktivitet i helsetjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet vil ut over handlingsplanperioden arbeide videre med utfordringer på disse områdene.

Forebygging i helsetjenesten

Helsedirektoratet utga i 2009 Aktivitetshåndboken – et omfattende oppslagsverk for helsepersonell om hvordan fysisk aktivitet kan brukes i forebygging og behandling. Håndboken presenterer konkrete anbefalinger for bruk av fysisk aktivitet i behandlingen av 33 ulike diagnoser og tilstander. Den omhandler også fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv med fokus på motivasjon, tilrettelegging og generelle aktivitetsanbefalinger for ulike aldersgrupper. Aktivitetshåndboken er distribuert til alle landets kommuner herunder til alle fastleger og kommuneleger.

Utvikling av lokalbaserte lavterskeltilbud rettet mot fysisk inaktive og grupper med spesielle behov, herunder kompetansehevingstiltak, pågår. Det vises til omtale under kap. 719 post 60.

I 2008 ble det startet arbeid med å utvikle treningsprogram som styrker dagligdagse motoriske ferdigheter hos eldre. Treningsprogrammet ferdigstilles i 2009, og det legges en plan for implementeringen.

Dokumentasjon

Arbeidet med et overvåkingssystem for fysisk aktivitet i befolkningen pågår og vil fortsette i 2010. Kartlegginger blant både barn og voksne er i den forbindelse gjennomført. For å kunne følge utviklingen i fysisk aktivitet i forhold til alder, kjønn, geografi og sosioøkonomisk status, vil slike kartlegginger gjennomføres jevnlig. Oppstart for neste kartlegging av fysisk aktivitet blant 9- og 15-åringer planlegges til 2010. Videre er det etablert samarbeid med berørte departementer og faginstanser om en bedre samordning av data i befolknings- og utvalgsundersøkelser.

En spørreundersøkelse om anbefalingene for fysisk aktivitet gjennomført i 2008, viste at 23 pst. av den voksne befolkning kjente til anbefalingene om minst 30 minutter daglig aktivitet. Siden starten av handlingsplanen i 2005 er dette en økning på 12 pst.

Rapporten «Tiltak for økt fysisk aktivitet blant barn og ungdom» fra 2008, er en systematisk litteraturgjennomgang med utgangspunkt i oversiktsstudier som beskriver hva vi vet om effektive tiltak på ulike arenaer for å fremme økt fysisk aktivitet blant barn og unge. Skolebaserte tiltak er blant de tiltak som kommer best ut. En kunnskapsoppsummering som gjelder voksne er planlagt gjennomført i 2009/2010.

Temaheftet «Barn og fysisk aktivitet» i regi av Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet , ble utgitt i 2009. Heftet som er et ledd i foreldreveiledningsprogrammet og et tiltak i Handlingsplanen for fysisk aktivitet, er sendt til alle landets kommuner.

Rapporten «Determinanter for økt fysisk aktivitet blant inaktive voksne» ble utgitt i 2009 og bygger på en spørreundersøkelse av et landsrepresentativt utvalg. Rapporten har fokus på sentrale individuelle, psykososiale og strukturelle faktorer for at inaktive skal komme i gang med regelmessig fysisk aktivitet. Rapporten avdekker bl.a. at 76 pst. av de fysisk inaktive ønsker å bli regelmessig fysisk aktiv.

Som del av kommunikasjonsstrategien er det etablert et eget nettsted, www.1-2-30.no og nyhetsbrev. Det er en jevn økning i antall besøkende på nettstedet og antall abonnenter på nyhetsbrevet er fordoblet det siste året. Det er avholdt konferanser for de fylkesvise ressursgruppene for fysisk aktivitet, møte i Forum for fysisk aktivitet samt lagt til rette for formidling av dokumentasjon på feltet.

Samarbeidstiltak på ulike arenaer

Arbeidet for trygg og aktiv transport pågår i samarbeid med relevante myndigheter, herunder dialog og samarbeid mellom Vegdirektoratet og Helsedirektoratet bl.a. om oppfølging av Nasjonal sykkelstrategi og om utviklingen av en gå-strategi. Samtidig legges det vekt på å ivareta hensynet til fysisk aktivitet i planlegging. Som ledd i Helse i plan-prosjektet ble det i 2008 valgt ut tre kommuner som pilot med spesiell oppmerksomhet på fysisk aktivitet, jf. omtale under kap. 719 post 60. Satsingen er videreført i 2009 og vil fortsette i 2010.

Det har gjennom 2009 vært et godt samarbeid mellom utdannings- og helsemyndighetene om tilrettelegging for mer fysisk aktivitet i skolen. Det vises også til omtale under kap. 711 post 21.

Arbeidsplassen er en viktig arena for å sikre livskvalitet og helse for den voksne befolkning. Helsedirektoratet har i samhandling med Arbeidstilsynet, folkehelseprogram i syv fylker og med 49 statlige, kommunale og private virksomheter gjennomført kompetanseprogrammet med utgangspunkt i arbeidsmiljøloven. NAV, LO og NHO har vært sentrale samarbeidspartnere, og staten har vært involvert gjennom hovedtariffavtalen og IA-avtalen. Evalueringen så langt viser at programmet har god pedagogisk tilnærming og en positiv utvikling, og den viser vilje i deltakervirksomhetene til å tilrettelegge for helsefremmende tiltak som bl.a. fysisk aktivitet.

Det treårige arbeidsmiljøprosjektet Aktive sykehus i perioden 2007-2009 involverer 12 sykehusenheter i fem helseforetak i de fire helseregionene. Målet med prosjektet er å bidra til økt fysisk aktivitet, fremme trivsel generelt og bidra til redusert sykefravær blant ansatte. Videre er det et mål at arbeidsmiljøtiltak med vekt på fysisk aktivitet skal innarbeides som et varig innslag i HMS-arbeidet ved sykehusene, samt at erfaringer som høstes gjennom prosjektet kommer andre sykehus til nytte. Norges bedriftsidrettsforbund ivaretar prosjektledelse og ansvar for den faglige delen i samarbeid med deltakende sykehusenheter. Prosjektet er under evaluering og rapport vil foreligge vår 2010 ved prosjektets avslutning.

Handlingsplan for fysisk aktivitet (2005–2009) er inne i siste år av handlingsplanperioden. Åtte departementer har bidratt med virkemidler og tiltak innenfor sine ansvarsområder. Rapport fra den pågående evalueringen vil foreligge høst 2009 og gi grunnlag for strategivalg i videre satsing for å styrke folkehelsen gjennom økt fysisk aktivitet i befolkningen.

Post 79 Andre tilskudd (kan overføres)

Formålet med bevilgningen er tilskudd til oppfølging av handlingsplaner, forskningsinstitusjoner og frivillige organisasjoner mv. på folkehelseområdet. Bevilgningen dekker tilskudd til Norsk nettverk av helse- og miljøkommuner, befolkningsundersøkelsen Hunt (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag), tilskudd til nasjonal strategi for forebygging og behandling av Astma og allergisykdommer (2008-2012), og tilskudd til ny nasjonal strategi for det ulykkesforebyggende arbeidet, herunder oppfølging og publisering av skadedata til regionalt og lokalt nivå. Støtte til Skadeforebyggende forum og regionale og lokale prosjekter, herunder Trygge lokalsamfunn, dekkes også over denne posten. Det vises for øvrig til omtale under kap. 719 post 21.

Programkategori 10.20 Helseforvaltning

Utgifter under programkategori 10.20 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

Pst. endr. 09/10

720

Helsedirektoratet

511 834

790 588

833 844

5,5

721

Statens helsetilsyn

76 963

75 467

84 771

12,3

722

Norsk pasientskadeerstatning

119 775

120 490

139 286

15,6

723

Pasientskadenemnda

31 765

30 479

34 688

13,8

724

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell

224 481

255 011

24 513

-90,4

725

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

149 438

100 340

112 932

12,5

726

Statens helsepersonellnemnd

156 194

138 347

6 060

-95,6

727

Tannhelsetjenesten

67 998

65 878

-100,0

728

Klagenemnda for behandling i utlandet og Preimplantasjonsdiagnostikknemnda

64 342

73 565

3 624

-95,1

729

Pasient- og brukerombud

246 857

262 160

54 062

-79,4

Sum kategori 10.20

1 649 647

1 912 325

1 293 780

-32,3

Utgifter under programkategori 10.20 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

Pst. endr. 09/10

01-23

Statens egne driftsutgifter

1 013 357

1 256 241

1 261 750

0,4

60-69

Overføringer til kommuneforvaltningen

228 364

260 313

-100,0

70-89

Andre overføringer

407 926

395 771

32 030

-91,9

Sum kategori 10.20

1 649 647

1 912 325

1 293 780

-32,3

Kategori 10.20 Helseforvaltning omfatter virksomheter som retter seg mot spesialisthelsetjenester og helsetjenester i kommuner og fylkeskommuner.

Kap. 720 Helsedirektoratet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

01

Driftsutgifter

413 860

692 067

732 421

21

Spesielle driftsutgifter

45 162

43 511

44 653

22

Elektroniske resepter, kan overføres

52 812

55 010

56 770

Sum kap. 720

511 834

790 588

833 844

Som følge av forslaget til ny budsjettstruktur er 1 mill. kroner flyttet fra kap. 720, post 01 til kap. 782, post 21.

Post 01 Driftsutgifter

Ansvar og organisering

Helsedirektoratet er som fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartement og Kommunal- og regionaldepartementet. Helsedirektoratet er fagorgan på folkehelse- og helsetjenesteområdet. Dette innebærer å:

  • Ha ansvar for å følge med på forhold som påvirker folkehelse, samt å følge med på utviklingen i helsetjenesten. På dette grunnlag skal direktoratet gi råd og veiledning om strategier og tiltak overfor sentrale myndigheter, regionale og lokale myndigheter, helseforetakene, frivillige organisasjoner, privat sektor og befolkningen

  • Sammenstille kunnskap og erfaring i faglige spørsmål og opptre nasjonalt normerende på utvalgte områder

  • Være et kompetanseorgan som myndigheter, ulike sektorer, tjenesteapparat, interesseorganisasjoner, fag- og utviklingsmiljøer, samt media ser det som naturlig å henvende seg til

  • Inneha spisskompetanse på helselovgivningen i Norge

Direktoratet har en rekke forvaltningsoppgaver, herunder myndighet til å anvende og fortolke lov og regelverk innenfor helsesektoren. Helsedirektoratet skal sikre at vedtatt politikk iverksettes på helseområdet i tråd med styringssignalene fra departementet.

Direktoratet skal ha følgende hovedfokus i sitt arbeid:

  • Bedre kvalitet i helsesektoren

  • Redusere forskjellene i helse og levekår

  • Fremme faktorer som gir god helse i befolkningen

  • Bedre grunnlaget for sosial inkludering for alle

Direktoratets arbeidsmåte skal være kunnskapsbasert, tverrfaglig og helhetlig og skje i samarbeid med andre aktører nasjonalt og internasjonalt. Direktoratet har også ansvar for å se helse i et globalt perspektiv. Direktoratet skal ha et særskilt fokus på samhandling, både mellom ulike fagprofesjoner og på tvers av tjeneste- og forvaltningsnivå.

Resultatrapportering 2008

I 2008 ble det gjennomført to organisatoriske endringer i statsforvaltningen med stor betydning for direktoratet. Først ble Sosial- og helsedirektoratets arbeid med sosialtjenesten samordnet med NAV våren 2008. Direktoratet fikk Helsedirektoratet som nytt navn. Deretter ble helserefusjonsforvaltningen, som tidligere lå i NAV, overført til Helsedirektoratet med virkning fra 1. januar 2009. De to organisatoriske endringene har samlet medført en fordobling av årsverk i Helsedirektoratet, hvor halvparten av alle ansatte jobber i Helseøkonomiforvaltningen (HELFO).

Helsedirektoratet har arbeidet videre med å analysere og forstå utfordringsbildet i norsk helsetjeneste. Etatens tilnærming er å avdekke faktorer som virker begrensende på utviklingen av befolkningens helse, å identifisere helsetjenestens begrensninger og muligheter og samfunnsmessige utviklingstrekk som skaper de største utfordringene.

Økende sosial ulikhet i helse, stort fremtidig personellbehov pga. endret demografi, en relativ ubalanse med større vekst i spesialisthelsetjenesten enn primærhelsetjenesten og i folkehelsearbeidet, samt styring, samordning og (elektronisk) informasjonsutveksling er blant helsesektorens største utfordringer. Direktoratet har lagt stor vekt på tverrsektorielt samarbeid. Fysisk aktivitet og deltakelse i arbeidslivet er nøkkelfaktorer for å oppnå god helse i befolkningen.

Rusarbeidet er styrket gjennom opptrappingsplanen. Direktoratets arbeid er innrettet mot bedre forebygging, kontroll og tilgjengelige og fleksible tjenester. 2008 var det siste året for opptrappingsplanen for psykisk helse. De aller fleste objektive mål i opptrappingsplanen er nådd. Området psykisk helse står imidlertid fortsatt overfor betydelige utfordringer.

I 2008 har etaten lagt vekt på å beskrive hvilke justeringer primærhelsetjenesten har behov for. Helsedirektoratet har bidratt med vurderinger i forhold til helsestasjons- og skolehelsetjenesten, allmennlegefunksjonen, kommunelegefunksjonen og legevaktstjenesten. På omsorgsfeltet har arbeidet med bedre demensomsorg og kompetanseutvikling hatt stor oppmerksomhet. Habiliterings- og rehabiliteringstjenestene illustrerer spesielt samhandlingsutfordringene i tjenestene. Direktoratet arbeider for å styrke individuell plan og de koordinerende enhetene i kommunene og foretakene. Direktoratet har sett det som viktig å understøtte initiativer med tanke på bedre samordning, prioritering og kvalitetsarbeid. Ledelsen i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering og beredskapsarbeidet har hatt høy prioritet.

Sammen med de regionale helseforetakene og fagmiljøene lager Helsedirektoratet prioriteringsveiledere på 32 fagområder. Veilederne skal bidra til bedre prioriteringspraksis i forhold til pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet har også ledet arbeidet med å ferdigstille nasjonale retningslinjer på kreftfeltet. Sju retningslinjer ble gitt ut i 2008, og ytterligere 15 skal ferdigstilles.

Arbeidet med pasientsikkerhet, legemiddelhåndtering, prehospitale tjenester, brukerinformasjon og videreutvikling av direktoratets forvaltningskapasitet har hatt høy prioritet. Helsedirektoratet har lagt stor vekt på arbeidet med finansiering av spesialisthelsetjenesten. Arbeidet med nytt norsk pasientregister og gode klassifikasjonssystemer har stor betydning både for dette arbeidet og for kvalitetsutviklingen i tjenesten. Den nevnte overføringen av helserefusjonsordningen gir Helsedirektoratet mer omfattende oppgaver knyttet til finansieringen av hele helsetjenesten.

Gjennom 2008 har Helsedirektoratet styrket sitt internasjonale arbeid med Verdens helseorganisasjon. Direktoratets direktør er valgt til styreleder for WHO i Europa. Blant de mest prioriterte arbeidsfeltene er å utarbeide gode internasjonale retningslinjer for rekruttering av helsepersonell og bidra til redusert sosial ulikhet i helse. Helsedirektoratet deltok også aktivt i utarbeidelsen av WHO Europas» Tallin-charter» om prinsipper for helsesystemer. Direktoratet utgir i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet ett felles årlig rundskriv – Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskuddsmidler (IS-1) som blir distribuert til landets kommuner, fylkesmenn, landets fylkeskommuner og regionale helseforetak.

Helseøkonomiforvaltningen

Helserefusjonsområdet ble overført til Helsedirektoratet 1. januar 2009. Målet med endringen er å styrke helseforvaltningen ved at Helsedirektoratet får et mer helhetlig ansvar for finansieringsordningene i helsetjenesten. Det er et godt utgangspunkt for å se finansieringssystemene i sammenheng, forbedre tjenestene og styrke kontroll og styringssystemene. Samtidig med overføringen av saksområdet ble den tidligere Helsetjenesteforvaltningen overført fra NAV til å bli en avdeling under Helsedirektoratet, og fikk navnet Helseøkonomiforvaltningen (HELFO). Følgende overordnede mål er knyttet til helserefusjonsområdet:

  • Bedre tjenester til brukerne

  • Rett ytelse til rett tid

  • Enklere regelverk

  • Effektiv ressursbruk knyttet til forvaltning av helserefusjonsområdet

  • Se finansieringsordninger i sammenheng

HELFO skal arbeide i forhold til følgende hovedmål:

  • Forvalte finansieringsordningene på en korrekt og effektiv måte

  • Ivareta brukernes rettigheter og yte profesjonell service

  • Gi faglig grunnlag for statens styring og utvikling av samfunnets velferdsordninger på helsetjenesteområdet

  • Være et aktivt utviklingsmiljø for å sikre kvalitet, brukerorientering og effektivitet i forhold til de virkemidler og rammebetingelser som gjelder for helsetjenesteoppgavene

HELFO består av seks regionale, samt en nasjonal enhet som:

  • Behandler, kontrollerer og utbetaler refusjonskrav

  • Behandler legemiddelsøknader

  • Kontrollerer legenes forskriving av legemidler på blå resept

  • Behandler tannhelsesaker

  • Behandler saker om helsetjenester i utlandet

  • Administrerer fastlegeordningen

For 2009 er det inngått tjenesteavtaler mellom Helsedirektoratet og NAV om støtteprosesser på helserefusjonsområdet. Tiltak som direktoratet har ansvar for finansieres delvis over direktoratets driftskapittel og dels over andre kapitler. Omtalen av politikk og tilstandsvurdering innenfor direktoratets virksomhetsområder og tverrgående satsningsområder er omtalt under andre kapitler i denne proposisjonen.

Merknader til budsjettforslaget

Stortinget har vedtatt et lovforslag om en ny refusjonsordning for helsehjelp i andre EØS-land, jf. Ot.prp. nr. 92 (2008-2009) og Innst. O. nr. 134 (2008-2009). Ordningen vil gi norske pasienter større valgfrihet med hensyn til om de vil motta helsehjelp i Norge eller i andre EØS-land. Det er lagt til grunn at Helsedirektoratet skal administrere ordningen, og at regionale helseforetak, fylkeskommuner og kommunene skal dekke refusjonsutgiftene for de tjenestetyper de har «sørge for»- ansvaret for. Det tas sikte på at ordningen vil tre i kraft i løpet av 2010. Det foreslås bevilget 3 mill. kroner til dekning av Helsedirektoratets økte driftskostnader.

Ved Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 83 (2008 – 2009) er Helsepersonelloven endret slik at Helsedirektoratet ikke lenger har adgang til å delegere myndighet til private yrkesorganisasjoner til å behandle søknader om spesialistgodkjenning, se omtale under kapittel 783. Helsedirektoratet skal i løpet av 2010 og 2011 forberede overtakelse av oppgaven. Bevilgningen foreslås styrket med 1,5 mill. kroner til arbeidet.

Helsedirektoratet er tillagt oppgaven som databehandlingsansvarlig og databehandler for det nye Norsk pasientregister (NPR). Etableringen av nye NPR medfører behov for investeringer i IT- og sikkerhetsløsninger, samt oppbygging av juridisk og sikkerhetsfaglig kompetanse. Det foreslås bevilget 2 mill. kroner til formålet.

I forbindelse med endringer i strukturen på abortnemndene, jf. Ot.prp. nr. 27 (2008-2009), ble det bestemt at dagens regionale klagenemnder skal erstattes av en sentral klagenemnd. Videre ble det fastsatt at Kongen skal utpeke nemndsmedlemmene. De foreslåtte endringene innebærer at arbeidet med abortklagenemndene hos Fylkesmennene og helseforetakene bortfaller. Oppgavene tillegges i stedet Helsedirektoratet, som vil fungere som sekretariat for den sentrale klagenemnda og dessuten vil administrere utbetaling av godgjøring til nemndsmedlemmene. Det foreslås å overføre 1 mill. kroner fra basisbevilgningene til de regionale helseforetakene, jf. Kap. 732, til Helsedirektoratet til dekning av utgifter som sekretariat og til dekning av lønn og reiser til nemndsmedlemmene.

Ved virkning fra 1. januar 2009 overtok Helsedirektoratet ansvaret for forvaltning av helserefusjonsområdet fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Unntatt herfra var ansvaret for forvaltning av takordningene på egenandelsområdet (tak1 og tak2). Det er besluttet at Helsedirektoratet i 2010 overtar ansvaret for forvaltning av takordningene. I den forbindelse forslås det å overføre 21,5 mill. kroner fra Arbeids- og velferdsdirektoratet til Helsedirektoratet (HELFO). I egen lovproposisjon, som Helse- og omsorgsdepartementet vil legge frem i høst vil det bli foreslått nødvendige lovendringer som gjør det mulig å etablere en automatisk frikortordning i 2010. Det vises også til omtale under programområde 30.

Opptrappingsplanen for psykisk helse er avsluttet, men oppgavene og ansvaret til Helsedirektoratet er uendret. Det foreslås overført 3,2 mill. kroner til Helsedirektoratets arbeid med oppfølging av tjenestene i kommunene og spesialisthelsetjenesten, utvikling av kvalitets- og indikatorsystem, faglige veiledere og bedre rapportering mv.

Det foreslås overført 0,8 mill. kroner til Helsedirektoratets arbeid med å bedre datakvaliteten innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og 0,4 mill. kroner til arbeidet med nasjonale kvalitetsindikatorer i Norsk pasientregister.

Ansvaret for de regionale forskningsetiske komiteer er flyttet til Kunnskapsdepartementet. Det foreslås å flytte 0,5 mill. kroner fra Helsedirektoratets budsjett.

Bevilgningen foreslås redusert med 0,5 mill. kroner til finansiering av The Campbell Collaboration under Kunnskapssenteret.

I løpet av høsten 2009 vil en stilling overføres fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helsedirektoratet sammen med oppgaver innenfor beredskapsfeltet. Lønnsmidler til stillingen på 650 000 kroner for 2010 overføres fra kap. 700, post 01 til kap. 720, post 01.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Hoveddelen av bevilgningen dekker Nasjonal strategi for elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren 2008-2013 (Samspill 2.0). Visjonen for Samspill 2.0 er helhetlige pasient- og brukerforløp gjennom elektronisk samhandling. Samspill 2.0 viderefører og konkretiserer prioriteringer og styringssignaler i Nasjonal helseplan. Strategien tar sikte på realisering og konsolidering av tidligere mål, og legger opp til strammere styring og sterkere lokal forankring.

Utvikling av nasjonal kjernejournal

Det er ofte i akutte situasjoner viktig å ha tilgang til vital informasjon om den enkelte pasient ved innleggelser eller ved behandling ved annet legekontor enn hos fastlege. En stor del av behovet i den sammenheng kan dekkes ved rask tilgang til samlet nødvendig og basal informasjon i strukturert form, heretter kalt kjernejournal. En samlet strukturert kjernejournal kan blant annet inneholde medisinkort, pasientens allergier, kontaktinformasjon, f.eks. fastlege, nærmeste pårørende og indeks over hvor pasienten har vært behandlet tidligere. Usikkerhet omkring medisinske opplysninger er en viktig innleggelsesårsak og legevakten står for om lag halvparten av sykehusinnleggelsene i Norge. Tilgang til kjerneopplysninger om pasienter vil kunne endre situasjonen og forhindre at eldre og kronisk syke unødvendig blir utsatt for de store belastningene som en sykehusinnleggelse innebærer. Kjernejournal vil kunne forebygge utilsiktede hendelser i diagnostikk og behandling og gi økt trygghet for helsepersonell og pasienten.

En kjernejournal forutsetter en nasjonal sikkerhetsløsning der behandlende helsepersonell er klarert for å hente vital informasjon som for eksempel epikriser.

Det tas sikte på at pasienten også kan få tilgang til de opplysninger som overføres til kjernejournalen. Det vil bidra til at pasienten i større grad får medinnflytelse og derved sikre korrekt informasjon ved at feil og mangler oppdages av pasienten selv.

Helse- og omsorgsdepartementet vil på denne bakgrunn utrede utvikling av såkalt Nasjonal kjernejournal. Sentrale elementer i utredningen vil være lovgrunnlag, tekniske løsninger, pilotering mv.

Post 22 Elektroniske resepter

eReseptprogrammet skal etablere en helhetlig elektronisk løsning for å rekvirere og ekspedere reseptpliktige legemidler, medisinsk utstyr og næringsmidler, samt gi grunnlag for økonomisk oppgjør til apotekene/bandasjistene ved utleveringer på blå resept. For pasientene vil fordelene ved elektroniske resepter bl.a. være bedre sikkerhet, for eksempel mindre risiko for feilekspederinger, og elektronisk oversikt over egne resepter.

I programmet inngår den grunnleggende eReseptfunksjonaliteten, som gjør at en resept kan sendes fra forskrivernes journalsystem til reseptformidler, og deretter hentes opp på valgfritt apotek. Videre inngår støtte til forskriver i form av faktaopplysninger om legemidler, løsninger for refusjonsoppgjør mellom apotek og staten, mulighet for elektroniske søknader om bruk av legemidler på godkjenningsfritak og søknader om refusjon av legemidler på individuelt grunnlag. Programmet utvikler også publikumsløsningen «Mine resepter».

Arbeidet med eResept ble startet i 2005 og er et samarbeid mellom Helsedirektoratet (programstyrer), Statens legemiddelverk, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Den norske legeforening, Apotekforeningen, Bandagistenes næringspolitiske utvalg og de regionale helseforetakene. Programmet er utfordrende i og med at det kreves utstrakt samarbeid og samtidighet i utviklingen mellom flere offentlige og private aktører. Det ble derfor inngått en samarbeidsavtale mellom partene i 2006. Avtalen legger rammer for programmets finansiering, framdriftsplan og organisering. I henhold til samarbeidsavtalen har programmet en totalkostnad på 283 mill. kroner (2006-kroner), hvorav 211 mill. kroner over kapittel 720, post 22, jf. St.prp. nr. 1 (2007-2008). Den øvrige finansiering er basert på partenes egne bidrag.

I planene for utbredelse av eResept er det lagt til grunn at 20 pst. av reseptene skal være elektroniske ved utgangen av 2009, 60 pst. ved utgangen av 2010 og 80 pst. ved utgangen av 2011. Utviklingen av kjernen i eReseptløsningen har i hovedsak gått etter planen. Den første eReseptpiloten startet som planlagt i 2008. Denne måtte imidlertid avbrytes pga forhold som lå utenfor eReseptløsningen.

Det har oppstått forsinkelser i utviklingen av enkelte av fagsystemene som eReseptfunksjonaliteten bygges inn i. Leverandører av fagsystem for leger i allmennpraksis og for apotek varsler nå at disse vil bli klare til å testes høsten 2009. Det tas derfor sikte på ny pilotering av eReseptløsningen første halvdel 2010.

Utbredelsen av eResept vil avhenge av hvor raskt apotekene tar i bruk sitt nye fagsystem, implementering av eResept i legenes elektroniske journalsystemer og av implementeringen av løsningen i de regionale helseforetakene. Nasjonal dekning av nytt fagsystem i apotek forventes i løpet av 2012, mens nødvendige systemtilpasninger i helseforetakene åpner for utbredelse av eReseptløsningen tidligst i 2012 – 2013. Utbredelsen av eResept blir således forsinket i forhold til det som ble skissert i samarbeidsavtalen, og departementet arbeider derfor med videre framdriftsplaner m.v. Dette skjer i dialog med de aktuelle aktørene. Forsinkelsen vil medføre økte kostnader for partene.

eReseptprogrammet skal i henhold til planen avsluttes i løpet av 2010. Parallelt med programmets avslutning, arbeides det med oppbygging av en forvaltningsorganisasjon for eResept. Videre er det vesentlig for utbredelse av løsningen at nødvendige implementerings- og stimuleringstiltak iverksettes. Endelig planlegges videreutvikling av eResept, som blant annet skal bidra til bedre beslutningsstøtte for legene ved forskrivning av resepter. I dette perspektivet er det viktig å opprettholde det finansielle grunnlaget for forvaltning, videreutvikling og utbredelse av eResept.

Kap. 3720 Helsedirektoratet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

02

Diverse inntekter

36 731

2 332

2 407

04

Gebyrinntekter

407

1 457

16

Refusjon av foreldrepenger

6 033

17

Refusjon lærlinger

142

18

Refusjon av sykepenger

5 264

Sum kap. 3720

48 577

3 789

2 407

Som følge av forslaget til ny budsjettstruktur, er post 04 flyttet fra kap. 3720 til kap. 3718.

Kap. 721 Statens helsetilsyn

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

01

Driftsutgifter

76 963

75 467

84 771

Sum kap. 721

76 963

75 467

84 771

Formål og hovedprioriteringer

Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn med sosialtjenesten og helsetjenesten, og er overordnet myndighet for klager som gjelder manglende oppfyllelse av rettigheter. Gjennom endringer i barnevernloven jf. Ot.prp. nr. 69 (2008-2009) får Statens helsetilsyn med virkning fra 1. januar 2010 ansvar for det overordnede faglige tilsynet med deler av barnevernet. Det er foreslått i odelstingsproposisjon om lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (Ot.prp. nr. 103 (2008-2009)), som ble lagt fram for Stortinget 19. juni, at Statens helsetilsyn også skal få overordnet faglig tilsyn med kvalifiseringsstønad/ kvalifiseringsprogram samtidig som fylkesmennene skal få tilsynsansvar for økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsstønad/kvalifiseringsprogram. Gjennom lov om medisinsk og helsefaglig forskning er Statens helsetilsyn tillagt myndighet til å føre tilsyn med medisinsk og helsefaglig forskning og forvaltningen av forskningsbiobanker. Etter sosialtjenesteloven og lov om statlig tilsyn med helsetjenesten består tilsynsmyndighetene av Statens helsetilsyn (overordnet tilsynsmyndighet), fylkesmennene (sosialtjenesten) og Helsetilsynet i fylkene (helsetjenesten og helsepersonell).

Tilsynsmyndighetene skal ha oversikt over sosiale forhold, befolkningens helsetilstand og behov for tjenester, følge med på hvordan tjenestene og personellet utøver sin virksomhet og gripe inn overfor virksomheter og helsepersonell som utøver virksomhet i strid med lovgivningen. Klagebehandling, tilsyn og rådgivning basert på erfaringer fra tilsyn skal medvirke til at

  • befolkningens behov for tjenester ivaretas

  • tjenestene drives på en faglig forsvarlig måte

  • svikt i tjenestene forebygges

  • ressursene i tjenestene brukes på en forsvarlig og effektiv måte

  • befolkningen har tillit til helsepersonell og tjenestene.

Prioritering av tilsynsområder bygger på vurderinger av fare for svikt i tjenestene og de verdier og mål som er nedfelt i lover, forskrifter og nasjonal politikk. I risikovurderingene inngår kunnskap fra klagesaker, tilsynssaker (enkeltsaker), tilsyn med virksomhetene, områdeovervåkning og andre kilder. Tilsynsressursene styres mot områder

  • av stor betydning for enkeltmenneskers rettssikkerhet

  • der sannsynlighet for svikt er stor

  • der konsekvensene av svikt for brukere og pasienter er alvorlige, eller

  • der brukere og pasienter ikke selv kan forventes å ivareta egne interesser.

I tillegg er det, som følge av EU-direktiver, forskriftsfestet at Statens helsetilsyn regelmessig skal føre tilsyn med blodbanker og virksomheter som håndterer humane celler og vev (vevsbanker). Basert på en avtale mellom Forsvarsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet skal Statens helsetilsyn også føre tilsyn med Forsvarets helsetjenester til norsk militært personell under operasjoner i utlandet.

Rapportering 2008

I 2008 behandlet Statens helsetilsyn 224 tilsynssaker som var oversendt fra Helsetilsynet i fylkene for vurdering. Median saksbehandlingstid var fem måneder. Per 31.12.2008 var 168 tilsynssaker til behandling i Statens helsetilsyn. Det ble gitt 155 reaksjoner i 2008. Tolv var rettet mot virksomheter og 143 mot helsepersonell, 65 saker ble avgjort uten reaksjon, 58 helsepersonell mistet autorisasjonen og elleve helsepersonell fikk suspendert sin autorisasjon mens saken var til behandling.

Statens helsetilsyn oversendte 33 klager på vedtak til Statens helsepersonellnemnd i 2008. 26 av sakene er avgjort. Nemnda stadfestet Statens helsetilsyns vedtak i 23 saker to vedtak ble omgjort og ett vedtak ble delvis omgjort.

Statens helsetilsyn behandlet 65 søknader om autorisasjon fra helsepersonell som tidligere har mistet autorisasjonen. 28 søkere fikk avslag på sin søknad om ny autorisasjon, men seks av disse søkerne fikk tilsagn om en begrenset autorisasjon. 23 helsepersonell fikk ny autorisasjon uten begrensninger, mens 14 fikk en begrenset autorisasjon til å utøve virksomhet under bestemte vilkår.

Statens helsetilsyn vurderte om det skulle begjæres påtale for straffbart brudd på helsepersonelloven overfor helsepersonell eller virksomheter i sju saker. I fire saker konkluderte Statens helsetilsyn med at det ikke var grunnlag for å begjære påtale mot helsepersonell eller virksomhet. Statens helsetilsyn anmeldte seks helsepersonell til politiet på bakgrunn av mistanke om straffbart forhold.

Statens helsetilsyn har utgitt en rapport om bruk av data fra rutinemessig innsamlet tjenestestatistikk til områdeovervåkning (Rapport fra Helsetilsynet 2/2009).

Statens helsetilsyn foretar fortløpende analyser av saksbehandlingen og av innholdet i sakene. Rapport fra Helsetilsynet 7/2009 Læring av feil og klagesaker inneholder blant annet oppsummering av erfaringer fra tilsynssaker. I Rapport fra Helsetilsynet 3/2009 oppsummeres en toårig undersøkelse av selvmordssaker i psykisk helsevern. I tilsynssakene legges det også vekt på å få fram virksomhetenes ansvar for å forebygge feil og uheldige hendelser.

Statens helsetilsyn ferdigstilte i 2008 nye retningslinjer for Helsetilsynet i fylkenes behandling av tilsynssaker. Statens helsetilsyn har fokusert på at tilsynsmyndighetene skal være oppmerksom på virksomhetsperspektivet i behandlingen av tilsynssaker.

I 2008 avsluttet fylkesmennene 3 865 klagesaker etter sosialtjenesteloven. Behandlingstiden var tre måneder eller mindre for 87 pst. av sakene. Elleve embeter oppfylte kravet om at 90 pst. av klagesakene skulle behandles innen tre måneder. Ved utgangen av 2008 var det 579 klagesaker under behandling hos fylkesmennene.

I 2008 ferdigbehandlet Helsetilsynet i fylkene 1 998 tilsynssaker. Kravet om median behandlingstid på fem måneder ble oppnådd i elleve av Helsetilsynet i fylkene i 2008. For landet sett under ett var median saksbehandlingstid 5,2 måneder. Kravet er imidlertid fastsatt med 2000 nye saker per år som forutsetning. I 2008 kom det inn 2 166 nye saker.

Den rapporterte restansen av tilsynssaker dvs. saker under behandling, hos Helsetilsynet i fylkene, var 880 ved utgangen av 2008.

Helsetilsynet i fylkene behandler også klager etter pasientrettighetsloven og kommunehelsetjenesteloven. I 2008 ble det behandlet 773 slike saker. I 276 av disse sakene (36 pst.) er det gitt helt eller delvis medhold i klagen, eller vedtaket i førsteinstansen er opphevet på grunn av saksbehandlingsfeil og lignende.

Behandlingstiden var median 57 dager. Fire embeter oppfylte kravet om at 90 pst. av klagesakene skulle behandles innen tre måneder. På landsbasis ble 69 pst. av sakene avsluttet innen tre måneder. Ved utgangen av 2008 var det 180 klagesaker under behandling hos Helsetilsynet i fylkene.

Helsetilsynet i fylkene og fylkesmennene gjennomfører tilsyn med helse- og sosialtjenestene dels på bakgrunn av en lokal vurdering av hvor det er behov for tilsyn, og dels som ledd i landsomfattende tilsyn som planlegges og oppsummeres av Statens helsetilsyn. I 2008 gjennomførte tilsynsmyndighetene 179 tilsyn som systemrevisjon med sosialtjenesten og 293 med helsetjenesten. Det ble gjennomført landsomfattende tilsyn med:

  • kommunale helse-, sosial- og barneverntjenester til barn

  • spesialisthelsetjenester ved distriktspsykiatriske sentre (DPS) til voksne med psykiske lidelser.

Det ble gjennomført landsomfattende tilsyn i 114 kommuner med helse- sosial- og barneverntjenester til utsatte barn og unge. Tilsynet var forberedt av Barne- og likestillingsdepartementet i samarbeid med Statens helsetilsyn og ble gjennomført av Helsetilsynet i fylkene og landets fylkesmenn. Det er utarbeidet en nasjonal oppsummeringsrapport fra det landsomfattende tilsynet.

Tilsynet med spesialisthelsetjenester ved DPS-ene er toårig og fortsetter i 2009. Tilsynet er rettet mot DPS-enes helsetjenester til pasienter med alvorlige psykiske lidelser og utføres av regionale tilsynslag supplert med psykologspesialist og psykiater som eksterne fagrevisorer. I 2008 ble det gjennomført tilsyn med 28 DPS. Det er utarbeidet en nasjonal midtveis oppsummeringsrapport fra det landsomfattende tilsynet.

Statens helsetilsyn utarbeidet i 2008 en veileder for tilsyn med legemiddelbehandlingen i sykehjem. Veilederen ble prøvd ut av Helsetilsynet i sju fylker ved tilsyn i til sammen 18 sykehjem. Tilsynet har undersøkt om de systemmessige forholdene ved sykehjemmet sikrer beboerne nødvendig og riktig legemiddelbehandling.

Statens helsetilsyn har i 2008 fortsatt prosjektet med utvikling av elektroniske meldinger til Meldesentralen etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-3. Målet for prosjektet er å utvikle og prøve ut en løsning for elektronisk innsending og behandling av § 3-3-meldinger etter spesialisthelsetjenesteloven for å forbedre datakvaliteten i Meldesentralen, samt å gjøre det enklere for helsetjenesten å melde. Prosjektet videreføres i 2009 med implementering av elektronisk meldeordning ved utvalgte helseforetak i hver helseregion.

Statens helsetilsyn startet ultimo 2008 et prosjekt for å styrke arbeidet med tilsyn med spesialisthelsetjenesten. Det er tilsatt en prosjektleder og prosjektorganiseringen er tidsavgrenset til to år. Sommeren 2009 definerte prosjektet en rekke endringsforslag som vil bli vurdert og fulgt opp i 2009 og 2010.

Statens helsetilsyn har startet forberedelsene til tilsyn etter vevsforskriften og har hatt kontakt med Helsedirektoratet og ulike internasjonale fora, blant annet deltakelse i nordisk samarbeid, på området (NORPEP).

Statens helsetilsyn har i 2008 utarbeidet en plan for tilsynsaktivitet med spesialisthelsetjenesten og kommunale tjenester til eldre for perioden 2009-2012. Planen er laget i samarbeid med Helsetilsynet i fylkene og fylkesmennene.

Statens helsetilsyn har fulgt med på etableringen av NAV-kontor i landets kommuner. Fylkesmennene og Helsetilsynet i fylkene har rapportert observerte virkninger for pasienter og brukere av at kommunale helse- og sosialtjenester blir lagt til NAV-kontor, med særlig vekt på rettssikkerhetsutfordringer. Mottatte rapporter og hovedinntrykkene vil inngå i planleggingsgrunnlaget for videre oppfølging. Virksomheter og tema for tilsyn er valgt blant annet ut fra informasjon fylkesmannen har om risiko og sårbarhet i eget fylke. Av disse selvvalgte tilsynene gjaldt to tilsyn tjenester til rusmiddelmisbrukere på NAV-kontor.

Statens helsetilsyn har gjennomført en oppsummering av kunnskap om helse- og sosialtjenester til barn og unge generelt og spesielt om barne- og ungdomspsykiatriske tjenester til barn som mottar tjenester fra kommunalt eller statlig barnevern. Kunnskapsoppsummeringen vil ligge til grunn for Helsetilsynets videre arbeid på feltet.

Statens helsetilsyn har i 2008 fulgt utviklingen i tjenestetilbudet til personer med psykiske lidelser og formidlet tilsynserfaringer.

Statens helsetilsyn har gjort en intern oppsummering av relevant forskning og annen kunnskap de siste tre årene om kommunenes praktisering av økonomisk sosialhjelp. På bakgrunn av denne er det samlet inn ytterligere kunnskap på noen prioriterte områder blant annet situasjonen til barn av stønadsmottakere og de yngste stønadsmottakerne (18-24 år).

Statens helsetilsyn har samarbeidet med Barne- og likestillingsdepartementet for å koordinere felles kompetansetiltak om tilsyn overfor fylkesmennene og sikre samordning av tiltak og metodikk innen tjenesteområdene der dette er relevant. I tillegg har det vært et utstrakt samarbeid for å tilrettelegge den første nordiske tilsynskonferansen innen barnevern- og sosialområdet, avholdt i oktober 2008 i Stockholm.

Statens helsetilsyn gjennomførte i 2008 tilsyn med blodbankvirksomheten ved 14 av de 24 helseforetakene som har blodbanker. Blodforskriften stiller krav om et dokumentert internkontrollsystem (kvalitetsstyringssystem), og tilsynet ble gjennomført som en systemorientert dokumentgranskning. Det ble undersøkt om helseforetakets kvalitetsstyringssystem sikrer kritiske trinn i transfusjonskjeden. Tilsynene avsluttes først når det er dokumentert at iverksatte tiltak har gitt ønsket effekt.

Helsetilsynet i fylkene og landets fylkesmenn følger opp de enkelt tilsyn inntil forhold er brakt i orden og påpekte avvik er lukket.

Tilsynserfaringer (tilstandsvurdering)

Det landsomfattende tilsynet med kommunale helse-, sosial- og barneverntjenester til utsatte barn og unge viste at ikke alle kommuner legger til rette for og følger opp nødvendig samarbeid. Flere kommuner følger ikke med på svikt og bruker ikke egne erfaringer til å forbedre tjenestene. Det sikres heller ikke alltid at ansatte har nødvendig kompetanse eller at tjenester til voksne med psykiske, rus- eller sosiale problemer fanger opp brukeres barn som har behov for hjelp. Samlet sett er det grunn til bekymring for om barn og unge fanges opp til rett tid og får riktige tjenester.

Det landsomfattende tilsynet med spesialisthelsetjenester til voksne med psykiske lidelser har vist at mange DPS mangler en velfungerende internkontroll som reduserer faren for svikt og sikrer at virksomhetens oppgaver løses i henhold til kravene i helselovgivningen.

Gjennomgang av tilsynserfaringer sammenholdt med andre kunnskapskilder, viser at svikt innenfor helse- og sosialtjenestene stadig gjentar seg. Dette er noe som rammer eldre med betydelige tjenestebehov, enten det dreier seg om hjemmebaserte tjenester eller tjenester gitt i sykehjem og sykehus. Utfordringene gjelder styringssystem, rutiner og kvaliteten i tjenestene, både når det gjelder innhold og omfang. Et gjennomgående trekk er at det skorter på individuelt tilrettelagte tjenester, enten det er botilbud for demente eller dekning av grunnleggende behov som ernæring, aktivitet mv.

Tilsynserfaringene gir også et inntrykk av betydelige utfordringer knyttet til samhandling og kommunikasjon, både i og mellom ulike tjenester.

Erfaringer fra tilsyn med spesialisthelsetjenesten viser at det er viktig å kunne innrette og målrette tilsynsaktiviteten ut i fra lokale risiko- og sårbarhetsvurderinger. Det er ikke gitt at et tema for landsomfattende tilsyn treffer like godt i alle regioner. Det er også påpekt at gjentatte tilsyn med gjenbruk av tidligere veiledere for tilsyn kan være hensiktsmessig for oppfølging og spredning av effekten av tilsyn. De risikobaserte innspillene fra Helsetilsynet i fylkene og andre aktører til tilsyn med spesialisthelsetjenesten i 2010 viste stor variasjon og mangfold, noe som underbygger behovet også for lokal tilpasset tilsynsaktivitet.

Tilsynsrapportene for tilsynene med blodbankene i 14 helseforetak gir grunnlag for å konkludere med at helseforetakenes blodbankvirksomhet ikke er styrt og ledet som forutsatt i blodforskriften. De påviste manglene i helseforetakenes internkontrollsystemer, dvs. i deres kvalitetsstyring, reduserer sikkerheten for pasientene. De øvrige helseforetakene som har blodbankvirksomhet vil bli gjenstand for tilsyn i 2009.

I Nasjonal helseplan 2007-2010 presiseres det at pasientene har krav på trygge tjenester. Som ledd i dette må spesialisthelsetjenesten utvikle enda bedre verktøy for kvalitetsutvikling og kontroll. Tjenesten må også kunne dokumentere hvordan feil håndteres for å forebygge framtidige uhell. I St.prp.nr.1 (2008-2009) ble tilsynsmyndigheten pålagt å ha oppmerksomhet på hvordan virksomheter benytter erfaringene i sitt eget kvalitetsarbeid i tillegg til å vurdere saken i et individperspektiv. Det er gjennomført en rekke egeninitierte systemrevisjoner i Helsetilsynet i fylkene i 2008- 2009 hvor fokus har vært oppfyllelse av meldeplikten. Det har i mindre grad vært fokusert på avvikshåndtering i form intern kartlegging, årsaksanalyse og oppfølgning av tiltak. Det samme erfarer tilsynsmyndigheten i forbindelse med behandling av enkeltsaker.

Tilsynserfaringer fra det hendelsesbaserte tilsynet viser at det varierer i hvilken grad virksomheter har rutiner som sikrer at helsepersonell som svikter grunnleggende i sin yrkesutførelse enten på grunn av rusproblemer, grenseoverskridende adferd, psykisk eller fysisk sykdom eller faglig svikt av andre årsaker avdekkes, håndteres og følges opp i tide. Dette fører til at pasientene kan motta mangelfull eller uforsvarlig helsehjelp. Tilsynserfaring viser også at virksomhetene har ulik praksis med å følge opp og informere de pasientene som kan ha eller er kommet til skade på grunn av svikt i helsepersonells yrkesutførelse.

Helsedirektoratet har utgitt retningslinjer for palliasjon, ulike former for kreft i magetarmområdet, nyrekreft, brystkreft og lymfekreft. Det er usikkert om disse retningslinjene følges opp av de regionale helseforetakene og helseforetakene, og om det er lik tilgjengelighet til helsehjelp nasjonalt. Tilsynserfaring viser at det er grunn til å tro at samordningen og koordinering av helsetjenester til kreftpasienter svikter der flere aktører og nivåer er involvert.

Tilsynserfaringer viser at avtalene mellom de regionale helseforetakene og avtalespesialistene mangler tilstrekkelig kvalitetssikring av det faglige innholdet. I Nasjonal helseplan (2007-2010) fremgår det at de regionale helseforetakene i større grad skal integrere avtalespesialistene i sitt «sørge-for ansvar» for å sikre riktig prioritering og oppgavefordeling. Tilsynet erfarer at avtalespesialistene prioriterer pasienter som ikke har de mest alvorlige lidelsene. I tilsynssaker blir det avdekket uforsvarlig behandling uten at de regionale helseforetakene har sett det som sin oppgave å avdekke og rette opp slik svikt.

I 2008 ble det gjennomført tilsyn med ambulansetjenesten og AMK sentralene i fire fylker. Helsetilsynet i fylkene behandler mange tilsynssaker, og de mottar mange meldinger om feil og uhell i ambulansetjenesten. Riksrevisjonen rapporterte i 2006 at 44 pst. av ambulansepersonellet manglet fagbrev i 2004. I april 2010 er overgangsordningen knyttet til kvalitetskrav til ambulansepersonell avsluttet, og kravene må være innfridd.

Helsestasjonene rapporterer om utfordringer i forbindelse med tidlig utskrivning fra barselavdelinger etter fødsel. Tidligere var liggetiden på sykehus lenger, og det varierer i hvilken grad de kommunale tjenestene har bygd opp sitt tilbud som konsekvens av tidligere utskrivning.

Klager etter helse- og sosialtjenestelovgivningen utgjør årlig over 6 000 saker. Dette viser at bevisstheten om pasientrettigheter er økende. Rettighetslovgivningen gir rettigheter til svake grupper som har problemer med å ivareta sine rettigheter. Dette gjelder blant annet mottakere av økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven. Klagesakene både etter pasientrettighetsloven, kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven aktualiserer en rekke vanskelige juridiske, helsefaglige og sosialfaglige problemstillinger. Det er en stor utfordring å få til likebehandling av dette området. Omorganisering til nye arbeids- og velferdskontorer kan dessuten medføre særlige utfordringer med hensyn til lik praksis.

Satsingsområder og mål for 2010

Statens helsetilsyn skal i 2010 gjennomføre landsomfattende tilsyn og andre tilsynsaktiviteter rettet mot kommunale tjenester til eldre. Dette er et ledd i en helhetlig plan for tilsyn med helse- og sosialtjenester til eldre for perioden 2009–2012. Et tilsyn med en så omfattende brukergruppe vil stille store krav til både Helsetilsynet sentralt og fylkesmennene. Det foreslås bevilget 4 mill. kroner til tilsynsvirksomhet, som i hovedsak skal gå til styrking av tilsynsarbeidet i fylkene med tjenestetilbudet til eldre. I denne satsingen skal det prøves ut nye tilsynsverktøy og bruk av uanmeldte tilsyn. I 2010 skal det legges til rette for landsomfattende tilsyn med spesialisthelsetjenester til samme målgruppe i 2011. Et tilsyn med så omfattende brukergruppe vil stille store krav til Helsetilsynet sentralt og fylkesmennene. Det foreslås derfor bevilget 4 mill. kroner til tilsynsvirksomhet med tjenester til eldre, som i hovedsak skal gå til styrking av tilsynsarbeidet i fylkene.

Det skal i 2010 gjennomføres regionsvise tilsyn med spesialisthelsetjenesten. Temaene skal velges ut fra lokal risikovurdering i regionene. Tilsynene skal oppsummeres i egne regionale rapporter og det skal utarbeides en oppsummeringsrapport basert på de regionale rapportene.

I forbindelse med forslaget om at Statens helsetilsyn blir tillagt det overordnede faglige tilsynet med kommunenes virksomhet i arbeids- og velferdsforvaltningen, er det planlagt i samarbeid med fylkesmennene å implementere veileder for hendelsesbasert tilsyn med sosiale tjenester. Statens helsetilsyn skal videre samarbeide med fylkesmennene om å identifisere områder i tjenestene med risiko for svikt og om å planlegge et landsomfattende tilsyn høsten/vinteren 2010/2011. Statens helsetilsyn vil gjennomføre opplæringstiltak og tilrettelegge andre arenaer for erfaringsutveksling og utviklingsarbeid. Omfanget av tilsyn i 2010 vil blant annet avhenge av tidspunkt for lovens ikrafttredelse. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til saken i embetsoppdraget og tildelingsbrev.

Statens helsetilsyn får ansvaret for overordnet faglig tilsyn med det kommunale barnevernet, private og statlige barneverninstitusjoner, sentre for foreldre og barn og omsorgsentre for mindreårige asylsøkere fra 1. januar 2010. Overføringen av ansvaret fra Barne- og likestillingsdepartementet til Statens helsetilsyn har som formål å bidra til styrking og harmonisering av fylkesmennenes tilsyn med barnevern. Statens helsetilsyn skal, i samarbeid med landets fylkesmenn, oppsummere erfaringer fra tilsyn og klager, videreføre og videreutvikle opplæringstiltak, harmonisere tilsyn og klagesaksbehandling, samt identifisere tema for og forberede landsomfattende tilsyn. I 2010 skal det velges tema for et landsomfattende tilsyn som skal forberedes og gjennomføres høsten 2010 og vinteren 2011. Statens helsetilsyn skal i 2010 også videreføre Barne- og likestillingsdepartementets arbeid med metodeutvikling i det hendelsesbaserte og planlagte tilsynet, med vekt på fylkesmennenes lovpålagte samtaler med barn i institusjoner.

Fylkesmennene skal gjennomføre det antall individrettede og systemrettede tilsyn i statlige og private barneverninstitusjoner som følger av tilsynsforskriften.

Prosjektet for tilsyn med spesialisthelsetjenesten vil bli videreført med aktiviteter som Statens helsetilsyn og Helsetilsynet i fylkene i løpet av 2009 har prioritert.

Statens helsetilsyn skal i samarbeid med Helsetilsynet i fylkene, regionale helseforetak og helseforetak innføre elektronisk meldeordning i hele spesialisthelsetjenesten i 2010.

I 2010 skal Statens helsetilsyn følge opp påpekte avvik i tilsyn etter blodforskriften. Tilsynet skal videreføres og videreutvikles metodisk.

Arbeidet med å planlegge og å utvikle tilsyn etter vevsforskriften videreføres.

Statens helsetilsyn vil i 2010 foreta en gjennomgang av tilsynserfaringer om helseforetakenes pasientsikkerhets-, forbedrings- og kvalitetsarbeid. Arbeidet vil bl.a. bli sett i sammenheng med Rapport fra Helsetilsynet 3/2009. Oppsummering av en toårig undersøkelse av selvmordssaker i psykisk helsevern og gjennomgang av tilsynssaker som omhandler drap som er begått de siste fem årene av mennesker med kjent psykisk lidelse. I behandlingen av tilsynssakene skal det legges vekt på å få frem virksomhetenes ansvar for å forebygge feil og uheldige hendelser.

Statens helsetilsyn vil i 2010 oppsummere den kunnskap tilsynet i enkeltsaker har om virksomhetens arbeid med å avdekke og følge opp svikt hos helsepersonell. Oppsummeringen skal benyttes for å øke fokus på virksomhetenes ansvar.

Statens helsetilsyn utfører høsten 2009 i samarbeid med relevante fagmiljøer risiko- og sårbarhetsanalyse innen fagområdet kreftbehandling. Funnene i dette arbeidet vil danne grunnlag for å gjennomføre tilsynsaktiviteter i 2010 der faren for svikt og konsekvenser av svikt er størst.

Statens helsetilsyn vil oppsummere tilsynserfaringer fra de egeninitierte tilsyn og tilsynssaker som gjelder ambulansetjenesten og AMK.

Statens helsetilsyn vil gjennomføre tilsynsaktivitet rettet mot landets barselavdelinger knyttet til liggetid og samhandlingsavtaler med helsesøstertjenesten i sykehus. Det vil bli fokusert på tjenestene til sårbare grupper.

Kompleksiteten og mengden tilsyns- og klagesaker på rettighetsområdet, innebærer at det skal gjennomføres konkrete tiltak for å sikre lik behandling av sakene. Sammen med veiledere for saksbehandling, opplæring og andre tiltak, vil registreringsverktøy bli brukt aktivt for å sikre likebehandling av saker på landsbasis.

Helsetilsynet i fylkene har etter pasientrettighetsloven kapittel 4a om helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv, flere oppgaver, bl.a. som klageinstans og kopimottaker for vedtak. Statens helsetilsyn vil som overordnet myndighet gjennomføre konkrete tiltak for å sikre lik praksis i hele landet.

Statens helsetilsyn vil oppsummere tilsynserfaringer og bidra til å gjøre disse tilgjengelig for virksomhetene slik at de kan benyttes i virksomhetenes læring.

Resultatmål for tilsyn og saksbehandlingstid i 2010

  • Median saksbehandlingstid i Helsetilsynet for klage- og tilsynssaker som avsluttes i 2010, skal være seks måneder eller mindre, ved maksimalt 250 nye saker årlig.

  • Median saksbehandlingstid ved Helsetilsynet i fylkene for tilsynssaker som avsluttes i 2010, skal være fem måneder eller mindre, ved maksimalt 2 000 nye saker årlig.

  • 90 pst. av alle sakene som behandles av Helsetilsynet i fylket etter pasientrettighetsloven og kommunehelsetjenesteloven, og som avsluttes i 2010 skal ha en saksbehandlingstid på tre måneder eller mindre. Unntatt er saker som gjelder dekning av nødvendige reiseutgifter mellom hjem og behandlingssted.

  • For klagesaker som gjelder nødvendige reiseutgifter mellom hjem og behandlingssted skal median saksbehandlingstid være tre måneder.

  • 90 pst. av klagesakene etter sosialtjenesteloven som behandles av Fylkesmannen, og som avsluttes i 2010, skal ha en saksbehandlingstid på tre måneder eller mindre.

  • Det skal gjennomføres minst 300 tilsyn som systemrevisjon med helsetjenesten på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.

  • Det skal gjennomføres minst 180 tilsyn med sosialtjenesten jf Sosialtjenesteloven kap. 4, 4A, 6 og 7 på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Merknader til budsjettforslaget 2010

Stortinget har besluttet at det overordnede faglige ansvaret for tilsynet med barnevernet skal legges til Statens helsetilsyn. I denne forbindelse foreslås det å overføre ressurser tilsvarende tre årsverk samt administrative driftsmidler fra Barne- og likestillingsdepartementet til Statens helsetilsyn. Det foreslås at Statens helsetilsyn tilføres 2,5 mill. kroner til disse oppgavene.

I Odelstingsproposisjon om lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen som ble lagt fram for Stortinget 19. juni 2009, fremmes det forslag om å utvide fylkesmannens tilsynsansvar til også å omfatte tilsyn med økonomisk stønad og kvalifiseringsprogram/kvalifiseringsstønad fra 1. januar 2010. Statens helsetilsyn foreslås å få et overordnet faglig tilsynsansvar.

Statens helsetilsyn foreslås tilført 2 mill. kroner knyttet til oppgaver som følge av overordnet faglig ansvar for tilsynet.

Som en oppfølging av Omsorgsplan 2015 forelås posten styrket med 4 mill. kroner til tilsyn med tjenester til eldre.

Kap. 3721 Statens helsetilsyn

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

16

Refusjon av foreldrepenger

380

18

Refusjon av sykepenger

717

Sum kap. 3721

1 097

Kap. 722 Norsk pasientskadeerstatning

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

01

Driftsutgifter

92 941

89 453

107 256

70

Advokatutgifter

26 834

29 037

29 966

71

Særskilte tilskudd

2 000

2 064

Sum kap. 722

119 775

120 490

139 286

Post 01 Driftsutgifter

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har blitt påført skade etter behandling innen helsetjenesten. Vilkårene som må være oppfylt for å få erstatning er nedfelt i pasientskadeloven. Ett av vilkårene er at det foreligger et ansvarsgrunnlag og lovens utgangspunkt er at skaden må skyldes behandlingssvikt. Det er ikke et vilkår for erstatningsansvar at den som har voldt skaden har opptrådt uaktsomt eller forsettlig, slik det er etter alminnelig erstatningsrett. Saksbehandlingen er gratis for pasienten. NPE skal innhente alle relevante opplysninger og sørge for at saken blir tilstrekkelig utredet, og har innenfor sitt saksområde en alminnelig veiledningsplikt. Utgangspunktet er at pasienten ikke skal trenge advokat for å søke erstatning. Dersom lovens vilkår for å få erstatning er oppfylt, skal NPE fastsette erstatningen etter alminnelige erstatningsrettslige regler. Erstatningsutmålingen er individuell, og skal først og fremst dekke direkte tap eller utgifter man har fått som følge av skaden. Hvis skaden er varig og betydelig, kan man i tillegg ha rett til menerstatning.

Pasientskadeordningen for offentlige sektor finansieres ved at regionale helseforetak, fylkeskommuner og kommuner dekker de samlede kostnader knyttet til utbetaling av pasientskadeerstatninger. Fordelingen mellom de fire foretakene blir beregnet ut fra hvor stor andel av erstatningsutbetalingene de siste fem år det enkelte regionale helseforetaket står for. I tillegg betaler det enkelte sykehus en egenandel i saker som blir gitt medhold. Egenandelen er på 10 000 kroner pluss 10 pst. av det gjenstående beløp – maksimalt 100 000 kroner. Fylkene finansierer utbetalinger for den offentlige tannhelsetjenesten, og kommunene finansierer utbetalinger i forbindelse med kommunehelsetjenesten. Fylkene og kommunene betaler en andel ut fra innbyggertallet. Staten dekker kostnader knyttet til forvaltning av pasientskadeordningen, dvs. driften av Norsk pasientskadeerstatning, Pasientskadenemnda og pasientenes utgifter til advokater.

NPE behandler søknader om erstatning på vegne av Legemiddelforsikringen. Alle produsenter, importører og utprøvere av legemidler i Norge er dekket gjennom denne ordningen. Sakene vurderes etter produktansvarslovens kap. 3 (legemiddelansvaret). NPE fakturerer Legemiddelforsikringspoolen og Norsk Legemiddelforsikring AS for saksbehandlingstjenestene. Med virkning fra 1. januar 2009 overtok NPE også ansvaret for forvaltning av pasientskader påført etter behandling i den private helsetjeneste. Det er etablert et styre for NPE. Styret fører bl.a. tilsyn med at erstatningsordningens samlede virksomhet er organisert i tråd med lover, forskrifter og instrukser.

Resultatrapportering 2008

Fra opprettelsen av NPE i 1988 og til utgangen av 2008 har NPE mottatt i overkant av 42 000 erstatningskrav. Saksmengden har økt fra 231 saker det første året til 3312 saker i 2008. Det var en viss nedgang i saksmengden fra 2006 og 2007 til 2008. 886 pasienter fikk medhold i sitt krav om erstatning, mens 1562 fikk avslag. I tillegg fikk 74 pasienter medhold etter overprøvinger i Pasientskadenemnda og domstolene. Gjennomsnittet for de siste fem årene viser at andelen pasienter som har fått erstatning har vært på 34,6 pst. For saker hvor erstatningens størrelse ble fastsatt i 2008, ble det i gjennomsnitt utbetalt 693 000 kroner per sak. Beløpet i den enkelte sak varierer fra et minstebeløp på 5000 kroner og opp til flere millioner kroner. I 2008 var gjennomsnittlig saksbehandlingstid for saker med hensyn til om erstatningssøker har krav på erstatning eller ikke 421 dager, mot 348 dager året før. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for å avklare erstatningens størrelse etter at det er fattet vedtak om at erstatning skal gis, var 494 dager, mot 429 dager året før.

Tilstandsvurdering 2009 og satsingsområder 2010

Rask og god saksavvikling har høyeste prioritet i NPEs arbeid. Saksavviklingen følges nøye, og balansen mellom grundighet og tidsbruk vurderes kontinuerlig. Et godt arbeidsmarked for bl.a. jurister førte til høy turnover i NPE i 2007 og 2008. Virksomheten har iverksatt flere tiltak for å rette opp utviklingen, herunder hensiktsmessige grep i organiseringen av saksbehandlingen. Det legges opp til at etaten behandler flere saker i 2009 enn i 2008. Antall ubehandlede saker (saker i kø) forventes å bli redusert i løpet av 2009. Det tas sikte på å avvikle køordningen i løpet av 2011. I 2010 forventes de tiltak som er gjennomført i foregående år å medføre en ytterligere økning i antallet behandlete saker, samt en reduksjon i saksbehandlingstiden.

Fra 2009 har NPE overtatt ansvaret for behandling av erstatningskrav etter behandling i den private helsetjeneste.

NPE vil videre fortsette arbeidet med utnyttelse av virksomhetens erfaringsmateriale i kvalitetsutvikling og skadeforebyggende arbeid. Samarbeidet som er etablert med enhet for pasientsikkerhet i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten vil fortsette.

NPE har tatt i bruk et fullelektronisk saksbehandlingsverktøy. I 2010 vil det bli arbeidet videre med å utvikle teknologiske løsninger for kommunikasjon med pasienter og andre brukere av virksomhetens tjenester.

Oppgjørsordning i 2010 for erstatningsutbetalinger for offentlig sektor:

  • Tilskudd fra helseforetak: 485 mill. kroner

  • Tilskudd fra kommuner: 2,2 mill. kroner

  • Tilskudd fra fylker: 51 mill. kroner

  • Egenbetaling fra helseforetak:45 mill. kroner

Det er knyttet stor usikkerhet til nivået på de samlede erstatningsutbetalinger i 2010. Ved omlegging av finansieringsordningen i 2006 ble det lagt til grunn at staten etterskuddsvis kompenserer partene dersom veksten i erstatningsutbetalingene fra et år til en annet ble meget stor. En eventuell kompensasjon vil normalt bli vurdert i forbindelse med RNB i påfølgende periode når regnskap foreligger. Totalt ble det utbetalt 658 mill. kroner i erstatninger i 2008. Beløpet ble vesentlig høyere enn anslagene i St.prp.nr.1. Erstatningsutbetalingene knyttet til helseforetakene og kommunene ble høyere enn budsjettert. Det var meget små erstatningsutbetalinger knyttet til fylkeskommunenes ansvar for tannhelsetjeneste. Denne utvikling har vedvart inn i 2009. Departementet følger utviklingen og vil vurdere de budsjettmessige konsekvenser særskilt.

Erstatningsordningen for privat sektor baserer seg på at de private tjenesteytere skal dekke kostnadene til behandling av sakene og eventuell utbetaling av erstatning gjennom årlige tilskudd til NPE. Tilskuddene baserer seg på en vurdering av risiko for de ulike grupper av helsepersonell og virksomheter. Oppgjørsordning i 2010 for privat sektor:

  • Tilskudd fra privat tjenesteyting: 36 mill. kroner

  • Forventede erstatningsutbetalinger i 2010:5 mill. kroner

  • Tilskudd til drift av NPE:8,5 mill. kroner

  • Tilskudd til dekning av advokatutgifter: 1,0 mill. kroner

  • Tilskudd til drift av PSN: 0,5 mill. kroner

  • Avsetning til fremtidig reserve – konti i Norges Bank:21 mill. kroner

Reserven på konti i Norges Bank skal dekke fremtidige utbetalinger til erstatninger.

For 2010 foreslås det en styrking av driftsbudsjettet til Norsk pasientskadeerstatning med 10,75 mill. kroner til finansiering av arbeidet med saker fra den offentlige helsetjenesten. I tillegg foreslås det å øke bevilgningen til behandling av saker fra den private helsetjeneste med 6 mill. kroner. Utgiftene til behandling av saker fra privat sektor finansieres gjennom overføringer fra reserven i Norges Bank.

Post 70 Advokatutgifter

Etter pasientskadeloven § 11 dekkes pasientens utgifter til advokathjelp dersom den som utreder saken har truffet vedtak om det, eller utgiftene regnes som tap som følge av skaden. Bestemmelsen gir pasienten rett til å få dekket nødvendige og rimelige utgifter til advokatbistand både i forbindelse med behandlingen i NPE og i forbindelse med en eventuell klage over NPEs vedtak til Pasientskadenemnda.

Statens utgifter til advokatsalærer i forbindelse med pasientskadeordningen har økt i de senere år. Med utgangspunkt i Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 81 (2007 – 2008), har departementet i 2009 fastsatt forskrifter om dekning av advokatutgifter med bl.a. en bestemmelse om at offentlige salærsatser skal benyttes. Tiltaket endrer ikke pasientenes rett til å få dekket saksomkostninger.

Post 71 Særskilte tilskudd

Pasienter som blir påført skade under fødsel har i dag den samme rett til erstatning enten fødselen finner sted på fødestue eller sykehus. Dette følger av pasientskadeloven som trådte i kraft 1. januar 2003. For skader konstatert etter 1. januar 1988, men voldt før pasientskadelovens ikrafttredelse, har pasientskadeordningen imidlertid ikke omfattet alle landets fødestuer. Det fremstår som et tilfeldig utslag av organiseringen av fødselsomsorgen om den enkelte fødestue har vært omfattet av pasientskadereglene eller ikke. For å sikre disse pasientene det samme erstatningsrettslige vern som sykehuspasienter ble det ved behandling av statsbudsjettet for 2009 bevilget midler til dette formål. Kravene skal avgjøres etter tilsvarende kriterier som etter de midlertidige pasientskaderegler av 1988. Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) behandler slike saker etter særskilt oppdrag fra departementet. I oppdraget ligger det også at NPE skal vurdere gjenopptak i aktuelle saker som tidligere er blitt avvist. Departementet presiserer at oppdraget ikke innebærer en overprøving av NPEs praksis. Det er foreslått avsatt 2 mill. kroner i 2010.

Kap. 3722 Norsk pasientskadeerstatning

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

02

Diverse inntekter

2 028

1 131

1 167

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

83

16

Refusjon av foreldrepenger

1 748

18

Refusjon av sykepenger

1 107

50

Premie fra private

3 500

9 500

Sum kap. 3722

4 966

4 631

10 667

Kap. 723 Pasientskadenemnda

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

01

Driftsutgifter

31 765

30 479

34 688

Sum kap. 723

31 765

30 479

34 688

Post 01 Driftsutgifter

Formål og hovedprioriteringer

Pasientskadenemnda (PSN) ble opprettet 1. januar 2003 og er et frittstående og uavhengig forvaltningsorgan som behandler klager på vedtak fattet av Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). Både selve ansvarsvedtaket og erstatningsutmålingen kan påklages. I tillegg behandler nemnda begjæringer om gjenopptak av tidligere nemndsbehandlede saker. Pasientskadenemnda består i dag av fem medlemmer med tre sett av personlige varamedlemmer.

Pasientskadenemnda (også kalt nemnda) har et eget sekretariat som utreder klagesakene og fremlegger disse overfor nemnda. Rundt 25 pst. av sakene behandles av sekretariatet etter delegasjon fra nemnda. Det er fortrinnsvis enklere saker som behandles etter delegasjonsfullmakten. Nemnda er i prinsippet avskåret fra å endre NPEs vedtak til ugunst for pasientene. Fra 1. januar 2004 ble staten ved Pasientskadenemnda å anse som rette saksøkt i søksmål som tas ut mot ordningen.

Resultatrapportering 2008

1 2008 avsluttet Pasientskadenemnda totalt 1024 saker. Til sammenligning ble det avsluttet 810 saker i 2007 og 777 saker i 2006. 9,4 pst. av klagesakene førte helt eller delvis frem i favør av pasientene i 2008. Omgjøringsprosenten har variert i årenes løp. Gjennomsnittlig omgjøringsprosent i årene 2003 – 2008 utgjorde13,3 pst. Det er ikke holdepunkter for at Pasientskadenemndas praksis har blitt strengere.

Behandlingen av erstatningsutmålingssakene førte til en gjennomsnittlig oppjustering av erstatningsnivået med 12,4 pst. i 2008. Dette er lavere enn i 2007, og antas å skylde økt harmonisering mellom Norsk pasientskadeerstatnings og Pasientskadenemndas praksis.

I 2008 ble det berammet 27 nemndsmøter, mot 25 året før. Tendensen har i de senere år vært at pasienter i økende grad lar seg representere ved advokat. 45 pst. av pasientene var representert ved advokat i 2008. Andelen av pasienter som har vært representert ved pasientombud har derimot vært synkende, og utgjorde både i 2007 og 2008 i rundt 7 pst., mot 11 pst. i 2006.

Helt siden pasientskadeloven trådte i kraft 1. januar 2003 har antall rettssaker øket betydelig, men med noe reduksjon fra 2006, før antallet igjen har vært på vei oppover. I perioden 2004 – 2008 har Pasientskadenemnda mottatt til sammen 435 stevninger. Pasientskadenemnda har til enhver tid rundt 80-90 løpende rettssaker. Pasientskadenemnda har blitt frikjent i rundt 75 pst. av rettssakene som ender med dom. Om lag 35 – 40 pst. pst. av alle stevningene som kommer inn til ordningen ender med å bli trukket før hovedforhandlingene. Dette antas å ha hatt sammenheng med kort søksmålsfrist (fire måneder). Søksmålsfristen er endret til seks måneder fra 1. april 2009.

Det er en målsetning at rettssakene skal føres av Pasientskadenemndas egne medarbeidere. I 2008 ble om lag 81 pst. av alle gjennomførte hovedforhandlinger foretatt av Pasientskadenemndas egne medarbeidere, mot 58 pst. i 2007. 2008 var et rekordår både hva gjelder antall berammede rettssaker, antall gjennomførte hovedforhandlinger, antall avsluttede rettssaker og dommer.

Tilstandsvurdering 2009

Den 1. januar 2008 hadde Pasientskadenemnda 979 saker under behandling, mot 991 saker den 1. januar 2008. Tendensen har frem til 2008 vært at restansene har økt fra år til år, noe som har påvirket saksbehandlingstiden negativt. Ved årsskiftet 2007/2008 utgjorde gjennomsnittlig saksbehandlingstid om lag 14 – 15 måneder. Til sammenligning utgjorde gjennomsnittlig saksbehandlingstid ved årsskiftet 2008/2009 om lag 11 måneder. Avviklingshastigheten har økt, og dette er årsaken til at gjennomsnittlig saksbehandlingstid har gått ned til tross for nærmest uendrede restanser. Bakgrunnen for nedgangen i gjennomsnittlig saksbehandlingstid er at det i 2008 ble iverksatt en rekke tiltak. Ett av tiltakene var at nemnda delegerte deler av sin vedtaksmyndighet til sekretariatet, oppad begrenset til 25 pst. av sakene som kommer inn til ordningen. Fra 1. januar 2009 er dessuten et nytt sett med varanemndsmedlemmer blitt tatt i bruk. Endelig er det ansatt flere saksbehandlere. Hvorvidt saksbehandlingstiden vil bli ytterligere redusert i 2010 påvirkes bl.a. av antall avviklende saker i Norsk pasientskadeerstatning. Nemnda forventer en økning i antall nye saker i 2010.

Den 30. april 2009 hadde PSN mottatt 36 stevninger, hvilket innebærer en økning på om lag 25 pst. sammenlignet med samme periode i 2008. Prognosen for 2009 er at PSN vil motta om lag 100 nye stevninger. Om lag 10 pst. av alle ferdigbehandlede klagesaker ender i rettsapparatet.

For 2010 foreslås det en styrking av driftsbudsjettet til Pasientskadenemnda med 3,85 mill. kroner. I 2010 vil det bli også lagt større fokus på utvikling av IT-systemer.

Kap. 3723 Pasientskadenemnda

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

16

Refusjon av foreldrepenger

5

18

Refusjon av sykepenger

71

50

Premie fra private

500

500

Sum kap. 3723

76

500

500

Kap. 724 Statens autorisasjonskontor for helsepersonell

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

01

Driftsutgifter

29 821

30 267

24 513

21

Forsøk og utvikling i primærhelsetjenesten, kan nyttes under post 70

17 994

16 572

61

Tilskudd til turnustjenesten

120 831

146 354

70

Andre tilskudd, kan nyttes under post 21

41 539

46 367

71

Tilskudd til Nordiska högskolan för f olkhälsovetenskap mv.

14 296

15 451

Sum kap. 724

224 481

255 011

24 513

Som følge av forslaget til ny budsjettstruktur er:

  • bevilgningen til Helsepersonellnemnda under post 01 flyttet til kap. 726, post 01.

  • hele bevilgningen under post 21 flyttet til kap. 783, post 21 og kap. 762, post 21

  • hele bevilgningen under kap. 724, post 61 flyttet til kap. 783, post 61.

  • hele bevilgningen under kap. 724, post 70 flyttet til kap. 783, post 79 og kap. 762, post 70.

  • bevilgningen til NIOM under kap. 724, post 71 flyttet til kap. 770, post 70.

  • 13,4 mill. kroner under kap. 724, post 71 flyttet til kap. 703, post 70.

Post 01 Driftsutgifter

Formål og hovedprioriteringer

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) har ansvar for å behandle og avgjøre søknader om autorisasjon og lisens for helsepersonell utdannet i Norge og i utlandet. Etaten har administrative oppgaver i forbindelse med turnustjeneste for leger, fysioterapeuter og kiropraktorer og forvalter tilskudd til turnustjeneste og enkelte andre tiltak. Saksbehandlingen skal sikre at søkere som får autorisasjon og lisens har de kvalifikasjoner som kreves, slik at man bidrar til å ivareta pasientenes sikkerhet og til god kvalitet på helsetjenestene. Helsedirektoratet har etatsstyringsansvaret for SAFH.

Resultatrapport 2008

Det er 29 helsepersonellgrupper som omfattes av autorisasjonsordningen. SAFH fattet i underkant av 22 000 enkeltvedtak om autorisasjon eller lisens i 2008. De største gruppene er sykepleiere (om lag 6000), hjelpepleiere og omsorgsarbeidere (om lag 5600) og leger (om lag 1500). Nær halvparten av sykepleierne og 2/3 av legene som fikk autorisasjon hadde sin utdanning utenfor Norge.

I 2008 var om lag 1300 leger under turnustjeneste. Årlig søker om lag 400 kandidater om særplass eller andre særordninger. Autorisasjonskontoret forvaltet i 2008 om lag 130 mill. kroner i tilskuddsmidler, storparten til dekning av kommunenes kostnader ved turnustjeneste for leger.

Helsefagarbeiderne er en ny gruppe helsepersonell på videregående skoles nivå med to år på skole og to år i lønnet praksis. Gruppen omfattes av autorisasjonsordningen fra 2008. Det første kullet fullfører skolegang og praksis sommeren 2010. På sikt vil helsefagarbeidere erstatte hjelpepleiere og omsorgsarbeidere som ikke lenger utdannes. Disse gruppene kan søke om konvertering av sin autorisasjon til helsefagarbeider.

Tilstandsvurdering 2009

Falske dokumenter i forbindelse med autorisasjonsbehandling utgjør et økende problem. SAFH har fokus på å avdekke falske dokumenter, bl.a. ved gode verifikasjonssystemer og kontakt med politi og andre offentlige myndigheter. Helsepersonell utdannet utenfor EØS-området skal få sine søknader avgjort i rimelig tid, og SAFH bistår Helsedirektoratet med å utarbeide et forbedret system for godkjenning og kvalifisering av disse søkerne. SAFH arbeider med å innføre et nytt elektronisk saksbehandlingssystem som kan forenkle saksbehandling, gebyrinnkreving og oppdatering av Helsepersonellregisteret.

Kap. 3724 Statens autorisasjonskontor for helsepersonell

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

02

Gebyrinntekter

19 123

17 923

04

Gebyrinntekter

18 497

16

Refusjon av foreldrepenger

333

18

Refusjon av sykepenger

556

Sum kap. 3724

20 012

17 923

18 497

Kap. 725 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

01

Driftsutgifter

149 438

100 340

112 932

Sum kap. 725

149 438

100 340

112 932

Post 01 Driftsutgifter

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten er et faglig selvstendig organ under Helsedirektoratet. Kunnskapssenterets overordnede mål er å bidra til effektive, tilgjengelige, trygge og likeverdige helsetjenester ved å sette helsetjenesten og forvaltningen bedre i stand til å fatte beslutninger som kommer pasienter og befolkningen til gode. Kunnskapssenterets bidrag er å sørge for at forskningsbasert kunnskap er oppsummert på en systematisk måte og er tilgjengelig for alle som trenger det for å fatte beslutninger på ulike nivåer.

Kunnskapssenterets kjerneaktiviteter er kunnskapshåndtering, kvalitetsforbedring, pasientsikkerhet og kvalitetsmåling. Forskning, undervisning og formidling er viktige aktiviteter som skal understøtte kjerneaktivitetene.

Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene er Kunnskapssenterets viktigste oppdragsgivere. Statens legemiddelverk, helsepersonell og brukerorganisasjonene er andre viktige bestillere.

Kunnskapssenteret har i 2008 prioritert utredninger innen legemidler, kreft, psykisk helse og rus og har levert til sammen 33 publikasjoner innen disse feltene. Kunnskapssenteret formidlet i tillegg kunnskapsoppsummeringer gjort av andre, for eksempel SBU i Sverige, Cochrane collaboration og fra andre internasjonale miljøer.

Kunnskapssenteret har arbeidet aktivt med systemer for vurdering av ny behandling. Etaten har en satsning på en nettside der vurdering av ny teknologi er i fokus (Mednytt.no)

I 2008 overtok Kunnskapssenteret sekretariatsfunksjonen for Campbell Collaboration, som er et verdensomspennende samarbeid for å holde oppdatert oversikt over alle eksisterende og nye studier om effekten av alle typer virkemidler innenfor feltene sosial velferd, utdanning og kriminalitetsforebyggende arbeid.

Kunnskapssenteret har ansvaret for gjennomføring av undersøkelser av pasientsikkerhet og kvalitet i helsetjenesten inkludert brukererfart kvalitet. Senteret har en viktig rolle i utvikling av nye målemetoder for å monitorere helsetjenestens ytelser. Gjennom Nasjonal enhet for pasientsikkerhet har Kunnskapssenteret ansvaret for å tilrettelegge for en økt satsning innen pasientsikkerhet og å tilrettelegge for systemer som synliggjør de største sikkerhetsrisikoområdene for helsetjenestens virksomhet.

Helsebiblioteket abonnerer på fri tilgang for helsepersonell til 2 300 tidsskrifter, alle de viktigste referansedatabasene i medisin og helsefag, og oppslagsverk som Norsk Elektronisk Legehåndbok og Clinical Evidence. Det er en økning i besøk på nettsidene på over 30 pst. fra 2008 til 1.kvartal 2009. Helsebiblioteket er etablert som en tjeneste for å utjevne forskjellene i Norge mellom de som har god tilgang til faglitteratur, og de som ikke har hatt slik tilgang. Denne tilgangen til faglitteratur kan være med på å heve kvaliteten på helsetjenestene. Det innebærer økonomiske besparelser å gjøre abonnementsavtalene nasjonale i stedet for lokale.

Kunnskapshåndtering

Kunnskapssenteret arbeider innenfor området kunnskapshåndtering med å oppsummere forskningsbasert kunnskap og med undervisning og støtte til kunnskapsbasert praksis og til gode faglige retningslinjer. Kunnskapssenteret bidrar til å øke kompetansen i kunnskapshåndtering i universitets- og høgskolesektoren gjennom undervisningstilbud. Systematiske kunnskapsoppsummeringer er viktige bidrag til beslutninger på alle nivåer i helsetjenesten. Kunnskapsoppsummeringene fokuserer på effekt av tiltak i helsetjenesten. I tillegg utarbeider Kunnskapssenteret helseøkonomiske evalueringer. Kunnskapssenterets tjenester er etterspurt.

Kvalitetsmåling

Kunnskapssenteret skal utvikle sin rolle som et nasjonalt kompetansemiljø for kvalitetsmåling, både for å gi relevante data i forhold til aktørene i norsk helsetjeneste, men også for å sette norsk helsetjeneste i et internasjonalt perspektiv. Kunnskapssenteret skal videreutvikle sitt arbeid med å måle helsetjenestekvalitet og pasientsikkerhet. Måling av brukererfart kvalitet vil stå sentralt i arbeidet.

Kunnskapssenteret skal arbeide med utvikling og analyse av kliniske kvalitetsindikatorer gjennom bruk av data fra nasjonale helsetjenesteregistre og pasientadministrative systemer. Dataenes relevans for utøvere, pasienter og brukere i helsetjenesten vil danne grunnlag for utviklingen på dette feltet. Fagfeltet vil bli utviklet i relasjon til en rekke internasjonale samarbeidsprosjekter innen Nordisk Ministerråd, OECD, Commonwealth Fund, EU og andre.

Pasientsikkerhet

For å understøtte helsetjenestens arbeid med pasientsikkerhet har Nasjonal enhet for pasientsikkerhet fått i oppdrag å forberede en nasjonal pasientsikkerhetskampanje. Målet med kampanjen er å redusere uønskede hendelser på utvalgte innsatsområder i kampanjeperioden. Kampanjen skal legge grunnlaget for varige resultater, både på innsatsområdene og på kvalitet og pasientsikkerhet generelt. Resultatet av kampanjeinnsatsen skal være målbart. Kampanjen vil ta utgangspunkt i spesialisthelsetjenesten, men velge enkelte innsatsområder som er overførbare til kommunehelsetjenesten. Sykehjem vil bli invitert til å delta. Planleggingen av kampanjen er i startfasen og aktørene som skal delta i kampanjen blir invitert med i forberedelsesarbeidet gjennom å delta i styringsgruppe og arbeidsgrupper. Det tas sikte på kampanjestart senhøstes 2010 eller tidlig i 2011. Det foreslås å styrke Nasjonal enhet for pasientsikkerhet med 2 mill. kroner i 2010 for å forberede og iverksette kampanjen.

Sekretariat for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten

Kunnskapssenteret har ansvar for en sekretariatsfunksjon for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten. Mange av sakene er basert på brede beslutningsgrunnlag fra Kunnskapssenteret. Rådet har diskutert enkeltsaker, som innføring av nye og kostbare behandlingsmetoder, screening eller HPV vaksinering av unge jenter. Mer prinsipielle saker har vært offentlig finansierte kliniske studier og system for innføring av ny teknologi. Sekretariatet sto for et vellykket arrangement av Rådets konferanse Helse i Utvikling – 08 Sekretariatsfunksjonen skal videreutvikles. Rådet har gjennomført en egenevaluering der betydningen av sekretariatsfunksjonen understrekes, og sekretariatet utfordres til ytterligere innsats for å hente inn aktuelle problemstillinger. Sekretariatet vil arbeide aktivt for å spre kunnskap internasjonalt om Rådets arbeidsform som et helsepolitisk virkemiddel.

Senteret skal etablere en ordning for oppfølging av EUs celledirektiv.

Merknad til budsjettforslaget

Det foreslås omdisponert 3 mill. kroner fra andre poster under Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til fullfinansiering av emnebiblioteket psykisk helse. Videre foreslås bevilgningen styrket med 3 mill. kroner til drift av Helsebiblioteket. Det foreslås omdisponert 3,5 mill. kroner fra andre poster under Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til drift av hovedkontoret til The Campbell Collaboration. Bevilgningen foreslås styrket med 2 mill. kroner til pasientsikkerhetskampanje. Det vises til omtale ovenfor.

Kap. 3725 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

02

Diverse inntekter

124

03

Oppdragsinntekter

40 166

120

16

Refusjon av foreldrepenger

433

18

Refusjon av sykepenger

1 175

Sum kap. 3725

41 774

120

124

Kap. 726 Statens helsepersonellnemnd

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

01

Driftsutgifter

6 060

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70

14 246

21 239

70

Tilskudd, kan nyttes under post 21

65 502

77 224

71

Kjøp av opptrening og helsetjenester, kan overføres

76 446

39 884

Sum kap. 726

156 194

138 347

6 060

Som følge av forslaget til ny budsjettstruktur er bevilgningen under

  • post 01 flyttet fra kap. 724, post 01

  • post 21 flyttet til kap. 733, post 21

  • post 70 flyttet til kap. 733, post 79, til kap. 763, post 79 og til kap. 781, post 73

  • post 71 flyttet til kap. 733, post 72

Post 01 Driftsutgifter

Statens helsepersonellnemnd

Statens helsepersonellnemnd er en uavhengig klagenemnd som behandler klager fra helsepersonell. Klagene gjelder avslag på søknad om autorisasjon, administrative reaksjoner gitt av Statens helsetilsyn og avslag på spesialistgodkjenning. Statens helsepersonellnemnd er også Apotekklagenemnd for enkelte avgjørelser truffet av Statens legemiddelverk.

Målet med avgjørelsene i nemnda er en mest mulig riktig avgjørelse i den enkelte sak. Hensynet til helsepersonellets rettssikkerhet gjør at kontradiksjon og grundighet er viktig under saksforberedelsen. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid skal ikke overstige fire måneder. Klagerne skal til enhver tid være godt informert om rutiner og forventet framdrift ved nemndas behandling av klagesaker.

Nemnda har i 2008 behandlet 83 saker (83 saker i 2007). Sakene fordeler seg med 35 fra Statens helsetilsyn, 44 fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, 2 fra Den norske tannlegeforening og 2 fra Statens legemiddelverk. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var 2,7 måneder (3,4 måneder i 2007).

Nemnda har i løpet av første halvår i 2009 behandlet 52 klagesaker. Gjennomsnittlig saksbehandlingtid i perioden var i overkant av tre måneder.

Kap. 727 Tannhelsetjenesten

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

21

Forsøk og utvikling i tannhelsetjenesten, kan nyttes under post 70

10 586

9 500

70

Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21

57 412

56 378

Sum kap. 727

67 998

65 878

Som følge av forslaget til ny budsjettstruktur er bevilgningene flyttet til kap. 770.

Kap. 728 Klagenemnda for behandling i utlandet og Preimplantasjonsdiagnostikknemnda

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

01

Driftsutgifter

3 624

21

Spesielle driftsutgifter

42 481

50 208

70

Tilskudd

21 861

23 357

Sum kap. 728

64 342

73 565

3 624

Som følge av forslaget til ny budsjettstruktur er bevilgningene under:

  • post 01 flyttet fra kap. 729, post 01

  • post 21 flyttet til kap. 781, post 21

  • post 70 flyttet til kap. 781, post 79

Klagenemnda for behandling i utlandet er en uavhengig nemnd som behandler klager etter pasientrettighetsloven § 2-1 femte ledd, jf. § 7-2 annet ledd, over vedtak om avslag på søknad om dekning av utgifter til behandling i utlandet fattet av de regionale helseforetakene. Nemnda har fem medlemmer med personlige varamedlemmer.

Preimplantasjonsdiagnostikknemnda er en uavhengig nemnd som behandler søknader om tillatelse til preimplantasjonsdiagnostikk etter bioteknologiloven kapittel 2A om preimplantasjonsdiagnostikk m.m. Nemnda har åtte medlemmer med personlige varamedlemmer.

Hovedmål

Begge nemndene har som hovedmål å ha god saksbehandling med begrunnede og forståelige vedtak. Det er et mål at gjennomsnittlig saksbehandlingstid er under tre måneder. Like saker skal behandles likt. Virksomheten skal gi god og lett tilgjengelig informasjon til pasienter, helsetjenesten og myndighetene.

Resultatrapportering og tilstandsvurdering for Klagenemnda for behandling i utlandet og Preimplantasjonsdiagnostikknemnda

Klagenemnda for behandling i utlandet har i 2008 fattet 32 vedtak (31 vedtak i 2007). Nemnda hadde ved utgangen av 2008 syv saker som ikke var avgjort. Klagerne har fått medhold i ni pst. av sakene i 2008. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid har vært i overkant av fem måneder. Årsaken til at målet om en saksbehandlingstid på under tre måneder ikke er nådd, er at avgjørelse av flere klagesaker i 2007 ble utsatt da nemnda tok hensyn til klagernes anmodning om utsettelse. Dersom de utsatte sakene ikke medregnes, har den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden vært litt i overkant av to måneder. I løpet av første fire månedene i 2009 har nemnda fattet 16 vedtak. Det er syv restanser. Klagerne har ikke fått medhold i noen av klagesakene i 2009.

Preimplantasjonsdiagnostikknemnda har fattet 25 vedtak i 2008 (20 vedtak i 2007). Nemnda hadde ved utgangen av 2008 tre søknader som ikke var avgjort. Nemnda har innvilget 88 pst. av søknadene i 2008. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid har vært i overkant av tre måneder. Årsaken til at målet om en saksbehandlingstid på under tre måneder ikke er nådd, er at nemnda hadde sitt første møte først i juni 2008. I løpet av de første fire månedene i 2009 har nemnda fattet seks vedtak. Det er åtte restanser. Fire søknader har blitt innvilget i 2009. En søknad har blitt avslått og en begjæring om omgjøring av nemndas vedtak førte ikke frem.

Klagenemnda for behandling i utlandet og Preimplantasjonsdiagnostikknemnda er organisert som en administrativ virksomhet.

Kap. 729 Pasient- og brukerombud

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

01

Driftsutgifter

35 288

42 128

54 062

60

Helsetjeneste til innsatte i fengsel

107 533

113 959

70

Behandlingsreiser til utlandet

98 885

100 236

71

Tilskudd til Norsk Pasientforening mv.

5 151

5 837

Sum kap. 729

246 857

262 160

54 062

Som følge av forslaget til ny budsjettstruktur er bevilgningene under:

  • 3,6 mill. kroner flyttet fra post 01 kap. 728, post 01

  • post 60 flyttet til kap. 762, post 61 og kap. 732, post 70

  • post 70 flyttet til kap. 733, post 70

  • post 71 flyttet til kap. 762, post 71

Formålet med Pasient- og brukerombudsordningen er å arbeide for å ivareta pasientenes behov, interesser og rettsikkerhet overfor helsetjenesten og for å bedre kvaliteten i helsetjenesten.

Pasient- og brukerombudet skal utføre sin virksomhet selvstendig og uavhengig. Pasient- og brukerombudet er administrativt underlagt Helsedirektoratet. Pasientombudsordningen ble forankret i lov ved vedtakelsen av pasientrettighetsloven i 1999. Fra 1. januar 2003 ble ansvaret for pasientombudene overført fra fylkeskommunene til staten. I 2008 ble det vedtatt å utvide pasientombudsordningen med virkning fra 1. september 2009. Endringene innebærer at pasientombudsordningen utvides fra avgrensningen til spesialisthelsetjenesten, til også å gjelde kommunale helse- og sosialtjenester. Nytt navn er pasient- og brukerombud.

Før utvidelsen av ordningen var antall årsverk 41,6. I tillegg kommer 3 stillinger i Oslo kommune. Fra 1. september er ordningen utvidet med 27,9 årsverk, slik at samlet antall årsverk blir 72,5, inkl. utvidelsen i Oslo kommune. Bevilgningen for 2010 er styrket for å finansiere helårseffekten av utvidelsen av ombudsordningen.

Landets pasient- og brukerombud mottar om lag 11 000 henvendelser årlig. Etter mange år med vekst har antallet henvendelser flatet ut. Henvendelsene til pasient- og brukerombudene handler om brudd på rettigheter i spesialisthelsetjenesten generelt, men særlig innenfor psykiatri og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. I disse siste gruppene fins pasienter med særlige behov for bistand fra pasient- og brukerombudene. Pasient- og brukerombudene utgir årlige meldinger og årsrapporter. Rapportene gir informasjon om ombudenes virksomhet og kontakt med pasienter og tjenesteapparatet. Det vises for øvrig til sammendrag av pasientombudenes årsmeldinger for 2008, jf. www. helsedirektoratet. no/pasientombudet.

Merknader til budsjettforslaget

I forbindelse med utvidelse av pasientombudsordningen ble bevilgningen til pasientombudene økt med 7,5 mill. kroner i statsbudsjettet for 2009. For å sikre helårsvirkning av tiltaket forelås det å øke bevilgningene med 15 mill. kroner i 2010.

Programkategori 10.30 Spesialisthelsetjenester

Utgifter under programkategori 10.30 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

Pst. endr. 09/10

732

Regionale helseforetak

88 573 728

102 740 675

98 843 931

-3,8

733

Habilitering og rehabilitering

178 723

734

Særskilte tilskudd til psykisk helse- og rustiltak

155 949

737

Kreftregisteret

83 808

87 496

-100,0

Sum kategori 10.30

88 657 536

102 828 171

99 178 603

-3,5

Utgifter under programkategori 10.30 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

Pst. endr. 09/10

01-23

Statens egne driftsutgifter

4 852

8 095

61 992

665,8

70-89

Andre overføringer

88 319 070

102 730 076

99 106 611

-3,5

90-99

Utlån, statsgjeld m.v.

333 614

90 000

10 000

-88,9

Sum kategori 10.30

88 657 536

102 828 171

99 178 603

-3,5

Kap. 732 Regionale helseforetak

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

4 852

8 095

8 354

70

Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75

6 862 842

619 218

341 691

72

Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, kan overføres

32 249 080

38 578 080

40 409 437

73

Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres

10 893 463

13 167 191

14 057 339

74

Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF, kan overføres

8 060 453

10 043 940

10 718 406

75

Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres

6 988 739

9 011 808

9 511 682

76

Innsatsstyrt finansiering, overslagsbevilgning

16 822 848

18 721 282

19 148 942

77

Poliklinisk virksomhet mv., overslagsbevilgning

2 170 854

2 042 346

2 313 459

78

Forskning og nasjonale kompetansesentre, kan overføres

783 054

832 312

858 114

79

Raskere tilbake, kan overføres

501 900

478 048

483 567

81

Tilskudd til store byggeprosjekter, kan overføres

1 059 092

652 543

287 312

82

Investeringslån, kan overføres

1 770 000

1 075 812

689 628

83

Opptrekksrenter for lån fom. 2008, overslagsbevilgning

72 937

120 000

6 000

86

Driftskreditter

7 300 000

91

Opptrekksrenter for lån tom. 2007, overslagsbevilgning

333 614

90 000

10 000

Sum kap. 732

88 573 728

102 740 675

98 843 931

Som følge av forslaget til ny budsjettstruktur er:

  • Helseregistre: 32 mill. kroner flyttet fra kap. 732, post 70 til kap. 782, post 70.

  • Samhandling: 33 mill. kroner flyttet fra kap. 732, post 70 til kap. 761, post 21.

  • Kreftregisteret: 90,3 mill. kroner flyttet fra kap. 737, post 70 til kap. 732, post 70.

  • Regional sikkerhetsavdeling Dikemark: 9,2 mill. kroner flyttet fra kap. 729, post 60 til kap. 732, post 70.

Fra 2009 ble de regionale helseforetakenes driftskreditter i private banker omgjort til driftskreditter i staten. I denne forbindelse ble det bevilget 7,3 mrd. kroner som en engangsbevilgning i saldert budsjett for 2009. For 2010 og senere år vil bevilgningsforslaget kun omfatte endringer i driftskredittrammen. Dette tekniske forholdet forklarer hvorfor bevilgningene til de regionale helseforetakene samlet sett reduseres fra 2009 til 2010.

De regionale helseforetakene har ansvar for å skaffe befolkningen i sin region nødvendige spesialisthelsetjenester. Spesialisthelsetjenesten løser de oppgaver som krever kompetanse og ressurser ut over det som dekkes ved primærhelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten skal sørge for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med akutte, alvorlige og kroniske sykdommer og helseplager, og fyller dermed en viktig funksjon i en helhetlig behandlingskjede. En robust primærhelsetjeneste er fundamentet i den helhetlige helsetjenesten. Regjeringens samhandlingsreform, jf. St.meld. nr. 47 (2008-2009), legger til rette for en ny framtidig kommunerolle slik at kommunene i større grad enn i dag kan fylle ambisjonene om forebygging og innsats tidlig i sykdomsforløpet. Spesialisthelsetjenesten skal utvikles i en enda tydeligere spesialisert retning i kombinasjon med vekt på standardiserte behandlingsforløp og pasientenes behov for koordinerte tjenester.

Beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten (BUS) skal ifølge mandatet sammenlikne nøkkeltall i norsk spesialisthelsetjeneste med andre nordiske land. Frischsenteret/SINTEF Helse har gjennomført et prosjekt på oppdrag fra utvalget. Norge har større utgifter til spesialisthelsetjenester enn de andre nordiske landene. Det er en tendens til at forskjellene i ressursbruk innen somatisk virksomhet reduseres over tid, da det var en noe sterkere vekst i ressursbruken i de andre landene enn i Norge i perioden 2005 til 2007. Det pekes på følgende mulige forklaringsfaktorer på høyere utgifter i Norge:

  • kostnadsnivået (lønnsnivået) i spesialisthelsetjenesten i Norge er høyere enn i de andre nordiske landene

  • aktivitetsnivået i spesialisthelsetjenesten er høyere i Norge

  • samlet er produktiviteten i spesialisthelsetjenesten i Norge på nivå med Sverige og Danmark, men betydelig lavere enn Finland.

Helse- og omsorgsdepartementet mener at funnene viser betydningen av å få til en bedre arbeidsdeling mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Dette underbygger budskapet i samhandlingsreformen.

Styringen av de regionale helseforetakene skjer i hovedsak gjennom myndighetsvedtak, dvs. lover, forskrifter og andre overordnede politiske vedtak, herunder budsjettvedtak. Pasientrettighetsloven og prioriteringsforskriften er andre eksempler på slike vedtak.

Det helsepolitiske oppdraget samt tildeling av midler, skjer gjennom oppdragsdokumenter til de regionale helseforetakene. Gjennom foretaksmøter settes styringskrav på økonomi- og organisasjonsområdet.

Regionale helseforetak har ansvar for å tilby spesialisthelsetjenester til regionens befolkning samt eieransvar for underliggende helseforetak dvs. sykehus og annen spesialisthelsetjeneste. Ivaretakelse av «sørge for»-ansvaret innebærer utstrakt bruk av offentlige helseforetak og kjøp av tjenester fra private aktører. I tillegg til pasientbehandling, har regionale helseforetak ansvar for at helseforetakene utfører forskning, utdanning av helsepersonell og opplæring av pasienter og pårørende.

Finansiering av de regionale helseforetakene er i hovedsak todelt og består av basisbevilgning og aktivitetsbasert finansiering. Finansieringsordningenes viktigste formål er å understøtte de regionale helseforetakenes «sørge for»-ansvar. Fordelingen av basisbevilgningen mellom de fire regionale helseforetakene bestemmes bl.a. av antall innbyggere i regionen, alderssammensetning og ulike sosioøkonomiske kriterier.

Styrene i helseforetakene er sentrale i styringsmodellen for spesialisthelsetjenesten. Et flertall av de eierutnevnte styremedlemmene er folkevalgte kandidater valgt etter forslag fra fylkeskommunene, kommunene og Sametinget.

Sykehusøkonomi

Regjeringen følger opp Soria Moria-erklæringen om at sykehusenes økonomi skal styrkes slik at flere pasienter får behandling og ventetidene holdes lave. Ut over generell pris- og lønnsjustering av tilskudd foreslås det bevilget 1 452 mill. kroner mer til drift i 2010 sammenliknet med saldert budsjett 2009, med følgende fordeling:

  • Vekst i pasientbehandlingen med om lag 1,3 pst. fra 2009 til 2010: 885 mill. kroner.

  • Ny inntektsfordeling gjennom økt bevilgning: 525 mill. kroner.

  • Opptrappingsplan for rusfeltet styrkes med 150 mill. kroner, hvorav til spesialisthelsetjenesten: 42 mill. kroner.

I tillegg foreslås det bevilget inntil 250 mill. kroner i investeringslån til kjøp av tomt på Gullaug i Lier kommune og 65 mill. kroner i investeringslån til igangsetting av nytt lokalsykehus i Vesterålen.

De regionale helseforetakene må i utgangspunktet håndtere pensjonskostnader på linje med andre kostnader innenfor sine økonomiske rammer. Pensjonskostnadene for 2010 anslås å være reelt noe lavere enn for 2009. I tråd med ovennevnte prinsipp er det ikke foretatt endringer i basisbevilgningen som følge av dette.

Fra 2009 ble de regionale helseforetakenes driftskreditter i private banker omgjort til driftskreditter i staten. I denne forbindelse ble det bevilget 7,3 mrd. kroner som en engangsbevilgning i saldert budsjett 2009. For 2010 og senere år vil bevilgningsforslaget kun omfatte endringer i driftskredittrammen. Dette tekniske forholdet forklarer hvorfor bevilgningene til de regionale helseforetakene samlet sett reduseres fra 2009 til 2010.

Økt pasientbehandling

Etterspørselen etter spesialisthelsetjenester øker, og regjeringen møter det økte behovet med å styrke sykehusenes økonomi slik at flere pasienter kan få behandling. Budsjettforslaget legger til rette for en vekst i pasientbehandlingen med om lag 1,3 pst. på nasjonalt nivå fra anslag for 2009, basert på aktivitet og regnskap for første tertial og juni 2009. Blant annet for å understøtte målet om høyere prioritering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, legges det til rette for en aktivitetsvekst på 2,5 pst. på kap 732, post 77 Polikliniske refusjoner mv., mens det under ordningen med innsatsstyrt finansiering kap. 732, post 76 er lagt til rette for en aktivitetsvekst på 1,2 pst. Dette tilsier isolert sett et bevilgningsbehov på 1 011 mill. kroner. Aktiviteten ved sykehusene i 2009 antas å bli noe lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett for 2009, svarende til 126 mill. kroner i redusert bevilgningsbehov på de aktivitetsbaserte tilskuddsordningene (innsatsstyrt finansiering og tilskudd til poliklinisk behandling). Sammenliknet med saldert budsjett for 2009 blir derfor bevilgningsøkningen (1 011-126) 885 mill. kroner.

Den generelle veksten i pasientbehandlingen er beregnet på hele inntektsgrunnlaget til helseforetakene, og gjelder derfor all pasientbehandling. Det er lagt til grunn en gjennomsnittlig marginalkostnad på 80 pst. for den økte aktiviteten.

Omfordeling Magnussenutvalget

Det foreslås å fullføre den nye inntektsfordelingen i tråd med Magnussenutvalgets innstilling (NOU 2008: 2) gjennom økt bevilgning i 2010. Det innebærer at Helse Sør-Øst RHF, som ellers ville fått redusert sin bevilgning som følge av omleggingen, ikke får redusert sine inntekter. Oppdatering av Magnussen-utvalgets kriterier tilsier at det i 2010 bevilges 525 mill. kroner til fullføring av ny inntektsfordeling.

Særskilt styrking gjennom Opptrappingsplan for rusfeltet

Det foreslås en samlet styrking av rusfeltet med 150 mill. kroner gjennom Opptrappingsplan for rusfeltet, hvorav 42 mill. kroner til spesialisthelsetjenesten.

Investeringslån til regionale helseforetak

Det foreslås bevilget inntil 250 mill. kroner i investeringslån til kjøp av tomt på Gullaug i Lier kommune. Før lånet kan løses ut må Helse Sør-Øst RHF framforhandle og styrebehandle en kjøpsavtale. Den styregodkjente kjøpsavtalen skal forelegges Helse- og omsorgsdepartementet. Det understrekes at den foreslåtte lånebevilgningen ikke innebærer noen endring i prioriteringsrekkefølgen til sykehusprosjekter i Helse Sør- Øst.

Videre foreslås det bevilget 65 mill. kroner i investeringslån til igangsetting av nytt lokalsykehus i Vesterålen. Samlet kostnadsramme for prosjektet utgjør om lag 800 mill. kroner og det foreslås avsatt en øvre ramme på 305 mill. 2008-kroner i låneopptak som utbetales i perioden 2010 til 2013. Helse Nord er i gang med forprosjektering som vil bli tilpasset samhandlingsreformen. Det forutsettes at Helse Nord RHF gjør endelig vedtak om igangsetting hvor regionen kan vise til en forsvarlig økonomisk bæreevne før Helse- og omsorgsdepartementet vil løse ut lånet.

Plan og melding fra de regionale helseforetakene

Plan og melding fra de regionale helseforetak er en del av grunnlaget for budsjettforslaget. I meldingsdelen omtales sentrale krav til de regionale helseforetakene i 2008 og 2009. I plandelen presenteres prioriterte områder og oppgaver for 2010.

Rapportering 2008 og status 2009

Pasientbehandling og ventetider

Helse- og omsorgsdepartementet har i oppdragsdokumentene stilt krav om at den prosentvise veksten innenfor psykisk helsevern og rusbehandling i 2008 skulle være sterkere enn somatisk virksomhet. Beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten (BUS) har i sin rapport for 2008 evaluert departementets krav. BUS bruker aktivitetstall og kostnadstall for å analysere kravet. BUS konkluderer med at kravet er oppfylt for de regionale helseforetakene samlet sett, men at det er vanskeligere å trekke konklusjoner på regionalt helseforetaks nivå. Utvalget konkluderer med at Helse Sør-Øst RHF klart oppfyller kravet vurdert ut fra aktivitetsdata og kostnadsdata.

Utvalget er usikre på aktivitetstallene innen rusbehandling, og velger å bruke kostnadstall. I alle regionale helseforetak var veksten i kostnader i rusbehandling større enn veksten i kostnader i somatikk. Når det gjelder psykisk helsevern for voksne, vurderer BUS kravet ut fra både aktivitetstall (døgnopphold og poliklinikk) og kostnadstall. I Helse Vest RHF var aktivitetsveksten innen døgnopphold i psykisk helsevern for voksne lik somatikk, mens kostnadsveksten viste seg å være lavere innen psykisk helsevern for voksne sammenlignet med somatikk. I Helse Midt-Norge RHF økte antall døgnopphold i psykisk helsevern for voksne mer enn i somatikk, mens veksten for polikliniske konsultasjoner og kostnader viste et motsatt bilde. I Helse Nord RHF var det mindre vekst i psykisk helsevern for voksne enn somatikk, både målt i antall konsultasjoner i psykisk helsevern for voksne og i kostnader.

Det samlede antall sykehusopphold for somatiske spesialisthelsetjenester økte med 3,2 pst. fra 2007 til 2008. Økningen var størst for dagopphold med 6,2 pst., mens antall døgnopphold økte med 1,3 pst. Polikliniske konsultasjoner økte med 2,6 pst. etter korreksjon for dagrehabilitering. Veksten under ISF-ordningen var om lag 1,5 pst. som forutsatt i St.prp. nr.1 (2007-2008). Det har vært en liten økning i den gjennomsnittlige ventetiden for rettighetspasienter innen somatisk pasientbehandling fra 2007 til 2008.

I 2008 mottok om lag 53 000 barn og unge behandling i det psykiske helsevernet. Det tilsvarer en økning på 7,3 pst. fra året før. Fra 1. september 2008 ble det innført en ventetidsgaranti for barn og unge under 23 år med psykiske eller rusrelaterte lidelser. Ventetidsgarantien skal sikre at ingen med rett til nødvendig helsehjelp skal vente mer enn 65 virkedager på behandling, og alle skal ha rett til vurdering innen ti virkedager. Flere pasienter får vurdert sin henvisning innen ti virkedager etter innføringen av ny garantiordning. Totalt sett fikk 90 pst. av pasientene med psykiske eller rusrelaterte lidelser under 23 år vurdert henvisningen innen 10 virkedager i 3. tertial 2008. Dette er en økning på 7 prosentpoeng sammenlignet med situasjonen før innføring av ventetidsgarantien. Tall fra 3. tertial 2008 viser at det var 81 pst. som hadde en faktisk ventetid under 65 virkedager. Den gjennomsnittlige ventetiden innen psykisk helsevern for barn og unge er redusert for rettighetspasienter fra 2007 til 2008, i tråd med kravet i oppdragsdokumentene.

Innen psykisk helsevern for voksne var det nærmere 53 000 oppholdsdøgn. Det tilsvarer en økning på 2,4 pst. fra året før. Det ble utført nærmere 1,1 mill. polikliniske konsultasjoner som er en økning på om lag 11 pst. fra året før. I tråd med kravet i oppdragsdokumentene er den gjennomsnittlige ventetiden for rettighetspasienter redusert sammenlignet med 2007.

De regionale helseforetakene rapporterer at de har iverksatt systemer i den offentlige helsetjenesten som innebærer at henvisninger innen psykisk helsevern blir koordinert, slik at pasientene selv slipper å henvende seg til flere tjenesteytere for å få hjelp.

Omstillingen i psykisk helsevern med økt vekt på desentralisering og utadrettet arbeid er ikke fullført.

Andelen rusmiddelavhengige pasienter med behov for tverrfaglig spesialisert behandling, og som ikke fikk behandling innen fastsatt behandlingsfrist, var om lag 25 pst. i 2008. Det har vært en økning i antall nyhenviste pasienter til tverrfaglig spesialisert behandling fra 2007 til 2008. I samme periode økte antall polikliniske konsultasjoner for rusmiddelavhengige innen tverrfaglig spesialisert behandling, mens kapasiteten på plasser innen døgntiltak var uendret.

Innen tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbrukere har ventetiden for rettighetspasienter steget med en dag fra 2007 til 2008. Helse Vest RHF har redusert ventetiden for rettighetspasienter i tråd med styringskravet i oppdragsdokumentet. I Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF er ventetiden uendret. I Helse Sør-Øst RHF økte ventetidene fra 2007 til 2008, men sammenlignet med de andre helseregionene var ventetidene vesentlig kortere. Dette skyldtes i stor grad kort ventetid ved akuttinstitusjonene i Oslo.

Den spesialiserte delen av LAR-tilbudet er organisert i regionale sentra. LAR Øst i Helse Sør-Øst RHF er, ved siden av å være regionsenter, også et nasjonalt kompetansesenter. Rehabiliteringsarbeidet i LAR foregår i regi av kommunenes sosial- og helsetjenester.

Siden 2002 er antall personer som mottar LAR mer enn fordoblet. Ifølge Statens institutt for rusmiddelforskning, er antall injiserende rusmiddelavhengige estimert til å være om lag 8 200–12 500. Det anslås at om lag halvparten av antall injiserende rusmiddelavhengige kan være aktuelle for LAR (om lag 4000–6000). Antall på venteliste inkluderer både personer som er ferdig utredet og venter på oppstart av behandling, og personer som står på søkerliste for utredning ved rapporteringstidspunktet. Fordelingen per 30. april 2009 (tall fra Senter for rus og avhengighetsforskning (SERAF) og LAR Øst):

  • Helse Sør-Øst RHF: 3448 i behandling, 174 på venteliste

  • Helse Vest RHF: 1070 i behandling, 74 på venteliste

  • Helse Midt-Norge RHF: 336 i behandling, 20 på venteliste

  • Helse Nord RHF: 298 i behandling, 41 på venteliste

  • Sum hele landet: 5152 i behandling, 309 på venteliste

Forslag til forskriftsfesting av LAR, samt nasjonale retningslinjer for LAR har vært på høring. Det tas sikte på at forskrift og retningslinjer gjøres gjeldende fra 1. januar 2010. I forskriftsforslaget forutsettes det blant annet at LAR kun kan startes og avsluttes i spesialisthelsetjenesten.

Faglighet, kvalitet og prioritering

Kvalitetsforbedring er en kontinuerlig prosess som må forankres organisatorisk hos ledelsen på alle nivå i tjenesten, og prege kulturen i hele organisasjonen. De regionale helseforetakene har i 2008 og 2009 arbeidet med kvalitetsforbedring gjennom oppfølging av lovpålegg, egne strategier og oppfølging av oppdragsdokumentene fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Opprettelse og utvikling av nasjonale medisinske kvalitetsregistre er av avgjørende betydning for å dokumentere behandlingskvalitet, som grunnlag for klinisk forbedringsarbeid og for å kunne sammenlikne behandlingsresultater mellom sykehus. Det har derfor vært stort fokus på dette i oppdragsdokumentene for 2008 og 2009. De regionale helseforetakene har ansvar for utvikling av felles løsninger for medisinske kvalitetsregistre, og etablering, drift og finansiering av de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene, herunder kreftregisteret med underliggende kvalitetsregistre. I 2009 ble det avsatt 32 mill. kroner innenfor inntektsrammen til de regionale helseforetakene for å sikre samordning og utvikling av felles infrastruktur. Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre ble etablert i Helse Nord RHF ved Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE). Arbeidet med utvikling av felles tekniske løsninger er ansvarsplassert i Helse Midt-Norge RHF. De regionale helseforetakene har etablert en interregional styringsgruppe, forankret hos fagdirektørene, og det er etablert samarbeid mellom SKDE, de regionale helseforetakene, Nasjonalt folkehelseinstitutt og Helsedirektoratet med sikte på samordning mellom nasjonale medisinske kvalitetsregistre og øvrige sentrale helseregistre.

Nasjonale faglige retningslinjer og veiledere er andre viktige tiltak for å sikre god behandlingskvalitet. De regionale helseforetakene rapporterer at de i 2008 har bidratt til å identifisere områder hvor det er behov for nasjonale faglige retningslinjer og veiledere, og at de har deltatt i Helsedirektoratets arbeid med å utarbeide slike.

Velfungerende meldesystemer er viktige for å redusere antall feil og uønskede hendelser i virksomhetene. I alle regionale helseforetak foregår arbeid med å utvikle og implementere felles elektroniske system for rapportering av uønskede hendelser. Samtlige regionale helseforetak samarbeider med Nasjonal enhet for pasientsikkerhet.

Resultatene for 2008 viser at det fortsatt er forbedringspotensial på sentrale nasjonale kvalitetsindikatorer som epikrisetid, korridorpasienter og individuell plan. Departementet har tatt opp utviklingen på indikatorområdet med de regionale helseforetakene i foretaksmøtene. Departementet forutsetter at helseforetakene iverksetter tiltak for å levere gode resultater på de nasjonale kvalitetsindikatorene.

Alle helseforetak har etablert kliniske etikk-komiteer (KEK). Komiteene drøfter saker knyttet til enkeltpasienter og saker av generell karakter. I 2008 har det vært en økt aktivitet i mange kliniske etikk-komiteer. Et flertall oppgir å ha inkludert tverrfaglig spesialisert rusbehandling innenfor ansvarsområdet.

De regionale helseforetakene skal sørge for tolketjenester til den samiske befolkning og til innvandrere ved behov. Helseforetakene melder om at de arbeider med å øke bevisstheten blant ansatte om behovet for tolk og at det legges til rette for bruk av tolketjenester. De regionale helseforetakene har etablert et samarbeidsorgan med Sametinget for tilrettelegging av tolketjenester. Samisk Nasjonalt Kompetansesenter (SANKS) i Helse Nord RHF har fått i oppgave å bidra til å utvikle og opprettholde særskilt forståelse for samisk språk og kultur innen psykisk helsevern i regionen.

For å sikre at tilbudet er tilpasset behovene og er av høy kvalitet, har departementet satt i gang et arbeid med å etablere et nytt helhetlig styringssystem for lands- og flerregionale funksjoner og nasjonale kompetansesentre i spesialisthelsetjenesten. Departementet ga i 2008 de regionale helseforetakene i oppdrag å utarbeide et helhetlig forslag til hvilke landsfunksjoner, flerregionale funksjoner og nasjonale kompetansesentre i spesialisthelsetjenesten det er behov for i et femårsperspektiv, og hvor disse bør lokaliseres. Forslaget skal utarbeides med utgangspunkt i nasjonalt fastsatte kriterier. Sentrale aktører, herunder brukerne, Helsedirektoratet, universitets- og høyskolesektoren og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, involveres i arbeidet. Helse Vest RHF leder arbeidet. Departementet har endelig beslutningsmyndighet for etablering og avvikling av funksjoner etter tilråding fra Helsedirektoratet.

Det er et mål å sikre lik henvisningspraksis og tilgjengelighet til lands- og flerregionale funksjoner. For å sikre lik tilgang har Helse Vest RHF, Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF fulgt opp departementets krav om å opprette faglige referansegrupper for de funksjonene de er tillagt ansvar for.

Det er et mål å sikre lik henvisningspraksis og tilgjengelighet i helsetjenesten. Årlig melding viser at andel pasienter med rett til nødvendig helsehjelp varierer mellom regionene. De regionale helseforetakene har deltatt i det nasjonale prosjektet «Riktigere prioritering» i regi av Helsedirektoratet. Prosjektet skal bidra til at prioriteringene innenfor hvert enkelt fagområde er i samsvar med prioriteringsforskriften og praktiseringen mer lik mellom og innad i de ulike regionale helseforetakene. I løpet av 2008 og 2009 er det utviklet nasjonale prioriteringsveiledere innenfor 32 fagområder/spesialiteter som gir anbefalinger om rettighetsstatus og frister til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten.

Habilitering og rehabilitering

De regionale helseforetakene rapporterer i årlig melding om aktivitet og prioriteringer innenfor habilitering og rehabilitering. Det er i Hovedstadsprosessen i Helse Sør-Øst RHF lagt stor vekt på rehabilitering. Habiliteringstjenestene har hatt minst samme aktivitet i 2008 som året før. I de senere år har en arbeidet sammen med de private institusjonene for å få en tydeligere prioritering i samsvar med pasientrettighetsloven og prioriteringsforskriften, og bedre bemanning. Resultater av dette er at de private institusjonene samlet har en økning i antall opphold fra 2007 til 2008.

Helse Vest RHF har lagt til rette for en langsiktig satsing på å videreutvikle habiliterings- og rehabiliteringstjenestene i regionen i samsvar med regional plan for habilitering og rehabilitering. Det er vedtatt å styrke habiliterings- og rehabiliteringsfeltet i 2009, der følgende formål er vektlagt: Regional enhet for rehabilitering ved alvorlig hodeskade, kjøp av rehabiliteringstjenester fra private rehabiliteringsinstitusjoner og styrking av habiliterings- og rehabiliteringstjenester i samsvar med den regionale planen. I 2008 har det i liten grad vært økning i kapasiteten, men det har vært arbeidet med videreutvikling av tjenestene innenfor eksisterende rammer.

Helse Midt-Norge RHF har en egen plan for rehabiliteringsfeltet som er under realisering. Helse Nord RHF har fra 2004 hatt en langsiktig rehabiliteringsplan. I budsjettet for 2009 er habiliterings- og rehabiliteringstjenesten, samt lærings- og mestringssentrene, styrket gjennom øremerkede stillinger.

Forskning og innovasjon

Den strategiske satsingen på forskning i helseforetakene har ført til økt forskningsaktivitet både ved universitetssykehusene og i lokal- og sentralsykehus. Helseforetakene rapporterer på resultater og ressursbruk til forskning, og har bidratt til utviklingsarbeid av nasjonale målesystemer for forskning, jf. omtale under kap. 732, post 21.

Det har vært en økning i antall artikler og avlagte doktorgrader også fra 2007 til 2008, jf. omtale under kap. 732, post 78. Helse Sør-Øst RHF står for om lag 60 pst. av forskningsaktiviteten. Ut over det statlige øremerkede tilskuddet til forskning, prioriterer alle de regionale helseforetakene midler til forskning gjennom basisbevilgningen. Fra 2007 registreres også helseforetakenes ressursbruk til utviklingsarbeid i tillegg til forskning. De regionale helseforetakene rapporterer en total årlig ressursbruk til forskning og utvikling på om lag 2 mrd. kroner.

Det er etablert formaliserte prosesser for etablering og gjennomføring av forskningssamarbeid mellom de regionale helseforetakene, gjennom formaliserte forskernettverk innenfor flere fagområder. Området «alvorlige psykiske lidelser» er vedtatt som ny felles satsing i 2009, i tillegg til nevrovitenskapelig forskning og hjerte-kar forskning. Samarbeidet er forankret i de regionale samarbeidsorganene og Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG). Det vurderes også å etablere forskningssamarbeid innenfor muskel- og skjelettlidelser og helsetjenesteforskning. Den nasjonale samarbeidsgruppen (NSG) har også vedtatt en handlingsplan for kombinert spesialist- og doktorgradsutdanning i medisin (dobbelkompetanse). Handlingsplanen skal peke på konkrete tiltak for å gjøre det lettere å kombinere en klinikk- og forskerkarriere, og derved rekruttere flere med medisinsk embetseksamen til en forskerkarriere.

Alle de regionale helseforetakene rapporterer at de prioriterer oppbygging av forskningskompetanse innen forskningssvake fagområder, som rus, psykisk helse og habilitering/rehabilitering. Helse Vest RHF har rusforskning som et av sine nye strategiske satsninger. Helse Nord RHF har også rusforskning som satsingsområde og har ansatt forskningsleder og konsulent for å bygge området videre opp. Helse Sør-Øst RHF har gitt støtte til en egen forskerskole innen psykiatri og rus, etablert i samarbeid med Universitetet i Oslo. Et eget forskningsnettverk innen psykiatri er videreført. Alle regionale helseforetak rapporterer om at det er satt fokus på kjønnsperspektivet i klinisk forskning.

De regionale helseforetakene har utviklet og tatt i bruk et felles system for elektroniske søknader og rapportering på midler til forskning i helseforetakene, som også vil synliggjøre forskningsaktivitet på prioriterte fagområder. Det er også iverksatt et utviklingsarbeid med sikte på å etablere et felles registreringssystem for kliniske studier. Alle de regionale helseforetakene har foretatt en gjennomgang og styrking av de kvalitetssikringssystemer som er etablert for forskning i helseforetakene. Det er satt i verk ulike tiltak i alle de regionale helseforetakene for å sette fokus på forskningsetikk og habilitet ved vurdering av forskningssøknader.

De regionale helseforetakene følger opp satsingen på behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren (2007-2011). Det er inngått en samarbeidsavtale om satsingen mellom Helsedirektoratet, de regionale helseforetakene, Forskningsrådet og Innovasjon Norge, samt utarbeidet en felles handlingsplan mellom de regionale helseforetakene for å konkretisere og operasjonalisere satsingen. Handlingsplanen skal sikre tilstrekkelig fokus på innovasjon gjennom bl.a. styrings- og ledelsesforankring og ved å etablere gode innovasjonsnettverk både regionalt og nasjonalt. Det har vært en vesentlig økning i antall offentlige forsknings- og utviklingskontrakter med helseforetakene fra 7 i 2005 til 21 i 2008.

Utdanning

Helsepersonellets kompetanse er en sentral forutsetning for faglighet og kvalitet i tjenestene. Helseforetakene skal være viktige læringsarenaer for helsepersonell som har helseforetakene som arbeidssted eller som turnus- eller praksisarena.

De regionale helseforetakene samarbeider med universiteter og høgskoler om behov for ulike utdanningstilbud. Videre- og etterutdanningstiltak skal planlegges slik at de samsvarer med nåværende og fremtidige krav til og utfordringer i helsetjenesten. I Helse Vest RHF har det i 2008 vært et særskilt fokus på lederopplæring, og det er utviklet verktøy for kompetansekartlegging av medarbeiderne for å kunne planlegge riktige utdanningstilbud. Helse Midt-Norge RHF ser behov for ytterligere systematisert og styrket kompetanseutvikling og har vedtatt en egen handlingsplan for strategisk HR hvor det kreves kompetanseplaner på ulike nivåer i helseforetakene. Også Helse Nord RHF arbeider med utvikling av en regional strategisk kompetanseplan.

Helseforetakene skal sørge for systemer, strukturer og lederforankring i alle ledd av helseforetaksgruppen slik at helseforetakene er attraktive læringsarenaer. Helse Sør-Øst RHF vil i 2009 etablere et regionalt utdanningsutvalg på strategisk nivå som et rådgivende organ for utdanning og kompetansebehov. Et forprosjekt skal legge føringer for det videre arbeid med strategisk kompetanseutvikling. Helse Vest RHF satser på regionalt lederprogram, intern kompetanseutvikling i foretaksgruppen, og etablering av program for videre-/etterutdanning innenfor kvalitetsfeltet. Det legges opp til nær dialog med utdanningsinstitusjoner om undervisningsplaner og faglig innhold i de ulike studiene. Helse Midt-Norge RHF benytter styringsdialogen med helseforetakene og prioriterte utviklingsprosesser og prosjekter til å styrke utdanningstiltakene.

Helseforetakene skal sikre et godt samarbeid med utdanningsinstitusjonene i helseregionene gjennom etablerte samarbeidsorgan, inngåtte samarbeidsavtaler og god dialog. Alle regionale helseforetak melder at de har etablert samarbeidsorgan med universitet og høgskoler i regionen. Helse Sør-Øst RHF vedtok i 2008 en handlingsplan for dobbeltkompetanseløp (doktorgradsarbeid og spesialistutdanning) innen medisin.

Det er en utfordring å legge til rette for riktig antall og kvalitativt gode praksisplasser i helseforetakene. Kunnskapsdepartementet fastsetter, i samråd med Helse- og omsorgsdepartementet, aktivitetskrav for den enkelte høgskole hvor helseforetakene er en praksisarena. Helseforetakene arbeider med fagutvikling innenfor praksisfeltet, tilpasset de endringer som skjer i behandlingsformer og organisering. De som har helseforetakene som læringsarena skal oppleve at praksis og turnus er strukturert og at det gis god veiledning.

Helseforetakene skal gjennom samarbeid med fylkeskommunene bidra til at det etableres et tilstrekkelig antall læreplasser, med et særlig fokus på ambulansearbeiderutdanningen og den nye helsefagarbeiderutdanningen. Helse Vest RHF har et spesielt fokus på å etablere ordninger for lærlinger til helsearbeiderfaget. Helse Stavanger HF opprettet i 2008 et opplæringskontor for alle lærlinger i foretaket og 22 lærlinger skal ha to års læretid i helseforetaket.

Det skal utdannes et tilstrekkelig antall legespesialister innen de ulike spesialitetene gjennom effektive utdanningsløp i helseforetakene, og de regionale helseforetakene skal sørge for god nasjonal, regional og lokal fordeling av leger og mellom spesialiteter. Helse- og omsorgsdepartementet fordeler hvert år et bestemt antall nye legestillinger til hver region. De regionale helseforetakene skal fortløpende gi melding til en database i Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling om stillingsstrukturen, slik at myndighetene kan følge hvordan ledige stillinger benyttes og hvilke spesialiteter som tildeles utdanningsstillinger. Departementet har de siste årene spesielt vektlagt behovet for utdanning av geriatere, psykiatere og arbeidsmedisinere. I 2008 fikk de regionale helseforetakene i oppdrag å medvirke til forsøk med tre måneders psykiatritjeneste i turnustjenesten for leger. Flere helseforetak, i hver region, er i gang med å etablere slike forsøk etter ulike modeller. De regionale helseforetakene utarbeidet våren 2009 i fellesskap en rapport som skal ligge til grunn for økning av utdanningskapasiteten av geriatere.

Samordning av tjenestene

I oppdragsdokumentene for 2008 ble det stilt krav om at de regionale helseforetakene skulle videreføre arbeidet med lokale samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommuner i eget område, i tråd med føringene i Nasjonal rammeavtale om samhandling på helse- og omsorgsområdet mellom Helse- og omsorgsdepartementet og KS og tilhørende veileder. Videre ble det stilt krav om at de regionale helseforetakene skulle følge og videreutvikle samarbeidet mellom helseforetak og kommuner om pasientrettede samhandlingstiltak overfor prioriterte pasientgrupper. Arbeidet med å utvikle lokale avtaler og organisatoriske systemer er videreført i alle regionale helseforetak, helseforetak og i kommunene. En rapport fra SINTEF Helse (november 2008) viser at alle helseforetak har avtaler med kommuner i sitt opptaksområde og at avtalene dekker somatisk helsetjeneste, psykisk helsevern og rus. Alle helseforetak har opprettet fora for samarbeid, og de fleste kommuner er representert i slike fora.

Prehospitale tjenester

Helse- og omsorgsdepartementet har i løpet av 2008 og 2009 mottatt arbeidsgrupperapportene «En helhetlig gjennomgang av de prehospitale tjenestene med hovedvekt på AMK-sentralene og ambulansetjenesten» og «Frivillige organisasjoner og ambulansetjenesten». Departementet vil se disse rapportene i sammenheng og følge dem opp på egnet måte.

Behandling av kronisk smerte

Tilbudet til kroniske smertepasienter er fulgt opp i styringsdialogen med de regionale helseforetakene. Styringssignalene til de regionale helseforetakene tidligere år har ikke blitt tilstrekkelig fulgt opp. Derfor har tre av fire foretaksmøter i 2009 lagt til grunn at de respektive regionale helseforetak har økt fokus på pasientgruppen, og også i 2009 arbeider videre med å legge til rette for et styrket tilbud for kroniske smertepasienter.

Organisatoriske krav og utvikling

Rapportering 2008

Departementet oppnevnte i januar 2008 nye styrer for de regionale helseforetakene. Disse har en funksjonstid på 2 år, eller inntil det oppnevnes nye styrer. Det vil bli oppnevnt nye styrer tidlig i 2010.

Departementet har gjennom de senere års eierkrav lagt større vekt på nasjonal styring og samordning på tvers av regionene. De regionale helseforetakene fulgte i 2008 opp slike krav knyttet til blant annet mulig samordning av stabs- og støttefunksjoner. De regionale helseforetakene oversendte i 2008 departementet en plan for oppfølging av det tidligere utredningsarbeidet på dette området. Det er nå etablert prosjekter på følgende områder: personal, økonomi og innkjøp, og nasjonalt oppgjørskontor for gjestepasienter. Departementet har i 2009 bedt om rapportering av tiltak som sikrer forankring og implementering av prosjektene i regionene, samt en vurdering av prosjektenes lønnsomhet og deres strategi for gevinstrealisering.

Miljøvern og klimapolitikk ble i 2008 trukket frem som et prioritert område for spesialisthelsetjenesten. Det ble satt krav til de regionale helseforetakene om å følge opp regjeringens handlingsplan om miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser. Siktemålet med dette har vært å medvirke til at det offentlige går foran som en ansvarlig forbruker ved å etterspørre miljøvennlige varer og tjenester som er tilvirket etter høy etisk og sosial standard. Videre ble de regionale helseforetakene bedt om i fellesskap kartlegge etablerte miljøtiltak i sektoren som har overføringsverdi, samt å utrede blant annet hvordan de kan benytte sin «innkjøpsmakt» til å fremme en miljøriktig utvikling. De regionale helseforetakene har fulgt opp dette gjennom et arbeid som er omtalt i felles rapport til departementet i oktober 2008, hvor det også ble gitt anbefalinger om videre oppfølging på miljøområdet. Dette ble fulgt opp i foretaksmøtene for 2009.

Et annet sentralt tema i spesialisthelsetjenesten i 2008 var hvordan helsetjenesten skal ivareta grunnleggende verdier om likebehandling uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn. Departementet gjennomførte i juni 2008 en større konferanse for de regionale helseforetakene og helseforetakene hvor dette var tema. Departementet bidro med dette til å understreke betydningen av at spesialisthelsetjenesten arbeider kontinuerlig med denne type problemstillinger.

Tidligere Helse Sør RHF og Helse Øst RHF ble i 2007 slått sammen til Helse Sør-Øst RHF, jf. St.prp. nr. 44 (2006-2007). Helse Sør-Øst RHF ble etablert med målsetting om å få til bedre samordning og ressursutnyttelse i den sammenslåtte regionen og i hovedstadsområdet spesielt. Helse Sør-Øst RHF gjennomførte i 2008 en prosess for å etablere en helhetlig regional strategi for utvikling og omstilling av tjenestetilbudet i regionen, også omtalt som hovedstadsprosessen. Forslaget ble sendt på høring i juni 2008, og styret tok endelig stilling til strategien og løsningsforslagene på slutten av 2008.

Status 2009

Gjennom foretaksmøter for 2009 har departementet stilt krav til de regionale helseforetakene om å videreføre arbeidet på en rekke områder for å oppnå større grad av nasjonal styring, samordning og standardisering. Dette gjelder bl.a. tiltak for å bedre kvaliteten i anskaffelsesprosesser, samordning av stabs- og støttefunksjoner, organisering av parkeringstilbud ved sykehusene og tiltak for å oppfylle de nasjonale miljø- og klimamålene. Departementet har også bedt om at de regionale helseforetakene sikrer at kontakt med stiftelser rutinemessig revideres mot gjeldende regelverk og retningslinjer utarbeidet av de regionale helseforetakene. Det er stilt en rekke krav knyttet til standardisering og utvikling av IKT-området. Det vises også til omtalen under kap. 700 post 01 om etableringen av Norsk Helsenett SF. De regionale helseforetakene har fattet vedtak om å avgi sine respektive aksjer i Norsk Helsenett AS som grunnlag for etableringen av Norsk Helsenett SF, i tråd med vedtak i foretaksmøter i juni 2009.

Helse Sør-Øst RHF har siden sammenslåingen av Helse Sør og Helse Øst i 2007 arbeidet med å få til en bedre samordning og ressursutnyttelse i regionen generelt og i hovedstadsområdet spesielt. Et resultat av dette arbeidet er endringer i foretaksstrukturen i regionen. Vestre Viken HF ble etablert 1. juli 2009. Vestre Viken HF består av de tidligere helseforetakene Blefjell sykehus HF avd. Kongsberg, Ringerike sykehus HF, Sykehuset Asker og Bærum HF og Sykehuset Buskerud HF. De to øvrige avdelingene ved Blefjell sykehus HF, Notodden og Rjukan, ble på samme tidspunkt innlemmet i Sykehuset Telemark HF. Oslo universitetssykehus HF ble etablert 1. januar 2009. Oslo universitetssykehus HF består av tidligere Aker universitetssykehus HF, Rikshospitalet HF og Ullevål universitetssykehus HF. Oslo universitetssykehus HF er landets største helseforetak, med om lag 24 000 ansatte. Helseforetaket ivaretar lands- og regionsfunksjoner, leverer spesialisthelsetjenester og har også lokalsykehusfunksjoner for Oslos befolkning. I tillegg står helseforetaket for en betydelig andel av medisinsk forskning og utdanning av helsepersonell i Norge. Inntil endelig organisering av Oslo universitetssykehus HF er på plass, vil virksomhetene ved sykehusene Aker, Rikshospitalet og Ullevål videreføres som tidligere.

Økonomi

Rapportering 2008

Det ble lagt til grunn at alle regionale helseforetak skulle gå i balanse i 2008, tilsvarende et årsresultat i null. Samtidig ble det presisert at økte pensjonskostnader som følge av endrede økonomiske parametere utover kostnadsnivået hensyntatt i basisrammen, ikke skulle inngå i resultatkravet. De økonomiske kravene ble fordelt og konkretisert til den enkelte helseregion i foretaksmøter i januar 2008.

Ved behandlingen av St.prp. nr. 59 (2007-2008), jf. Innst. S. nr. 270 (2007-2008) ble det vedtatt å øke bevilgningene til de regionale helseforetakene i 2008 med til sammen 3 200 mill. kroner for å dekke økte pensjonspremier. Pensjonskostnadene for 2008, basert på aktuarmessige beregninger pr. 31. desember 2007, viste en økning på 3 800 mill. kroner. Økningen i pensjonskostnader på 600 mill. kroner utover økningen i pensjonspremien ble unntatt fra resultatkravet. Denne differansen hadde ingen likviditetsmessig effekt. De nye resultatkravene ble fordelt og konkretisert til den enkelte helseregion i foretaksmøter i juni 2008.

I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 13 (2008-2009), jf. Innst. S. nr. 122 (2008-2009), ble det bevilget til sammen 500 mill. kroner for å styrke likviditeten og lette omstillingsutfordringene for de regionale helseforetakene. Bevilgningen ble fordelt med 277,1 mill. kroner til Helse Sør-Øst RHF, 93,6 mill. kroner til Helse Vest RHF, 69,2 mill. kroner til Helse Midt-Norge RHF og 60,1 mill. kroner til Helse Nord RHF.

Årsregnskapene ble endelig behandlet i foretaksmøter i juni 2009.

Styring og kontroll med ressursbruken er avgjørende for at man kan gjøre de riktige faglige prioriteringene og sikre høy kvalitet på pasientbehandlingen. Departementet har hatt en tett oppfølging av de regionale helseforetakene på økonomiområdet og som et ledd i dette arbeidet er det tatt initiativ til ytterligere standardisering og harmonisering av bl.a. rapportering. Formålet er i større grad å kunne frambringe sammenliknbare størrelser og å bidra til bedre styringsinformasjon. Fra og med 2007 ble det innført et utvidet månedlig rapporteringsopplegg der økonomi, bemanning, omstilling, aktivitet og enkelte indikatorer for kvaliteten i tjenesten kan sees i sammenheng. På bakgrunn av denne rapporteringen har departementet fulgt opp utviklingen gjennom månedlige oppfølgingsmøter med de regionale foretakene. Som følge av manglende økonomisk resultatoppnåelse i 2007, fant foretaksmøtene avholdt i januar 2008 det nødvendig å legge mer detaljerte føringer for de regionale helseforetakenes styring og oppfølging, både når det gjelder styringsbudskap og krav til oppfølging og rapportering. Dette gjelder blant annet bedre kontroll med bemanningsutviklingen, krav til konkretisering, gjennomføring og oppfølging av nødvendige omstillingstiltak og krav til risikostyring og intern kontroll.

Resultater 2008

Tabell 5.1 viser at samlet for de regionale helseforetakene var det i 2008 et negativt avvik fra resultatkravet på 700 mill. kroner. Dette er en forbedring på 750 mill. kroner sammenliknet med resultatet i 2007. Dersom en tar hensyn til at 500 mill. kroner ble bevilget ved behandling av St.prp. nr. 13 (2008-2009), jf. Innst. S. nr. 122 (2008-2009), er imidlertid resultatet om lag på nivå med 2007.

Underskuddet i 2008 påvirkes både av inntektsført netto gevinster ved salg av anleggsmidler på om lag 232,8 mill. kroner og kostnadsført nedskrivning av eiendeler på om lag 92,5 mill. kroner. Slike nedskrivninger foretas når eiendeler har et varig verdifall, og denne type engangseffekter er ikke direkte knyttet til den ordinære driften av foretakene. Regnskapene for 2007 ble påvirket tilsvarende av nedskrivninger på om lag 119 mill. kroner og gevinst ved salg av anleggsmidler på 90 mill. kroner.

Tabell 5.1 Resultatkrav og resultat 2008

(mill. kroner)

 

Helse Sør-Øst RHF

Helse Vest RHF

Helse Midt-Norge RHF

Helse Nord RHF

Sum landet

Årsresultat 2008

-756

-253

-3

-289

-1 300

Unntak for økte pensjonskostnader 2008

331

112

89

68

600

Avvik mot resultatkrav

-425

-141

86

-221

-700

I 2008 utgjorde underskuddet om lag 2 pst. av driftsinntektene i Helse Nord RHF, 0,8 pst. i Helse Vest RHF og 0,8 pst. i Helse Sør-Øst RHF. Det positive resultatet i Helse Midt-Norge RHF utgjorde 0,6 pst. I tabell 5.2 er utviklingen i korrigert årsresultat oppsummert for perioden 2002-2008.

Tabell 5.2 Utvikling i korrigert årsresultat 2002-2008 1, 2, 3

(mill. kroner)

 

Helse Øst RHF

Helse Sør RHF

Helse Sør-Øst RHF

Helse Vest RHF

Helse Midt-Norge RHF

Helse Nord RHF

Sum landet

2002

97

-514

-313

24

-120

-826

2003

-29

-697

-524

-461

-262

-1 973

2004

58

-779

-531

-498

-175

-1 925

2005

42

-498

-182

-572

-165

-1 375

2006 1

-15

-307

-405

-711

-433

-1 870

Perioden 2002–2006

153

-2 795

-2 642

-1 955

-2 218

-1 154

-7 969

2007 2

-1 087

-90

-10

-263

-1 450

2008 3

-425

-141

86

-221

-700

Akkumulert

-4 154

-2 186

-2 142

-1 638

-10 120

1 For 2006 vises korrigert årsresultat justert for økte pensjonskostnader på til sammen 1 mrd. kroner som ble unntatt fra balansekravet.

2 For 2007 vises de økonomiske resultatene som avvik i forhold til eiers styringsmål der det samlede ordinære årsresultatet ikke skulle være større enn -1,4 mrd. kroner. I tillegg er økte pensjonskostnader på til sammen 3,26 mrd. kroner unntatt fra dette resultatkravet.

3 For 2008 vises de økonomiske resultatene som avvik i forhold til eiers styringsmål der det samlede ordinære årsresultatet skulle være null kroner. I tillegg er til sammen 600 mill. kroner knyttet til økte pensjonskostnader unntatt fra dette resultatkravet.

For de regionale helseforetakene samlet sett var det en sterk vekst i underskuddene fra 2002 til 2003, mens foretakene i 2004 klarte å stabilisere den negative resultatutviklingen og forbedre resultatet noe. I 2005 ble underskuddet ytterligere redusert, mens det samlede underskuddet igjen økte i 2006. I 2007 ble underskuddet noe redusert i forhold til 2006.

Resultatkravet for 2008 ble ikke oppfylt av Helse Sør-Øst RHF. Avviket mot styringskravet var imidlertid mindre i 2008 enn i 2007. Realiserte effekter av nødvendige omstillingstiltak var i 2008 vesentlig mindre og kostnadsveksten vesentlig større enn forutsatt. Departementet understreket viktigheten av at en i slike omstillingsperioder har en kontinuerlig oppfølging av risikobildet, blant annet for å sikre god økonomisk styring og kontroll. Viktigheten av god kvalitet i de prognoser som rapporteres til departementet har blitt presisert ovenfor Helse Sør-Øst RHF.

Helse Vest RHF oppnådde ikke resultatkravet for 2008, og avviket mot styringskravet var større i 2008 enn i 2007. Effekten av omstillingstiltakene i 2008 var mindre og veksten i kostnader var større enn forutsatt. Deler av underskuddet ble meddelt departementet svært sent i 2008.

Helse Midt-Norge RHF oppfylte det regnskapsmessige resultatkravet om økonomisk balanse i 2008. Den positive utviklingen det regionale helseforetaket viste i 2007 vedvarte gjennom 2008. Regionen har likevel behov for å ytterligere intensivere arbeidet med kostnadskontroll og omstilling slik at Helse Midt-Norge RHF blir i stand til å håndtere økte kostnader når hoveddelen av fase 2 av nye St. Olavs hospital tas i bruk.

Årsresultatet i Helse Nord RHF oppfylte ikke resultatkravet satt av departementet for 2008, og årsresultatet for 2008 var ikke nevneverdig forbedret i forhold til 2007. Realiserte effekter av nødvendige omstillingstiltak i 2008 var vesentlig mindre og kostnadsveksten har vært vesentlig større enn forutsatt. Viktigheten av at Helse Nord RHF har en kontinuerlig oppfølging av risikobildet for å sikre god økonomisk styring og kontroll har blitt presisert.

Om resultatmåling og akkumulerte resultater

Fram til og med 2006 ble det brukt to resultatbegrep for å måle utviklingen i økonomien i de regionale helseforetakene: regnskapsmessig årsresultat, slik det går fram av de revisorattesterte regnskapene, og korrigert årsresultat, som er det resultatmålet eier har stilt økonomiske krav i forhold til.

Med korrigert årsresultat menes regnskapsmessig årsresultat korrigert for avskrivningskostnader som ikke inngår i balansekravet, jf. St.prp. nr. 63 (2003–2004) der det er angitt at et ev. underskudd som følge av nivå på vedsettingen og levetider på anleggsmidler ikke vil påvirke de fastsatte styringsmålene knyttet til ressursbruk og tjenesteproduksjon, jf. også Innst. S. nr. 250 (2003–2004). Korrigert årsresultat vil derfor vise et bedre resultat enn regnskapsmessig årsresultat fordi det bygger på andre avskrivningsforutsetninger.

Ved inngangen til sykehusreformen ble de årlige kostnadene til gjenanskaffelse av bygg og utstyr (avskrivningskostnader) beregnet til om lag 5 mrd. kroner. Gjennom bevilgninger ble de regionale helseforetakene satt i stand til å dekke om lag 60 pst. av avskrivningskostnadene. Akkumulert over perioden fra 2002 til 2007 utgjør dette om lag 10,3 mrd. kroner i udekkede regnskapsmessige avskrivninger. I saldert budsjett for 2008 ble de regionale helseforetakene for første gang satt økonomisk i stand til å dekke regnskapsmessige avskrivningskostnader fullt ut. Det ble samtidig stilt krav om økonomisk balanse tilsvarende et årsresultat i null.

Som følge av endrede økonomiske forutsetninger, herunder særlig endrede anslag for lønnsvekst og rentenivå, har pensjonskostnadene for de regionale helseforetakene økt betydelig i perioden 2006-2008. Etter saldert budsjett for 2006 økte pensjonskostnadene med om lag 1 mrd. kroner. Kostnadsøkningen ble unntatt fra resultatkravet for 2006, jf. St.prp. nr. 39 (2005-2006) og Innst. S. nr. 121 (2005-2006). Dette økte kostnadsnivået ble lagt til grunn for bevilgningene i St.prp. nr. 1 (2007-2008), og det ble ved Stortingets behandling av budsjettforslaget lagt til grunn et årsresultat i null for 2007, jf. Innst. S. nr. 11 (2007-2008). Senhøstes 2007 forelå det ny informasjon om ytterligere økning i pensjonskostnadene med 3,26 mrd. kroner, som ble unntatt fra resultatkravet for 2007. Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 59 (2007-2008), jf. Innst. S. nr. 270 (2007-2008), ble det vedtatt å øke bevilgningene til de regionale helseforetakene i 2008 med til sammen 3,2 mrd. kroner til dekning av økte pensjonspremier. Regnskapsførte pensjonskostnader ble samtidig anslått til å være 600 mill. kroner høyere (økte med 3,8 mrd. kroner). Differansen mellom pensjonspremien og pensjonskostnaden på 600 mill. kroner, ble unntatt fra resultatkravet for 2008, jf. tabell 5.1. Pensjonskostnader som er unntatt fra resultatkravet summerer seg til om lag 4,8 mrd. kroner for årene 2006, 2007 og 2008.

I perioden 2002–2008 har det samlede korrigerte regnskapsmessige årsresultatet vært minus 10,1 mrd. kroner. I samme periode har de regionale helseforetakene hatt et samlet regnskapsmessig årsresultat på minus 25,2 mrd. kroner. Forskjellen mellom resultatbegrepene skyldes unntak for regnskapsmessige avskrivninger som var høyere enn bevilgningen til gjenanskaffelse av bygg og utstyr på 10,3 mrd. kroner og unntak for økte pensjonskostnader på 4,8 mrd. kroner.

Tabell 5.3 Akkumulert resultat 2002-2008

Akkumulert regnskapsmessig underskudd

25,2 mrd. kr

Unntak for:

Udekkede regnskapsmessige avskrivninger

10,3 mrd. kr

Økte pensjonskostnader

4,8 mrd. kr

Akkumulert korrigert resultat

10,1 mrd. kr

Resultatkrav for 2009

Det økonomiske opplegget for 2009 presentert i St.prp. nr. 1 (2008-2009) la til grunn at de samlede pensjonskostnadene for de regionale helseforetakene ville bli på samme nivå som i 2008, dvs. 9,2 mrd. kroner. Dette kostnadsnivået ble også lagt til grunn ved fastsettelsen av de regionale helseforetakenes basisramme for 2009. Nye beregninger med oppdatert sett av økonomiske parametere viser at pensjonskostnadene for 2009 er i tråd med forutsetningene i St.prp. nr. 1 (2008-2009). Det er stilt krav om regnskapsmessig resultat i balanse i 2009.

Status 2009

De regionale helseforetakene rapporterer hver måned til departementet på resultat, aktivitet og bemanning. I tillegg presenteres oppdaterte årsprognoser. Prognosene vil alltid være beheftet med usikkerhet. I siste rapportering til departementet oppgir alle regionale helseforetak at de styrer mot et årsresultat i balanse eller bedre.

Helse Sør-Øst har identifisert en risiko for et negativt budsjettavvik i størrelsesorden 300-400 mill. kroner. Resultatene hittil i år viser et betydelig negativt avvik mot budsjett. Helse Sør-Øst har intensivert arbeidet med å unngå underskudd i 2009.

Helse Vest vurderer det som overveiende sannsynlig at de vil kunne avlegge et regnskap i balanse i 2009 og dermed oppfylle styringskravet. Samtidig presenterer de et risikobilde der årsresultatet kan variere fra et overskudd på nær 100 mill. kroner til et tilsvarende stort underskudd.

Helse Midt-Norge leverte et årsresultat i tråd med styringskravet både i 2007 og 2008, og hadde således et godt utgangspunkt for gode økonomiske resultater også i 2009. Denne situasjonen synes å ha vedvart i 2009, og regionen melder om et antatt positivt årsresultat på 100-200 mill. kroner. Styret har vedtatt at overskudd skal benyttes til investeringer.

Helse Nord viser hittil i år negative økonomiske resultater i forhold til budsjett, men vurderer årsresultatet for 2009 til å bli om lag i balanse.

Departementet understreker at det er stilt krav om økonomisk balanse i 2009. Det forutsettes at helseforetakene iverksetter nødvendige tiltak for å innfri balansekravet.

Det gjennomføres kontinuerlig omstillings- og effektiviseringsarbeid innenfor helseforetakene. Det arbeides systematisk innen de enkelte regionene og på tvers av regionene for å få etablert bedre og mer gjennomgående styringssystemer, både i forhold til utvikling av nye indikatorer, bedre kvalitet på rapporteringer og samordnet rapportering. Mange helseforetak har i tillegg etablert egne analyseteam som fokuserer på risikovurdering og omstillingstiltak i hele foretaket. Det er videre etablert dialogmøter mellom regionale helseforetak og underliggende helseforetak der formålet er å få bedre styringsinformasjon, større forutsigbarhet, fokus på resultatkrav 2009 og tilstrekkelig kvalitet i rapporteringen.

Investeringer

De regionale helseforetakene har et helhetlig ansvar for investeringer og drift i sykehusene. Dette helhetlige ansvaret er underbygget ved at midler til investeringer inngår som en del av de regionale helseforetakenes basisbevilgninger og ikke gjennom øremerkede tilskudd. I tillegg kan foretakene ta opp lån i Helse- og omsorgsdepartementet for å gjennomføre større investeringsprosjekter.

Kostnader som følge av slitasje og elde på bygg og utstyr framkommer som avskrivninger i foretakenes regnskaper og reflekterer tidligere års investeringer. For å opprettholde verdien på foretakenes eiendeler må de årlige investeringene over tid være lik de årlige avskrivningene. Foretakenes årlige investeringer vil variere i takt med hvilke utbygginger som pågår. Investeringstakten de senere år har vært høy, bl.a. som følge av investeringsbeslutninger ved inngangen til sykehusreformen. Selv om den samlede investeringsaktiviteten har vært høy i 2008 er samlet kapitalnivå, målt ved avskrivningskostnader, relativt konstant og utgjør om lag 5,25 mrd. kroner.

De regionale helseforetakene har totalt investert for om lag 8,4 mrd. kroner i 2008. Store deler av aktiviteten knytter seg til gjennomføring av de store investeringsprosjektene Nye Ahus, St. Olavs Hospital og forskningsbygg ved Radiumhospitalet. Da St. Olavs Hospital er et integrert universitetssykehus inngår også kostnader knyttet til universitets- og høgskolearealer i de samlede investeringstallene.

Totalt ble det tatt opp 1,77 mrd. kroner i investeringslån i 2008, jf. omtale under kap. 732, post 82. I tillegg er det utbetalt 1,06 mrd. kroner som særskilte investeringstilskudd til Nye Ahus, fase 2 av St. Olavs Hospital og forskningsbygg ved Radiumhospitalet, jf. omtale under kap. 732, post 81.

Nye Ahus ble tatt i bruk høsten 2008. Forskningsbygg ved Radiumhospitalet ble ferdigstilt i august 2009. Hoveddelen av fase 2 av St. Olavs Hospital vil bli tatt i bruk i løpet av 2010.

Tiltakspakke

Ved behandlingen av St.prp. nr. 37 (2008-2009) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid ble det vedtatt å øke basisbevilgningen til de regionale helseforetakene med til sammen 1 mrd. kroner, med følgende fordeling:

  • kap. 732.72 Helse Sør-Øst RHF 540 mill. kroner

  • kap. 732.73 Helse Vest RHF 188 mill. kroner

  • kap. 732.74 Helse Midt-Norge RHF 144 mill. kroner

  • kap. 732.75 Helse Nord RHF 128 mill. kroner

Midlene skal benyttes til oppgradering og vedlikehold av eksisterende bygningsmasse. Bevilgningen ble gitt som et engangstilskudd. De regionale helseforetakene har utarbeidet konkrete tiltakslister over arbeidene som skal gjennomføres. Disse er godkjent i departementet. Arbeidene er igangsatt og går i hovedsak etter planlagt framdrift. Det skal gis en samlet tilbakemelding om gjennomføring og bruk av midler i årlig melding.

Økonomiske og organisatoriske konsekvenser av den pågående influensapandemien (influensa A (H1N1) (svineinfluensa))

Det vises til omtale under kap. 702 Beredskap. Det vil bli lagt fram en egen proposisjon i 2009 med bevilgningsforslag for å dekke helt nødvendige ekstrakostnader som ikke forutsettes dekket innenfor gjeldende budsjett for de regionale helseforetakene.

Resultatkrav 2010

Styring og kontroll med ressursbruken er avgjørende for å legge til rette for riktige faglige prioriteringer og sikre høy kvalitet på pasientbehandlingen. Aktivitetsnivået i de regionale helseforetakene må tilpasses de økonomiske rammebetingelsene som er lagt for sektoren.

Det stilles krav om at alle regionale helseforetak skal gå i regnskapsmessig balanse i 2010. Til tross for at de regionale helseforetakene er pålagt å styre mot balanse, ligger det likevel an til et avvik mot styringskravet i 2009. Departementet forutsetter at helseforetakene iverksetter nødvendige tiltak for å innfri balansekravet. Kravet om balanse i 2010 vil kunne innebære omstillinger der hele bredden av foretakenes virksomhet kan bli berørt. Det forutsettes at omstillingsarbeidet skjer i samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner.

Prioriterte områder i 2010

Kvalitet og pasientsikkerhet

De regionale helseforetakene skal tilby befolkningen likeverdige helsetjenester av god kvalitet. Vi har en god helsetjeneste i Norge, og pasienterfaringsundersøkelser viser at det store flertall av pasientene er fornøyde. Internasjonale studier tyder imidlertid på at rundt 10 pst. av alle innleggelser i sykehus resulterer i en uønsket hendelse som ikke kan betraktes som en påregnelig komplikasjon. Anslag tyder på at minst halvparten kunne vært forebygget. Undersøkelser gjort ved enkeltsykehus i Norge tyder på at andel uønskede hendelser er høy også i Norge. For å understøtte helsetjenestens arbeid med pasientsikkerhet ønsker departementet at de regionale helseforetakene deltar i planleggingen av en nasjonal pasientsikkerhetskampanje, med sikte på kampanjestart senhøstes 2010 eller tidlig i 2011. Målet med en pasientsikkerhetskampanje er å redusere uønskede hendelser på utvalgte innsatsområder i kampanjeperioden. Kampanjen skal legge grunnlaget for varige resultater, både på innsatsområdene og på kvalitet og pasientsikkerhet generelt. Resultatet av kampanjeinnsatsen skal være målbart.

Det påbegynte arbeidet med å utvikle og implementere felles løsninger for nasjonale medisinske kvalitetsregistre vil fortsette i 2010. Helsedirektoratet har i samarbeid med de regionale helseforetakene utarbeidet forslag til kriterier/krav til nasjonale medisinske kvalitetsregistre. De regionale helseforetakene har ansvar for å videreutvikle de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene i henhold til kriteriene som blir utarbeidet. Kriteriene vil også ligge til grunn for departementets beslutning om hvilke øvrige medisinske kvalitetsregistre som skal få status som nasjonale registre. Arbeidet med nasjonale medisinske kvalitetsregistre må sees i sammenheng med øvrige nasjonale helseregistre. Det vises her til Nasjonalt helseregisterprosjekt og omtale av helseregistre under kap. 782.

Prioritering og tilgjengelighet

De regionale helseforetakene har et samlet ansvar for at befolkningen får tilgang til spesialisthelsetjenester og for at forskning, utdanning og opplæring av pasienter og pårørende ivaretas på en god måte og at disse oppgavene underbygger god og forsvarlig pasientbehandling. Disse lovpålagte oppgavene må løses innenfor de økonomiske rammer Stortinget bevilger.

Til tross for at det tilføres store ressurser til helsetjenestene i Norge er det et gap mellom etterspørsel etter helsetjenester, medisinske muligheter og tilgjengelige økonomiske og menneskelige ressurser. En aldrende befolkning, et endret sykdomsbilde og større forventninger til helsetjenesten fører til økt etterspørsel, samtidig som teknologisk utvikling og nye, men ofte kostbare medikamenter gjør at stadig flere kan behandles. De siste årene har både ventetider og antallet som venter på behandling økt noe. Dette til tross for at det også har vært en sterk økning i aktiviteten. Departementet vil i oppdragsdokumentene stille krav til at de regionale helseforetakene innenfor de økonomiske rammer de gis iverksetter tiltak for å redusere ventetidene til behandling, herunder gjøre bruk av private der dette bidrar til å redusere ventetider på en kostnadseffektiv måte.

I samhandlingsreformen er det lagt vekt på en riktigere oppgave- og ansvarsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten skal utvikles i spesialisert retning med vekt på standardiserte pasientforløp og koordinerte tjenester. Fornuftig og rasjonell utnyttelse av ressursene forutsetter at de regionale helseforetakene har en viss grad av frihet og fleksibilitet til å organisere sin virksomhet på en hensiktsmessig måte.

Utfordringene for helsetjenestene innebærer også behov for å prioritere for å sikre at helseressursene brukes på en best mulig måte. Nasjonalt råd for prioritering og kvalitet og de nasjonale prioriteringsveilederne er viktige verktøy i dette arbeidet.

Det er et mål at tilgjengelighet til helsetjenester er god. Rådgivningstelefonen for Fritt sykehusvalg, nettstedet for Fritt sykehusvalg og Helsetjenestens veiledningssenter skal medvirke til god og likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester. Helsetjenestens veiledningssenter åpnet i 2009. Ved å ringe telefontjenestens nummer kan en få hjelp til å finne frem til riktig sted å henvende seg i helsetjenesten.

Stortinget har vedtatt lovendringer som innebærer at det innføres en ny refusjonsordning for helsehjelp i andre EØS-land, jf. Ot.prp. nr. 92 (2008-2009) og Innst. O. nr. 134 (2008-2009). Ordningen skal i første rekke omfatte helsehjelp utenfor sykehus og vil gi norske pasienter større valgfrihet med hensyn til om de vil motta helsehjelp i Norge eller i andre EØS-land. Retten til refusjon vil gjelde helsehjelp som pasienten ville fått på det offentliges bekostning (helt eller delvis) i Norge, og i hovedsak på de samme vilkår, jf. nærmere omtale under programområde 30.10. Hovedbestemmelsen om refusjonsordningen står i ny § 5-24 a i folketrygdloven, og bestemmelser om dekning av utgifter er inntatt i kommunehelsetjenesteloven, tannhelsetjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven. Refusjonsordningen skal administreres av Helsedirektoratet, jf. kap. 720, og kommuner, fylkeskommuner og regionale helseforetak skal dekke refusjonsutgiftene for de tjenestetyper de har «sørge for»-ansvaret for. Refusjonsordningen kan ikke tre i kraft før forskrift med nærmere regler er ferdigstilt, tidligst i løpet av 2010.

Forskning og innovasjon

Implementering av ny kunnskap og nye løsninger innen IKT og medisinsk teknologi skal bidra til økt kvalitet, bedre samhandling og mer kostnadseffektiv helsetjeneste. Den pågående satsingen på behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren er vedtatt forlenget i 10 år (2007–2016) og utvidet til også å omfatte forskningsbasert innovasjon, forutsatt en positiv halvveisevaluering, jf. St.meld. nr. 7 (2008-2009) og Innst. S. nr. 170 (2008-2009). Departementet vil derfor prioritere en fortsatt strategisk satsing på forskning og innovasjon i helseforetakene i tråd med nasjonale målsettinger. Det foreslås at minst 15 mill. kroner av den del av basisbevilgningen som helseforetalene bruker til forskning, skal benyttes til forskning rettet mot samhandling med de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Stortingsmelding om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg mv.

De regionale helseforetak er i revidert oppdragsdokument for 2009 bedt om å følge opp Stortingets behandling av Innst. S. nr. 240 (2008-2009), jf. St.meld. nr. 12 (2008–2009) En gledelig begivenhet – om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg.

I innstillingen gikk flertallet i helse- og omsorgskomiteen inn for at lokal jordmortjeneste fortsatt skal være et kommunalt ansvar, og at kommuner/samarbeidende kommuner og helseforetak skal inngå avtaler som sikrer felles utnyttelse av jordmorressursene og legger til rette for helhetlige pasientforløp. Avtalene skal omfatte beredskap for følgetjeneste.

Nåværende tallgrenser for inndeling i tre nivåer av fødeinstitusjoner oppheves og erstattes av kvalitetskrav.

De regionale helseforetakene er pålagt å iverksette tiltak som sikrer informasjon til kvinner om muligheter til valg av fødested, og kvinners rett til informasjon, veiledning og medbestemmelse når det gjelder keisersnitt, igangsetting av fødsel og smertelindring. De regionale helseforetakene skal innen 1. juli 2010 utarbeide en flerårig og lokalt tilpasset plan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg sammen med berørte kommuner. Videre skal de regionale helseforetakene samarbeide med Helsedirektoratet om utarbeidelse av kvalitetskrav for fødeinstitusjoner og etablere system som sikrer at kvalitetskrav følges opp. De skal også videreutvikle perinatalkomiteenes rolle som ledd i å styrke kvalitetsarbeidet. Helsedirektoratet/Nasjonalt råd for fødselsomsorg trekkes inn i arbeidet.

Ansvar for følgetjeneste for gravide til fødeinstitusjon vil bli overført til de regionale helseforetak fra 1. januar 2010. For omtale av Nasjonalt råd for fødselsomsorg og oppdrag til Helsedirektoratet, se kap. 781 post 21.

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling og psykisk helsevern

Rusreformen i 2004 la grunnlag for å styrke et helhetlig spesialisert tilbud til rusmiddelavhengige, herunder LAR. Antall henvisninger til tverrfaglig spesialisert behandling økte kraftig den første tiden etter reformen, for deretter å flate noe ut. De to siste årene har det igjen vært en økning. Etter rusreformen har ressursbruk til tverrfaglig spesialisert behandling i regionale helseforetak økt både gjennom økte bevilgninger og ved at regionale helseforetak har omdisponert midler innenfor egne rammer.

Stortinget vedtok i 2007 en hjemmel for å kunne forskriftsfeste rett til LAR, jf. Ot.prp. nr. 53 (2006-2007) og Innst. O. nr. 10 (2007-2008). Forskriftsutkast om regulering av LAR har vært på høring sammen med utkast til faglige retningslinjer for medikamentell behandling og rehabilitering av opioidavhengige. Målsettingen er at det nye rammeverket for legemiddelassistert rehabilitering skal tre i kraft 1. januar 2010.

Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige er et prioritert område innenfor Opptrappingsplanen for rusfeltet. Til tross for økning i ressursbruken til dette formålet har ventetidene ikke gått ned, samtidig som antall fristbrudd er høyt. Tall fra Norsk pasientregister (NPR) viser at andelen som ikke har fått behandling innen fastsatt behandlingsfrist har ligget på om lag 20 pst. i hele 2008 og 1. tertial 2009. Det er derfor behov for en økning i kapasiteten i tverrfaglig spesialisert behandling. Samtidig er det behov for å styrke samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene.

Antall pasienter med behov både for behandling for rusavhengighet og psykiske lidelser er høyt. Tjenestene lokalt og i spesialisthelsetjenesten er ikke godt nok tilpasset behovene for alle pasientene. Enkelte rusmiddelavhengige med sammensatte lidelser får derfor ikke det tilbudet de har krav på.

Etter rusreformen er det registrert store regionale og lokale variasjoner i andelen rusmiddelavhengige med rett til nødvendig helsehjelp. For å sikre likere tilgjengelighet i tjenestetilbudet har Helsedirektoratet utgitt en veileder som skal gi grunnlag for en mer enhetlig praktisering.

Etter opptrappingsplanens utløp 2010 vil det fortsatt være behov for å utvikle og styrke tjenestene både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Stortinget har vedtatt å be regjeringen fremme forslag til en sterkere satsing på helhetlig rusbehandling og oppfølging (vedtak nr. 478 av16. juni 2009).

Erfaringene fra Opptrappingsplanen for psykisk helse viser at det var nødvendig å sette konkrete mål for dimensjonering, organisering og struktur på tjenestene. Basert på Stortingets behandling av St.meld. nr. 47 (2008-2009), vil departementet legge fram forslag om en planmessig utvikling av det samlede tjenestetilbudet til rusmiddelavhengige. Det er viktig at også frivillige organisasjoner, bruker- og pårørendeorganisasjoner og andre berørte offentlige instanser blir trukket inn i arbeidet.

Psykisk helseområdet skal fortsatt ha høy prioritet selv om opptrappingsplanen er avsluttet. I de senere årene er det stilt krav om at den prosentvise veksten innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal være sterkere enn innenfor somatikk. For 2010 vil departementet følge utviklingen innen aktivitet, ventetider, personell mv innen disse fagområdene.

De overordnede mål og verdigrunnlag fra opptrappingsplanen vil fortsatt ligge til grunn for regjeringens politikk. Tilrettelegging for selvstendighet, mestring av eget liv, tydelig brukerperspektiv, desentralisering, nærhet til tjenestene, kvalitet, arbeidsrettede tiltak og forebyggende arbeid vil stå som sentrale elementer i videre utvikling av tilbudet.

De samlede hovedutfordringene i tilknytning til psykisk helse og tjenesteapparatet er nærmere omtalt i innledningen til kap. 764. For de regionale helseforetakene er utfordringene særlig knyttet til:

  • Fullføre den påbegynte omstruktureringen av spesialisthelsetjenesten med økt vekt på desentralisering og utadrettet arbeid, herunder videreutvikle ambulante og polikliniske funksjoner, brukerstyrte plasser mv.

  • Samhandling innad i spesialisthelsetjenesten og mellom tjenestenivåene

  • Kvalitet i tjenesten med vekt på bruker- og pårørendeperspektivet, mestringsperspektivet, tilgjengelighet, kompetanseheving og kunnskapsbaserte metoder

  • Redusert og kvalitetssikret bruk av tvang

  • Reduserte ventetider og reduksjon av antall fristbrudd

DPS-strukturen skal utgjøre et hovedfundament i den fremtidige spesialiserte psykiske helsetjenesten. DPSene skal ha kompetanse til foreta diagnostisering og behandling av vanlige psykiske lidelser og i samarbeid med den kommunale tjenesten sørge for at det etableres et helhetlig lokalbasert psykisk helsetilbud til befolkningen. Fortsatt ivaretas allmennpsykiatriske funksjoner mange steder av sykehusavdelinger, og det er derfor en prioritert oppgave for de regionale helseforetakene å sørge for at DPSene styrkes og utvikles slik at de kan utføre sine oppgaver som forutsatt. Sykehusene skal fortsatt ha viktige oppgaver, men forutsettes å spisse sin kompetanse i forhold til oppgaver som ikke kan eller bør ivaretas av DPS eller kommune, som sikkerhetspsykiatri, lukkede akuttavdelinger og enkelte andre avgrensede spesialfunksjoner.

WHO la i oktober 2008 fram en såkalt «Baseline» rapport om psykiske helsetjenester i Europa. Rapporten viser at Norge har mange sengeplasser, sammenliknet med resten av Europa. Til sammenlikning har Sverige, Danmark og Finland grovt regnet ca. halvparten så mange døgnplasser sammenliknet med Norge, sett i forhold til befolkningens størrelse. England som har drevet en aktiv utvikling av tjenestene gjennom en rekke år, har i dag ca. tredjeparten av sengetallet i Norge, beregnet per innbygger.

I henhold til SINTEF-rapport 1/09 (basert på pasienttelling per 20. november 2007) er det fortsatt et stort antall innlagte pasienter som ville vært bedre tjent med et kommunalt tilbud (om lag 30 pst.), og en meget stor andel innlagte på akuttavdelinger som ville vært bedre tjent med opphold på annen døgnavdeling eller i hjemkommune (forsiktig estimat 55 pst.). En liknende gjennomgang av landets sikkerhetsavdelinger foretatt av regionalt kompetansesenter for retts- sikkerhets- og fengselspsykiatri tyder på at samme forhold gjelder for sikkerhetsavdelingene. Disse rapportene tyder på at en hovedutfordring i psykisk helsevern er en fortsatt omfattende flaskehalsproblematikk med mange feilplasserte pasienter, som ikke kommer videre eller kan utskrives pga. manglende adekvate tilbud på lavere nivå. De regionale helseforetakene må legge dette til grunn i sitt videre arbeid på området.

Helse- og omsorgskomiteen ba i sin innstilling til Odelstinget, jf. Innst. O. nr. 66 (2005-2006), om en vurdering av behovet for behandlingskriteriet i psykisk helsevernloven. En arbeidsgruppe vurderte dette og aktuelle tilgrensende spørsmål, og uttrykker bekymring for de høye og varierende tvangstallene i Norge. Arbeidsgruppen mener at pasienters rettssikkerhet i dagens system ikke ivaretas godt nok, at kunnskapsgrunnlaget for bruk av tvang er mangelfull, og at det er usikkert om norsk tvangslovgivning kan opprettholdes i forhold til ny FN-konvensjon. Departementet vil ta initiativ til å etablere en ny Nasjonal strategi for redusert og riktig bruk av tvang i de psykiske helsetjenester. Denne vil bestå av regionale/lokale tiltaksplaner utarbeidet og forankret i de regionale helseforetakene og av nasjonale tiltak i regi av Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet.

På bakgrunn av flere drap begått av personer med psykisk lidelse, oppnevnte regjeringen i 2009 et utvalg for å undersøke svikt og forbedringsmuligheter i tilknytning til behandling og oppfølging. Utvalget skal levere rapport med anbefalinger innen ultimo mai 2010. Departementet vil følge opp rapporten overfor de regionale helseforetakene.

Legespesialistutdanningen

Helsepersonelloven er endret slik at Helsedirektoratet ikke lenger skal ha adgang til å delegere myndighet til private yrkesorganisasjoner til å behandle søknader om spesialistgodkjenning (Ot.prp. nr. 83 (2008-2009)). Helsedirektoratet skal i løpet av 2010 og 2011 forberede overtakelse av oppgaven. I dette arbeidet vil det kreves et nært samarbeid med bl.a. Den norske legeforening og de regionale helseforetakene. Se nærmere omtale i kap. 783 Personell.

Samhandlingsreformen

Avhengig av Stortingets behandling av St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen må de regionale helseforetakene forberede og legge til rette for å møte de utfordringer som beskrives i meldingen. Det forutsettes at spesialisthelsetjenesten i 2010 særlig vektlegger å bidra i arbeidet med å legge til rette for framtidig kompetanse- og kunnskapsoverføring til kommunene og sterkere grad av spesialisering i spesialisthelsetjenesten. Skal en lykkes, må samhandlings- og koordineringsfunksjonen få en like tydelig ledelsesmessig og organisatorisk forankring som de spesialiserte funksjonene har i dag, og samarbeidet med kommunehelsetjenesten må gis et tydelig ansvarspunkt både organisatorisk og på et faglig overordnet nivå. Se nærmere omtale under kategoriomtale 10.60.

Prioriterte områder i eierstyringen 2010

Helseforetakene har et ansvar for å sikre befolkningen spesialiserte helsetjenester. Andre hovedoppgaver er utdanning av helsepersonell, forskning og pasientopplæring. Helseforetakene har imidlertid fortsatt utfordringer med å sikre at virksomheten gjennomføres innenfor gjeldende ressursrammer.

Økonomisk kontroll i spesialisthelsetjenesten vil også i 2010 være et prioritert område i eierstyringen av de regionale helseforetakene. Dette er viktig både av hensyn til effektiv bruk av ressursene som bevilges til sektoren, og for at helseforetakene fortsatt skal kunne yte og videreutvikle gode tjenestetilbud til pasientene, samt ivareta sine øvrige hovedoppgaver.

Et annet prioritert område er oppfølging av nasjonal styring og samordning av helseforetakene på utvalgte områder. Dette er nødvendig for å nyttiggjøre samordningsmuligheter og -gevinster som ligger i det statlige eierskapet.

Oppfølging av samordningsarbeidet i Helse Sør-Øst RHF er et område som fortsatt vil ha stor oppmerksomhet. Dette gjelder både videre gjennomføring av prosessen, at tiltakene som gjennomføres står i forhold til eiers styringskrav, og at tiltakene har god forankring i den gjeldende helsepolitikken slik den er trukket opp av Stortinget, regjeringen og departementet.

Andre saker

Oppfølging av anmodningsvedtak

Vedtak nr. 192, 10. desember 2007

«Stortinget ber Regjeringen vurdere hvordan en kan sikre luftambulansen gode landingsmuligheter ved norske sykehus.»

Helse- og omsorgsdepartementet viser til St.meld. nr. 4 (2008-2009) og komiteens merknader i Innst. S. nr. 119 (2008-2009), samt Budsjett-innst. S. nr. 11 (2008-2009).

Som det framgår av omtalen i St.prp. nr. 1 (2008-2009) viser kartlegging at landingsplassenes beskaffenhet er svært varierende, fra spesielt tilrettelagte landingsplasser ved sykehusene til enkle landingsplasser i sykehusets nærområde. Nærhet mellom sykehusets akuttmottak og landingsplass, slik at transport med bilambulanse kan unngås, er vesentlig av hensyn til tidsfaktor, sikkerhet og skånsom transport av pasienten. Kartleggingen viser at om lag halvparten av sykehusene har landingsplass for ambulansehelikopter så nær akuttmottak at bilambulansetransport som oftest ikke er nødvendig. Flere sykehus har konkrete planer om bygging av nye landingsplasser, bl.a. som en del av større byggeprosjekter som planlegges/er i gangsatt. Imidlertid er det flere steder miljømessige forhold som er til hinder for at det kan tilrettelegges landingsplasser for helikopter i umiddelbar nærhet til sykehusets akuttmottak. Forhold som går igjen er støy for naboer (særlig om natta), eksoslukt og problemer knyttet til rotorvind (skade på biler, hus, forbipasserende mennesker). Dette innebærer at det ved mange sykehus ikke er mulig å få den optimale løsningen med landing i umiddelbar nærhet av akuttmottak. Særlig gjelder dette der sykehus er etablert i sentrale by- og/eller boligområder.

Departementet vil i styringsdialogen med de regionale helseforetakene følge opp at det er forsvarlige landingsmuligheter ved norske akuttsykehus, og at utbedring og nybygg av landingsplasser for helikopter blir vurdert i forbindelse med planlegging av byggeprosjekter, innenfor de regionale helseforetakenes økonomiske rammer.

Helse- og omsorgsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Vedtak nr. 254, 16. mars 2009

«Stortinget ber Regjeringen kartlegge hvilket habiliterings- og rehabiliteringstilbud barn og voksne får etter cochlea implantatoperasjon.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument nr. 8:128 (2007-2008), jf. Innst. S. nr. 138 (2008-2009).

Helse- og omsorgsdepartementet ga Helsedirektoratet i tildelingsbrevet for 2009 i oppdrag å kartlegge hvilke habiliterings- og rehabiliteringstilbud barn og voksne får etter cochlea-implantasjon.

Vedtak nr. 255, 16. mars 2009

«Stortinget ber Regjeringen kartlegge den tverrfaglige oppfølgingen barn med cochlea-implantat får frem til skolestart.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument nr. 8:128 (2007-2008), jf. Innst. S. nr. 138 (2008-2009).

Helse- og omsorgsdepartementet har i tildelingsbrevet for 2009 gitt Helsedirektoratet i oppdrag å kartlegge hvilke habiliterings- og rehabiliteringstilbud barn og voksne får etter cochlea-implantasjon, samt framskaffe oversikt over opplæringstilbud til barn og voksne i samarbeid med Utdanningsdirektoratet.

Kunnskapsdepartementet skal i 2009 gjennom en tverretatlig arbeidsgruppe, hvor Helsedirektoratet deltar, utarbeide en nasjonal veileder om opplæring av barn og unge med hørselshemning, herunder barn og unge som har fått cochleaimplantat.

Helsedirektoratet har bestilt en kunnskapsoppsummering fra Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten om hvilken form for habilitering vedrørende kommunikasjon barn som har fått cochleaimplantat får. Helsedirektoratet har siden 2008 medfinansiert et longitudinelt og tverrfaglig prosjekt om språkutviklingen hos barn som får cochleaimplantat før 12 måneders alder og i alderen 12-18 måneder. Undersøkelsen ledes av CI-teamet ved Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet.

Vedtak nr. 256, 16. mars 2009

«Stortinget ber Regjeringen sikre at CI-opererte får habilitering og rehabilitering umiddelbart etter operasjon.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument nr. 8:128 (2007-2008), jf. Innst. S. nr. 138 (2008-2009).

Helse- og omsorgsdepartementet vil stille særskilt krav i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene i 2010 om å sikre at CI-opererte får habilitering og rehabilitering umiddelbart etter operasjon. De regionale helseforetakene vil rapportere iverksatte tiltak i årlig melding for 2010.

Vedtak nr. 475, 16. juni 2009

«Stortinget ber Regjeringen om å sikre pasientens rett til at personsensitive helseopplysninger ikke formidles i påhør av andre, blant annet under legevisitter»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument nr. 8: 70 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 296 (2008–2009).

Departementet har bedt Helsedirektoratet om å utarbeide et rundskriv om gjeldene regelverk på området slik at taushetsplikten, personvernet og den enkeltes personlige integritet blir ivaretatt ved ytelse av helsehjelp og ved helsepersonells informasjon og kommunikasjon med pasient.

Vedtak nr. 476, 16. juni 2009

«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for opplærings- og holdningsskapende tiltak for at taushetsplikten skal etterleves, eksempelvis som del av kvalitetssikringsarbeidet i helseforetakene.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument nr. 8:70 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 296 (2008–2009)

Departementet har bedt Helsedirektoratet om å ta inn en veiledning for dette arbeide i rundskriv, jf. oppfølging av vedtak nr. 475 av 16. juni 2009.

Departementet vil også foreslå bestemmelser om virksomhetsledelsens ansvar på dette område i forskriften om informasjonssikkerhet som nå er under arbeid.

Vedtak nr. 484, 16. juni 2009

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle parter som forholder seg til nakkeskader, må forholde seg til WHOs retningslinjer gjennom å bruke ICD-10-koding og ICF ved bruk av DRG (diagnoserelaterte grupper) og diagnostisering, behandling, oppfølging, skadeomfang, jus og forsikring.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dok. nr. 8:90 (2007-2008), jf. Innst. S. nr. 353 (2008-2009).

Den internasjonale klassifikasjon av sykdommer og helseproblemer (ICD-10) er et standardisert system som er godkjent av WHO. ICD-10 angir ikke retningslinjer for diagnostikk og behandling, men for enkelte sykdomsgrupper er det utarbeidet retningslinjer for bruk av ICD-10 koder slik at det kan gi grunnlag for bedre statistikk og mer korrekt refusjon av innsatsstyrt finansiering (ISF). En slik veiledning vil også i noen grad bidra til at diagnostikken følger fastlagte prinsipper. Helse- og omsorgsdepartementet vil be Helsedirektoratet vurdere om det bør utarbeides nærmere retningslinjer for kodepraksis når det gjelder nakkeskader.

I Norge ble ICD-10 tatt i bruk i somatisk spesialisthelsetjeneste fra 1999. Det er utarbeidet kodeveiledning. Kodeverket ICD-10 benyttes blant annet som en del av aktivitetsrapporteringen i spesialisthelsetjenesten, og danner grunnlag for planlegging og dimensjonering, samt finansiering av aktiviteten gjennom ISF-systemet. Det er utarbeidet veiledningsmateriell for ICD-10. Helsedirektoratet har i brev til de regionale helseforetakene presisert at retningslinjer for koding er forpliktende for kodepraksis. Dette gjelder også for pasienter med nakkeskader.

ICF er et standardisert klassifikasjonsverktøy som skal brukes til å beskrive pasientens funksjonelle tilstand. Det kan være et supplement til ICD-10 koder med tanke på funksjonstap og hjelpebehov. ICF kodeverket er under utvikling. Helsedirektoratet deltar i et nordisk samarbeid omkring koder og standarder for ICF. Kodeverket er tilpasset behov for en oversikt over et samlet hjelpebehov, og egner seg ikke for å spesifisere tilstanden for den enkelte pasient.

Helse- og omsorgsdepartementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Gjennomgang av ventelistemål

Helseforetak og institusjoner rapporterer både periode- og øyeblikkstall til Norsk pasientregister som brukes som mål i ventelistestatistikken. Med utgangspunkt i periodedata brukes antall nyhenvisninger, antall ordinært avviklede henvisninger og gjennomsnittlig ventetid for ordinært avviklede henvisninger som ventelistemål. Ventelistemålene som brukes for øyeblikkstall er antall ventende henvisninger og gjennomsnittlig ventetid for ventende.

Norsk pasientregister har i rapporten «Aktivitetsutvikling og ventetider i somatisk spesialisthelsetjeneste 2002-2007» foretatt en vurdering av ventelistemål. I rapporten er flere av de ventelistemålene som brukes i dag problematisert. Dette er gjort ut fra flere forhold; registreringstekniske, innholdsmessige og kvalitetsmessige. Videre er det problematisert hvorvidt de mål som brukes i dag er hensiktsmessige for styring og planlegging på aggregert nivå. Norsk pasientregister foreslår bl.a. å gjøre en vurdering av konsekvensene av det å legge median, istedenfor gjennomsnitt, til grunn ved beregning av ventetid.

Norsk pasientregisterforskriften trådte i kraft 15. april 2009, og dette gir muligheter for kvalitetssikring av ventelistedata og legger et grunnlag for å utvikle ventelistemål.

Helse- og omsorgsdepartementet vil med utgangspunkt i ovennevnte foreta en gjennomgang av ventetidsmålene og vurdere hvorvidt det er behov for å endre disse.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten dekker tilskudd til ulike utviklingsprosjekter i spesialisthelsetjenesten. Nedenfor omtales enkelte av prosjektene som vil bli finansiert innenfor bevilgningsforslaget på 8,4 mill. kroner i 2010.

Evaluering av ny inntektsfordeling for regionale helseforetak

Det er satt av 4 mill. kroner til evalueringer av det nye inntektssystemet, jf. St.prp. nr. 1 (2008-2009) og Budsjett-innst. S. nr. 11 (2008-2009). Evalueringene skal først og fremst konsentreres om tilskudd til forskning, måling av ressursbruk til utdanning, kostnadsforskjeller mellom helseforetakene, effekten av klimatiske forhold og breddegrad på behovet for spesialisthelsetjenester samt forbruket av spesialisthelsetjenester blant innvandrere. Evalueringen av tilskudd til forskning vil bli igangsatt i løpet av 2009.

Måling av forskningsaktivitet i helseforetakene

Det er etablert et nasjonalt system for måling av forskningsaktivitet i helseforetakene. Målesystemet ligger til grunn for fordeling av den resultatbaserte delen av øremerket tilskudd til forskning i helseforetakene over kap. 732, post 78. Helse- og omsorgsdepartementet har utlyst en anbudskonkurranse for en forskningsbasert evaluering av dagens helhetlige styrings- og finansieringssystem for forskning i helseforetakene.

Det er besluttet å etablere en felles database for registrering av vitenskapelig publisering i Norge kalt» Norsk vitenskapsindeks». Det tas sikte på at helseforetakene samt universitets- og høyskolesektoren og instituttsektoren skal ta systemet i bruk fra 2011. Dette vil kunne bidra til bedre kvalitetssikring og økt samordning av sektortilpassede målesystemer for forskning. Det vises til ytterligere omtale i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon (programkategori 0760, kap. 260).

Det er etablert et permanent nasjonalt rapporteringssystem for kartlegging av ressursbruk til forskning i helseforetakene. Fra 2007 er målingen samordnet med den nasjonale statistikken over forskning og utvikingsarbeid, som innebærer at helseforetakene rapporterer på ressursbruk til utviklingsarbeid i tillegg til forskning. Rapporteringssystemet er under utvikling, og i 2008 er rapporteringen justert med sikte på å kunne skille ressursbruk til henholdsvis forskning og utvikling.

Oppfølging av Vest-Tank ulykken

De sentrale helsemyndigheter bestemte i 2008 at befolkningen i kommunene Gulen og Masfjorden skulle tilbys en helseundersøkelse som en oppfølging av Vest-Tank ulykken i Gulen i mai 2007. Helse Vest RHF har gjennom Helse Bergen HF tatt et ansvar for å gjennomføre en slik oppfølgingsundersøkelse. De planlagte undersøkelsene går imidlertid utover spesialisthelsetjenestens ansvarsområde. Det ble i forbindelse med St.prp. nr. 67 (2008-2009) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2009 gitt et tilskudd på 2,5 mill. kroner til Helse Vest RHF for å dekke deler av de kostnader som Helse Vest RHF har hatt i tilknytning til helseundersøkelsen i Gulen og Masfjorden i 2008 og 2009. Tilskuddet vil bli videreført i 2010.

Landsverneplan for kulturhistoriske eiendommer

Det foreslås å avsette midler til sluttføring av det igangsatte arbeidet med landsverneplanen for helsesektoren i 2010. Prosjektet har vist at det er behov for noen supplerende prosesser med Riksantikvaren og enkelte helseforetak i forhold til enkelte verneobjekter.

Post 70 Tilskudd til helseforetakene

Hovedregelen er at tildeling til basisbevilgningene til de regionale helseforetak skjer på postene 72 til 75. Særskilte forhold gjør det nødvendig å bevilge midler over en felles post, post 70. Som følge av at Helse- og omsorgsdepartementet foreslår en ny struktur på kapittel- og postinndelingen for 2010-budsjettet, er det foretatt enkelte endringer på denne posten. Bevilgningsforslaget under post 70 på 341,7 mill. kroner dekker i 2010 tilskudd til formål som går fram av tabell 5.4.

Tabell 5.4 Bevilgningsforslag under post 70

(i mill. kroner)

Kreftregisteret

90,3

Luftambulansetjenesten

69,2

Tilskudd til turnustjeneste i sykehus for leger og fysioterapeuter

26,9

Sikkerhetsavdeling Dikemark

9,2

Sykestuefinansiering mv.

8,0

Omlegging av arbeidsgiveravgift

138,1

Kreftregisteret

Formål

Kreftregisteret, en enhet i Oslo Universitetssykehus HF, har som overordnet mål å etablere viten og spre kunnskap som bidrar til å redusere kreftsykdom. Kreftregisterets hovedmål er registrering, forskning, rådgivning og informasjon, jf. Kreftregisterforskriften.

Resultat 2008 og tilstandsvurdering

Departementet har mottatt årsrapport fra Kreftregisteret for bruk av midlene i 2008. Det ble bevilget 83,8 mill. kroner til Kreftregisteret i 2008 til drift av virksomhet. Denne omfatter registrering, forskning, rådgivnings- og informasjonsvirksomhet. Regnskapet for 2008 omfatter denne tildelingen samt ekstern finansiering.

Hovedmål 1 Registrering

Ifølge mål om registerets kompletthet skal minst 98 pst. av alle kreftdiagnoser i Norge være registrert i Kreftregisteret. Kvalitetsundersøkelser av data ved Kreftregisteret har vist en kompletthet av kreftdiagnoser på 99,7 pst. Brystkreftprøver som ledd i mammografiprogrammet og livmorhalsprøver tatt i og utenfor screeningprogrammet er 100 pst. rapportert.

Arbeidet med rapportering til Rikstrygdeverket om nye krefttilfeller som kan være forårsaket av pasientens yrke eller arbeidsplass, med tanke på erstatning, pågår etter planen.

For å få komplette data over diagnostisk utredning, primærbehandling, sykdomsprogresjon, behandlingsintensjon, -modalitet og -utfall samt senvirkninger av behandling er det etablert kvalitetsregistre i nært samarbeid med de respektive organers faggrupper. Innledende prosjekter for elektronisk overføring av patologimeldinger og kliniske kreftmeldinger til Kreftregisteret er gjennomført i 2003-2004. Dette arbeidet er videreført gjennom prosjektet «Kreftregisterets elektroniske meldetjeneste» (KREMT) fra 2006-2008. Et system for integrering av kliniske kreftdata i sykehusenes systemer for elektronisk pasientjournal vil være en nødvendig oppfølging, som planlegges gjennomført f o m 2009.

Kreftregisteret har ansvaret for det nordiske barnekreftregisteret for solide svulster. Dette registrerer samtlige slike svulster hos barn under 15 år, anonymt, siden 1985. Norge melder komplett til registeret.

Hovedmål 2 Forskning

Ved årsskiftet 2008/2009 drev eller deltok Kreftregisteret i 113 forskningsprosjekter. Flere av studiene er basert på internasjonalt samarbeid, ofte koordinert med WHOs forskningssenter IARC (International Agency for Research on Cancer). Sammen med kolleger fra andre forskningsmiljøer publiserte Kreftregisterets ansatte 78 vitenskapelige artikler i internasjonalt anerkjente fagtidsskrifter i 2008. Kreftregisteret driver forskning på risikofaktorer for kreftutvikling, som virus, bakterier, toxiner, hormoner, sporstoffer, yrkesforhold, stråling, arv, kosthold og røyking. Kreftregisteret driver videre registerbasert klinisk forskning og kvalitetsovervåking av diagnostikk og behandling,

Hovedmål 3 og 4 Rådgivning og informasjon

«Cancer in Norway 2007» ble publisert i 2008. Denne årlige publikasjonen inneholder data over alle krefttyper, fordelt på bl.a. kjønn og alder og med fylkesvise inndelinger. I tillegg til de vitenskapelige publikasjonene har ansatte gjennom foredrag, forelesninger og intervjuer formidlet Kreftregisterets data, forskningsprosjekter og andre aktiviteter. Kreftregisterets lanserte nye nettsider i august 2008.

Budsjettforslag 2010

Kreftregisteret vil fortsette sitt arbeid innenfor registrering, forskning og rådgivning og informasjon. Arbeidet i 2010 vil være rettet mot fortsatt etablering av diagnose-, behandlings- og oppfølgingsregistre (kvalitetsregistre) for alle kreftformer i Kreftregisteret. Etableringen av et enhetlig IT-system som skal håndtere elektronisk overføring av kreftmeldinger samt registrering og koding av mottatte meldinger. Dette systemet skal understøtte utbyggingen av kvalitetsregistrene. Det foreslås en bevilgning på 90,3 mill. kroner i 2010.

Luftambulansetjenesten

Luftambulansetjenesten ANS ble opprettet 1. januar 2004, og eies av de fire regionale helseforetakene. Luftambulansetjenesten ANS er et felles ansvarlig selskap som ivaretar den operative del av luftambulansetjenesten, herunder tiltak av nasjonal karakter. Luftambulansen ANS er finansiert gjennom tilskudd fra de fire eierne, beregnet ut fra aktiviteten i den enkelte region, og gjennom tilskudd fra Helse- og omsorgsdepartementet til dekning av felleskostnader. I 2009 ble det bevilget 66,9 mill. kroner til luftambulansetjenesten over kap. 732, post 70. For 2010 foreslås det bevilget 69,2 mill. kroner til luftambulansetjenesten.

Det vises til omtalen av landingsforholdene for ambulanse- og redningshelikoptre. Departementet vil følge opp overfor de regionale helseforetakene at det er forsvarlige landingsmuligheter ved norske akuttsykehus, og at utredning og nybygg av landingsplasser for helikopter blir vurdert i forbindelse med planlegging av byggeprosjekter, innenfor de regionale helseforetakenes økonomiske rammer.

Tilskudd til turnustjeneste i sykehus for leger og fysioterapeuter

Formålet med turnustjenesten er å kvalifisere turnuskandidatene til selvstendighet i yrkesutøvelsen og grunnlag for autorisasjon som lege eller fysioterapeut, jf. også omtale under kap. 783, post 61 Turnustjeneste. Tilskuddet skal kompensere turnusstedet (helseforetak og private opptreningsinstitusjoner) for å ha turnuskandidater i klinisk tjeneste, veilederprogrammer og kurs for turnuskandidatene. Hoveddelen av kostnadene for kandidater i turnustjeneste i sykehus dekkes av basisbevilgningene til de regionale helseforetakene (kap. 732, postene 72-75).

Det årlige tilskuddet per turnusplass er 25 800 kroner i 2010, og utbetales til de regionale helseforetakene. Fra og med 2009 er tilskuddet beregnet på grunnlag av antall opprettede turnusplasser per oktober foregående år i stedet for faktisk antall gjennomførte turnusperioder. Turnustilskuddet for 2010 blir dermed beregnet etter antall opprettede turnusplasser per oktober 2009. De regionale helseforetakene skal fordele tilskudd til private opptreningsinstitusjoner som det er inngått avtale med basert på opprettede plasser per oktober 2009.

Det er om lag 450 turnusplasser for leger i sykehus per halvår. Helsedirektoratet innhenter gjennom Statens autorisasjonskontor for helsepersonell oversikt over hvor mange turnusplasser for leger som er opprettet. Forsøk med gruppebasert veiledning av turnusleger i sykehus ved Helse Førde HF og Sykehuset i Vestfold HF ble avsluttet i 2008. Som følge av positive erfaringer vurderes det å innføre en permanent ordning med gruppebasert veiledning for turnusleger i sykehus fra 2010.

Antall turnusplasser for fysioterapeuter er om lag 150 per halvår. Turnusordningen for fysioterapeuter administreres av Fylkesmannen i Troms, Hordaland og Oslo og Akershus.

Det foreslås bevilget 26,9 mill. kroner til tilskuddet i 2010. Midlene vil bli fordelt mellom de regionale helseforetakene i oppdragsdokumentene for 2010.

Sikkerhetsavdeling Dikemark

Fram til og med 2009 har det vært utbetalt midler fra kap. 729, post 60 Helsetjeneste til innsatte i fengsel til Helse Sør-Øst RHF. Midlene går til drift av observasjonsenheten ved regional sikkerhetsavdeling ved Dikemark. Det foreslås å flytte og bevilge 9,2 mill. kroner til denne enheten over kap. 732, post 70.

Sykestuefinansiering mv.

Det ble bevilget 40 mill. kroner til ulike samhandlings- og forebyggingstiltak på denne posten i 2009. Midlene er fordelt til de fire regionale helseforetakene etter søknad. Midlene har gått til pilotsykehusprosjekter (8 mill. kroner), lokale samhandlingstiltak mellom kommuner og helseforetak, herunder interkommunale samarbeidsmodeller (om lag 25 mill. kroner), og forsøksordning med aktivitetsbasert finansiering av sykestuer i Finnmark (7,5 mill. kroner). I utvelgelsen av prosjekter ble det lagt vekt på tiltak som ville understøtte arbeidet og tenkningen i samhandlingsreformen. De regionale helseforetakene skal rapportere for bruken av midlene i årlig melding for 2009.

Forsøksordningen med aktivitetsbasert finansiering av sykestuene i Finnmark ble etablert i 2009, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2008-2009). Det er lagt opp til at forsøksordningen kan pågå i inntil to år med mulighet for evalueringer og justeringer i løpet av forsøksperioden. Det foreslås å bevilge 8 mill. kroner til forsøksordningen med aktivitetsbasert finansiering av sykestuene i Finnmark og avholdelse av konferanser til pilotsykehusprosjekt i 2010.

Omlegging av arbeidsgiveravgift

I 2004 ble det gjennomført en omlegging i den norske ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Omleggingen innebar opprettholdelse av nullsats for tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark, mens det for øvrige soner skulle brukes høyeste sats (14,1 pst.). I 2004 ble det innført en kompensasjonsordning til helseforetakene for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift. Fra 1. januar 2007 ble differensiert arbeidsgiveravgift gjeninnført i store deler av landet. Ordningen omfatter hele Nord-Norge og mange enkeltkommuner i landet for øvrig. Kompensasjonsbeløpet til de regionale helseforetak ble som følge av omleggingen i 2007 redusert. Kompensasjonsbeløpet foreslås videreført i 2010 med 138,1 mill. kroner, med fordeling mellom regionale helseforetak som i tabell 5.5.

Tabell 5.5 Kompensasjon arbeidsgiveravgift

(i mill. kr)

Helse Sør-Øst RHF

20,3

Helse Vest RHF

23,9

Helse Midt-Norge RHF

24,3

Helse Nord RHF

69,5

Postene 72-75 Basisbevilgning til de regionale helseforetakene

Basisbevilgningen til de fire regionale helseforetakene skal legge grunnlaget for å realisere de helsepolitiske målsetningene i spesialisthelsetjenesten. I tråd med regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2008-2009) og Budsjett-innst. S. nr. 11 (2008-2009), skal det innføres et nytt inntektssystem over to år – 2009 og 2010 – for å fordele basisbevilgningen mellom de fire regionale helseforetakene. Regjeringens forslag til inntektsfordeling i 2010 følger nedenfor. Deretter følger en omtale av andre saker som har konsekvenser for bevilgningsforslagene under postene 72 til 75.

Inntektssystem for regionale helseforetak

Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (2008-2009), jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2008-2009), å gjennomføre Magnussenutvalgets forslag til ny inntektsfordeling (NOU 2008:2) gjennom vekst i inntektsrammen i 2009 og 2010, med følgende justeringer:

  • Utvalgets forslag om økning i gjestepasientprisene gjennomføres ved at de økonomiske virkningene hensyntas i basisbevilgningene og ikke gjennom regionvise avtaler.

  • Dagens tilskudd til forskning evalueres, og utvalgets forslag til endring i tilskuddet vurderes først når evalueringen foreligger.

I 2009 ble det bevilget 600 mill. kroner til Helse Vest RHF, Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF. I St.prp. nr. 1 (2008-2009) heter det videre følgende:

«Inntektsrammen økes samtidig slik at Helse Sør-Øst RHF ikke får redusert sin basisbevilging, mens de tre andre regionene får økt basisbevilgning i 2009 med til sammen 600 mill. kroner. Full omfordeling skal være gjennomført i 2010, og nåværende beregninger viser at det vil kreve ytterligere 634 mill. 2009-kroner i økt basisbevilgning for å håndtere omfordelingen gjennom vekst.»

Fullføring av nytt inntektssystem innebærer at det må bevilges ytterligere midler til tre av de fire regionale helseforetakene også i 2010. Samtidig vil oppdatering av befolkningsdata og sosiale kriterier påvirke størrelsen på behovet for vekstmidler for å fullføre inntektsmodellen i 2010. Oppgaveendringer fra 2009 til 2010 vil også påvirke omfordelingsvirkningene.

Departementet har oppdatert modellen med siste tilgjengelige statistikk for befolkning, alder og ulike sosiale kriterier. Trygdedata (sykefravær, uføretrygd mv.) er som utvalget har foreslått, «låst» i modellen fordi dette er variable som i teorien påvirkes av beslutninger i helseforetakene. Oppdateringene fører til en ny ressursbehovsindeks og en fordelingsnøkkel per region for 2010 som vist i tabell 5.6.

Ressursbehovsindeksen beskriver det samlede ressursbehovet for hvert regionale helseforetak relativt til landsgjennomsnittet. Sammenliknet med det resultatet en full gjennomføring av inntektsmodellen ville ha gitt for året 2009, reduseres ressursbehovsindeksen svakt for Helse Vest RHF, samtidig som den øker for Helse Nord RHF. Fordelingsnøkkelen viser at andelen øker for Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF, mens den reduseres for Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF sammenliknet med det resultatet en full gjennomføring av inntektsmodellen ville ha gitt for året 2009. Den viktigste forklaringsfaktoren er at befolkningen øker mer i Helse Vest RHF og Helse Sør-Øst RHF enn i Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF.

Tabell 5.6 Ressursbehovsindeks, andel befolkning og fordelingsnøkkel i 2010

Ressursbehovs indeks

Andel befolkning per 1.1.2009

Fordelingsnøkkel 1

Helse Sør-Øst RHF

97,6

0,5570

0,5437

Helse Vest RHF

91,0

0,2077

0,1891

Helse Midt-Norge RHF

103,5

0,1388

0,1437

Helse Nord RHF

128,0

0,0966

0,1236

Norge

100,0

1,0000

1,000

1 Fordelingsnøkkelen for inntektsgrunnlaget til de regionale helseforetakene. I tillegg kommer utvalgets forslag mht. korreksjon av kapital og gjestepasientoppgjør.

Tabell 5.7 viser at det må tilføres 245 mill. kroner til Helse Vest RHF, 199 mill. kroner til Helse Midt-Norge RHF og 81 mill. kroner til Helse Nord RHF for å fullføre den nye inntektsmodellen, samtidig som basisbevilgningen til Helse Sør-Øst RHF ikke reduseres. Sammenlignet med anslagene gitt for ett år siden, får Helse Vest RHF, Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF mindre bevilgningsøkning i 2010 knyttet til gjennomføring av ny inntektsfordeling. Hovedforklaringen er at høyere befolkningsandel i Helse Sør-Øst RHF tilsier at denne regionen skal ha en høyere andel av bevilgningen. Dette bidrar til å rette opp noe av den gjenstående ubalansen som vi står igjen med etter at nytt inntektssystem ble delvis innført i 2009. Samlet sett innebærer oppdatert ressursbehovsindeks og befolkningsutvikling til et lavere behov for midler til de tre andre regionale helseforetakene i 2010 for å fullføre den nye inntektsmodellen sammenlignet med beregningene utført for ett år siden.

Tabell 5.7 Omfordeling gjennom inntektsvekst i 2010 inkl. effekt av kapital og gjestepasientoppgjør

Bevilgning i mill. kroner

Helse Sør-Øst RHF

0

Helse Vest RHF

245

Helse Midt-Norge RHF

199

Helse Nord RHF

81

Sum

525

Prognosen for årsresultat i 2009 varierer. Helse Vest RHF, Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF rapporterer at de sannsynligvis vil komme i balanse i 2009, mens Helse Sør-Øst RHF ligger an til underskudd. Styrkingen gjennom det nye inntektssystemet skal fortsatt innebære at resultatmessig balanse i 2010 prioriteres foran andre oppgaver. Inntektsveksten legger til rette for en styrking av tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige. Helse Midt-Norge RHF vil få økte kostnader i forbindelse med at hoveddelen av fase 2 av nye St. Olavs Hospital blir tatt i bruk i 2010, og styrkingen som følge av ny inntektsfordeling må sees i sammenheng med dette. Helse- og omsorgsdepartementet vil i oppdragsdokumentene til hvert av de fire regionale helseforetakene for 2010 pålegge kjøp av tjenester fra de private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjonene i minst like stor grad som i 2009. Omfordelingen gir samtidig et godt grunnlag for å styrke rehabiliteringstilbudet i Helse Vest RHF.

Andre saker

Aktivitetsvekst på om lag 1,3 pst.

I budsjettforslaget for 2010 legges det til rette for en generell vekst i pasientbehandlingen på nasjonalt nivå med om lag 1,3 pst. Blant annet for å understøtte målet om høyere prioritering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, legges det til rette for en aktivitetsvekst på 2,5 pst. på kap 732, post 77 Polikliniske refusjoner mv., mens det under ordningen med innsatsstyrt finansiering (kap. 732, post 76) er lagt til rette for en aktivitetsvekst på 1,2 pst. Det er lagt til grunn en marginalkostnad på gjennomsnittlig 80 pst. for den økte aktiviteten. Dette tilsvarer totalt 1010,8 mill. kroner over kap. 732, postene 72-77. Det foreslås å øke de regionale helseforetakenes basisbevilgning i 2010 med 728,2 mill. kroner med følgende fordeling:

  • 395,9 mill. kroner til kap. 732, post 72

  • 137,7 mill. kroner til kap. 732, post 73

  • 104,6 mill. kroner til kap. 732, post 74

  • 90,0 mill. kroner til kap. 732, post 75

Økt kapasitet innen rusbehandling

Samlet foreslås det en styrking på 42 mill. kroner i 2010. Det foreslås en styrking på 33 mill. kroner til økt kapasitet innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling, inklusiv etablering av nye ambulante team, med følgende fordeling:

  • 17,9 mill. kroner til kap. 732, post 72

  • 6,2 mill. kroner til kap. 732, post 73

  • 4,8 mill. kroner til kap. 732, post 74

  • 4,1 mill. kroner til kap. 732, post 75

Det foreslås en styrking på 9 mill. kroner til legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i 2010. Per 30. april 2009 var det 309 som sto på venteliste for LAR. Av styrkingen på 9 mill. kroner fordeles 5,4 mill. kroner på kap. 732, postene 72-75:

  • 2,9 mill. kroner til kap. 732, post 72

  • 1,0 mill. kroner til kap. 732, post 73

  • 0,8 mill. kroner til kap. 732, post 74

  • 0,7 mill. kroner til kap. 732, post 75

De resterende midler til LAR bevilges over kap. 732, post 77, kap. 2752, post 70 og kap. 2755, post 70.

Opptreningsinstitusjoner

De regionale helseforetakene har inngått avtaler med private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner. Tilbudet i de private institusjonene er en del av det helhetlige tilbudet i den enkelte helseregion. De private institusjonene gir tilbud på ulike områder som arbeidsrettet rehabilitering, muskel-/skjelettlidelser, nevrologisk rehabilitering, ortopedisk rehabilitering, revmatologisk rehabilitering, slagrehabilitering mv. Flere av institusjonene har også avtale under ordningen «Raskere tilbake».

Rapport fra arbeidsgruppen som har foretatt en gjennomgang av de private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjonene ble oversendt departementet vinteren 2009. Departementet vil følge opp rapporten blant annet i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetak.

Helse- og omsorgsdepartementet vil i oppdragsdokumentene til hvert av de fire regionale helseforetakene for 2010 pålegge kjøp av tjenester fra de private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjonene i minst like stor grad som i 2009. Omfordelingen som følge av Magnussenutvalgets innstilling gir et godt grunnlag for å styrke rehabiliteringstilbudet i Helse Vest RHF.

Pensjoner til private helseinstitusjoner

Gjennom Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 59 (2007-2008), jf. Innst. S. nr. 270 (2007-2008), ble det bevilget 320 mill. kroner til dekning av økte pensjonskostnader for private helseinstitusjoner med drifts- eller kjøpsavtale med regionale helseforetak. Bevilgningen er videreført i budsjettet for 2009. Utbetalingene fra de regionale helseforetakene for økte pensjonskostnader hos private helseinstitusjoner viser at disse er om lag 45 mill. kroner lavere enn bevilget beløp på 320 mill. kroner i 2008.

Overføringene til de regionale helseforetakene bør i størst mulig grad skje gjennom det ordinære inntektssystemet og ikke gjennom øremerkede tildelinger, og de regionale helseforetakene må i utgangspunktet håndtere alle kostnader knyttet til avtaler med private på linje med andre kostnader innenfor sine økonomiske rammer. Selv om de faktiske utbetalingene i 2008 er noe lavere enn bevilgningen i 2009 foreslås bevilgningen videreført med 329,9 mill. kroner i 2010. Departementet foreslår at bevilgningen flyttes fra kap. 732, post 70 til kap. 732, postene 72-75 med følgende fordeling:

  • 179,4 mill. kroner til Helse Sør-Øst RHF

  • 62,4 mill. kroner til Helse Vest RHF

  • 47,4 mill. kroner til Helse Midt-Norge RHF

  • 40,7 mill. kroner til Helse Nord RHF

Egenandeler – legehjelp og pasientreiser

Egenandelene for helsetjenester under egenandelstak 1 foreslås økt med 4 pst., med unntak av maksimal egenandel for blå resept. Det vises til nærmere omtale under Programkategori 30. Egenandelene for pasientreiser foreslås økt fra 1. januar 2010, mens egenandelene for øvrige områder foreslås økt fra 1. juli 2010.

Forslaget omfatter blant annet legehjelp på somatisk poliklinikk (kap. 732, post 76) og øvrig poliklinisk virksomhet under kap. 732, post 77. Økningen i egenandeler for somatisk poliklinikk svarer til en merinntekt for helseforetakene og er hensyntatt i forslag til bevilgning under kap. 732, postene 72-75.

Det er behov for å samordne ISF-regelverket og forskrift om utgifter til poliklinisk legehjelp. Helse- og omsorgsdepartementet har hatt på høring et forslag om at det kan kreves egenandel for helsehjelp som utføres poliklinisk av enkelte andre grupper helsepersonell enn lege. Dette må sees i sammenheng med at arbeid utført av helsepersonellgrupper, utover legespesialistene, fra 1. januar 2009 ble inkludert i beregningsgrunnlaget for ISF-refusjonen. Forslaget avhenger av justeringer i folketrygdloven § 5-3 som skal fremmes for Stortinget høsten 2009. Omleggingen skal gjennomføres innenfor et budsjettnøytralt opplegg, og departementet vil evt. komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer. Det tas sikte på at endringen kan tre i kraft fra 1. januar 2010.

Egenandelen på pasientreiser foreslås økt fra 125 kroner til 130 kroner per enkeltreise, fra 250 kroner til 260 kroner tur/retur fra 1. januar 2010. Forslaget om økt egenandel må følges opp med endring av § 14 første ledd i forskrift 4. juli 2008 nr. 788, om rett til dekning av utgifter ved pasienters reise for undersøkelse eller behandling (syketransportforskriften). Økningen i egenandeler på pasientreiser svarer til en merinntekt for helseforetakene og er hensyntatt i forslag til bevilgning under kap. 732, postene 72-75.

Barn under 12 år er fritatt for egenbetaling. Det foreslås å utvide fritaket til å omfatte barn under 16 år fra 1. januar 2010. Forslag til utvidelse av fritaket for pasientreiser og legehjelp er hensyntatt i forslag til bevilgning under kap. 732, postene 72-75 og post 77.

Forskning – samhandling

Det foreslås at minst 15 mill. kroner av den del av basisbevilgningen som helseforetakene bruker til forskning, skal benyttes til forskning rettet mot samhandling med de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Avvikling refusjon fysioterapeuter

Det vises til omtale under kap. 732, post 77 Poliklinisk virksomhet mv. I tråd med intensjonen fra 2001, foreslår departementet å avvikle ordningen med refusjon for fysioterapi for enkelte helseforetak fra 1. januar 2010. Forslaget innebærer at det må flyttes 35 mill. kroner fra kap. 732, post 77 til de regionale helseforetakenes basisbevilgninger i 2010 for å opprettholde inntektsnivået fra 2009 til 2010. Midlene på 35 mill. kroner gis følgende fordeling:

  • 19,0 mill. kroner til kap. 732, post 72

  • 6,6 mill. kroner til kap. 732, post 73

  • 5,1 mill. kroner til kap. 732, post 74

  • 4,3 mill. kroner til kap. 732, post 75

Legemiddelgruppen TNF-hemmere

Fra 1. juni 2006 ble finansieringsansvaret for legemiddelgruppen TNF-hemmere overført til de regionale helseforetakene. Dette medførte at finansieringen av preparater som ble tatt ved hjemmebehandling og preparater som ble gitt i sykehus ble harmonisert. Det er utarbeidet Nasjonale faglige retningslinjer for bruk av TNF-hemmere og Legemiddelinnkjøpssamarbeidet (LIS) har en mer sentral rolle i innkjøpene av legemidlene.

Institutt for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo har på oppdrag av departementet evaluert effektene av endringene med utgangspunkt i data til og med året 2008 med hovedvekt på følgende:

  • Hvordan er de nasjonale retningslinjene implementert på helseforetaksnivå og avdelingsnivå i sykehusene?

  • Hvordan har endringen i finansieringsansvaret påvirket tildeling og bruk av TNF-hemmere og de andre legemidlene som omfattes av reformen?

  • Hvordan har flyttingen av finansieringsansvaret påvirket priskonkurransen på området?

Evalueringen viser at de nasjonale retningslinjene er godt kjent og har høy legitimitet i de faglige miljøene. Kravene som stilles om at TNF-hemmere skal benyttes som alternativ til behandling med sykdomsmodifiserende antirevmatiske medikamenter (DMARD) først når disse ikke har ønsket effekt, følges i hovedsak opp. Det er imidlertid fortsatt stor variasjon i forskrivningspraksis mellom ulike sykehus. Retningslinjene har så langt ikke bidratt til større grad av likhet i bruken av TNF-hemmere mellom regionene. Evalueringen dokumenterer at anbudskonkurranse i regi av LIS har ført til reduserte priser på de aktuelle preparatene også etter at det er kontrollert for andre mulige forklaringer. Effekten av anbudskonkurranse ser ut til å øke over tid. Til sist viser evalueringen at det skjer en vridning i bruk av preparater over mot preparater som gis i sykehus. Endringen er moderat, noe som trolig må forstås som en følge av at sykehusenes kapasitet til slik behandling er begrenset, og at den nye finansieringsordningen primært får effekter for nye pasienter. Endringen i finansieringsordningen ser ved utgangen av 2008 ikke ut til å ha påvirket veksten i det totale antall pasienter som får tilbud om TNF-hemmere og de andre biologiske legemidlene som omfattes av evalueringen.

Fra 2009 er kostbare selvadministrerte legemidler (bl.a. TNF-hemmere) inkludert i ISF-ordningen, jf. St.prp. nr. 1 (2008-2009) og Budsjett-innst. S. nr. 11 (2008-2009). Dette for å legge til rette for mer nøytralitet i finansieringen mellom selvadministrerte legemidler og sykehuspreparater. Fra 2009 ble derfor deler av basisbevilgningen overført til ISF-posten. En gjennomgang viser at det ble overført 75,5 mill. kroner for mye. Det foreslås å flytte 75,5 mill. kroner fra kap. 732, post 76 til kap. 732, postene 72-75 i statsbudsjettet 2010 med følgende fordeling:

  • 38,9 mill. kroner til Helse Sør-Øst RHF

  • 15,6 mill. kroner til Helse Vest RHF

  • 10,5 mill. kroner til Helse Midt-Norge RHF

  • 10,5 mill. kroner til Helse Nord RHF

Redningshelikopterbase i Florø

I St.prp. nr. 1 (2008-2009) ble det lagt til grunn at ny redningshelikopterbase i Florø med døgnkontinuerlig tilstedevakt med lege skulle være operativ fra 1. april 2009. Det følger av oppgavefordelingen som tidligere er etablert at legene som arbeider på redningshelikopterbasene skal være faglig og administrativt knyttet til helseforetakene. Kostnader til etablering av basen for 2009, dvs. 4,4 mill. kroner, ble rammeoverført fra Justisdepartementets budsjett til kap. 732, post 73 Tilskudd til Helse Vest RHF. For å dekke helårsdrift i 2010 foreslås det å overføre resterende 1,5 mill. kroner fra kap. 455 post 01 Driftsutgifter under Justisdepartementet til kap. 732, post 73.

Organisatoriske endringer

ISF-ordningen refunderer det enkelte sykehusopphold. En relativt vanlig organisatorisk endring er sammenslåinger som ofte innebærer bruk av felles pasientadministrativt system. Som en engangseffekt overføres et tilsvarende beløp fra ISF-ordningen til basisbevilgningen. Fra 2007 har Sørlandet sykehus HF rapportert aktivitetsdata som en enhet. Det foreslås å flytte 9,2 mill. kroner fra kap. 732, post 76 til kap. 732, post 72. Fra 2008 har Helse Stavanger HF rapportert aktivitetsdata som en enhet. Det foreslås å flytte 16,7 mill. kroner fra kap. 732, post 76 til kap. 732, post 73.

Akuttnettverket

Det foreslås å flytte 1,3 mill. kroner fra kap. 732, post 70. Midlene skal gå til Netteverk for forskning og evaluering (Akuttnettverket) og utbetales til Helse Sør-Øst RHF.

Abortklagenemnd

I forbindelse med endringer i strukturen på abortnemndene, jf. Ot.prp. nr. 27 (2008-2009), ble det bestemt at dagens regionale klagenemnder skal erstattes av en sentral klagenemnd. De foreslåtte endringene innebærer at arbeidet med abortklagenemndene hos Fylkesmennene og helseforetakene bortfaller. Oppgavene tillegges i stedet Helsedirektoratet, som vil fungere som sekretariat for den sentrale klagenemnda og som vil administrere utbetaling av godtgjøring til nemndsmedlemmer, reiseutgifter mv. Det foreslås å overføre 1 mill. kroner til kap. 720 Helsedirektoratet fra de regionale helseforetakenes basisbevilgninger med følgende fordeling:

  • 0,6 mill. kroner fra kap. 732, post 72

  • 0,2 mill. kroner fra kap. 732, post 73

  • 0,2 mill. kroner fra kap. 732, post 74

  • 0,1 mill. kroner fra kap. 732, post 75

Helsepersonellkrav – nytt regelverk for innsatsstyrt finansiering (ISF) fra 1.1.2009

Fra 2009 er det innført nye regler i ISF-ordningen som innebærer at det ikke bare er helsehjelp gitt av legespesialist som skal kunne utløse refusjon. Det innebærer at enkelte konkrete spesialisthelsetjenester som i utgangspunktet utføres av andre enn lege, vil utløse ISF-refusjon uten at legen må være direkte involvert. For eksempel vil kronikeromsorg utført av sykepleiere for diabetikere og pasienter med andre indremedisinske kroniske sykdommer utløse refusjon. Det er lagt til grunn en innsparing på 8 mill. kroner på landsbasis i 2009, jf. St.prp. nr. 67 (2008-2009). Det foreslås å redusere basisbevilgningene til de regionale helseforetakene med til sammen 8,3 mill. kroner i 2010 med følgende fordeling:

  • 4,5 mill. kroner fra kap. 732, post 72

  • 1,6 mill. kroner fra kap. 732, post 73

  • 1,2 mill. kroner fra kap. 732, post 74

  • 1,0 mill. kroner fra kap. 732, post 75

Tuberkuloseundersøkelser

Ny forskrift om tuberkulosekontroll trådte i kraft 1. mars 2009. Regelverket er forenklet og gjort mer fleksibelt i forhold til medisinskfaglig utvikling. Innføring av nytt diagnoseverktøy (IGRA-test) som supplement til dagens verktøy, vil redusere antall henvisninger til spesialisthelsetjenesten, jf. også omtale i St.prp. nr. 67 (2008-2009). Det er anslått at innsparingseffekten av dette i 2010 vil tilsvare om lag 10,4 mill. kroner under basisbevilgningene og 3,1 mill. kroner under refusjoner for poliklinikk. Det foreslås å redusere basisbevilgningene til de regionale helseforetakene med til sammen 10,4 mill. kroner med følgende fordeling:

  • 5,6 mill. kroner fra kap. 732, post 72

  • 2,0 mill. kroner fra kap. 732, post 73

  • 1,5 mill. kroner fra kap. 732, post 74

  • 1,3 mill. kroner fra kap. 732, post 75

Studenthelsetjeneste

Det ble i oktober 2008 avgitt en rapport om psykisk helsetjeneste for studenter. I St.prp. nr. 1 (2007-2008) ble det varslet at departementet ville følge opp arbeidsgruppens anbefaling vedrørende inngåelse av avtaler mellom studentsamskipnadene, lærested, vertskommune og regionale helseforetak om hvordan tilbudet om psykisk helsetjeneste for studenter skal innrettes. Dette er nå fulgt opp gjennom de ordinære styringssystemene overfor regionale helseforetak og kommuner. Samskipnadsrådet har foretatt en spørreundersøkelse blant samtlige 25 studentsamskipnader. Undersøkelsen viser at nær halvparten av studentsamskipnadene hadde inngått avtaler eller igangsatt en prosess for å inngå avtaler med helseforetak og kommuner et halvt år etter at styringssignalene ble gitt. De fleste større læresteder er omfattet av avtaler.

Landsfunksjon for ABC-skader

Helse Sør-Øst RHF er tillagt ansvar for landsfunksjonen for behandling av personer som har vært utsatt for biologisk eller kjemisk agens eller radioaktiv stråling (abc-skader). I 2008 ble 2 mill. kroner flyttet fra henholdsvis kap. 732, post 72, post 73, post 74 og post 75 til kap. 732, post 71 (daværende Helse Øst RHF) til drift av funksjonen. I tillegg ble 3 mill. kroner videreført fra kap. 702 Helse- og sosialberedskap til landsfunksjonen. Midlene foreslås videreført over kap. 732, post 72 og over kap. 702, post 70.

Post 72 Basisbevilgning til Helse Sør-Øst RHF

Tilskuddet er en grunnfinansiering for å sette Helse Sør-Øst RHF i stand til å utføre sin virksomhet og for å realisere sitt ansvar hjemlet i helseforetaksloven og ut fra øvrig lovverk og politiske beslutninger om helsepolitiske mål og rammer. For rapportering 2008 og status 2009 vises det til omtalen beskrevet innledningsvis på budsjettkapitlet, jf. bl.a. Plan og melding fra regionalt helseforetak. For 2010 foreslås bevilget 40 409,4 mill. kroner over post 72 til Helse Sør-Øst RHF.

Post 73 Basisbevilgning til Helse Vest RHF

Tilskuddet er en grunnfinansiering for å sette Helse Vest RHF i stand til å utføre sin virksomhet og for å realisere sitt ansvar hjemlet i helseforetaksloven og ut fra øvrig lovverk og politiske beslutninger om helsepolitiske mål og rammer. For rapportering 2008 og status 2009 vises det til omtalen beskrevet innledningsvis på budsjettkapitlet, jf. bl.a. Plan og melding fra regionalt helseforetak. For 2010 foreslås bevilget 14 057,3 mill. kroner over post 73 til Helse Vest RHF.

Post 74 Basisbevilgning til Helse Midt-Norge RHF

Tilskuddet er en grunnfinansiering for å sette Helse Midt-Norge RHF i stand til å utføre sin virksomhet og for å realisere sitt ansvar hjemlet i helseforetaksloven og ut fra øvrig lovverk og politiske beslutninger om helsepolitiske mål og rammer. For rapportering 2008 og status 2009 vises det til omtalen beskrevet innledningsvis på budsjettkapitlet, jf. bl.a. Plan og melding fra regionalt helseforetak. For 2010 foreslås bevilget 10 718,4 mill. kroner over post 74 til Helse Midt-Norge RHF.

Post 75 Basisbevilgning til Helse Nord RHF

Tilskuddet er en grunnfinansiering for å sette Helse Nord RHF i stand til å utføre sin virksomhet og for å realisere sitt ansvar hjemlet i helseforetaksloven og ut fra øvrig lovverk og politiske beslutninger om helsepolitiske mål og rammer. For rapportering 2008 og status 2009 vises det til omtalen beskrevet innledningsvis på budsjettkapitlet, jf. bl.a. Plan og melding fra regionalt helseforetak. For 2010 foreslås bevilget 9 511,7 mill. kroner over post 75 til Helse Nord RHF.

Post 76 Innsatsstyrt finansiering av sykehus

Finansieringsordningens viktigste formål er å understøtte de regionale helseforetakenes «sørge for»-ansvar. Innsatsstyrt finansiering er derfor rettet mot de regionale helseforetakene. Gjennom finansieringssystemet gjøres deler av budsjettet til de regionale helseforetakene avhengig av hvor mange, og hva slags, pasienter som får behandling. Formålet med ordningen er ikke høyest mulig aktivitet, men at aktivitetsmålet kan oppnås ved bruk av basisbevilgning og ISF-refusjoner på en mest mulig effektiv måte. Dersom omfanget av pasientbehandling blir lavere enn forutsatt vil de regionale helseforetakenes inntekter gå ned. Ved en høyere aktivitet enn forutsatt blir kostnadene bare delvis kompensert gjennom ISF-ordningen. Refusjonene er i gjennomsnitt ikke ment å dekke alle ekstra kostnader ved økt behandlingskapasitet (marginalkostnader) og heller ikke mer enn anslagsvis 40 pst. av gjennomsnittskostnadene for aktuelle pasientgrupper. Aktivitetsbasert finansiering stimulerer til å kartlegge kostnader og identifisere og fjerne flaskehalser som hindrer effektiv pasientbehandling. ISF-ordningen er ikke et prioriteringssystem. Prioriteringene skal foretas ut fra de regler og retningslinjer som lover og forskrifter (bl.a. prioriteringsforskriften) angir. Derimot skal basisbevilgningen brukes til å understøtte ønsket prioritering. De aktivitetsbaserte utbetalingene skal avspeile reell behandlingsaktivitet.

Nærmere om finansieringsordningen

ISF-ordningen gjelder for somatisk pasientbehandling og omfatter både innleggelser og poliklinisk virksomhet. ISF-refusjonen utbetales til det regionale helseforetaket. ISF-satsen er 40 pst. av gjennomsnittlige behandlingskostnader. De øvrige 60 pst. av kostnadene dekkes av basisbevilgningene til de regionale helseforetakene. Prisen som regionale helseforetak betaler til private tjenesteytere forutsetter forhandlinger på bakgrunn av faktiske kostnader, og skal ikke kobles direkte til størrelsen på ISF-refusjonen. ISF bygger på DRG-systemet som for tiden omfatter om lag 850 diagnoserelaterte grupper (se boks 5.1 for nærmere forklaring av ISF-ordningen). Innenfor hver enkelt pasientgruppe (DRG) kan det for den enkelte behandling være avvik mellom faktisk ressursbruk og ISF-refusjon. Årlige revisjoner av kostnadsvektene og DRG-systemet skal imidlertid sikre at refusjonene i størst mulig grad avspeiler kostnadsforholdene. Målsetningen om en mest mulig oppdatert ISF-ordning kan komme i konflikt med behovet for mest mulig stabile og forutsigbare rammevilkår for de regionale helseforetakene. Målet er å ha en mest mulig oppdatert finansieringsordning, men medisinsk praksis endres kontinuerlig og det vil ikke vare mulig å være a jour med den medisinsk-tekniske utviklingen til enhver tid. Helsedirektoratet har et helhetlig ansvar for forvaltning og utvikling av aktivitetsbaserte finansieringsordninger og arbeider systematisk med å gjøre ISF-ordningen mest mulig riktig og rettferdig.

Boks 5.1 Diagnoserelaterte grupper (DRG)

DRG (diagnoserelaterte grupper) er et pasientklassifiseringssystem som gir en forenklet beskrivelse av aktiviteten ved å klassifisere sykehusopphold i et begrenset antall grupper. Det er i alt om lag 850 diagnoserelaterte grupper som er medisinsk og ressursmessig tilnærmet homogene. Grupperingen bygger på om lag 20000 diagnosekoder og om lag 8000 prosedyre- eller tiltakskoder. DRG-systemet innebærer en betydelig skjematisering og forenkling av den kliniske virkeligheten og innebærer at det innenfor hver diagnosegruppe vil være opphold som er mer eller mindre ressurskrevende enn gjennomsnittsoppholdet.

Hver enkel DRG har en kostnadsvekt som uttrykker det relative ressursforbruk for pasientgrupper i forhold til gjennomsnittet for alle pasienter. Mens gjennomsnittspasienten som gir DRG-poeng har en kostnadsvekt på om lag 0,8 i 2009, vil de mest ressurskrevende pasientene ha en kostnadsvekt på om lag 28. Dette gjelder for eksempel levertransplantasjoner. Kostnaden ved å behandle disse pasientene er med andre ord beregnet til å være om lag 35 ganger høyere enn for gjennomsnittspasienten

Utbetalingene gjennom ISF-ordningen påvirkes i all hovedsak av fire faktorer:

  • antall sykehusopphold

  • gjennomsnittlig kostnadsvekt (DRG-indeks)

  • enhetspris

  • ISF-sats (40 pst. av enhetspris i 2010)

Aktivitetsutviklingen i ISF-ordningen måles i antall DRG-poeng. Antallet DRG-poeng fremkommer som et produkt av antall sykehusopphold og gjennomsnittlig kostnadsvekt. Den gjennomsnittlige kostnadsvekten for alle pasienter kan øke som følge av at pasientene som gruppe er blitt mer ressurskrevende å behandle, men også at det har skjedd endringer i registreringspraksis. Dersom det siste er tilfelle, vil ikke det medføre økte kostnader for sykehusene og derfor skal det heller ikke utbetales ISF-refusjon for dette. Sykehusene ville i så fall fått utbetalt en høyere ISF-refusjon for reelt sett samme aktivitet. Dette er i strid med intensjonen i ISF-ordningen.

Kunnskapen om kostnadene ved behandling av den enkelte pasient er for lav. Kostnad per pasient (KPP) er en betegnelse på en metode for en systematisk oppstilling av de tjenester en pasient mottar koblet med den ressursbruken disse tjenestene krever. Departementet har iverksatt et arbeid for å etablere en nasjonal standard for KPP-regnskap. Formålet med dette arbeidet er først og fremst å legge til rette for et sammenlignbart informasjonsgrunnlag for styring og kontroll, herunder kvalitetsarbeid, som kan nyttiggjøres på helseforetaksnivå, RHF-nivå og av sentrale helsemyndigheter. Samme informasjon vil i tillegg kunne utnyttes i kostnadsvektarbeidet og i forbedringen av DRG-systemet.

Helse- og omsorgsdepartementet mottok høsten 2008 Helsedirektoratets forslag til nasjonal KPP-spesifikasjon. I 2009 er det etablert et pilotprosjekt i regi av Helsedirektoratet. Formålet med pilotprosjektet er å teste ut den nasjonale KPP-spesifikasjonen på et utvalg sykehus. En beslutning om hvordan en nasjonal KPP-standard skal følges opp nasjonalt avventes til resultatet av pilotprosjektet foreligger i februar 2010.

Utbetalinger gjennom ISF-systemet baserer seg på medisinske registreringer av enkeltpasienter på sykehusene. Det forutsettes at retningslinjer for registrering av pasienter og diagnoser følges lojalt i sykehusene. Dersom det er tvil om hva som er medisinsk korrekt registrering, skal dette avklares med Helsedirektoratet. Avregningsutvalget skal gi råd når det foreligger tvil om den medisinske registreringen (kodingen) som ligger til grunn for utbetalingsgrunnlaget. En enhetlig kodepraksis av pasientbehandlingen i sykehus er avgjørende for at ISF-systemet skal oppleves som rettferdig og i størst mulig grad avspeile kostnadene knyttet til behandlingen. Refusjonene utbetales til det regionale helseforetak a konto i 12 terminer basert på budsjettert aktivitet med en endelig avregning året etter basert på faktisk innrapportert aktivitet.

Resultat 2008

I saldert budsjett 2008 var det lagt til rette for en aktivitetsvekst på 1,5 pst. fra 2007 til 2008 med utgangspunkt i aktivitetstall for første tertial 2007. Aktivitetsdata per første tertial 2008 tilsa imidlertid på det tidspunkt en vekst i pasientbehandlingen i 2008 på 1,2 pst. utover saldert budsjett 2008, og dette tallgrunnlaget ble lagt til grunn for saldert budsjett 2009. Foreløpige aktivitetstall for hele 2008 tilsier at utbetalingene ble om lag som forutsatt i St.prp. nr. 1 (2007–2008), dvs. 1,5 pst. vekst fra 2007 til 2008. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til endelig avregning for 2008, inkludert eventuelle justeringer som følge av behandling av enkeltsaker i avregningsutvalget, i omgrupperingsproposisjonen høsten 2009. Eventuelle mer- eller mindreutbetalinger i 2008 vil på vanlig måte bli motregnet mot a konto utbetalingene til de regionale helseforetakene for 2009.

Status 2009

Vedtatt budsjett og styringskrav for 2009 legger til rette for en aktivitetsvekst på 1,5 pst. fra 2008 til 2009 med utgangspunkt i aktivitetstall for første tertial 2008, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008). Foreløpige aktivitetstall for hele 2008 viser at aktivitetsnivået for 2008 er om lag som tidligere lagt til grunn i saldert budsjett for 2008, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008). Dette innebærer at bevilgningen på posten legger til rette for en aktivitetsvekst i 2009 på om lag 2,7 pst. på nasjonalt nivå når aktivitetstall for hele 2008 legges til grunn. Prognosen for hele 2009 basert på aktivitetstall for første tertial, gir en aktivitetsvekst på i underkant av 1,5 pst. sammenlignet med faktisk aktivitet 2008. Eventuelle budsjettkonsekvenser av endringer i DRG-systemet, analyser av registreringsendringer og behandling av enkeltsaker i avregningsutvalget, vil på vanlig måte bli håndtert i den endelige avregningen for 2009.

Det er etablert en forsøksordning med aktivitetsbasert finansiering av sykestuene i Finnmark i 2009. Helse Finnmark HF har spesielle utfordringer med lange reiseavstander til sykehus fra mange kommuner. Hensikten med forsøksordningen er å prøve ut en modell der kommuner som ivaretar en funksjon for spesialisthelsetjenesten får deler av sin finansiering som et aktivitetsavhengig tilskudd. ISF-ordningen er endret i 2009 slik at helsehjelp som utføres utenfor sykehus og helsehjelp som ytes av annet helsepersonell enn leger i større grad vil være omfattet. Endringer gjøres også med tanke på bedret rapportering av slik aktivitet, slik at det oppnås grunnlag for sammenlikning i tjenestetilbud på tvers av regioner.

De regionale helseforetakene har i de senere årene overtatt finansieringsansvaret for enkelte typer medikamentell behandling som pasienten administrerer selv i eget hjem, men der behandling og oppfølgingsansvar ligger hos spesialisthelsetjenesten. De aktuelle legemidlene gjelder bl.a. MS-behandling. Et fellestrekk for legemidlene er at de er kostbare og at det eksisterer medikamentelle terapialternativer som forutsetter innleggelse eller poliklinisk behandling i sykehus. I 2009 er reglene for innsatsstyrt finansiering endret slik at også helsehjelp i form av behandling med de aktuelle legemidlene omfattes. Dette gjøres hovedsakelig for å redusere potensiell vridningseffekt i retning av behandlingsformer som krever oppmøte i sykehus og som også før 2009 var omfattet av ISF-ordningen. Med omleggingen gir medikamentell behandling med selvadministrerte legemidler DRG-poeng på lik linje med legemiddelbehandling på sykehus hvor DRG-refusjonen for legemidler er inkludert i refusjonen for sykehusoppholdet. Refusjonen for medikamentell sykehusbehandling er basert på en gjennomsnittsbetraktning der rimeligere utrednings- og behandlingstilbud er sammenstilt med kostbar behandling. I 2009 er det lagt til rette for at sykehusene skal rapportere bruken av legemidler til Norsk pasientregister. Dette vil danne grunnlag for en mer målrettet og differensiert ISF-løsning for kostbar infusjonsbehandling på sykehus fra 2010.

Budsjettforslag 2010

Saldert budsjett 2009 er basert på aktivitetstall per første tertial 2008. Dette ga en prognose for aktivitetsvekst for hele 2008 på 2,7 pst., som var 1,2 pst. over forutsetningene i saldert budsjett 2008. Det ble tatt høyde for dette antatt høyere utgiftsnivået i bevilgningen for 2009. Aktivitetstall for hele 2008 viste imidlertid at aktiviteten i 2008 ble om lag som opprinnelig forutsatt på 1,5 pst. Dette innebærer at bevilgningen til innsatsstyrt finansiering derfor er for høy i forhold til faktisk aktivitet i 2009. Bevilgningen på kap. 732 post 76 kan derfor reduseres med 278,4 mill. kroner. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til dette i omgrupperingsproposisjonen høsten 2009.

For 2010 foreslås det bevilget 19 148,9 mill. kroner til innsatsstyrt finansiering. Budsjettet legger til rette for et gjennomsnittlig aktivitetsnivå i 2010 som ligger 1,2 pst. over anslått nivå for 2009. Dette er en prognose basert på aktivitet første tertial 2009, og det er dette nivået som skal videreføres og økes med 1,2 pst. Ressursbruk og innsats skal være i tråd med helsepolitiske målsetninger og prioriteringer. Enhetsprisen for ett DRG-poeng foreslås satt til 35 964 kroner. Ved fastsettelse av enhetsprisen er det lagt til grunn en prisomregning på 3,1 pst. Enhetsprisen for 2009 er videre fastsatt slik at det ikke utbetales ISF-refusjon for endret registreringspraksis av reelt sett samme aktivitet (jf. boks 5.1). Enhetsprisen er derfor isolert sett satt ned slik at det tilsvarer utbetalinger på om lag 0,7 pst. som er anslått effekt av endret registreringspraksis i 2010. Nedjusteringen av enhetsprisen er noe høyere enn omfanget av registreringsendring i 2008 og anslag for 2009 basert på aktivitetstall for første tertial. Helsedirektoratet oppdaterer og utvikler regelverket for ISF årlig. I 2010 legges det blant annet opp til å ta i bruk et fullverdig ISF-system for poliklinisk behandling som gir kostnadsbaserte DRG-poeng på lik linje med systemet for innlagte pasienter. Det er usikkerhet knyttet til beregningsgrunnlaget for omleggingen.

Det tas også sikte på en omlegging til en mer nøytral refusjon av dag- og døgnkirurgi i 2010. Disse endringene vil gi bedre samsvar mellom kostnader og finansiering, men vil ha noen omfordelingseffekter på institusjonsnivå. Foreløpige anslag viser få omfordelingseffekter på regionalt nivå.

Dersom omfanget av endret registreringspraksis i ettertid avviker fra det som her er lagt til grunn i enhetsprisen, vil dette på vanlig måte bli håndtert i forbindelse med den endelige avregningen for 2010.

Organisatoriske endringer

Det vises til omtale under kap. 732, postene 72-75.

Legemiddelfinansiering

Fra 2009 er kostbare selvadministrerte legemidler (bl.a. TNF-hemmere) inkludert i ISF-ordningen, jf. St.prp. nr. 1 (2008-2009) og Budsjett-innst. S. nr. 11 (2008-2009). Dette for å legge til rette for mer nøytralitet i finansieringen mellom selvadministrerte legemidler og sykehuspreparater. Som følge av dette ble derfor deler av basisbevilgningen overført til ISF-posten. En gjennomgang viser at det ble overført 75,5 mill. kroner for mye. Det foreslås å flytte 75,5 mill. kroner fra kap. 732, post 76 til kap. 732, postene 72-75 i statsbudsjettet 2010 med følgende fordeling:

  • 38,9 mill. kroner til Helse Sør-Øst RHF

  • 15,6 mill. kroner til Helse Vest RHF

  • 10,5 mill. kroner til Helse Midt-Norge RHF

  • 10,5 mill. kroner til Helse Nord RHF

Flyttingen innebærer at IFS-refusjon for selvadministrerte legemidler utenfor sykehus vil bli tilsvarende redusert i 2010.

Post 77 Poliklinisk virksomhet mv.

Posten omfatter refusjon for poliklinisk virksomhet ved offentlige helseinstitusjoner innenfor områdene psykisk helsevern, rusbehandling, radiologi og laboratorievirksomhet. Refusjon av egenandeler for somatisk poliklinisk virksomhet inngår også i ordningen.

Resultat 2008

Alle refusjonstakster ble prisjustert med 4,3 pst. fra 1. januar 2008. Fra 2008 inngår aktivitetsbasert finansiering av somatisk poliklinisk virksomhet i innsatsstyrt finansiering under kap. 732, post 76. I forbindelse med en satsreduksjon for laboratorie- og røntgenvirksomhet ble det flyttet 196,8 mill. kroner til kap. 732, postene 72-75.

Anslått aktivitetsvekst fra 2007 til 2008, dvs. veksten i utgifter korrigert for tiltaks- og priseffekter, er på vel 6,5 pst.

Status 2009

Alle refusjonstakster ble prisjustert med 4,4 pst. fra 1. januar 2009. Pasientgebyret ved manglende frammøte poliklinikk/avbestilling er endret slik at det tilsvarer konsultasjonsegenandel hos legespesialist. Egenandelene for poliklinisk behandling økte med 5 pst. fra 1. juli 2009. Dette tilsvarer en justering på 2,5 pst. for året. Økningen ble anslått å svare til en merinntekt på 25 mill. kroner som ble motsvart av en tilsvarende reduksjon i basisbevilgningen og relevante refusjonstakster.

Basert på regnskapstall for perioden januar til juni 2009, er samlede utbetalinger i 2009 anslått til 2 190 mill. kroner. Dette er 148 mill. kroner over saldert budsjett 2008. Anslaget legger til grunn en aktivitetsvekst på 7 pst. innenfor voksenpsykiatri/ rusbehandling, 4 pst. innenfor barne- og ungdomspsykiatrien, 10 pst. innenfor radiologisk virksomhet og 4 pst. innenfor offentlig laboratorievirksomhet. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med forslag om eventuelle tilleggsbevilgninger for 2009.

Departementet skal gjennomgå refusjonstakstene for psykisk helsevern og rusbehandling og vil vurdere en omlegging av disse takstene i 2011.

Budsjettforslag 2010

Det foreslås bevilget 2313,5 mill. kroner til refusjon for poliklinisk virksomhet i 2010. Budsjettet legger til rette for å kunne videreføre den høye aktiviteten i 2010 og en ytterligere vekst på 2,5 pst. utover anslått nivå i 2010 basert på regnskapstall fra juni 2009. Dette understøtter blant annet målet om høyere prioritering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Bevilgningsforslaget inkluderer en økning på 1,8 mill. kroner til legemiddelassistert rehabilitering.

Fram til 1. juli 2001 var det hjemmel i forskrift til folketrygdlovens § 5-8 om stønad til fysioterapi som ga adgang til å utbetale refusjon for fysioterapi utført i offentlige helseinstitusjoner etter takstsystemet for privatpraktiserende fysioterapeuter. Fra 1. juli 2001 ble ordningen videreført som en overgangsordning med hjemmel i den forskrift som regulerer utbetalingene på kap. 732, post 77. Det var kun de sykehusene som hadde refusjonsavtale i 2001 som fikk videreført dette. Ordningen baseres på manuelle oppgjør og er arbeidskrevende. I tråd med intensjonen fra 2001, vil departementet avvikle ordningen med refusjon for fysioterapi for enkelte helseforetak fra 1. januar 2010. Forslaget innebærer at det må flyttes 35 mill. kroner fra kap. 732, post 77 til de regionale helseforetakenes basisbevilgninger i 2010 for å opprettholde inntektsnivået fra 2009 til 2010.

I forbindelse med innføring av nytt diagnoseverktøy for tuberkulosekontroll er det anslått en innsparing på 3,1 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 732, postene 72 til 75.

Egenandelene foreslås økt med 4 pst. fra 1. juli 2010, tilsvarende en prisjustering på 2 pst. på årsbasis. Dette gir mindreutgifter på 9 mill. kroner.

Det foreslås å heve aldersgrensen for barn og unge for fritak for egenandeler fra 12 til 16 år. Forslaget gjelder alle tjenester som kommer inn under egenandelstak 1. Ny aldersgrense på 16 år iverksettes fra 1. januar 2010. Dette gir merutgift på denne posten på 45 mill. kroner.

Post 78 Tilskudd til forskning og nasjonale medisinske kompetansesentre

Tilskuddet består av to deler:

  • Tilskudd til forskning skal være et insentiv og økonomisk bidrag til å sikre forskning og oppbygging av forskningskompetanse i helseforetakene. Den resultatbaserte delen av tilskuddet fordeles basert på et glidende gjennomsnitt av forskningsresultater (publiserte artikler og avlagte doktorgrader) i de regionale helseforetakene de siste tre år. Tilskuddet fordeles av samarbeidsorganet mellom det regionale helseforetaket og universitetet. Det er ikke lagt føringer for de regionale helseforetakenes valg av finansieringsmodell for forskning i helseforetakene.

  • Tilskudd til nasjonale kompetansesentra i spesialisthelsetjenesten skal gi et økonomisk bidrag til nasjonale kompetansesentra i spesialisthelsetjenesten og kompetansesentra for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger til å drive forskning, kompetanseutvikling, kompetansespredning og veiledning. Kompetansesentrene for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger skal i tillegg gi individuelle og familierettede tilbud. Helsedirektoratet ivaretar forvaltningsoppgaver og gir faglige råd til Helse- og omsorgsdepartementet om kompetansesentra for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger.

Resultat 2008

Samlet bevilgning på posten var 783 mill. kroner i 2008. Tilskudd til forskning utgjorde 426,2 mill. kroner. Det ble registrert 2552 vitenskapelige artikler fra helseforetakene i 2008 (av totalt 7390 vitenskapelige artikler fra norsk forskning i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter) og rapportert inn 251 avlagte doktorgrader, en økning med 37 (21 pst.) fra året før. For å styrke internasjonalt forskningssamarbeid ytterligere ble det fra 2007 innført en ekstra vekt i poengberegningen for artikler med utenlandske medforfattere. Av artiklene publisert i internasjonale tidsskrifter hadde 38 pst. medforfattere i utlandet.

Det ble i 2008 bevilget 356,9 mill. kroner til nasjonale kompetansesentre i spesialisthelsetjenesten. Av dette var 202,2 mill. kroner til Nasjonale kompetansesentra for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger (herunder regionale fagmiljø for ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi) og 154,7 mill. kroner til Nasjonale medisinske kompestansesentra, jf. Rundskriv I-19/2003. Det ble flyttet 3,5 mill. kroner fra kap. 761, post 61 til Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse i Helse Sør-Øst RHF for å videreføre virksomheten i det avsluttede prosjektet Aldring hos mennesker med utviklingshemming.

Status 2009

Samlet bevilgning på posten er på 832,3 mill. kroner i 2009. Tilskudd til forskning utgjør 445 mill. kroner, herav ble 40 pst. tildelt som basistilskudd og 60 pst. fordelt mellom de regionale helseforetakene etter forskningsresultater for perioden 2005–2007. Det er målt endringer ved bruk av tre års gjennomsnitt for poengberegningen, jf. tabell 5.14.

For å sikre forutsigbarhet i forskningsfinansieringen, ble tidligere basistilskudd til henholdsvis Helse Øst RHF og Helse Sør RHF videreført til Helse Sør-Øst RHF i 2008 og 2009. Departementet varslet samtidig å vurdere behovet for en justering av den relative fordelingen av basistilskuddet mellom de fire regionale helseforetakene. Det registreres i dag forskningsaktivitet i form av publiserte artikler og/eller avlagte doktorgrader ved helseforetak og institusjoner som omfattes av målesystemet. Antall artikkelpoeng økte med om lag 5 pst. fra 2007. Av artiklene i internasjonale tidsskrifter har 38 pst. medforfattere i utlandet. For en ytterligere omtale av forskning i helseforetakene vises det til avsnittet om forskning Plan og melding fra de regionale helseforetak.

Tabell 5.8 Gjennomsnittlig årlig poeng beregnet fra artikkelproduksjon og avlagte doktorgrader

Helseregionene

Snitt 2000-2002

Snitt 2001-2003

Snitt 2002-2004

Snitt 2003-2005

Snitt 2004-2006

Snitt 2005-2007

Snitt 2006-2008

Poengsum

Poengsum

Poengsum

Poengsum

Poengsum

Poengsum

Poengsum

Helse Sør(-Øst) RHF

803,8

917,9

978,4

1040,0

944,7

1484,3

1546,5

Helse Øst RHF

456,8

470,1

487,1

508,8

520,5

Helse Vest RHF

406,9

463,7

497,6

536,0

525,0

545,3

596,5

Helse Midt-Norge RHF

240,2

249,8

254,1

228,4

220,7

233,8

278,5

Helse Nord RHF

146,7

155,1

154,7

158,0

155,6

182,5

210,1

Sum

2054,3

2256,6

2372,0

2471,3

2366,4

2445,9

2631,5

Av årets bevilgning på posten, går 387,3 mill. kroner til nasjonale kompetansesentra i spesialisthelsetjenesten. Herav tildeles 174,1 mill. kroner til Nasjonale medisinske kompetansesentra og 213,2 mill. kroner til Nasjonale kompetansesentra for sjeldne og lite kjente funksjonshemninger inkludert regionale fagmiljøer for ADHD, Tourettes og Narkolepsi og autisme. Det ble flyttet 14,7 mill. kroner fra kap. 743, post 75 til tilskudd til nasjonale kompetansesentre i Helse Sør-Øst RHF i 2009.

Budsjettforslag 2010

Det foreslås å bevilge 858,1 mill. kroner på posten i 2010. Tilskudd til forskning er prisjustert og utgjør 458,8 mill. kroner. 60 pst. av tilskuddet, dvs. 275,2 mill. kroner, fordeles mellom de fire regionale helseforetakene etter forskningsresultater for perioden 2006–2008. 40 pst., dvs. 183,5 mill. kroner, tildeles i basistilskudd.

Departementet har utlyst en anbudskonkurranse for en evaluering av dagens tilskudd og finansieringsmodell for forskning i helseforetakene, herunder å følge opp forslaget i NOU 2008: 2 Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak (Magnussen-utvalget) om å vurdere omfanget av finansieringen av forskning i helseforetakene. Evalueringen vil være ferdig våren 2010. På denne bakgrunn foreslår departementet å videreføre basistilskuddet til forskning til Helse Sør-Øst RHF uten endringer i 2010. Departementet vil komme tilbake til eventuelle endringer i finansieringen av forskning i budsjettproposisjonen for 2011.

Tilskudd til nasjonale kompetansesentra i spesialisthelsetjenesten er prisjustert og utgjør 399,3 mill. kroner. Herav tildeles 179,5 mill. kroner til drift av nasjonale medisinske kompetansesentra (jf. rundskriv I-19/2003) og 219,8 mill. kroner til drift av Nasjonale kompetansesentra for sjeldne og lite kjente funksjonshemninger. Dette inkluderer midler til felles regionale fagmiljøer for ADHD, Tourettes og Narkolepsi og autisme. Autismeenheten og Nasjonalt kompetansesenter for ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi skal sammen bidra til nettverksbygging og kompetanseutvikling.

Tabell 5.9 Fordeling av tilskuddet til forskning og nasjonale kompetansesentre i spesialisthelsetjenesten på de regionale helseforetak (i mill. kr)

Forskning

Nasjonale kompetansesentre

Totalt

Basis

Resultat 1

Sum

Helse Sør-Øst RHF

73,44

161,74

235,14

285,79 2

520,97

Helse Vest RHF

36,72

62,37

99,07

37,73 3

136,82

Helse Midt-Norge RHF

36,72

29,12

65,82

32,68 4

98,52

Helse Nord RHF

36,72

21,97

58,67

43,10 5

101,79

Sum

183,6

275,20

4589,80

399,30

858,10

1 Forskningsresultater for perioden 2006–2008 ligger til grunn for fordeling av midler i 2010. Departementet tar forbehold om justering av beløpene i tabellen mellom tilskuddsmottakere som følge av ytterligere kvalitetssikring av data som ligger til grunn for poengberegningen.

2 Herav 86,7 mill. kroner til nasjonale medisinske kompetansesentre og 199,1 mill. kroner til Nasjonale kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger mv.

3 Herav 29 mill. kroner til nasjonale medisinske kompetansesentre og 8,8 mill. kroner til Nasjonale kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger mv.

4 Herav 29,9 mill. kroner til nasjonale medisinske kompetansesentre og 2,8 mill. kroner til Nasjonale kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger mv.

5 Herav 33,9 mill. kroner til nasjonale medisinske kompetansesentre og 9,2 mill. kroner til Nasjonale kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger mv.

Post 79 Raskere tilbake

Med utgangspunkt i Sykefraværsutvalget, Ot.prp. nr. 6 (2006–2007) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006–2007), jf. Budsjett-innst. S. nr. 15 (2006–2007), er ordningen tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte etablert. Formålet med ordningen er å få sykmeldte raskere tilbake i arbeid, slik at sykefraværet reduseres. Sykmeldte, delvis sykmeldte og arbeidstakere som alternativt ville blitt sykmeldte om de ikke ble omfattet av ordningen, inngår i «Raskere tilbake». De som er inne på ordninger/oppfølging når sykepengeperioden opphører kan fullføre igangsatt behandling. Det er et krav at de personene som omfattes med stor sannsynlighet kommer raskere tilbake i arbeid som en direkte følge av behandlingen som tilbys. Bevilgningen under posten dekker alle utgifter for ordningen «Raskere tilbake», for eksempel behandling og transport. Det er etablert styrings- og kontrollsystemer som sikrer at midlene brukes i samsvar med ordningens formål.

Resultat 2008

I 2008 ble det bevilget 501,9 mill. kroner til tiltak i regi av regionale helseforetak. Bevilgningen inkluderer midler for å styrke utdanningskapasiteten ved de arbeidsmedisinske avdelingene og et prøveprosjekt over 5 år i Helse Midt-Norge RHF for å etablere rehabilitering ved Hysnes helsefort i Rissa kommune.

På bakgrunn av tidligere erfaringer med tilskuddsordning for kjøp av helsetjenester, var ortopedisk kirurgi det tilbud som raskest kom i gang i 2007 og aktiviteten har vært økende gjennom 2008. Det ble samtidig gjennomført en behovskartlegging som viste et stort behov for tilbud til sykmeldte med sammensatte og uspesifikke sykdomsbilder. Det er etablert nye tverrfaglige og tverrspesialiserte poliklinikker som raskt kan vurdere helseplagene diagnostisk og behandlingsmessig. Poliklinikkene gir råd til aktørene i sykefraværsoppfølgingen når det gjelder arbeidsmulighet ved sykdom.

De regionale helseforetakene har gjennom anbudsprosesser inngått avtaler med private rehabiliterings- og opptreningsinstitusjoner som har rehabilitering med arbeid som mål. Disse institusjonene samarbeider godt med Arbeids- og velferdsetaten og arbeidslivet. I 2008 ble totalt 24 792 pasienter henvist til ordningen innen helsetjenesten, mot 8 540 pasienter i 2007. Norsk pasientregister rapporterer 12 923 døgn- og dagbehandlinger ved de somatiske sykehusene. Ved disse sykehusene er det i tillegg utført 52 972 polikliniske konsultasjoner. Innen psykisk helsevern for voksne er det rapportert 329 døgn- og dagbehandlinger og 8369 polikliniske konsultasjoner. Ved private rehabiliteringsinstitusjoner er det i 2008 utført 2 208 opphold. Om lag 250 mill. kroner er overført til 2009 fordi man kom sent i gang i 2007.

Status 2009

Det er i 2009 bevilget 469 mill. kroner til tiltak i regi av de regionale helseforetakene. Styrkingen av utdanningskapasiteten ved de arbeidsmedisinske avdelingene er videreført i 2009 med 20 mill. kroner. Bevilgningen i 2009 tar hensyn til at det i St.prp. nr. 67 (2008-2009), jf. Innst. S. nr. 355 (2008-2009), ble overført 9 mill. kroner til kap. 2790, post 70. Midlene forutsettes benyttet til aktivitet ved Montebello-Senteret som har som mål å få kreftsyke raskere tilbake til arbeid.

De regionale helseforetakene har videreført en høy aktivitet fra høsten 2008, og i første tertial 2009 ble 10 328 pasienter henvist til ordningen. Om lag 39 pst. av midler disponert i første tertial 2009 er avsatt til ortopedisk kirurgi, 11 pst. på fagområdene indremedisin og generell kirurgi og om lag 43 pst. til private opptreningsinstitusjoner og tverrfaglige- og tverrspesialiserte poliklinikker. Om lag tre pst. brukes på psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Resterende, om lag fire pst., brukes på pasienttransport og utgifter til prosjektkoordinatorer ved helseforetakene. Helseforetakenes prognoser tilsier at rammen inklusive overførte midler fra 2008 blir brukt. Det er nødvendig å justere aktiviteten bl.a. for å sikre at tilbudene i psykisk helsevern for voksne og tverrfaglige – og tverrspesialiserte poliklinikker videreføres ut 2009.

Om lag 80 pst. av pasientene henvist til «Raskere tilbake» har symptomer og lidelser i muskel- og skjelettsystemet. I mange sammenhenger er problemstillingene sammensatte og helserelaterte problemer er ikke eneste årsak til arbeidsuførheten. Samarbeidet mellom helseforetakene, arbeids- og velferdsetaten og sykmeldende behandler/fastlege er bedret gjennom ordningen «Raskere tilbake». De ulike tiltakene innen helsetjenesten og arbeids- og på velferdssiden bidrar til at arbeidstaker og arbeidsgiver får flere virkemidler ved tilrettelegging på arbeidsplassen. De medisinske forutsetninger for arbeidsmulighet ved sykdom blir undersøkt tidlig i sykefraværet gjennom de etablerte tilbudene i «Raskere tilbake». Det er satt i gang en evaluering av «Raskere tilbake».

Budsjettforslag 2010

En vellykket gjennomføring av ordningen avhenger av god oppfølging på nasjonalt nivå. Tilskuddsordningen er avhengig av godt informasjonsarbeid overfor aktuelle aktører som arbeidsgivere, sykmeldte, fastleger og andre sykmeldende behandlere.

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår at midlene fordeles med 483,6 mill. kroner til de regionale helseforetakene under kap. 732, post 79 og 6 mill. kroner til informasjonstiltak og nasjonal koordinering og oppfølging av ordningen under kap. 720, post 01 og kap. 781, post 21. Midler til styrking av utdanningskapasiteten ved de arbeidsmedisinske avdelingene og prosjektet ved Hysnes helsefort er inkludert i bevilgningsforslaget. Bevilgningsforslaget tar hensyn til en videreføring av at det i St.prp. nr. 67 (2008-2009), jf. Innst. S. nr. 355 (2008-2009), ble overført 9 mill. kroner til kap. 2790, post 70. Midlene forutsettes benyttet til aktivitet ved Montebello-Senteret som har som mål å få kreftsyke raskere tilbake til arbeid.

Post 81 Tilskudd til store byggeprosjekter

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2003-2004) ble det vedtatt å gi totalt 4,5 mrd. kroner i investeringstilskudd til tre særskilte byggeprosjekter; Nye Ahus, fase 2 av ny universitetsklinikk i Trondheim og nytt forskningsbygg ved Radiumhospitalet. Tilskuddet skal utbetales årlig, i takt med utbyggingene. Tilskuddet er et ekstraordinært bidrag for å sikre en forsvarlig økonomi når prosjektene settes i drift. Bidraget kommer i tillegg til midler som tildeles gjennom basisbevilgningen. I utbyggingsperioden skal prosjektene finansieres gjennom en kombinasjon av egenfinansiering (basistilskudd), investeringstilskuddet og om nødvendig låneopptak. Det er de respektive helseforetakene som skal stå for styring og oppfølging av investeringsprosjektene, innenfor de premisser som følger av Stortingets vedtak. I 2008 ble det samlet utbetalt 1 059,1 mill. kroner i investeringstilskudd. I 2009 vil det samlet bli utbetalt 652,5 mill. kroner.

Nye Ahus

Tidligere Helse Øst RHF ga sin tilslutning til igangsetting av prosjektet høsten 2003. Utbyggingen startet våren 2004 og hoveddelen ble ferdigstilt oktober 2008. Tilskuddet til gjennomføring av prosjektet utgjorde 404 mill. kroner i 2008. Selv om hoveddelen av nye Ahus er ferdigstilt, gjenstår en del arbeid før totalprosjektet er ferdig. I 2009 vil det bli utbetalt 218,5 mill. kroner i investeringstilskudd til gjennomføring av byggeprosjektet. Samlet utbetalt tilskudd ved utgangen av 2009 utgjør 2 460,2 mill. 2004-kroner. Gjenstående tilskudd vil bli utbetalt i 2010.

Fase 2 Ny universitetsklinikk i Trondheim (Nye St. Olavs Hospital)

Statens ekstraordinære bidrag til gjennomføring av fase 2 på 1,24 mrd. kroner ble klargjort allerede høsten 2003. Dette bidraget, sammen med årlige bevilgninger, utgjorde dermed samlede rammebetingelser for regionens håndtering av prosjektet. Det ble videre lagt til grunn at eventuelle merkostnader ville være et anliggende for det regionale helseforetaket.

Styret i Helse Midt-Norge RHF ga i mars 2006 sin tilslutning til gjennomføring av byggefase 2. Byggearbeidene for tre av de kliniske sentrene i fase 2 var da allerede startet. Kostnadsrammen på P50 pst. nivå er satt til 6 298 mill. 2004-kroner. Hoveddelen av fase 2 er forventet tatt i bruk i 2010. Etter dette gjenstår riving av høyblokken og bygging av Kunnskapssenteret.

I 2008 utgjorde statens særskilte tilskudd til byggeprosjektet 412 mill. kroner. I 2009 vil det utbetales 324 mill. kroner i investeringstilskudd til gjennomføring av byggeprosjektet. Samlet utbetalt tilskudd ved utgangen av 2009 utgjør 1 148,3 mill. 2004-kroner. Gjenstående tilskudd til prosjektet vil bli ubetalt i 2010.

Nytt forskningsbygg ved Radiumhospitalet

Styret i det tidligere Helse Sør RHF ga i januar 2004 sin tilslutning til utbyggingsprosjektet. Utbyggingen startet i 2005 og i august 2009 ble forskningsbygget offisielt åpnet.

I 2008 utgjorde tilskuddet til gjennomføring av prosjektet 243 mill. kroner. I 2009 er det utbetalt 110,1 mill. kroner i investeringstilskudd til gjennomføring av byggeprosjektet. Med dette er det samlede investeringstilskudd til prosjektet på 640 mill. 2004-kroner utbetalt.

Budsjettforslag for 2010

For 2010 foreslås det bevilget 287,3 mill. kroner i samlet investeringstilskudd, med følgende fordeling:

  • Nye Ahus, 173,5 mill kroner

  • St. Olavs Hospital, 113,8 mill. kroner

Budsjettforslaget for 2010 innebærer at det samlede investeringstilskuddet som ble vedtatt ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2003-2004) er utbetalt.

Universitetsdelen av St. Olavs-prosjektet finansieres over Kunnskapsdepartementets budsjett (kap. 281, post 79). For 2010 foreslås det bevilget 106 mill. kroner til formålet.

Post 82 Investeringslån (tidligere post 90)

Helseforetakenes vedtekter legger til grunn at lån til investeringer kun skal foretas gjennom denne statlige låneordningen som administreres av Helse- og omsorgsdepartementet. Lånene bevilges fra 2008 til spesifikke prosjekter på ordinær tilskuddspost (post 82). Generelt gjelder at de regionale helseforetakene skal planlegge fremdriften av nye investeringsprosjekter innenfor rammen av det som ligger i basisbevilgningen.

Rapportering 2008

De regionale helseforetakenes låneopptak i 2008 utgjorde 1 770 mill. kroner. Ved utgangen av 2008 utgjorde totalt låneopptak om lag 13,9 mrd. kroner med følgende fordeling per foretak:

Tabell 5.10 Oversikt over totalt låneopptak per 31. desember 2008 fordelt på de regionale helseforetakene

         

(i mill. kroner)

2007

2008

Regionalt helseforetak

Lånesaldo per 31.12.07

Tildelt låneramme

Påløpte byggelånsrenter (opptrekksrenter) jf. kap. 732, post 83 og 91

Innbetalte avdrag jf. kap. 3732, post 85 og 90

Lånesaldo per 31.12.08

Helse Sør-Øst RHF

6 692,3

825,0

271,1

-170,5

7 617,8

Helse Vest RHF

2 071,1

165,0

54,0

-67,6

2 222,6

Helse Midt-Norge RHF

2 186,2

730,0

68,4

-92,0

2 892,6

Helse Nord RHF

1 196,5

50,0

13,1

-93,1

1 166,6

Sum

12 146,1

1 770,0

406,6

-423,1

13 899,6

Ved inngangen til 2009 utgjorde de regionale helseforetakenes samlede låneopptak om lag 13,9 mrd. kroner. Av dette er 11,2 mrd. kroner omgjort til langsiktig lån, hvor avdrag betales. Det resterende beløpet, tilsvarende 2,7 mrd. kroner, er videreførte byggelån til prosjekter som er under gjennomføring.

Status 2009

Lånerammen for 2009 utgjør 1075,8 mill. kroner. Bevilgningen skal sikre fortsatt framdrift ved St. Olavs hospital, ombygging og moderniseringer ved Haukeland sykehus, Nordlandssykehuset i Bodø og sykehotell ved Rikshospitalet (Montebello).

Budsjettforslag 2010

For å sikre framdrift av tidligere vedtatte prosjekter foreslås en låneramme på 374,6 mill. kroner for 2010. Dette gjelder ombygging og moderniseringer ved Nordlandssykehuset i Bodø og fase 2 ved St. Olavs Hospital.

Videre foreslås det avsatt 65 mill. kroner i 2010 til mulig igangsetting av nytt lokalsykehus i Vesterålen. Prosjekteringen av nytt lokalsykehus i Vesterålen er nå inne i siste fase, hvor prosjektet blir tilpasset samhandlingsreformen. Nåværende kostnadsanslag utgjør om lag 800 mill. 2008-kroner. Det foreslås avsatt en øvre ramme på 305 mill. 2008-kroner i låneramme til nytt sykehus i Vesterålen. Lånebeløpet utbetales i perioden 2010 til 2013, og vil bli indeksregulert i tråd med basisrammen til de regionale helseforetakene. Det forutsettes at Helse Nord RHF gjør endelig vedtak om igangsetting hvor regionen kan vise til en forsvarlig økonomisk bæreevne, før departementet vil løse ut lånet.

Det foreslås også bevilget inntil 250 mill. kr. i investeringslån til kjøp av tomt på Gullaug i Lier kommune. Før lånet kan løses ut må Helse Sør-Øst RHF framforhandle og styrebehandle en kjøpsavtale. Den styregodkjente kjøpsavtalen skal forelegges departementet. Departementet vil understreke at den foreslåtte lånebevilgningen ikke innebærer noen endring i prioriteringsrekkefølgen til sykehusprosjekter i Helse Sør-Øst.

Samlet budsjettforslag for 2010 blir etter dette 689,6 mill. kroner.

Opptrekksrenter

I perioden frem til ferdigstillelse av prosjektene vil renter på investeringslån påløpe og belastes, men ikke betales av helseforetakene. Dette innebærer at disse rentene blir lagt til de regionale helseforetakenes lån. Tilsvarende inntekter budsjetteres på Finansdepartements budsjett (kap. 5605, post 84). Endring i låneordningen fra 2008 med at investeringslån bevilges som en ordinær tilskuddspost innebærer at budsjetteringen av tilhørende opptrekksrenter blir delt når det gjelder lån tatt opp før og etter 2008 jf. post 83 og post 91 nedenfor. I 2008 utbetalte de regionale helseforetakene 406,6 mill. kroner.

Post 83 Opptrekksrenter for lån fom. 2008

I 2008 utgjorde samlede opptrekksrenter på denne posten 72,9 mill. kroner. For 2010 foreslås det budsjettert med 6 mill. kroner i opptrekksrenter på lån gitt fom. 2008.

Post 86 Driftskreditter

Det foreslås ingen bevilgning på posten. Det vises til bevilgningsforslag under kap. 3732, post 86 Driftskreditter.

Post 91 Opptrekksrenter for lån tom. 2007

I 2008 utgjorde opptrekksrenter på denne posten 333,6 mill. kroner, se tabell 5.10, kap. 732 under post 82.

For 2010 foreslås det budsjettert med 10 mill. kroner knyttet til renter på byggelån tatt opp før 2008.

Kap. 3732 Regionale helseforetak

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

80

Renter på investeringslån

322 887

540 000

350 000

85

Avdrag på investeringslån fom. 2008

25 000

140 000

86

Driftskreditter

1 300 000

500 000

90

Avdrag på investeringslån tom. 2007

423 100

615 000

670 000

Sum kap. 3732

745 987

2 480 000

1 660 000

Post 80 Renter på investeringslån

Bevilgningene på posten dekker innbetalinger fra de regionale helseforetakene knyttet til renter på investeringslån som er omgjort til langsiktige lån. I 2008 innbetalte de regionale helseforetakene samlet 322,9 mill. kroner i renter på de langsiktige lånene, med følgende fordeling:

Tabell 5.11 Oversikt over innbetalte renter i 2008 fordelt på regionale helseforetak

 

(i mill. kr)

Regionalt helseforetak

Innbetalte renter på serielån

Helse Sør-Øst RHF

130,6

Helse Vest RHF

53,1

Helse Midt-Norge RHF

78,9

Helse Nord RHF

60,3

Sum

322,9

Det foreslås at de regionale helseforetakenes renter på investeringslån budsjetteres med 350 mill. kroner i 2010.

Avdrag på investeringslån

Ved Stortingets behandling av 2008-budsjettet ble det vedtatt at investeringslån bevilges som en ordinær tilskuddspost. Dette innebærer at avdrag knyttet til investeringslån er todelt i det som gjelder lån tatt opp før 2008 og det som gjelder opplåning i 2008 og årene etter.

I 2008 innbetalte de regionale helseforetakene 423,1 mill. kroner i avdrag på sine investeringslån. Se tabell under kap. 732, post 82 for fordeling av avdrag per regionale helseforetak.

Post 85 Avdrag på investeringslån fom. 2008

Bevilgningen dekker avdragsinnbetalinger fra de regionale helseforetakene på lån tatt opp etter 2008. Avdrag på investeringslån tatt opp etter 2008 foreslås budsjettert med 140 mill. kroner for 2010.

Post 86 Driftskreditter

De regionale helseforetakene har innenfor rammer fastsatt av Stortinget adgang til å ha driftskreditter. Denne adgangen er gitt for at de regionale helseforetakene til enhver tid skal ha tilstrekkelig likviditet til å håndtere løpende utbetalinger. Departementet har ansvar for å fordele fastsatt ramme mellom de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene har som følge av flere år med underskudd akkumulert et betydelig driftsunderskudd. Deler av dette underskuddet er finansiert med driftskreditter. Videre har de regionale helseforetakene over år hatt store merutbetalinger knyttet til pensjonspremier. Ved behandling av St.prp. nr. 1 (2008-2009) ble helseforetakenes driftskreditter hos private bankforbindelser overført til Norges Bank. Denne omleggingen var en del av det samlede opplegget for håndtering av pensjonskostnader og -premier for helseforetakene.

Utviklingen i alle underliggende kostnadskomponenter skal i utgangspunktet håndteres innenfor helseforetakenes rammebevilgning. I tråd med den helhetlige håndteringen av pensjonskostnader og -premier som ble lagt til grunn i saldert budsjett 2009, skal helseforetakene gis likviditet til å håndtere pensjonspremien. Dette innebærer at differansen mellom pensjonskostnad og -premie håndteres gjennom bevilgning på denne posten (kap. 3732, post 86) og tilhørende utgiftspost kap. 732, post 86. I tilfeller hvor pensjonspremien er lavere enn pensjonskostnaden stilles det krav om nedsettelse av driftskredittrammen som inntektsføres på denne posten. Dersom pensjonspremien blir større enn pensjonskostnaden og det er behov for økt likviditet, bevilges dette over kap. 732, post 86.

I 2008 var samlet driftskredittramme satt til 7,3 mrd. kroner. 7,1 mrd. kroner av dette var tildelt de regionale helseforetak. Bruk av driftskreditter varierer mellom helseforetak og mellom måneder. Pr. 31.12.2008 var benyttet driftskreditt i de regionale helseforetak 5,5 mrd. kroner.

Ved behandling av St.prp. nr. 67 (2008-2009) ble det lagt til grunn en nedsettelse av driftskredittrammen i 2009 med 400 mill. kroner, tilsvarende anslått differanse mellom pensjonskostnad og -premie. Det ble dermed lagt til grunn at driftskredittrammen skal reduseres fra 7,3 mrd. kroner til 6,9 mrd. kroner innen utgangen av 2009.

Anslag knyttet til pensjonskostnader og pensjonspremie i 2010 tilsier at pensjonspremien vil bli 500 mill. kroner lavere enn den anslåtte pensjonskostnaden. Basert på disse anslagene, foreslås den samlede driftskredittrammen for de regionale helseforetakene redusert med 500 mill. kroner, fra 6,9 mrd. kroner til 6,4 mrd. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak V, nummer 1 og 2.

Fra 2009 ble de regionale helseforetakenes driftskreditter i private banker omgjort til driftskreditter i staten. I denne forbindelse ble det bevilget 7,3 mrd. kroner som en engangsbevilgning i saldert budsjett for 2009. For 2010 og senere år vil bevilgningsforslaget kun omfatte endringer i driftskredittrammen. Dette tekniske forholdet forklarer hvorfor bevilgningene til de regionale helseforetakene samlet sett reduseres fra 2009 til 2010.

Post 90 Avdrag på investeringslån tom. 2007

Bevilgningen dekker avdragsinnbetalinger fra de regionale helseforetakene på lån tatt opp før 2008. Det foreslås at de regionale helseforetakenes avdrag på investeringslån tatt opp før 2008 budsjetteres med 670 mill. kroner for 2010.

Kap. 733 Habilitering og rehabilitering

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79

17 719

70

Behandlingsreiser til utlandet

103 444

72

Kjøp av opptrening mv., kan overføres

41 160

79

Andre tilskudd, kan nyttes under post 21

16 400

Sum kap. 733

178 723

Som følge av forslaget til ny budsjettstruktur er:

  • 17,7 mill. kroner flyttet fra kap. 726, post 21 til kap. 733 post, 21

  • 103,4 mill. kroner flyttet fra kap. 729, post 70 til kap. 733, post 70

  • 41,2 mill. kroner flyttet fra kap. 726, post 71 til kap. 733, post 72

  • 16,4 mill. kroner flyttet fra kap. 726, post 70 til kap. 733, post 79

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008-2011 ble lagt fram i St.prp. nr. 1 (2008-2009). Helsedirektoratet bidrar med å gjennomføre Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering, og har utgitt en kort rapport der de viktigste sakene som det ble arbeidet med i 2008 beskrives.

Samhandling mellom tjenestene er en stor utfordring. Det er satt i gang kartlegginger som skal gi mer informasjon om udekket behov for habilitering og rehabilitering. En spørreundersøkelse til fastleger og kommunale koordinerende enheter for habilitering og rehabilitering viser at det er vanskelig å skaffe rehabiliteringstilbud til flere grupper med funksjonsvansker både i private og offentlige rehabiliteringsinstitusjoner. Mange av fastlegene og de koordinerende enhetene mener det er manglende samsvar mellom tilbud og behov for habiliterings-/rehabiliteringstilbud i helseforetak.

Formålet med bevilgningen er å få fram et best mulig kunnskapsgrunnlag for utvikling av habiliterings- og rehabiliteringsfeltet, både i første- og andrelinjetjenesten.

Samlet foreslås det bevilget 17,7 mill. kroner på posten i 2010.

Habilitering av barn og unge

Videreutdanning i konduktiv pedagogikk, som ble etablert som en prøveordning i 2005 ved Høgskolen i Tromsø, ble avsluttet i desember 2007. Helsedirektoratet har mottatt rapport om utdanningen våren 2008, der det framgår at det ikke er tilstrekkelig interesse, verken fra søkere eller fremtidige arbeidsgivere for å kunne videreføre dette studiet i sin nåværende form. Etter å ha evaluert rapporten fant Helsedirektoratet ikke å kunne anbefale videreføring av studiet. Helse- og omsorgsdepartementet har sluttet seg til Helsedirektoratets anbefaling. Videreutdanningen er avviklet.

Det ble i 2008 gitt midler til 20 utviklingsprosjekter innen barnehabilitering. Ungdom med funksjonsnedsettelser er gitt særlig prioritet i de nye prosjektene som er igangsatt. Det har vært fokus på å utvikle egne treningstilbud for ungdom, og på å skaffe mer kunnskap om hvilke behov ungdom har for tjenester i overgangen fra barn til voksen.

Helsedirektoratet har utgitt en rapport med sammendrag av alle prosjektene som har vært gjennomført i perioden 2002-2008.

Prosjektene om intensiv trening har bidratt til at slike tilbud gis 13 steder i landet, noen steder som landsdekkende tilbud.

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har oppsummert tilgjengelig kunnskap om hvilken effekt intensiv trening har. Forskningen er mangelfull på området. Det er satt i gang en multisenterstudie, for å kunne gi sikrere anbefalinger om innhold og intensitet i disse tilbudene.

Det er gitt midler til et prosjekt som har som mål å bidra til at barn som ikke utvikler talespråk, og som har behov for alternative måter å kommunisere på, får nødvendig hjelp.

Barnenevrologisk seksjon ved Rikshospitalet leder arbeidet med å innføre et oppfølgingsprogram for barn med cerebral parese i hele landet.

Helsedirektoratet har i 2009 utarbeidet en handlingsplan for habilitering av barn og unge. Det er satt i gang arbeid med å utarbeide en veileder til prioriteringsforskriften for både barnehabilitering og voksenhabilitering i spesialisthelsetjenesten. I handlingsplanen for habilitering av barn og unge er det samlet tilgjengelig informasjon for å gi en statusbeskrivelse for dette feltet. Handlingsplanen henvender seg både til kommune- og spesialisthelsetjenesten og foreslår en rekke tiltak for å bedre tilbudet til barn, unge og voksne med funksjonsnedsettelser. Det legges til grunn at deler av de foreslåtte midler benyttes til oppfølging av handlingsplanen.

Habilitering av voksne

Det er gitt støtte til noen prosjekter som skal bidra til å styrke tilbudet innenfor voksenhabiliteringstjenesten. Helsedirektoratet har utarbeidet en veileder for voksenhabiliteringstjenesten. To rapporter fra NAKU – Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemning viser at det er behov for økt oppmerksomhet på helseoppfølgingen for personer med psykisk utviklingshemning. Helsedirektoratet vil legge til grunn rapportene i sitt arbeid på feltet.

Habiliterings-/rehabiliteringstilbudet til unge med kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser

Det er få habiliterings- og rehabiliteringstiltak som har ungdom/unge voksne som målgruppe. Det er behov for å øke kompetansen når det gjelder unge med kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser. Det er bl.a. gitt støtte til private rehabiliteringsinstitusjoner som utvikler tilbud til ungdom.

Utvikling og spredning av kunnskap

Kartlegginger og tilsynsrapporter viser at ikke alle som har rett til individuell plan får dette. Helsedirektoratet har siden 2007 økt innsatsen for implementering av forskrift om individuell plan. Det er utarbeidet en oppdatert veileder til forskriften, ny brosjyre, regionale konferanser, tipshefte med mer. Det har tatt lang tid å få etablert koordinerende enheter for rehabilitering i kommuner og helseforetak. Helsedirektoratet arbeider med en rapport med gode eksempler på koordinerende enheter.

Habiliterings-/rehabiliteringstilbud til hørselshemmede

I regi av Helsedirektoratet foretas en kartlegging av foreldres/foresattes tilfredshet med habiliteringstilbudet til barn med cochleaimplantat. Helsedirektoratet har videre bestilt en kunnskapsoppsummering fra Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten om hvilken form for habilitering barn som har fått cochleaimplantat får når det gjelder kommunikasjon. Helsedirektoratet medfinansierer et tverrfaglig prosjekt om språkutviklingen hos barn som får cochleaimplantat før 12 måneders alder og i alderen 12-18 måneder. Undersøkelsen ledes av CI-teamet ved Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet.

Rapporten «Å høre og bli hørt» er fulgt opp gjennom samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet og gjennom oppdrag til de regionale helseforetakene.

Prosjektet ReSonare avsluttes i 2009 og forutsettes videreført innenfor ordinær virksomhet.

Post 70 Behandlingsreiser til utlandet

Behandlingsreiser til utlandet er et supplement til tilbud i Norge, og omfatter tilbud til pasienter med revmatiske lidelser, pasienter med psoriasis, pasienter med senskader etter poliomyelitt, barn og ungdom med astma og lungesykdommer, samt barn med atopisk eksem. Staten dekker utgiftene til behandling for barn og voksne. Det betales en egenandel for voksne pasienter og barns ledsagere. Egenandelen er omfattet av egenandelstak 2. Formålet med behandlingsreiser er behandlingstiltak i varmt og solrikt klima. Tilbudet skal tilfredsstille faglige krav etter norsk vurdering og gi dokumentert nytte. Det stilles krav om gjennomføring av prøveprosjekt før nye pasientgrupper kan bli vurdert for ordningen. Det må foreligge to separate vitenskapelige undersøkelser som bekrefter pasientgruppens nytte av behandling i varmt og solrikt klima. Daglig administrasjon og faglig ansvar tilligger Helse Sør-Øst RHF v/Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet.

I 2008 var 3 100 pasienter og 250 ledsagere til barn omfattet av de ordinære behandlingsreiser til utlandet. Det ble behandlet 1 850 voksne pasienter med revmatiske lidelser i Montenegro, Tyrkia, og Spania. 127 barn og ungdom med revmatisk sykdom ble behandlet i Spania og Tyrkia. Videre ble det behandlet 450 voksne og 32 barn og ungdom med psoriasis på Gran Canaria. 190 barn og ungdom ble behandlet for astma, kroniske lungesykdommer og atopisk eksem på Gran Canaria. 180 pasienter med senskader etter poliomyelitt fikk behandling i Tyrkia og Spania. Av innkomne søknader fra pasienter under de tre største programmene, ble 52 pst. innvilget innen revmaprogrammet, 72 pst. innen psoriasisprogrammet og 38 pst. innen astmaprogrammet. Prøveprosjekt for pasienter med fibromyalgi er avsluttet, men resultatene av studien foreligger ikke.

I 2009 er det planlagt behandlingsreiser til utlandet for 3 000 pasienter og 250 ledsagere til barn. Av disse er 1 800 voksne pasienter med revmatiske lidelser til Montenegro, Tyrkia og Spania, og 125 barn og unge til Spania og Tyrkia. Det er planlagt behandlingsreiser for 450 voksne og 30 barn og ungdom med psoriasis til Gran Canaria. 190 barn og ungdom med astma, allergi og atopisk eksem får tilbud om behandlingsreise til Gran Canaria. Gruppen med senskader etter poliomyelitt planlegges også i år med 180 pasienter. Det foreligger ikke resultater av gjennomførte prøveprosjekter i 2009. Det er ikke igangsatt nye prøveprosjekter i 2009.

Det foreslås bevilget 103,4 mill. kroner på posten i 2010.

Post 72 Kjøp av opptrening mv.

Det ble i 2006 opprettet et eget tilskudd til utvikling av opptreningstilbud, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). I 2008 ble kriteriene utvidet slik at alle private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner, som har avtale med regionalt helseforetak, kunne søke om tilskudd til prosjekter.

Omstillingstilskuddet har bidratt til at rehabilitering med arbeid som mål har blitt etablert som et tilbud ved flere institusjoner, og bidratt til at flere institusjoner har gitt tilbud til yngre brukergrupper. Ny kompetanse og nye arbeidsmetoder er utviklet, bl.a. bruk av tverrfaglige team. Omstilling og utvikling er fortsatt viktigste fokus for tilskuddsordningen.

Det foreslås bevilget 41,2 mill. kroner på posten i 2010.

Post 79 Andre tilskudd

Bevilgningen under denne posten dekker samme formål som under post 21. Det vises derfor også til omtalen under post 21, jf. ovenfor. Det foreslås bevilget 16,4 mill. kroner på posten i 2010.

Kap. 734 Særskilte tilskudd til psykisk helse- og rustiltak

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

01

Driftsutgifter – Kontrollkommisjonene

35 919

70

Tvungent psykisk helsevern for pasienter som ikke har bosted i riket

2 121

71

Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede

65 461

72

Utviklingsområder innen psykisk helsevern og rus

52 448

Sum kap. 734

155 949

Som følge av forslaget til ny budsjettstruktur er:

  • 35,9 mill. kroner flyttet fra kap. 742, post 01 til kap. 734, post 01

  • 2,1 mill. kroner flyttet fra kap. 742, post 70 til kap. 734, post 70

  • 14,1 mill. kroner flyttet fra kap. 743, post 75 til kap. 734, post 72

  • 65,5 mill. kroner flyttet fra kap. 744, post 70 til kap. 734, post 71

  • 38,4 mill. kroner flyttet fra kap. 726, post 70 til kap. 734, post 72

Formålet med bevilgningene på dette kapittelet er å ivareta særskilte utviklingsbehov innen psykisk helsevern, videreutvikle samarbeidet med Justisdepartementet om tjenester for rusmiddelavhengige i norske fengsler og ivareta Helsedirektoratets oppfølging av Opptrappingsplanen på rusfeltet. Posten dekker også utgifter til drift av kontrollkommisjonene innen psykisk helsevern.

Tiltak under dette kapittelet var tidligere omtalt under kap. 743, post 75 og kap. 726, post 70. Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) omtales under kap. 732. Midler til oppfølging av barn av psykisk syke eller rusmiddelavhengige foreldre er overført fra kap. 726, post 70 til kap. 781, post 79.

Post 01 Driftsutgifter (kontrollkommisjoner)

Formål

Der det er personer under psykisk helsevern etter lov av 2. juli 1999 nr. 62, skal det være en kontrollkommisjon, som blant annet har til oppgave å behandle klager på vedtak truffet med hjemmel i samme lov. Kontrollkommisjonen skal ved tre måneders etterprøving av vedtak om tvungent psykisk helsevern også kontrollere om pasienter som har rett til en individuell plan har dette. Kontrollkommisjonene kan bare overprøves av domstolene når det gjelder avgjørelser i klagesaker. Kontrollkommisjonene avgir årsrapporter fra sitt arbeid til Helsedirektoratet, som har et overordnet ansvar for kommisjonenes arbeid. Utgiftene til kontrollkommisjonene dekkes over denne posten.

Resultatrapportering 2008 og status 2009

Landet har 58 kontrollkommisjoner. Kommisjonene er geografisk fordelt slik: Helse Sør-Øst RHF 30, Helse Vest RHF 10, Helse Midt-Norge RHF 9 og Helse Nord RHF 9.

Helsedirektoratet har fulgt opp Rapport IS 1338 «Evaluering av kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern» i 2008, med unntak av videreutvikling av årsrapportsystemet og klargjøring av innholdet i kommisjonenes DPS kontroll. Målet for 2009 var dermed å forbedre kontrollkommisjonenes årsrapportering for å sikre erfaringsoverføring, kompetanseutvikling, samt gi grunnlag for å følge opp at kontrollkommisjonene fungerer tilfredsstillende. Nytt årsrapporteringssystem er utviklet og vil bli ytterligere utbedret i 2009.

Mål 2010

Det foreslås bevilget 35,9 mill. kroner over post 01 i 2010 til drift av kontrollkommisjonene. Ytterligere videreutvikling av kontrollkommisjonenes årsrapportering, samt eventuelt behov for ekstern bistand i forbindelse med dette dekkes over posten. IS-10/2007 «Saksbehandlingsrundskriv for kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern» vil bli revidert slik at også kontrollkommisjonenes DPS-kontroll blir behandlet.

Post 70 Tvungent psykisk helsevern for pasienter som ikke har bosted i riket

Posten skal dekke utgifter til gjennomføring av tvungent psykisk helsevern for pasienter som ikke har bosted i riket, jf. lov om spesialisthelsetjenesten m. m. § 5-3. Posten skal også dekke hjemsendelse av utenlandske borgere med alvorlige psykiske lidelser og hjemhenting av norske borgere med alvorlige psykiske lidelser som befinner seg i utlandet. Videre kan norske myndigheter legge forholdene til rette for transport til Norge for mennesker som har vært utsatt for en alvorlig ulykke eller livstruende sykdom i utlandet. Utgifter til slik transport føres over denne posten, men kreves refundert av pasienten.

Utviklingen i antall saker på området viser en markant økning av hjemhentinger, fra 8 i 2005 til 26 i 2008. Antall utsendelser nådde en topp i 2001 og 2007 med hhv. 9 og 11 saker. I 2008 ble det foretatt 6 hjemsendinger av pasienter med alvorlig psykisk sykdom som ikke har bosted i riket. Det er dekket utgifter til behandling og hjemtransport av én norsk statsborger med livstruende ulykke i 2008, og det er dekket utgifter til én behandling i utlandet. Det er laget nasjonal veileder om gjennomføring av hjemsendelser av alvorlig psykisk syke til og fra utlandet. Det er også gjennomført opplæring av personell fra fylkene og saksbehandlingen er overført til Fylkesmannen.

Det ble avsatt totalt 2,1 mill. kroner til ordningen i St.prp. 1 (2008-2009). Ved et tilfelle av dom til behandling av person med utenlandsk statsborgerskap er det påløpt vesentlig større utgifter enn budsjettert på posten. Ved behandlingen av St.prp. nr. 67 (2008-2009) ble det bevilget ytterligere 10 mill. kroner. Det arbeides med å få på plass en bilateral avtale som garanterer et forsvarlig behandlingsopplegg for den domfelte i hjemlandet.

For 2010 foreslås det bevilget 2,1 mill. kroner på post 70.

Post 71 Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede – Fagenhet for tvungen omsorg

Ved lov av 15. juni 2001 nr. 64 om endringer i straffeloven og i enkelte andre lover (endringer og ikraftsetting av strafferettslige utilregnelighetsregler og særreaksjoner samt endringer i straffeloven § 39 a), som trådte i kraft 1. januar 2002, ble det besluttet etablering av egen fagenhet for tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede lovbrytere.

Ved gjennomføring av dom om tvungen omsorg gjelder psykisk helsevernlovens kapittel 1, kapittel 4 med unntak og kapittel 6 om kontroll etterprøving så langt den passer. Ved fagenheten er det opprettet en egen kontrollkommisjon med ansvar for alle psykiske utviklingshemmede som dømmes til tvungen omsorg.

Ansvaret for drift av en fagenhet for tvungen omsorg er lagt til Helse Midt-Norge RHF. Utgiftene til drift og videre investeringer dekkes særskilt over denne posten. Tilsvarende gjelder kostnader knyttet til gjennomføring av særreaksjonen utenfor fagenheten. I Ot.prp. nr. 46 (2000–2001) er kapasitetsbehovet anslått til totalt 15 personer, basert på at 1–2 personer dømmes til tvungen omsorg per år. Fagenheten er organisatorisk knyttet til St. Olavs Hospital HF ved regional sikkerhetsavdeling. Fagenheten inngår avtaler med berørte bostedskommuner om at en del av særreaksjonen kan gjennomføres der når hensynet til den domfelte tilsier det, og sikkerhetshensyn ikke taler mot. I tilknytning til avviklingen av midlertidig fagenhet ved Brøset, vil det bli etablert en permanent fagenhet ved Østmarka i Trondheim. Fagenhetens kapasitet og omfang videreføres.

Fra 1. januar 2002 til juli 2009 er til sammen 17 personer dømt til tvungen omsorg. I juli 2009 var 2 personer innlagt i fagenheten, med gjennomføring av pliktig varetektssurrogat etter straffeprosesslovens § 188. Gjennomsnittlig belegg har de siste årene vært 2–3 personer. 8 personer befinner seg i kommunale tiltak under fagenhetens ansvar. For 9 personer er dom til tvungen omsorg opphørt.

Det ble bevilget totalt 51,5 mill. kroner til ordningen i 2009. I St.prp. nr. 67 (2008-2009) jf. Innst. S. nr. 355 (2008–2009) ble det forslått bevilget ytterligere 11 mill. kroner blant annet som følge av en økning i antallet som er dømt til tvungen omsorg. Bevilgningen foreslås videreført i 2010. For 2010 foreslås det bevilget 65,5 mill. kroner over post 71.

Post 72 Utviklingsområder innen psykisk helsevern og rus

Tvang i psykisk helsevern

Helsedirektoratet er tillagt ansvaret for å følge opp Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i psykisk helsevern (IS-1370). Planen har fire hovedmålsetninger: økt frivillighet, kvalitetssikret bruk av tvang, økt kunnskap og bedre dokumentasjon av tvangsbruk.

I 2008 ble det etablert et nasjonalt nettverk for kunnskapsutvikling og forskning om bruk av tvang i psykisk helsevern ved Universitetet i Tromsø. Nettverket skal blant annet oppsummere kunnskapsstatus på området, utarbeide en helhetlig plan for forskning og kunnskapsutvikling om tvang og generelt bidra til gjennomføring av metodisk holdbar forskning om tvang i Norge.

Prosjektet «Brukerorienterte alternativer til tvang», som SINTEF Helse har gjennomført i samarbeid med seks akuttavdelinger på oppdrag fra Helsedirektoratet, ble avsluttet i 2008. Akuttpostene har gjennom lokale prosjekter arbeidet for en bevisstgjøring av tvangsbruk, og for å se alternativer til tvang i sykehus. Prosjektet har vist gode muligheter for å redusere bruk av tvang i sykehus

Det er iverksatt flere tiltak for å bedre dokumentasjonen av tvangsbruk i det psykiske helsevernet. Blant annet er det utarbeidet en egen registreringsveileder og egne maler for alle tvangsvedtak i psykisk helsevernloven til bruk i elektronisk pasientjournal. De regionale helseforetakene fikk i 2008 tildelt særskilte stimuleringsmidler for å intensivere arbeidet med å bedre kvaliteten på data som rapporteres fra psykisk helsevern til Norsk Pasientregister. Dette arbeidet må gis betydelig oppmerksomhet og prioritet i årene fremover.

Helse- og omsorgskomitéen ba i sin innstilling til Odelstinget, jf. Innst. O. nr. 66 (2005-2006), om en vurdering av behovet for behandlingskriteriet i psykisk helsevernloven, jf. omtale under Plan- og meldingsdel til regionale helseforetak.

I tråd med anbefalingen fra arbeidsgruppen, som har vurdert behandlingskriteriet mv., og Helsedirektoratet, vil det opprettes et lovutvalg for å vurdere etiske, faglige og rettslige sider av dagens regler og praksis innen psykisk helsevern. Både spørsmålet om justering/fjerning av behandlingskriteriet og vilkårene for behandling under tvang (herunder tvangsmedisinering) forutsettes gjennomgått. Videre bør utvalget gjennomgå lovverket generelt, inkludert forholdet mellom psykisk helsevernloven og pasientrettighetsloven samt Norges menneskerettighetsforpliktelser.

Det vil i 2010 igangsettes et arbeid med å utforme en ny Nasjonal strategi for redusert og riktig bruk av tvang i de psykiske helsetjenester. Strategien skal erstatte dagens tiltaksplan og bidra til å styrke arbeidet med å redusere bruken av tvang i psykisk helsevern.

Sikkerhet i psykisk helsevern

Resultatrapportering 2008 og status 2009

Personer med alvorlig psykisk lidelse og som er knyttet til grove kriminelle handlinger stiller særlige krav til behandling og oppfølging fra helsetjenestene. En rapport (2009-1) fra Kompetansesenteret for retts-, sikkerhets- og fengselspsykiatri i helseregion sørøst, viser at antall døgnplasser innen sikkerhetspsykiatrien har blitt redusert fra 229 plasser i mai 2005 til 201 plasser i september 2008. Av de 201 plassene er 42 på regionalt nivå mens 159 er fylkesdekkende plasser. I henhold til rapporten kunne rundt halvparten av alle inneliggende pasienter i de regionale sikkerhetsavdelingene på registreringstidspunktet ha vært utskrevet til et lavere sikkerhetsnivå, til DPS eller kommune. Også en betydelig andel innlagte ved fylkesdekkende sikkerhetsavdelinger kunne ifølge disse avdelingene vært overført til lavere nivå, dvs. til annet tilbud i spesialisthelsetjenesten eller i kommunen. Enheter med vedvarende høyt belegg kombinert med begrenset pasientsirkulasjon gjør disse sårbare ved pågang av nye pasienter. Generelt synes likevel kapasiteten ved de regionale og fylkesvise sikkerhetsavdelingene å være tilfredsstillende. Hovedutfordringene synes i stor grad å være av organisatorisk art innen og mellom de ulike behandlingsnivåene i sikkerhetspsykiatrien og de øvrige psykiske helsetjenestene. Det har imidlertid vært rapportert om særlige problemer mht å motta nye pasienter ved den regionale sikkerhetsavdelingen på Dikemark i 2008 og første del av 2009. Situasjonen her rapporteres å være i betydelig bedring. Reduksjonen i antall sikkerhetsplasser er ikke i tråd med nasjonale føringer. Situasjonen har derfor vært og vil fortsatt bli fulgt nøye fra Helse og omsorgsdepartementet.

Helsedirektoratet utga i 2007 et rundskriv om vurderinger av risiko for voldelig atferd og bruk av strukturerte kliniske verktøy. Det er fortsatt et stort behov for å styrke bevisstheten og kunnskapen innen psykisk helsevern om risikovurderinger og hvordan slik risiko kan håndteres. Kompetansesentrene innen sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri gir tilbud om opplæring i risikovurderinger. I samarbeid med fagpersonene i de regionale og lokale sikkerhetsavdelinger vil kompetansesentrene også gi undervisning og veiledning til aktuelle instanser om hvordan man håndterer risikosituasjoner. Den spesielle kompetansen som ligger i sikkerhetspsykiatrien innenfor risikovurdering/håndtering må ivaretas.

Mål 2010

For 2010 foreslås det bevilget 14,1 mill. kroner til oppfølging av handlingsplanen mot tvang, herunder nye tiltak som følger av utvalget nevnt ovenfor, samt til prosjekter i regi av kompetansesentrene i sikkerhets, retts og fengselspsykiatri. 2 mill. kroner til prosjekt om sinnemestring som i 2009 ble dekket av denne bevilgningen, er overført til kap. 764 post 73.

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Hovedmålene for tilskuddet jf. Opptrappingsplan for rusfeltet er:

  • Helsedirektoratets oppfølging av Opptrappingsplan for rusfeltet

  • Tiltak for rusmiddelavhengige som soner i fengsel

Helsedirektoratet har fått ansvar for den overordnede årlige rapportering og status av tiltakene innen Opptrappingsplanen for rusfeltet. I tillegg har Helsedirektoratet fått i oppdrag å utarbeide faglige retningslinjer innen TSB (tverrfaglig spesialisert rusbehandling), herunder akuttmedisinsk oppfølging ved overdoser. Helsedirektoratet vil også arbeide med implementeringen av de nasjonale retningslinjer innen LAR.

Majoriteten av innsatte i norske fengsler har til dels omfattende rusmiddelproblemer, og de lovbrudd som innsatte har begått er i stor grad direkte eller indirekte relatert til deres rusmiddelavhengighet. Justisdepartementet etablerte 2007, i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, rusmestringsenheter ved tre fengsler. Formålet med disse enhetene var å styrke tilbudet til innsatte og domfelte rusmiddelavhengige som har behov for rusbehandling og rehabilitering. Disse enhetene består både av ansatte fra kriminalomsorgen og fra spesialisthelsetjenesten, med særlig kompetanse innen psykisk helse og rus. I 2009 ble nye enheter etablert ved seks fengsler, slik at det i løpet av inneværende år vil være rusmestringsenheter ved i alt ni fengsler.

Stortinget vedtok i forbindelse med behandling av Ot.prp. nr. 81 (2004-2005) å starte forsøk med Narkotikaprogram med Domstolskontroll (ND). Formålet med et slikt program er å forebygge ny kriminalitet og fremme kontroll over eget rusmiddelmisbruk. Forsøk med ND startet i Oslo og Bergen i 2006 og forsøksperioden ble vedtatt forlenget ut 2011. Midlertidige oppsummeringer fra 2008 viser at om lag 100 innsatte/domfelte har startet opp i et slikt program. Statens Institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) har fått i oppdrag å evaluere effekten av ND.

«Stifinner'n» er et tilbud til mannlige innsatte ved Oslo Kretsfengsel, i samarbeid med Tyrilistiftelsen. Formålet med tiltaket er å tilby innsatte rusmiddelavhengige oppstart av behandling i soningstiden, med videre behandlingsforløp etter endt soning. Midlene til drift av tiltaket dekkes dels av Justisdepartementet og dels Helse- og omsorgsdepartementet. I 2008 ble det også etablert et eget Stifinner’n-prosjekt ved Bredtvet kvinnefengsel.

For 2010 foreslås det etablert nye rusmestringsenheter i fengsler der spesialisthelsetjenesten bistår med fagpersonell med midler over denne posten.

For 2010 foreslås det bevilget 38,4 mill. kroner til rusområdet over denne posten.

Kap. 737 Kreftregisteret

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

70

Tilskudd

83 808

87 496

Sum kap. 737

83 808

87 496

Som følge av forslaget til ny budsjettstruktur, er bevilgningen flyttet fra kap. 737, post 70 til kap.732, post 70.

Programkategori 10.40 Psykisk helse

Utgifter under programkategori 10.40 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

Pst. endr. 09/10

742

Kontrollkommisjonene og andre utgifter under psykisk helsevern

40 884

37 665

-100,0

743

Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse

6 415 297

695 668

-100,0

744

Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede

62 793

53 741

-100,0

Sum kategori 10.40

6 518 974

787 074

-100,0

Utgifter under programkategori 10.40 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

Pst. endr. 09/10

01-23

Statens egne driftsutgifter

58 858

58 625

-100,0

60-69

Overføringer til kommuneforvaltningen

3 517 096

94 900

-100,0

70-89

Andre overføringer

2 943 020

633 549

-100,0

Sum kategori 10.40

6 518 974

787 074

-100,0

Kap. 742 Kontrollkommisjonene og andre utgifter under psykisk helsevern

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

01

Driftsutgifter

37 307

35 610

70

Tilskudd

3 577

2 055

Sum kap. 742

40 884

37 665

Som følge av forslaget til ny budsjettstruktur er bevilgningen flyttet til kap. 734.

Kap. 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

21 551

23 015

62

Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommuner, kan overføres

3 517 096

94 900

70

Kompetanse, utredninger og utviklingsarbeid, kan overføres

393 323

418 162

73

Tilskudd til arbeid med vold og traumatisk stress, kan overføres

123 760

114 966

75

Tilskudd til styrking av psykisk helsevern, kan overføres

2 359 567

44 625

Sum kap. 743

6 415 297

695 668

Som følge av forslaget til ny budsjettstruktur er bevilgningene under:

  • postene 21, 62, 70 og 73 flyttet til kap. 764, postene 21, 60, 72 og 73.

  • post 75 flyttet til kap. 764, post 60, og til kap. 734, post 72.

Kap. 744 Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

70

Fagenhet for tvungen omsorg

62 793

53 741

Sum kap. 744

62 793

53 741

Som følge av forslaget til ny budsjettstruktur er bevilgningen flyttet til kap. 734, post 71.

Programkategori 10.50 Legemidler

Utgifter under programkategori 10.50 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

Pst. endr. 09/10

750

Statens legemiddelverk

175 351

189 809

206 010

8,5

751

Legemiddeltiltak

54 591

62 541

69 542

11,2

Sum kategori 10.50

229 942

252 350

275 552

9,2

Utgifter under programkategori 10.50 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

Pst. endr. 09/10

01-23

Statens egne driftsutgifter

173 658

197 581

218 175

10,4

30-49

Nybygg, anlegg m.v.

9 359

4 016

-100,0

70-89

Andre overføringer

46 925

50 753

57 377

13,1

Sum kategori 10.50

229 942

252 350

275 552

9,2

Programkategorien er knyttet til oppfyllelsen av følgende mål for legemiddelpolitikken:

  • Befolkningen skal ha tilgang til sikre og effektive legemidler uavhengig av betalingsevne

  • Legemidler skal brukes riktig medisinsk og økonomisk

  • Det skal være lavest mulig pris på legemidler

Det vises også til målene på refusjonsområdet, jf. Ot.prp. nr. 29 (1998–1999) og Innst. O. nr. 52 (1999–2000) samt St.meld. nr. 18 (2004–2005) og Innst. S. nr. 197 (2004–2005).

Kap. 750 Statens legemiddelverk

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

01

Driftsutgifter

165 992

185 793

206 010

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

9 359

4 016

Sum kap. 750

175 351

189 809

206 010

Statens legemiddelverk skal bidra til å sikre at målene for legemiddelpolitikken og på refusjonsområdet blir oppfylt.

Legemiddelverkets målgrupper er legemiddelindustri, legemiddelgrossister, apotek og forskrivere. I tillegg er pasienter og allmennheten en målgruppe for informasjon om legemidler.

Legemiddelverkets forvaltningsoppgaver er knyttet til utredning av kvalitet, sikkerhet og effekt i forbindelse med godkjenning av legemidler (markedsføringstillatelse), maksimalprisfastsettelse, opptak av legemidler på forhåndsgodkjent refusjon, vedlikehold av markedsføringstillatelser for legemidler på markedet, bivirkningsovervåking, kvalitetskontroll, veiledning om riktig legemiddelbruk, forvaltning og tilsyn med legemiddelforsyningskjeden, godkjenning av klinisk utprøving av legemidler, utredning av utviklingsplaner for legemidler til barn og forvaltning og overvåking av den legale omsetningen av narkotiske legemidler og virkestoff.

Tilgang til sikre og effektive legemidler

Søknader om markedsføringstillatelse for legemidler behandles i stor grad innenfor et europeisk samarbeid. Søknader kan være av forskjellige typer, og behandlingen i Legemiddelverket skjer på ulike nivå, fra fullstendige utredninger av all søknadsdokumentasjon, til å kommentere eller anerkjenne vurderinger gjort av andre EØS-land. Aktiv deltagelse i det europeiske samarbeidet er et godt virkemiddel for å fremme velbegrunnede nasjonale faglige standpunkt slik som beskyttelse av den relativt gode situasjonen Norge har med hensyn til resistens mot antibiotika.

Antall søknader har hatt en meget stor årlig vekst (mer enn tredoblet fra 2000), og Legemiddelverket har fortsatt utfordringer når det gjelder å overholde forskriftsfestede krav til behandlingstid. Ressursene Legemiddelverket fikk tildelt i 2009 har hatt en positiv effekt på saksbehandlingstiden og definerte køer er redusert. Til tross for effektiviseringstiltak, tilførsel av nye ressurser, igangsetting av prosjekter for effektivisering gjennom elektronisk behandling og omorganisering, har det imidlertid ikke vært mulig å få saksbehandlingstiden ned på et tilfredsstillende nivå. Det er derfor behov for å øke bemanningen på dette området ytterligere. Legemiddelverket har startet en langsiktig satsing på elektroniske løsninger som på sikt skal sørge for at søknader kan mottas elektronisk, og at saksbehandling og arkivering skal bli fullelektronisk. Det samme gjelder kommunikasjon med industrien underveis i søkeprosessen og når søknaden er ferdigbehandlet. Videre er det igangsatt prosjekter innenfor mål- og resultatstyring, lederutvikling samt et kvalitetsprosjekt (ISO-sertifisering). Disse prosjektene er igangsatt for å forberede og gjøre Legemiddelverket i stand til å hente ut gevinster fra den elektroniske samhandlingen.

Bivirkningsovervåking av legemidler er viktig for å sikre trygg og riktig bruk. Rapporteringssystemet er organisert gjennom regionale legemiddelinformasjonssentra (Relis). De fem sentrene legger bivirkningsrapporter inn i en nasjonal bivirkningsdatabase og gir respons tilbake til melder. Dataene i den nasjonale basen legges videre inn i en sentral europeisk database og i WHOs bivirkningsdatabase. Dette samarbeidet er viktig for raskt å oppdage nye bivirkninger. I tillegg deltar Legemiddelverket i det europeiske samarbeidet på bivirkningsområdet. Samarbeidet fører til at både tiltak og informasjon blir harmonisert i hele EØS-området. Legemiddelverket utarbeider en elektronisk løsning hvor pasienter kan rapportere legemiddelbivirkninger. Målsetningen er å fange opp ny informasjon om enkeltlegemidler eller legemiddelgrupper.

Legemiddelverkets ansvar for tilsyn med forsyningskjeden for legemidler omfatter importører, råvareprodusenter, legemiddeltilvirkere, grossister og apotek. Hensikten er å føre tilsyn med produksjon av legemidler og sikre at legemidlenes kvalitet ikke forringes på veien fra produsent til allmennheten, og at legemiddelloven og apotekloven overholdes ved omsetning av legemidler.

Legemiddelverket inspiserte i 2008 om lag 10 pst. av virksomhetene i legemiddelforsyningskjeden. I tillegg ble det gjennomført fire inspeksjoner innen området kliniske utprøvninger.

Legemiddelverket har evaluert ordningen med salg av legemidler utenom apotek. Rapporten konkluderer med at ordningen har fungert bra. Omsetning av legemidler utenom apotek har bidratt til økt tilgjengelighet av legemidler til befolkningen og har virket dempende på prisutviklingen. Det har vært et stabilt legemiddelforbruk av de mest omsatte legemidlene, og lite tyder på at ordningen har medført redusert sikkerhet for befolkningen. Listen over legemidler for salg utenom apotek ble utvidet fra 1. januar 2009 etter en bred høring. Samarbeidet med Mattilsynet om inspeksjoner av utsalgsstedene fungerer godt. Mattilsynet har som mål å utføre om lag 900 inspeksjoner i 2009 av de omlag 6500 utsalgssteder i ordningen. Alvorlige avvik er sjeldne.

Adgangen til forsendelse av legemidler fra apotek har som hovedregel vært begrenset til apotekets geografiske nærområde. Som følge av endringer i apotekloven er det fra 1.januar 2010 åpnet for fri forsendelse av legemidler fra apotek, herunder netthandel. I første omgang vil dette begrenses til reseptfrie legemidler. Legemiddelverket vil, i samarbeid med apotekbransjen, utvikle forslag til kvalitetskrav og praktiske løsninger til slik netthandel for å sikre forsvarlig forsendelse og informasjon til pasientene. Utstrakt netthandel vil kunne påvirke det økonomiske grunnlaget for distriktsapotek, og dette skal derfor vurderes særskilt.

Refusjonsordning som gir lik og enkel tilgang til effektive legemidler ved dokumentert behov

Legemiddelverket har videreutviklet systemet for forhåndsgodkjent refusjon av legemidler på blåresept med den nye blåreseptforskriften som trådte i kraft 3. mars 2008. Tilbakemeldinger tyder på at refusjonsvilkår er blitt mer synlige i den nye ordningen. I 2008 ble det behandlet 91 refusjonssøknader hvorav 83 fikk innvilget refusjon, 2 ble sendt departementet på grunn av at de oversteg bagatellgrensen og 6 ble avslått. Blåreseptnemnda, som skal hjelpe Legemiddelverket med å kvalitetssikre beslutningsgrunnlaget i viktige saker, avholdt regelmessige møter.

Medisinsk og økonomisk riktig bruk av legemidler

Legemiddelverkets avdeling for legemiddelinformasjon startet opp i 2008. I 2009 ble det gjennomført en stor informasjonskampanje om generisk bytte. Etaten vil i 2010 bl.a. videreutvikle det elektroniske forskrivnings- og ekspedisjonsstøttesystemet. Å bringe oppdatert legemiddelinformasjon ut til legens arbeidsstasjon, er en effektiv metode for å bidra til riktigere legemiddelbruk. Andre viktige saker er informasjon til publikum om risiko ved internetthandel med legemidler fra utlandet og informasjon om p-piller og bivirkninger. Legemiddelverket vil i 2010 få en ny løsning for å presentere seg på internett. I den sammenheng vil man ta i bruk nye, målrettede kanaler for informasjon slik at kontakten med målgruppene kan videreutvikles og best mulig dialog og samarbeid på området legemiddelinformasjon kan oppnås.

Legemidler skal ha lavest mulig pris

Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes regulering av markedet for kopilegemidler, jf. Dokument nr. 3:7 (2008-2009) og Innst. S. nr. 227 (2008-2009), bekreftet at Norge er blant de billigste av de ni vesteuropeiske sammenligningsland på legemidler og har de laveste prisene på byttbare legemidler som er inkludert i trinnprissystemet. Trinnprismodellen omfattet i mai 2009 totalt 51 virkestoff. Legemiddelverket følger utviklingen tett og vurderer løpende opptak av nye legemidler og endringer av reguleringene.

Merknader til budsjettforslaget

Det foreslås å styrke budsjettet med 14 mill. kroner for å styrke arkiv og saksbehandlingskapasitet mht. markedsføringstillatelser for legemidler. Økningen foreslås dekket inn gjennom en økning av registreringsgebyr, jf. kap. 3750 post 04. På grunn av avgrensingsproblemer mellom post 01 og post 45 når det gjelder regnskapsføring av større investeringer, foreslås bevilgningen over post 45 i sin helhet overført til post 01.

Kap. 3750 Statens legemiddelverk

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

02

Diverse inntekter

7 130

1 916

1 977

04

Registreringsgebyr

96 718

111 215

128 774

06

Refusjonsgebyr

2 120

2 412

2 489

16

Refusjon av foreldrepenger

1 646

18

Refusjon av sykepenger

2 800

Sum kap. 3750

110 414

115 543

133 240

Post 02 Diverse inntekter

Posten gjelder gebyrinntekter i forbindelse med godkjenning av produkter til rengjøring og desinfeksjon av fiskeoppdrettsanlegg, gebyrer for behandling av søknader om apotekkonsesjoner, godtgjørelse og refusjoner fra Emea samt diverse inntekter (seminarer, laboratorietjenester, trykksaker mv.).

Post 04 Registreringsgebyr

Registreringsgebyret er et gebyr industrien betaler for å få behandlet søknader om markedsføringstillatelse eller vurdering av klinisk utprøving av et legemiddel. Bevilgningen foreslås satt opp 14 mill. kroner, jf. omtale under kap. 750.

Post 06 Refusjonsgebyr

Refusjonsgebyret er et gebyr legemiddelfirmaene betaler for å få behandlet søknader om forhåndsgodkjent refusjon.

Kap. 751 Legemiddeltiltak

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

7 666

11 788

12 165

70

Tilskudd

46 925

50 753

57 377

Sum kap. 751

54 591

62 541

69 542

Post 21 Spesielle driftsutgifter

I perioden 2007 – 2009 er midlene over denne posten brukt til å følge opp St.meld. nr. 18 (2004–2005) om legemiddelpolitikken. Denne prioriteringen vil bli videreført i 2010. Det foreslås blant annet at midler benyttes til tiltak knyttet til riktig legemiddelbruk, herunder støtte til et nytt erfaringsbasert mastergradsstudium i klinisk farmasi ved UiO som startet høsten 2009. I tillegg benyttes midler på posten til statlig fullfinansiering av Legemiddelhåndboken.

Post 70 Tilskudd

Kompetansenettverk legemidler for barn

Anmodningsvedtak

Vedtak nr. 372, 30. mai 2005

«Stortinget ber Regjeringen legge forholdene til rette for å heve norsk kompetanse på legemiddelbehandling til barn gjennom å etablere et nasjonalt tverrfaglig kompetansenettverk.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 18 (2004-2005), Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk, jf. Innst. S. nr. 197 (2004-2005).

Helsedirektoratet ga i 2008 Barneklinikken ved Haukeland sykehus i oppgave å etablere et nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn som et pilotprosjekt i 2008/2009. I følge direktoratet har man i nettverket tatt tak i relevante oppgaver og lagt planer for å møte utfordringer på området.

I Budsjett-innst. S. nr. 11 (2008-2009) står det:

«Komiteen er imidlertid av den mening at det nasjonale kompetansenettverket for legemidler til barn bare er første del av flere tiltak. Det er viktig at det også settes av forskningsmidler til dette feltet slik at en i fremtiden vet mer om hvordan legemiddelbehandlingen av barn gir seg utslag senere i livet.»

Regjeringen vil følge opp dette i arbeidet med nye forskningsprogram i Norges forskningsråd.

Det foreslås å bevilge 5 mill. kroner i 2010 til nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn. Midlene skal blant annet brukes til å dekke kostnadene ved å ha en fast organisasjon med leder og sekretær samt frikjøp av fagpersoner fra de regionale helseforetakene og primærhelsetjenesten.

Tilskudd til apotek

Det ble opprettet 27 nye apotek i 2008, mens fire apotek ble lagt ned. Departementets avtale med apotekkjedene om sikring av distriktsapotek ble fornyet fram til 1. juli 2011. Avtalene sikrer videre drift av apotek i kommuner som per 1. mars 2005 hadde minst ett privat apotek. Per 1. august i 2009 var det 646 apotek i Norge fordelt på 246 kommuner.

Statens tilskudd er øremerket apotek i distriktene med liten omsetning og apotek som har særlige samfunnsoppgaver (vaktapotek). Videre gis støtte til Institutt for energiteknikk (IFE) i forbindelse med omsetning av radioaktive legemidler.

Tilskudd til fraktrefusjon av legemidler

Fraktrefusjonsordningen gjelder for pasienter som har uforholdsmessig lang vei til nærmeste apotek eller er for syke til å oppsøke apotek. Under denne ordningen dekkes inntil 50 pst. av forsendelseskostnaden. Det er forutsatt at forsendelsene skal skje på en kostnadseffektiv måte. Ordningen skal ikke benyttes av apotekene som ordinær service eller salgsfremmende tiltak overfor pasienter/kunder.

Etterutdanning

Over denne posten gis støtte til etterutdanningstilbudet som gis ved Avdeling for videre- og etterutdanning (Vett) ved Universitetet i Oslo, samt til stipender til etterutdanning for farmasøyter. Tilbudet er av betydning for å opprettholde og videreutvikle kompetansen på farmasøytiske arbeidsplasser i Norge.

Tilskudd til regionale legemiddelsentra

Det er i dag fem regionale legemiddelinformasjonssentra, Relis. Relis er en del av helseforetakssystemet og driften er lagt til universitetssykehusene. Legemiddelverket har en sentral rolle i styringen av sentrene. Relis er en viktig informasjonskilde for legemiddelforskrivning gjennom sin spørsmål- og svartjeneste, som også omfatter spørsmål om legemiddelbruk tilpasset den enkelte pasient med spesielle behov.

De regionale legemiddelinformasjonssentrene har også en viktig rolle i bivirkningsovervåkingen ved at de mottar bivirkningsmeldinger, vurderer årsakssammenhengen og gir tilbakemeldinger til legene. Sammen med bivirkningsrapportering fra EU-landene, gir dette grunnlag for oppdatert informasjon om legemidler.

Tilskudd til veterinærmedisinsk legemiddelinformasjonssenter

Veterinærmedisinsk legemiddelinformasjonssenter, Vetlis, er organisert under Helse Sør-Øst, men finansiert gjennom Legemiddelverket. Vetlis har en landsdekkende funksjon og formidler produsentnøytral informasjon om bruk av legemidler til dyr. Riktig legemiddelbruk er spesielt viktig når det gjelder matvaresikkerhet og for å hindre antibiotikaresistens. Vetlis bidrar også med å utarbeide og evaluere statistikk over forbruket av antibakterielle midler i veterinærmedisinen.

Kap. 3751 Legemiddeltiltak

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

03

Tilbakebetaling av lån

166

171

176

Sum kap. 3751

166

171

176

Under den tidligere apotekloven ga staten støtte i form av rentefritt lån ved etablering av nye apotek, overtakelse av apotek eller ved ombygging/oppgradering/flytting av apotekanlegg o.l. Tilskudd ble gitt for en periode på inntil fem år og gjaldt for alle apotek. Ordningen med rentefritt lån har nå opphørt.

Programkategori 10.60 Helse- og omsorgstjenester i kommunene

Utgifter under programkategori 10.60 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

Pst. endr. 09/10

760

Utredningsvirksomhet mv.

14 453

25 230

-100,0

761

Omsorgstjeneste

1 301 563

1 962 523

1 550 228

-21,0

762

Primærhelsetjeneste

231 446

763

Rustiltak

642 896

764

Psykisk helse

751 576

769

Utredningsvirksomhet mv.

34 037

Sum kategori 10.60

1 316 016

1 987 753

3 210 183

61,5

Utgifter under programkategori 10.60 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert udsjett 2009

Forslag 2010

Pst. endr. 09/10

01-23

Statens egne driftsutgifter

105 561

168 904

292 229

73,0

60-69

Overføringer til kommuneforvaltningen

887 854

1 474 765

1 926 676

30,6

70-89

Andre overføringer

322 601

344 084

991 278

188,1

Sum kategori 10.60

1 316 016

1 987 753

3 210 183

61,5

Innledning

Hoveddelen av Helse- og omsorgsdepartementets tilskudd til helse- og omsorgstjenester i kommunene er samlet i programkategori 10.60. I tillegg kommer statlige trygderefusjoner til blant annet lege- og fysioterapitjenester, som er omtalt i programområde 30. Kommunenes frie inntekter finansierer for en stor del de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det vises derfor også til omtalen i Kommunal- og regionaldepartementets budsjettproposisjon.

Kommunene har et lovpålagt ansvar for å yte helse- og omsorgstjenester til befolkningen. Rammene for kommunenes tjenestetilbud er nedfelt i kommunehelsetjenesteloven, sosialtjenesteloven og pasientrettighetsloven. Virksomheten i kommunenes helse- og omsorgstjeneste reguleres også gjennom sentralt avtaleverk mellom kommune, stat og yrkesorganisasjoner, slik som fastlege- og fysioterapivirksomhet.

Målet for helse- og omsorgstjenestene er å sikre at innbyggerne får et tjenestetilbud som er helhetlig, sammenhengende og tilpasset den enkelte bruker. Tjenestene skal være likeverdige og av god kvalitet. Det er opp til kommunen å innrette tjenestene slik at de dekker de lovpålagte oppgavene innenfor forebygging, behandling, rehabilitering og omsorg. Å gi et helhetlig og tverrfaglig tilbud tilpasset til den enkelte bruker er sentralt i den kommunale tjenesteytingen.

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten er i utvikling. De siste 20 årene har kommunene fått nye oppgaver og samtidig hatt en stor tilvekst av nye brukergrupper. Innføring av kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven, samt gjennomføringen av sykehjemsreformen, reformen for mennesker med psykisk utviklingshemming, fastlegereformen og opptrappingsplanen for psykisk helse står som viktige milepæler i denne utviklingen. Til sammen har dette lagt grunnlaget for et omfattende tjenestetilbud på kommunalt nivå. Også innenfor den kommunale helsetjenesten har det vært en betydelig utvikling i oppgaveløsningen de siste 20 årene både i tjenester som utføres innenfor den kommunale forvaltningen og i tjenester som leveres av fastlegene og fysioterapeuter med avtale. Økning i aktiviteten i spesialisthelsetjenesten, samt omlegging av driften til kortere liggetid og overgang til mer dagbehandling og poliklinisk virksomhet, har medført at flere oppgaver enn tidligere blir løst i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Andre trekk ved de kommunale helse- og omsorgstjenestene de siste årene er en tjenesteinnretning som i stor grad vektlegger livskvalitet, mestring og trygghet i hverdagen. Tjenestetilbudet har gjennomgående fått en mer aktiv profil og det legges større vekt på brukerinnflytelse. Slik sikres at brukerne av helse- og omsorgstjenester kan leve et mest mulig verdig og selvstendig liv. Utviklingen viser også at det ytes mer kompleks medisinsk behandling i de kommunale tjenestene enn tidligere. Samtidig er det skjedd en dreining fra tradisjonelle institusjonstjenester til hjemmebasert behandling og oppfølging. Nye tall viser blant annet en markant økning i antallet brukere som får hjemmesykepleie de siste ti årene.

Helse- og omsorgstjenesten skal gi befolkningen tjenester av god kvalitet uavhengig av alder, diagnose eller funksjonsevne. Mange brukere som står i krevende livssituasjoner, kan ha både sosiale og helsemessige problemer eller oppleve funksjonssvikt. Målet for kommunene er å tilby tjenester som er tilpasset brukernes individuelle behov uavhengig av om de har psykiske lidelser, somatiske problemer eller rusmiddelproblemer.

Brukere av helse og omsorgstjenestene

Hele befolkningen er i prinsippet brukere av helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Nesten hele befolkningen står på liste hos fastlege. I gjennomsnitt er hver innbygger i konsultasjon hos fastlegen vel 2,5 ganger per år – kvinner 2,9 og menn 2,1 – ifølge NAV 2007. De hyppigst brukte hoveddiagnosene i fastlegevirksomhet er knyttet til muskel- og skjelettsystemet (18,8 pst.), hjerte-/karsystemet (13,8 pst.), luftveier (13 pst.) og psykiske forhold (9,8 pst.). Oppslutningen om helsestasjonene er stor, og fire av fem barn følges opp på helsestasjon ved samtlige fem kontroller før annen klasse på skolen.

I overkant av 260 000 personer mottok omsorgstjenester i 2008. Om lag 16 pst. mottok sitt tjenestetilbud i institusjon, mens 65 pst. av brukerne fikk sitt tjenestetilbud gjennom hjemmesykepleie og praktisk bistand (hjemmehjelp, hjemmevaktmester mv.). Om lag 20 pst. av brukerne, eller vel 50 000 personer, mottok andre typer tjenester som avlastning, omsorgslønn, støttekontakt osv. Psykisk helsearbeid i kommunene omfatter tiltak og tjenester til mennesker med psykiske vansker og lidelser og deres familier og nettverk. En undersøkelse fra Sintef (2007) anslår at det er om lag 70 000 mottakere av kommunale tjenester hvor hovedårsaken til bistandsbehovet var psykiske lidelser/problemer. Det er vanskelig å få frem presise tall om antall personer med rusmiddelproblemer som benytter kommunale helse- og omsorgstjenester, blant annet fordi tjenesteyting registreres på bakgrunn av behov og ikke diagnose. Brukere med psykiske lidelser og personer med rusmiddelproblemer er også brukere av kommunale omsorgstjenester.

Personell

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå har det i perioden 2005 til 2008 vært en betydelig økning i antall årsverk i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Kommunene økte årsverksinnsatsen i omsorgstjenesten med om lag 12,7 pst. fra 2005 til 2008.

Tabell 5.12 Årsverk i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2005-20081

2005

2006

2007

2008

Legeårsverk i kommunehelsetjenesten

4 129

4 281

4 396

4 533

Årsverk i helsestasjonstjenesten og skolehelsetjenesten2

2 701

2 841

3 002

3 062

Fysioterapiårsverk

4 148

4 205

4 255

4 334

Årsverk i pleie- og omsorgstjenestene3

107 071

113 220

118 189

121 209

Sum

118 139

124 547

129 842

133 138

1 Årsverk er summen av heltidsstillinger og deltidsstillinger omregnet til heltidsstillinger. Fravær og vikarer er ikke trukket fra. Tall for 2008 er foreløpige.

2 Leger og fysioterapeuter er ikke medregnet

3 Leger og fysioterapeuter med et arbeidsforhold knyttet til aktivisering av eldre og funksjonshemmede er ikke inkludert.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Finansiering av helse- og omsorgstjenestene i kommunene

Helse- og omsorgstjenestene i kommunene finansieres i hovedsak gjennom kommunenes frie inntekter, øremerkede tilskudd, trygderefusjoner og brukerbetaling. De frie inntektene fordeles gjennom inntektssystemet for kommunene. Det overordnede formålet med inntektssystemet er å utjevne kommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere.

Kommunenes utgifter til helse- og omsorgstjenester var om lag 80 mrd. kroner i 2008, og tilsvarte om lag 1/3 av kommunenes brutto driftsutgifter. Omsorgstjenesten utgjør alene om lag 28 pst. av de samlede brutto driftsutgiftene for kommunen, eller om lag 70 mrd. kroner. Kommunenes utgifter til rusmiddeltiltak og til psykisk helse inngår for en stor del i kommunenes samlede utgifter til helse- og omsorgstjenester.

Statlige trygderefusjoner til helsetjenester i kommunene omfatter blant annet allmennlegetjenester, fysioterapi og jordmortjeneste og utgjør årlig om lag 5,3 mrd. kroner. Nærmere omtale av utviklingen i trygderefusjoner er gitt på programområde 30. Brukerbetaling og egenandeler utgjør i tillegg en viktig del av finansieringen av helse- og omsorgstjenestene.

Tabell 5.13 Utviklingen i brutto driftsutgifter i kommunene, utgifter til pleie- og omsorg og kommunehelsetjenester (mill. kroner)1

2005

2006

2007

2008

Brutto driftsutgifter i kommunene i alt

206 539

220 347

238 054

261 497

Brutto driftsutgifter til kommunehelsetjenester i alt

7 910

8 373

8 968

9 838

Brutto driftsutgifter til pleie- og omsorgstjenester i alt

53 165

58 383

62 957

70 587

1 Brudd på tidsserie på grunn av innføring av ny datakilde i 2007. Tall for 2008 er foreløpige

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Gjennom ulike datakilder som Kostra, Iplos, fastlegedatabasen, legeoppgjørsdata og datamateriale fra ulike fag- og forskningsmiljøer har vi i dag relativt god oversikt over utviklingen i de ulike delene av de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Departementet arbeider med å få bedre analyser av den samlede tjeneste- og kostnadsutviklingen for de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Hovedutfordringen for helse- og omsorgstjenestene i kommunene er både å samhandle bedre med spesialisthelsetjenesten og å sikre god samhandling mellom de ulike deltjenestene i kommunen. I mange sammenhenger, både organisatorisk og ut fra finansieringskilde, er det vanlig å skille mellom omsorgstjenester, sosialtjenester og primærhelsetjenester. I tillegg har man gjennom satsinger som Opptrappingsplan for psykisk helse og Opptrappingsplanen for rusfeltet fokusert særskilt på tjenestetilbudet til mennesker med rusmiddelproblemer og på psykisk helsearbeid i kommunene. For brukerne av tjenestene kan et slikt fragmentarisk tjenestesystem være utfordrende.

Samhandlingsreformen

St.meld. nr. 47 (2008-2009), Samhandlingsreformen, ble lagt fram den 19. juni 2009. Meldingen tar utgangspunkt i at samfunnet står overfor store helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske utfordringer. En økende aldrende befolkning, endringer i befolkningens helsetilstand og manglende helhetlig og systematisk oppfølging og behandling er hovedutfordringene som ligger til grunn for meldingen. Videre preges tjenestene av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom.

Alle utfordringene krever tiltak som støtter helheten i tjenestesystemene. Det er behov for å endre strukturen i oppbygging av tjenestene og det må etableres rammebetingelser som motiverer virksomhetene til å samarbeide og levere tjenester i samsvar med politiske mål. Samhandlingsreformen skal sikre en framtidig helse- og omsorgstjeneste som både svarer på pasientens behov for koordinerte tjenester og på de store samfunnsøkonomiske utfordringene. Målet med samhandlingsreformen er bedre og mer koordinerte helse- og omsorgstjenester og en større innsats for å forebygge og begrense sykdom. Regjeringen fremmer fem hovedgrep for å møte dagens og framtidas utfordringer:

  1. Utvikle en klarere pasientrolle – pasientrollen skal løftes fram, og medvirkning skal økes og bli mer reell.

  2. Utvikle en ny framtidig kommunerolle, slik at de i større grad enn i dag kan oppfylle ambisjonene om forebygging og innsats tidlig i sykdomsforløpet.

  3. Etablere økonomiske insentiver som understøtter ønsket oppgaveløsning og som gir grunnlag for gode pasienttilbud og kostnadseffektive løsninger.

  4. Utvikle spesialisthelsetjenestens rolle, slik at den i større grad enn i dag kan bruke sin spesialiserte kompetanse.

  5. Tilrettelegge for tydeligere prioriteringer.

Hovedgrepene suppleres også med forslag om tiltak knyttet til utvikling av IKT- systemer, utvikling av forsknings- og utdanningspolitikk og personalpolitikk og samarbeid mellom helsemyndighetene og andre sektorer.

Pasientrolle og pasientforløp

Mange pasienter og pårørende har opplevd at det blir deres ansvar å stå for den praktiske koordineringen mellom de ulike deltjenestene. I stedet må de ulike delene av helse- og omsorgstjenesten bedre sin evne til å svare på pasientenes behov for koordinerte tjenester. Tjenestene må vise vilje til å fange opp hva som er pasientens forståelse av sitt behov. Pasientmedvirkning må i større grad enn i dag rettes inn mot de helhetlige pasientforløpene. Både medvirkning og pasientmakt skal økes og bli mer reell.

Helse- og omsorgsdepartementet har gjennomført et pasientforløpsprosjekt der aktuelle bruker-, fag- og frivillige organisasjoner og andre sentrale aktører deltok i utviklingen av pasientforløp på ulike områder. Arbeidet identifiserte områder der det skjer brudd eller svikt i tjenesteytingen og drøftet relevante tiltak for å bedre pasientforløpene. Departementet vil sammenstille rapportene fra dette arbeidet og benytte dem i det videre utviklingsarbeidet.

Gjennomføring av samhandlingsreformen

Stortingsmeldingen drøfter de overordnede utviklingslinjene og rammene for en samhandlingsreform. Meldingen og Stortingets behandling av denne vil gi grunnlaget for den konkrete innretningen av tiltak på de ulike utviklingsområdene. Helse- og omsorgsdepartementet vektlegger at implementeringen av reformen skal være et langsiktig planarbeid, som preges av involverende og inkluderende prosesser med berørte aktører og brukergrupper, samt et helhetlig og koordinert gjennomførings- og oppfølgingsarbeid.

Med forbehold om Stortingets behandling, legger departementet til grunn følgende milepæler for gjennomføringen av reformen:

  • Nasjonal helse- og omsorgsplan legges fram i 2010. Planen er et virkemiddel for realisering og videreutvikling av nasjonal helse- og omsorgspolitikk og en konkretisering av samhandlingsreformen.

  • Lovproposisjon fremmes i 2010, og omfatter bl.a. framtidige kommunale oppgaver og ansvar, lovpålagt kontaktpunkt i tjenestene og forpliktende avtalesystem.

  • Iverksetting av ny finansieringsordning i 2012. Det foreslås at eventuelle oppgaver som skal overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunalt forvaltningsansvar koordineres med iverksettelse av de nye finansieringsordningene.

Ytterligere konkretiseringer av tiltak i spesialisthelsetjenesten og i de kommunale helse- og omsorgstjenestene for å sikre gjennomføring av reformen, vil bli presentert for Stortinget i egnet form.

Mål og tiltak 2010

Med utgangspunkt i dagens og framtidas utfordringer er et av hovedgrepene i meldingen å utvikle en ny framtidig kommunerolle, slik at kommunene i større grad enn i dag kan oppfylle ambisjonene om forebygging og innsats tidlig i sykdomsforløpet. Samhandlingsreformen legger til grunn at den forventede behovsveksten i en samlet helse- og omsorgstjeneste i størst mulig grad må finne sin løsning i kommunene. Kommunene må rustes opp og gis insitamenter til å fremme god helse, øke den enkeltes mestringsevne, forhindre sykdomsutvikling og begrense innleggelser i sykehus. På denne bakgrunn skal alle tiltak på de kommunale tjenesteområdene understøtte samhandlingsreformens intensjoner og målsettinger, og sikre en vridning av ressursinnsatsen mot tiltak som vil bidra til mer koordinerte helse- og omsorgstjenester og en større innsats for å forebygge og begrense sykdom.

Regjeringen foreslår en styrking av midler til oppfølging av samhandlingsreformen på 273 mill. kroner i 2010, herunder 240 mill kroner til forebyggende helsetjenester og 33 mill. kroner til forskning. I tillegg foreslås det å videreføre 96 mill. kroner til samhandlingstiltak fra 2009. Samlet foreslås det bevilget 369 mill. kroner til samhandlingstiltak i 2010 til følgende formål:

  1. Styrking av forebyggende helsetjenester. Det foreslås en økning på 230 mill. kroner i kommunenes frie inntekter i 2010 for å styrke forebyggende helsetjenester. Det er behov for en mer kunnskapsbasert og systematisk innsats og en sterkere organisatorisk forankring av det forebyggende arbeidet i kommunene. En styrking av det forebyggende helsearbeidet skal bidra til bedre helse i befolkningen, og til å begrense innleggelser i sykehus og redusere behandlingsbehov. Det foreslås 6 mill. kroner til Helsedirektoratets oppfølging av den kommunale satsingen på forebyggende helsetjenester. Det vises til nærmere omtale under kap. 762, post 21, kap. 719, post 60 og til Kommunal- og regionaldepartementets budsjettproposisjon. I tillegg foreslås det å styrke Norges idrettsforbunds satsing på forebyggende helseaktivitet gjennom fysisk aktivitet med 4 mill. kroner i 2010. Det vises til kap. 719, post 73.

  2. Forskning og kompetanseutvikling. For å bedre kvaliteten på tjenestene for den enkelte bruker er det nødvendig med et solid kunnskapsgrunnlag. For å sikre et forskningsbasert kunnskapsgrunnlag for utvikling av mer sammenhengende helse- og omsorgstjenester og bidra til økt kompetanse innen forebygging og helsefremmende arbeid, foreslås en samlet bevilgning til forskning med til sammen 33 mill. kroner i 2010 til følgende tiltak:

    • Styrke omsorgsforskning med 14 mill. kroner (jf. satsing på Omsorgsplan 2015). Dette skal blant annet bidra til å bedre forutsetningene og kunnskapsgrunnlaget for lokal og nasjonal planlegging og gi økt kunnskap om utvikling av oppgaver og virksomhetstyper, framtidig kompetansebehov og hensiktsmessig og effektiv organisering og ressursfordeling. Det vises til kap. 761, kap. 780, post 70 og kap. 769, post 21.

    • Øke allmennmedisinsk forskning gjennom å øke basisbevilgningen til de allmennmedisinske forskningsenhetene (AFE) med 4 mill. kroner. Midlene skal bidra til å styrke legenes kunnskapsgrunnlag. Satsingen knyttes mot psykisk helse og rusmiddelproblematikk spesielt. Det vises til kap. 762, post 70.

    • De regionale helseforetakene benytter betydelige midler over sin basisbevilgning til dekning av utgifter knyttet til forskning og utvikling, i tillegg til de øremerkede midlene som tildeles som delvis resultatbasert tilskudd til forskning. Det forutsettes at minst 15 mill. kroner av den del av basisbevilgningen som helseforetakene bruker til forskning skal benyttes til forskning rettet mot samhandling med de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det vises til kap. 732, post 70.

  3. Lokalmedisinske sentra og kommunesamarbeid. Det foreslås 33 mill. kroner til utvikling av lokalmedisinske sentra som en del av de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Midlene skal også benyttes til å utvikle samarbeid om andre oppgaver, for eksempel oppbygging av ambulante team eller lærings- og mestringstjenester i kommunal sektor, herunder modeller som omfatter psykisk helsearbeid og tilbud til rusmiddelavhengige. Dette kan bidra til å sikre brukere større nærhet til tjenestetilbudet og forhindre unødvendige innleggelser i sykehus. Samarbeid om viktige oppgaver vil bidra til å styrke kommunene faglig og kompetansemessig, samt kunne være av avgjørende betydning i forhold til å realisere gevinsten og redusere risikoen ved en eventuell kommunal medfinansiering. Det vises til kap. 761, post 21.

  4. Samhandlingstiltak innen psykisk helse. For å bidra til utvikling av organisatoriske forpliktende samhandlingsmodeller mellom kommune og spesialisthelsetjenesten om psykisk helse, foreslås det å videreføre 50 mill. kroner over kap. 764, post 60. Aktivt oppsøkende behandlingsteam utgjør en viktig del av satsingen og bidrar til å styrke tilbudet til dem som i dag har et underforbruk av tjenester, eller som ikke mottar noen tjenester.

  5. Samhandlingstilskudd under Opptrappingsplanen for rusfeltet. Det foreslås å videreføre 5 mill. kroner til ulike samhandlingsprosjekt for å bedre det helhetlige tjenestetilbudet til rusmiddelmisbrukere. Det vises til kap. 763, post 21.

  6. Sykestueprosjekt og pilotsykehus. Det foreslås å videreføre forsøksordning med aktivitetsbasert finansiering av sykestuene i Finnmark og følge opp pilotsykehusprosjektet med en bevilgning på 8 mill. kroner i 2010. Det vises til kap. 732, post 70.

Den 1. juli i år ble Norsk Helsenett SF etablert. Norsk Helsenett SF skal ivareta behovet for et sikkert, effektivt og enhetlig kommunikasjonsnettverk mellom aktører i norsk helse- og omsorgssektor. Statsforetaket skal tilrettelegge tjenester og være en pådriver for elektronisk samhandling mellom offentlige og private aktører i helse- og sosialsektoren. Det vises til kap. 700, post 21 for nærmere omtale.

Harmonisering av den kommunale sosial- og helselovgivningen (Bernt-utvalget)

I St.meld. nr. 47 (2008-2009), Samhandlingsreformen, legges det til grunn at de lovforslag som omtales i meldingen kan fremmes overfor Stortinget i 2010. Dette gjelder blant annet endringer i kommunehelsetjenesteloven som skal tydeliggjøre de nye kommunale oppgavene, vurdering av ny felles helse- og sosiallov for kommunene og lovgrunnlaget for den nye samarbeidsordningen mellom kommuner og helseforetak.

Satsinger

I alt foreslås det å styrke programkategori 10.60 med 125 mill. kroner. Styrkingen er fordelt på Omsorgsplan 2015 (34 mill. kroner, jf. kap. 761 og 769), Samhandlingsreformen (6 mill. kroner, jf. kap. 762) og Opptrappingsplanen for rusfeltet (85 mill. kroner, jf. kap. 763).

Kap. 760 Utredningsvirksomhet mv.

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70

10 555

21 160

70

Tilskudd, kan nyttes under post 21

3 898

4 070

Sum kap. 760

14 453

25 230

Som følge av forslaget til ny budsjettstruktur er

  • bevilgningen under kap. 760, post 21 flyttet til kap. 769, post 21

  • bevilgningen under kap. 760, post 70 flyttet til kap. 769, post 70

Kap. 761 Omsorgstjeneste

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79

95 006

147 744

140 872

60

Kompetansetiltak i kommunene, kan overføres

124 451

161 584

193 555

61

Vertskommuner

481 033

941 098

971 213

63

Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overføres

185 052

256 578

66

Brukerstyrt personlig assistanse

77 454

79 767

82 320

67

Utviklingstiltak

19 864

35 738

36 882

70

Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid mv., kan overføres

120 413

130 544

71

Frivillig arbeid mv.

16 291

18 708

19 307

72

Landsbystiftelsen

59 517

61 636

63 608

73

Særlige omsorgsbehov

11 321

11 819

19 913

75

Kompetansetiltak

3 290

4 710

9 961

76

Tilskudd til opphold i institusjon for eldre med særskilte behov

7 162

7 477

77

Kompetansesentra mv.

89 017

92 914

79

Andre tilskudd, kan nyttes under post 21

11 692

12 206

12 597

Sum kap. 761

1 301 563

1 962 523

1 550 228

Som følge av forslaget til ny budsjettstruktur er

  • 62,5 mill. kroner under kap 761, post 21 flyttet til kap. 763, post 21

  • bevilgningen under kap. 761, post 63 flyttet til kap. 763, post 61

  • bevilgningen under kap. 761 post 70 flyttet til kap. 763, post 71

  • bevilgningen under kap. 761, post 77 flyttet til kap. 763, post 72

  • bevilgningen under kap. 761, post 76 er flyttet til kap. 761, post 73

  • 1 mill. kroner under kap. 761, post 75 flyttet til kap. 781, post 79

Innledning

Den overordnede målsettingen for dagens og framtidas omsorgstjenester er å bidra til at den enkelte kan fortsette å leve et trygt, meningsfullt og mest mulig selvstendig liv på tross av krevende livsutfordringer, sosiale og helsemessige problemer eller funksjonssvikt. Befolkningen skal få tilgang til et tilfredsstillende og mest mulig likeverdig tjenestetilbud med:

  • God kvalitet og tilstrekkelig kapasitet.

  • Høy kompetanse, god rekruttering og stabil bemanning.

  • Helhetlige, koordinerte og sammenhengende tiltakskjeder.

  • Høy grad av brukerinnflytelse og personlige valgmuligheter.

Dette innebærer at omsorgstjenestene må organiseres slik at brukerne så langt som mulig kan leve og bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Kommunene skal også i framtida ha ansvaret for utforming og utbygging av omsorgstjenestene på vegne av fellesskapet. Regjeringen vil derfor legge vekt på at kommunene i størst mulig grad skal uforme og bygge ut et omsorgstilbud i tråd med brukernes ønsker og lokale forhold og behov, i et tett samarbeid mellom offentlige tjenester, familie og lokalsamfunn.

I 2008 utgjorde omsorgstjenestene ut fra regnskapstallene en tredjedel av kommunenes virksomhet. Det ble utført 121 000 årsverk, og over 260 000 personer mottok hjemmetjenester, institusjonstilbud og andre omsorgstjenester. Handlingsplan for eldreomsorgen, reformen for mennesker med utviklingshemming, Opptrappingsplan for psykisk helse og Omsorgsplan 2015 har muliggjort en nødvendig utbygging og modernisering av de kommunale omsorgstjenestene, som nå dekker hele livsløpet og har et stort mangfold av boformer og faglige tilnærminger. Det gjelder enten tjenestene gis i sykehjem, omsorgsboliger eller vanlige hjem.

Omsorgstjenestens brukere

I alt mottok i overkant av 260 000 personer pleie- og omsorgstjenester i 2008. Av disse fikk 16 pst. opphold i institusjon, 65 pst. hjemmesykepleie og praktisk bistand (hjemmehjelp, hjemmevaktmester etc), og 20 pst, eller vel 50 000 personer, andre tjenester (avlastning, omsorgslønn, støttekontakt mv.).

De siste 10 årene har tallet på institusjonsbeboere og hjemmetjenestemottakere hatt en vekst på om lag 18 pst. Veksten har vært størst i aldersgruppene under 67 år, som i 2008 utgjorde hele 35 pst. av tjenestemottakerne. Dette må sees i sammenheng med at kommunene har fått større ansvar for mennesker med utviklingshemming, rusmiddelproblemer og psykiske lidelser, og den sterke tilveksten i brukergrupper med nedsatt funksjonsevne og langvarige somatiske lidelser, ofte av nevrologisk art.

Tabell 5.14 Mottakere av pleie- og omsorgstjenester 1. Alder og type tjeneste i pst. 2008 2.

Antall mottakere

I alt

Praktisk bistand og/eller hjemmesykepleie

Andre tjenester til hjemmeboende 3

Opphold i institusjon 4, 5

I alt

260 604

100

65

20

16

0-17 år

14 990

100

10

83

8

18-49 år

44 285

100

77

21

2

50-66 år

31 660

100

79

16

5

67-79 år

45 355

100

68

16

15

80-89 år

91 163

100

64

15

21

90 år og eldre

33 149

100

54

10

36

1 Fra og med 2007 har Iplos-registeret tatt over som grunnlag for statistikk over mottakere av boligtilbud innenfor pleie- og omsorgstjenesten. Sammenliknet med tidligere år gir dette et brudd i tidsseriene. For å oppnå en sammenhengende tidsserie har Statistisk sentralbyrå, på oppdrag fra HOD, korrigert de nasjonale tallene tilbake til 1998 (SSB Notat 2009/48). Estimatene tar utgangspunkt i nye resultater basert på Iplos, og dette innebærer at tall over brukere av pleie og omsorgstjenestene avviker fra tallene i fjorårets budsjettdokument og fra offisiell statistikk. For kommuner med manglende eller ikke godkjent Iplos- innsending 2007 eller 2008 er Kostra-tall for 2006 brukt. Også årsverkstallene for 1999 og 2004 er estimert. For offisielle tall se SSBs pleie- og omsorgsstatistikk.

2 Tall for 2008 er foreløpige.

3 For eksempel støttekontakt, omsorgslønn, avlastning utenfor institusjon eller matombringning.

4 De fleste under 50 år har tidsbegrenset opphold, mens de fleste over 50 år har langtidsopphold.

5 Sykehjem og boform med heldøgns pleie og omsorg hjemlet etter kommunehelsetjenesteloven, og aldershjem, barneboliger og avlastningsboliger/-institusjoner hjemlet etter sosialtjenesteloven.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

I 2008 mottok 167 000 personer hjemmesykepleie og praktisk bistand. Også blant disse er det tjenestemottakere under 67 år som har hatt den sterkeste veksten de siste 10 år. Flere undersøkelser viser at personer med psykiske lidelser utgjør den største gruppen med om lag 40 pst. Mens det har vært en jevn vekst i tallet på hjemmetjenestemottakere over 80 år, har det vært en betydelig reduksjon i tallet på mottakere mellom 67-79 år fra midten av 90-tallet og frem til 2006. De siste to år ser vi derimot en svak økning også i denne gruppen. Dette må først og fremst ses i lys av endringer i alderssammensetningen i de eldste aldersgruppene.

Figur 5.3 Antall mottakere1 av pleie- og omsorgstjenester
etter alder 1998–2008 2

Figur 5.3 Antall mottakere1 av pleie- og omsorgstjenester etter alder 1998–2008 2

1 Mottakere er beboere i institusjoner for heldøgns omsorg og pleie og mottakere av hjemmesykepleie og/eller praktisk bistand. Estimerte verdier 1998-2006, på grunnlag av Iplos-tall 2007 og 2008 (jf. fotnote til tabell 5.14).

2 Tall for 2008 er foreløpige.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

I 2008 var det i overkant av 42 000 beboere i omsorgstjenestens institusjoner. Størstedelen av beboere med langtidsopphold i institusjon er i aldersgruppen over 80 år, mens det er svært få tjenestemottakere under 67 år som bor i institusjon. Samtidig viser tallene at aldersgruppen 0-17 år benytter tilbud om korttidsopphold i institusjon. Her dreier det seg vanligvis om avlastningsopphold eller opphold i barnebolig.

Tabell 5.15 Mottakere av pleie- og omsorgstjenester1 1998-20082

1998

2000

2005

2006

2007

2008

Beboere i institusjoner for heldøgns omsorg og pleie3

40 137

41 143

40 538

40 705

42 293

42 129

Mottakere av hjemmesykepleie og praktisk bistand

136 562

142 750

146 675

152 563

161 817

167 442

Beboere i boliger til pleie- og omsorgsformål

40 534

45 303

45 212

46 580

49 288

51 462

1 Estimerte verdier 1998-2006, på grunnlag av Iplos-tall 2007 og 2008 (jf. fotnote til tabell 5.14).

2 Tall for 2008 er foreløpige.

3 Sykehjem og boform med heldøgns pleie og omsorg hjemlet etter kommunehelsetjenesteloven, og aldershjem, barneboliger og avlastningsboliger/-institusjoner hjemlet etter sosialtjenesteloven.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Generelt har antall beboere i institusjon vært forholdsvis stabilt, mens det har vært en økning i beboere i bolig til pleie og omsorgsformål fra vel 40 000 i 1998 til over 51 000 i 2008. Relativt sett er det beboere under 66 år som har hatt den sterkeste veksten. Det er også en økning for dem over 80 år, fra om lag 17 500 i 1998 til 24 000 i 2008. Dette gjenspeiler blant annet dreiningen fra aldershjem og sykehjem til omsorgsboliger med heldøgns tjenestetilbud.

Figur 5.4 Antallet mottakere av hjemmesykepleie eller praktisk bistand1 1998-2008
2

Figur 5.4 Antallet mottakere av hjemmesykepleie eller praktisk bistand1 1998-2008 2

1 Estimerte verdier 1998-2006, på grunnlag av Iplos-tall 2007 og 2008 (jf. fotnote til tabell 5.14).

2 Tall for 2008 er foreløpige.

Kilde: Statistisk sentralbyrå – grunnlag til tab. 4.2 i SSB Notat 2009/48

Ved utgangen av 2008 hadde 16 pst. av mottakerne av hjemmesykepleie eller praktisk bistand fått individuell plan. Også her er andelen størst blant de med størst bistandsbehov og lavest for de med minst behov for bistand.

Støttekontakt er et tilbud som oftest brukes overfor barn og unge. Nesten fire av ti mottakere under 18 år har støttekontakt. Også 25 pst. av mottakerne i aldersgruppen 18-49 år har støttekontakt, og nesten 20 pst. av mottakerne i alderen 60-66 år har dette tilbudet.

Bistandsbehov og tjenestetilbud

Tall fra Iplos viser at kommunene yter flest ressurser til de som trenger det mest. Beboere på langtidsopphold i institusjon har gjennomgående et mer omfattende bistandsbehov enn mottakere av hjemmetjenester. 90 pst. av institusjonsbeboerne (som bor på institusjon med heldøgns bemanning) har et moderat til omfattende bistandsbehov mot bare 40 pst. av mottakerne av hjemmetjenester. Av eldre over 80 år med omfattende bistandsbehov, bor de fleste i sykehjem.

Andelen som har omfattende bistandsbehov er større blant yngre brukere av hjemmetjenester enn blant eldre. Yngre tjenestemottakere med omfattende bistandsbehov får sitt tilbud fra hjemmetjenestene på nesten samme nivå som i sykehjem, målt i timetall. Brukere med omfattende bistandsbehov mottar i gjennomsnitt tolv ganger så mye hjemmesykepleie og praktisk bistand som tjenestemottakere med lite bistandsbehov. Imidlertid synes det som om de eldste mottar vesentlig mindre hjelp enn yngre tjenestemottakere. Dette kan henge sammen med at de fleste eldre med omfattende bistandsbehov ofte bor på institusjon og at de som bor hjemme ofte bor sammen med andre og får hjelp fra pårørende. Nesten en tredel av alle hjemmetjenestemottakere er brukere under 67 år. Nye tall viser at to tredeler av ressursene i hjemmetjenestene brukes på denne brukergruppen. I denne sammenheng vises det også til toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester, som i 2009 utgjør om lag 4 mrd. kroner.

De store endringene i de kommunale omsorgstjenestene har de siste årene i stor grad skjedd i hjemmetjenestene. Mens årsverksinnsatsen fordelte seg med 2/3 på alders- og sykehjem og 1/3 på hjemmehjelp og hjemmesykepleietjenester for 20 år siden, går nå over halvparten av de om lag 120 000 årsverkene til hjemmetjenester og åpen omsorg og under halvparten til institusjonsdrift.

Foreløpige beregninger Helse- og omsorgsdepartementet har fått gjort (NIBR 2009), viser at mer enn 85 pst. av årsverksveksten i sektoren i perioden 2002-2007 har kommet i hjemmetjenestene. Det har samtidig vært en vekst i tallet på tjenestemottakere under 67 år. I tillegg til brukere med rusmiddelproblemer og psykiske lidelser, har veksten skjedd blant personer med langvarige og sammensatte somatiske lidelser, ofte av nevrologisk art (multippel sklerose, hjerneslag, trafikkulykker, cerebral parese, Parkinsons sykdom, epilepsi mv.).

Det er hjemmesykepleien som først og fremst er i vekst sammen med andre fagtilbud utført av helse- og sosialpersonell med høgskole- og universitetsutdanning, mens den tradisjonelle hjemmehjelpstjenesten stagnerer og reduseres.

Veksten i omsorgstilbudet til eldre over 67 år har bare kommet i form av en noe styrket bemanningsfaktor i sykehjemmene, og ikke i form av vekst i hjemmetjenestetilbudet. Noe av årsaken kan ligge i at de yngste eldre (67-80 år) er redusert i antall de siste 15 årene, og at funksjonsevnen blant yngre eldre er bedret med økende levealder.

Helse- og omsorgsdepartementet har satt i gang et arbeid med å få fram bedre tall og analyser av utviklingstrekkene i disse tjenestene de siste 20 år. På grunnlag av Iplos- tallene for 2008, som nylig ble publisert, vil Helsedirektoratet se nærmere på årsakene til disse variasjonene og andre relevante spørsmål som de nye dataene fra Iplos reiser. Dette vil også være et sentralt tema i de utredningsarbeider som departementet har satt i gang knyttet til hjemmetjenesten og dens nye brukere. Det er sentralt å påse at kommunene gir et forsvarlig tjenestetilbud til de som trenger det mest, og at tjenestetilbudet som gis er likeverdig og uavhengig av alder, slik lovverket forutsetter.

Gjennomgang av tilsynserfaringer sammenholdt med andre kunnskapskilder, viser at det også skjer svikt innenfor helse- og sosialtjenestene. Statens helsetilsyn oppgir at dette er noe som også rammer eldre med betydelige tjenestebehov, enten det dreier seg om hjemmebaserte tjenester eller tjenester gitt i institusjoner som sykehjem og sykehus. Utfordringene gjelder både tjenestenes innhold og omfang. Et gjennomgående trekk er at det skorter på individuelt tilrettelagte tjenester, enten det er botilbud tilpasset personer med demens, avlastningstiltak eller dekning av grunnleggende behov som ernæring, aktivitet mv. Det vises i denne sammenheng til omtale i høringsnotat om en ny verdighetsgaranti.

Et utviklingstrekk ved hjemmetjenestene det siste tiåret er den markante økning i antallet som får hjemmesykepleie, mens antallet som mottar praktisk bistand er noe redusert i samme periode. Tallene kan tyde på at kommunene har foretatt en bevisst prioritering av de mest hjelpetrengende brukerne, men at terskelen for å bli tjenestemottaker er blitt noe høyere. Dette kan innebære at omsorgstjenesten forsterker sin innsats på behandling og pleie på bekostning av tidlig intervensjon og forebygging, som har preget hjemmehjelpsordningene tidligere.

Befolkningsframskrivningene viser at tallet på eldre over 80 år vil flate ut de neste femten årene, for deretter å øke fram mot 2030. Tallet på eldre over 90 år vil imidlertid fortsette å øke de nærmeste årene, og stille krav til fortsatt utbygging av kapasitet og årsverksinnsats. Tallet på mottakere i aldersgruppen 67-79 år vil også ha en økning i årene som kommer og vil spesielt være en utfordring for hjemmetjenestetilbudet. På bakgrunn av denne utviklingen er det viktig å utnytte den demografisk sett relativt stabile perioden de neste 10-15 årene til en gradvis utbygging av tjenestetilbudet og forberede den raske veksten i antallet eldre over 80 år som forventes om 10-15 år.

I forhold til framtidig planlegging av omsorgstjenestene er det også grunn til å peke på at sykdomsbildet er i endring, og at morgendagens eldre trolig vil ha andre ressurser å møte alderdommen med, i form av bedre helse, bedre økonomi, bedre boforhold og bedre utdanning enn tidligere generasjoner.

Utvikling av botilbud

Tallet på omsorgsboliger er økt med om lag 22 000 fra innledningen av Handlingsplan for eldreomsorgen og fram til 2008. Veksten de siste årene har flatet noe ut, som et resultat av at denne tilskuddsordningen er avsluttet.

Sett i forhold til veksten i tallet på eldre, har dekningsgraden for omsorgsboliger i denne perioden økt fra 3 til 12,5 per 100 innbyggere 80 år og over. En del av de nye omsorgsboligene har erstattet gammel boligmasse. Samlet sett har tallet på boliger til pleie- og omsorgsformål i kommunene vokst fra 40 000 til vel 51 000 de siste 10 år.

Figur 5.5 Botilbud i institusjon og boliger til pleie- og omsorgsformål
1998-2008 3

Figur 5.5 Botilbud i institusjon og boliger til pleie- og omsorgsformål 1998-2008 3

1 Estimerte verdier 1998-2006, på grunnlag av Iplos-tall 2007 og 2008 (jf. fotnote til tabell 5.14).

2 Plasser i institusjoner hjemlet etter kommunehelsetjenesteloven, det vil si sykehjem og boform med heldøgns omsorg og pleie.

3 Tall for 2008 er foreløpige.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Det har også vært en vekst med om lag 4 400 sykehjemsplasser i perioden 1997 til 2008, mens antall aldershjemsplasser er betydelig redusert. I og med at veksten i antall innbyggere over 80 år har vært sterkere enn veksten i antall sykehjemsplasser, er sykehjemsdekningen noe redusert i perioden 1997-2008. Utviklingen i omsorgstjenesten må imidlertid vurderes ut fra det samlede tilbudet i både sykehjem, omsorgsboliger og eget hjem. Mange kommuner yter heldøgns omsorgstjenester i boliger til pleie- og omsorgsformål, og det var i 2008 om lag 20 000 personer som mottok tjenester i boliger med heldøgns bemanning. Den samlede dekningen av heldøgns omsorgplasser for personer over 80 år er derfor i 2008 på 28 pst.

Personellutvikling

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at kommunene økte årsverksinnsatsen i omsorgstjenesten med i overkant av 13 pst. fra 2005 til 2008. Tallene viser også at personelldekningen i forhold til antall eldre over 80 år økte med i overkant av 11 pst. i samme periode. Samtidig viser årsverkstallene for 2005 en svak nedgang. Det legemeldte sykefraværet har vært stabilt i perioden 2005-2008.

Tabell 5.16 Personellutviklingen i pleie- og omsorgssektoren 1999-2008

1999

2004

2005

2006

2007

2008

Antall årsverk 1

98 196

108 731

107 071

113 220

118 189

121 209

Årsverk av leger i institusjon

225

260

275

289

320

343

Årsverk av fysioterapeuter i institusjon

419

332

311

333

353

357

Årsverk per bruker 2

-

0,53

0,57

0,58

0,58

0,58

Årsverk per 100 innbygger 80 år og eldre

51,7

51,0

49,6

51,9

54,1

55,2

Legemeldt sykefravær av årsverk totalt

-

-

9,0 %

9,1 %

9,1 %

9,0 %

1 Årsverk er summen av heltidsstillinger og deltidsstillinger omregnet til heltidsstillinger. Fravær og vikarer er ikke trukket fra. Statistisk sentralbyrå har estimert årsverkstallet for 1999 og 2004. Årsverkstallene for 2005, 2006 og 2007 er endret fra fjorårets budsjettdokument, ettersom leger og fysioterapeuter med et arbeidsforhold knyttet til aktivisering av eldre og funksjonshemmede ikke lenger er inkludert.

2 «Brukere» er summen av antall plasser i sykehjem og aldershjem, samt antall brukere av hjemmetjenester. Tallene for «årsverk per bruker» har brudd mellom 2006 og 2007 ettersom tallet på hjemmetjenestebrukere før 2007 er estimert og fra og med 2007 hentet fra Iplos. Tall for 2008 er foreløpige.

Kilde: Statistisk sentralbyrå: Arbeidsmarkedsstatistikk, pleie- og omsorgsstatistikk og kommunehelsestatistikk

Anmodningsvedtak

Vedtak nr. 123, 9. desember 2008

«Stortinget ber Regjeringen i presentasjon av Kostra- tall og rapportering av antall ansatte i omsorgssektoren synliggjøre hvordan sykefraværet har utviklet seg parallelt.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (2008-2009), jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2008-2009).

Helse- og omsorgsdepartementet viser til tabell 5.16 hvor det legemeldte sykefraværet fremkommer. I fremtidig rapportering på personellutvikling i pleie- og omsorgstjenesten vil denne formen bli benyttet. Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er oppfylt.

Finansiering av den kommunale omsorgstjenesten

Omsorgstjenestene i kommunene utgjorde i 2008 om lag 70 mrd. kroner, svarende til 28 pst. av samlede driftsutgifter i kommunen. Det vesentligste av kommunenes omsorgstjenester er finansiert gjennom kommunenes frie inntekter. For kommunene utgjorde brukerbetaling både for opphold i institusjon og for praktisk bistand til sammen i underkant av 5 mrd. kroner. Som en egen øremerket ordning er det etablert et investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger med en ramme på i alt 6 mrd. kroner over Kommunal og regionaldepartementets budsjett. I tillegg kommer bevilgninger til pleie- og omsorgsformål til blant annet vertskommuner for tidligere HVPU institusjoner (kap. 761, post 61) på nær 1 mrd. kroner, samt tilskudd til ressurskrevende tjenester over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett (om lag 4 mrd. kroner i 2009). I tillegg vil mottakere av omsorgstjenester også nytte fastlege- og fysioterapitilbudet som finnes i kommunen.

Egenandeler

Fribeløp og egenandeler med hjemmel i forskrift om vederlag for opphold i institusjon mv. ble i 2009 endret som en følge av økningen i det generelle prisnivået. For å sikre at fribeløpet før beregning av vederlag for opphold i institusjon fortsatt oppdateres i samsvar med den alminnelige prisstigningen, foreslår departementet at dette fastsettes til 6 400 kroner med virkning fra 1. januar 2010. Samtidig ønsker departementet å justere maksimal egenandel per måned for hjemmetjenester i husholdninger med inntekt under 2 G fra 155 kroner til 160 kroner. For henholdsvis korttidsopphold og dag- og nattopphold på institusjon endres egenandelen fra 121 kroner til 125 kroner per døgn, og fra 61 kroner til 66 kroner per dag/natt. Justeringene medfører ubetydelige økonomiske konsekvenser for kommunene.

Omsorgsplan 2015

Omsorgsplan 2015 skal sikre at samfunnet er rustet til å møte framtidens omsorgsutfordringer slik de er beskrevet i St.meld. nr. 25 (2005-2006), Mestring, muligheter og mening.

Gjennom avtalen som er inngått mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre er Omsorgsplan 2015 utvidet og konkretisert. Avtalen viser at det er bred enighet om hovedlinjene i utviklingen av framtidas omsorgstjenester. Avtalen sikrer en langsiktig oppfølging av hovedmålene i Omsorgsplan 2015.

Omsorgsutfordringene berører mange samfunnssektorer og helse- og omsorgstjenestenes samspill med både spesialisthelsetjeneste og sivilsamfunn. Det er derfor av stor betydning at planleggingen på dette området er et sentralt tema i det lokale kommune- og økonomiplanarbeidet og ikke begrenses til sektorplaner for omsorgstjenestene.

Omsorgsplanen løfter fram fire hovedsaker

  • 10 000 nye årsverk

  • 12 000 nye omsorgsplasser

  • Demensplan 2015

  • Kompetanseløftet 2015

I tillegg rapporteres det på en rekke andre tiltak som hører under Omsorgsplanen og avtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Omsorgsplan 2015 skal bidra til å bedre kvaliteten, kompetansen og kapasiteten i omsorgstjenesten, styrke kunnskapsgrunnlaget, bedre det medisinske tilbudet til omsorgstjenestens brukere, styrke sosial og kulturell aktivitet i tjenestene og utvikle partnerskap med brukere, pårørende og lokalsamfunn.

Omsorgsplan 2015 dekker hele livsløpet og er en satsing for alle brukere av omsorgstjenesten, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonshemming. Fortsatt er om lag 2/3 av omsorgstjenestens 260 000 brukere eldre over 67 år. Eldre er derfor en viktig målgruppe for tiltakene i Omsorgsplan 2015.

Omsorgsplan 2015 har bidratt til å sette framtidas omsorgsutfordringer på dagsorden i kommunene og kommunesektoren har prioritert å styrke kapasiteten, kompetansen og kvaliteten i omsorgstjenestene de siste årene. Ut fra Statistisk sentralbyrås statistikk vurderer departementet at målsettingen om 10 000 nye årsverk innen 2009 er realisert i 2008.

Samlet styrking i 2010 av Omsorgsplan 2015

Som oppfølgning av Omsorgsplan 2015 og avtalen som er inngått mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslås en samlet styrking av Omsorgsplan 2015 på 320 mill. kroner fordelt på følgende formål:

  • Kompetanseløftet 2015 – 16 mill. kroner

  • Demensplan 2015 – 2 mill. kroner

  • Omsorgsforskning – 14 mill. kroner

  • Den kulturelle spaserstokken – 4 mill. kroner

  • Nevroplan – 10 mill. kroner

  • Tilsyn med tjenester til eldre – 4 mill. kroner

  • Tilsagn til 2 500 nye heldøgns omsorgsplasser – 270 mill. kroner over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

10 000 nye årsverk

Regjeringen har et mål om å øke bemanningen i de kommunale omsorgstjenestene med 10 000 nye årsverk innen utgangen av 2009. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser en betydelig årsverksvekst i årene 2006, 2007 og 2008 på til sammen om lag 14 100 nye årsverk. Fra 2004 til 2008 har personellinnsatsen økt med om lag 12 500 årsverk. I perioden 2005-2008 har om lag 80 pst. av årsverksveksten bestått av personell med helse- og sosialutdanning. Det legemeldte sykefraværet har vært stabilt i perioden. Av årsverksveksten er om lag 4 900 årsverk knyttet til økte stillingsbrøker. Den gjennomsnittlige stillingsandelen har i perioden 2005-2008 økt fra 68 pst. til 71,3 pst.

Et stort innslag av små stillinger, mange vikarer og timearbeidere i omsorgstjenesten gjør det krevende for Statistisk sentralbyrå å benytte registertall. Statistisk sentralbyrå har endret sitt produksjonsopplegg og vurderer at datakvaliteten er styrket. KS har, basert på sitt personalsystem (PAI), anslått at veksten i perioden 2004-2008 er om lag 10 700 årsverk. KS baserer sine oversikter på personalregistre som viser utført arbeid. SSB rapporterer på avtalte årsverk, som omfatter fødselspermisjoner og legemeldt sykefravær, mens overtid og ekstravakter ikke registreres. Denne definisjonen er den samme som brukes for andre deler av kommunal sektor. Departementet legger til grunn resultatene for personellutviklingen slik Statistisk sentralbyrå har rapportert. Samlet sett vurderer departementet at målet om 10 000 nye årsverk var realisert allerede ved utgangen av 2008. KS konkluderer også med at regjeringens mål om 10 000 nye årsverk nå er oppnådd.

Rapportering fra landets fylkesmenn til Helsedirektoratet viser at kommunene planlegger en vekst på om lag 1 100 nye årsverk i 2009.

Som en del av Omsorgsplan 2015 anslås det på usikkert grunnlag at det er behov for ytterligere 12 000 årsverk i sykehjem, aktivitetstilbud og hjemmetjenester frem til 2015.

12 000 nye omsorgsplasser

Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger ble innført i 2008. Det er en målsetning å gi tilskudd til 12 000 omsorgsplasser i perioden 2008-2015. Tilskuddet skal stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av plasser i sykehjem og omsorgsboliger for mennesker med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester uavhengig av beboerens alder, diagnose eller funksjonshemming. Tilskuddet skal gi kommunene bedre forutsigbarhet og mulighet for langsiktig planlegging av investeringene i omsorgssektoren. For å sikre en god fordeling og kontroll av ressursene er de 12 000 enhetene fordelt med en ramme for hvert fylke, og de årlige tilsagnsrammene fordeles mellom Husbankens regioner.

Tall fra Husbanken viser at det ved utgangen av juni 2009 har kommet søknader fra 168 kommuner med til sammen om lag 5 700 enheter siden tilskuddets oppstart. Søknadene omfatter både nybygg, renovering/ ombygging og fellesareal knyttet til eksisterende omsorgsboliger, og søknadene kommer fra samtlige fylker. I 2008 ble det gitt tilsagn til 1 140 heldøgns omsorgsplasser. Av dette var 671 i sykehjem og 469 i omsorgsbolig. 3/4 av tilsagnene ble gitt til prosjekter beregnet for beboere over 67 år. I 2009 ble tilsagnsrammen økt fra 522 mill. kroner til 1,305 mrd. kroner, tilsvarende 2500 enheter, som et resultat av Regjeringens økonomiske tiltakspakke.

Første halvår i 2009 har Husbanken gitt tilsagn til i alt 304 heldøgns omsorgsplasser, hvorav 273 er i sykehjem og 31 i omsorgsboliger. Tilnærmet alle er prosjekter til eldre over 67 år med demens. Per 30. juni var det til behandling i Husbanken søknader på omtrent 3 800 heldøgns omsorgsplasser, når det er gjort fradrag for søknader som er trukket eller som har fått avslag. Husbanken legger til grunn at de resterende tilsagn for 2009 vil bli fordelt innen utgangen av året. Dette representerer om lag 2 200 enheter.

Ytterligere styrking 2010

For å møte behovet i kommunene foreslås det å gi tilsagn til ytterligere 2 500 enheter i 2010, med en tilsagnsramme på 1 347,5 mill. kroner i 2010. Tilskuddet bevilges over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Det vises til nærmere omtale under kap. 586, post 64 Investeringstilskudd.

Søknadsinngangen vil bli fulgt nøye og regjeringen vil løpende gjøre en vurdering av rammen som er gitt for ordningen og innfasingen av denne.

Demensplan 2015

Demensplan 2015 skal bidra til å styrke kvalitet, kompetanse og kapasitet i tjenestene til personer med demens og deres pårørende gjennom å bygge flere tilpassede botilbud, øke dagaktivitetstilbudet og sikre økt kunnskap og kompetanse.

I 2008 er det i gang over 100 modellkommuneprosjekter knyttet til etablering av pårørendeskoler, utredning og diagnostisering av demens og utvikling av dagtilbud. Det er etablert et treårig program for miljøbehandling innen demensomsorgen, der målet er å fremskaffe kunnskap om miljøbehandling og prøve ut og implementere modeller for miljøbehandling i praksis. For å få økt kunnskap om belastning hos barn og ektefeller til yngre personer som utvikler demens, er det etablert et treårig utviklingsprogram rettet mot yngre personer med demens. Demensforbundet i Nasjonalforeningen for Folkehelse har gjennom tildelte midler utvidet tilbudet om veiledningsmateriell og økt støtten til sine lokale foreninger.

Gjennom en styrking av Kompetanseløftet får kommunene tilskudd til videreutdanning innen geriatri og demens. Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse har utarbeidet opplæringstilbudet Demensomsorgens ABC, som er et selvstudium basert på ettårig internopplæring i kommunene. Over 5 000 ansatte har startet demensopplæring gjennom dette tilbudet. Økt forskningsinnsats på demens har bidratt til at Norges forskningsråd har innvilget midler til fem forskningsprosjekter om demens i 2008.

Ytterligere styrking i 2010

For å sikre økt fokus på kunnskaps- og kompetanseutvikling innen demensomsorgen foreslås det å styrke tilskuddet til Demensplan 2015 med 2 mill. kroner i 2010. Midlene skal benyttes til å sikre spredning av Demensomsorgens ABC.

Det foreslås en samlet bevilgning i 2010 på 25,5 mill. kroner til Demensplan 2015.

Kompetanseløftet 2015

Kompetanseløftet 2015 er regjeringens kompetanse- og rekrutteringsplan for de kommunale omsorgstjenestene. Kompetanseløftet inneholder strategier og tiltak som skal bidra til å sikre tilstrekkelig, kompetent og stabil bemanning i omsorgstjenestene.

Kompetanseløftet har fem delmål:

10 000 nye årsverk med relevant fagutdanning

Det vises til tidligere omtale i kapittelinnledningen.

Heve det formelle utdanningsnivået i omsorgstjenestene

Årsverksveksten de siste årene har i hovedsak bestått av personell med helse- og sosialfaglig utdanning. Andelen personell med helse- og sosialutdanning i de brukerrettede tjenestene er i dag om lag 72 pst. Ifølge Statistisk sentralbyrå har andelen personell med høgskoleutdanning i brukerrettede tjenester økt med om lag 2 prosentpoeng fra 2005 til 2008. Andelsveksten har vært særskilt høy blant personell med høgskoleutdanning i brukerrettede tjenester. Denne veksten har vært på om lag 2,7 prosentpoeng fra 2005-2008 (SSB).

Nærmere 5 800 personer har mottatt tilskudd til grunnutdanning eller etter- og videreutdanning de to første årene i planperioden. Om lag 270 personer fullførte desentralisert høgskoleutdanning i ulike helse- og sosialfag.

Sikre bruttotilgang på om lag 4 500 helsefagarbeidere per år

Tall fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell viser at det i 2008 ble gitt autorisasjon til om lag 5 600 hjelpepleiere og omsorgsarbeidere. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at til sammen 4 748 personer tok vitnemål eller fagbrev som hjelpepleier, omsorgsarbeider og helsefagarbeider i løpet av 2008.

Skape større faglig bredde

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at årsverksveksten innenfor den kommunale omsorgstjenesten de siste årene har medført en økning særskilt blant ergoterapeuter, sosionomer, barnevernspedagoger, leger/legespesialister og vernepleiere. Antall fysioterapeuter i omsorgstjenesten viser på ny en vekst, etter nedgang i 2004 og 2005.

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten skal på oppdrag fra Helsedirektoratet lage en kunnskapsoversikt over forskning som belyser effekten av bruk av personell med særskilt kompetanse i funksjonstrening og aktivisering for brukere av kommunale hjemmetjenester.

Styrke veiledning, internopplæring og videreutdanning

Om lag 1 600 personer gjennomførte videre- og etterutdanninger på fagskole- eller høyskolenivå i 2008, blant annet i geriatri/eldreomsorg, kreftomsorg og lindrende pleie, psykisk helsearbeid, rehabilitering og rusarbeid. Opplæringspakkene Eldreomsorgens ABC og Demensomsorgens ABC er i 2008 og 2009 blitt tatt i bruk av i overkant av 5 000 personer.

I regi av ledelses- og utviklingsprosjektet Flink med folk i første rekke er det i perioden 2007- 2009 inngått avtaler med 108 kommuner om gjennomføring av lokale prosjekter.

Det er etablert undervisningssykehjem i alle landets fylker i løpet av 2008. Tilsvarende er det i 2009 etablert undervisningshjemmetjenester i alle landets fylker. Det er lagt opp til et samarbeid med de regionale sentrene for omsorgsforskning for å utvikle den praksisnære forskningen og knytte sterkere bånd mellom undervisnings- og forskningsinstitusjoner og tjenestene.

Ytterligere styrking i 2010

  1. Opplæringspakke innenfor ledelse

    Kompetente ledere som kan drive komplekse organisasjoner med stadig større krav til tverrfaglig samarbeid og samspill mellom spesialisthelsetjenesten og de kommunale tjenestene er avgjørende for å sikre kvalitativt gode tjenester. Gode ledere sikrer omsorgssektoren høy rekruttering, godt arbeidsmiljø og riktig ressursutnyttelse. Det foreslås å utvikle en praktisk lederopplæringspakke for de kommunale omsorgstjenestene Det foreslås å bevilge 5 mill. kroner i 2010 til dette formålet. I forslaget ligger finansiering og distribusjon av materiell til virksomheter, samt veiledning av kursledere. Virksomhetene skal selv finansiere kursene.

  2. Styrke kompetansen innenfor aktiv omsorg

    • Økt kompetanse innenfor aktiv omsorg vil kunne bidra til å redusere unødvendige innleggelser i sykehus, øke brukernes egenomsorgsevne, redusere funksjonstap og øke den enkeltes mening og mestring i hverdagen. Det foreslås å styrke de ansattes kompetanse innenfor aktiv omsorg gjennom å:

      • Utvikle læremateriell i form av enkle verktøy, metoder og modeller for ansatte til bruk i det daglige arbeidet og tverrfaglig videreutdanningstilbud innen aktiv omsorg (5 mill. kroner)

      • Støtte til utviklingsprosjekter i regi av Livsglede for eldre (2 mill. kroner).

  3. Styrket ernæringskompetanse

    Det foreslås 4 mill. kroner til ulike kompetansehevende tiltak innenfor ernæring, og til å utarbeide en ny veileder for ernæringsarbeid i helse- omsorgstjenesten, som skal erstatte eksisterende retningslinjer for kosthold i helseinstitusjoner. Satsingen skal følge opp en kartlegging av mat og måltider i sykehjem 2007/2008, som avdekket et behov for mer kompetanse om ernæring og bedre rutiner for kartlegging av ernæringsstatus. Satsingen skal finansiere en tilsvarende kartlegging av mat og måltider i de hjemmebaserte tjenester og dagaktivitetstilbud, og en brukerundersøkelse i denne sammenheng.

Det foreslås en samlet bevilgning i 2010 på 258,9 mill. kroner til Kompetanseløftet 2015.

Omsorgsforskning

Gjennom Omsorgsplan 2015 prioriteres forskning på omsorg og eldres helse og levekår, med spesiell vekt på demens. Det bevilges årlig 20 mill. kroner til omsorgsforskning. Av dette er 5 mill. kroner satt av til forskning på tjenester til mennesker med demens. Innenfor programmet er det 52 pågående prosjekt herav 22 nye i 2008, og det er 12 pågående prosjekt med forskning på de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

For å styrke praksisnær forskning og utvikling ble det i 2008 etablert fire nye regionale FoU-sentra knyttet til universitet og høgskole som utdanner helse- og sosialpersonell. Sentrene har blant annet fokus på forskning på eldre/geriatri og den kommunale omsorgstjenesten. Sentrene inngår i et nettverkssamarbeid som ledes og koordineres fra Senter for omsorgsforskning ved Høgskolen i Gjøvik. Satsingen på forskning skjer i samarbeid med Norsk Pensjonistforbund. Det vises til omtale av Program for helse- og omsorgstjenesteforskning i kap. 780, post 70.

Ytterligere styrking i 2010

For å bedre forutsetningene og kunnskapsgrunnlaget for lokal og nasjonal planlegging foreslås det å styrke omsorgsforskningen gjennom å øke midlene til Norges forskningsråds program Helse- og omsorgstjenesteforskning med 10 mill. kroner. Disse midlene skal spesielt gå til kommunerettede prosjekter i regi av de regionale sentrene for omsorgsforskning og samhandlingsforskning med utgangspunkt i kommunene. Det er blant annet behov for forskning på kommunenes planlegging for å møte framtidas omsorgsutfordringer.

For å evaluere Omsorgsplan 2015 og dens mål, resultater og innretning er det behov for en følge- med – evaluering av planen. Det foreslås bevilget 2 mill. kroner i fire år til ulike prosjekter som kan gi en resultatorientert evaluering på kommunenivå med vekt på Omsorgsplanens hovedprosjekter og fire hovedsaker. Midlene foreslås bevilget som et øremerket tilskudd i omsorgsforskningssatsingen under Norges forskningsråds program for helse- og omsorgsforskning.

For å møte framtidas omsorgs- og samhandlingsutfordringer foreslås det videre å bevilge 2 mill. kroner til kunnskapsoppsummeringer og utredninger. Dette vil bidra til økt kunnskap om oppgaver og virksomhetstyper, framtidige kompetansebehov og hensiktsmessig og effektiv organisering og finansiering av tjenestene.

Det foreslås en samlet bevilgning i 2010 på 34 mill. kroner til omsorgsforskning gjennom Omsorgsplan 2015.

Den kulturelle spaserstokken

Tilskuddet til Den kulturelle spaserstokken utgjorde i alt 15 mill. kroner i 2008, med henholdsvis 10 mill. kroner fra Kultur- og kirkedepartementet og 5 mill. kroner fra Helse- og omsorgsdepartementet. Alle landets kommuner ble invitert til å søke om midler fra Den kulturelle spaserstokken til gjennomføring av kulturtiltak for eldre. I alt 196 søknader ble mottatt fra kommuner over hele landet med en samlet søknadssum på vel 38 mill. kroner, og det ble gitt tilskudd til 178 kommuner fordelt på alle landets fylker. I 2009 ble det bevilget i alt 20 mill. kroner til Den kulturelle spaserstokken likt fordelt på de to departementenes budsjetter. 232 kommuner har søkt tilskudd i 2009, med en samlet søknadssum på 43 mill. kroner. 227 av disse kommunene har fått innvilget støtte. Samtlige søknader er vurdert av Kultur- og kirkedepartementet ut fra en helhetsvurdering, der det særlig er lagt vekt på kunstnerisk/kulturfaglig kvalitet og profesjonalitet i utøvelse og formidling. Det vises til bevilgning på kap. 769.

Ytterligere styrking i 2010

Undersøkelser viser at det er på det sosiale og kulturelle området de kommunale helse- og omsorgstjenestene kommer til kort. Søknadsinngangen til Den kulturelle spaserstokken viser at kommunene ønsker å bygge opp kulturtilbud også til brukerne av pleie- og omsorgstjenester. Det foreslås å styrke bevilgningen til Den kulturelle spaserstokken med 4 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. En tilsvarende styrking skjer over Kultur- og kirkedepartementets budsjett på kap. 314, post 76.

Det foreslås en samlet bevilgning i 2010 på 28 mill. kroner til Den kulturelle spaserstokken.

Nevroplan

Personer med multippel sklerose, cerebral parese, Parkinsons sykdom, hjerneslag, epilepsi og hjerneskader etter ulykker mv. har ofte behov for et langvarig og svært omfattende tjenestetilbud i et samspill mellom den kommunale helse- og sosialtjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det er nødvendig å synliggjøre og løfte fram denne brukergruppen, også som en del av oppfølgingen av samhandlingsreformen. Denne brukergruppen har hatt den sterkeste vekst i den kommunale omsorgstjenesten de siste årene, men har i motsetning til de andre større brukergruppene ikke vært fokusert og omfattet av handlingsplaner eller reformer.

Det foreslås derfor å bevilge til sammen 10 mill. kroner til utvikling av en Nevroplan i 2010. Midlene skal først og fremst benyttes til tiltak for økt kunnskap og kompetanse blant pårørende og fagfolk, samt informasjonsarbeid. Nevroplanen vil på samme måte som Regjeringens Demensplan 2015 bygge på de generelle økonomiske virkemidlene knyttet til kommuneøkonomi, fortsatt årsverksvekst i omsorgssektoren, Kompetanseløftet 2015 og Husbankens investeringstilskudd.

Tilsyn med tjenester til eldre

Statens helsetilsyn skal gjennomføre en fireårig satsing på tilsyn med helse- og sosialtjenester til eldre. Et tilsyn med en så omfattende brukergruppe vil stille store krav til både Helsetilsynet sentralt og fylkesmennene. Det foreslås bevilget 4 mill. kroner til tilsynsvirksomhet, som i hovedsak skal gå til styrking av tilsynsarbeidet Heletilsynet i fylkene med tjenestetilbudet til eldre. Se omtale på kap. 721, post 01.

Verdighetsgarantien

Som en oppfølging av avtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre har departementet sendt på høring et forslag om endringer i kommunehelsetjenesteloven (khl) § 2-1 om rett til helsehjelp. Forslaget innebærer en presisering av begrepet nødvendig helsehjelp ved å fremheve verdighet som et grunnleggende element i helsetjenesten. Det er samtidig lagt frem forslag om en ny forskrift hjemlet i khl § 1-3 femte ledd og sosialtjenesteloven (sstjl.) § 4-6 om en verdig eldreomsorg. Med dette vil eldres rettstilstand styrkes og dermed medføre et forsterket tjenestetilbud til denne brukergruppen.

De økonomiske konsekvensene av forslaget for enkeltkommuner vil avhenge av hvordan dagens tjenestetilbud er utformet i den enkelte kommune. Kommunene vil gjennom de frie inntektene bli kompensert for merkostnader som følger av forslagene i lov og forskrift. Det legges til grunn at veksten i kommunenes frie inntekter muliggjør dette. I tillegg videreføres satsingen på tiltakene i Omsorgsplan 2015.

Etisk kompetanseheving

Prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving skal bidra til å styrke den etiske kompetansen i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. 66 kommuner er i gang med å prøve ut ulike verktøy og metoder for systematisk etisk refleksjon. I alt 100 kommuner skal arbeide med etikk i løpet av 2009. Erfaringene viser at kommunene har etablert ulike møteplasser for systematisk etisk refleksjon, og forankret etikksatsningen i kommunens administrative ledelse. Det er utviklet metodebok og e-læringsverktøy i etisk refleksjonsarbeid.

Prosjektet videreføres i 2010-2015 slik at alle kommuner over tid skal få mulighet til å styrke den etiske kompetanse blant ansatte i tjenestene.

For å sikre en helhetlig koordinering og fagutvikling ble Senter for medisinsk etikk (SME) ved Universitet i Oslo i 2009 tildelt midler for å bidra i utviklingen av den etiske kompetansen i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Midlene nyttes til veiledning og undervisning av kommuner som driver systematisk etikkarbeid, tilbud om kompetanseutvikling og bistand til pågående prosjekter. SME har utført en kartlegging av etiske problemstillinger i kommunehelsetjenesten, og en omfattende litteraturstudie av publisert materiale fra andre land vedrørende forekomst av etiske problemer og systematisk etikkarbeid i sykehjem og hjemmetjenester. SME har også bidratt med undervisning og veiledning overfor kommuner som er med i Prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving. Se også omtale på kap. 769.

Avtalen med KS om kvalitetsutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Avtalen om kvalitetsutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene ble inngått i september 2006 og er forankret i konsultasjonsordningen mellom regjeringen og KS. Se omtale av avtalen under kap. 769, post 21.

Kvalitetskommuneprogrammet

Kvalitetskommuneprogrammet er forankret i en avtale fra 2006 mellom staten, kommunesektoren og arbeidsgiverorganisasjonene om kvalitetsforbedring i kommunesektoren. Programmet retter seg primært mot pleie- og omsorgssektoren og oppvekstsektoren. Arbeidet konsentreres om to hovedområder – kvalitetsforberedende tiltak i møtet med innbyggeren og tiltak for reduksjon av sykefravær. 138 kommuner deltar i programmet. Deltakerkommunene settes sammen i nettverk og møtes regelmessig for veiledning, erfaringsutveksling og faglig påfyll. Erfaringene fra programmet tyder på at kommuner som prioriterer sykefraværsarbeidet høyt, forankrer det i toppledelsen og setter av ressurser til arbeidet som hovedregel oppnår gode resultater. Tydelige rutiner for oppfølging av sykemeldte, samhandling med NAV og lege, samt god tilrettelegging på arbeidsplassen er av betydning.

Nettbasert erfaringsbank- Omsorgsportalen

For å sikre brukernes rettsikkerhet og et rettferdig og likeverdig tjenestetilbud er det sentralt å styrke forvaltningskompetansen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det ble derfor i 2008 etablert en nettbasert erfaringsbank – Omsorgsportalen – på Helsedirektoratets nettsider. Omsorgsportalen formidler forskning og utviklingstiltak, synliggjør gode eksempler og gir bedre muligheter for å utveksle kommunale erfaringer og styrke forvaltningskompetansen i omsorgstjenesten. Målgruppen er den lokale helse- og sosialforvaltningen, personell, og brukere og pårørende i helse- og omsorgstjenesten.

Legetjenester i sykehjem

Kommunene fastsatte i 2007 lokale normer for legedekningen i sykehjem. Oppsummeringen av kommunenes lokale normeringsprosess viser at det planlegges en vekst i legeårsverk på om lag 40 pst., fra og med 2006. Ifølge Statistisk sentralbyrå har antallet legeårsverk i sykehjem økt med til sammen 18,7 pst. fra 2006 til og med 2008. Til sammen er veksten i legeårsverk og kommunenes behovsanslag i tråd med det foreløpige behovsanslaget fra regjeringen om å øke innsatsen av legeårsverk i sykehjem med 50 pst. fra 2005-2010.

Noklus i sykehjem

Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus (Noklus) arbeider for å bedre kvaliteten på laboratoriearbeid utenfor sykehus. Det er en målsetting at Noklus blir innført i alle fylker i landet i løpet av 2009. Fra pulje 1, som omfatter 8 fylker, har over 300 sykehjem deltatt i ordningen og om lag 3 000 sykehjemsansatte har deltatt på introduksjonskurs siden 2007. Fra og med høsten 2009 vil sykehjemmene i de resterende 11 fylkene få tilsvarende tilbud.

Mat og måltider

Høgskolen i Østfold har i 2007/2008 gjennomført en kartlegging av mat og måltider i sykehjem. Kartleggingen avdekket blant annet et ønske fra personellet om mer kompetanse om ernæring, og bedre rutiner for kartlegging av ernæringsstatus. Kartleggingen vil bli fulgt opp med en undersøkelse blant beboere i sykehjem, og en ny veileder for ernæringsarbeid som erstatter eksisterende retningslinjer for kosthold i helseinstitusjoner. Det vises for øvrig til styrkingen av Kompetanseløftet 2015 for å bedre ernæringskompetansen i omsorgstjenestene.

Helsedirektoratet ga i 2009 nasjonale retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring (IS-1580). Formålet med retningslinjene er å bidra til at underernærte og personer i ernæringsmessig risiko i sykehus, sykehjem og i hjemmesykepleien følges opp på en bedre måte enn i dag, og skal være til hjelp for de ulike institusjonene og tjenestene i å utforme lokalt tilpassede verktøy.

Frivillighet

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil legge fram en lovproposisjon med forslag til tiltak for å bedre yrkesaktives muligheter til å kombinere arbeid med pleie- og omsorgsoppgaver. St.meld. nr. 25 (2005-2006), Mestring, muligheter og mening, beskriver en utvikling med økende etterspørsel etter omsorgstjenester og knapphet både på arbeidskraft og frivillige omsorgsytere som noen av framtidas store omsorgsutfordringer. Morgendagens samfunn vil derfor kreve at det blir enklere å kombinere yrkesaktivitet med frivillig omsorgsinnsats. Departementet sendte på den bakgrunn i desember 2008 på høring utkast til lovendringer. Høringsnotatet må også ses på bakgrunn av at et flertall i Helse- og omsorgskomiteen bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre i Innst. S. nr. 150 (2006-2007) uttalte at det er nødvendig å se på permisjonsbestemmelsene med sikte på å gjøre det lettere for pårørende som er yrkesaktive, og at komiteen forutsatte at regjeringen vil komme tilbake til bedre permisjonsregler i arbeidslivet.

For å styrke deltakelse og tilhørighet i nærmiljøet er det opprettet 26 nye frivilligsentraler i 2009, og det er nå totalt 340 frivilligsentraler på landsbasis. Formålet med bevilgningen til frivilligsentralene, som ligger under Kirke- og kulturdepartementets budsjett, er å legge til rette for lokalt engasjement og å skape gode vilkår for frivillig innsats lokalt. Sentralene mobiliserer, formidler og samordner den lokale frivilligheten. Frivilligsentralene er først og fremst en møteplass for mennesker som ønsker å gjøre en frivillig innsats, og er ikke tilbydere av faste tjenester slik det offentlige kan være. Sentralenes aktiviteter bygger på de frivilliges interesser og engasjement.

Eldresenter og seniorsenter er også slike viktige møteplasser i mange kommuner, som organiserer og stimulerer til omfattende frivillig innsats og fungerer forebyggende.

Helsedirektoratet har under utarbeiding et informasjonshefte til bruk for alle som ønsker å delta i frivillig arbeid for eldre generelt og personer med demens spesielt. Heftet sendes ut høsten 2009 og våren 2010 til relevante organisasjoner.

Landsdekkende kontakttelefon for eldre utsatt for vold

Det vises til omtale under kap. 769 Utredingsvirksomhet.

Håndbok til brukere og pårørende

For å sikre kunnskap og informasjon om de viktigste tjenestetilbudene og rettigheter og plikter etter helse og sosiallovgivningen, har Helsedirektoratet utarbeidet en håndbok om de kommunale helse- og sosialtjenestene. Håndboken fungerer som oppslagsverk både for tjenestemottakere og familie/ pårørende. Boken gir også praktiske anvisninger på hvordan brukere og pårørende kan forholde seg til kommunens forvaltning, for eksempel i forhold til søknader, vedtak og klagebehandling.

En nettbasert utgave av håndboken er tilgjengelig og holdes jevnlig oppdatert under Omsorgsportalen. En brosjyre om håndboken vil i 2009 bli utgitt på nynorsk og samisk, samt engelsk, urdu og arabisk, og vil bli oversatt til de samme språkene i internettversjonen.

Harmonisering av den kommunale sosial- og helselovgivningen (Bernt-utvalget)

Det vises til kategoriomtale under 10.60.

Pasient- og brukerombud

Stortinget har vedtatt at pasientombudenes virkeområde utvides til å gjelde kommunale helse- og sosialtjenester, med unntak av miljørettet helsevern i kommunehelsetjenesteloven og økonomiske ytelser etter sosialtjenesteloven. Utvidelsen trådte i kraft 1. september 2009, og dagens navn er erstattet med Pasient- og brukerombud.

Det vises til omtalen under kap. 729, post 01.

Kvalitetsforskriften

Anmodningsvedtak

Vedtak nr. 189, 3. desember 2007

«Stortinget ber Regjeringen endre kvalitetsforskriften slik at lokalpolitisk behandling av kvalitetskravene til omsorgstjenesten sikres.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (2007-2008), jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2007-2008).

Kvalitetsforskriften er hjemlet i kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. I St. meld. nr. 47 (2008-2009), Samhandlingsreformen, legges det til grunn at de lovforslag som omtales i meldingen kan fremmes overfor Stortinget i 2010. Dette gjelder blant annet endringer i kommunehelsetjenesteloven som skal tydeliggjøre de nye kommunale oppgavene, vurdering av ny felles helse- og sosiallov for kommunene, lovgrunnlaget for den nye samarbeidsordningen mellom kommuner og helseforetak. Endring av kvalitetsforskriften vil bli fulgt opp i denne sammenheng.

Rettssikkerhet for personer med psykisk utviklingshemming

Sosialtjenesteloven inneholder regler om rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming (kapittel 4A). Formålet med reglene er å hindre at personer med psykisk utviklingshemming utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade og å forebygge og begrense bruk av tvang og makt i forholdet mellom kommunale tjenesteytere og bruker. Tvang og makt kan bare brukes når det er faglig og etisk forsvarlig, og er nødvendig for å hindre eller begrense vesentlig skade. Loven har strenge saksbehandlingsregler og konkrete kompetansekrav knyttet til gjennomføring av vedtak.

Stortinget har bedt om at regelverket skal evalueres. Helsedirektoratet har fått gjennomført en evaluering som viser at bruken av tvang og makt har gått betydelig ned de siste årene. Samtidig er det fortsatt vesentlige utfordringer knyttet til blant annet omfanget av dispensasjoner fra kompetansekravene i loven, samt svak internkontroll og ledelsesforankring

Området følges nøye av Statens helsetilsyn gjennom årlige registreringer fra Fylkesmennene. Statens helsetilsyn har analysert utviklingen fra 2000 til 2007. Gjennomgangen viser blant annet at det har vært en vekst i antall beslutninger og vedtak om bruk av tvang og makt og at søknader om dispensasjon fra kompetansekrav også har økt i perioden. Statens helsetilsyn framhever at rapporteringsmaterialet har så store svakheter at det er vanskelig å trekke entydige konklusjoner. Statens helsetilsyn vil derfor, i samarbeid med fylkesmennene og andre, arbeide for å utvikle et kvalitativt bedre registrerings- og rapporteringssystem for data om bruk av tvang og makt.

Statens helsetilsyn arbeider også med å utarbeide retningslinjer for fylkesmennenes saksbehandling av beslutninger, vedtak og klager etter sosialtjenesteloven kapittel 4A, og prosedyre for gjennomføring av stedlig tilsyn (sosialtjenesteloven § 2-6).

Helsedirektoratet har både i 2008 og 2009 bedt fylkesmennene veilede kommunene og tilby kurs i forhold til sosialtjenesteloven kapittel 4A. Alle kommuner har fått slikt tilbud. Videre ønsker Helsedirektoratet å følge med slik at kompetansehevende tiltak og andre kvalitetsutviklingstiltak blant annet innenfor Omsorgsplan 2015 får effekt også for kommunenes oppfølging av sosialtjenesteloven kapittel 4A. Direktoratet peker også på arbeidet med nye nasjonale veiledere for habilitering samt videreutvikling av Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemning (NAKU).

Samhandlingsreformen

Samhandlingsreformens hovedstrategi omfatter både utbygging av det eksisterende kommunale tjenestetilbudet og utvikling og oppbygging av nye oppgaver og virksomhetstyper som forankres i kommunene. Innsatsen må settes inn på en slik måte at de eksisterende og grunnleggende helse- og omsorgsoppgavene ikke fortrenges eller blir nedprioritert av nye oppgaver. Styrking av de kommunale helse- og omsorgstjenestene bygger derfor videre på vedtatt politikk og langsiktig planarbeid på området. Arbeidet med samhandlingsreformen må blant annet ses som en videreføring av St.meld. nr. 25 (2006-2007), Mestring, muligheter og mening, og bygge videre på innholdet i Opptrappingsplan for psykisk helse.

Implementeringen av reformens strategier og tiltak må bygge på et helhetlig planarbeid som inneholder langsiktige strategier og konkrete handlingsplaner for å møte dagens og framtidas utfordringer. Planarbeidet må foregå både på kommunalt og statlig nivå og forutsetter et tett samarbeid mellom statlige fagmyndigheter, kommunesektoren og berørte bruker- og fagorganisasjoner. Utformingen av en ny kommunerolle må ses i sammenheng med de utfordringer og langsiktige planverk som foreligger innenfor de ulike kommunale tjenesteområdene.

Det er behov for å utvikle strukturer og tiltak for gode og kostnadseffektive oppgaveløsninger. Det foreslås på denne bakgrunn å iverksette et arbeid med å utvikle lokalmedisinske sentra og kommunesamarbeid i 2010. Det vises til kap. 761, post 21 for nærmere omtale.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Drift og informasjonsmidler til fylkesmennene

Det ytes midler til dekning av utgifter til fylkesmennenes arbeid med kapittel 4A i sosialtjenesteloven, Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming.

Bevilgningen går også til fylkesmennenes videre oppfølging av Kompetanseløftet 2015, investeringstilskuddet til sykehjem og omsorgsboliger og tiltak for bedre kvalitet og ordninger i pleie- og omsorgstjenestene. Fylkesmannen skal ha løpende oversikt over, og følge den videre gjennomføringen av utbyggingen av sykehjem og omsorgsboliger og styrking av driftsnivået i pleie- og omsorgstjenesten. De skal følge opp kommunene med rådgivning og veiledning med fokus på eldreomsorg og utvikling av pleie- og omsorgstjenestene. De må også være forberedt på betydelige utviklingsoppgaver i forhold til langsiktig planlegging og investeringer både i bygningsmasse, teknologi og personell med fokus på ledelse og kompetanseutvikling. Fylkesmannen skal følge opp arbeidet med kvalitetsutviklingen i pleie- og omsorgstjenesten i tråd med avtalen om kvalitetsutvikling som er inngått mellom staten og KS.

Utgifter til kurs og konferanser om faglige spørsmål som fylkesmennene holder på regionalt nivå innen pleie- og omsorgssektoren dekkes også over bevilgningen.

For midler til fylkesmennenes rusrådgivere, se omtale under kap. 763.

FoU-prosjekter og informasjonsvirksomhet mv.

Midler over denne bevilgningen nyttes til utvikling av pleie- og omsorgstjenestene til syke, eldre, tjenestetilbudet til mennesker i livets sluttfase, personer med nedsatt funksjonsevne, herunder barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier og til utvikling av sosiale tjenester til personer med rusmiddelproblemer og andre vanskeligstilte grupper. I tiden framover vil oppfølgingen av Omsorgsplan 2015 bli prioritert.

Viktige områder er kvalitet i tjenestetilbudet, ledelse og organisering, saksbehandling, rekruttering og kvalifisering av personell, bedre system for dokumentasjon, statistikk og rapportering. Viktige virkemidler er utredninger, planlegging, sammenstilling og initiativ til relevant forskning, forsøk, utviklingsprosjekter, informasjon og opplæring.

Arbeidet med informasjon om rettigheter til brukere av de kommunale pleie- og omsorgstjenestene skal videreføres og styrkes.

Tilskudd til konkrete tiltak som oppfølging av Omsorgsplan 2015

Demensplan 2015

Helsedirektoratet har en sentral rolle i gjennomføring, monitorering og evaluering av planen. Tiltakene skal sees i sammenheng med eksisterende tiltak i Helsedirektoratet.

Tilskudd til Demensplan 2015 gis i 2010 over kap. 761, post 21 Spesielle driftsutgifter, kap. 761, post 60 Omsorgstjenester, og kap. 780, post 50 Norges forskningsråd mv. Bevilgningen nyttes til følgende formål:

  • Styrking av Demensforbundet i Nasjonalforeningen for Folkehelsen sitt lokale arbeid og veiledning til pårørende.

  • Informasjons- og opplysningskampanje.

  • Utvikling og implementering av opplæringspakke om demens for personell uten fagutdanning og frivillige og pårørende.

  • Etablering av nettbasert erfaringsbank og emnebibliotek om demens.

  • Utvikling av gode samhandlingsmodeller for utredning og diagnostikk av demens.

  • Spredning av tilbudet om pårørendeskoler og samtalegrupper til alle landets kommuner.

  • Utvikling av gode modeller for dagtilbud til personer med demens.

  • Utvikling av gode modeller for miljøbehandling og miljøterapi.

  • Nordisk utviklingsprogram om yngre personer med demens.

  • Nordisk utviklingsprogram om minoritetsspråklige med demens.

  • Videreutdanningstilbud innen geriatri og demens.

Det vises i tillegg til omtale av styrking på 2 mill. kroner til Demensplan 2015 i kapittelinnledningen. Samlet foreslås det bevilget 25,5 mill. kroner i 2010 til Demensplan 2015.

Nevroplan

Som en del av Omsorgsplan 2015 vil Regjeringen legge fram en egen plan for mennesker med nevrologiske lidelser. Det foreslås å bevilge 8 mill. kroner til en Nevroplan i 2010 over kap. 761, post 21. Midlene skal først og fremst benyttes til informasjonsarbeid, tiltak for økt kunnskap og kompetanse blant pårørende og fagfolk og utvikling av modeller for faglig oppfølging av denne brukergruppen. Det foreslås i tillegg å bevilge 2 mill. kroner over kap. 769, post 21 til kunnskapsoppsummeringer og utredninger for å få økt kunnskap om denne brukergruppen og kunne planlegge et framtidig tjenestetilbud som er tilpasset brukernes behov.

Kompetansetiltak innenfor ledelse

For å sikre kvalitativt gode tjenester er det viktig med kompetente ledere som kan drive komplekse organisasjoner med stadig større krav til tverrfaglig samarbeid og samspill mellom spesialisthelsetjenesten og de kommunale tjenestene. Det foreslås å utvikle en praktisk lederopplæringspakke for de kommunale omsorgstjenestene. Tiltaket inngår som en del av Kompetanseløftet 2015. Det foreslås å bevilge 5 mill. kroner i 2010 til dette formålet over kap. 761, post 21. I forslaget ligger finansiering og distribusjon av materiell til virksomheter, samt veiledning av kursledere. Virksomhetene skal selv finansiere kursene.

Kompetansetiltak innenfor aktiv omsorg

Undersøkelser viser at det er på det sosiale og kulturelle området omsorgstjenesten kommer til kort. For å bidra til at brukere opplever god livskvalitet og egenmestring, foreslås det derfor å styrke de ansattes kompetanse innenfor aktiv omsorg som del av Kompetanseløftet 2015. Det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til å utvikle læremateriell og etablere tverrfaglig videreutdanningstilbud innen aktiv omsorg, og 2 mill. kroner til støtte til utviklingsprosjekter i regi av Livsglede for eldre over kap. 761, post 21.

Noklus

For å bedre kvaliteten og sikkerheten på laboratorietjenestene i sykehjem, ble det i 2007, 2008 og 2009 bevilget et øremerket tilskudd til spredning av Noklus (Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus) til landets kommuner. Det foreslås bevilget 4 mill. kroner til formålet i 2010.

Nettbasert erfaringsbank – Omsorgsportal

Helsedirektoratet skal i 2010 drifte og oppdatere den nettbaserte erfaringsbanken for den lokale helse- og sosialforvaltningen, personell, brukere og pårørende i helse- og omsorgstjenesten.

Tilskudd til oppfølging av avtalen mellom regjeringen og KS

Tiltakene i avtalen knytter seg til utvikling av tjenestene, personell, kompetanse, arbeidsmiljø og ledelse, samt styring, planlegging og kvalitetssikring. Kommunenes arbeid med rus og psykisk helse inngår også i avtalen. Helsedirektoratet har en sentral rolle i utvikling og oppfølging av tiltak i avtalen. Det vises for øvrig til omtale i kapittelinnledningen og kap. 769.

Rekrutteringskampanje

Helsedirektoratet har i 2009 iverksatt en nasjonal kampanje for å øke rekrutteringen av ungdom til helsearbeiderfaget. Kampanjen vil gå over minst to år og ses i sammenheng med arbeidet i Aksjon helsefagarbeider. Foreløpige tall fra Utdanningsdirektoratet viser en økning både til VG1 helse- og sosialfag og VG2 helsearbeiderfaget. Tiltaket inngår i Kompetanseløftet 2015. Departementet foreslår å videreføre inntil 6 mill. kroner til rekrutteringskampanje, utvikling av fagstruktur og arbeidsmiljø under Kompetanseløftet 2015 i 2010. I tillegg foreslår departementet å avsette inntil 3,5 mill. kroner til kompetanseutviklingstiltak under Demensplan 2015 i 2010.

Barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier

TaKT–satsingen – tilrettelegging av det kommunale tjenestetilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier startet i 2005 og har vært knyttet til det kommunale tjenestetilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier. TaKT har hatt fokus på det som fungerer i tjenesteapparatet og som oppleves som godt for familiene. TaKT ble avsluttet i 2008, men i 2009 har det vært holdt kurs og det er utgitt og revidert hefter.

Prosjekt Familieveiviser vil bygge videre på arbeidet som er gjort i TaKT.

Pilotprosjekt Familieveiviser

Seks pst. av mottakerne av pleie- og omsorgstjenester i 2008 var under 18 år. Prosjektet Familieveiviser skal utvikle modeller for mer helhetlig og koordinert tjenestetilbud til barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier.

Prosjektet ble etablert i perioden desember 2007 til april 2008 og ledes av Helsedirektoratet. Åtte delprosjekt er etablert; ved to helseforetak, i fire kommuner og to bydeler. Ett av delprosjektene vil ha særlig fokus på minoritetsspråklige. Alle delprosjektene har valgt en systemtilnærming i sin modellutvikling. Prosjektet har nettstedet http://www.helsedirektoratet.no/habilitering_rehabilitering/familieveiviser/, hvor informasjon og gode løsninger publiseres. Prosjektet er et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet med en samlet budsjettramme på 7,5 mill. kroner per år.

Støttekontakt, kultur og avlastning

Støttekontakt, kultur og fritidsdeltagelse er et utviklingsprosjekt i perioden 2007-2010. Prosjektet er et samarbeid mellom Kristiansand kommune og Helsedirektoratet.

Det er etablert et nasjonalt nettsted www.fritidforalle.no og utarbeidet en brosjyre, Sammen med andre – Nye veier for støttekontakttjenesten.

Det er etablert nettverk med kommuner som ønsker å utvikle feltet støttekontakt, kultur og fritidsdeltagelse. Nettverket har samlinger to ganger i året. Det er stor interesse for disse tiltakene.

Bevilgningen til videreutdanningstilbudet ved Høgskolen i Bergen foreslås videreført i 2010.

Helsehjelp uten samtykke

Kapittel 4 A i pasientrettighetsloven trådte i kraft 1. januar 2009. Reglene gir etter strenge vilkår helsepersonell adgang til å yte somatisk helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Reglene skal sikre nødvendig helsehjelp til denne gruppen og forebygge tvang. Reglene gjelder i hele helsetjenesten.

Helsedirektoratet har utviklet en omfattende opplærings- og veiledningspakke for helsepersonell. Materiellet anvendes av fylkesmennene og helsetjenesten til opplæring av helsepersonell.

2009 var en innkjøringsfase for regelverket, og det må antas at behov for opplæring og veiledning vil være til stede også i kommende år. Midlene til opplæring i regi av fylkesmennene foreslås derfor videreført. I forarbeidene til loven er det varslet at regelverket skal evalueres med henblikk på måloppnåelse og praktisering. Det foreslås at Helsedirektoratet forbereder en slik evaluering i løpet av 2010.

Unge personer med nedsatt funksjonsevne i alders- og sykehjem

Unge personer med nedsatt funksjonsevne bør ikke bo i institusjoner beregnet på eldre. Fylkesmennene har i 2009, som tidligere år, fulgt opp kommuner som har unge personer under 50 år bosatt i alders- eller sykehjem. Registreringen av personer under 50 år med nedsatt funksjonsevne som bor på alders- eller sykehjem er fra og med 2007 basert på tall fra Iplos-registeret. Helsedirektoratet rapporterer at fylkesmennene med bakgrunn i foreløpige tall for 2008, har fulgt opp 134 personer under 50 år som bor på alders- eller sykehjem. Fylkesmennenes gjennomgang viser at det er 7 personer som ønsker et annet botilbud, og hvor det ikke foreligger konkrete planer om utflytting. En kontaktgruppe med representanter fra Norges Handikapforbud, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, KS, Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet følger utviklingen på området. Helse- og omsorgsdepartementet viser for øvrig til finansieringsordningen for ressurskrevende tjenester på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

Kompetanse i tjenestetilbudet til personer med utviklingshemming

St.meld. nr. 47 (2008-2009), Samhandlingsreformen, legger vekt på pasient- og brukerrollen. Det er et mål å utvikle tiltak for en klarere pasient- og brukerrolle. I arbeidet med stortingsmeldingen ble det etablert bruker- og faggrupper som gjennomførte forløpstudier for pasient- og brukergrupper. Forløpstudiet om personer med utviklingshemming bekreftet at det er stort behov for mer helhet i tjeneste- og tiltakstilbudet. Det ser også ut til at tjenestene i betydelig omfang ytes av personell uten tilstrekkelig kompetanse. Gjennom Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemning (NAKU) vil det bli tilbudt et nytt nettbasert opplæringstilbud til personell som yter tjenester til målgruppen. Personellet som yter tjenester til personer med utviklingshemming omfattes samtidig av de øvrige tiltakene i Kompetanseløftet 2015.

Elektronisk samhandling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Det er et mål at flere kommuner tar i bruk elektroniske samhandlingsløsninger og kobler seg til Norsk Helsenett.

I Nasjonal strategi for elektronisk samhandling 2008-2013 S@mspill 2.0, omtalt under kap. 720, post 21, inngår en satsing på elektronisk samhandling i helse- og omsorgstjenesten i kommunene. Kommuneprogrammet har til hensikt å bidra til økt og bedret samhandling mellom kommunale helse- og omsorgstjenester og deres samhandlingsparter i helsevesenet, særlig spesialisthelsetjenestene og allmennlegene. I løpet av strategiperioden 2008-2013 skal alle kommuner ha kommet i gang med elektronisk samhandling internt, med fastlegene, med spesialisthelsetjenesten og med offentlige etater.

I den forrige IT-strategien hadde kommunesatsingen et fokus på å utvikle modeller, standarder og funksjonalitet, der utvikling av nye løsninger og testing i pilotkommuner (kommunale fyrtårn) sto sentralt. I Samspill 2.0 har fokus skiftet fra pilotprosjekt til utbredelse av løsninger. For å tilrettelegge for at kommunene skal kunne samhandle elektronisk satses det på spredning av erfaringene fra de kommunene som har kommet lengst. Erfaringene spres både bredt, gjennom åpne seminar, og gjennom konkrete prosjekt. I Samspillkommune-prosjektet kobles erfarne kommuner sammen med kommuner som er i startfasen i prosessen med å gjøre sin kommune klar til å ta elektroniske samhandlingsløsninger i bruk. Gjennom prosjektet tilbys kommunene bistand i eget arbeid med å forberede elektronisk samhandling innen kommunal helse- og omsorg. Frem til sommeren 2009 har 83 kommuner nyttegjort seg av dette tiltaket og er nå rede til å starte ordinær bruk, og har etablert nyttige nettverk på området. Tiltakene foreslås videreført i 2010.

Utvikling av system for dokumentasjon, statistikk og rapportering – Iplos

Iplos- registeret er et pseudonymt register som inneholder ikkeidentifiserbare opplysninger om enkeltpersoner. Det er hjemlet i helseregisterloven gjennom egen forskrift om pseudonymt register for individbasert pleie- og omsorgsstatistikk. Helsedirektoratet skal implementere ny versjon av Iplos, som er utviklet i samarbeid med organisasjonene.

Helsedirektoratet har i sin veiledning til kommunene understreket at tjenester som etter sin art må regnes som hjemmesykepleie, praktisk bistand og opplæring, støttekontakt, matombringing med videre, omfattes av forvaltingslovens regler om saksbehandling og at Iplos skal benyttes. Kommunenes organisering av tilbudet er ikke avgjørende for om og når tjenestene skal tildeles i form av enkeltvedtak og dermed registreres i Iplos. Dette innebærer at tjenester til rusmiddelavhengige og personer med psykiske lidelser også skal registreres når det fattes vedtak om tjenestetildeling.

Rapportering fra kommunene i 2010 (data for 2009) vil skje i henhold til ny versjon. Diagnoser skal rapporteres inn til Iplos- registeret med mindre brukerne reserverer seg mot dette. Reservasjonsretten er beskrevet i revidert Iplos-veileder og i brosjyren som omsorgstjenesten i kommunene plikter å levere ut til alle som søker om eller mottar tjenester. Reservasjonsretten har også vært særskilt tema på direktoratets opplæringsseminarer med kommunene.

Helsedirektoratet skal i samarbeid med Legeforeningen bidra til at utveksling av opplysninger mellom samarbeidende helsepersonell skjer på en forsvarlig måte. Statistikk med diagnoser skal publiseres når diagnosedataene er av tilstrekkelig kvalitet.

En stadig større del av kommunenes håndtering av helse- og personopplysninger innenfor helse- og sosialtjenesten skjer elektronisk. Iplos-opplysningene er en del av kommunenes ordinære journal-/fagsystemer. Helsedirektoratet har derfor utviklet en ny veileder som gir førende anbefalinger for personvern og informasjonssikkerhet i kommunenes helse- og sosialtjeneste, herunder også i Iplos-sammenheng. Veilederen er utarbeidet i samarbeid med en sammensatt arbeidsgruppe med representanter fra kommuner, fylkesmenn, KS, Datatilsynet, KITH, samt brukerorganisasjonene FFO og SAFO.

Lokalmedisinske sentra og kommunesamarbeid

Det er sentralt å sikre pasientene og brukerne trygghet og kvalitet i overgangen mellom nivåene i helsetjenesten. For enkelte pasienter vil det være best å få et kvalitativt godt tilbud nær hjemmet i stedet for å bli lagt inn i sykehus ved akutt sykdom eller i den terminale fasen

Erfaringer viser at lokalmedisinske sentra bidrar til å sikre observasjon, behandling og etterbehandling, forhindrer innleggelse i sykehus og bidrar til større nærhet til og tilfredshet med tjenestetilbudet. Det er behov for å bygge opp kommunale tilbud som skal bidra til å gi et godt tilbud før, i stedet for og etter sykehusopphold, herunder behandling, observasjon og etterbehandling og rehabilitering.

Mange helse- og omsorgsoppgaver vil til enhver tid ligge i grenselandet mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten og må løses ut fra lokale forhold hvor nødvendig faglig kompetanse er en av hovednøklene. Enkelte steder løses oppgavene i et samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene, mens andre steder kan oppgaver legges til kommuner hvor disse samarbeider om mulige løsninger. Aktuelle tiltak er blant annet opprettelse av kommunale lokalmedisinske sentra, ambulante team i kommunal sektor, eller oppbygging av lærings- og mestringstjenester i kommunene. Samarbeid mellom kommuner og/eller mellom kommune og spesialisthelsetjeneste om viktige oppgaver bidrar til å styrke kommunene faglig og kompetansemessig. Kommunesamarbeid kan også være av avgjørende betydning i forhold til å realisere gevinsten og redusere risikoen ved en eventuell kommunal medfinansiering.

Det foreslås 33 mill. kroner i 2010 over kap. 761, post 21 for å utvikle lokalmedisinske sentra som en del av de kommunale helse- og omsorgstjenesten og utvikle samarbeid om andre oppgaver, blant annet oppbygging av ambulante team eller lærings- og mestringstjenester i kommunal sektor. Dette omfatter også tilbud innen psykisk helsearbeid og til rusmiddelavhengige. Kommuner/ samarbeidende kommuner inviteres til å søke om prosjektmidler. Midlene vil deles ut som prosjektmidler, men vil inngå i et nasjonalt programarbeid.

Merknader til budsjettforslaget

Som en del av arbeidet med Omsorgsplan 2015 er det foreslått å styrke post 21 med

  • 14 mill. kroner til Kompetanseløftet 2015

  • 8 mill. kroner til Nevroplan

For øvrig foreslås følgende endringer:

  • Bevilgningen foreslås økt med 33 mill. kroner mot at kap. 732, post 70 tilskudd til helseforetakene, settes ned tilsvarende.

  • Bevilgningen foreslås økt ved at driftsutgifter på 3 mill. kroner knyttet til Kompetanseløftet flyttes fra kap. 761, post 60 Omsorgstjeneste.

  • Tilskuddet på 6,1 mill. kroner til Naku forslås flyttet til kap. 761, post 75 Kompetansetiltak.

  • Bevilgningen foreslås satt ned med 1 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 725, post 01, settes opp tilsvarende.

Post 60 Kompetansetiltak i kommunene

Bevilgningen går til følgende formål:

  • Tilskudd til kommunene og fylkesmennene til oppfølging av Kompetanseløftet 2015.

  • Tilskudd til fagskoleutdanning innenfor helse- og sosialfag.

  • Tilskudd til fylkesmannsembetenes utviklingsoppgaver og oppfølgingsansvar for de kommunale omsorgstjenestene. Midlene skal ses i sammenheng med midlene til fylkesmannsembetene over kap. 761, post 21.

Kompetanseløftet 2015

Tilskudd til Kompetanseløftet 2015 gis i 2010 over kap. 760, post 21 Utredningsvirksomhet mv., kap. 761, post 21 Spesielle driftsutgifter, kap. 761, post 60 Tilskudd til omsorgstjenester, kap. 761, post 67 Tilskudd til særskilte utviklingstiltak og kap. 761, post 77 Kompetansetiltak. Det vises til omtale av mål, resultater 2008 og aktivitet 2009 i kapittelinnledningen under Omsorgsplan 2015. Det foreslås å videreføre tiltakene i 2010. Det vises i tillegg til omtale av nye satsinger på til sammen 16 mill. kroner i kapittelinnledningen.

Samlet foreslås det bevilget 258,9 mill. kroner til Kompetanseløftet 2015 i 2010. Dette inkluderer 75 mill. kroner til tilskudd til fagskoleutdanning innenfor helse- og sosialfag.

Tilskudd til fagskoleutdanning innenfor helse- og sosialfag

Det er etablert et tilskudd til finansiering av fagskoleutdanning innenfor helse- og sosialfag fra andre halvår 2009. Tilskuddet skal ihht. Ot. prp. nr. 10 (2008-2009) Om lov om endringer i forvaltningslovgivningen mv. øremerkes i en avgrenset periode. Tidspunkt for innlemming av midlene ses i sammenheng med Omsorgsplan 2015.

Forvaltningen av tilskuddet vil i tråd med forvaltningsreformen bli overført til fylkeskommunene 1. januar 2010. Helse- og omsorgsdepartementet vil i kontakt med KS og fylkeskommunene utforme et regelverk for hvordan tilskuddsordningen skal forvaltes. Det vil etableres en overgangsordning, der mottakere av tilskudd 2. halvår 2009 også får tilbud om tilskudd for 1. halvår 2010. Samlet foreslås det bevilget 75 mill. kroner til tiltaket i 2010.

Merknad til budsjettforslaget

Det foreslås å styrke posten med 4 mill. kroner som en del av arbeidet med Omsorgsplan 2015.

I 2009 er det etablert en egen tilskuddsordning til fagskoleutdanning innenfor helse- og sosialfag. For 2009 er det bevilget 50 mill. kroner til tiltaket. En videreføring av denne ordningen forutsetter ytterligere 25 mill. kroner i 2010 (helårsvirkning). For 2010 foreslås bevilget 75 mill. kroner.

For øvrig foreslås det å flytte driftsutgifter på 3 mill. kroner knyttet til Kompetanseløftet til kap. 761, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Post 61 Vertskommuner

Etter HVPU- reformen, som ble gjennomført tidlig på 1990-tallet, overtok 33 kommuner ansvaret for en rekke beboere hjemmehørende i andre kommuner. Formålet med den øremerkede tilskuddsordningen er å kompensere de 33 vertskommunene for de beboere som valgte å bli boende i institusjonskommunen.

I budsjettet for 2009 ble den delen av tilskuddet som ble overført til vertskommunene som rammetilskudd for 2005, tilbakeført til helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Samtidig ble det innført telling hvert annet år av beboere som faller fra, som kompensasjon for at den nye overgangsordningen i inntektssystemet (Ingar) ikke gjelder for reduksjon av øremerkede tilskudd.

Reduksjon i det øremerkede tilskuddet som følge av frafall av beboere

I forbindelse med den delvise reverseringen av vertskommunetilskuddet har kommunal- og forvaltningskomiteen i Innst. S. nr. 263 (2007-2008) bedt regjeringen å vurdere kriteriene for finansieringen kommunene imellom slik at dette blir mest mulig rettferdig.

En del av vertskommunene vil, på grunn av frafall av beboere, kunne få store endringer i inntekt fra ett år til et annet. Dette kan gi enkelte kommuner utfordringer i arbeidet med omstilling og nedbygging av tjenestetilbudet. For å sikre vertskommuner mot brå inntektsbortfall foreslås å innføre en skjermingsordning slik at ingen kommuner, ved frafall av beboere, trekkes mer enn et beløp knyttet til antallet innbyggere i kommunen i året. Skjermingsbeløpet per innbygger skal tilsvare beløpet som gjelder for overgangsordningen i inntektssystemet (Ingar). Uttrekk av midler vil bli foretatt uavhengig av øvrige uttrekk av rammetilskuddet til kommunene (Ingar). Den delen av tilskuddsreduksjonen som den enkelte kommune ikke blir trukket på grunn av skjermingsordningen, hefter ved denne kommunen de påfølgende år. Ordningen med 50 pst. uttrekk for kommuner som ligger under dagens gjennomsnitt for vertskommunene samlet, videreføres så lenge det er beboere igjen i den enkelte kommune. Telling og uttrekk av midler ved frafall av beboere vil bli gjennomført hvert år fram til alle beboere har falt fra og tilskuddsordningen er avviklet i sin helhet. Forslag om ny skjermingsordning har ingen konsekvenser for tilskuddet til vertskommunene for 2010.

Post 66 Brukerstyrt personlig assistanse

Formålet med tilskuddet er å stimulere kommunene til å bruke ordningen med brukerstyrt personlig assistanse, BPA. Tilskuddet går til dekning av utgifter til opplæring av arbeidsleder og assistent, til utlysing og ansettelsesprosedyrer og oppfølging. Tilskuddet dekker ikke kommunenes utgifter til tjenestetilbudet, men skal stimulere til at nye brukere får tjenestetilbudet.

I 2008 ble det innvilget 1 227 søknader om stimuleringstilskudd fordelt på 271 kommuner. Så langt i 2009 er det innvilget 1 238 søknader om stimuleringstilskudd fordelt på 263 kommuner. Av disse er 348 nye søknader.

BPA har i nærmere 15 år representert en alternativ måte å organisere sosialtjenester til personer med omfattende behov for hjelp. Utviklingen av ordningen har gitt mange funksjonshemmede større valgfrihet enn hva de tradisjonelle kommunale tjenestene ofte gir. Samtidig har ordningen også utfordret kommunene til å utvikle andre tjenesteformer til å svare på ønsker om større valgfrihet og brukerstyring. Slik sett har ordningen vært verdifull for flere enn de som i dag mottar BPA. Ifølge SSB mottok over 2 200 personer BPA i 2008.

Departementet har hatt forslag til forbedringer av ordningen med BPA på høring. Høringen reiste flere prinsipielle og praktiske problemstillinger som må løses før en sak kan legges fram for Stortinget. Saken ses i sammenheng med det igangværende arbeidet med å utrede en eventuell harmonisering av den kommunale helse- og sosiallovgivningen.

Post 67 Utviklingstiltak

Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt

Tilskuddet skal styrke tjenestetilbudet og bidra til kompetanseutvikling i landets kommuner og prioritere prosjekter som sikrer god fagutvikling, kompetanseheving og har nasjonal overføringsverdi. Aktiviteten skal ses i sammenheng med tiltak i undervisningssykehjemmene og undervisningshjemmetjenestene. Tilskuddet skal forvaltes i samhandling med regionale kompetansesentra for lindrende behandling i spesialisthelsetjenesten, og legge til grunn Nasjonal strategi for arbeid innenfor kreftomsorgen.

Tilskuddet skal i 2010 gå til ulike kompetansehevende tiltak på området og prosjektene vil i større grad enn tidligere knyttes til aktiviteter i undervisningssykehjemmene og undervisningshjemmetjenestene. Tiltaket inngår i kompetanse – og rekrutteringsplanen Kompetanseløftet 2015.

Undervisningssykehjem

Undervisningssykehjemmene skal bidra til økt kvalitet i omsorgstjenestene ved å fokusere på forskning, fagutvikling og kompetanseheving gjennom prosjekter i eget sykehjem og/eller i samarbeid med sykehjem i andre kommuner. Erfaringene fra det enkelte undervisningssykehjem skal spres gjennom etablering av nettverk og prosjektene skal ha nasjonal overføringsverdi. Undervisningssykehjemmene skal etablere samarbeidsavtaler med kommune/ sykehjem, høgskole og universitet.

Det er etablert et samarbeid med Nasjonalt kunnskapssenter for aldring og helse, FoU senteret for omsorgsforsking på Gjøvik, samt andre forskningsmiljø i landet med kompetanse når det gjelder omsorgstjenesten. Nettsiden for landets undervisningssykehjem bidrar til kompetansespredning og vil videreutvikles i 2010.

Målet om å få undervisningssykehjem i alle fylker ble nådd i 2008.

Undervisningssykehjemmene har kunnet søke om tilskudd til kompetansehevende tiltak for lindrende behandling. Helsedirektoratet har utlyst et særskilt tilskudd til undervisningssykehjemmene knyttet til kompetanseheving og opplæring i pasientrettighetsloven kapittel 4A. Målgruppen for opplæringen er primært helsepersonell som kan fatte vedtak etter nevnte lovverk.

Tre av hovedundervisningssykehjemmene er etablert som Demensfyrtårn, og har en viktig rolle i forhold til forskning og utviklingstiltak i Demensplan 2015.

Videre er det et mål at hovedundervisningssykehjemmet i Karasjok blir et hovedundervisningssykehjem for den samiske befolkningen. Dette betinger ny satellitt i Finnmark fylke. Arbeidet med denne etableringen skal gjennomføres i løpet av 2009.

Tiltaket inngår i kompetanse- og rekrutteringsplanen Kompetanseløftet 2015.

Undervisningshjemmetjenester

Hjemmetjenesten har, på lik linje med sykehjemmene, behov for å utvikle den praksisnære forskningen, og knytte sterkere bånd mellom undervisnings- og forskningsinstitusjoner og tjenesten.

Det ble på denne bakgrunn etablert undervisningshjemmetjenester etter modell fra undervisningssykehjem i alle landets fylker i 2009. De nye undervisningshjemmetjenestene skal stimulere til fagutvikling og forskning og utvikle gode læringsmiljøer. Kommunene som starter opp med undervisningshjemmetjenester fokuserer innsatsen rundt ulike temaer, slik som; demens, palliasjon, etikk, tannhelse, rusproblemer, psykisk helse og utviklingshemming. Dette kan bidra til å heve det faglige nivået og den faglige prestisje, samt styrke rekruttering av kompetente medarbeidere. En viktig målsetting vil være å utvikle tjenestens evne til å drive aktiv forebygging, gjennom å styrke mestring og motvirke sykdomsutvikling hos brukerne. Undervisningshjemmetjenesten skal tjene som modeller for andre hjemmetjenester i fylket og bidra til spredningen av kunnskap og faglige ferdigheter.

Kommunene med undervisningshjemmetjenester skal inngå i et felles nettverk med hverandre og landets undervisningssykehjem, samt knyttes nært opp til de regionale sentrene for omsorgsforskning.

Tiltaket inngår i kompetanse – og rekrutteringsplanen Kompetanseløftet 2015.

Helsedirektoratet har satt i gang arbeidet med en samlet strategiplan for undervisningssykehjemmene og undervisningshjemmetjenesten for årene 2010-2015.

Post 71 Frivillig arbeid mv.

For 2009 ble det gitt tilskudd til følgende organisasjoner til informasjon og kontaktskapende arbeid:

  • Telefonkontakt

  • Kirkens SOS i Norge

  • Frelsesarmeens telefon- og besøkstjeneste

  • Frelsesarmeens ettersøkelsesarbeid

  • Demenslinjen, Nasjonalforeningen for folkehelsens kontakttelefon for pårørende til demente

  • Informasjonstelefonen for tinnitus og morbus meniere (T/M-linjen).

Helsedirektoratet følger virksomhetene gjennom årsmeldinger og regnskap.

Bevilgningen ble styrket med 2,5 mill. kroner i 2009, jf. Budsjett-innst. S. nr.11 (2008-2009). Midlene er øremerket styrking av tilskuddet til Kirkens SOS med 2 mill. kroner, og Kols-linjen med 0,5 mill. kroner.

Post 72 Landsbystiftelsen

Landsbystiftelsen eier og driver landsbyer (også kalt Camphill-landsbyer) som fram til 1986 var en del av helsevernet for psykisk utviklingshemmede. Formålet med bevilgningen er å bidra til drift av Landsbystiftelsens institusjoner. Landsbystiftelsen, som er inspirert av antroposofien, tilbyr et helhetlig bo- og arbeidsfellesskap for unge og voksne med særlige omsorgsbehov.

Følgende institusjoner omfattes av tilskuddsordningen:

  • Vidaråsen landsby, Vestfold

  • Hogganvik landsby, Rogaland

  • Jøssåsen landsby, Sør-Trøndelag

  • Solborg, Oppland

  • Vallersund Gård, Sør-Trøndelag

  • Kristoffertunet, Sør-Trøndelag

Midlene blir stilt til rådighet for Landsbystiftelsen som fordeler midlene til institusjonene. Helsedirektoratet følger virksomheten gjennom årsmelding og årsregnskap, og følger opp arbeidet med fastlegging av beleggskrav i forhold til antall og type plasser.

Post 73 Særlige omsorgsbehov

Tilskudd til Stiftelsen Conrad Svendsen Senter

Bevilgningen går som tilskudd til Stiftelsen Conrad Svendsen Senter (CSS), som er et bo-, omsorgs-, behandlings- og rehabiliteringstilbud der avansert tegnspråk og et sosialt utviklende miljø er grunnlaget. Brukerne er voksne døve og døvblinde med ulike tilleggsvansker av medisinsk og psykologisk kompleksitet og med en svært ulik språkforståelse.

Formålet med bevilgningen er å bidra til drift av en spesialisert fagavdeling ved senteret. Avdelingen utreder og behandler brukerne, gir veiledning til det øvrige personalet og veiledning til personell og brukere fra andre deler av landet.

Tilskudd til Mosserød alders- og sykehjem for adventister og Jødisk Bo- og Seniorsenter

Formålet med bevilgningen er å bidra til drift av Mosserød alders- og sykehjem for adventister og Jødisk Bo- og Seniorsenter, og dermed stimulere til at kommuner velger å kjøpe plasser ved disse institusjonene. Følgende vilkår for bevilgningen foreslås videreført:

  • Bevilgningen skal i hovedsak nyttes til å subsidiere den kommunale kostnaden for nye beboere som enten tilhører Det mosaiske trossamfunn eller Syvendedags Adventistsamfunn.

  • Tilskuddet bør fortrinnsvis tilgodese personer hjemmehørende i andre kommuner enn der institusjonen ligger.

  • Midlene skal nyttes for plass til personer som ut fra kommunens egne behovsvurderinger har behov for tilbud i aldersinstitusjon.

  • Subsidieringen kan ikke ha et slikt omfang at det urimelig påvirker kommunens valg av typer tiltak.

De midler som ikke kan nyttes i samsvar med punktene over, kan anvendes i forhold til medlemmer av trossamfunnene som ikke er faste beboere ved institusjonen. Dette kan være tilbud om dagplass, korttidsplass og hjemmebesøk mv.

Departementet viderefører samme prinsipp for forholdsmessig fordeling av midlene mellom de to institusjonene. Helsedirektoratet følger institusjonenes bruk av midlene gjennom årsmelding, budsjett og regnskap.

Post 75 Kompetansetiltak

Bevilgningen ble i 2008 nyttet til:

  • Tiltak for mennesker med sjeldne medisinske tilstander som ikke har et kompetansesentertilbud, styrking av syndromdiagnostikk og utvikling av ny kunnskap om forekomst og levekår for gruppene.

  • Tilskudd til Nasjonalt senter for telemedisin (NST) for IKT-basert undervisning, veiledning og faglig nettverksbygging rettet mot ansatte i pleie- og omsorgstjenesten. Bistand til nasjonale kompetansemiljøer med å utvikle og gjennomføre ulike nettbaserte utdanningstilbud.

Styrking av syndromdiagnostikk skjer blant annet i samarbeid med internasjonale fagmiljøer. Det pågår utviklingsprosjekt for å få datagrunnlag for forekomst av enkelte sjeldne tilstander og gruppenes levekår. To rapporter ble fremlagt i januar 2009. Informasjon om diagnoser uten kompetansesentertilbud i Norge er økt blant annet gjennom nordisk og europeisk samarbeid. Helsedirektoratets servicetelefon for sjeldne tilstander mottar henvendelser fra personer med sjeldne tilstander, pårørende og fagpersoner fra hele landet og bidrar med informasjon og henviser videre til aktuelle fagmiljøer. Det er startet et arbeid for å tilrettelegge informasjon for minoritetsspråklige. Det er mottatt henvendelser om vel 750 sjeldne medisinske tilstander som ikke har et kompetansesentertilbud i Norge. Flere av disse vil ha behov for et nasjonalt tilbud. Bevilgningen foreslås videreført i 2010 til tiltak for mennesker med sjeldne medisinske tilstander, styrking av syndromdiagnostikk, kompetanseutviklingsarbeid og informasjon.

NST har bistått nasjonale og regionale kompetansemiljøer samt enkeltkommuner med bruk av IKT-verktøy i undervisning og kompetanseutvikling. Aktivitetene i 2008 har i hovedsak vært rettet mot ansatte i pleie- og omsorgstjenesten, men også i noen grad mot personell i spesialisthelsetjenesten. Tilskuddet til NST skal trappes ned over en toårsperiode fra og med 2009, og tildeles nasjonale kompetansemiljø som har behov for styrking av IKT-basert undervisning, veiledning, samt faglig nettverksbygging rettet mot ansatte i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. For 2009 er en del av bevilgningen tildelt NAKU.

NAKU – Nasjonalt kompetansemiljø på området psykisk utviklingshemning

NAKU er et statlig kompetansemiljø med nasjonale fagutviklings- og formidlingsoppgaver.

Gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse ble det gitt støtte til kompetansehevende tiltak på området psykisk utviklingshemmede med psykiske lidelser. Disse prosjektene følges opp via Naku, som i 2009-budsjettet ble styrket med overføring av midler fra Opptrappingsplanen for psykisk helse.

Helsedirektoratet har foretatt en gjennomgang av erfaringer og kjennskap til NAKU. Resultatene viser at de som kjenner virksomheten er godt fornøyd, men at ansatte hos fylkesmenn, kommuner og fastleger er viktige målgrupper som ikke nås godt nok. Resultatene må sees på bakgrunn av at NAKU ble etablert så sent som i 2006. Helsedirektoratet har bedt NAKU øke informasjonen om sin virksomhet. Videre vil Helse- og omsorgsdepartementet i samarbeid med Barne- og likestillingsdepartementet vurdere gjennomgangen av NAKU i sammenheng med en gjennomført evaluering av Siftelsen Samordningsrådet for mennesker med utviklingshemming (SOR). SOR mottar finansiering over Barne- og likestillingsdepartementets budsjett.

Merknader til budsjettforslaget

Bevilgningen til Naku på 6,1 mill. kroner foreslås flyttet fra kap. 761, post 21, til kapittel 761, post 75.

Post 79 Andre tilskudd,

Se omtale under post 21.

Betinget tilsagn om tilskudd

Departementet garanterer for eventuelt inntektsbortfall ved Det nasjonale aldershjem for sjømenn i Stavern med 1 mill. kroner for inntil tre beboere som ikke har hjemstedskommune i Norge (jf. forslag til romertallsvedtak IV).

Kap. 762 Primærhelsetjeneste

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70

24 079

60

Helsestasjonstjenesten og skolehelsetjenesten

6 500

61

Fengselshelsetjeneste

117 281

70

Tilskudd, kan nyttes under post 21

33 585

71

Frivillig arbeid mv.

6 024

73

Forebygging av uønskede svangerskap og abort, kan overføres

28 512

74

Stiftelsen Amathea

15 465

Sum kap. 762

231 446

Som følge av forslaget til ny budsjettstruktur er

  • 15,1 mill. kroner flyttet fra kap. 724, post 21 til kap. 762, post 21

  • 3,0 mill. kroner til Helsedirektoratets arbeid med kjønnslemlestelse flyttet fra kap. 719, post 21 til kap. 762, post 21

  • 3,0 mill. kroner flyttet fra kap. 719, post 21 til kap. 762, post 60

  • 3,5 mill. kroner flyttet fra kap. 719, post 60 til kap. 762, post 60

  • bevilgningen på kap. 729, post 60 flyttet til kap. 762, post 61

  • 29,6 mill. kroner flyttet fra kap. 724, post 70 til kap. 762, post 70

  • bevilgningen under kap. 762, post 71 flyttet fra kap. 729, post 71

  • bevilgningen under kap. 762, post 73 flyttet fra kap. 719, post 71

  • bevilgningen under kap. 762, post 74 flyttet fra kap. 719, post 72

Innledning

Omtalen av primærhelsetjenester omfatter forebyggende helsetjenester, tjenester på helsestasjon og i skolehelsetjenesten, jordmortjenester, allmennlegetjenester og fysioterapitjenester. Målsettingen med disse tjenestene er at innbyggerne i kommunen skal ha likeverdig tilgang til hjelp til å holde seg friske eller begrense sykdom, hjelp til utredning og tidlig diagnostikk ved mistanke om sykdom, hjelp ved akutte situasjoner og nødvendig behandling og oppfølging. Med behandling og oppfølging forstås også hjelp til å redusere følgetilstander av sykdom, og til å mestre eget liv hvis skade og sykdom har ført til redusert funksjonsnivå.

Tjenester på helsestasjon og i skolehelsetjenesten finansieres i hovedsak av kommunenes frie inntekter, uten egenandeler for brukerne. Legetjenester (fastlegevirksomhet og legevakt) og fysioterapitjenester finansieres dels av kommunene gjennom frie inntekter, dels av staten som refusjon fra trygden (fastlønnstilskudd for ansatte fysioterapeuter) og dels gjennom egenandeler fra brukere/pasienter. Allmennmedisinsk offentlig legearbeid (herunder legetjenester på helsestasjon, i skolehelsetjenesten og på sykehjem) finansieres i sin helhet av kommunene.

Utvikling av et samlet faktagrunnlag

Departementet arbeider med å få bedre analyser av utviklingen i helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Viktige områder er:

  • Utvikling i antall brukere og sammensetning av brukere

  • Utvikling i tjenestetilbudet

  • Utvikling i organisering av tjenestene

  • Personellutvikling (årsverk)

  • Ressursinnsats (kroner)

Helsedirektoratet vil få i oppdrag å vurdere hvordan det på best måte kan utarbeides et årlig faktagrunnlag over utviklingstrekk i kommunenes helse- og omsorgstjeneste. Oppdraget vil også innebære å definere hvilke områder som er viktigst og mest relevante for analyser, samt avdekke viktige områder for statistikkutvikling. Relevante statistikkilder er blant annet Kostra, de årlige takstbruksundersøkelsene for fysioterapeuter og allmennleger, samt særskilte kartleggingsundersøkelser og utredninger på de ulike tjenesteområdene. Helsedirektoratet har allerede ansvar for utvikling av statistikkfeltet på disse områdene, og samarbeider med blant annet SSB, KS og forskningsmiljøer om dette.

Forebyggende arbeid

St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen beskriver satsning på forebygging som en viktig del av en ny framtidig kommunerolle. I 2010 foreslås det 230 mill. kroner i økte frie inntekter til forebyggende helsetjenester i kommunene.

Utformingen av satsingen på forebyggende helsetjenester i kommunene vil skje i dialog med KS og kommunesektoren.

Sentrale tiltak er en sterkere organisatorisk forankring