14 Merknader til de enkelte bestemmelsene

14.1 Merknader til endringene i straffeloven 1902

Til § 12

I nr. 3 bokstav a foreslås å sløyfe henvisningene til straffeloven 1902 §§ 147 a og 147 b, samt også til § 162 c, i oppregningen i straffeloven 1902 § 12 første ledd nr. 3 bokstav a. Henvisningene er unødvendige ved siden av den generelle henvisningen til straffeloven 1902 kapittel 14.

Nr. 4 bokstav a regulerer anvendelsen av straffelovens bestemmelser på handlinger foretatt i utlandet av utlending. Forslaget innebærer at overtredelse av straffeloven 1902 §§ 147 c og 147 d kan strafforfølges i Norge, uansett hvor handlingen er foretatt.

Det vises til nærmere redegjørelse under punkt 5.7 og 7.6.

I Prop. 53 L (2012-2013) ble det også foreslått endringer i straffeloven 1902 § 12 nr. 3 bokstav a og § 12 nr. 4 bokstav a. Lovforslaget ble vedtatt 29. april 2013 av Stortinget. Lovforslaget her gjør ingen endringer i det som ble foreslått i Prop. 53 L (2012-2013) og senere vedtatt av Stortinget.

Til § 17

I første ledd bokstav b er det føyd til at fengsel inntil 30 år kan idømmes i tilfelle hvor det er særlig bestemt. Tilføyelsen gjenspeiler at fengsel inntil 30 år kan idømmes for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser og at samme strafferamme foreslås innført for grove terrorhandlinger.

Det vises til nærmere redegjørelse under punkt 9.1

Til § 60 a

I første ledd erstattes betegnelsen «virksomhet» med «aktivitet». Aktiviteter er en mindre formell betegnelse på de kriminelle handlingene som springer ut av den organiserte kriminelle gruppen. Den straffbare handlingen må imidlertid være av en type som passer med gruppens kriminelle profil. Eksempelvis kan etter omstendighetene et ran begått av personer som deltar i et pedofilt nettverk, falle utenfor. På den andre siden kan en organisert kriminell gruppe ha aktiviteter innenfor ulike kategorier straffbare handlinger, for eksempel vinningskriminalitet og narkotikalovbrudd.

Annet ledd definerer nærmere hva som menes med en organisert kriminell gruppe. Begrepet «samarbeid» tydeliggjør at gruppen kan være organisert på ulikt vis og likevel omfattes. Det er heller ikke nødvendigvis et krav om at medlemmene har faste oppgaver, fellessamlinger eller at gruppen har en hierarkisk struktur. Det er tilstrekkelig at det kan påvises et samarbeid av en viss fasthet. Mer tilfeldig og sporadisk samarbeid vil normalt falle utenfor. Kravet til at samarbeidet skal bestå av tre eller flere personer, skal ikke forstås som et krav om at minst tre personer må delta i planleggingen eller gjennomføringen av de kriminelle handlingene. Det er tilstrekkelig at handlingen springer ut av et samarbeid og at den som begår handlingen er klar over at samarbeidet består av minst to personer utover vedkommende selv.

Det vises til nærmere redegjørelse under punkt 11.5.

Til § 66

Tredje ledd gjør unntak fra de alminnelige foreldelsesfristene for straffansvar i første ledd, og innebærer at straffansvar for terrorhandlinger etter straffeloven 1902 § 147 a første jf. annet ledd, ikke foreldes. Bestemmelsen svarer til straffeloven 2005 § 91 for så vidt gjelder terrorhandlinger, likevel slik at avgrensningen av hvilke handlinger som er unntatt fra vanlig foreldelse er noe annerledes utformet.

Det vises til nærmere redegjørelse under punkt 10.

Til § 71

Femte ledd gjør unntak fra de alminnelige foreldelsesfristene for idømt straff i første ledd, og innebærer at idømt straff for terrorhandlinger etter straffeloven 1902 § 147 a første jf. annet ledd ikke foreldes. Bestemmelsen svarer til straffeloven 2005 § 96 for så vidt gjelder terrorhandlinger, likevel slik at avgrensningen av hvilke handlinger som er unntatt fra vanlig foreldelse er noe annerledes utformet.

Det vises til nærmere redegjørelse under punkt 10.

Til § 135 a

Annet ledd bokstav d innfører et strafferettslig vern for personer med nedsatt funksjonsevne mot diskriminerende og hatefulle ytringer. Tilføyelsen er gjort for at det vernet som er innført for denne gruppen i straffeloven 2005 § 185 annet ledd bokstav d, skal kunne tre i kraft raskt. Det vises til forarbeidene til denne bestemmelsen i Ot.prp. nr. 8 (2007-2008) punkt 10.7 side 247 følgende og punkt 12.2.5 side 343. Se også endringen i straffeloven 1902 § 349 a første ledd.

Det vises til nærmere redegjørelse under punkt 12.2.

Til § 145 b

Bestemmelsen om vanlig og grov spredning av tilgangsdata er erstattet med en mer vidtrekkende straffebestemmelse som er likelydende med straffeloven 2005 § 201 om uberettiget befatning med tilgangsdata, dataprogram mv. Det vises til forarbeidene til sistnevnte bestemmelse i Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) punkt 2.8.3 og 2.8.4 side 32 følgende og punkt 16.2 side 399 følgende.

Første ledd bokstav a viderefører straffansvaret som fulgte av tidligere ordlyd for så vidt gjelder spredning av tilgangsdata, men utvider straffansvaret til også å omfatte fremstilling, anskaffelse og besittelse av tilgangsdata. Bokstav b innfører straffansvar for befatning med «dataprogram eller annet som er særlig egnet som middel til å begå straffbare handlinger som retter seg mot databasert informasjon eller datasystem.» Skyldkravet er forsett. I tillegg kreves at gjerningspersonen har forsett om å begå en straffbar handling. Det siste er en endring i forhold til tidligere skyldkrav for spredning av tilgangsdata. Strafferammen er også endret til bot eller fengsel inntil ett år.

Annet ledd bestemmer at også medvirkning straffes.

Det vises til nærmere redegjørelse under punkt 12.4.

Til § 145 c

Bestemmelsen er ny og innfører straff for å volde fare for driftshindring. Bakgrunnen for innføringen er et ønske om å bringe vernet mot datakriminalitet på linje med det som allerede er vedtatt med straffeloven 2005.

Etter første ledd straffes den som ved å overføre, skade, slette, forringe, endre, tilføye eller fjerne informasjon uberettiget volder fare for avbrudd eller vesentlig hindring av driften av et datasystem. Første ledd er likelydende med straffeloven 2005 § 206 og det vises til forarbeidene til sistnevnte bestemmelse i Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) punkt 2.15.5.2 side 63 og punkt 16.2 side 405. Strafferammen er bot eller fengsel inntil to år.

Annet ledd bestemmer at medvirkning straffes. Også forsøk straffes, jf. straffeloven 1902 § 49.

Det vises til nærmere redegjørelse under punkt 12.4.

Til § 147 a

Med annet ledd første punktum innføres en bestemmelse om grov terrorhandling med en øvre strafferamme på fengsel inntil 30 år. Annet punktum angir hvilke momenter det skal legges vekt på ved avgjørelsen av om en terrorhandling er grov. Bestemmelsen svarer til straffeloven 2005 § 132 og det vises til forarbeidene til denne i Ot.prp. nr. 8 (2007-2008) punkt 8.5.4.4 side 172 og punkt 12.2.3 side 316. Se også endringene i straffeloven 1902 § 17 og i straffeprosessloven §§ 64 og 65 som alle henger sammen med innføringen av 30 års strafferamme for grove terrorhandlinger. For øvrig vises til nærmere omtale under punkt 9.1.

Femte ledd første punktum inneholder en generell straffebestemmelse for den som planlegger eller forbereder terrorhandlinger og som har foretatt handlinger som tydeliggjør at slik planlegging skjer.

Gjerningspersonen må ha utvist forsett – han må ha bestemt seg for å fullbyrde den straffbare handlingen. I tillegg kreves at gjerningspersonen har foretatt ytre handlinger som kan anses for å peke mot en terrorhandling. I totalvurderingen av subjektive og objektive forhold, vil det likevel måtte kreves en bevisst beslutning fra gjerningspersonen om at en terrorhandling skal gjennomføres. Det kreves ikke at det er tatt en beslutning om alle detaljer om selve gjennomføringen eller at beslutningen gjelder en helt konkret forbrytelse. Det er tilstrekkelig at det kan bevises at beslutningen gjelder en terrorhandling.

Sammenlignet med vilkårene for å straffe noen for forsøk på en terrorhandling etter det alminnelige forsøksansvaret, jf. straffeloven 1902 § 49 sammenholdt med § 147 a første eller annet ledd, kreves det etter denne lovbestemmelsen mindre grad av nærhet mellom de foretatte handlingene og det forestående lovbruddet, både i tid og sted. Forberedelsene behøver ikke være foretatt i nær sammenheng med den planlagte utføringen, eller innenfor et nært geografisk område for det forestående lovbruddet. Handlingene vil kunne være straffbare selv om det både i tid og sted er betydelig avstand til utføringen. Dersom en terrorhandling for eksempel skulle bestå i å frihetsberøve en person i over en måned for å tvinge offentlige myndigheter til å gjøre noe av vesentlig betydning for landet (straffeloven 1902 § 223 annet ledd jf. § 147 a første ledd bokstav b), kan et eksempel på en straffbar handlemåte etter forslaget være en kombinasjon av anskaffelse av middel for å bedøve husets beboer, innredning av kjellerrom hvor vedkommende skulle holdes fanget, samt nedskrevne brev adressert til myndighetene om hva som skulle kreves for å slippe vedkommende fri.

Det mest sentrale momentet for vurderingen av hvor grensen etter forslaget går, vil dermed være hva som er foretatt, sett i sammenheng med hva den handlende har forsett om å gjennomføre. Det kreves at foretatte handlingene «legger til rette for» og «peker mot» gjennomføringen. Med dette krever forslaget at gjerningspersonen må ha foretatt reelle og alvorlige forberedelser med sikte på å gjennomføre en terrorhandling.

Dokumentasjon på hva vedkommende planlegger vil være egnet til å bedømme om den samlede handlemåten peke mot en terrorhandling. Slik dokumentasjon kan foreligge ved nedskrevne notater som gir uttrykk for gjennomføringsplanen, beskrivelser av mål, dokumentasjon på uttrykk for hat eller drapsønsker mot bestemte personer som skal rammes av handlingen, materiale fra rekognosering og billedtaking, beskrivelser av vaktrutiner, politiske manifester ment for distribusjon etter handlingen, kommunikasjon med utenforstående som beskriver handlingen, informasjon om hvordan bomber forårsaker mest mulig skade mv. alene eller i kombinasjoner.

At handlinger må legge til rette for en terrorhandling betyr at de i en viss grad må være hensiktsmessige og av en viss betydning for den handlingen som skal begås. Helt dagligdagse handlinger som innkjøp av gummihansker, er imidlertid i utgangspunktet ikke er tilstrekkelig, selv om de i og for seg kan være nyttige for å fullbyrde en terrorhandling. De vil normalt ikke ha ytre kjennetegn som peker mot en mot en terrorhandling. På den annen side er det ikke et krav at handlingene er nødvendige faktorer i en tenkt årsakssammenheng. Slike handlinger vil etter omstendighetene kunne være å begynne i tjeneste eller på annen måte skaffe adgang til et sted eller en institusjon som skal infiltreres, anskaffe lokale for å tilvirke eller lagre farlige stoffer, våpen eller sprengstoff, befatning med slike gjenstander som rammes av straffeloven 1902 § 161 eller § 152 a mv.

Vilkårene etter bestemmelsen kan overlappe. For eksempel vil tilvirkning av sprengstoff både kunne legge til rette for og peke mot en terrorhandling. Vurderingen av om den samlede handlemåten «peker mot» en terrorhandling vil kunne bero på ytre omstendigheter som også er av betydning for fullbyrdelsesforsettet. Dette viser at grensen for straffbarhet beror på en totalvurdering, slik som etter det alminnelige forsøksansvaret.

Dersom vilkårene for straff etter denne bestemmelsen er oppfylt, skal forholdet straffes som forsøk etter § 51. Det innebærer at straffen skal være mildere enn for en fullbyrdet terrorhandling, dvs. lavere enn henholdsvis 21 år og 30 år. Utmålingen må imidlertid bero på en konkret vurdering hvor relevante faktorer vil være hvor langt planleggingen har kommet, hvor fast forsettet om å begå en terrorhandling er og hvor alvorlig den planlagte handlingen er. Det er av sentral betydning at det skal være et reell straffeansvar for planlegging av terrorhandlinger.

Straffenivået må fastlegges gjennom rettspraksis. Departementet antar at det sjelden vil være rimelig å benytte regelen i straffeloven 1902 § 51 første ledd annet punktum om at straffen kan settes under minstestraffen i straffebudene som er nevnt i § 147 a første ledd første punktum. Ved straff for forsøk på terrorhandlinger som ville involvert forvoldelse av noens død, vil dermed minstestraffen på 8 år i straffeloven 1902 § 233 danne en slags nedre grense. En fullbyrdet grov terrorhandling vil til sammenligning kunne straffes med fengsel i opptil 30 år etter straffeloven 1902 § 147 a nytt annet ledd.

Dansk Højesterett uttalte i dom 10. april 2008 at «udgangspunktet ved udmålingen af straffen for forsøk på terrorisme ved bombesprengning og manddrap må være en straf af fængsel i 12 år». Det er ikke unaturlig med et tilsvarende utgangspunkt etter norsk rett for utmåling av straff etter forslaget til nytt femte ledd, jf. første eller annet ledd.

Medvirkning til planlegging av terrorhandlinger er straffbart i samme utstrekning som medvirkning rammes av det straffebudet det vises til i straffeloven § 147 a første ledd, for eksempel medvirkning til planlegging av en flyulykke, jf. straffeloven 1902 § 148 første ledd.

Av femte ledd annet punktum følger at adgangen til straffri tilbaketreden fra forsøk etter straffeloven 1902 § 51 skal gjelde tilsvarende for forberedelsesansvaret etter første punktum.

Det vises til nærmere redegjørelse under punkt 8.8.

Til § 147 c

I første ledd bokstav a, bokstav b og bokstav c fjernes kravet til terrorhensikt hos den som oppfordringen, rekrutteringen eller opplæringen til terrorhandlinger er rettet mot. Siktemålet er å gjøre bestemmelsene mer forståelige. Dessuten justeres henvisningen til straffeloven § 147 a som følge av at nytt annet ledd er føyd til og tidligere annet ledd er blitt nytt tredje ledd.

Første ledd bokstav d er ny og kriminaliserer mottakelse av terrortrening. Den som mottar opplæringen må i tillegg enten selv ha forsett om å benytte de aktuelle ferdighetene opplæringen gjelder til å begå en terrorhandling, eller forstå at opplæringen skjer for at vedkommende skal kunne begå en terrorhandling.

Bokstav d siste straffalternativ supplerer bokstav c som gjelder den som gir terrortrening. Ved deltakelse på en terrortreningsleir vil både lærerens og elevens handling kunne være straffbar etter henholdsvis bokstav c og bokstav d.

Det er likevel ikke en forutsetning for straffansvaret etter bokstav d at lærerens eller instruktørens opptreden er straffbar etter bokstav c. Etter bokstav d første straffalternativ kan en elev straffes uten at læreren nødvendigvis begår en straffbar handling, for eksempel der en person som har bestemt seg for å utøve en handling som rammes av straffeloven 1902 § 147 a første ledd, jf. § 148 ved å ta kontroll over flytårnet på Oslo lufthavn Gardermoen, oppsøker og mottar flygelederutdanning. Om derimot vedkommende allerede er utdannet flygeleder, og så begynner å planlegge å utføre en terrorhandling fra flytårnet, rammes vedkommende ikke av bokstav d. Hans forberedelser kan eventuelt rammes av den generelle bestemmelsen om planlegging i straffeloven 1902 § 147 a nytt femte ledd.

Kravet til relevant opplæring innebærer samtidig en avgrensning mot andre typer opplæring som i utgangspunktet ikke er nyttig for vedkommendes terrorplaner. I eksemplet ovenfor om flytårnet, vil for eksempel kjemiutdanning eller jegerprøvekurs uten andre holdepunkter dermed ikke oppfylle vilkåret om at opplæringen er «særlig egnet» til å begå den aktuelle terrorhandlingen.

For mottakeren er bestemmelsen overtrådt i det han har påbegynt opplæringen. Det kreves ikke at opplæringen er fullendt, eller at ferdighetene er benyttet i forbindelse med en terrorhandling. Hva som skal til for at noe skal anses for å være opplæring må bero på en konkret vurdering, men ikke enhver aktivitet eller kunnskapsoverføring rammes.

Det kreves ikke at deltakerne i opplæringen befinner seg fysisk på samme sted, selv om dette antas å være det vanlige. Opplæring over for eksempel Internett kan etter omstendighetene rammes, men det må finne sted en form for to-veis kommunikasjon mellom deltakerne for at en opplæringssituasjon kan sies å foreligge. Egenstudier av ferdigproduserte kilder på internett eller i form av bøker eller videoer rammes ikke. Heller ikke det å produsere og spre slike kilder til en ubestemt krets av mennesker rammes av bestemmelsen, men kan etter omstendighetene rammes etter andre straffebestemmelser, for eksempel om oppfordring til å begå en terrorhandling, jf. straffeloven 1902 § 147 c bokstav a. Dersom de aktuelle kildene derimot produseres systematisk og spres blant en begrenset krets, kan en opplæringssituasjon etter omstendighetene foreligge.

Strafferammen er 6 år, som for de øvrige bestemmelsene i straffeloven 1902 § 147 c. Også medvirkning til mottakelse av terrortrening er straffbart, jf. § 147 c tredje ledd. I Prop. 53 L (2012-2013) er tredje ledd foreslått som nytt annet ledd. Lovforslaget ble vedtatt 29. april 2013 av Stortinget.

Det vises til nærmere redegjørelse under punkt 5.7.

Til § 147 d

Bestemmelsen kriminaliserer kvalifiserte former for deltakelse i en terrororganisasjon. Hvilke former for deltakelse som rammes, er de samme som i straffeloven 2005 § 129, og skal forstås på samme måte.

Med terrororganisasjon menes en organisasjon som enten har som hovedformål å begå terrorhandlinger eller hvor dette er en vesentlig del av gruppens virksomhet. Kravet om hovedformål betyr at voldelige elementer i organisasjonen ikke er tilstrekkelig til å gjøre den til en terrororganisasjon. FNs sanksjonskomité har vedtatt sanksjoner mot Al-Qaida og Taliban, jf. forskrift 22. desember 1999 nr. 1374. Utover disse to terrororganisasjonene, vil det måtte bero på en konkret vurdering hvorvidt en organisasjon er en terrororganisajon. Flere andre stater fører egne lister hvor ytterligere organisasjoner er oppført. Det samme gjelder EU. Disse listene er ikke bindende for Norge. Men det forhold at nære partnere listefører en organisasjon, er en relevant faktor i vurderingen.

Forbudet er ikke begrenset til organisasjoner med visse ideologiske hensikter. Avgjørende er at målet skal fremmes ved bruk av terrorhandlinger, jf. straffeloven 1902 § 147 a. I så måte supplerer bestemmelsen straffeloven 1902 §§ 147 b første ledd og 147 c men med den forskjell at disse retter seg mot ulike former for forberedelse og medvirkning til en terrorhandling. Dersom støtte til en terrororganisasjon også rammes av straffeloven 1902 § 147 c annet ledd, som har en strafferamme på fengsel inntil 10 år, kommer sistnevnte bestemmelse til anvendelse.

Et tilleggsvilkår er at organisasjonen har demonstrert vilje og evne til å begå en terrorhandling ved å begå et lovbrudd, for eksempel bryte seg inn i et våpenlager for å stjele våpen. Dette vilkåret skal forstås på samme vis som det tilsvarende vilkåret i straffeloven 2005 § 129 første ledd i.f.

Ulike former for bidrag til organisasjonen rammes. Deltakelse er meget vidtfavnende, og vil blant annet kunne ramme den som anskaffer våpen, datamateriell, kjemikalier eller annet utstyr til å begå en terrorhandling, men uten å være så knyttet til saken at vedkommende kan straffes for medvirkning til den aktuelle terrorhandlingen. Også det å oppfordre til terrorhandlinger og inspirere til aksjoner kan etter omstendighetene omfattes. Rekruttering omfatter typisk vervevirksomhet. Dette må avgrenses mot humanitær støtte til sivile i terrorkontrollerte områder, for eksempel leger som jobber på sykehus i slike områder. Dette er imidlertid ikke opplagt i tilfeller der slik virksomhet primært drives i rekrutteringsøyemed.

Strafferammen settes til 6 år. Skyldkravet er forsett. Det må både omfatte ens egen rolle som deltaker, og kunnskap om at det er foretatt ulovlige handlinger for å realisere formålet.

Straffebudet er reelt sett en kriminalisering av en særskilt form for forberedelse og medvirkning til en terrorhandling. Det foreslås derfor ikke at medvirkning til overtredelse av bestemmelsen skal rammes.

Det vises til nærmere redegjørelse under punkt 7.6.

Til § 150

I første ledd bokstav e er «buss» er føyd til i oppregningen av transportmiddel som er vernet etter bestemmelsen, og innfører dermed straffansvar for den som forstyrrer den sikre drift av buss og derigjennom volder slik fare som nevnt i straffeloven 1902 § 148. Endringen er foretatt for å få satt i kraft den nykriminaliseringen som følger av straffeloven 2005 § 194, ved at bussdrift her er vernet på lik linje med jernbanedrift. Om begrepet «buss» vises det til forarbeidene til straffeloven 2005 § 194 i Ot.prp. nr. 8 (2007-2008) punkt 12.2.5 side 347.

Det vises til nærmere redegjørelse under punkt 12.3.

Til § 152 b

Tredje ledd svarer til straffeloven 2005 § 242 annet ledd og det vises til merknadene til denne i Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) punkt 4.11 side 125 og punkt 16.4 side 242.

Første punktum innfører straff for den som i væpnet konflikt bruker et kulturminne eller et kulturmiljø av særlig nasjonal eller internasjonal betydning til støtte for militære handlinger, og derved volder fare for at kulturminnet eller -miljøet skades. Straffansvar inntrer likevel ikke dersom den aktuelle handlingen var tvingende militært nødvendig, jf. annet punktum.

Skyldkravet er forsett eller grov uaktsomhet, mens strafferammen er fengsel inntil to år. Bestemmelsen dekker, sammen med straffeloven 2005 §§ 104 og 106 (i kraft), forpliktelsene etter Haagkonvensjonens annen tilleggsprotokoll, jf. tilleggsprotokollens artikkel 15 nr. 1 bokstav b.

Det vises til nærmere redegjørelse under punkt 12.5.

Til § 161

Første ledd bokstav b utvides til også å ramme besittelse av «bestanddeler» og «andre gjenstander» som kan brukes for å tilvirke våpen, sprengstoff mv. Med «bestanddeler, utstyr eller andre gjenstander» menes i utgangspunktet ethvert innsatsmiddel eller hjelpemiddel som inngår i eller er til nytte for tilvirkingen eller anvendelsen av skytevåpen eller eksplosiver mv. Dette kan for eksempel omfatte kjemikalier, andre stoffer og deler som kan utgjøre ingredienser eller komponenter i slike gjenstander, samt produksjonsmidler og redskaper som laboratorieutstyr, maskiner og verktøy. Den reelle begrensningen ligger i vilkåret om at gjenstanden alene eller sammen med andre gjenstander må være «av vesentlig betydning» for å tilvirke eller anvende skytevåpen eller sprengstoff mv. Dette beror på en konkret vurdering av om gjenstanden spiller en betydningsfull, men ikke nødvendigvis avgjørende rolle for den aktuelle tilvirkingen eller anvendelsen.

Vilkåret vil ofte være oppfylt for gjenstander som er særskilt egnet for det aktuelle formålet. Eksempler kan være mekanismer for fjernutløsing eller tidsinnstilling av eksplosiver, eller eksplosjonsfarlige eller andre farlige stoffer, sml. forskrift 26. juni 2002 nr. 911 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff. Det samme gjelder gjenstander som nevnt i Ot.prp. nr. 58 (2001-2002) punkt 7.1 side 34. Her nevnes spesielle stativer for å anvende skytevåpen, støpeformer for våpendeler og detonatorer for anvendelse av sprengstoff.

Mer trivielle gjenstander eller gjenstander av perifer betydning for tilvirking eller anvendelse vil som et utgangspunkt falle utenfor. Selv om bruk av gummihansker eller støvmaske kan være nødvendig for å tilvirke et sprengstoff, rammer ikke vilkåret besittelse av slikt alene. Slike gjenstander vil likevel være relevante i en helhetsvurdering. For eksempel hadde to av de tiltalte i Borgarting lagmannsretts dom 15. oktober 2012 (LB-2012-40854) «vernebriller, støvmaske, pipette, termometer, kjøkkenvekt og ph-papir», i tillegg til kjemikalier, jf. dommen side 20.

At vurderingen er konkret innebærer at gjenstandens betydning må vurderes i lys de aktuelle omstendigheter. Det kan ha betydning om gjenstanden foreligger i større mengder eller visse varianter eller kombinasjoner. For enkelte ingredienser kan det være mengden som tilsier at den vil ha betydning, mens det for andre kan være kombinasjonen med andre ingredienser. Det kan også være av betydning om gjenstanden er bearbeidet. For eksempel kan en bil være fysisk modifisert for å frembringe en bombe eller utgjøre skjulested for snikskyting. Videre kan et stoff være oppdelt, pulverisert eller preparert på en måte som gjør det særlig egnet til å tilvirke ammunisjon eller sprengstoff. At vurderingen må være konkret kan illustreres av at det samme stoffet også kan være av betydning i ikke-bearbeidet form dersom det for eksempel forefinnes i nærvær av utstyr egnet til å foreta slik bearbeidelse, eller i nærvær av andre eksplosjonsfarlige stoffer og kjemiske detonatorer.

Annet ledd er foreslått endret slik at den høyere strafferammen alltid kommer til anvendelse dersom forbrytelsen som forberedes har en strafferamme på 10 år eller mer. Dette gjør det tydeligere når den høye strafferammen kommer til anvendelse. Forslaget kan ha betydning for hvilke krav som stilles til medvirkerens forsett. I Borgarting lagmannsretts dom 15. oktober 2012 (LB-2012-40854) fant lagmannsretten det ikke bevist at den tredje tiltalte forsto at hovedmannen skulle begå en terrorhandling. Etter forslaget vil det være tilstrekkelig at han forsto at hovedmannen planla å benytte sprengstoffet til en straffbar handling som kan medføre fengsel i 10 år eller mer.

Det vises til nærmere redegjørelse under punkt 6.5.

Til § 162 c

I første ledd erstattes betegnelsen «virksomhet» med «aktivitet». Det vises til merknadene til den tilsvarende endringen i straffeloven 1902 § 60 a første ledd.

I annet ledd endres definisjonen av «organisert kriminell gruppe» slik dette er gjort i straffeloven 1902 § 60 a annet ledd. Det vises til merknader til denne bestemmelsen.

Det vises til nærmere redegjørelse under punkt 11.5.

Til § 232

I tredje punktum er kriteriet«rasistisk motivert» erstattet med «motivert av fornærmedes hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, livssyn, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne». Dette er gjort for å utvide vernet for utsatte grupper og å bringe bestemmelsen mer i samsvar med det som er vedtatt i straffeloven 2005 § 264 om grove trusler, § 272 om grov kroppskrenkelse, og § 274 om grov kroppsskade. Det vises til forarbeidene til disse bestemmelsene i Ot.prp. nr. 22 (2008-2009), se særlig punkt 16.6 side 428 med videre henvisning.

Det vises til nærmere redegjørelse under punkt 12.2.

Til § 291

Annet ledd presiserer at uberettiget endring, tilføyelse til, ødeleggelse av, sletting eller skjuling av andre data, rammes som skadeverk. Den svarer til tilsvarende tilføyelse i skadeverksbestemmelsen i straffeloven 2005 § 351 annet ledd, og det vises til omtalen av denne i Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) punkt 2.15.5 side 62 og punkt 16.9 side 457.

Det vises til nærmere redegjørelse under punkt 12.4.

Til § 294 a

Bestemmelsen forskutterer ikrafttredelsen av straffeloven 2005 § 206 og skal forstås på samme måte.

Det vises til nærmere redegjørelse under punkt 12.4.

Til § 349 a

Nedsatt funksjonsevne er føyd til i første ledd annet punktum som et nektingsgrunnlag som kan rammes av bestemmelsen. Det er avgrenset mot nektelser som skyldes manglende fysisk tilrettelegging. Endringen innebærer en viss nykriminalisering som bedrer det strafferettslige vernet for personer med nedsatt funksjonsevne. Den svarer til tilsvarende tilføyelse i diskrimineringsbestemmelsen i straffeloven 2005 § 186, og det vises til merknaden til denne og til § 185 i Ot.prp. nr. 8 (2007-2008) punkt 10.8 side 251 og punkt 12.2.5 side 344.

Det vises til nærmere redegjørelse under punkt 12.2.

14.2 Merknader til endringene i straffeprosessloven

Til § 64

Tilføyelsen gjør det klart at Kongen i statsråd også avgjør spørsmålet om påtaleunnlatelse i saker som gjelder overtredelser som kan straffes med fengsel inntil 30 år. Endringen har sin bakgrunn i innføringen av 30 års strafferamme for folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten og grove terrorhandlinger.

Det vises til nærmere redegjørelse under punkt 9.2.

Til § 65

Tilføyelsen gjør det klart at riksadvokaten normalt har påtalekompetansen også i saker som gjelder overtredelser som kan straffes med fengsel inntil 30 år, jf. også merknaden ovenfor til endringen i § 64 annet ledd nr. 1.

Det vises til nærmere redegjørelse under punkt 9.2.

Til § 200 a

Straffeloven 1902 § 147 d om kriminalisering av kvalifisert deltakelse i terrororganisasjoner foreslås lagt til som et særskilt grunnlag for å iverksette tvangstiltak etter § 200 a.

Det vises til nærmere redegjørelse under punkt 7.6.

Til § 202 c

Straffeloven 1902 § 147 d om kriminalisering av kvalifisert deltakelse i terrororganisasjoner foreslås lagt til som et særskilt grunnlag for å iverksette tvangstiltak etter § 202 c.

Det vises til nærmere redegjørelse under punkt 7.6.

Til § 216 a

I første ledd bokstav b legger straffeloven 1902 § 147 d om kriminalisering av kvalifisert deltakelse i terrororganisasjoner til som et særskilt grunnlag for å iverksette kommunikasjonskontroll etter § 216 a.

Det vises til nærmere redegjørelse under punkt 7.6.

Til § 216 m

I første ledd bokstav a endres henvisningen til straffeloven 1902 § 147 a første og annet ledd, til første og tredje ledd. Endringen er en konsekvens av nytt annet ledd om grov terrorhandling, og flytting av gjeldende annet ledd til tredje ledd.

Til § 222 d

I første ledd bokstav a endres henvisningen til straffeloven 1902 § 147 a første og annet ledd, til første og tredje ledd. Endringen er en konsekvens av nytt annet ledd om grov terrorhandling, og flytting av gjeldende annet ledd til tredje ledd.

I annet ledd bokstav a endres henvisningen til straffeloven 1902 § 147 a tredje ledd til § 147 a fjerde ledd. Endringen er en konsekvens av nytt annet ledd om grov terrorhandling, og flytting av gjeldende tredje ledd til fjerde ledd.

Dessuten føyes straffeloven 1902 § 147 d om kriminalisering av kvalifisert deltakelse i terrororganisasjoner til som et nytt grunnlag for å iverksette avvergende tiltak etter § 222 a. Det vises til nærmere redegjørelse under punkt 7.6.

I Prop. 53 L (2012-2013) ble det også foreslått endringer i straffeprosessloven § 222 d annet ledd bokstav a. Dette lovforslaget skal ikke gjøre noen endringer i det som ble foreslått i Prop. 53 L (2012-2013) og vedtatt 29. april 2013 av Stortinget.

14.3 Merknader til endringen i politiloven

Forebygging og etterforsking av brudd på forbudet mot kvalifisert deltakelse i terrororganisasjoner foreslås lagt til PST, jf. tilføyelsen av en henvisning til straffeloven 1902 § 147 d til oppregningen i politiloven § 17 b første ledd nr. 5.

Det vises til nærmere redegjørelse under punkt 7.6.

14.4 Merknader til endringene i straffeloven 2005

Til § 79

Definisjonen av organisert kriminell gruppe foreslås endret som følge av endringen i straffeloven 1902 § 60 a. Det vises til merknader til denne bestemmelsen og nærmere redegjørelse under punkt 11.5.

Til § 131

Tredje ledd er likt straffeloven 1902 § 147 a femte ledd om kriminalisering av planlegging av terrorhandlinger. Det vises til merknader til denne bestemmelsen og nærmere redegjørelse under punkt 8.8.

Til § 136

Ny bokstav d kriminaliserer mottakelse av terrortrening. Bestemmelsen er lik straffeloven 1902 § 147 c første ledd ny bokstav d og skal forstås på samme måte, jf. merknadene til denne bestemmelsen og nærmere redegjørelse under punkt 5.7.

Til § 136 a

Bestemmelsen er lik straffeloven 1902 § 147 d. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen og nærmere redegjørelse under punkt 7.6.

Til § 158

Annet ledd utvides til å omfatte alle lovbrudd som begås som ledd i aktivitetene til en organisert kriminell gruppe, jf. endringen i straffeloven 1902 § 60 a.

Det vises til merknader til straffeloven 1902 § 60 a og nærmere redegjørelse under punkt 11.5.

Til § 191

I annet ledd er bokstav c foreslått opphevet. Ulovlig befatning med skytevåpen eller eksplosiver mv. som inngår i forberedelsen til en straffbar handling skal vurderes etter nye §§ 191 a og 191 b.

Det vises til nærmere redegjørelse under punkt 6.5.

Til § 191 a

Bestemmelsen viderefører gjeldende straffeloven 1902 § 161 første ledd. Forslaget rammer både lovlig og ulovlig befatning med skytevåpen og bestanddeler. Den viderefører således også straffeloven 2005 § 191 annet ledd bokstav c.

Ved tolkningen av vilkårene «skytevåpen, ammunisjon, sprengstoff» i bokstav a er det naturlig å ta utgangspunkt i legaldefinisjonene i særlovgivningen, jf. særmerknadene til straffeloven 2005 §§ 188 og 190 i Ot.prp. nr. 8 (2007-2008) side 345-346. Straffeloven 2005 §§ 188, 190 og 191 rammer også befatning med «eksplosjonsfarlig stoff». I særmerknaden til straffeloven 2005 § 188 fremgår at kriteriet er tatt med for å sikre at for eksempel stoff som benyttes i hjemmelagde bomber omfattes. Kriteriet er definert i forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff § 1-3 som «Fast, flytende eller gassformig stoff, stoffblanding samt stoff som forekommer i kombinasjon av slike tilstander, som i kraft av sine egenskaper lett vil kunne forårsake eksplosjon ved støt, gnidning, eller ved kontakt med tennkilder eller andre stoffer». Slikt stoff vil etter forslaget til § 191 a regulært rammes av bokstav b. Det samme kan etter omstendighetene være tilfelle for ingredienser mv. for tilvirking av slikt stoff.

Medvirkning og forsøk er straffbart, jf. straffeloven 2005 §§ 15 og 16.

Strafferammen er fengsel inntil 6 år.

Det vises til nærmere redegjørelse under punkt 6.5.

Til § 191 b

I tråd med systematikken i straffeloven 2005 foreslås en egen bestemmelse om grov overtredelse. Første ledd viderefører den forhøyede strafferammen på 10 år ved særlig skjerpende omstendigheter i straffeloven 1902 § 161 annet ledd.

I annet ledd angis noen forhold det særskilt skal legges vekt på ved denne vurderingen, men momentene er verken nødvendige eller alltid tilstrekkelige. Annet ledd bokstav a angir at om den straffbare handlingen representerer en fare for «betydelig skade på kropp, eiendom eller miljø», er det en særskilt omstendighet som skal vektlegges ved vurderingen av overtredelsens grovhet. Dette skal forstås på samme måte som i straffeloven 2005 § 138. Det vises til merknaden til bestemmelsen iOt.prp. nr. 8 (2007-2008) side 320-321. Uttrykket «fare» skal forstås som etter gjeldende rett. Det vises til merknaden til straffeloven 2005 § 194 iOt.prp. nr. 8 (2007-2008) side 320-321.

Annet ledd bokstav b angir handlingens karakter som «særlig farlig eller samfunnsskadelig» som et annet forhold som skal vektlegges ved grovhetsvurderingen. Forberedelser med sikte på å begå en terrorhandling vil etter omstendighetene kunne falle inn under dette alternativet.

Tredje ledd viderefører straffeloven 1902 § 161 annet ledd om at forberedelse til en straffbar handling som kan medføre fengsel i 10 år eller mer, alltid skal anses som grov.

Det vises til nærmere redegjørelse under punkt 6.5.

Til § 198

Bestemmelsen foreslås endret som følge av tilsvarende endringer i straffeloven 1902 § 162 c. Det vises til merknader til denne bestemmelsen samt til nærmere redegjørelse under punkt 11.5.

14.5 Merknader til endringen i diskrimineringsloven

§ 15 femte ledd endres som følge av endringen i straffeloven 1902 § 60 a. Det vises til nærmere redegjørelse under punkt 11.5.

I Prop. 88 L (2012-2013) foreslås diskrimineringsloven erstattet av en ny lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn (diskrimineringsloven om etnisitet). Den nye loven § 26 femte ledd viderefører gjeldende diskrimineringslov § 15 femte ledd. Dersom lovforslaget i Prop. 88 L (2012-2013) vedtas som foreslått på dette punktet, bør den nye loven § 26 femte ledd endres i tråd med lovforslaget her.

14.6 Merknader til endringene i hvitvaskingsloven

Lovens formål er å forebygge og avdekke transaksjoner med tilknytning til blant annet terrorhandlinger, jf. lov 6. mars 2009 nr. 11 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. (hvitvaskingsloven) § 1. I forlengelsen av dette føyes ny § 147 d om deltakelse i terrororganisasjoner til henvisningene til terrorbestemmelsene i straffeloven 1902 §§ 147 a, 147 b og 147 c der dette er gjort i hvitvaskingsloven, dvs. i §§ 5, 6, 9, 10, 15, 17, 26 og 30.

14.7 Merknader til ikrafttredelsesbestemmelsen

Departementet mener det haster med lovbestemmelser som skjerper straffansvaret for terrorhandlinger, organisert kriminalitet samt forskuttert ikrafttredelse av endringer i straffeloven 2005. Det tas derfor sikte på snarlig ikraftsettelse.

For ordens skyld åpner bestemmelsen likevel for at det gis nærmere overgangsregler, eller for ikrafttredelse til ulik tid dersom det skulle vise seg å være behov for dette.