4 Endring av regler om bortvisning og utvisning av EØS-borgere mv.
Departementet foreslår endring i to bestemmelser i utlendingsloven kapittel 13 (Særlige regler for utlendinger som omfattes av Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS-avtalen) og Konvensjon om opprettelse av Det europeiske Frihandelsforbund (EFTA-konvensjonen)). De endringsforslagene som fremsettes, gjelder henholdsvis retting av en klar mangel i loven (§ 121) og en presisering av innholdet i en bestemmelse (§ 122). Departementet har funnet det åpenbart unødvendig med høring om disse endringene.
4.1 Endring av bortvisningsbestemmelsen i lovens § 121
Vilkårene for bortvisning av utlendinger som er omfattet av EØS- og EFTA-regelverket (EØS-regelverket), fremgår av utlendingsloven § 121 første ledd, som lyder:
«EØS-borgere og deres familiemedlemmer kan bortvises når
de ikke viser gyldig pass eller annet godkjent reisedokument eller visum når dette er nødvendig,
de reiser inn eller oppholder seg i riket uten rett til innreise, oppholdsrett eller varig oppholdsrett etter §§ 111, 112, 113, 114, 115 eller 116, og de heller ikke har rett til innreise eller oppholdstillatelse etter lovens alminnelige bestemmelser, eller
det foreligger forhold som gir grunnlag for utvisning.»
Bortvisningsbestemmelsen omfatter ikke utlendinger som ikke er EØS-borgere, eller som ikke er familiemedlemmer av en EØS-borger. Dette til tross for at slike tredjelandsborgere i visse tilfeller kan ha oppholdsrett etter lovens § 111 eller § 114, dersom de faller inn under lovens § 110 fjerde ledd, som lyder:
«En utlending som (….) er arbeidstaker i et foretak etablert i et EØS-land, omfattes likevel av bestemmelsene i dette kapittelet så langt de passer i forhold til det oppdraget som skal utføres her i riket, når vedkommende
skal utføre arbeid etter reglene om fri bevegelighet for tjenester i EØS-avtalen, eller
skal etablere seg etter reglene om fri etableringsrett i EØS-avtalen.»
For slike tredjelandsborgere som nevnt i § 110 fjerde ledd, og som har oppholdsrett etter lovens § 111 (oppholdsrett i inntil tre måneder) eller § 114 (oppholdsrett i mer enn tre måneder for familiemedlemmer og andre utlendinger som ikke er EØS-borgere), er det derfor ingen hjemmel for bortvisning. (Dersom vedkommende ikke fyller vilkårene for oppholdsrett, vil bortvisning kunne skje etter bortvisningsbestemmelsen i § 17 i lovens alminnelige del). Med bakgrunn i at lovens § 122 åpner for utvisning av utlendinger med oppholdsrett etter §§ 111 og 114 dersom vedkommende utgjør en trussel mot offentlig orden eller sikkerhet, er det en mangel ved regelverket at det ikke er hjemmel for den mildere reaksjonen; bortvisning.
Departementet foreslår derfor et nytt annet ledd i lovens § 121 som fastsetter at slik utlending som nevnt i lovens § 110 fjerde ledd, og som har oppholdsrett etter lovens § 111 annet ledd eller § 114 annet ledd, vil kunne bortvises som et alternativ til å bli utvist med et fremtidig innreiseforbud, i de situasjoner hvor det foreligger grunnlag for utvisning.
4.2 Endring av utvisningsbestemmelsen i lovens § 122
Lovens § 122 gjelder utvisning, og lyder:
«En utlending med oppholdsrett etter §§ 111, 112, 113 eller 114 kan utvises når hensynet til offentlig orden eller sikkerhet tilsier det. Det er et vilkår for utvisning at det hos utlendingen foreligger, eller må antas å foreligge, personlige forhold som innebærer en virkelig, umiddelbar og tilstrekkelig alvorlig trussel mot grunnleggende samfunnshensyn. Kongen kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om hva som er omfattet av offentlig orden og sikkerhet.»
Når bestemmelsen benytter formuleringen «utlending med oppholdsrett etter §§ 111, 112, 113 eller 114», kan dette gi et villedende inntrykk av at utlendinger som er EØS-borgere eller familiemedlemmer til EØS-borgere, men som ikke oppfyller vilkårene for oppholdsrett etter §§ 111, 112, 113 eller 114, for eksempel på grunn av manglende identitetsdokumenter, ikke skal kunne utvises. En slik fortolkning har selvsagt ikke vært tilsiktet, og har heller ikke blitt lagt til grunn av forvaltningen. Departementet anser likevel at det er grunn til å foreslå en endring av ordlyden slik at det ikke lenger kan oppstå tolkningstvil. Departementets forslag til omformulering lyder:
«EØS-borgere og deres familiemedlemmer, og utlendinger som nevnt i lovens § 110 fjerde ledd med oppholdsrett etter § 111 annet ledd eller § 114 annet ledd […]»