9 Økonomiske effekter for den enkelte

9.1 Innledning

I dette kapitlet illustreres de økonomiske konsekvensene for den enkelte av departementets forslag i proposisjonen her. Beregningseksemplene er begrenset til de årskull som vil omfattes av regelverksendringene, det vil si årskull til og med 1953-kullet. I punkt 9.2 illustreres hvordan innføringen av levealdersjustering og individuell garanti påvirker pensjonene til stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer, høyesterettsdommere m.fl. I punkt 9.3 illustreres virkningene av den foreslåtte avviklingen av de særlig gunstige opptjeningsreglene for høyesterettsdommere m.fl. som utnevnes fra og med 1. januar 2011. I alle eksempler er det forutsatt at det bare er opptjent tjenestetid i den aktuelle tjenestepensjonsordningen. De fleste vil imidlertid ha opptjening også i andre offentlige og/eller private tjenestepensjonsordninger slik at samlet pensjon ofte vil bli høyere enn det som framgår av eksemplene.

Det benyttes gjennomsnittlig grunnbeløp (G) for 2010 på 74 721 kroner. Alle inntekter og pensjoner uttrykkes i 2010 kroner. For de fleste gruppene er det lagt til grunn faktiske inntekter i 2010. For kunstnerisk personale ved operaen er det lagt til grunn en antatt inntekt på 6 G. I alle eksemplene er det forutsatt at det gjelder enslig pensjonist født i 1953. Beregningseksemplene i dette kapitlet bygger på Arbeids- og velferdsdirektoratets prognose for framtidige forholdstall som ble publisert 1. juli 2010, det vil si at forholdstallet 1,055 benyttes i levealdersjusteringen.

9.2 Effekten av levealdersjustering og individuell garanti

I dette punktet illustreres departementets forslag til gjennomføring av levealdersjustering og individuell garanti for stortingsrepresentanter, statsråder, høyesterettsdommere m.fl. Beregningene er foretatt ved 67 år. Fra denne alderen blir tjenestepensjonene levealdersjustert selv i de tilfeller de er tatt ut tidligere. Det er forutsatt at alderspensjon fra folketrygden tas ut fra 67 år.

Relevante eksempler på hvordan pensjonene påvirkes av uttak av alderspensjon fra folketrygden før uttak av tjenestepensjon og uttak av tjenestepensjon etter 67 år framgår av Prop. 107 L (2009-2010), kapittel 11.

Tabell 9.1-9.10 viser beregnet pensjon før og etter levealdersjustering for de ulike gruppene. Se kapittel 4, tabell 4.1, for en oversikt over regler for beregning av pensjon og gjeldende godtgjørelse/lønn i de ulike ordningene.

Alle årskullene som berøres av departementets forslag i proposisjonen her, omfattes også av en individuell garantiordning som sikrer at samlet pensjon etter levealderjustering og samordning er minst på nivå med det definerte pensjonsnivået i pensjonsordningen.

I tabell 9.1 beregnes først bruttopensjon for en stortingsrepresentant med 12 års opptjening tilsvarende 477 906 kroner (66 prosent av godtgjørelsen på 724 100 kroner). Alderspensjonen fra folketrygden utgjør 298 895 kroner (enslig pensjonist). Samordningsfradraget for folketrygden blir 280 215 kroner. Netto tjenestepensjon blir da 197 691 kroner. Samlet pensjon før levealdersjustering blir 496 586 kroner, noe som tilsvarer en kompensasjonsgrad på 68,6 prosent. Med kompensasjonsgrad menes samlet pensjon (tjenestepensjon og folketrygd etter samordning) i prosent av godtgjørelsen til stortingsrepresentanter.

Levealdersjusteringen reduserer samlet pensjon fra tjenestepensjonsordningen og folketrygden med totalt 25 888 kroner. Kompensasjonsgraden reduseres da til 65,0 prosent av pensjonsgrunnlaget. Samlet pensjon blir 7 218 kroner lavere enn pensjonsnivået på 66 prosent som er sikret gjennom den individuelle garantien. Pensjonisten vil dermed få økt tjenestepensjonen med et garantitillegg på 7 218 kroner. Stortingsrepresentanter med kortere opptjeningstid enn 12 år vil i dette eksempelet ikke få garantitillegg.

Pensjon for statsråder og statsminister er illustrert i tabellene 9.2-9.3. Ved tre års tjenestetid utgjør pensjonen 42 prosent av den årlige bruttogodtgjørelsen på henholdsvis 1 071 600 kroner og 1 317 900 kroner. For hvert år utover tre år økes prosentsatsen med fem prosentpoeng. Full alderspensjon oppnås etter seks års opptjeningstid, og utgjør 57 prosent av den til enhver tid gjeldende godtgjørelse for statsminister og statsråder. Også for disse gruppene vil garantien kun slå inn ved full opptjeningstid i dette eksempelet.

Pensjon for Sivilombudsmannen er illustrert i tabell 9.4. Pensjonen utgjør 44 prosent av godtgjørelsen for høyesterettsdommere (1 361 200 kroner) ved fire års tjenestetid. For hvert år utover fire år økes prosentsatsen med 3,5. Full alderspensjon oppnås etter åtte års opptjeningstid, og utgjør 58 prosent av den til enhver tid gjeldende godtgjørelsen for høyesterettsdommere. Tabellen viser at garantien i dette eksempelet slår inn ved full tjenestetid, 8 år.

I tabell 9.5-9.8 illustreres pensjon for høyesterettsdommere, Høyesterettsjustitiarius, Riksrevisor, Regjeringsadvokat og leder i Arbeidsretten. For de tre første gruppene beregnes pensjonen ut fra gruppenes bruttogodtgjørelse, som utgjør henholdsvis 1 361 200 kroner, 1 578 500 kroner og 1 199 700 kroner. For Regjeringsadvokat og leder i Arbeidsretten er pensjonsgrunnlaget 12 G (896 652 kroner).

Som beskrevet i kapittel 4, får alle disse gruppene tillagt tjenestetid dersom de står i stilling til 67 år eller senere. For høyesterettsdommere, Riksrevisor, Regjeringsadvokat og leder i Arbeidsretten vil den individuelle garantien i dette eksempelet slå inn når opptjeningstiden er henholdsvis 28, 29, 30 og 30 år.

Levealdersjustering av pensjon til ballettdansere, sangsolister og korsangere ved Den Norske Opera & Ballett illustreres i tabell 9.9-9.10. Det er lagt til grunn for beregningene at disse har et pensjonsgrunnlag på 6 G, tilsvarende 448 326 kroner. For ballettdansere er kravet for rett til full pensjon 20 år, mens det er 23 år for sangsolister og korsangere. Reglene om den individuelle garantien tilpasses den særskilte opptjeningstiden i pensjonsordningen for ballettdansere, sangsolister og korsangere.

9.3 Effekten av at særlige regler om pensjonsberegning for nye høyesterettsdommere m.v. avvikles

I tabell 9.11-9.15 illustreres effektene av å avvikle særreglene for opptjening og beregning av tjenestepensjon for høyesterettsdommere, sivilombudsmenn, riksrevisorer, regjeringsadvokater og ledere i Arbeidsretten som utnevnes fra og med 1. januar 2011. Tabellene sammenligner tjenestepensjon for tjenestemenn utnevnt før 1. januar 2011 (dagens ordning) og tjenestepensjon for tjenestemenn som utnevnes fra og med 1. januar 2011 (ny ordning). For å isolere effekten av avviklingen av dagens særregler, illustrerer tabellene pensjonsnivåer før levealdersjustering.

Full opptjening i dagens ordning for høyesterettsdommere gir i eksempelet her en samlet pensjon på 58,4 prosent av godtgjørelsen til høyesterettsdommere. Når denne ordningen erstattes av de ordinære reglene i Statens pensjonskasse, skal pensjonen utgjøre 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. I Statens pensjonskasse er pensjonsgrunnlaget begrenset til inntekt tilsvarende 12 ganger grunnbeløpet (G) i folketrygden. Dagens godtgjørelse til høyesterettsdommere er høyere enn 12 G. Ved full opptjening vil bruttopensjonen i dette eksempelet tilsvare 44,8 prosent av godtgjørelsen til høyesterettsdommere.

En dommer i Høyesterett som utnevnes som 52 åring, og som går av med pensjon fra dagens ordning ved 67 år vil få en tjenestetid på 30 år (15 år fram til 67 år + 15 år i tillagt tjeningstid ved fratreden 67 år). Det fremgår av tabell 9.11 at vedkommende vil få en kompensasjonsgrad på 58,4 prosent av godtgjørelsen til høyesterettsdommere i dagens ordning. Når høyesterettsdommerne går over til de ordinære reglene i Statens pensjonskasse, blir opptjeningstiden i dette tilfellet 15 år. Samlet pensjon fra tjenestepensjonsordningen og folketrygden vil da utgjøre 34,3 prosent av godtgjørelsen til høyesterettsdommere.

Ordningen for Sivilombudsmannen (se tabell 9.13) gir i dag en bruttopensjon på 789 496 kroner ved full tjenestetid (8 år). I ny ordning blir bruttopensjonen ved 8 års opptjeningstid 8/30 ganger 66 prosent av 12 G (157 811 kroner). Etter samordning reduseres samlet pensjon i dette eksempelet fra 808 176 kroner etter dagens regler til 400 290 kroner med de ordinære reglene i Statens pensjonskasse.

Pensjonen øker i dagens system ikke dersom opptjeningstiden overstiger 8 år. I ny ordning vil en imidlertid få økt pensjon inntil 30 års opptjening. Tabellen viser at dersom opptjeningstiden øker fra 8 til 20 år i ny ordning, øker samlet pensjon fra 400 290 kroner til 514 934 kroner.

Pensjon til Riksrevisor i dagens og ny ordning illustreres i tabell 9.14. Pensjonen beregnes i dag som for høyesterettsdommere, men ut fra Riksrevisors gjeldende godtgjørelse. Dette eksempelet forutsetter at gjeldende særregler avvikles for Riksrevisor som utnevnes fra og med 1. januar 2011, jf. punkt 6.2.

Regjeringsadvokat og leder i Arbeidsretten følger de ordinære reglene i Statens pensjonskasse, med unntak av en særregel om at opptjeningstiden forlenges med inntil 10 år for personer som fratrer etter 67 år. Tabell 9.15 illustrerer effektene av en avvikling av denne regelen.