7 Konklusjon og tilråding

Norges geografi, topografi og nærings- og bosettingsstruktur tilsier at Norge vil være blant de landene som har størst utbytte av Galileo. Signalene fra Galileo vil være interoperable med GPS-signalene, og sammen vil systemene gi betydelig bedre sikkerhet, nøyaktighet og tilgjengelighet for brukerne. Viktige næringer som transport, olje- og gass, fiskeri, luftfart og skipsfart kan drives mer effektivt og sikkert med utnyttelse av en forbedret rombasert infrastruktur, ikke minst i nordområdene. Norsk deltakelse gir også norsk romindustri muligheter til å posisjonere seg for å delta i kommende anbudsrunder i forbindelse med programmene. EU har en industripolitikk basert på åpen konkurranse blant næringslivet i landene som deltar i det aktuelle programmet. Fortsatt norsk deltakelse sikrer tidlig innsikt i systemer og teknologi, som styrker norske bedrifters posisjon i det raskt voksende internasjonale markedet for produkter og tjenester som nyttiggjør satellittnavigasjon. Det antas at en økende andel av leveranser og kontrakter til Galileo vil være relatert til Galileos offentlig regulerte tjenester (PRS).

Bakkeinfrastruktur for Galileo og EGNOS er bygget opp på strategisk viktige lokasjoner som Svalbard, Jan Mayen og på Troll i Antarktis. Fordi infrastrukturen er utplassert på norsk jord, er det viktig at norske myndigheter har innflytelse på hvordan infrastrukturen anvendes for å sikre at norske interesser og internasjonale forpliktelser ivaretas. Spørsmålet om norsk deltakelse har altså en viktig utenrikspolitisk dimensjon. Norsk deltakelse sikrer innflytelse i programmenes arbeidsgrupper og styrende organer. Norge har andre behov og interesser når det gjelder ytelse i nordområdene enn eksempelvis Sverige og Finland, blant annet fordi disse ikke har territorier i Barentshavet og dermed heller ikke behov for at programmene dekker disse områdene. Norges topografi stiller også andre krav til ytelsen enn topografien i Sverige og Finland. Det er viktig for Norge å prioritere å utvide dekningsområdet for EGNOS nordover, slik at systemet blant annet kan benyttes til flynavigasjon nord for 70 grader nord. Aktiv norsk deltakelse har vist seg avgjørende for å sikre tilstrekkelig dekning og ytelse i disse økonomisk og utenrikspolitisk viktige land- og havområdene, samt å sikre lokalisering av bakkeinfrastruktur til for Norge strategisk viktige lokasjoner. Norsk deltakelse i programmene støtter opp under norsk nordområdepolitikk.

Norsk deltakelse i Galileo og EGNOS må ses ut fra næringspolitiske, samfunnsmessige og utenrikspolitiske behov. Programmene representerer tverrsektoriell merverdi og samfunnsnytte, og spørsmålet om videre norsk deltakelse har implikasjoner for Norges fremtidige forhold til EU, og muligheten for samarbeid om kritisk infrastruktur. Med stadig tettere bånd mellom EU og ESA vil videreføring av Norges deltakelse markere Norge som en aktiv romnasjon og underbygge Norges solide posisjon i ESA.

Nærings- og fiskeridepartementet tilrår at Norge deltar i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 1285/2013 om etablering og drift av europeiske satellittnavigasjonssystemer (Galileo og EGNOS). Utenriksdepartementet slutter seg til dette.