6 Administrative og økonomiske konsekvenser og gjennomføring i norsk rett
De budsjettmessige konsekvensene for Norges deltakelse i Galileo og EGNOS ble fremlagt i Prop. 1 S (2013–2014), vedtatt av Stortinget 11. desember 2013.
EØS/EFTA-statenes finansielle bidrag til etablering og drift av Galileo og EGNOS bestemmes i henhold til EØS-avtalens artikkel 82 nr. 1 bokstav a. Norges andel av totalbudsjettet vil i tråd med vanlig praksis for EU-programmer tilsvare Norges BNP-andel, for tiden 2,92 pst. Den totale kostnaden ved Norges deltakelse i etablering og drift av Galileo og EGNOS for perioden 2014–2020 er for tiden anslått til 1,55 mrd. kroner (2013-kurs, lik Prop. 1 S 2013–2014).
År | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | Sum |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Forpliktelser til EU (i mill. kroner) | 190,4 | 266,5 | 243,6 | 220,8 | 182,7 | 167,5 | 281,7 | 1553,7 |
Profilen på forpliktelsene avhenger av utbetalingsprofilen til EUs GNSS-programmer. Denne er ikke endelig fastsatt. Finansieringen av Norges deltakelse er fremmet i statsbudsjettet for 2014.
I tillegg kommer 11 mill. kroner til nasjonal oppfølging av deltakelsen, totalt 201,4 mill. kroner for 2014. Det er etablert et sekretariat i Norsk Romsenter som har ansvaret for å følge opp norske interesser i Galileo-programmets styringsorganer. Nasjonal sikkerhetsmyndighet vil ha en særlig oppgave knyttet til oppfølging av sikkerhetsregimet i Galileo, herunder deltakelse i Galileos sikkerhetsorganer, oppfølging av avtaler om utveksling av sikkerhetsgradert informasjon, gjennomføring av leverandørklarering av norske selskaper som deltar i programmet og sikkerhetsmessig akkreditering av infrastruktur på norsk territorium. Nødvendig koordinering mellom berørte departementer ivaretas gjennom et interdepartementalt koordineringsutvalg under ledelse av Nærings- og fiskeridepartementet.
Utgiftene vil bli dekket over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett.
Gjennomføringen av forordningen medfører ikke behov for lov- eller forskriftsendringer.