5 Utvidelse av personkretsen for introduksjonsprogrammet

5.1 Gjeldende rett

Etter gjeldende rett omfattes personer av rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogrammet dersom deres oppholdstillatelse er basert på søknad om beskyttelse (asyl) eller de har oppholdstillatelse som familiemedlem hvor referansepersonen har tillatelse basert på søknad om beskyttelse. Ifølge utlendingsloven § 53 første ledd bokstav b kan man ved bortfall av en familieinnvandringstillatelse få oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag dersom det er grunn til å tro at utlendingen selv eller hans eller hennes barn har vært utsatt for mishandling i samlivsforholdet. Man kan videre få oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 53 annet ledd dersom man som følge av samlivsbrudd vil få urimelige vanskeligheter ved retur til hjemlandet på grunn av de sosiale og kulturelle forholdene der. Videre kan man få oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 53 tredje ledd dersom man får sitt ekteskap kjent ugyldig eller ekteskapet oppløses ved skilsmisse på grunn av utøvelse av tvang i forbindelse med ekteskapsinngåelsen.

Oppholdstillatelsene som nevnt i avsnittet ovenfor, gir ikke rett eller plikt til deltakelse i introduksjonsprogram. Gruppen omfattes likevel av rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, jf. introduksjonsloven § 17 første ledd bokstav a.

5.2 Høringsnotatet

Bakgrunnen for departementets forslag til lovendring er at det er grunn til å tro at personer som omfattes av forslaget, er i en sårbar situasjon. I Ot.prp. nr. 28 (2002-2003) om lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) punkt 11.3.4 går det dessuten fram at en viktig begrunnelse for at familiemedlemmer til nordmenn eller nordiske borgere ikke ble omfattet av rett og plikt til introduksjonsprogram, er at de vil ha tilgang til privat forsørgelse. For personer som får tillatelse på grunnlag av samlivsbrudd, har den private forsørgelsen bortfalt. På denne bakgrunn foreslår departementet i høringsnotatet at de personene som her er nevnt, bør gis et godt kvalifiseringstilbud. Departementet foreslo derfor at dersom de har behov for grunnleggende kvalifisering, skal de omfattes av rett og plikt til introduksjonsprogram etter introduksjonsloven § 2. Gjennom forslaget ønsker departementet å styrke den enkeltes mulighet til å delta i yrkes- og samfunnslivet, og den enkeltes økonomiske selvstendighet.

5.3 Høringsinstansenes syn

De fleste høringsinstanser støtter forslaget. MiRA-senteret mener det er viktig at mennesker som omfattes av departementets forslag, får sine rettigheter og muligheter trygget gjennom lovverket. KIM støtter forslaget, og viser til at de lenge har argumentert for å gi personer i en slik livssituasjon bedre vilkår for opphold. KS støtter departementets forslag, under forutsetning av at staten dekker utgiftene for den nye gruppen gjennom integreringstilskuddet. IMDi uttaler at ettersom rett og plikt til introduksjonsprogram i dag er forbeholdt flyktninger og deres familiemedlemmer, vil introduksjonsprogrammets profil endres dersom departementets forslag gjennomføres, og at det vil være uheldig fordi dagens personkrets er godt kjent i kommunene. IMDi påpeker også at det ikke er tatt opp i høringsbrevet om det skal være krav om at de aktuelle personene skal være bosatt etter avtale mellom IMDi og en kommune.

5.4 Departementets vurdering

De fleste høringsinstanser støtter den foreslåtte utvidelsen av personkretsen for hvem som skal ha rett og plikt til introduksjonsprogram, og departementet opprettholder derfor sitt forslag. Departementet er av den oppfatning at introduksjonsprogrammets profil ikke vil endres som følge av forslaget. Også i dag kan personer uten flyktningbakgrunn tilbys introduksjonsprogram etter introduksjonsloven § 3. Erfaringer så langt viser også at kommunene i stor utstrekning gjør dette. Fafos evaluering av introduksjonsprogrammet i 2007 viser at over 40 prosent av landets kommuner tilbyr program til personer som ikke har rett eller plikt til program, men som omfattes av introduksjonsloven § 3, den såkalte ”kan-gruppen”. Under enhver omstendighet mener departementet at hensynet til at de personer som omfattes av forslaget skal få et godt kvalifiseringstilbud, er så viktig at forslaget bør gjennomføres. For øvrig er dette en gruppe som ikke skal bosettes etter avtale fordi de ikke har søkt asyl. Det er derfor uaktuelt å stille krav om bosettingsavtale for denne gruppen, og introduksjonsloven § 2 vil bli endret slik at dette tydelig framgår av bestemmelsen. Situasjonen blir derfor den samme som for familiemedlemmer til personer som er nevnt i introduksjonsloven § 2 bokstav a, b og c annet alternativ, som er uttrykkelig unntatt fra kravet om bosettingsavtale, jf. introduksjonsloven § 2 annet ledd.

5.5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Dersom introduksjonsloven § 2 blir endret i tråd med forslaget, må det utbetales integreringstilskudd for personene som omfattes av endringen. Det gis årlig tillatelse til ca 70 personer som omfattes av forlaget, og lovendringen vil innebære økte utgifter på ca 3,75 millioner kroner i 2011. Det er satt av midler til dette i statsbudsjett for 2011. Departementet legger opp til at endringene kun vil gjelde de som kommer inn i personkretsen etter 1. juli 2011.