Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 1 S (2019–2020)

FOR BUDSJETTÅRET 2020 — Utgiftskapitler: 300–353 Inntektskapitler: 3300–3339 og 5568

Til innholdsfortegnelse

Del 3
Andre saker

5 Fordeling av spilleoverskuddet

5.1 Fordeling av spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS

Fordelingen av overskuddet fra spillevirksomheten i Norsk Tipping AS er regulert i lov om pengespill m.v. (pengespilloven) § 10. Av loven framgår det at 6,4 pst. av overskuddet først skal fordeles til helse- og rehabiliteringsformål. Deretter fordeles den resterende summen med 64 pst. til idrettsformål, 18 pst. til kulturformål og 18 pst. til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner. Midlene fordeles nærmere av Kongen.

Spilleoverskuddet i 2018 til fordeling til de ovennevnte formålene (tippenøkkelen) i 2019 var på 4 777 mill. kroner. I tillegg til de nevnte formålene, tildeles midler til bingoformål og til tiltak mot spilleavhengighet. Det utbetales også midler gjennom Grasrotandelen.

Resultatet fra 2018 til fordeling til alle formålene i 2019 var på 5 523 mill. kroner, en økning på 273 mill. kroner fra resultatet i 2017. Fordelingen av spilleoverskuddet i 2019 er nærmere omtalt under pkt. 5.2.

De siste prognosene fra Norsk Tipping AS tilsier et resultat i 2019 på 5 550 mill. kroner, som er 27 mill. kroner høyere enn resultatet i 2018. På grunnlag av prognosen fra Norsk Tipping AS har Kulturdepartementet lagt til grunn en anslagsvis fordeling i 2020 med 2 892 mill. kroner til idrettsformål, 813 mill. kroner til kulturformål og 813 mill. kroner til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner.

De endelige beløpene til fordeling vil ikke framkomme før regnskapet for 2019 er avlagt og godkjent av generalforsamlingen i Norsk Tipping AS våren 2020.

5.2 Fordelingen av spilleoverskuddet i 2019

5.2.1 Fordeling av spilleoverskudd til kulturformål

Hovedfordelingen av spillemidler til kulturformål fastsettes av Kongen i statsråd etter at generalforsamlingen i Norsk Tipping AS er avholdt. Fordelingen for 2019 ble fastsatt ved kongelig resolusjon 10. mai 2019.

Fordeling av spilleoverskuddet til kulturformål i 2019

(i 1 000 kr)

Tildeling 2019

Den kulturelle skolesekken

288 270

Frifond

199 345

Regionale kulturbygg

56 420

Prosjekt- og utviklingsmidler på arkivfeltet

11 965

Prosjekt- og utviklingsmidler på bibliotekfeltet

48 545

Prosjekt- og utviklingsmidler på museumsfeltet

26 255

Landsomfattende musikkorganisasjoner

21 000

Instrumentfondet

15 350

Musikkutstyrsordningen

40 000

Krafttak for sang

5 340

Folkeakademienes Landsforbund

8 550

Historiske spel

4 000

Norske kirkeakademier

2 100

Aktivitetsmidler for kor

7 645

Gaveforsterkningsmidler

70 000

Sum

804 785

Departementet er innenfor rammen av spilleoverskuddet til kulturformål gitt fullmakt til å disponere opptjente renter av innestående midler til kulturformål og til å omfordele ikke utbetalte midler fra tidligere år.

Nedenfor følger informasjon om tiltakene på hovedfordelingen og fordelt beløp i 2019.

Den kulturelle skolesekken

Tilskuddet til Den kulturelle skolesekken forvaltes av den statlige virksomheten Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge. Tilskuddet fordeles videre til fylkeskommuner og kommuner i DKS-ordningen etter en fordelingsnøkkel som tar hensyn til elevtall i grunnskole og videregående skole, geografiske avstander og infrastruktur.

Det bevilges også midler til Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge over statsbudsjettet, jf. kap. 325, post 01 og 21.

Frifond

Formålet med Frifond er å stimulere barn og unges lokale aktivitet og deltakelse og å bedre rammebetingelsene for frivillige organisasjoners og gruppers medlemsbaserte virke på lokalt nivå. Frifondmidlene skal nå ut til et bredt spekter av organisasjoner, frittstående grupper og foreninger med ulike formål og aktivitetsgrunnlag.

Departementet gir tilskudd til paraplyorganisasjonene Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) og Norsk musikkråd, som fordeler midlene videre til lokal aktivitet gjennom Frifond. Den største andelen av midlene fordeles til lokale lag gjennom sentralleddet til landsdekkende, frivillige og demokratiske organisasjoner med barne- og ungdomsaktivitet i ordningen Frifond organisasjon. I tillegg fordeler paraplyorganisasjonene midler direkte til frittstående grupper i ordningene Frifond barn og unge, Frifond musikk og Frifond teater.

Desentralisert ordning for tilskudd til kulturbygg

Desentralisert ordning for tilskudd til kulturbygg gis til kulturhus, flerbrukslokaler eller spesiallokaler for kunst og kultur. Midlene kan benyttes til nybygg, ombygging og modernisering av kulturbyggene, men ikke til vedlikehold eller drift. Midlene fordeles til fylkeskommunene etter en nærmere fastsatt fordelingsnøkkel. Søknader fremmes gjennom kommunen der bygget skal ligge. Tilskudd kan utgjøre inntil 1/3 av godkjente prosjektkostnader for kulturbygget.

Prosjektmidler på arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet

Arkivverket forvalter tilskudd til prosjekter og utviklingstiltak på arkivfeltet. Tilskuddene skal gå til enkeltprosjekter, til landsomfattende eller regionale samarbeidstiltak og til utvikling av fellesløsninger.

Nasjonalbiblioteket forvalter prosjekt- og utviklingsmidler som skal stimulere til utvikling av norske folke- og fagbibliotek. Tiltakene skal ha verdi utover det enkelte bibliotek, og de skal fremme nye tilbud. Utviklingsmidlene finansierer også felles infrastrukturtiltak i regi av Nasjonalbiblioteket, til disposisjon for alle bibliotek.

Nasjonalbiblioteket forvalter også tilskudd til ulike bibliotek- og litteraturrelaterte tiltak som finansieres over statsbudsjettet, jf. omtale under del II, kap. 328, post 80. Kulturdepartementet har lagt til grunn at enkelte av tiltakene, som tidligere har vært finansiert av bevilgninger på denne posten, fra 2020 skal dekkes av spilleoverskuddet til kulturformål. Kulturdepartementet har lagt til grunn at den samlede tildelingen til formålene skal videreføres fra 2019.

Norsk kulturråd forvalter midlene som er avsatt til museumsfeltet. Midlene fordeles til sikringstiltak samt treårige utviklingsprogrammer for museumssektoren. Titlene på programmene for perioden 2018–2020 er Digitalisering og digital samlingsforvaltning, Samfunnsrolle, makt og ansvar, og Forskning i museer. Programmene skal bidra til utvikling av kunnskap, verktøy, tjenester og metodikk.

Frivillig kulturliv

Som del av regjeringens kulturpolitikk er tilskudd til det frivillige kulturlivet et viktig bidrag.

Spillemidler til det frivillige kulturlivet ble fordelt som følger:

  • Landsomfattende musikkorganisasjoner, Norsk musikkråd (21 mill. kroner)

  • Instrumentfondet, Norges Musikkorps Forbund (15,4 mill. kroner)

  • Musikkutstyrsordningen (40 mill. kroner)

  • Krafttak for sang, Musikkens studieforbund (5,3 mill. kroner)

  • Folkeakademienes Landsforbund (8,6 mill. kroner)

  • Historiske spel, Norsk kulturråd (4 mill. kroner)

  • Norske kirkeakademier (2,1 mill. kroner)

  • Aktivitetsmidler for kor, Norges Korforbund (7,6 mill. kroner)

I 2019 er det også gitt tilskudd fra statsbudsjettet til Musikkutstyrsordningen (5 mill. kroner) og Aktivitetsmidler for kor (3,1 mill. kroner). Fra 2020 vil tilskudd til disse tiltakene i sin helhet bli finansiert av spillemidlene, jf. omtale under del II, kap. 320, post 55 og kap. 323, post 78. Kulturdepartementet har lagt til grunn at den samlede tildelingen til disse formålene skal videreføres fra 2019.

Gaveforsterkningsordningen

Formålet med gaveforsterkningsordningen er å stimulere til økt privat finansiering av kunst og kultur gjennom pengegaver. Pengegavene utløser en gaveforsterkning til mottakeren på normalt 25 pst. av gavebeløpet.

5.2.2 Fordeling av spilleoverskudd til idrettsformål

Hovedfordelingen av spillemidler til idrettsformål fastsettes av Kongen i statsråd etter at generalforsamlingen i Norsk Tipping AS er avholdt. Fordelingen for 2019 ble fastsatt ved kongelig resolusjon 10. mai 2019.

Fordeling av spilleoverskuddet til idrettsformål i 2019

(i 1000 kr)

Tildeling 2019

Idrettsanlegg i kommunene

1 491 829

Løypetiltak i fjellet og overnattingshytter

28 500

Utstyr

29 000

Nyskapende aktivitetsarenaer

40 000

Nasjonalanlegg

18 869

Spesielle anlegg

8 051

Forsknings- og utviklingsarbeid

33 650

Antidoping, arbeid mot manipulering av idrettskonkurranser og knockoutaktiviteter

50 060

Fysisk aktivitet og inkludering i idrettslag

26 500

Friluftstiltak for barn og ungdom

38 000

Egenorganisert fysisk aktivitet

9 000

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité

716 000

Tilskudd til lokale lag og foreninger

372 000

Sum

2 861 459

Departementet er gitt fullmakt til å disponere ikke utbetalte spillemidler til idrettsformål og opptjente renter av innestående midler til idrettsanlegg og allmenne idrettsformål.

I 2019 vil 20 mill. kroner benyttes til styrking av tilskudd til idrettsanlegg i kommunene, slik at totalt beløp til fordeling blir 1 511,8 mill. kroner. Videre er det benyttet 20 mill. kroner til en prøveordning for tilskudd til store enkeltstående internasjonale idrettsarrangementer i Norge rettet mot arrangører med begrensede kommersielle inntekter.

Nedenfor følger informasjon om tiltakene på hovedfordelingen og fordelt beløp i 2019.

Idrettsanlegg – tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet

Idrettsanlegg i kommunene

Statens viktigste virkemiddel for å bidra til idrett og fysisk aktivitet for alle er tilskudd til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg. Tilskuddene delfinansierer bygging av anlegg for organisert idrett, friluftsliv og annen egenorganisert aktivitet, fra større konkurranseanlegg til mindre anlegg i barn og unges nærmiljø. Barn og unge (6–19 år) er hovedmålgruppen. Tilskuddene skal også legge til rette for at personer med funksjonsnedsettelse kan delta på lik linje med andre, og at inaktive kan komme i gang med aktivitet.

Det er fylkeskommunene som foretar detaljfordelingen av tilskudd til idrettsanleggene i kommunene. Som hovedregel kan det søkes om tilskudd på inntil 1/3 av godkjent kostnad til bygging og rehabilitering av ordinære anlegg.

Løypetiltak i fjellet og overnattingshytter

Det gis tilskudd til bygging og rehabilitering av overnattingshytter i fjellet, i lavlandet og ved sjøen. I tillegg gis det tilskudd til løypetiltak i fjellet, bl.a. opparbeiding og remerking av løyper og tilskudd til broer mv. Fra 2020 overtar Den Norske Turistforening (DNT), Friluftsrådenes Landsforbund og Norsk Friluftsliv ansvaret for fordelingen av tilskuddene.

Utstyr

Det gis tilskudd til utstyr via Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF), både til den ordinære utstyrsordningen, hvor særforbundene kan søke om tilskudd til godkjent utstyr, og til en egen ordning for rekrutteringsutstyr for personer med funksjonsnedsettelse.

I tillegg er det gitt tilskudd til utstyr via Norges Bilsportforbund.

Nyskapende aktivitetsarenaer

Tilskuddsordningen Nyskapende aktivitetsarenaer skal bidra til bygging av nye anleggstyper. Kommunene kan søke om midler. Hensikten med ordningen er å stimulere kommuner til å tenke nytt når det gjelder bygging av anlegg for egenorganisert aktivitet og dermed skape nye og bedre muligheter for fysisk aktivitet for større deler av befolkningen.

Nasjonalanlegg/spesielle anlegg

Nasjonalanlegg skal brukes til presentasjon av internasjonal eliteidrett og kunne være arenaer for internasjonale mesterskap og konkurranser i Norge. Det er videre et mål at nasjonalanleggene skal fungere som sentre for de respektive særidrettene. Tilskudd gis til investeringer i form av utbygging, ombygging eller rehabilitering. I 2019 gis det tilskudd til Ullevaal Stadion, Kvitfjell, Hafjell, Vikingskipet og Vikersund Hoppsenter.

Tilskudd til spesielle anlegg gis etter særskilt vurdering fra departementet.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Idrettsforskning er en forutsetning for en kunnskapsbasert utvikling på idrettsområdet og for den statlige idrettspolitikken. Avsetningen skal bl.a. dekke tilskudd til fire forskningssentre: Senter for idrettsskadeforskning og Forskningssenter for barne- og ungdomsidrett ved Norges idrettshøgskole, samt Senter for idrettsanlegg og teknologi og Senter for toppidrettsforskning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Tilskudd til drift og utvikling av Anleggsregisteret og Gode idrettsanlegg dekkes også av avsetningen til forsknings- og utviklingsarbeid.

Spesielle aktiviteter

Antidopingarbeid mv.

Det avsettes bl.a. midler til nasjonalt og internasjonalt antidopingarbeid, som tilskudd til Stiftelsen Antidoping Norge (ADNO), til Norges laboratorium for dopinganalyse og Norges bidrag til World Anti-Doping Agency (WADA).

Gjennom UNESCOs antidopingkonvensjon (International Convention against Doping in Sport) og Europarådets antidopingkonvensjon (The Anti-Doping Convention) har Norge internasjonale forpliktelser på antidopingområdet. Tidligere kulturminister Linda Hofstad Helleland ble i november 2016 valgt til visepresident i WADA for perioden 2017–2019.

Fysisk aktivitet og inkludering i idrettslag

Det fordeles midler til tilskuddsordningen Inkludering i idrettslag. Ordningen skal bidra til å inkludere nye grupper i idrettslagenes aktivitetstilbud ved å motvirke økonomiske og kulturelle barrierer som hindrer deltakelse. Midlene skal gå til tiltak for barn og ungdom med innvandrerbakgrunn, særlig jenter, og barn og ungdom fra familier med lav betalingsevne.

I tillegg fordeles midler til tiltak innenfor paraidrett (idrett for personer med funksjonsnedsettelse) og til opprettholdelse og videreføring av særegne samiske idrettsaktiviteter.

Friluftstiltak for barn og ungdom

Friluftsliv, særlig i form av lavterskeltilbud i nærområdene, er viktig for å nå mål om redusert inaktivitet. De siste to årene har dette tilskuddet økt med om lag 60 pst. Tilskuddet skal stimulere barn og ungdom mellom 6 og 19 år til å drive friluftsliv.

Midlene til friluftstiltak for barn og ungdom fordeles til Norsk Friluftsliv og Friluftsrådenes Landsforbund og går bl.a. til nærmiljøanlegg, friluftsskoler, friluftsdager, Barnas turlag, bynært friluftsliv og klatresamlinger.

Egenorganisert fysisk aktivitet

Selv om det er et mål at flest mulig skal få muligheten til å delta i idrettsaktivitet, vet vi at ikke alle ønsker å drive med organisert idrett. Det er viktig å legge til rette for aktivitet også for denne gruppen. Det fordeles midler gjennom tilskuddsordningen Frifond barn og unge. Barn og ungdom som driver egenorganisert fysisk aktivitet utenfor rammene av den organiserte idretten, kan søke om tilskudd til aktiviteten sin fra denne ordningen.

Det gis også tilskudd til Tverga, ressurssenteret for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet i Norge. Senteret skal legge til rette for aktivitet i hele landet og ivareta interessene for barn og unge som står utenfor den organiserte idretten. Tverga skal også gi bistand og fremme kunnskap og kompetanse om egenorganisertes erfaringer og behov. Tverga ble gitt et tilskudd på 5 mill. kroner til drift i 2019, hvorav 3 mill. kroner ble fordelt fra spillemidlene til idrettsformål og 2 mill. kroner ble bevilget fra statsbudsjettet, jf. kap. 315, post 79. Fra 2020 vil tilskudd til drift av Tverga i sin helhet finansieres gjennom spillemidlene til idrettsformål. Kulturdepartementet har forutsatt at det samlede tilskuddet til Tverga skal videreføres på samme nivå som i 2019.

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF)

Statens overordnede mål for tilskuddet til NIF er å

  • bidra til å opprettholde og utvikle NIF som en frivillig, medlemsbasert organisasjon

  • bidra til å opprettholde og utvikle et godt aktivitetstilbud i den organiserte idretten

  • bidra til å bevare og sikre NIF som en åpen og inkluderende organisasjon og til at idrettslagene er arenaer for meningsdannelse og verdifulle rammer for sosialt fellesskap

For staten er det et mål å styrke de frivillige organisasjonene på deres egne premisser. Målene for tilskuddet er formulert på et overordnet nivå. Det er NIF som formulerer konkrete mål og prioriteringer for bruken av spillemidler innenfor de fire tilskuddspostene Grunnstøtte NIF sentralt og regionalt (127,5 mill. kroner), Grunnstøtte særforbund (263,5 mill. kroner), Barn, ungdom og bredde (170 mill. kroner) og Toppidrett (155 mill. kroner). Målene og prioriteringene skal reflektere behovene blant medlemmer og medlemsorganisasjoner.

Idretten har et mangfold av aktiviteter og tilbud der den enkelte kan få brukt ressursene sine i fellesskap med andre. Ved å legge til rette for bred deltakelse bidrar idretten til at flest mulig kan drive idrett og være fysisk aktive, og til å skape møteplasser og fellesskap av stor samfunnsmessig betydning. Det frivillige arbeidet i idretten har stor verdi, både for enkeltmennesker og fellesskapet. Frivillige er av avgjørende betydning for å få gjennomført større arrangement og er med på å gi både deltakere og publikum unike opplevelser av idrettsglede, samhold og tilhørighet.

Toppidrettsøvere inspirerer og er viktige forbilder for barn og ungdom. Toppidrett er også uttrykk for en positiv prestasjonskultur som har overføringsverdi til andre samfunnsområder. Tilskuddet til toppidrett skal gå til basisfinansiering av toppidrettssatsingen, til stipender og til deltakelse i olympiske leker og Paralympics. Tilskuddet er først og fremst begrunnet med toppidrettens rolle som kulturell identitetsskaper, og den store interessen toppidrett har i befolkningen.

Tilskudd til lokale lag og foreninger

Tilskudd til lokale lag og foreninger, også kalt lokale aktivitetsmidler (LAM), er midler til lokalidretten i Norge. Midlene går i sin helhet ut til idrettslag og foreninger og skal bidra til økt aktivitetstilbud og til å holde kostnadene i lagene nede. LAM-ordningen er en grunnstøtteordning som gir store rom for lokale tilpasninger og prioriteringer.

Departementet mottok evaluering av ordningen i september 2018. Evalueringen viser at ordningen fungerer godt og i tråd med formålet, er effektiv og krever lite administrasjon.

5.2.3 Fordeling av spilleoverskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner

Fordeling av spilleoverskuddet til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner i 2019

(i 1 000 kr)

Tildeling 2019

Norges Røde Kors

254 312

Redningsselskapet

156 933

Norsk Folkehjelp

19 315

Tilskudd som fordeles til øvrige organisasjoner etter søknad

374 225

Sum

804 785

Midlene fordeles etter forskrift om tilskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner fra spilleoverskuddet til Norsk Tipping av 4. mai 2018. Beredskapsorganisasjonene Norges Røde Kors, Redningsselskapet og Norsk Folkehjelp får tildelt en fast prosentandel basert på tilskuddet disse mottok i 2015. Andre organisasjoner som fyller kriterier i henhold til forskriften kan søke om tilskudd fra resten av beløpet til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner. Det er innført en minstegrense for å kunne delta i ordningen på 10 mill. kroner i søknadsgrunnlag.

Midlene skal bidra til å trygge viktige samfunnsoppgaver som store landsdekkende organisasjoner utfører på områdene helse, sosiale tjenester, krisehjelp og støttearbeid, natur-, miljø- og dyrevern, i tillegg til sentrale rednings- og beredskapsoppgaver.

5.2.4 Fordeling av spilleoverskudd til helse- og rehabiliteringsformål

I 2019 er det fordelt 305,7 mill. kroner til helse- og rehabiliteringsformål.

Midlene fordeles gjennom ExtraStiftelsen. Spillemidlene til helse- og rehabiliteringsformål går til helseprosjekter og forskning som fremmer levekår, fysisk og psykisk helse, mestring, livskvalitet og sosial deltakelse. Formålet er å bidra til bedre helse for alle som bor i Norge gjennom innovative prosjekter drevet fram av frivillige helseorganisasjoner.

5.2.5 Grasrotandelen

Grasrotandelen er en ordning som gjør det mulig for spillere hos Norsk Tipping å gi 7 pst. av spillinnsatsen direkte til et lag eller en forening, dvs. en enhet som er registrert i Frivillighetsregisteret og som driver aktivitet på lokalt nivå. Ved spill på Multix, Instaspill og Oddsen er Grasrotandelen 14 pst. av spillinnsatsen etter fratrekk for gevinster. De nevnte innsatsandelene skal ikke regnes som spilleinntekt ved beregningen av Norsk Tippings overskudd.

I 2018 ble det fordelt 649 mill. kroner til ulike lag og organisasjoner via Grasrotandelen. Det er om lag 30 000 registrerte grasrotmottakere.

Lotteri- og stiftelsestilsynet fører tilsyn med ordningen. Forskrift for fordelingen er fastsatt ved kongelig resolusjon. Grasrotmidlene utbetales direkte fra Norsk Tipping.

5.2.6 Bingoformål

I 2019 er det fordelt 68,6 mill. kroner til bingoformål.

Overskuddet fra de utbetalingsautomater som kun er tillatt oppstilt i bingohaller (bingoterminaler), kan fordeles direkte til lag og organisasjoner som mottar overskuddet fra de øvrige bingospill i bingohallen. Forskrift for fordelingen er fastsatt av departementet. Midler til bingoformål utbetales direkte fra Norsk Tipping.

5.2.7 Tiltak mot spilleavhengighet

I 2019 er det avsatt 15 mill. kroner til tiltak mot spilleavhengighet.

Det foretas en særskilt avsetning til forskning, informasjon, forebygging og behandling i tilknytning til spilleavhengighet. Midlene går til tiltak i regi av bl.a. Medietilsynet, Lotteri- og stiftelsestilsynet, Helsedirektoratet og Norges forskningsråd.

6 En ansvarlig og aktiv pengespillpolitikk

De overordnede målene for pengespillpolitikken er å sikre at pengespill skjer i trygge former under offentlig kontroll. Siktemålet er å forebygge negative konsekvenser av pengespill, samtidig som det blir lagt til rette for at overskudd fra pengespill går til gode formål. Ansvarlighet er det viktigste målet i pengespillpolitikken.

Det regulerte markedet for pengespill består av de statlig regulerte aktørene Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS, den private spillsektoren med bingo- og lotterivirksomhet samt spill på skip. Det uregulerte markedet består i all hovedsak av private aktører på internett, som tilbyr spilltjenester fra utlandet rettet mot norske spillere uten å ha tillatelse til dette i Norge.

Befolkningsundersøkelser viser at andelen av befolkningen som er moderate risikospillere eller problemspillere har vært stabil de senere årene. Antallet henvendelser til den nasjonale hjelpelinjen for spilleavhengige viste lenge en nedgang, men har de siste årene fram til 2018 økt noe. Dette skyldes vesentlig flere henvendelser knyttet til kasinospill på internett, i hovedsak spill fra aktører som ikke har tillatelse til å tilby spillene i Norge. I 2018 falt imidlertid antallet henvendelser til Hjelpelinjen med 15 pst. fra året før. Samtaler om kasinospill, og særlig fra utenlandske tilbydere, fortsetter å dominere samtalene ved Hjelpelinjen.

I mars 2019 sendte Kulturdepartementet et forslag til endringer i kringkastingsloven med formål om å stanse utenlandsk pengespillreklame på høring. Departementet foreslår at det lovfestes en bestemmelse som gir Medietilsynet hjemmel til å pålegge den som eier eller disponerer nett som formidler fjernsyn eller audiovisuelle bestillingstjenester å hindre eller vanskeliggjøre tilgangen til markedsføring for pengespill i strid med norsk rett. Formålet med lovforslaget er å begrense ulovlig markedsføring av pengespill i audiovisuelle medietjenester som sendes eller gjøres tilgjengelig fra utlandet, av hensyn til sårbare spillere og et ønske om å styrke enerettsmodellen.

Kulturdepartementet vurderer også muligheten for såkalt DNS-varsling, som vil sikre at brukere som går inn på nettsidene til utenlandske pengespillselskaper informeres om at disse spillene ikke er lovlige i Norge.

For å nå målet om ansvarlighet i pengespillpolitikken må det føres en helhetlig og konsistent politikk på området. En konsistent politikk innebærer at det samme ansvarlighetshensynet og de samme risikovurderingene skal ligge til grunn for reguleringen av alle pengespill og lotterier. En helhetlig politikk innebærer at reguleringen av de ulike sektorområdene samlet ivaretar de overordnede målene.

For å sikre en helhetlig og konsekvent regulering, er det besluttet å lage en felles lov på pengespillfeltet og å samle forvaltningsansvaret for all pengespillpolitikk i ett departement.

Norsk Tipping AS legger vekt på å drive effektivt for at mest mulig penger skal komme samfunnet til gode. Dette vektlegger også departementet i eierstyringen av Norsk Tipping AS.

7 Frivillighetspolitikken

Frivillighetspolitikken er forankret i Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig. Den statlege frivilligheitspolitikken og tilhørende Innst. 254 S (2018–2019), samt regjeringsplattformen.

Kulturdepartementet samordner den statlige frivillighetspolitikken, mens det enkelte departement har ansvar for virkemidler og tiltak som berører frivillige organisasjoner i sin sektor.

Virkemidler og tiltak på ulike samfunnsområder er omtalt i de enkelte departementers budsjettproposisjoner. På Kulturdepartementets område omtales virkemidler og tiltak for 2020 i kategori 08.15 Frivillighetsformål og kap. 315 Frivillighetsformål.

Bred deltakelse

Deltakelse i frivillig aktivitet fremmer integrering og inkludering, hindrer utenforskap og bidrar til å skape et samfunn preget av tillit. Frivillige organisasjoner er derfor en viktig bestanddel i et demokratisk samfunn. Høy deltakelse i frivillige organisasjoner og frivillig aktivitet er avgjørende for det norske velferdssamfunnet og den norske beredskapsmodellen.

Frivillig deltakelse er også et gode for enkeltmennesker og folkehelsen. Gjennom frivillig aktivitet kan man oppleve mestring og tilhørighet. I frivillige organisasjoner kan mennesker dyrke sine interesser i fellesskap. En sterk og mangfoldig frivillig sektor er i tillegg med på å skape robuste lokalsamfunn. Det er derfor et overordnet frivillighetspolitisk mål å øke deltakelsen i frivillige organisasjoner og frivillig arbeid.

I Norge har vi omkring 100 000 frivillige organisasjoner og lag og 3 400 nasjonale frivillige organisasjoner. Satellittregnskapet for ideelle og frivillige organisasjoner systematiserer grunnleggende statistikk om ideell og frivillig sektor og viser frivillighetens bidrag til brutto nasjonalproduktet. Siste satellittregnskap er fra oktober 2018 og viser at verdiskapningen i sektoren var 132 mrd. kroner i 2016, inkludert frivillig arbeid. Dette utgjorde 4,7 pst. av brutto nasjonalproduktet i Fastlands-Norge. Ulønnet innsats sto for om lag 75 mrd. kroner av dette.

Siden 1998 er det jevnlig gjennomført befolkningsundersøkelser om frivillig deltakelse. Den nyeste ble lagt fram i august 2018 og viser at det er et stabilt høyt nivå på deltakelse i frivillig arbeid; 63 pst. av befolkningen over 16 år har deltatt i frivillig arbeid i løpet av 2017.

Det er imidlertid nedgang i timebruk blant frivillige. Tidsbegrenset frivillig innsats er mer fremtredende og de frivillige sprer engasjementet sitt på flere organisasjoner; over en tredjedel er frivillige i tre eller flere organisasjoner.

Utdanning, inntekt og det å ha barn er faktorer som i størst grad virker inn på frivillig deltakelse. Et særtrekk ved den norske frivilligheten er at det er en like høy prosentandel kvinner og menn som er med på frivillig arbeid selv om menn fortsatt legger ned flere frivillig timer enn kvinner. Når det gjelder utdanning er ulikheten mellom dem som har høy og lavere utdanning i ferd med å jevne seg ut. Det er fortsatt flest frivillige blant dem som har egne barn.

Befolkningsundersøkelsen viser en ny utvikling for frivillig innsats i minoritetsbefolkningen. Flere i minoritetsbefolkningen engasjerer seg i flere organisasjonstyper enn tidligere, og de som deltar bidrar med flere timer innsats enn frivillige i majoritetsbefolkningen.

Den største utfordringen for å få til bred deltakelse er likevel at noen grupper systematisk faller utenfor frivilligheten. Dette gjelder i størst grad de som står utenfor arbeidslivet og deres barn.

Et inkluderende samfunn forutsetter en inkluderende frivillig sektor. Grunnene til at mennesker ikke deltar i frivillig arbeid er sammensatte, men vi vet at det er en lettere vei inn for ressurssterke personer med et bredt nettverk og god helse enn andre.

En satsing på å øke den frivillige deltakelsen må derfor sees i sammenheng med det å utjevne sosiale forskjeller og bygge ned barrierer for deltakelse. Innsats må settes inn både av det offentlige og av den etablerte frivilligheten. Det offentlige kan og skal bidra med å skape gode rammevilkår for en bredde av frivillige organisasjoner og bidra med målrettede midler for å nå ut til dem som ikke deltar i dag. Frivilligheten må på sin side være åpen for å skape et større mangfold i egen sektor, bevisst og aktivt rekruttere fra grupper som i dag står utenfor og skape aktiviteter som mange kan være med på.

En sterk og uavhengig sektor

Statlige tilskudd

Regjeringen anerkjenner frivillige organisasjoners samfunnsrolle og at deres bidrag er med på å løse viktige samfunnsoppgaver i de fleste samfunnssektorer. Dette gjenspeiles i at 13 av 15 departement gir tilskudd til frivillige organisasjoner.

Totalt utgjorde offentlig støtte 22 pst. av inntektene til frivillige organisasjoner i 2013. Egengenererte inntekter utgjorde 63 pst. og private bidrag 15 pst.1

Kulturdepartementet kartlegger statlige tilskudd til frivillige organisasjoner. Kartleggingen er avgrenset til enkelttilskudd og tilskuddsordninger forbeholdt frivillige organisasjoner.

Aktuelle ordninger og tilskudd er identifisert og beregnet av departementene. Siste kartlegging, som gjelder enkelttilskudd til frivillige organisasjoner eller ordninger forbeholdt frivillige organisasjoner i 2018, viser at det ble tildelt 9,7 mrd. kroner. Av dette er 2,2 mrd. kroner tilskudd av spillemidler fra overskuddet i Norsk Tipping AS – idrettsformål (om lag 1,2 mrd. kroner), kulturformål (260 mill. kroner) og tilskudd til samfunnsnyttige og frivillige organisasjoner (794 mill. kroner). Tilsvarende tall i 2017 var 8,6 mrd. kroner, hvorav 2,1 mrd. kroner var spillemidler. I tillegg til økte bevilgninger, skyldes økningen fra 2017 til 2018 at flere tilskudd og tilskuddsordninger er identifisert og tatt med i rapporteringen.

I kartleggingen inngår Utenriksdepartementets tilskudd til norske frivillige organisasjoner for å styrke sivilsamfunn i utviklingsland, men ikke midler til bistands- og nødhjelpsarbeid i utlandet.

Av departementene tildelte Kulturdepartementet mest i tilskudd til frivillige organisasjoner i 2018, nær 4,4 mrd. kroner, inkl. 2,2 mrd. kroner av spillemidler. Se mer om fordelingen av spillemidlene i kap. 5. Den største ordningen på Kulturdepartementets område var Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner med 1,4 mrd. kroner i 2018. Merverdiavgiftskompensasjonen går til organisasjoner i alle sektorer.

Nest største tildeling har Utenriksdepartementet med 2,1 mrd. i tilskudd til frivillige organisasjoner for å styrke sivilsamfunn i utviklingsland.

Frivillige organisasjoner mottar også midler via Grasrotandelen, der spillere hos Norsk Tipping gir en andel av spilleinnsatsen til en frivillig organisasjon. Til de om lag 30 000 grasrotmottakerne ble det generert 649 mill. kroner i 2018 og 455 mill. kroner i 2017, en økning på 194 mill. kroner. En del av økningen kommer av økte prosentsatser av spilleinnsatsen fra 2018. Mer informasjon om Grasrotandelen finnes i kap. 5.

I tillegg til midler fra tilskuddsordninger forbeholdt frivillige organisasjoner og enkelttilskudd, kan organisasjoner søke midler fra åpne tilskuddsordninger, der både organisasjoner og andre kan søke. Kulturdepartementet har ikke oversikt over hvor mye midler fra disse ordningene som ble tildelt til frivillige organisasjoner i 2018.

For mer informasjon om tilskudd til frivillige organisasjoner vises det til de enkelte departementenes budsjettproposisjoner.

Frivilligsentraler

Ansvaret for tilskudd til frivilligsentraler er fra 2017 overført til kommunene. I en overgangsordning til og med 2020 er tilskuddene fordelt med særskilt fordeling på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd. I 2017 ble det fordelt 151 mill. kroner til frivilligsentralene. For 2020 foreslås det en bevilgning på 200 mill. kroner. Dette er 13 mill. kroner mer enn bevilgningen i 2019, 25 mill. kroner mer enn i 2018 og 49 mill. kroner mer enn i 2017. Fra 2021 vil tilskudd til frivilligsentraler fordeles etter de ordinære kriteriene i inntektssystemet.

Skatter og avgifter

I tillegg til tilskudd gir staten støtte til frivillig sektor gjennom skatte- og avgiftslettelser direkte rettet mot organisasjonene eller ved å stimulere private givere.

Grensen for fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner økte fra 12 000 kroner i 2013 til 40 000 kroner i 2018. Grensen for lønnsoppgaveplikt økte fra 4 000 kroner i 2013 til 10 000 kroner i 2015 og har vært uendret siden. Grensen for når frivillige organisasjoner skal betale arbeidsgiveravgift økte fra 45 000 kroner per ansatt i 2013 til 70 000 kroner i 2018, og fra 450 000 kroner per organisasjon i 2013 til 700 000 kroner i 2018. Regjeringen har ikke foreslått endringer i disse satsene for 2019 eller 2020.

Forenklingsreform

I Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig. Den statlege frivilligheitspolitikken har regjeringen varslet en forenklingsreform for frivillig sektor. Reformen er forankret i målet om at det skal være enkelt å engasjere seg som frivillig, det skal være enkelt å drive frivillig organisasjon, og det skal være enkelt for frivilligheten å søke og rapportere på statlige tilskudd.

Forutsigbarhet

Langsiktighet og forutsigbarhet fremheves som en viktig forutsetning for uavhengighet, aktivitet og engasjement fra sektoren selv. Gjennom flerårige avtaler om støtte vil organisasjonene få økt forutsigbarhet i planlegging og gjennomføring av sine aktiviteter og innsatser. Det vil også være tidsbesparende og forenklende for både mottaker og forvalter om tilskudd gis for flere år av gangen. Slike flerårige avtaler vil være avhengig av Stortingets årlige budsjettbehandling. Det tas sikte på å sette i gang pilotprosjekt på egnede ordninger for frivillig sektor i 2020.

Digitalisering

I juni 2019 presenterte regjeringen, i samarbeid med KS, Digitaliseringsstrategien (2020–2025) som oppfølging av Stortingsmeldingen Digital agenda (2015–2016). I strategien framgår det at digitalisering av offentlig sektor skal gi en enklere hverdag for innbyggere, næringsliv og frivillig sektor. Ett av målene fram mot 2025 er at flere oppgaver løses digitalt og som sammenhengende tjenester. Frivillig sektor er én av de prioriterte sektorene i dette arbeidet.

Kulturdepartementet har inngått et samarbeid med Direktoratet for økonomiforvaltning (DFØ) om å lage en digital oversikt over statlige tilskuddsordninger til frivillig sektor. Prosjektet består av et tilskuddsregister og en nettside hvor frivillige organisasjoner kan søke etter tilskuddsordninger. Tilskuddsregisteret skal ha informasjon om tilskuddsordninger, tidligere tilskuddsmottakere og tilskuddsbeløp. Tilskuddsregisteret skal utvides til å inkludere alle statlige tilskudd etter prosjektperioden. Kulturdepartementet og DFØ har fått tilsagn om 15 mill. kroner fra medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekt (Difi), se kap. 315.

En samordnet frivillighetspolitikk

Frivillig sektor er mangfoldig. 13 av 15 departementer gir tilskudd til frivillig aktivitet og frivillige organisasjoner. Det er fra statens side behov for en samordnet politikk og dialog opp mot frivillig sektor og regjeringen vil følge opp dette arbeidet i tråd med Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig. Den statlege frivilligheitspolitikken. Staten ønsker å støtte opp om en samlende stemme for frivillige organisasjoner og gir derfor tilskudd til Frivillighet Norge, jf. kap. 315, post 78.

Kulturdepartementet har ansvar for og samordner forskningspolitikken på feltet sivilsamfunn og frivillig sektor gjennom forskningsprogrammer i Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Forskningen har både et sektororvergripende og et sektorperspektiv, og er basert på et samarbeid med flere departementer.

8 Samfunnssikkerhet og beredskap

Kulturdepartementets hovedmål i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kultursektoren er å forebygge uønskede hendelser og minske konsekvensene dersom slike hendelser skulle oppstå. Departementet har stor oppmerksomhet på å utvikle en bevisst sikkerhets- og beredskapsforståelse internt i departementet og i sektoren.

Kulturdepartementets planverk for samfunnssikkerhet og beredskap sikrer kontinuitet i driften av departementet ved en eventuell krise. Medarbeiderne i Kulturdepartementet skal være godt kjent med evakueringsplaner, varslingsprosedyrer og hvor de finner relevant informasjon og planverk hvis det oppstår en krise.

Virksomhetene i kultursektoren er svært forskjellige mht. omfang, ansvarsområder og tilknytning/eierskap, og vil ha ulike roller og ansvar i en større krise. Hver enkelt virksomhet må i sitt arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, dimensjonere sine planer, øvelser, kapasiteter og kompetanse, opp mot det samfunnsoppdrag og ansvaret den har og den rollen den kan få i en eventuell krisesituasjon.

Kulturdepartementet følger opp de underliggende virksomhetene gjennom styringsdialogen. Departementet stiller krav om at virksomhetene utarbeider risiko- og sårbarhetsanalyser og krise- og beredskapsplaner og at de gjennomfører øvelser for å teste sin egen beredskap. Departementet stiller også krav om at virksomhetene har internkontroll på informasjonssikkerhetsområdet.

Kulturdepartementet har utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse for hele sektoren som oppdateres minst en gang i året.

Norsk rikskringkasting AS (NRK) er i en særstilling innenfor kultursektoren i kraft av sine nasjonale beredskapsforpliktelser. NRK er pålagt beredskap for å sikre at informasjon fra regjeringen når befolkningen over kringkastingsnettene under beredskap og i krig. Departementet er i nær dialog med NRK for å sikre at de oppfyller denne forpliktelsen. Det er inngått en egen avtale mellom Kulturdepartementet og NRK som beskriver NRKs plikt til å stille mobil teknisk kapasitet til rådighet for regjeringen, slik at den kan sende ut viktige meldinger uansett hvor den oppholder seg. NRKs beredskapsforpliktelser inngår i den kritiske samfunnsfunksjonen «Styring og kriseledelse», jf. Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn – Samfunnssikkerhet.

Ny lov om nasjonal sikkerhet trådte i kraft 1. januar 2019. Hovedformålet med loven er å trygge våre nasjonale sikkerhetsinteresser og å forebygge, avdekke og motvirke sikkerhetstruende virksomhet. De nasjonale sikkerhetsinteressene ivaretas gjennom å beskytte grunnleggende nasjonale funksjoner (GNF). Slike funksjoner er tjenester, produksjon og andre former for virksomhet der et helt eller delvis bortfall av funksjonen vil få konsekvenser for statens evne til å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser.

For å trygge de nasjonale sikkerhetsinteressene, legger regelverket opp til at vi skal beskytte verdier i form av informasjon, informasjonssystemer, objekt og infrastruktur (skjermingsverdige verdier) som er vesentlig for å opprettholde de nasjonale sikkerhetsinteressene. Departementene skal i samsvar med sikkerhetsloven § 2-1 identifisere GNF og fatte vedtak overfor virksomheter som har avgjørende betydning for GNF. I tråd med kgl. res 20. desember 2018 pkt. 3 bokstav e skal dette gjøres innen rimelig tid. Hva som er «rimelig tid», avhenger blant annet av størrelsen på den aktuelle samfunnssektoren, omfanget av skjermingsverdige verdier, kompleksiteten på verdikjedene, og den sikkerhetsfaglige kompetansen i departementet.

Kulturdepartementet tar sikte på å fastsette GNF i egen sektor i løpet av høsten 2019. I lys av dette vil departementet identifisere virksomheter som er av vesentlig eller avgjørende betydning for GNF og deretter fatte vedtak om at loven skal gjelde for bestemte virksomheter der det er nødvendig. Virksomheter som er eller blir omfattet av loven skal utarbeide skadevurderinger med bakgrunn i de identifiserte GNF. Skadevurderingene vil danne grunnlaget for departementets utpeking og klassifisering av eventuelle skjermingsverdige objekt og infrastruktur i sektoren, samt fastsettelse av frister for gjennomføring av nødvendige sikringstiltak. Kulturdepartementet har gjennomført en del av arbeidet i 2019.

Inntil det er fattet vedtak etter ny lov, gjelder alle vedtak fattet etter den gamle loven. Dette betyr blant annet at objekter klassifisert etter gammel sikkerhetslov også er klassifiserte etter ny lov, jf. kgl. res 20. desember 2018 pkt. 2 bokstav d.

9 Fornye, forenkle, forbedre

Digitalisering

Kulturdepartementet har iverksatt strategi for å gjøre kultursektorens data mer tilgjengelig for bruk. Strategien fastslår at kultursektoren skal ha en kultur for åpenhet og transparens der data som hovedregel aktivt gjøres åpent tilgjengelig.

Kulturrådet har de siste årene arbeidet målrettet med forbedring og oppgradering av søknadssystemet, tilskuddsordninger, rapporteringssystem og it-systemer. Det skal bidra til en enklere hverdag for søkere, råd, styrer, utvalg og for Kulturrådets ansatte. Den digitaliserte tilskuddsforvaltningen bidrar til effektivitet, økt kvalitet på saksbehandlingen, samt til gevinstrealisering og redusert risiko. Norsk filminstitutt har også utviklet nytt saksbehandlingssystem, søknadsportal og skjemaløsning for tilskuddsforvaltning, som er innført i 2019.

Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge har siden 2016 hatt det nasjonale ansvaret for Den kulturelle skolesekken (DKS). Kulturtanken har som mål å sikre en effektiv og god forvaltning og styringsstruktur i DKS-ordningen. Infrastrukturen rundt DKS-ordningen er i 2019 styrket gjennom en felles nasjonal digital portal for utøvere, skoler, fylker, kommuner og andre DKS-aktører. Virksomheten har også ulike samarbeids- og utviklingsprosjekt sammen med tilskuddsmottakere og andre DKS-aktører.

Som oppfølging av målloven skal sentrale statsorgan årlig levere målbruksrapport til Språkrådet. I 2017 inngikk Språkrådet et samarbeid med Nasjonalbiblioteket for å utvikle et verktøy for digital innhøsting av slike målbruksdata fra virksomhetenes nettsteder. Formålet er å forenkle og effektivisere innrapporteringen av data for alle statlige virksomheter som er underlagt målloven. Arbeidet med utvikling og testing pågår i 2019 og 2020.

Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek (NLB) sitt digitale distribusjonssystemet har fra starten av vært planlagt slik at flere innholdsleverandører kan koble seg på. I 2017 ble Statped koblet på distribusjonsløsningen, og samarbeidet er ytterligere tilpasset i 2018. Statped leverer skolelydbøker til elever i grunnskole og videregående skole. Tiltaket betyr raskere og enklere tilgang til tilrettelagt litteratur for elever og skoler. Utvikling og vedlikehold av én distribusjonsløsning i stedet for flere, medfører redusert ressursbruk for staten. NLB arbeider kontinuerlig med å forbedre og effektivisere løsninger for produksjon, formidling og administrative rutiner, jf. rapport under kap. 326.

Vedlikehold av digitalt skapt arkivmateriale og overføring til langtidsbevaring er ressurskrevende. Arkivverket utvikler metodikk for å identifisere og sikre bevaringsverdige dokumenter. Metodikken skal effektivisere og forenkle arbeidet med informasjonsforvaltning og arkivering. Dette arbeidet er en forutsetning for at automatisk arkivering kan integreres i dokument- og arkivsystemer.

Digitalarkivet er Arkivverkets nettsted for publisering av digitaliserte dokumenter. Arkivverket utvikler Digitalarkivet til en nasjonal portal der både statlige, kommunale og private arkivinstitusjoner kan tilgjengeliggjøre sitt digitale arkivmateriale. Innbyggernes tilgang til digitalt skapte arkiver og historiske data er imidlertid ikke tilfredsstillende. I tillegg er dagens løsninger for langtidsbevaring av digitalt skapte arkiver ikke dimensjonert for den økende datamengden som genereres. Det er derfor risiko for at data forringes eller ødelegges. Med bakgrunn i dette foreslås bevilgningene til Arkivverket økt for utvikling av nye løsninger for langtidsbevaring av digitale arkiver og digital tilgjengeliggjøring i Digitalarkivet, jf. omtale under del I og kap. 329. Arkivverket skal etablere disse løsningene som nasjonale fellesløsninger. I utviklingsarbeidet med de to tiltakene vil Arkivverket ha løpende dialog med viktige samarbeidspartnere som KS, kommunale arkivinstitusjoner og pilotbrukere. De to fellesløsningene vil bli utviklet parallelt og bidra til å redusere tapet av digital dokumentasjon, øke fleksibiliteten i håndteringen av nye typer arkiver, legge til rette for integrering i nasjonale felleskomponenter samt gi økt tilgang til arkivene uavhengig av brukernes bosted. Fellesløsningene for langtidsbevaring og tilgjengeliggjøring er nærmere omtalt under del II, kap. 329, post 45.

Arkivene skal være tilgjengelige for forskere, studenter, ansatte i private og offentlige virksomheter og andre som har behov for dokumentasjon. Arkivverket har standardisert tjenestetilbudet til arkivbrukerne. For å gi enklere og raskere tilgang til arkivmaterialet, vil tjenestene i størst mulig grad gjøres digitale og selvbetjente. Det meste av dialogen med brukerne foregår på Arkivverkets nettside. I 2018 ble det lansert en ny nettside for å gjøre tjenestene enklere for brukerne. Her kan brukerne benytte automatisert skjemabasert saksbehandling. En brukerundersøkelse viser at 80 pst. av de som benytter skjemaene er tilfreds med løsningen.

Lyd og levende bilder i samlingene til museer og arkiver kan gå tapt fordi lagringsmediene forvitrer. Nasjonalbiblioteket skal derfor digitalisere verneverdig film og lydfestinger med utgangspunkt i en nasjonal plan. Digitalisering vil både hindre at innholdet forsvinner og øke publikums tilgang til det. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til Nasjonalbiblioteket for å akselerere digitaliseringen av kulturarvsmateriale som bevares av arkiver, museer og Nasjonalbiblioteket. Digitalisert kulturarvsmateriale blir i økende grad brukt som kunnskapskilder. Med publisering av digitale versjoner i Digitalarkivet, Nasjonalbibliotekets nettbibliotek og DigitaltMuseum, vil alle få en enklere tilgang på nasjonens felles kulturarv. Budsjettøkningen er nærmere omtalt under del II, kap. 326, post 01 og kap. 326, post 45.

Kulturdepartementet har inngått et samarbeid med Direktoratet for økonomistyring (DFØ) om en digital oversikt over statlige tilskuddsordninger for frivillig sektor. Prosjektets to hovedmål er bedre statlig styring av tilskuddsforvaltningen og forenkling for frivillig sektor. Prosjektet er en del av den varslede forenklingsreformen for frivillig sektor, jf. Meld. St. (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig. Den statlege frivilligheitspolitikken. Samarbeidspartene har fått 15 mill. kroner gjennom medfinansieringsordningen for statlige digitaliseringsprosjekter. I tillegg vil Direktoratet for økonomistyring og Kulturdepartementet stille med til sammen 17 mill. kroner til prosjektet over tre år, inkludert interne ressurser. I løpet av 2019 vil samarbeidspartene gå i dialog med markedet for å finne gode og innovative løsninger for å nå prosjektets mål.

Medietilsynet satte i 2018 i gang et stort digitaliseringsprosjekt, «Digital hverdag», som har fortsatt i 2019. Prosjektet er kostnadsberegnet til rundt 10 mill. kroner, og tilsynet har fått støtte fra Difi som dekker halvparten av kostnadene. Målet med prosjektet er å effektivisere og forbedre både interne arbeidsprosesser og samhandlingen med eksterne aktører på nye digitale kommunikasjonsflater. Sentrale tiltak er blant annet å samle alle fagprosesser i ett system, utvikle en «Min side»-løsning som erstatter tidligere skjemaløsninger og å ta i bruk søkbare databaser og nye presentasjonsverktøy for å gjøre data, innsikt og analyse mer tilgjengelig for flere.

Kulturdepartementet har satt i gang et pilotprosjekt for å digitalisere ledsagerbevisordningen. Ledsagerbevisordningen er en frivillig kommunal ordning som gir personer med funksjonsnedsettelse og bistandsbehov rett til å ta med en ledsager på kultur- og fritidsaktiviteter og offentlig transport kostnadsfritt. Ledsagerbeviset er i dag et fysisk kort som lages og utstedes av kommunen. Målet med pilotprosjektet er å utvikle et digitalt ledsagerbevis som er enklere å bruke for innehaveren. Prosjektet vil også vurdere andre tiltak for at flere med ledsager kan kjøpe billetter til arrangementer på nett. Det ble bevilget 5 mill. kroner til pilotprosjektet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2019.

Det er en forutsetning for departementets tilskudd til aktuelle tilskuddsmottakere at alle med ledsagerbevis, som kjøper billett til ordinær pris til et arrangement, får gratis billett for sin ledsager. Tilskuddsmottaker kan eventuelt tilby rabattordninger som gjør at samlet billettpris for personen med funksjonsnedsettelse og ledsager ikke overstiger prisen for en ordinær billett.

Ny, felles lov på pengespillområdet

Dagens lovgivning på pengespillfeltet er fordelt på tre ulike lover, og ansvaret for sektoren er delt mellom Kulturdepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Flere av lovbestemmelsene er ikke tilpasset den raske teknologiske utviklingen på området. Under behandlingen av Meld. St. 12 (2016–2017) Alt å vinne, sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag om at det skal utarbeides en ny felles lov på pengespillområdet, og at ansvaret for pengespillpolitikken skal samles under Kulturdepartementet.

Samordning av regelverket under én lov vil utgjøre en betydelig forenkling og legge til rette for større helhet og sammenheng. Moderniseringen av lovgivningen tar også sikte på å gjøre regelverket tydeligere og lettere å anvende for de ulike aktørene.

Grensekryssende portabilitet av nettbaserte innholdstjenester

EUs portabilitetsforordning gir regler som skal sikre at abonnenter av portable nettbaserte innholdstjenester også får tilgang til disse tjenestene ved midlertidig opphold utenfor bostedsstaten. På bakgrunn av forslag i Prop. 10 LS (2018–2019) vedtok Stortinget i 2018 endringer i åndsverkloven som gjennomfører portabilitetsforordningen i norsk rett. Lovendringene trådte i kraft 1. august 2019. Dette sikrer at også norske forbrukere får tilgang til sine betalte strømmetjenester som Viaplay, TV2 Sumo og HBO Nordic når man er på reise i et annet land innen EØS-området.

Forenklingsreform for frivilligheten

Regjeringen la frem en stortingsmelding om den statlige frivillighetspolitikken, Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig – Den statlege frivilligheitspolitikken, høsten 2018. I meldingen, som ble behandlet våren 2019, blir det varslet en forenklingsreform for frivilligheten. Bakgrunnen for reformen er et ønske om at frivillige organisasjoner skal kunne bruke mest mulig av sine ressurser på aktivitet. Se mer i kap. 7 Frivillighetspolitikken.

Forenkling – idrettsanlegg

Kulturdepartementet har gjennomgått tilskuddsordningen til idrettsanlegg i kommunene som finansieres av overskuddet fra Norsk Tipping AS, med tanke på forenkling. Departementet vil i 2019 gjennomføre endringer i forvaltningen av ordningen slik at fylkeskommunene får en tydeligere rolle og større rom for å fatte beslutninger i behandling av søknader. Gjennom å avvikle enkelte vilkår og krav, samt gi fylkeskommunene anledning til å innrette egne prosedyrer for sitt arbeid på forskjellige områder av tilskuddsordningen, vil søkere ha færre instanser å forholde seg til samt kunne oppleve en søknadsprosedyre som er mer tilpasset det enkelte type anleggsprosjekt.

Fra 2020 overtar Den Norske Turistforening (DNT), Friluftsrådenes Landsforbund og Norsk Friluftsliv ansvaret for fordeling av spillemidler i tilskuddsordningen Løypetiltak i fjellet og overnattingshytter.

Kulturdepartementet har gitt Lotteri- og stiftelsestilsynet i oppgave å drifte og videreutvikle Anleggsregisteret, søknadsportal og fagsystem for spillemiddeltilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet, og kulturbygg. Registeret ble etablert i 2017 og er tilpasset de ulike søknadsordningene slik at innsending av søknader og behandling av disse blir smidigere. Anleggsregisteret finansieres av overskuddet til Norsk Tipping AS til idrettsformål.

10 Likestilling i budsjettet og oppfølging av aktivitets- og rapporteringspliktene

Kulturdepartementet har i 2019 overtatt ansvaret for arbeid med likestillings- og diskrimineringsspørsmål fra Barne- og familiedepartementet. Dette inkluderer etatsstyringsansvaret for Likestillings- og diskrimineringsombudet og Sekretariatet for diskrimineringsnemnda.

Kulturdepartementets hovedoppgaver på dette feltet er å:

  • forvalte likestillings- og diskrimineringsloven og sikre gjennomføring av internasjonale bindinger i form av menneskerettskonvensjoner og EU-direktiv i norsk rett,

  • koordinere likestillings- og ikke-diskrimineringspolitikken, og

  • bidra til utvikling av en kunnskapsbasert politikk for likestilling og gode systemer for dokumentasjon og analyse av likestillingsstatus.

Likestillings- og diskrimineringsombudets mandat er å fremme likestilling og kjempe mot diskriminering på grunn av kjønn, etnisitet, religion, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder. Ombudet skal være en aktiv pådriver for likestilling i samfunnet. Diskrimineringsnemnda er et nøytralt forvaltningsorgan som behandler og avgjør klager på diskriminering og trakassering.

Kulturdepartementet er også ansvarlig for å følge opp kvinnediskrimineringskonvensjonen, rasediskrimineringskonvensjonen og konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Kulturdepartementet utarbeider nasjonale rapporter til de internasjonale overvåkingskomiteene. Likestillings- og diskrimineringsombudet har en særskilt og selvstendig tilsynsfunksjon for kvinnediskrimineringskonvensjonen, rasediskrimineringskonvensjonen og FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Departementet er ansvarlig for å følge opp arbeidet med Europarådskonvensjoner og EU-direktiver på disse områdene.

I tillegg forvalter Kulturdepartementet en rekke tilskuddsordninger som skal bidra til å fremme likestilling knyttet til de ulike diskrimineringsgrunnlagene, jf. omtale under del II, programkategori 08.45 Likestilling og ikke-diskriminering.

Kulturdepartementet samarbeider med andre departementer for å samordne regjeringens innsats for likestilling og for å bidra til å nå likestillingspolitiske mål.

Arbeidet med kunnskapsutvikling, dokumentasjon og analyse innebærer et ansvar for å medvirke til å utvikle kunnskap om likestilling og ikke-diskriminering ut fra ulike diskrimineringsgrunnlag. Det innebærer også et ansvar for å dokumentere og analysere likestillingsstatusen på ulike samfunnsområder og for å følge utviklingen over tid. Alle departementer har ut fra sektoransvarsprinsippet et selvstendig ansvar for å fremme likestilling og framskaffe kunnskap om likestilling på sitt område.

Departementet har gitt Fylkesmannen ansvaret for å være pådriver for at kommunene arbeider aktivt med å fremme likestilling knyttet til de ulike diskrimineringsgrunnlagene. Alle offentlige og private virksomheter har plikt til å ta hensyn til likestillings- og ikke-diskrimineringsperspektivene, både som myndighetsutøvere og tjenesteytere, og som arbeidsgivere.

Kulturdepartementet legger vekt på at likestillingspolitikken skal gjennomføres innenfor den enkelte sektor, og at den innarbeides som en del av de ordinære styringssystemene og i ordinære tiltak. Denne politikken følger også av de internasjonale føringene som Norge har sluttet seg til.

For nærmere omtale av aktiviteter, strategier og tiltak på likestillings- og ikke-diskrimineringsområdet, se programkategori 08.45 i del II av budsjettproposisjonen.

10.1 Status i departementet og de underliggende virksomhetene for 2018

Nedenfor følger tabeller som viser status i kjønnsfordeling blant tilsatte i Kulturdepartementet og dets underliggende virksomheter, jf. tabell 10.1. Tabell 10.2. viser status pr. 31. desember 2018 i kjønnsfordeling og lønn på stillingsnivå i Kulturdepartementet, mens tabell 10.3 viser status i kjønnsfordelingen i deltidsstillinger, midlertidige stillinger, uttak av foreldrepermisjoner og legemeldt sykefravær i Kulturdepartementet i 2018. For tilsvarende statusrapporter for de underliggende virksomhetene vises det til de enkeltes årsmeldinger for 2018. Årsmeldingene er tilgjengelige på virksomhetenes nettsider.

Kjønnsfordeling i Kulturdepartementet og underliggende virksomheter på kulturområdet. Prosent og tall (N)

Virksomhet

Alle stillinger1

Lederstillinger1

Lønn2

Antall (N)

M

K

Antall (N)

M

K

K/M

Kulturdepartementet

2018

140

39

61

19

47

53

89

2017

147

40

60

20

50

50

90

Norsk kulturråd

2018

124

36

64

19

47

53

95

2017

119

36

64

20

30

70

97

Kunst i offentlige rom (KORO)

2018

17

24

76

2

50

50

84

2017

17

24

76

2

50

50

84

Riksteatret

2018

99

47

53

50

50

50

94

2017

106

49

51

6

50

50

96

Kulturtanken

2018

40

53

47

4

25

75

105

2017

45

53

47

4

25

75

106

Nasjonalbiblioteket

2018

420

49

51

31

58

42

94

2017

420

47

53

28

59

41

92

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek

2018

42

36

64

5

60

40

86

2017

47

33

67

6

67

33

77

Språkrådet

2018

35

42

58

6

29

71

98

2017

35

43

57

6

33

67

105

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider

2018

56

52

47

4

75

25

99

2017

61

51

49

5

80

20

93

Arkivverket

2018

295

49

51

25

52

48

93

2017

294

48

52

27

48

52

92

Norsk filminstitutt

2018

107

48

52

14

36

64

103

2017

94

45

55

14

43

57

100

Medietilsynet

2018

40

43

57

4

25

75

105

2017

46

46

54

6

50

50

100

Lotteri- og stiftelsestilsynet

2018

68

49

51

5

40

60

94

2017

67

48

52

7

43

57

90

Likestillings- og diskrimineringsombudet

2018

39

31

69

1

100

100

2017

53

32

68

1

100

100

1 Kolonnene viser andelen menn (M) og kvinner (K) og antall stillinger totalt for henholdsvis alle stillinger og lederstillinger i de ulike virksomhetene under Kulturdepartementet i 2018 og 2017.

2 Kolonnen viser andelen av kvinners gjennomsnittlige årslønn i pst. av gjennomsnittlig årslønn for menn i virksomhetene under Kulturdepartementet i 2018 og 2017.

Kulturdepartementet (kjønn, lønn, stilling) per 1. oktober 2018. Prosent og tall (N)

Kjønnsbalanse

Menn

Kvinner

Antall (N)

Lønn1

Totalt i departementet

39

61

140

89

Toppledere

43

57

7

97

Avdelingsdirektører

60

40

15

99

Fagdirektører

64

36

11

84

Underdirektører, kontorleder og arkivleder

13

87

8

98

Seniorrådgivere

43

57

70

97

Rådgivere

20

80

20

100

Første- og seniorkonsulent

0

100

9

100

1 Tallene i kolonnen viser kvinners gjennomsnittslønn i pst. av mennenes gjennomsnittslønn.

Kulturdepartementet (deltid, tilsettingsforhold, permisjon, legemeldt sykefravær, kjønn) per 1. oktober 2018. Prosent

Deltid1

Midlertidig tilsatte2

Foreldrepermisjon3

Legemeldt sykefravær

M

K

M

K

M

K

M

K

Totalt i departementet

1,9

8,1

2,6

5,3

0,7

5,3

1,8

3,6

1 Andel av hvert kjønn som var tilsatt i deltid

2 Andel av hvert kjønn som var midlertidig tilsatt

3 Andel av hvert kjønn som har hatt uttak av foreldrepermisjon

10.2 Kulturdepartementet

Kulturdepartementet har som mål å være en likestilt og inkluderende organisasjon. Departementets personal- og lønnspolitikk skal bidra til likelønn og Kulturdepartementet jobber aktivt med å oppnå bedre kjønnsbalanse i ulike stillingskategorier og utjevne lønnsforskjeller mellom kjønnene.

Kvinner utgjør den største andelen i stillingskategoriene som er lavest lønnet. Ved rekruttering til slike stillinger er det lagt vekt på å vurdere flere mannlige kvalifiserte søkere. Departementet bruker det lokale lønnsforhandlingssystemet for å utjevne lønnsforskjeller mellom kjønnene.

Departementet legger til rette for å øke kvinners muligheter til å avansere i stillingskategori via etterutdanning og tildeling av nye oppgaver og ansvar. Dette kan føre til at flere kvinner vil være aktuelle for mellomlederposisjoner og ledende fagstillinger i tiden fremover.

Ved rekruttering legger departementet vekt på øke andelen mannlige ansatte i den grad det er mulig i henhold til kvalifikasjonsprinsippet og annet regelverk for ansettelser i staten. I 2018 var 46 pst. av søkerne til stillinger i departementet menn.

Kulturdepartementet skal ha et mangfoldig arbeidsmiljø, og alle skal være inkludert og få like muligheter uavhengig av etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn, livssyn, alder, kjønn, funksjonsnedsettelser og seksuell orientering. I stillingsutlysninger for departementet vektlegges dette. Departementet legger til grunn prinsippet om moderat kvotering av underrepresenterte grupper. Kulturdepartementet har utarbeidet en egen mangfolds- og inkluderingsstrategi som inneholder en rekke tiltak som skal bidra til å nå regjeringens mål om at 5 pst. av alle nyansatte skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en.

Departementet legger stor vekt på å tilrettelegge for at personer som har eller får nedsatt funksjonsevne, skal kunne fortsette i fullt eller delvis arbeid. Departementet samarbeider tett med bedriftshelsetjenesten og NAV med mål om at tilretteleggingen tilpasses den ansattes behov på best mulig måte.

Per 1. oktober 2018 arbeidet 1,9 pst. av mennene og 8,1 pst. av kvinnene Kulturdepartementet deltid. Stillingene er i hovedsak begrunnet i departements IA-arbeid og personalpolitikk om å legge til rette for arbeid i ulike livsfaser.

Departementet følger den generelle målsettingen i norsk arbeidsliv om at bruken av midlertidige stillinger skal være begrenset og evaluerer årlig bruken av slike stillinger sammen med de tillitsvalgte. Prosentandelen menn med midlertidig stilling er 2,6 pst., mens det tilsvarende tallet for kvinner er 5,3 pst.

10.3 Virksomhetene under Kulturdepartementet

Nedenfor følger en kort omtale av status med hensyn til kjønnsfordeling og lønn i underliggende virksomheter under Kulturdepartementet. I alle virksomhetene arbeides det aktivt med å tilrettelegge for en arbeidsstyrke som speiler mangfoldet i befolkningen. For ytterligere detaljer om likestillingsarbeidet i Kulturdepartementets underliggende virksomheter, viser vi til de enkeltes årsmeldinger for 2018. Årsmeldingene er tilgjengelige på virksomhetenes nettsider.

Norsk kulturråd, KORO, Kulturtanken og Riksteatret

Norsk kulturråd og KORO har en større andel kvinnelige enn mannlige ansatte. Kulturrådet har også hatt en høy andel kvinner i ledergruppen. Kulturrådet har arbeidet aktivt med kjønnsbalansen i ledergruppen, og har per i dag lik fordeling mellom kvinnelige og mannlige ledere. Kulturtanken og Riksteatret har som helhet jevn kjønnsfordeling. Riksteatret har også jevn kjønnsfordeling på ledernivå, mens Kulturtanken har flere kvinner enn menn i ledelsen.

Gjennomsnittlig lønnsnivå for menn i Kulturrådet ligger 3 pst. over gjennomsnittlig lønnsnivå for kvinnelige ansatte. En del av forklaringen er at tekniske og administrative stillinger i hovedsak bekles av menn, og at kvinneandelen er høyest i stillinger som er rekruttert fra kunst- og kulturfeltet. Sistnevnte er en bransje hvor lønnsnivået generelt befinner seg i den lavere delen av lønnssjiktet i arbeidsmarkedet for arbeidstakere med høyere utdannelse fra universitet og høgskole. Kulturrådet arbeider fortsatt med å motvirke strukturelle ulikheter knyttet til kjønn. I KORO og Riksteatret har menn høyere gjennomsnittslønn enn kvinner, som i hovedsak skyldes at topplederstillingene i de to virksomhetene er besatt av menn.

Nasjonalbiblioteket, Arkivverket, Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek, Språkrådet og Nidaros domkirkes restaureringsarbeider

Kjønnsfordelingen i Nasjonalbiblioteket har jevnet seg ut de siste årene. I 2018 økte andelen kvinner i lederstillinger noe. Den lønnsmessige forskjellen mellom kvinner og menn har også blitt noe mindre sammenlignet med 2017.

I Arkivverket har kjønnsfordelingen for lederstillinger og øvrige stillinger har vært i god balanse. Denne utviklingen fortsatte i 2018. For gjennomsnittlig lederlønninger er det ikke forskjeller mellom kjønnene. For øvrige stillinger er gjennomsnittslønnen for menn høyere enn for kvinner. Denne differansen ble redusert fra 2017 til 2018.

Dersom en holder ledergruppens lønninger utenfor, tjener kvinnelige ansatte i Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) om lag 95 pst av det mennene gjør. Andelen kvinnelige og mannlige ansatte i NLB har vært stabil sammenlignet med 2017. Ledergruppen i NLB består av tre menn og to kvinner.

Andelen mannlige og kvinnelige ansatte i Språkrådet har vært stabil fra 2017 til 2018. Om ledergruppa holdes utenfor, tjener kvinnelige ansatte i Språkrådet 93 pst. av hva mennene gjør.

Ved Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR) er kjønnsbalansen totalt sett god. I lederstillinger er det imidlertid overvekt av menn. Totalt sett er det tilnærmet ingen lønnsforskjeller mellom menn og kvinner i NDR. Virksomheten melder at dette blant annet er et resultat av bevisst fokus på likelønn og oppfølging av dette i lønnsforhandlinger

Medietilsynet, Norsk filminstitutt, Lotteri- og stiftelsestilsynet

For Medietilsynet, Norsk filminstitutt og Lotteri- og stiftelsestilsynet er det jevnt over god fordeling mellom kjønnene både totalt og i ledergruppene. Dette gjelder også i hovedsak lønnsmessig.

Ved Norsk filminstitutt (NFI) er kjønnsfordelingen blant alle ansatte god, men i lederstillingene er det en overvekt av kvinner. Gjennomsnittlig lønn pr årsverk for alle stillinger er 3 pst. høyere for kvinner enn for menn, mens gjennomsnittlig lønn pr. årsverk for lederstillingene er 13 pst. høyere for menn enn for kvinner. NFI har arbeidet strategisk for å styrke kjønnsfordelingen i norsk film i mange år. I 2018 var kvinneandelen for prosjekter som mottok utviklings- og produksjonstilskudd fra NFI 51 pst. NFI utarbeidet også en egen handlingsplan for diversitet og representativitet i norsk film og filmkultur i 2018. Handlingsplanen introduserer tiltak innenfor alle virksomhetsområder og utvider arbeidet med å styrke kjønnsfordelingen til også å gjelde etnisitet, urfolk og nasjonale minoriteter, alder, seksuell orientering, funksjonsevne og sosial bakgrunn.

I alle virksomhetene arbeides det aktivt med å tilrettelegge for en arbeidsstyrke som speiler mangfoldet i befolkningen.

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO)

LDO arbeider aktivt med å fremme likestilling i egen virksomhet. Ombudet har alltid hatt flertall av kvinnelige arbeidstakere. Pr. 31. desember 2018 var 31 pst. menn og 69 pst. kvinner. I ledelsen er det en mann og tre kvinner. LDO ønsker ansatte som fremmer mangfold og variasjon på alle nivåer i virksomheten.

Alle stillingsutlysninger fra LDO inneholder en mangfoldserklæring som anmoder kandidater om å søke jobb hos LDO uavhengig av alder, kjønn, etnisitet og nedsatt funksjonsevne. Det var totalt 132 søkere til LDO sine utlyste stillinger i 2018. Av disse var 33 pst. menn og 67 pst. kvinner. LDO er oppmerksomme på kandidater som oppgir nedsatt funksjonsevne i søknaden. Ingen av kandidatene til stillingene har aktivt opplyst om nedsatt funksjonsevne og/eller minoritetsbakgrunn. I 2018 rekrutterte LDO tre menn og to kvinner. LDO fant heller ikke i 2018 personer med «hull» i CV-en blant søkerne, jf. regjeringens inkluderingsdugnad. LDO vil fortsette å se etter kvalifiserte søkere som har «hull» i CV eller funksjonsnedsettelse under rekruttering.

LDO har fokus på likestilt rekruttering. Satsingen har to hovedmålsettinger: 1) Sørge for at LDO sin rekruttering er profesjonell, likestilt og ikke-diskriminerende og 2) Sørge for at LDO kan gi bedre veiledning om likestilt rekruttering eksternt.

Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda

Diskrimineringsnemnda er oppdelt i en nemnd og et sekretariat. Nemndsmedlemmene er utpekt i statsråd og er ikke tilsatt i Diskrimineringsnemnda. Det er totalt 15 nemndsmedlemmer, 9 faste og 6 varamedlemmer. Blant disse er 7 menn og 8 kvinner. Det er totalt 15 personer som arbeider i sekretariatet. 14 av disse er tilsatt i Diskrimineringsnemnda og direktøren er ansatt i Kulturdepartementet. Det er 14 juridiske saksbehandlere i sekretariatet som er kvinner og direktøren er mann.

10.4 Institusjoner som mottar tilskudd fra Kulturdepartementet

Kunstinstitusjonene

Departementet har ansvaret for styreoppnevninger i de nasjonale musikk- og scenekunstinstitusjonene. Det legges vekt på kompetanse, kapasitet og relevant mangfold, herunder forskjeller i erfaringsbakgrunn når departementet foreslår personer valgt inn i styrer. Departementet følger opp kravet til kjønnsrepresentasjon i styrene og arbeider for mest mulig lik representasjon mellom kjønnene.

I musikk- og scenekunstinstitusjonene som fikk tilskudd på kap. 323, post 70 og 71 i 2018, var fordelingen av årsverk for kvinner og menn henholdsvis 48 og 52 pst. Institusjonenes styrer, inkludert varamedlemmer, hadde 52 pst. kvinner og 48 pst. menn. Andelen kvinnelige styreledere var 60 pst.

Museene

I museene som inngår i det nasjonale museumsnettverket, jf. omtale under del II, kap. 328, post 70, var andel kvinner og menn i faste stillinger henholdsvis 57 pst. og 43 pst. i 2018. Museenes styrer, inkludert varamedlemmer, hadde følgende kjønnssammensetning: 48 pst. kvinner og 52 pst. menn. På styreledernivå var 33 pst. av styrelederne kvinner.

Idrettsområdet

Departementet støtter opp om likestillingsarbeidet i idretten. Sentrale verdier for norsk idrett er frivillighet, demokrati og likeverd. Likestilling mellom kjønnene er spesielt ivaretatt i lov for Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). I § 2-4 Kjønnsfordeling heter det bl.a.:

«Ved valg/oppnevning av styre, råd, utvalg/komité mv. og ved representasjon til årsmøte/ting, skal begge kjønn være representert.»

Undersøkelser viser at barn og ungdom med minoritetsbakgrunn, spesielt jenter, i mindre grad er medlemmer av idrettslag enn gjennomsnittet i befolkningen. Det er et mål at flere jenter med minoritetsbakgrunn skal delta i idrett. Inkludering av minoritetsjenter i idretten prioriteres gjennom tilskuddsordningen Inkludering i idrettslag.

Frivillighetsområdet

Undersøkelser i perioden 1998–2014 viste at det totalt sett er flere menn enn kvinner i frivillig arbeid i organisasjonene. I 2017 var det imidlertid ingen forskjeller mellom kvinner og menn når det ses på frivillig arbeid samlet sett. Kjønnsfordelingen varier innenfor de ulike delene av frivillig sektor.

11 Omtale av klima- og miljørelaterte saker

Regjeringens klima- og miljøpolitikk bygger på at alle samfunnssektorer har et selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn for aktivitetene sine og for å medvirke til at de nasjonale klima- og miljømålene kan nås. For en omtale av regjeringens samlede klima- og miljørelevante saker, se Klima- og miljødepartementets fagproposisjon.

Museumssektoren

Museenes bevarings- og formidlingsarbeid bidrar til å spre kunnskap om og opplevelse av sammenhenger og endringer i de natur- og kulturbaserte miljøer som omgir oss. Museumssektoren forvalter kulturminner i form av bygninger og anlegg. Museene rapporterer om ca. 5 000 kulturhistoriske bygninger i 2018. Et stort antall av disse er mangelfullt vedlikeholdt. Ikke minst har flere museer udekkede behov for ekstraordinært vedlikehold av sin bygningsmasse i lys av de globale klimaendringene. Dette ble også påpekt i Rapport om museas møte med klimautfordringane (2017) utført på oppdrag for de faglige museumsnettverkene Byggnettverket og Handverksnett.

Norsk kulturråd forvalter tilskuddsordningen for sikringstiltak ved museene. Over ordningen ble det for 2018 gitt tilskudd på om lag 8,9 mill. kroner til 52 sikringstiltak ved 29 museer. Det gis tilskudd til å forebygge ødeleggelser ved blant annet brann, tyveri, hærverk og naturskade.

Kunst i offentlige rom – KORO

KORO har rutiner som ivaretar kravet om grønne og sosiale anskaffelser i forbindelse med produksjon av kunst. Når det gjelder produksjon av kunst, inngår miljøkrav og totale livssykluskostnader i malen for konkurransegrunnlag til leverandør og tildelingskriterier. Miljømessige hensyn blir vurdert og ivaretatt i forbindelse med kunstproduksjoner.

Spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet

Departementet forutsetter at mottakere av spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet følger bestemmelsene i plan- og bygningsloven og aktuelle forskrifter, også når det gjelder klima- og miljørelaterte saker.

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider

Staten har hatt bygningsansvaret for Nidarosdomen siden gjenreisningen av domkirken ble påbegynt i 1869. Nidarosdomen og Erkebispegården har en enestående verneverdi og er blant landets viktigste kirke- og kulturhistoriske bygningsverk. Kontinuerlig sikring og vedlikehold av bygningene er nødvendig for en forsvarlig forvaltning av den kulturarven disse bygningene representerer. Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR), som har forvaltningsansvaret for byggene, har også en overordnet oppgave i å holde ved like og føre videre unike håndverkstradisjoner, og å utvikle disse.

12 Oppfølging av FNs bærekraftsmål

Agenda 2030 med FNs bærekraftsmål ble vedtatt av FN i 2015. Rammeverket består av 17 mål og 169 delmål og utgjør FNs arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Målene er universelle, det vil si at alle land har ansvar for å følge opp målene nasjonalt. Målene skal fungere som en felles global retning for stater, næringsliv og sivilsamfunn.

Kulturdepartementet har ansvar for oppfølging av tiltak innenfor flere av delmålene og har det nasjonale koordineringsansvaret for hovedmål 5 «Oppnå likestilling og styrke jenter og kvinners stilling».

FNs bærekraftsmål nr. 4: Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle

Kjønnstradisjonelle utdanningsvalg bidrar til å opprettholde et kjønnsdelt arbeidsmarked. To tredjedeler av yrkessegregeringen i Norge i dag er en direkte konsekvens av kvinners og menns utdanningsvalg. Dette gjenspeiler seg i arbeidsmarkedet og er med på å begrense både den enkeltes valgmuligheter og arbeidsmarkedets fleksibilitet. Det er derfor en stor likestillingsutfordring at mange jenter og gutter tar kjønnstradisjonelle utdannings- og yrkesvalg. Regjeringen vil stimulere flere til å velge utradisjonelle utdanninger for å bidra til et mindre kjønnsdelt arbeidsliv. Regjeringen planlegger å legge fram en strategi for å bidra til et mer likestilt utdannings- og arbeidsmarked. Arbeidet skal baseres på UngIDag-utvalget, som blant annet skal foreslå tiltak for å få unge til å bryte med tradisjonelle kjønnsrollemønstre ved valg av utdanning og yrke. Regjeringen vil også stimulere flere til å velge utradisjonelt gjennom å gjøre satsingene Jenter og teknologi og Menn i helse landsdekkende.

FNs bærekraftsmål nr. 5 Oppnå likestilling og styrker jenters og kvinners stilling.

Kulturministeren overtok ansvaret for koordinering av regjeringens likestillingspolitikk, herunder koordineringsansvaret for oppfølgingen av FNs bærekraftsmål nr. 5, fra 22. januar 2019. Hvert departement har ansvar for å likestilling innenfor egne sektorer. Alle offentlige myndigheter har et lovpålagt ansvar for å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling. Næringslivet og sivilt samfunn har også et viktig ansvar for å fremme likestilling. Regjeringen arbeider sammen med sivilsamfunnet, næringslivet, partene i arbeidslivet og andre aktører for å styrke likestillingen.

En samlet framstilling av regjeringens arbeid for å nå bærekraftsmål nr. 5 finnes i Nasjonalbudsjettet.

Norge har investert i universelle velferdsordninger som gjør det mulig for mødre og fedre å kombinere arbeid med omsorg for barn. En god foreldrepermisjonsordning og lovfestet rett til barnehageplass med maksimalpris er sentrale ordninger. Økningen av kvinners deltakelse i arbeidslivet har vært viktig for den økonomiske veksten i Norge de siste tiårene og vi har kommet langt når det gjelder likestilling mellom kvinner og menn. I World Economic Forum's Gender Gap Report 2018 blir Norge rangert som nr. 2 av 149 land.

Likevel har Norge fortsatt likestillingsutfordringer, for eksempel vold mot kvinner, et kjønnsdelt utdannings- og arbeidsmarked, få kvinner i ledelsen i næringslivet og lav yrkesdeltakelse blant en del grupper kvinner med innvandrerbakgrunn.

Delmål 5.1 Gjøre slutt på alle former for diskriminering av jenter og kvinner i hele verden

Regjeringen vil jobbe for likeverd og like muligheter for alle, uavhengig av kjønn, alder, etnisitet, religion, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Videre vil regjeringen styrke likestillingen i samfunnet og legge til rette for at alle skal ha mulighet til å kombinere familie- og arbeidsliv.

Norge prioriterer likestilling mellom kvinner og menn i utenriks- og utviklingspolitikken. Satsingsområder er jenters utdanning, styrking av kvinners økonomiske og politiske stilling, frihet fra vold og skadelige skikker og seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. I 2016 lanserte Norge programmet Likestilling for utvikling (LIKE). Formålet med programmet er institusjonssamarbeid med partnerland som ønsker å lære av norske erfaringer. I 2018 ble programmet utvidet med LIKE-light for å øke antall land som kan dra nytte av programmet. Det vises til Utenriksdepartementets budsjettproposisjon for nærmere omtale av likestillingssatsingen i Norges internasjonale arbeid.

1. januar 2018 trådte likestillings- og diskrimineringsloven i kraft. Loven håndheves av Diskrimineringsnemda. Sammen med Likestillings- og diskrimineringsombudet utgjør nemnda et lavterskeltilbud for personer som er utsatt for diskriminering. Våren 2019 fremmet regjeringen forslag om å styrke aktivitets- og redegjørelsesplikten i likestillings- og diskrimineringsloven. Samtidig fremmet regjeringen forslag om å etablere et lavterskeltilbud for behandling av saker om seksuell trakassering for å gjøre rettsvernet mot seksuell trakassering mer effektivt. Forslagene ble vedtatt av Stortinget i juni 2019 og vil tre i kraft 1. januar 2020.

Delmål 5.2 Avskaffe alle former for vold mot alle jenter og kvinner

Det vises til Justis- og beredskapsdepartementets og Barne- og familiedepartementets budsjettproposisjoner for omtale av regjeringens oppfølging av delmål 5.2.

Delmål 5.3 Avskaffe all skadelig praksis, for eksempel barneekteskap, tidlige ekteskap og tvangsekteskap samt kvinnelig omskjæring

Vi viser til Kunnskapsdepartementets og Barne- og familiedepartementets budsjettproposisjoner for omtale av oppfølgingen av delmål 5.3.

Delmål 5.4 Erkjenne og verdsette ubetalt omsorgs- og husholdsarbeid gjennom yting av offentlige tjenester, infrastruktur og sosialpolitikk samt fremme av delt ansvar i husholdet og familien

Norge har en god og fleksibel foreldrepengeordning som er med på å «fremme delt ansvar i husholdet og familien». Det er innført tredeling av foreldrepermisjonen som gir begge foreldre verdifull tid med barnet det første leveåret og stiller kvinnelige og mannlige arbeidstakere likere på arbeidsmarkedet. Vi viser til Barne- og familiedepartementets budsjettproposisjon for mer detaljert omtale av foreldrepengeordningen.

Delmål 5.5 Sikre kvinner fullstendig og reell deltakelse og like muligheter til ledende stillinger på alle nivåer i beslutningsprosessene i det politiske, økonomiske og offentlige liv

På politisk nivå er kvinner godt representert. Andelen kvinner på Stortinget er 40,8 pst. og andelen kvinner i kommunestyrene er 39 pst. Tre av de fire regjeringspartiene ledes av kvinner.

Selv om Norge er ett av verdens mest likestilte land er det fortsatt langt færre kvinner enn menn i toppen av norsk næringsliv. I de 200 største selskapene i Norge er bare en av ti av de øverste lederne kvinner. I toppledergruppene i de samme selskapene er kvinneandelen 22 pst. Næringslivet må selv ta ansvar for å rekruttere gode kandidater fra hele befolkningen. For å understøtte dette ha regjeringen i samarbeid med næringslivet laget en beste-praksis-liste Hvordan få kjønnsbalanse i toppen av næringslivet. Denne er distribuert til de 500 største norske virksomhetene med råd og tips om de viktigste grepene for bedre kjønnsbalanse på toppen. Regjeringen satte av 2 millioner kroner i 2019 til tiltak som kan bidra til å øke andelen kvinnelige toppledere i næringslivet.

I statlig sektor er andelen kvinnelige ledere økt fra 46 pst. i 2013 til 53 pst. i 2017.

Delmål 5.6 Sikre allmenn tilgang til seksuell og reproduktiv helse samt reproduktive rettigheter

Regjeringens strategi for seksuell helse Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017–2022) samlet for første gang arbeidet for seksuell helse i en felles strategi. Regjeringen satser på bedre reproduktiv helse og vil vurdere å utvide ordningen med gratis prevensjon for kvinner opp til 24 år.

Vi viser for øvrig til Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon for omtale av regjeringens oppfølging av dette delmålet.

Delmål 5.a Iverksette reformer for å gi kvinner lik rett til økonomiske ressurser samt tilgang til eierskap til og kontroll over jord og annen form for eiendom, finansielle tjenester, arv og naturressurser

Det er et uttrykt mål i landbrukspolitikken at kvinner og menn skal ha de samme mulighetene til å drive næringsvirksomhet i landbruket. For nærmere omtale og statistikk vises det til Landbruks- og matdepartementets budsjettproposisjon.

Delmål 5.b Styrke bruken av tilpasset teknologi, særlig informasjons- og kommunikasjonsteknologi, for å styrke kvinners stilling

I Norge er tilgangen til hverdagsteknologi, som mobiltelefoner, høy og relativt lik for kvinner og menn. Resultater fra mediebruksundersøkelsen i 2016 viste at 98 pst. av menn og 97 pst. av kvinner hadde tilgang til egen mobiltelefon. 89 pst. av mennene og 88 pst. av kvinnene hadde tilgang på smarttelefon.

Regjeringen samarbeider med kommunenes interesseorganisasjon KS for å få etablert lokale lavterskeltilbud innen veiledning og opplæring i grunnleggende digitale ferdigheter i alle landets kommuner. Regjeringen bevilger årlig 3,5 millioner til den frivillige organisasjonen Seniornett Norge slik at de kan drive opplæring av eldre i over 220 lokale foreninger rundt i landet. Svært mange av deltakerne på disse kursene er eldre kvinner med liten eller ingen erfaring med bruk av informasjonsteknologi. Vi viser til Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjettproposisjon for nærmere omtale.

Delmål 5.c Vedta og styrke god politikk og gjennomførbar lovgivning for å fremme likestilling og styrke jenters og kvinners stilling på alle nivåer

Norge har kommet langt når det gjelder likestilling. Kvinner og menn har de samme formelle rettighetene og pliktene. Gode velferdsordninger støtter opp under de formelle rettighetene. Norske kvinner er i dag i flertall i høyere utdanning og kvinner har lønnet arbeid i nesten samme grad som menn. Dette har i løpet av de siste tiårene bidratt til økonomisk utvikling og store samfunnsendringer.

FNs bærekraftsmål nr. 10 Redusere ulikhet i og mellom land

Delmål 10.2 oppstiller målsetningen om å «innen 2030 sørge for å myndiggjøre alle og fremme deres sosiale, økonomiske og politiske inkludering, uten hensyn til alder, kjønn, funksjonsevne, rase, etnisitet, nasjonal opprinnelse, religion eller økonomisk eller annen status.»

Organisasjonene som fremmer likestilling, organisasjonene for funksjonshemmede, LHBTIQ-organisasjoner, innvandrerorganisasjoner, religiøse organisasjoner og barne- og ungdomsorganisasjonene er viktige arenaer for utvikling og demokratiopplæring. Organisasjonene fremmer synspunktene til medlemmene overfor lokale og nasjonale myndigheter. Departementene har kontakt med organisasjonene i utforming og gjennomføring av politikken og gir støtte til en rekke sivilsamfunnsorganisasjoner. For mer informasjon, se budsjettproposisjonens programkategori 08.45.

Personer med funksjonsnedsettelser er omtalt under flere av bærekraftsmålene. Prinsippet om at ingen skal utelates («leaving no one behind») er et grunnleggende prinsipp i Agenda 2030.

Personer med funksjonsnedsettelser skal på lik linje med alle andre ha mulighet til deltakelse i utdanning, arbeids- og samfunnsliv. Norsk politikk følger prinsippene i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. I 2018 la Regjeringen fram «Et samfunn for alle – Regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden 2020 – 2030». Strategien vil bli fulgt opp av en handlingsplan med konkrete tiltak i 2019.

For å kunne måle utviklingen for personer med funksjonsnedsettelser er det nødvendig å ha god data og statistikk også for denne gruppen. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har samlet statistikk og analyser som belyser levekårssituasjonen til personer med nedsatt funksjonsevne og gjør det mulig å følge utviklingen over tid.

FNs bærekraftsmål og bibliotek

Gjennom IFLA (International Federation of Library Associations and Institutions) bidro bibliotekfeltet til forhandlingene om bærekraftsmålene i FN. Bibliotekenes arbeid er synlig i alle hovedmålene, særlig når det gjelder offentlig tilgang til informasjon, tilgang til teknologi og livslang læring.

Bibliotekene er viktige bidragsytere til mange av målene i Agenda 2030. Bibliotekene befinner seg i skjæringspunktet mellom kultur, utdanning og livslang læring, folkehelse og sosialt arbeid. Dette gir et godt utgangspunkt for å jobbe aktivt med bærekraftsmålene. Med 24 millioner besøkende bare i folkebibliotekene, har bibliotekene en unik mulighet til å nå befolkningen med kunnskap om 2030-agendaen.

13 Oppfølging av anbefalinger i årsmeldingen for 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter

Stortinget behandlet 4. desember 2018 årsmeldingen for 2017 fra Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NIM). I forbindelse med behandlingen av årsmeldingen vedtok Stortinget følgende anmodning til regjeringen:

Vedtak nr. 93, 4. desember 2018
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbefalingene i årsmeldingen for 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med hvordan anbefalingene er fulgt opp.»

Fem av anbefalingene i NIMs årsmelding for 2017 falt innenfor Kulturdepartementets ansvarsområde. Nedenfor følger en redegjørelse for hvordan disse er fulgt opp.

Myndighetene bør på en grundig og egnet måte innen rimelig tid følge opp NOU 2017: 7, herunder de problemstillinger som berøres og de tiltak som foreslås

Meld. St. 17 (2018–2019) Mangfald og armlengds avstand – Mediepolitikk for ei ny tid, ble lagt fram 29. mars 2019. Meldingen inneholder en bred og grundig gjennomgang av statens økonomiske virkemidler på mediefeltet, og vurderer blant annet problemstillingene og forslagene som ble drøftet i Mediemangfoldsutvalgets NOU 2017: 7.

Stortinget bør få utredet de ytringsfrihetsproblemstillinger som har oppstått i kjølvannet av den teknologiske utviklingen, og innføre ny lovgivning der det er behov. Arbeidet med nye medieansvarslov bør prioriteres, og myndighetene bør ta stilling til hvilke virkemidler som er tilgjengelige for å supplere multinasjonale kommersielle aktørers makt over det digitale ordskiftet

Kulturdepartementet sendte 9. mai 2018 på høring et forslag til ny teknologinøytral lov om redaksjonell frihet og ansvar i redaktørstyrte journalistiske medier. Lovforslaget innebærer en oppdatering og samling av gjeldende særregler om rettslig ansvar på medieområdet, herunder det strafferettslige redaktøransvaret, og introduserer også enkelte nye lovregler. Blant annet foreslår Kulturdepartementet å pålegge redaktøren enkelte plikter knyttet til tilbud av brukergenerert innhold, og en regel som klargjør når redaktøren og andre som handler på hans vegne kan holdes ansvarlig for brukergenerert innhold som er publisert i mediet. Departementet tar sikte på å legge en lovproposisjon fram for Stortinget i løpet av 2019. Spørsmålet om hvilke virkemidler som er tilgjengelige for å supplere multinasjonale kommersielle aktørers makt over det digitale ordskiftet, må løses i en større sammenheng.

Regjeringen bør, i samråd med Sametinget, iverksette tiltak for å følge opp FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne og hindre diskriminering av samer med funksjonsnedsettelser

Regjeringen la i 2018 fram strategien «Et samfunn for alle. Regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden 2020-–2030.» Strategien skal følges opp av en handlingsplan for personer med nedsatt funksjonsevne i 2019. Handlingsplanen vil inneholde konkrete tiltak på flere sentrale departementers områder. Handlingsplanen vil også omfatte forhold som berører den samiske befolkningen. Sametinget er involvert i dette arbeidet.

I juni i år behandlet Sametinget en likestillingspolitisk redegjørelse fra Sametingsrådet om mennesker med funksjonsnedsettelse. Redegjørelsen bygger på nyere forskning og anbefaler blant annet tiltak for å øke kunnskapen om CRPD innenfor de samiske områdene. Sametingsrådet ønsker å følge opp redegjørelsen med en egen sametingsmelding om likestilling hvor personer med funksjonsnedsettelse er et av innsatsområdene.

Regjeringen har igangsatt arbeidet med en stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd. Det er identifisert en rekke utfordringer knyttet til utviklingshemmede med samisk bakgrunn og et samarbeid er etablert med Sametinget. Sametinget vil utvikle en tiltaksplan om hvordan ivareta samer med funksjonsnedsettelser sine rettigheter og motvirke diskriminering.

Mangel på informasjon og kunnskap hos tjenesteytere som jobber med utviklingshemmede er en utfordring både i samiske og ikke-samiske områder. Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) skal bidra til å spre informasjon og kunnskap. De har utviklet filmer som kan inngå i opplæring til alle som yter tjenester til utviklingshemmede i Norge. Noe av materialet er tekstet på nordsamisk. NAKU sluttfører høsten 2019 produksjon av åtte filmer som tar opp sentrale temaer for å forstå innholdet i CRPD: selvbestemmelse, samtykkekompetanse og beslutningstøtte. Filmene er produsert for personer som yter tjenester til personer med utviklingshemming og vil bli vurdert oversatt til samisk. Filmene vil legges ut på nettet og kan fritt benyttes.

Regjeringen bør initiere undersøkelser av befolkningens holdninger til de nasjonale minoritetene rom/sigøynere og tatere/romani. HL-senterets forskning om holdningene til jøder og muslimer er en god modell

På oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Utenriksdepartementet leverte Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter i desember 2017 rapporten «Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017. Befolkningsundersøkelse og minoritetsstudie». Rapporten er et tiltak i regjeringens handlingsplan mot antisemittisme.

Deler av rapporten er en oppfølging av en tilsvarende undersøkelse fra 2012 «Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter.»

Begge de nevnte rapportene inneholder spørsmål om holdninger til rom (sigøynere). Det vil være naturlig å følge opp med flere, lignende studier på senere tidspunkt for å følge utviklingen over tid, herunder vurdere om andre grupper skal omfattes.

Myndighetene bør styrke og finansiere klagemekanismene hos Likestillings- og diskrimineringsombudet og Sivilombudsmannen, og iverksette tiltak for å gjøre klageordningene mer kjent blant de nasjonale minoritetene. Dette bør skje på minoritetenes egne språk

Likestillings- og diskrimineringsombudet har som følge av omstruktureringsprosessen av håndhevingsapparatet på likestillings- og ikke-diskrimineringsområdet ikke lenger lovhåndheveroppgaver. All klagesaksbehandling ble fra og med 1. januar 2018 overført til en ny Diskrimineringsnemnd. Det ligger til nemndas oppgaver som forvaltningsorgan å opplyse om klagemuligheter.

Fotnoter

1.

Kilde: Arnesen og Sivesind 2017.

Til toppen
Til dokumentets forside