Prop. 1 S (2021–2022)

FOR BUDSJETTÅRET 2022 — Utgiftskapitler: 1700–1791 Inntektskapitler: 4700–4799

Til innholdsfortegnelse

Del 2
Budsjettforslag

5 Nærmere omtale av bevilgningsforslagene mv.

Programområde 04 Militært forsvar

Programkategori 04.10 Militært forsvar mv.

Kapitlene i budsjettet

Fra og med 2021 ble driftsutgifter for Forsvaret samlet under kapittel 1720 Forsvaret. Den økonomiske styringen og kontrollen med Forsvaret er uendret, men Forsvaret har noe større frihet for tverrprioriteringer, dersom det skulle være behov for dette gjennom året.

Kapittel 1720 Forsvaret består av alle driftsenhetene i Forsvaret unntatt Etterretningstjenesten og Redningshelikoptertjenesten. Innledningsvis i kapittel 1720 er det lagt inn en tabell som viser fordelingen ved inngangen til 2021 og forsvarssjefens planlagte fordeling av bevilgningen for 2022 på driftsenhetene på kapitlet.

For en del av budsjettpostene er det satt inn en tabell som viser en mer detaljert nedbrytning av endringene på posten fra 2021 til 2022. I tabellene fremgår kompensasjoner som er lagt til posten. I tillegg fremgår tekniske endringer, som blant annet er flytting av oppgaver og organisatoriske endringer, med tilhørende ressurser, som endrer bevilgningen uten at det har økonomisk betydning for virksomheten. Videre inngår frigjøring av midler gjennom forbedring og effektivisering, herunder til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Deretter fremkommer de budsjettmessige endringene inndelt i hva som er direkte knyttet til oppfølging av langtidsplanen og øvrige reelle endringer i 2022.

I nominell endring på utgiftssiden inngår avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med en reduksjon på 209,5 mill. kroner samlet for forsvarssektoren.

I henhold til etablert praksis inkluderer utgiftssiden budsjetterte inntekter. Dersom inntektene blir lavere enn budsjettert, vil forsvarsrammen bli tilsvarende redusert. Dersom inntektene blir større enn budsjettert, gjelder Forsvarsdepartementets generelle merinntektsfullmakt.

Utgifter under programkategori 04.10 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2020

Saldert budsjett 2021

Forslag 2022

Pst. endr. 21/22

1700

Forsvarsdepartementet

1 484 716

1 641 288

1 781 509

8,5

1710

Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

7 620 974

7 982 285

8 656 471

8,4

1716

Forsvarets forskningsinstitutt

195 220

244 189

249 000

2,0

1720

Forsvaret

9 797 367

30 986 938

32 204 886

3,9

1731

Hæren

6 057 973

1732

Sjøforsvaret

4 619 991

1733

Luftforsvaret

6 261 470

1734

Heimevernet

1 447 362

1735

Etterretningstjenesten

2 223 335

2 372 653

2 580 633

8,8

1760

Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

11 095 406

20 716 899

22 896 901

10,5

1761

Nye kampfly med baseløsning

8 046 807

1790

Kystvakten

1 227 149

1791

Redningshelikoptertjenesten

764 889

821 971

661 021

-19,6

1792

Norske styrker i utlandet

1 008 033

Sum kategori 04.10

61 850 692

64 766 223

69 030 421

6,6

Forslaget for 2022 inkluderer pris- og lønnskompensasjon.

Inntekter under programkategori 04.10 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2020

Saldert budsjett 2021

Forslag 2022

Pst. endr. 21/22

4700

Forsvarsdepartementet

58 822

42 412

52 627

24,1

4710

Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

4 209 282

4 539 580

4 520 821

-0,4

4720

Forsvaret

694 767

754 951

768 453

1,8

4731

Hæren

148 228

4732

Sjøforsvaret

57 259

4733

Luftforsvaret

145 709

4734

Heimevernet

35 464

4760

Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

309 455

501 913

484 339

-3,5

4761

Nye kampfly med baseløsning

50 733

4790

Kystvakten

153 037

4791

Redningshelikoptertjenesten

665 999

726 271

548 937

-24,4

4792

Norske styrker i utlandet

36 615

4799

Militære bøter

920

500

500

0,0

Sum kategori 04.10

6 566 290

6 565 627

6 375 677

-2,9

Forslaget for 2022 inkluderer pris- og lønnskompensasjon.

Kap. 1700 Forsvarsdepartementet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2020

Saldert budsjett 2021

Forslag 2022

01

Driftsutgifter

913 756

879 899

970 178

21

Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning

52 803

137 153

140 719

43

Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, kan overføres

899

9 713

9 936

71

Overføringer til andre, kan overføres

80 271

92 985

65 078

73

Forskning og utvikling, kan overføres

77 566

144 326

158 078

78

Norges tilskudd til NATOs og internasjonale driftsbudsjetter, kan overføres

359 421

377 212

437 520

Sum kap. 1700

1 484 716

1 641 288

1 781 509

I tillegg til Forsvarsdepartementets driftsutgifter, dekker kapitlet utgifter til blant annet den særskilte kompensasjonsordningen for veteraner, tilskudd til frivillige organisasjoner, forskning og utvikling, Norges tilskudd til NATOs ulike driftsbudsjetter, samt uforutsette utgifter som trenger rask avklaring.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker Forsvarsdepartementets ordinære driftsutgifter, utgifter til Forsvarets materielltilsyn, internrevisjonsfunksjonen i forsvarssektoren, Norges faste delegasjon til NATO, forsvarsråder, forsvarsattacheer og militærrådgivere ved norske utenriksstasjoner, samt deler av den personlige staben til generalsekretæren i NATO. Posten dekker videre utgifter knyttet til blant annet beredskap, krisehåndtering og forsvarssektorens miljødatabase.

Posten foreslås økt nominelt med 60,1 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2021. Nedenfor følger endringene fra 2021 til 2022:

Tabell 5.1 Endringer fra 2021

(i mill. kr.)

Saldert budsjett 2021

879,9

Pris- og lønnskompensasjon

24,6

Tekniske endringer

-4,3

Effektivisering

-4,5

Øvrige endringer

19,4

Felles IKT-prosjekt

55,0

Forslag 2022

970,2

De tekniske endringene som foreslås er i stor grad omdisponeringer som følge av nye regnskapstekniske vurderinger knyttet til budsjettering og regnskapsføring av tilskudd samt endringer som følge av ny pensjonspremiemodell. Bevilgningen under posten er økt med 12,8 mill. kroner som følge av at forventet pensjonspremie til Statens pensjonskasse, inklusive arbeidsgiveravgift av dette, er økt tilsvarende, jf. nærmere omtale i Del I, 1.3. Hovedprioriteringer og økonomiske rammer for 2022. Det foreslås videre at Forsvarsdepartementet skal effektivisere for 4,5 mill. kroner i 2022. Øvrige endringer består i hovedsak av en rammeoverføring fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til ny sak- og arkivløsning for departementsfellesskapet. I tillegg er reiseutgifter redusert med 2 mill. kroner som følge av endrede reisevaner i statlige virksomheter. Felles IKT-prosjekt for departementsfellesskapet, som ledes av Forsvarsdepartementet, foreslås tilført 55 mill. kroner.

FNs sikkerhetsråd

Norge er valgt inn i FNs sikkerhetsråd for en periode på to år. Perioden begynte 1. januar 2021. For å ivareta økningen i saksmengde knyttet til Norges plass i FNs sikkerhetsråd i 2022 videreføres en moderat styrking av posten. Arbeidet påregnes i særlig grad å omfatte saksforberedelser til møter i sikkerhetsrådet. Gjennom å ha blitt valgt inn som medlem av sikkerhetsrådet for årene 2021 og 2022 vil Norge ha en vesentlig større mulighet til å påvirke viktige prosesser i FN.

Styrke FNs fredsoperative virksomhet

Fredsoperasjoner er et av FNs mest sentrale og etterspurte virkemidler for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet. Norge er opptatt av å bidra til at arbeidet med å reformere FNs fredsbevarende og politiske operasjoner styrkes. Det flerårige arbeidet med utarbeidelsen av håndbok for beskyttelse av sivile i væpnede konflikter og bekjempelse av konfliktrelatert seksualisert vold ble ferdigstilt og lansert i 2020. Det jobbes nå i FN med å oversette håndboken og operasjonalisere den i misjonsområdene. Norge har initiert et arbeid med interaktive læringsplattformer med potensial for bruk i en FN-ramme. Norge vil i 2022 videreføre dette arbeidet og støtte til ulike reformtiltak i FN, og arbeide med identifisering av ytterligere nye initiativ og tiltak.

Forsvarsattacheer, forsvarsråder og militærrådgivere

Forsvarsattacheene og militærrådgiverne er Forsvarsdepartementets militære representanter, mens forsvarsrådene er Forsvarsdepartementets sivile representanter ved norske utenriksstasjoner. Representantene har ansvar for koordinering og oppfølging av forsvarssamarbeid, forsvarsmateriellsamarbeid samt oppfølging av sikkerhets- og forsvarspolitiske forhold i de land eller organisasjoner de er akkreditert og sideakkreditert til. Den norske NATO-delegasjonen ivaretar Norges interesser i NATO-hovedkvarterets stående komiteer og arbeidsprosesser. Attachéordningen vurderes kontinuerlig, og personellets lokalisering endres etter behov. Behovet knyttes blant annet til sikkerhetspolitisk viktighet, forholdet til nære allierte og prioriterte samarbeidspartnere samt omfang av bilateralt forsvarsrelatert samarbeid. Norge har innenfor denne ordningen i dag representasjon ved 14 ambassader og ved fire organisasjoner (NATO, FN, OSSE og EU).

Forskning på personellområdet

Bevilgningene til forsknings- og utviklingsaktivitetene på personell- og kompetanseområdet knytter seg til forskningsområde 5 i forsvarssektorens FoU-strategi. Når Forsvarets operative evne skal styrkes, er det avgjørende at personell med riktig kompetanse og riktig sammensetning bemanner sektorens organisasjon, materiell og systemer. I 2022 vil FoU-midlene prioriteres til å fremskaffe kunnskap som bidrar til å styrke evnen til å rekruttere og beholde sivil og militær kompetanse i forsvarssektoren, slik at både dagens og fremtidens behov for kompetanse ivaretas på en mest mulig fleksibel måte. Det settes i tillegg av midler til å finansiere veteranforskning for å utvikle treffsikre tiltak for ulike veterangrupper, jf. Stortingets behandling av Innst. 20 S (2020–2021) til Meld. St. 15 (2019–2020) «Også vi når det blir krevet. Veteraner i vår tid».

Felles IKT-løsning for departementsfellesskapet og regjeringen

Med utviklingen av digitale trusler, er sikkerheten i IKT-løsningene som benyttes av departementene av stor betydning. Det er pr. dags dato fem ulike IKT-løsninger i departementsfellesskapet. Nasjonal sikkerhetsmyndighet har tydelig uttalt at sikkerheten svekkes ved mange ulike IKT-løsninger. En felles IKT-løsning for departementene vil bidra til å øke informasjonssikkerheten i departementsfellesskapet og regjeringen. Det er derfor besluttet at Statsministerens kontor, alle departementer, Norges utenriksstasjoner og Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon skal migreres til Forsvarsdepartementets løsning. Forsvarsdepartementet leder og gjennomfører arbeidet. De økte utgiftene gjelder blant annet økt kapasitet til sentral maskinvare, lagringskapasitet, økt behov for dataromskapasitet, lisensutgifter samt utvidelse av nettverksinfrastruktur inkludert sikkerhet og overvåking.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning

Statens pensjonskasse forvalter den særskilte kompensasjonsordningen for personell som har pådratt seg psykiske belastningsskader i utenlandsoperasjoner mellom 1978 og 2010. Statens pensjonskasse utarbeider også prognoser for utbetalinger under ordningen. Prognosene gjelder for utbetalinger etter 35G- og 65G-ordningene samlet. Det er likevel knyttet stor usikkerhet til utgiftene etter den særskilte kompensasjonsordningen. Statens pensjonskasse opplyser at anslagene i prognosene er usikre, og sensitive for endringer i de underliggende driverne. Usikkerheten beror i stor grad på antall erstatningskrav som blir innvilget, ventetid for spesialisterklæringer og gjennomsnittlig utbetalingsbeløp.

Statens pensjonskasse forvalter også utbetalinger etter forsvarsloven § 55, som gjelder erstatning for skade pådratt i internasjonale operasjoner etter 2010. Disse sakene budsjetteres sammen med de eldre sakene på post 21. Det samme gjelder for krav om billighetserstatning etter forsvarstilsatteforskriften kapittel 10.

Dette er også i samsvar med Meld. St. 15 (2019–2020) om å innføre «intopserstatning» som fellesbetegnelse på den særskilte kompensasjonsordningen, billighetserstatning etter forsvarstilsatteforskriften og erstatning etter forsvarsloven § 55.

Posten dekker både forvaltning og utbetaling knyttet til intopserstatning.

Klager over vedtak om særskilt kompensasjon, billighetserstatning og krav om erstatning som følge av psykiske belastningsskader etter forsvarsloven § 55 behandles av en særskilt klagenemnd underlagt Forsvarsdepartementet. Sekretariatet for klagenemnda er planlagt overført til Statens sivilrettsforvaltning med virkning fra 1. januar 2022. Statens sivilrettsforvaltnings utgifter i forbindelse med drift av sekretariatet belastes post 21.

FN har en egen erstatningsordning for veteraner skadet i FN-ledede operasjoner. Fra og med 2021 dekker posten også utgifter knyttet til forvaltning av et system for fremsendelse av erstatningskrav til FN på vegne av norske veteraner.

Posten foreslås videreført på om lag samme nivå som saldert budsjett for 2021. For nærmere omtale av dette temaet vises det til Del I, 1.4 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak, der anmodningsvedtak nr. 33 til 37 (2020–2021) omtales, samt Del III, 6. Informasjonssaker, Arbeidsgruppe for gjennomgang av erstatnings- og kompensasjonsordningene for veteraner.

Post 43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet

Posten vil bli benyttet til dekning av uforutsette utgifter som trenger rask avklaring. Bevilgningen på posten foreslås videreført på samme nivå som i saldert budsjett for 2021.

Post 71 Overføringer til andre

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 27,9 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2021. Reduksjonen skyldes reduksjon i tilskudd til frivillige organisasjoner og til kapasitetsbygging, overføring av tilskuddsordninger knyttet til kapasitetsbygging og historie og minnekulturprosjekter relatert til 2. verdenskrig til kapittel 1720 Forsvaret, og tilbakeføring av det ettårige tilskuddet til restaureringen av Gloster Gladiator.

Sikkerhetspolitiske tilskudd

Forsvarsdepartementet har behov for en utvidet sikkerhetspolitisk dialog med USA. Økt tilgang til amerikansk ekspertise, nettverk og fasiliteter bidrar til å sette lys på norske sikkerhetsutfordringer og -interesser. Forsvarsdepartementet har siden 2014 hatt et samarbeid med The Atlantic Council of the US (ACUS) og deres Scowcroft Center for Strategy and Security. Samarbeidet bidrar til at et voksende nettverk av amerikanske og norske embetsmenn, militære og sivile ledere får dypere forståelse for transatlantiske sikkerhetsinteresser med fokus på nordområdene. Samarbeidet består i tilrettelegging av konferanser, møter, studiereiser, analyser og rapporter og er forlenget for 2022. I tillegg forvalter Forsvarsdepartementet tre mindre tilskudd for å tilrettelegge for økt kompetanse på Kina og et prosjekt knyttet til økt fokus på dialog med Russland. Midlene foreslås flyttet fra post 01 til post 71 for bedre å tilfredsstille økonomiregelverkets krav til postering av tilskudd. Totale utgifter til formålet utgjør 3,3 mill. kroner.

Støtte til frivillige organisasjoner på forsvarsområdet

Forsvarsdepartementet ønsker å stimulere til at samfunnet bidrar til og støtter opp om Forsvarets mål og virksomhet, samt bidrar til økt kunnskap om, og forståelse for, norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Organisasjoner og virksomheter som bidrar til dette kan søke om midler fra denne posten. Tilskuddsordningens formål og bestemmelser for tildeling fremgår av forskrift om tilskudd til frivillig aktivitet på forsvars- og sikkerhetsområdet.

Tildelingen til forsvarsrelaterte organisasjoner foreslås redusert med om lag 13 mill. kroner fra nivået i saldert budsjett for 2021. Tilskuddsordningen vil fortsatt være den med høyest tildeling av Forsvarsdepartementets tilskuddsordninger, og reduksjonen forventes ikke å berøre Forsvarets operative virksomhet.

Nasjonalt opplysningskontor i tilfelle krig og annen væpnet konflikt

I tråd med Genèvekonvensjonene III og IV av 12. august 1949, om henholdsvis behandling av krigsfanger og beskyttelse av sivile i krigstid, samt Tilleggsprotokoll I av 1977 til Genèvekonvensjonene, har statspartene en plikt til å etablere og drifte et nasjonalt opplysningskontor. Dette skal opprettes straks etter fiendtlighetenes åpning eller okkupasjon, og skal motta og videresende opplysninger om krigsfanger og beskyttede personer som befinner seg i statens makt. Norges Røde Kors påtok seg i 2007 dette ansvaret på vegne av Norge gjennom avtale med Forsvarsdepartementet. Det årlige tilskuddet inkluderer utgifter til å delta på møter, trening og øvelser på dette området.

Tildelingen til Nasjonalt opplysningskontor foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2021.

Stiftelsen Akershus Festning for kunst og kultur

Stiftelsen Akershus festning for kunst og kultur (SAKK) ble etablert av Forsvarsdepartementet i 1989. Stiftelsens formål er å styrke, organisere og koordinere kulturell virksomhet på Akershus festning, med de særskilte begrensninger festningen har som et verneverdig, historisk og militært område i sentrum av Oslo. Samarbeidet med andre kulturinstitusjoner står sentralt. Videre har stiftelsen en målsetting om å styrke kunnskapen om Norges historie og å åpne festningsområdet ytterligere for kunst og kulturutfoldelse.

Tildelingen til SAKK foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2021.

Støtte til Narvik Krigsmuseum ved Stiftelsen Narviksenteret

Som nasjonalt og internasjonalt opplærings- og dokumentasjonssenter utvikler og formidler Stiftelsen Narviksenteret kunnskap om krigen 1940–1945, med særlig vekt på Nord-Norge. Stiftelsen har overtatt driften av Narvik Krigsmuseum, tidligere Nordland Røde Kors Krigsminnemuseum.

Tildelingen til museet foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2021.

Post 73 Forskning og utvikling

Bevilgningene på posten foreslås økt nominelt med 13,8 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2021. Foreslått økning er knyttet til forskning og materiellutvikling samt FoU på sikkerhetspolitikk og materiellutvikling. I tråd med Prop. 14 S (2020–2021), og for å sikre fremtidig tilgang på rettidig og relevant kunnskap til den langsiktige utviklingen av forsvarssektoren, skal det prioriteres ressurser til revisjon av sektorens FoU-strategi.

Tilskuddet til det treårige forskningsprosjektet i regi av Nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress fortsetter i 2022. Forskningsprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Forsvarsdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet om psykisk helse og hverdagsliv i familien etter internasjonale operasjoner.

Forskning på sikkerhets- og forsvarspolitiske problemstillinger er av økende interesse og betydning i en tid med rask endring i Norges sikkerhetspolitiske omgivelser og i teknologiske forhold av sikkerhetspolitisk betydning. Det er en målsetting å bidra til et høyt kunnskapsnivå og en informert offentlig debatt om tema av interesse for forsvarssektoren. Forskningsstøtten fokuserer hovedsakelig på implikasjoner for Norge og nærområdene som følge av endringene i Norges omgivelser, i tillegg til forskning for å forstå bedre sikkerhetspolitiske implikasjoner som følger Kinas økende internasjonale betydning. I 2022 vil støtten omfatte både kortvarige prosjekter på inntil ett år og langvarige prosjekter. Kortvarig prosjektstøtte baseres på faglige kriterier som revideres årlig for å gjenspeile relevante temaer. Langsiktige prosjekter vil være støtte til flerårige forskningsprogrammer og doktorgradsstipender. Forskningen konsentreres om geografiske og tematiske områder som er særlig relevante for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Samarbeid med relevante utenlandske institusjoner bidrar i tillegg til å fremme norske interesser og synspunkter i utlandet.

Den gjensidige relevansen mellom sivil forskning og forsvarsforskning øker. Samarbeidsordningen for norske bedrifter som ønsker å utvikle forsvarsteknologi er et viktig bidrag til nyskapning og arbeidsplasser. Ordningen har fått økt betydning under koronakrisen og Forsvarsdepartementet vil fortsatt styrke dette arbeidet. Norske bedrifter kan søke Forsvarsdepartementet om midler til samarbeidsprosjekter mellom forsvarssektoren og industrien. Denne ordningen er beskrevet nærmere i Meld. St. 17 (2020–2021) Samarbeid for sikkerhet – Nasjonal forsvarsindustriell strategi for et høyteknologisk og fremtidsrettet forsvar. Meldingen inneholder blant annet åtte teknologiske kompetanseområder som Forsvarsdepartementet prioriterer når søknadene vurderes. Søknader som blir godkjent vil bli fulgt opp av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), som ivaretar det faglige og merkantile ansvaret for slike samarbeidsprosjekter. Prosjektene varer normalt fra ett til fire år, og vil i de fleste tilfeller innebære utvikling av prototyper. Forsvarsdepartementet foreslår å bruke inntil 125 mill. kroner på denne ordningen i 2022. Midlene skal også dekke nasjonale støttetiltak for norsk deltakelse i materiell- og industrielt samarbeid med sentrale allierte, herunder norske, private aktørers deltakelse i det Europeiske forsvarsfondet (EDF).

Post 78 Norges tilskudd til NATOs og internasjonale driftsbudsjetter

Bevilgningene på posten foreslås økt nominelt med 60,3 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2021. Økningen på posten skyldes økte driftsutgifter i forbindelse med NATOAlliance Ground Surveillance (AGS), NATOs kommandostruktur, og økte utgifter til deltakelsen i EDF.

Posten dekker Norges bidrag til driftsbudsjettene i NATO, inkludert drift av kommandostrukturen og overvåkings- og kommunikasjonssystemer. Dette inkluderer blant annet driftsutgiftene knyttet til samarbeidet innenfor NATO Airborne Early Warning and Control (NAEW&C), NATO AGS, NATO Communications and Information Agency (NCIA) og NATO Support and Procurement Agency (NSPA) med tilhørende programmer. Posten dekker også øving av NATO-styrker, pensjonsutbetalinger og den fellesfinansierte delen av NATO-ledede operasjoner. Videre dekker posten Forsvarsdepartementets utgifter forbundet med Norges tilknytning til materiellsamarbeidet innenfor rammen av det forsvarspolitiske samarbeidet i EU (herunder EDF), samt til flernasjonalt samarbeid innenfor områdene strategisk lufttransport og tankfly.

Kap. 4700 Forsvarsdepartementet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2020

Saldert budsjett 2021

Forslag 2022

01

Driftsinntekter

58 822

42 412

52 627

Sum kap. 4700

58 822

42 412

52 627

Post 01 Driftsinntekter

Posten foreslås økt nominelt med 10,2 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2021.

Inntektene gjelder i all hovedsak viderefakturering av husleie og andre driftsutgifter knyttet til Forsvarsdepartementets lokaler på Akershus festning, samt brukerbetaling for tilkobling til Nasjonalt BEGRENSET Nett. Økningen gjelder budsjettekniske endringer knyttet til ovennevnte.

Kap. 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2020

Saldert budsjett 2021

Forslag 2022

01

Driftsutgifter, kan overføres

4 476 569

4 851 619

5 123 669

47

Nybygg og nyanlegg, kan overføres

3 144 405

3 130 666

3 532 802

Sum kap. 1710

7 620 974

7 982 285

8 656 471

Forsvarsbygg skal gjennom modernisering og forvaltning av sektorens bygningsmasse og infrastruktur bidra til utvikling av Forsvarets operative evne. Forsvarsbygg er totalleverandør av eiendomstjenester til forsvarssektoren og forvalter sektorens eiendommer, bygg og anlegg (EBA). Virksomheten dekker sine utgifter gjennom bevilgninger, husleie fra brukerne og betaling for utførte oppdrag.

Det vises til proposisjonens Del I, 4. Investeringer, for omtale av EBA-investeringsporteføljen.

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter utgifter knyttet til forvaltning, drift, vedlikehold, utskiftinger og utvikling av forsvarssektorens EBA, inkludert bygninger og festningsmurer ved de nasjonale festningsverkene. Videre omfatter posten blant annet utgifter til miljøtiltak, beredskapsarbeid, tilrettelegging for allmenn verneplikt og oppdrag som gjennomføres for andre virksomheter.

Posten foreslås økt nominelt med 272,1 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2021. Nedenfor følger endringene fra 2021 til 2022:

Tabell 5.2 Endringer fra 2021

(i mill. kr.)

Saldert budsjett 2021

4 851,6

Pris- og lønnskompensasjon

128,6

Effektivisering

-83,8

Tekniske endringer

0

Øvrige endringer

227,3

Forslag 2022

5 123,7

I økningen ligger det at Forsvarsbygg skal effektivisere for 83,8 mill. kroner i 2022, inkludert avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Posten foreslås økt hovedsakelig som følge av høyere aktivitet på oppdragsfinansierte aktiviteter innenfor forsvarssektoren, innenfor blant annet beredskap og planlegging og miljøopprydding, samt til utbetalinger til prosjektet Sikker teknisk infrastruktur. I tillegg er reiseutgifter redusert med 4 mill. kroner som følge av endrede reisevaner i statlige virksomheter. Hensyntatt tekniske endringer, kompensasjoner og effektivisering foreslås det en økning på posten med 227,3 mill. kroner.

Post 47 Nybygg og nyanlegg

Posten foreslås økt nominelt med 402,1 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2021.

Posten omfatter investeringer i EBA som følger av langtidsplanen, herunder EBA til materiellprosjekter, inkludert til kampflyprosjekter, og omstillingstiltak for å understøtte vedtatte flyttinger. Det prioriteres også å gjennomføre tiltak som er nødvendige for å ivareta arbeidsmiljø, helse, miljø og sikkerhet og andre tiltak for å oppfylle krav i lover og forskrifter, samt fornyelse av bygningsmassen. Nedenfor følger endringene fra 2021 til 2022:

Tabell 5.3 Endringer fra 2021

(i mill. kr.)

Saldert budsjett 2021

3 131

Priskompensasjon

69,1

Tekniske endringer

0

Styrking i tråd med langtidsplanen

446,7

Øvrige endringer

-113,6

Forslag 2022

3 532,8

I 2022 foreslår regjeringen å redusere bevilgningen på posten med 94,0 mill. kroner knyttet til reduksjon av inntekter ved salg av eiendommer, jf. omtale under kapittel 4710, post 47. Posten reduseres ytterligere som følge av nedtrappingen av den midlertidige styrkingen til baseløsning kampfly. Posten foreslås styrket med 446,7 mill. kroner til tiltak i langtidsplanen. Hensyntatt kompensasjoner foreslås det en netto økning på posten med 333,0 mill. kroner.

Status i de enkelte investeringsprosjektene er omtalt under Del I, 4. Investeringer. Nærmere omtale om bevilgninger til kampflyanskaffelsen er i tillegg omtalt under kapittel 1760, post 45.

Kap. 4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2020

Saldert budsjett 2021

Forslag 2022

01

Driftsinntekter

4 051 545

4 430 548

4 503 281

47

Salg av eiendom

157 737

109 032

17 540

Sum kap. 4710

4 209 282

4 539 580

4 520 821

Post 01 Driftsinntekter

Posten foreslås økt nominelt med 72,7 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2021.

Posten omfatter inntekter knyttet til blant annet forvaltning, drift, vedlikehold, utskiftinger og utvikling av forsvarssektorens EBA samt oppdrag som gjennomføres for andre virksomheter, med tilsvarende utgifter på kapittel 1710, post 01. Den foreslåtte økningen skyldes hovedsakelig prisjustering. Økningen samsvarer med tilsvarende endringer på kapittel 1710, post 01.

Post 47 Salg av eiendom

Posten omfatter netto inntekter fra salg av fast eiendom. For 2022 foreslås inntektskravet redusert nominelt med 91,5 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2021 som følge av at det er færre salgbare objekter i avhendingsporteføljen.

Kommandantboligen i Bergen

Ved behandling av Innst. 600 S (2020–2021) til Meld. St. 2 (2020–2021) Revidert nasjonalbudsjett 2021 18. juni 2021, ba Stortinget regjeringen vurdere om og i så fall hvordan Kommandantboligen i Bergen kan overdras til Bergen militære samfunn, jf. vedtak nr. 1345.

Vedtaket er fulgt opp. Forsvarsdepartement har gjennom lang tid jobbet med ulike alternativer for å finne en løsning på forsvarssektorens eieforhold og Bergen militære samfunns (BMS) bruksrett til Kommandantboligen.

BMS er en sammenslutning av flere forsvarsforeninger i Bergensområdet, og fikk i 1975, ved Stortingets behandling av Budsjettinnstilling S nr. 7 (1975–76), bruksrett til Kommandantboligen mot at de tok ansvar for innvendig vedlikehold. Bygningene og tomten forble i forsvarssektorens eie og forvaltes av Forsvarsbygg. Årlig husleie er blitt belastet Sjøforsvarets driftsbudsjett.

Kommandantboligen har gjennom årene utgjort en kostnad for forsvarssektoren. Eiendommen har begrenset militærhistorisk interesse, og Forsvarsdepartementet besluttet derfor i 2016 at sektorens ansvar for forvaltning og fremtidige investeringskostnader måtte opphøre. Det har vært en grundig prosess der ulike alternativer har blitt vurdert, herunder forlengelse av leieavtale når dagens leieavtale går ut og salg av eiendommen på det åpne markedet med klausul om bruksrett for BMS.

BMS fikk i mars 2020 tilbud om å kjøpe eiendommen til 2,1 mill. kroner. Kjøpesummen er satt på bakgrunn av BMS sin evigvarende bruksrett og eiendommens tilstand. Bruksretten gir en betydelig redusert verdi på eiendommen. Styret i BMS har akseptert en slik løsning, og informerte i brev til Forsvarsbygg av 15. desember 2020 og brev datert 9. februar 2021 om at de har til hensikt å inngå avtale om kjøp av Kommandantboligen med virkning fra 2. januar 2022.

BMS henvendte seg våren 2021 til Forsvarsdepartementet med anmodning om at Kommandantboligen avhendes på samme måte som Tollbugata 10 i Oslo. Forsvarsdepartementet konkluderte da med at det, på bakgrunn av vesentlige forskjeller i eiendommenes historie, bruksformål og bygningsmessige tilstand, ikke er grunnlag for å avhende Kommandantboligen på tilsvarende måte som Tollbugata 10, dvs. for en symbolsk sum. Departementet mener det er svært viktig at avhending av eiendom følger avhendingsinstruksens prosesser for å sikre likebehandling, forutsigbarhet og transparens. Om ikke, er risikoen stor for at man ved avhending begår usaklig forskjellsbehandling eller bryter regelverk, for eksempel knyttet til statsstøtte.

Forsvarsdepartementet fastholder tilbudet til BMS om å overta Kommandantboligen til 2,1 mill. kroner, og legger til grunn at BMS står ved styrets tidligere uttrykte hensikt om å kjøpe Kommandantboligen for dette beløpet.

Kap. 1716 Forsvarets forskningsinstitutt

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2020

Saldert budsjett 2021

Forslag 2022

51

Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt

195 220

244 189

249 000

Sum kap. 1716

195 220

244 189

249 000

Post 51 Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Styret er instituttets øverste organ, og er ansvarlig for instituttets virksomhet overfor Forsvarsdepartementet. Om lag 8 pst. av FFIs driftsinntekter kom fra oppdrag fra kunder utenfor forsvarssektoren i 2020.

FFI er den største forsknings- og utviklingsleverandøren i forsvarssektoren. Tilgang på rettidig og relevant kunnskap er viktig for å legge til rette for strategiske og langsiktige veivalg innenfor forsvarspolitikken. FFIs evne til teknologiutnyttelse, strategisk samarbeid, forskning, utvikling og innovasjon bidrar til å gi Forsvaret relevant operativ evne, redusere sårbarheter og gi mer langsiktig bærekraft.

I perioden 2021–2024 skal FFI videreføre militærteknologisk og realfaglig forskning og utvikling (FoU) som sin hovedinnretning. FFI skal fortsette egen aktivitet som bidrar til å fremskaffe kunnskap, kompetanse og teknologi som ikke kan tilegnes fra sivile institutter. Samtidig skal instituttet også bidra til å videreutvikle sektorens evne til å nyttiggjøre seg resultater fra andre forskningsmiljøer og relevant industri. Dette vil bidra til at sektoren styrker sine evner til å utnytte sivil teknologi i militært øyemed, blant annet gjennom at FoU og trekantsamarbeidet mellom FFI, Forsvaret og industrien knyttes til prioriterte teknologiske kompetanseområder.

FFI leverer anerkjent forskning, og er en attraktiv samarbeidspartner for nasjonale og internasjonale kunder i sektoren, både innenfor industri og stat. Samtidig ivaretar instituttet også evnen til å levere relevant, kvalitetssikret kunnskapsgrunnlag for norske militære og politiske beslutningstakere.

I samsvar med etablerte prosedyrer for innrapportering av nettobudsjetterte virksomheters kontantbeholdning er det utarbeidet tre standardtabeller med nøkkeltall og kommentarer til FFIs regnskapstall for 2018, 2019 og 2020, og budsjettall for 2021, jf. vedlegg 2 til denne proposisjonen.

Post 51 Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt

Tilskudd til FFI består av basisfinansiering, og tilskudd til Hav- og miljøkartlegging, Identifikasjonslaboratoriet samt det flerårige forskningsprosjektet Tverrfaglig forskning på kompetanse, personell og økonomi i forsvarssektoren.

Regjeringen foreslår en basisfinansiering av FFI for 2022 på 249,0 mill. kroner, som vil utgjøre om lag 21 pst. av FFIs budsjetterte inntekter i 2022. Nedenfor følger endringene fra 2021 til 2022:

Tabell 5.4 Endringer fra 2021

(i mill. kr.)

Saldert budsjett 2021

244,2

Priskompensasjon

6,3

Tekniske endringer

-8,6

Effektivisering

-1,2

Øvrige endringer

8,3

Forslag 2022

249,0

Den nominelle økningen sammenliknet med 2021 er 4,8 mill. kroner. Som teknisk endring er bevilgningen under posten redusert med 8,6 mill. kroner som følge av at forventet pensjonspremie til Statens pensjonskasse, inklusive arbeidsgiveravgift av dette, er redusert tilsvarende, jf. nærmere omtale i Del I, 1.3 Hovedprioriteringer og økonomiske rammer for 2022. Forsvarssektorens fagressurser innenfor CBRN-vern og eksplosivrydding skal styrkes. I tråd med dette og revidert nasjonalbudsjett 2021 foreslår regjeringen å styrke FFI med 10,3 mill. kroner til formålet. I tillegg er reiseutgifter redusert med 2 mill. kroner som følge av endrede reisevaner i statlige virksomheter.

Kap. 1720 Forsvaret

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2020

Saldert budsjett 2021

Forslag 2022

01

Driftsutgifter

9 774 800

30 903 730

32 164 721

70

Tilskudd Afghan National Army (ANA) Trust Fund

60 000

71

Overføringer til andre, kan overføres

22 567

23 208

40 165

Sum kap. 1720

9 797 367

30 986 938

32 204 886

Forsvaret er statens fremste virkemiddel for å kunne ivareta Norges sikkerhet mot eksterne trusler, anslag og angrep. Forsvarssjefen (FSJ) er landets høyeste militære embetsmann og regjeringens og forsvarsministerens nærmeste militære rådgiver i fred og krig. Han har ansvaret for Forsvarets virksomhet i samsvar med oppdrag og retningslinjer gitt av regjeringen og forsvarsministeren.

Regjeringen vil gi informasjon om alle driftsenhetene som inngår i kapittel 1720, og disse har derfor egen omtale hvor også vesentlige endringer i ansvar, oppgaver, satsinger og eventuelle innsparinger er beskrevet. Tabellen under viser forsvarssjefens planlagte fordeling av post 01, driftsutgifter, på de ulike driftsenhetene og til norske styrker i utlandet, samt tilsvarende for budsjett for 2021.

Tabell 5.5 Kap.1720 Forsvaret, post 01

(1000 kr.)

Driftsenhet

FSJs plan for 2021

FSJs plan for 2022

Forsvarsstaben og Forsvarets fellestjenester

1 314 650

1 474 148

Forsvarets operative hovedkvarter

886 762

892 555

Hæren

6 282 225

6 524 282

Sjøforsvaret, ekskl. Kystvakten

4 569 046

4 678 819

Luftforsvaret

6 568 003

7 505 412

Heimevernet

1 452 366

1 488 042

Kystvakten

1 210 713

1 205 719

Forsvarets spesialstyrker

948 722

995 085

Cyberforsvaret

2 002 995

1 879 122

Forsvarets logistikkorganisasjon

2 368 271

2 208 543

Forsvarets sanitet

379 095

381 523

Forsvarets høgskole

795 697

840 152

Forsvarets personell og vernepliktssenter

1 173 366

1 132 938

Norske styrker i utlandet

951 819

958 381

Sum kap. 1720

30 903 730

32 164 721

Post 01 Driftsutgifter

Kapittel 1720 Forsvaret foreslås økt nominelt med 1 261,0 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2021. Nedenfor følger endringene fra 2021 til 2022:

Tabell 5.6 Endringer fra 2021

(i mill. kr.)

Saldert budsjett 2021

30 903,7

Pris- og lønnskompensasjon

780,0

Tekniske endringer

388,5

Effektivisering

-379,3

Styrking i tråd med langtidsplanen

539,0

Øvrige endringer

-67,3

Forslag 2022

32 164,7

De tekniske endringene som foreslås er i hovedsak en følge av ny pensjonspremiemodell og overføring av militærmisjonen i Brussel fra kapittel 1700 Forsvarsdepartementet til kapittel 1720 Forsvaret. Bevilgningen under posten er økt med 301,9 mill. kroner som følge av at forventet pensjonspremie til Statens pensjonskasse, inklusive arbeidsgiveravgift av dette, er økt tilsvarende, jf. nærmere omtale i Del I, 1.3 Hovedprioriteringer og økonomiske rammer for 2022. Regjeringen foreslår videre at Forsvaret skal effektivisere for 379,3 mill. kroner i 2022 i tråd med langtidsplanen. Øvrige endringer reduserer kapittel 1720, post 01, med 67,3 mill. kroner. Her inngår blant annet styrkinger og sentrale midler i 2021 som ikke er videreført i 2022, samt midler som har vært benyttet til øvrige tverrprioriteringer. I tillegg er reiseutgifter redusert med 45 mill. kroner som følge av endrede reisevaner i statlige virksomheter.

Ut over dette foreslås budsjettet for Forsvaret økt med 539 mill. kroner til tiltak i langtidsplanen som vist i tabellen under. Hensyntatt tekniske endringer, kompensasjoner og effektivisering, foreslås det en økning til Forsvaret med 471,8 mill. kroner.

Regjeringen fortsetter styrkingen av materielldriften gjennom midler til effektforbedring materiell, som er den forsvarsspesifikke kostnadsveksten (utgiftsøkningen) til nytt materiell som innfases. Kostnadsveksten beregnes isolert for hver materielltype, og avhenger blant annet av graden av effektforbedring. For 2022 gjelder styrkingen Hæren, Luftforsvaret og Forsvarets spesialstyrker.

Tabell 5.7 Styrking i tråd med langtidsplanen

(i mill. kr.)

Innfasing og økt drift av F-35, herunder QRA, samt redusert drift og utfasing av F-16

101,0

Økte driftsutgifter P8 maritime patruljefly

70,7

Økte driftsutgifter NH90 maritime helikoptre

63,4

Alta/Oksøy-klassen videreføres til 2027

57,5

Helårseffekt av personellopptrapping i 2021

51,4

Effektforbedring materiell

45,0

Ny minemottiltakskapasitet

33,1

CBRN-vern og eksplosivrydding

32,5

Innfasing av nye kystvaktfartøyer

22,3

Etablering av kadrebataljoner for logistikk, ingeniør og militærpoliti

21,6

Delt helikopterløsning mellom Rygge og Bardufoss

18,0

Strukturutvikling i Hæren

10,9

Sikring av skjermingsverdige objekter

10,8

Oppstart etablering av en ekstra skvadron i Forsvarets spesialstyrker

0,9

Sum styrking i tråd med langtidsplanen

539,0

Forsvarsstaben og Forsvarets fellestjenester

Forsvarsstaben utøver på vegne av forsvarssjefen strategisk ledelse av Forsvaret, herunder utøver Forsvarsstaben gjennomførings- og oppfølgingsansvaret for oppdrag fra Forsvarsdepartementet.

Forsvarets fellestjenester har et særskilt ansvar for å koordinere og videreutvikle kulturvirksomheten i Forsvaret. Kulturvirksomheten inngår i Forsvarets profesjonskultur, og leverer sentrale bidrag til utvikling av profesjonsidentiteten. Kulturvirksomheten omfatter Forsvarets kommandantskap, Forsvarets musikk og Forsvarets museer. De tre avdelingene skal forvalte Forsvarets kultur og en rekke tradisjoner. Forsvarets museer skal forvalte, formidle og forske på Norges krigs-, forsvars- og militærhistorie.

Fra 2021 til 2022 er den planlagte reduksjonen i rammen til Forsvarsstaben og Forsvarets fellestjenester i hovedsak relatert til at effektivisering ennå ikke er fordelt til de ulike driftsenhetene i Forsvaret. Fordelingen mot de ulike driftsenhetene vil bli gjort av forsvarssjefen på et senere tidspunkt.

Forsvarets musikk videreføres med fem profesjonelle korps. I tråd med Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) skal 40 pst. av de samlede utgiftene til fire av korpsene i Forsvarets musikk finansieres av Kulturdepartementet. I Kulturdepartementets budsjettforslag for 2022 foreslås bevilgningen til korpsene videreført med 51,215 mill. kroner, jf. omtale under kapittel 323, post 22, i Prop. 1 S (2021–2022) for Kulturdepartementet. Bevilgningen til Forsvarets musikk foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2021.

Forsvarets operative hovedkvarter

Forsvaret operative hovedkvarter (FOH) er forsvarssjefens overordnede, utøvende og operative enhet. Sjef FOH utøver operativ kommando over Forsvarets styrker, samt støtter og kontrollerer norske styrker som bidrar i internasjonale operasjoner. FOH bidrar til å etablere fellesoperative synergier mellom de taktiske styrkesjefene, koordinere med allierte styrker og hovedkvarter, og utvikle nasjonalt planverk på operasjonelt nivå.

FOH vil fortsette arbeidet med å styrke NATOs evne til å planlegge og lede operasjoner i Norge og på alliansens maritime flanke. For Norge er det et mål at alliansen skal ha en tydeligere rolle i nord, samt få økt kompetanse og situasjonsforståelse for alliansens maritime flanke. Sjef FOH er tillagt ansvar for planlegging, ledelse og gjennomføring av fellesoperative øvelser og tilrettelegging for utenlandsk trening og øving i Norge.

Fra 2021 til 2022 er den planlagte økningen i rammen til FOH relatert til satsingen på romvirksomhet og personellopptrapping.

Hæren

Hæren skal bidra til å løse Forsvarets oppgaver ved å produsere landmilitære styrker som har relevant og nødvendig operativ evne for operasjoner i fred, krise og krig. Dette omfatter blant annet stridsevne, tilgjengelighet og utholdenhet innenfor gjeldende klartider.

I 2022 foreslår regjeringen å styrke Hærens evne til å realisere vedtatt struktur slik at eksisterende materiell kan driftes parallelt med innføring av nytt materiell i tråd med planene for investeringer. For å legge til rette for innfasing av forsvarssektorens fagressurser innenfor CBRN-vern og eksplosivrydding, herunder etableringen av CBRN-kompaniet på Sessvollmoen, foreslås Hæren styrket ytterligere. Det etableres i tillegg en kadrebasert tung ingeniørbataljon, og en kadrebasert militærpolitibataljon, med kapasitet til vertslandsstøtte og understøttelse av fellesoperasjoner. Disse tre avdelingene planlegges styrkeprodusert og satt opp av Hæren, og vil utgjøre felleselementer for hele Forsvaret.

Hæren fortsetter videreutviklingen av Brigade Nord med vekt på evne til gjennomføring av taktiske samvirkeoperasjoner i en fellesoperativ ramme. Artilleribataljonen fortsetter oppbyggingen i henhold til plan for etableringen av kampluftvern.

For å styrke den landmilitære tilstedeværelsen i Finnmark vil et jegerkompani i grensevaktbataljonen på Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) være fullt operativ i løpet av 2022, samtidig som oppbyggingen av Porsanger bataljon med støtteelementer ved Garnisonen i Porsanger fortsetter frem mot full operativ evne i løpet av 2025. Avdelingene inngår som del av Finnmark landforsvar.

Hæren vil i all hovedsak bidra til å løse oppgavene knyttet til å hevde norsk suverenitet og suverene rettigheter ved å nytte Grensevakten på GSV og Hans Majestet Kongens garde (HMKG) til formålet.

Hæren vil også i 2022 ha avdelinger og enheter med høy reaksjonsevne for raskt å kunne møte oppdukkende hendelser, men også for å kunne bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver. Videre vil Hæren videreføre evnen til å stille inntil en bataljonsstridsgruppe for å delta i flernasjonal krisehåndtering.

Sjøforsvaret

Sjøforsvaret skal bidra til å løse Forsvarets oppgaver ved å produsere og operere sjømilitære styrker som har relevant og nødvendig operativ evne. Dette omfatter blant annet stridsevne, tilgjengelighet og utholdenhet innenfor gjeldende klartider.

Forsvaret fortsetter arbeidet med ny minemottiltakskapasitet, og Alta-/Oksøy-klassen videreføres til denne kapasiteten er på plass. ULA-klassen ubåter videreføres til nye ubåter innfases.

Arbeidet med å redusere etterslepet i vedlikehold, anskaffe reservedeler og bygge opp beredskapsbeholdninger fortsetter, og vil bidra til økt operativ evne.

Etter havariet med fregatten KNM Helge Ingstad er det gjennomført flere grundige granskinger. Granskingene har identifisert læringspunkter som etatene i forsvarssektoren følger opp på sitt nivå. Regjeringen tar dette alvorlig og følger opp gjennom Forsvarsdepartementet, som påser at det er en dokumentert og forsvarlig lukking av tilrådningene som undersøkelseskommisjonene har gitt. Den videre oppfølgingen blir en del av den ordinære styringen av etatene.

Luftforsvaret

Luftforsvaret skal bidra til å løse Forsvarets oppgaver ved å produsere og operere luftmilitære kapasiteter som har relevant og nødvendig operativ evne. Dette omfatter blant annet stridsevne, tilgjengelighet og utholdenhet innenfor gjeldende klartider.

Luftforsvaret fortsetter omstilling med fornyelse på mange områder. Mye nytt materiell mottas, som vil bidra til å øke den operative evnen og beredskapen for Forsvaret ytterligere. Ny og viktig kompetanse er under oppbygging. Flere baser har stor aktivitet med bygging av ny infrastruktur og klargjøring for mottak og drift av det nye materiellet. I sum vil dette gi et styrket og moderne luftforsvar.

Kampflyberedskap (QRA), som hittil har blitt utført med F-16 fra Bodø flystasjon, vil bli utført med F-35 fra Evenes flystasjon fra 1. januar 2022. I parallell utvikles luftvernkapasiteten ved basen, og tidlig i 2022 etableres trening, test og evaluering av P-8 Poseidon maritime patruljefly (MPA) på Evenes. Det planlegges med mottak av ytterligere seks nye F-35 i løpet av 2022.

De nye SAR Queen redningshelikoptrene opererer i dag fra Sola og Ørland flystasjon, og overtar deretter redningshelikopterberedskapen ved Banak, Bodø, Rygge og til slutt Florø. Samtlige baser og helikoptre skal være operative i løpet av 2023.

NH90 har fortsatt vesentlige utfordringer. Tiltak for satsing på maritime helikoptre har høy prioritet for å øke tilgjengeligheten av denne viktige kapasiteten for fregatt og Kystvakt.

Stortingets vedtak om delt helikopterløsning med 15 Bell 412 transporthelikoptre lokalisert på Rygge og tre helikoptre på Bardufoss skal kunne gi full effekt fra 2022. En delt helikopterløsning medfører et økt behov for driftsmidler, herunder et økt antall årsverk.

Heimevernet

Heimevernet skal bidra til å løse Forsvarets oppgaver ved å styrkeprodusere militære kapasiteter til innsatsstyrkene og områdestrukturen, slik at Heimevernet som helhet har relevant og nødvendig operativ evne til å løse sine oppgaver i fred, krise og krig. Dette innebærer blant annet stridsevne, tilgjengelighet og utholdenhet innenfor gjeldende klartider. Heimevernets territorielle ansvar innebærer vakt og sikring av utpekte objekter og infrastruktur, territoriell overvåking og kontroll, tilrettelegging for og mottak av allierte forsterkninger og sivilt-militært samarbeid.

Regjeringen legger til grunn et fortsatt høyt nivå på øving av hele Heimevernets områdestruktur og fortsetter å legge til rette for økt evne til objektsikring. Innsatsstyrkene ivaretar og videreutvikler nødvendig kompetanse i sjødomenet, herunder blant annet evnen til å sikre utvalgte nøkkelobjekter i kystsonen.

Regjeringen viderefører i samsvar med Stortingets anmodningsvedtak nr. 127 (2020–2021) moderniseringen av Heimevernet gjennom flere materiellprosjekter for modernisering av personlig utrustning og våpen. Videre skal innsatsstyrkene og områdestrukturen i HV-17 (Finnmark heimevernsdistrikt) styrkes med nye kapasiteter, slik at disse, sammen med hæravdelingene i Finnmark, utgjør et mest mulig helhetlig og sammensatt samvirkesystem. Heimevernets understøttelse av et mobilt og containerbasert forsyningssystem, basert på leveranser fra sivile leverandører, videreføres og videreutvikles.

Regjeringen viderefører også, i samsvar med Stortingets anmodningsvedtak nr. 130 (2020–2021), kvalitetsreformen i Heimevernet gjennom å gi personell uten befalsutdanning særskilt opplæring for å dekke kompetansebehovet i leder- og befalsstillinger. Rekruttering av personell til førstegangstjeneste fra Finnmark og enkelte andre områder er fortsatt utfordrende. Ordningen med seks måneders førstegangstjeneste ved Garnisonen i Porsanger for vernepliktige fra Finnmark, som etter endt utdanning overføres direkte til HV-17, har så langt hatt god effekt og vil bli videreført.

Kystvakten

Kystvakten viderefører en struktur på 13 fartøyer, med to-besetningsløsning på Ytre Kystvakt. Kystvakten viderefører også den nasjonale slepeberedskapen med to innleide fartøyer og fartøyer i Ytre Kystvakt. Dette vil gi god tilgjengelighet i hele det norske interesseområdet, både med tanke på suverenitetshevdelse og sikker ferdsel i norske havområder.

Første fartøy i Jan Mayen-klassen blir overlevert i 2022. Denne klassen vil erstatte Nordkapp-klassen med moderne, helikopterbærende kapasitet.

Forsvarets spesialstyrker

Forsvarets spesialstyrker (FS) har tre overordnede oppgaver. Disse er forsvar av Norge, operasjoner i utlandet, og støtte til andre sektorer. Enheten skal på anmodning yte bistand til justissektoren i forbindelse med kontraterroroperasjoner, med et særskilt oppdrag innenfor maritim kontraterror mot offshoreinstallasjoner. Forsvaret vil fortsette arbeidet med å etablere en ny maritim Special Operations Task Group (SOTG), samt styrke relevante funksjonsområder som vil øke operativ evne. Dette vil øke kapasiteten, evnen til innsats og bidra til å innfri NATOs kapabilitetskrav til Norge.

I 2022 fortsetter arbeidet med å utvikle og integrere 339 skvadron med Bell 412-helikoptre som del av Forsvarets spesialstyrker, i tråd med Stortingets tidligere beslutninger. Denne avdelingen vil, når den er fullt operativ, gi Forsvarets spesialstyrker økt operativ evne for å løse sine militære oppgaver både nasjonalt og internasjonalt, i tillegg til at den øker spesialstyrkenes evne til å bistå politiet med relevante kontraterrorkapasiteter.

Cyberforsvaret

Cyberforsvaret understøtter Forsvarets operasjoner hjemme og ute ved å stille krav til, etablere, drifte og beskytte Forsvarets informasjonsinfrastruktur. Cyberforsvaret skal styrke evnen til å beskytte Forsvarets IKT, blant annet gjennom videreutvikling av IKT- responsmiljøet (milCERT) og evnen til å forebygge, avdekke og håndtere uønskede digitale hendelser rettet mot Forsvarets IKT i fred, krise og krig. Forsvarets evne til å lede og samhandle i et fellesoperativt perspektiv og Forsvarets samhandling med øvrige aktører i totalforsvaret skal videreutvikles. Cyberforsvaret skal videre prioritere arbeidet med å fornye Forsvarets IKT og innrettes videre mot oppgaver kun Forsvaret kan løse. Strategisk samarbeid med NATO, allierte, næringslivet og andre statlige virksomheter utvikles videre for å legge til rette for raskere implementering av nye teknologiske muligheter.

Reduksjonen i rammen til Cyberforsvaret fra 2021 til 2022 er i hovedsak relatert til at en gjennomført styrking, for å ta igjen etterslep av komponenter/hardware, avsluttes i 2021.

Det vises for øvrig til omtale i Del I, 1. Hovedmål og prioriteringer, om videreutvikling av IKT-virksomheten i forsvarssektoren.

Forsvarets logistikkorganisasjon

Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) er på vegne av forsvarssjefen fagmyndighet for logistikk. FLO har gjennomgående ansvar for forsyningstjenester i Forsvaret og utfører tyngre vedlikehold. Nasjonalt logistikkoperasjonssenter (NLOGS) er et felles nasjonalt ledelseselement for logistikk, sanitet og vertslandsstøtte på det taktiske kommandonivået.

For å bedre evnen til hurtig mottak av allierte vil det etableres en bataljon for å sørge for at personell, materiell og forsyninger blir mottatt, ført sammen og eventuelt trent før videre forflytning til områder der styrkene integreres i avdelingsforband – Reception, Staging, Onward Movement (RSOM). Bataljonen vil være kadrebasert og den vil settes opp av FLO innenfor relevante klartider.

Understøttelse av Forsvarets stående styrker i Norge, styrkebidrag til NATO og øvrige operasjoner i utlandet har høy prioritet. I samarbeid med de øvrige delene av Forsvaret vil FLO fortsette arbeidet med å redusere etterslep på vedlikehold, reservedelsbeholdninger og beredskapslagre, slik at spesielt de stående styrkene har størst mulig operativitet og tilgjengelighet.

Den planlagte reduksjonen i rammen til FLO fra 2021 til 2022 er i hovedsak relatert til en ettårig satsing knyttet til å øke verkstedenes evne til å understøtte operativ struktur som ikke videreføres i 2022.

Gjennom videre strategisk samarbeid med forsvarsindustrien skal vedlikeholdsvirksomheten effektiviseres ytterligere på de områder dette er hensiktsmessig.

Arbeidet med strategiske beredskapsavtaler med norsk næringsliv for å gi Forsvaret tilgang på nødvendige logistikkressurser i fred, krise og krig, fortsetter og utvikles videre. Det skal i denne sammenhengen legges særlig vekt på at avtalene gir Forsvaret sikker vare- og tjenesteyting i hele konfliktspekteret.

Forsvarets sanitet

Forsvarets sanitet (FSAN) er fagmyndighet innenfor sanitets- og veterinærvirksomhet i Forsvaret. FSAN styrkeproduserer og bemanner militærmedisinske kapasiteter til operativ virksomhet for FOH og de øvrige delene av Forsvaret.

FSANs operative leveranser skal ivareta utviklingen av Forsvarets deployerbare ROLE 2-leveranser, herunder krav til interoperabilitet med sivile og allierte. Dette vil skape mulighet for multinasjonalt samarbeid, og bidra til videreutvikling av det sivilt-militære samarbeidet. Målet er en mer sammenhengende sanitetstjeneste i hele konfliktspekteret.

Ved fortsatt å utvikle reaksjonsevne og utholdenhet, samt etablere en robust kompetansestruktur vil FSAN sikre understøttelse av operativ evne. Det sivilt-militære samarbeidet skal styrkes og herunder spesielt vektlegge utviklingen av en bærekraftig kompetansestruktur som evner å understøtte operativ evne i fred, krise og krig.

FSAN vil legge til rette for jevnlige kartlegginger av fysisk og psykisk helse for personell som har deltatt i internasjonale operasjoner inntil åtte år etter avsluttet tjeneste.

Forsvarets høgskole

Kjernevirksomheten ved Forsvarets høgskole (FHS) er utdanning og formidling, samt forskning og utvikling (FoU). FHS omfatter Krigsskolen, Sjøkrigsskolen, Luftkrigsskolen, Cyberingeniørskolen, Stabsskolen, Befalsskolen og Institutt for forsvarsstudier, herunder seksjon Sjefskurs.

FoU ved FHS tar utgangspunkt i kravene til militær kjernekompetanse. FHS ivaretar forskningsbasert undervisning for forsvarssektoren, og ivaretar samfunnets behov for kunnskap om norsk og internasjonal sikkerhets- og forsvarspolitikk, militær ledelse og operasjoner, samfunnssikkerhet og beredskap, samt sivil-militære relasjoner. FHS vil fortsette å videreutvikle sine utdanningsprogrammer for offiserer og befal, samle og prioritere forskningsinnsatsen, og fortsette omstillingen innenfor rammen av utdanningsreformen i Forsvaret i et strategisk perspektiv.

Ansvaret for akkreditert og nivådannende utdanning i Forsvaret for offiserer og befal er nå samlet i én høyskole. Dette gir grunnlag for økt effektivisering og mer robuste fagmiljøer. Målet er mer felles utdanning for militært personell, økt faglig samarbeid på tvers av forsvarsgrenene og utvidet samarbeid med sivile utdannings- og forskningsinstitusjoner.

Forsvarets personell- og vernepliktssenter

Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS) utøver på vegne av forsvarssjefen forsvarssjefens arbeidsgiveransvar. Dette omfatter blant annet ivaretakelse av arbeidsgiverrolle innenfor delegerte avtaler, samt ivaretakelse av forhandlingsmyndighet på vegne av forsvarssjefen for særavtaler i Forsvaret.

FPVS har ansvaret for forvaltning av verneplikten. Forvaltningen omfatter blant annet gjennomføring av sesjon, innkalling til førstegangs- og repetisjonstjeneste, gjennomføring av opptak og seleksjon, styrkedisponering og kontinuerlig oppdatering av verneplikts- og tjenesteregisteret. FPVS forvalter tilbudet om stipend og lærlingeutdanning til soldater i førstegangstjenesten.

FPVS forvalter og kurser personell før, under og etter internasjonal tjeneste og operasjoner, herunder forsvarsattacheer og militærrådgivere. I tillegg håndteres lønns-, flytte- og reisekompensasjon for alt personell i Forsvaret. Ved behov ytes det også støtte til Forsvarets operative hovedkvarter og driftsenhetene i Forsvaret ved krisehåndtering med responstelefon, pårørendesenter og pårørendekontakter.

Dagens systemunderstøttelse for HR-tjenester baserer seg på Forsvarets Felles integrerte forvaltningssystem. Eksisterende teknologi videreutvikles innenfor alle domener for å ivareta Forsvarets fremtidige behov for personellforvaltning.

Personell, utdanning og kompetanse

Forsvaret vil, i samsvar med langtidsplanen, fortsette arbeidet med å øke bemanningen ved utvalgte avdelinger i perioden 2021–2024. Arbeidet ble påbegynt i 2021, men vil videreføres i 2022 og være en kontinuerlig prosess gjennom hele perioden.

Økte rekvisisjonstall for antall vernepliktige inne til førstegangstjeneste, fra 2021, vil tidligst få effekt fra 2022. Rekvisisjonstallene økes ytterligere i 2022 og vil få effekt fra 2023/2024.

Hæren har i 2021 gjennomført en pilot med 16 måneders førstegangstjeneste for stillinger som er særlig kompetansekrevende. Denne ordningen er planlagt videreført for hele Forsvaret i 2022.

Etablering av felles rekruttskole på Terningmoen ble påbegynt i 2021. For 2022 foreligger det en planramme på inntil 22 mill. kroner for fasiliteter for økt kapasitet til rekruttskole på Terningmoen.

Arbeidet knyttet til mangfold, likestilling, holdninger, etikk og ledelse videreføres på alle nivåer i Forsvaret. Gode holdninger og profesjonalitet skal prege all virksomhet.

Behov for ompostering av tidligere års utgifter på tvers av kapitler og poster

Forsvaret anskaffer og lagerfører beholdninger av driftsmateriell i form av reservedeler, drivstoff, ammunisjon, personlig bekledning og utrustning mv. til ulike formål, for å sikre tilstrekkelig evne til utførelse av pålagte oppgaver. Lagerføring av materiell er i tråd med Stortingets vedtak, jf. Budsjett-innst. S. nr. 7 (2003–2004) til St.prp. nr. 1 (2003–2004) og Innst. S. nr. 176 (2005–2006) til St.meld. nr. 10 (2005–2006), og følger opp ambisjonen om styrking av forsyningsberedskapen i Forsvaret.

Ved anskaffelsen utgiftsføres materiellet på kapittel 1720 Forsvaret. Når materiellet tas ut fra lageret omposteres utgiften mot kunden. Denne omposteringen kan treffe senere enn anskaffelsesåret. I tilfeller hvor mottaker av materiellet er finansiert utenfor Forsvarets største driftskapittel, 1720 Forsvaret, oppstår behov for ompostering av utgifter på tvers av kapitler og poster. Dette gjelder kapitlene 1735 Etterretningstjenesten og 1791 redningshelikoptertjenesten, kapittel 1700 Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementets kapittel 0481 Samfunnet Jan Mayen, hvor Forsvaret drifter stasjonen på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet.

Riksrevisjonen har påpekt i Forsvarets beretning for 2019 og 2020 at omposteringer av utgifter i bevilgningsregnskapet mellom kapitler på tvers av budsjettår bryter med Bevilgningsreglementets ettårs- og kontantprinsipp. I Dokument 1 (2020–2021) anbefaler Riksrevisjonen departementet å forelegge problemstillingen for Stortinget på egnet måte eventuelt vurdere behovet for å be om en hjemmel for unntak fra bevilgningsreglementets prinsipper på dette området. Det anmodes på denne bakgrunn om Stortingets fullmakt til å fravike Bevilgningsreglementet i form av nytt romertallsvedtak X.

Norske styrker i utlandet

Norge vil også i 2022 aktivt bidra til internasjonal innsats. Regjeringen vil videreføre innsatsen mot internasjonal terrorisme, med hovedvekt på de norske bidragene til Irak, henholdsvis Operation Inherent Resolve og NATO Mission Iraq samt deltakelse i Operation Takuba i Mali. Videre vil regjeringen opprettholde internasjonal innsats for å bidra til NATOs kollektive forsvar gjennom deltakelse i NATOs forsterkede nærvær i Øst-Europa og innmeldinger til NATOs beredskapsstyrker samt NATOs beredskapsinitiativ. Nåværende nivå på engasjement i FN-operasjoner opprettholdes. Norge vil også delta i en amerikanskledet flåtegruppe i rammen av konseptet Cooperative Deployment i en avgrenset periode.

Overordnede målsettinger

Deltakelse i internasjonale operasjoner og NATOs reaksjonsstyrker er en viktig og etablert del av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, og tjener flere formål. Norsk deltakelse ute styrker evnen til å møte sikkerhetsutfordringer knyttet til hele spekteret av NATOs kjerneoppgaver, fra kollektivt forsvar til krisehåndtering og partnerskap. Videre er internasjonalt engasjement en viktig del av internasjonal byrdefordeling for å møte globale sikkerhetsutfordringer. Internasjonale bidrag er en integrert del av byrdefordelingsdiskusjonen i NATO og er dermed en viktig del av Norges allianseforpliktelser. Internasjonalt engasjement styrker også Norges posisjon i FN og FNs sikkerhetsråd, hvor Norge sitter som valgt medlem i 2022. Deltakelse ute bygger verdifull kompetanse som videreutvikler både Forsvarets egen operative evne og kapasiteten til å operere sammen med nære allierte, og bedrer vår situasjonsforståelse og evne til nasjonal krisehåndtering i ustabile regioner. Den sikkerhetspolitiske utviklingen medfører økt behov og etterspørsel etter norske styrkebidrag til NATO og innenfor flernasjonal krisehåndtering. Dette legger press på Forsvarets struktur.

NATOs fremskutte tilstedeværelse i Estland, Latvia, Litauen og Polen

Som del av styrkingen av NATOs evne til avskrekking og kollektivt forsvar opprettholder alliansen et forsterket fremskutt nærvær (Enhanced Forward Presence, eFP) med multinasjonale styrker deployert til Estland, Latvia, Litauen og Polen. Dette innebærer at det er etablert en mekanisert bataljonsstridsgruppe i hver av de fire nasjonene. De fire stridsgruppene ledes av et multinasjonalt divisjonshovedkvarter i Polen. Norge har stilt styrker til den tyskledede bataljonsstridsgruppen eFP i Litauen siden 2017, og planlegger å stille et betydelig landbidrag ut 2022.

NATOs hurtigreaksjonsstyrke og NATOs beredskapsinitiativ

NATO har de siste årene økt reaksjonsevnen og volumet for NATOs hurtigreaksjonsstyrke (NRF). Norge opprettholder målsettingen om langsiktig deltakelse som bidrar til forutsigbarhet for nasjonale beredskapsstyrker, og alliansens behov for reaksjonsstyrker. Det er viktig å se sammenheng mellom deltakelse i NRF med styrkebidrag til NATOs fremskutte styrke i Baltikum, og innmeldinger til NATOs beredskapsinitiativ (NATO Readiness Initiative, NRI). Norge viderefører sin innmelding til NRI med én fregatt, én ubåt og én skvadron F-35 i 2022. I 2022 vil Norge ha sjøstyrker på høy beredskap og landstyrker på lavere beredskap for NRF. I tillegg melder Norge inn et antall stabspersonell på NRF-beredskap til relevante hovedkvarter.

Irak

ISIL utgjør fortsatt en betydelig trussel. Til tross for at de har mistet all territoriell kontroll i Irak og Syria, opererer de fortsatt som en terrororganisasjon med tilgang til ressurser. Operation Inherent Resolve (OIR) vil tilpasses den nye situasjonen. Norge er beredt på at OIR fortsatt vil være et av Norges største internasjonale militære bidrag. Fokus vil fortsatt være på å støtte irakiske myndigheter med trening og rådgivning av landets sikkerhetsstyrker i deres kamp mot ISIL. Norge bidrar også til NATO Mission Iraq (NMI), som skal utfylle OIRs kapasitetsbygging av irakiske sikkerhetsstyrker.

Jordan

Norge viderefører forsvarssamarbeidet med jordanske styrker. I 2022 planlegges et begrenset bidrag til trening, øving og kapasitetsbygging av jordanske sikkerhetsstyrker. Bidraget vil også legge til rette for bedret norsk situasjonsforståelse i regionen. Logistikkelementet i Jordan videreføres for å understøtte Forsvarets deltakelse i Irak. Det er opprettet en midlertidig stilling for en militærrådgiver ved ambassaden i Amman for kontinuitet og oppfølging av samarbeidet.

Cooperative Deployment

Norge deltar med én fregatt i en amerikanskledet flåtegruppe under konseptet Cooperative Deployment i en begrenset periode i 2022. Dette vil styrke evnen til norsk maritim deltakelse i aktiviteter som bygger opp under evne til kollektivt forsvar, fremme interoperabilitet med amerikanske sjøstridskrefter, og legge til rette for amerikansk forsterkning av Europa og Norge i krise og krig. Hovedaktiviteten planlegges til Atlanterhavet og Middelhavet, men det er mulig det blir deployeringer også utenfor NATOs kjerneområder.

Mali og Sahel

Sikkerhetssituasjonen i Sahel er alvorlig. Utviklingen i Sahel preges av økende sikkerhetstrusler og økt politisk ustabilitet. Landene i regionen trues av terrorgrupper med bånd til Al Qaida og ISIL. Norge vil videreføre sin innsats i FN-operasjonen Multidimensional Integrated Stabilisation Mission in Mali (MINUSMA) i 2022. Norge vil videreføre driften av den norske leiren i MINUSMA i 2022. Dette tilrettelegger for andre nasjoners transportflybidrag i denne perioden, og gir forutsigbarhet for nære allierte og partnere. I tillegg viderefører Norge deltakelsen med stabsoffiserer i hele perioden.

For å bidra til å styrke de regionale landenes egen evne til å håndtere sikkerhetssituasjonen i området, vil Norge også bidra med et begrenset antall stabsoffiserer og instruktører til flernasjonale kapasitetsbyggingsaktiviteter i avgrensede perioder i Sahel, herunder Takubastyrken. I tillegg vil Norge bidra med finansiering av et franskledet senter for opplæring av kontraterrorstyrker i Vest-Afrika. Stillingen som militærrådgiver ved ambassaden i Bamako vil forlenges ut 2022 for å bidra i dette arbeidet.

Vest-Balkan og Svartehavsregionen

Norge viderefører en stilling i Joint Training and Evaluation Center (JTEC) i Georgia. I tillegg gjennomføres annen kapasitetsbygging i Montenegro, Nord-Makedonia, Serbia og Ukraina.

Deltakelse i Joint Expeditionary Force

Joint Expeditionary Force (JEF) er en flernasjonal beredskapsstyrke ledet av Storbritannia. Eventuell bruk av norske styrker vil forutsette politisk behandling.

Andre operasjoner

Norge vil videreføre tilpassede bidrag til ulike andre operasjoner innenfor rammene av NATO, EU og FN. Bidragene til United Nations Mission in the Republic of South Sudan (UNMISS), United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO) samt Multinational Force and Observers (MFO) planlegges videreført på om lag samme nivå som i 2021.

Regjeringen vurderer fortløpende behovet for å stille bidrag til andre internasjonale operasjoner.

Ivaretakelse av personell før, under og etter operasjoner i utlandet

Regjeringen foreslår 1,5 mill. kroner til uavhengig tilsyn av Forsvarets helsetjenester i utlandet. Mellomlanding for alle kontingenter i forbindelse med hjemkomst etter tjeneste i operasjoner i utlandet videreføres i 2022.

I tråd med Meld. St. 15 (2019–2020), blir det innført nye tiltak for å ivareta veteranfamilienes behov. Det legges opp til at det skal gis kompensasjon for ulønnet foreldrepermisjon til hjemmeværende forelder der personell i internasjonale operasjoner ikke får tatt ut sin mødre- eller fedrekvote på grunn av tjenesten. Det forutsettes at samlet foreldrepengeperiode inkludert kompensasjon er uendret.

Det legges videre opp til at det skal gis kompensasjon for stønadsdager med syke barn som den som er ute i internasjonale operasjoner ikke får tatt ut på grunn av tjenesten, etter at den som er hjemme har tatt ut egen kvote for stønadsdager med omsorgspenger.

Ovennevnte vil bli hjemlet i forsvarstilsatteforskriften og iverksettes når endringene i denne trer i kraft.

Kjønnsperspektiv i operasjoner

Regjeringen har utarbeidet en egen handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet for 2019–2022, som nå er blitt forlenget til å dekke perioden ut 2023. Arbeidet med å implementere handlingsplanen, herunder integrering av kjønnsperspektivet i operasjoner vil bli videreført i 2022. Handlingsplanen er operasjonalisert som en integrert del av hele den internasjonale innsatsen, både når det gjelder lokal kapasitetsbygging og et kjønnsperspektiv integrert i operativ planlegging og operative rutiner.

Post 70 Tilskudd Afghan National Army Trust Fund

Grunnet den endrede situasjonen i Afghanistan er det årlige tilskuddet til Afghan National Army (ANA) Trust Fund (støttefond) terminert fra 2022.

Post 71 Overføringer til andre

Bevilgningen foreslås økt med 16,5 mill. kroner ut over prisjustering. Økningen skyldes utelukkende tekniske endringer, ved at forvaltningen av enkelte tilskudd til FN-relatert virksomhet, tilskudd til historie- og minnekulturprosjekter relatert til 2. verdenskrig og tilskudd til kapasitetsbygging, er flyttet fra kapittel 1700 Forsvarsdepartementet til kapittel 1720 Forsvaret.

Støtte til veteranorganisasjoner og veteranprosjekter

Posten omhandler tilskuddsmidler til veteranrelatert virksomhet, og midler tildeles veteranorganisasjonene i form av drifts- og prosjektstøtte etter søknad. Tilskuddsordningens formål og bestemmelser for tildeling fremgår av forskrift om tilskudd til frivillig aktivitet på forsvars- og sikkerhetsområdet. Veteranorganisasjonene bidrar på denne måten til gjennomføringen av regjeringens veteranpolitikk.

Stiftelsen Veteranhjelp er etablert av Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner for å kunne gi øyeblikkelig hjelp til veteraner og nærmeste familie som befinner seg i en vanskelig økonomisk situasjon. Tilskuddet til Stiftelsen planlegges videreført på om lag samme nivå som i 2021.

Samlet bevilgning på posten foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2021.

Støtte til historie- og minnekulturprosjekter relatert til andre verdenskrig

Fra og med 2022 vil Forsvarsdepartementets tilskuddsordning til historie- og minnekulturprosjekter relatert til andre verdenskrig, som følge av revidert forskrift for tilskuddsordningen, forvaltes av Forsvaret. Midler tildeles etter søknad til mindre historie- og minnekulturprosjekter relatert til andre verdenskrig. Tilskuddsordningens formål og bestemmelser for tildeling fremgår av forskrift om tilskudd til frivillig aktivitet på forsvars- og sikkerhetsområdet.

Tildelingen til prosjekter relatert til andre verdenskrig og kulturhistoriske hendelser foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2021. Utgiftene til formålet er fra 2022 flyttet fra kapittel 1700.

Kapasitetsbygging i forsvarssektoren

Kapasitetsbygging i forsvarssektoren omfatter tiltak for å bistå konfliktutsatte staters lovlige myndigheter i reform av forsvarssektoren. Tiltakene skjer innenfor rammen av bilateralt samarbeid så vel som innenfor flernasjonale operasjoner og koalisjonsoperasjoner. Tiltakene kan være i hele spekteret fra langsiktig institusjonsbygging til støtte i skarpe operasjoner. Langsiktig innsats i 2022 omfatter støtte til Georgia, Ukraina, Bosnia-Hercegovina, Makedonia, Montenegro og Serbia. I tillegg gjennomfører Forsvarsdepartementet prosjekter innenfor sikkerhetssektorreform i Ukraina og land på Vest-Balkan finansiert over Utenriksdepartementets bistandsbudsjett. Norge leder utviklingen av Nordic-Baltic Assistance Program (NBAP). Dette er et åttelandssamarbeid som støtter NATO-, EU-, og FN-ledet kapasitetsbygging ved å tilby nøkkelferdige moduler som kan plugges inn i disse organisasjonenes programmer og operasjoner. NBAP danner kjernen i NATOs støttepakke til Georgia, og vurderes brukt som kjerne i utvidet nordisk-baltisk støtte til Ukraina. Utgiftene til formålet er fra 2022 flyttet fra kapittel 1700.

Kap. 4720 Forsvaret

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2020

Saldert budsjett 2021

Forslag 2022

01

Driftsinntekter

694 767

754 951

768 453

Sum kap. 4720

694 767

754 951

768 453

Post 01 Driftsinntekter

Posten foreslås økt nominelt med 13,5 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2021, som i hovedsak skyldes prisjustering.

Kap. 1731 Hæren

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2020

Saldert budsjett 2021

Forslag 2022

01

Driftsutgifter

6 057 973

Sum kap. 1731

6 057 973

Fra 2021 ble det innført ny kapittelstruktur under Forsvarsdepartementet som innebærer at bevilgninger under de tidligere kapitlene 1720 Felleskapasiteter i Forsvaret, 1731 Hæren, 1732 Sjøforsvaret, 1733 Luftforsvaret, 1734 Heimevernet, 1790 Kystvakten og 1792 Norske styrker i utlandet ble samlet under nytt kapittel 1720 Forsvaret.

Kap. 4731 Hæren

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2020

Saldert budsjett 2021

Forslag 2022

01

Driftsinntekter

148 228

Sum kap. 4731

148 228

Fra 2021 ble det innført ny kapittelstruktur under Forsvarsdepartementet som innebærer at inntekter under de tidligere kapitlene 4720 Felleskapasiteter i Forsvaret, 4731 Hæren, 4732 Sjøforsvaret, 4733 Luftforsvaret, 4734 Heimevernet, 4790 Kystvakten og 4792 Norske styrker i utlandet ble samlet under nytt kapittel 4720 Forsvaret.

Kap. 1732 Sjøforsvaret

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2020

Saldert budsjett 2021

Forslag 2022

01

Driftsutgifter

4 619 991

Sum kap. 1732

4 619 991

Fra 2021 ble det innført ny kapittelstruktur under Forsvarsdepartementet som innebærer at bevilgninger under de tidligere kapitlene 1720 Felleskapasiteter i Forsvaret, 1731 Hæren, 1732 Sjøforsvaret, 1733 Luftforsvaret, 1734 Heimevernet, 1790 Kystvakten og 1792 Norske styrker i utlandet ble samlet under nytt kapittel 1720 Forsvaret.

Kap. 4732 Sjøforsvaret

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2020

Saldert budsjett 2021

Forslag 2022

01

Driftsinntekter

57 259

Sum kap. 4732

57 259

Fra 2021 ble det innført ny kapittelstruktur under Forsvarsdepartementet som innebærer at inntekter under de tidligere kapitlene 4720 Felleskapasiteter i Forsvaret, 4731 Hæren, 4732 Sjøforsvaret, 4733 Luftforsvaret, 4734 Heimevernet, 4790 Kystvakten og 4792 Norske styrker i utlandet ble samlet under nytt kapittel 4720 Forsvaret.

Kap. 1733 Luftforsvaret

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2020

Saldert budsjett 2021

Forslag 2022

01

Driftsutgifter

6 261 470

Sum kap. 1733

6 261 470

Fra 2021 ble det innført ny kapittelstruktur under Forsvarsdepartementet som innebærer at bevilgninger under de tidligere kapitlene 1720 Felleskapasiteter i Forsvaret, 1731 Hæren, 1732 Sjøforsvaret, 1733 Luftforsvaret, 1734 Heimevernet, 1790 Kystvakten og 1792 Norske styrker i utlandet ble samlet under nytt kapittel 1720 Forsvaret.

Kap. 4733 Luftforsvaret

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2020

Saldert budsjett 2021

Forslag 2022

01

Driftsinntekter

145 709

Sum kap. 4733

145 709

Fra 2021 ble det innført ny kapittelstruktur under Forsvarsdepartementet som innebærer at inntekter under de tidligere kapitlene 4720 Felleskapasiteter i Forsvaret, 4731 Hæren, 4732 Sjøforsvaret, 4733 Luftforsvaret, 4734 Heimevernet, 4790 Kystvakten og 4792 Norske styrker i utlandet ble samlet under nytt kapittel 4720 Forsvaret.

Kap. 1734 Heimevernet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2020

Saldert budsjett 2021

Forslag 2022

01

Driftsutgifter

1 447 362

Sum kap. 1734

1 447 362

Fra 2021 ble det innført ny kapittelstruktur under Forsvarsdepartementet som innebærer at bevilgninger under de tidligere kapitlene 1720 Felleskapasiteter i Forsvaret, 1731 Hæren, 1732 Sjøforsvaret, 1733 Luftforsvaret, 1734 Heimevernet, 1790 Kystvakten og 1792 Norske styrker i utlandet ble samlet under nytt kapittel 1720 Forsvaret.

Kap. 4734 Heimevernet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2020

Saldert budsjett 2021

Forslag 2022

01

Driftsinntekter

35 464

Sum kap. 4734

35 464

Fra 2021 ble det innført ny kapittelstruktur under Forsvarsdepartementet som innebærer at inntekter under de tidligere kapitlene 4720 Felleskapasiteter i Forsvaret, 4731 Hæren, 4732 Sjøforsvaret, 4733 Luftforsvaret, 4734 Heimevernet, 4790 Kystvakten og 4792 Norske styrker i utlandet ble samlet under nytt kapittel 4720 Forsvaret.

Kap. 1735 Etterretningstjenesten

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2020

Saldert budsjett 2021

Forslag 2022

21

Spesielle driftsutgifter

2 223 335

2 372 653

2 580 633

Sum kap. 1735

2 223 335

2 372 653

2 580 633

Den sikkerhetspolitiske utviklingen, viktigheten av god situasjonsforståelse og et rettidig og godt beslutningsgrunnlag for militære og sivile myndigheter, stiller store krav til Etterretningstjenesten. Regjeringen vil i tråd med forrige og inneværende langtidsplans ambisjoner om økt kapasitet, kompetanse og relevans innenfor Etterretningstjenestens ansvarsområde, fortsette styrkingen av tjenesten i 2022. Innenfor den foreslåtte rammen skal Etterretningstjenesten også ivareta etterretningstjenesteloven som ble vedtatt av Stortinget i 2020. Etterretningstjenesten vil i 2022 særlig prioritere forhold av betydning for nasjonal sikkerhet i utøvelsen av sine oppgaver.

Etterretningstjenesteloven trådte i kraft 1. januar 2021. Kapittel 7 og 8 i loven, som omhandler tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon, ble utsatt i påvente av en rettslig analyse av EU-domstolens avgjørelse om kommunikasjonsvern og to storkammeravgjørelser fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Analysen konkluderte med at den foreslåtte reguleringen av tilrettelagt innhenting i hovedsak er tilpasset grunnvilkårene i EU-domstolen og Den europeiske menneskerettighetsdomstolens avgjørelser. Begge disse domstolene tillater bulkinnhenting/-lagring når det foreligger en alvorlig trussel mot nasjonal sikkerhet som er reell og aktuell eller som kan forutses. Regjeringen har besluttet at kapitlene om tilrettelagt innhenting trer i kraft 1. januar 2022.

Det er en viss rettslig usikkerhet knyttet til etterretningstjenesteloven paragraf 7-3, og derfor utsettes ikrafttredelsen av denne paragrafen i påvente av en nærmere analyse. Paragraf 7-3 handler om kravene som stilles til beslutningen om å pålegge ekomtilbydere tilrettelegging, og det må blant annet vurderes om beslutningsnivået og tidsperioden for slik tilrettelegging er utformet i tråd med kriteriene i de overnasjonale dommene. Utsettelse av ikrafttredelsen av denne paragrafen er ikke til hinder for at de øvrige bestemmelsene i kapittel 7 og 8 trer i kraft, men systemet for tilrettelagt innhenting vil ikke være operativt før også paragraf 7-3 er trådt i kraft. Dersom analysen viser at det er påkrevd å endre etterretningstjenesteloven paragraf 7-3, vil regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Status og fremdrift i prosjekt 0011 Tilrettelagt innhenting er omtalt i kapittel 4.5 Investeringer i materiell og eiendom, bygg og anlegg.

Ved Stortingets behandling av Innst. 357 L (2019–2020) til Prop. 80 L (2019–2020) og lovvedtak 134 (2019–2020) 11. juni 2020, ba Stortinget regjeringen sørge for en uavhengig evaluering av den nye etterretningstjenesteloven fra full ikrafttredelse, jf. anmodningsvedtak nr. 676. Evalueringen skal iht. vedtaket være offentlig og foreligge senest fire år etter at loven er satt i kraft, og gjelde lovens virke og mulighet for kontroll av dens bestemmelser, inkludert ressurssituasjonen, kompetanse og virkemidler hos EOS-utvalget og domstolene. Regjeringen vurderer at en utsatt ikrafttredelse av paragraf 7-3 medfører en forskyvning i når evalueringen skal foreligge, da fristen er formulert å løpe fra full ikrafttredelse.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten foreslås økt nominelt med 208,0 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2021, hvorav 137,5 mill. kroner er økning i tråd med den planlagte utviklingen i inneværende langtidsplan. Ut over dette foreslås posten økt med 70,5 mill. kroner som følge av tekniske endringer, priskompensasjon og ny pensjonspremiemodell. De tekniske endringene er hovedsakelig overføring av oppdrag fra øvrige deler av Forsvaret til Etterretningstjenesten knyttet til romvirksomhet, og overføring av Språk- og etterretningsskolen fra Etterretningstjenesten til Forsvarets høgskole.

Overordnede oppgaver

Etterretningstjenesten er Norges utenlandsetterretningstjeneste og har som oppgave å skaffe rettidig, pålitelig og relevant informasjon om verden rundt oss, som beslutningsgrunnlag for militære og sivile myndigheter. Hovedformålet er å bidra til å beskytte Norges suverenitet, territorielle integritet, demokratiske styreform og andre nasjonale sikkerhetsinteresser. Evne til å varsle om utenlandske trusler og innhente og analysere relevant informasjon er en grunnleggende forutsetning for forsvaret av Norge. Det er nødvendig å ha situasjonsforståelse til lands, over og under havoverflaten, i luften, i rommet og i det digitale domenet. Etterretningstjenesten støtter forsvarsplanleggingen og norske styrker som deltar i operasjoner i utlandet. Etterretningstjenesten samarbeider med Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i Felles etterretnings- og kontraterrorsenter (FEKTS), som ble opprettet i 2021. FEKST utgjør en videreutvikling og forsterking av samarbeidet mellom de to tjenestene innenfor fremmed etterretning, masseødeleggelsesvåpen og andre prioriterte forhold. Samtidig styrkes også kontraterrorsamarbeidet. I Felles cyberkoordineringssenter (FCKS) samarbeider PST, Kripos, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Etterretningstjenesten for å motvirke trusler i det digitale rom. Etterretningstjenesten skal bidra til fortsatt videreutvikling av samarbeidet med de øvrige nasjonale etterretnings- og sikkerhetstjenestene.

Kap. 1760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2020

Saldert budsjett 2021

Forslag 2022

01

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760, post 45

1 765 556

1 819 537

1 955 815

44

Fellesfinansierte investeringer, nasjonalfinansiert andel, kan overføres

93 096

93 029

132 669

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

8 997 043

18 345 238

20 346 486

48

Fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert andel, kan overføres

124 779

350 000

350 000

75

Fellesfinansierte investeringer, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet, kan overføres, kan nyttes under kap. 1760, post 44

114 932

109 095

111 931

Sum kap. 1760

11 095 406

20 716 899

22 896 901

Forsvarsmateriell skal gjennom materiellanskaffelser og materiellforvaltning legge til rette for en modernisering av Forsvaret og bidra til utvikling av Forsvarets operative evne.

I 2022 legges det opp til betydelige utbetalinger til nye maritime patruljefly, nye ubåter og nye kystvaktfartøyer. I tillegg fortsetter utbetalingene til nye kampfly og NH90-helikoptrene samt til anskaffelse og oppgradering av forskjellige pansrede kjøretøy til Hæren. For å følge opp det økonomiske løftet i langtidsplanen vil investeringsnivået videreføres på et høyt nivå også i 2022. Det vises til proposisjonens Del I, 4. Investeringer, for omtale av materiellinvesteringsporteføljen.

Post 01 Driftsutgifter

Posten finansierer driftsutgiftene til etaten Forsvarsmateriell, og dekker gjennomføringsutgifter til materiellanskaffelsesprosjekter og utgifter knyttet til materiellforvaltning i forsvarssektoren. I tillegg omfatter posten bidrag til markedsføring av norskprodusert materiell som Forsvaret anvender eller planlegger å anskaffe, herunder markedsføring overfor utenlandske myndigheter og bidrag fra Forsvarets personell med brukerinnsikt og som referansekunder.

Driftsutgifter til kampflyanskaffelsen utgjør 101,5 mill. kroner.

Posten foreslås økt nominelt med 136,3 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2021.

Nedenfor følger endringene fra 2021 til 2022:

Tabell 5.8 Endringer fra 2021

(i mill. kr.)

Saldert budsjett 2021

1 819,5

Pris- og lønnskompensasjon

47,8

Tekniske endringer

28,9

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen

-9,1

Øvrige endringer

68,7

Forslag 2022

1 955,8

De tekniske endringene som foreslås gjelder i hovedsak omdisponering knyttet til utgifter ved deltakelse i Det Europeiske forsvarsfondet (EDF), overføring av stillinger fra Forsvarsmateriell til Forsvaret og omvendt, herunder fra Kampflyprogrammet. Bevilgningen under posten er økt med 40,1 mill. kroner som følge av at forventet pensjonspremie til Statens pensjonskasse, inklusive arbeidsgiveravgift av dette, er økt tilsvarende, jf. nærmere omtale i Del I, 1.3 Hovedprioriteringer og økonomiske rammer for 2022.

Ut over tekniske endringer, kompensasjoner og effektivisering foreslås det en økning på 68,7 mill. kroner. I økningen ligger både forslag til styrkinger og reduksjoner. I hovedsak forslag til styrking til gjennomføring av IKT-investeringer, styrking knyttet til oppfølging av havariet av KNM Helge Ingstad og forberedelser for fremtidig avhending av ulike materiellsystemer samt reversering av midlertidige styrkinger i 2021 og omdisponering knyttet til gjennomføring av kampflyanskaffelsen. I tillegg er reiseutgifter redusert med 9 mill. kroner som følge av endrede reisevaner i statlige virksomheter.

Post 44 Fellesfinansierte investeringer, nasjonalfinansiert andel

Posten dekker de nasjonale utgiftene knyttet til gjennomføring av NATOs investeringsprogram for sikkerhet, samt prefinansiering av NATO-prosjekter i Norge når dette er nødvendig. Posten foreslås økt nominelt med 39,6 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2021. Økningen skyldes de nasjonale utgiftene knyttet til nye godkjente og planlagte prosjekter.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Posten omfatter utgifter til materiellanskaffelser til forsvarssektoren, inkludert nye kampfly med baseløsning som til og med 2020 ble bevilget over kapittel 1761, og flernasjonale investeringsprogrammer i NATO. For omtale av kategori 1-prosjektene, vises til Del I, 4. Investeringer. Posten omfatter også utgifter til forsknings- og utviklingsaktiviteter (FoU) og innovasjon. Investeringsmidler kan også nyttes til tiltak for å redusere driftsutgifter, øke produktiviteten eller forbedre kvaliteten på leveranser innenfor vedtatt struktur og ambisjonsnivå.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Forsvarsbygg har en egen FoU-portefølje på denne posten. NSMs FoU-aktiviteter skal rettes mot utvikling av sikkerhetstiltak for å bedre sikkerhetstilstanden i samfunnet. FoU-aktivitetene vil i hovedsak være rettet mot økt kompetanse om forebyggende sikkerhet, utvikling av forebyggende IKT-sikkerhetstiltak, hendelseshåndtering og objektsikkerhet. For Forsvarsbygg vil FoU-aktivitetene i hovedsak rettes mot utvikling av bygningsmessige sikringstiltak.

Posten foreslås økt nominelt med 2 001,3 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2021, inkludert kampflyinvesteringene.

Nedenfor følger endringene fra 2021 til 2022:

Tabell 5.9 Endringer fra 2021

(i mill. kr.)

Saldert budsjett 2021

18 345,2

Priskompensasjon

431,9

Tekniske endringer

-84,9

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen

-62,2

Styrking i tråd med langtidsplanen

1 028,3

Øvrige endringer

688,2

Forslag 2022

20 346,5

I nominell endring inngår tekniske endringer med en reduksjon på 84,9 mill. kroner.

Posten foreslås tilført 1 028,3 mill. kroner til investeringer i strategiske kapasiteter i tråd med den planlagte utviklingen i langtidsplanen, herunder merutgifter i 2022 som følge av forsert oppgradering av CV90 kamp- og støttevogner, modernisering av kampnære IKT-systemer og Skjold-klassen korvetter, modernisering av militær luftromsovervåking og artillerilokaliseringsradar i Hæren.

Øvrige endringer på posten utgjør en økning på 688,2 mill. kroner, hvorav kompensasjon for forventede valutamerutgifter utgjør 345,3 mill. kroner. Investeringer i nye kampfly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester foreslås økt nominelt med 394 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2021. Hovedgrunnen til økningen er tilpasning til fakturering fra det flernasjonale partnerskapet og integrasjonsaktivitet for Joint Strike Missile på F-35.

De resterende endringene består av en rekke styrkinger og reduksjoner, herunder planlagt omfordeling av midler til investeringer som har vært benyttet til innhenting av etterslep på vedlikehold, reservedeler og beredskapsbeholdninger i Forsvaret.

Nye kampfly

Da kampflyanskaffelsen ble besluttet, ble det lagt opp til en midlertidig styrking av forsvarsbudsjettet med samlet inntil 28 mrd. 2012-kroner. Tabellen under synliggjør styrkingen som tidligere var samlet under kapittel 1761.

Tabell 5.10 Finansiering av kampfly med baseløsning

(i mill kr)

2012–2021

2022

Gjenstående

Totalt

Styrking av kap. 1760, post 45 Kampfly

22 710

3 612

3 477

29 799

Styrking av kap. 1760, post 45 JSM

2 569

-

-

-

Styrking av kap. 1710, post 47

5 556

-

-

-

Ut over de direkte utgiftene til anskaffelsen påløper det programrelaterte utgifter til deltakelse i produksjonsavtalen for F-35, som i 2022 vil beløpe seg til om lag 183 mill. kroner.

Status for kampflyanskaffelsen med baseløsning er omtalt under Del I, 4. Investeringer.

Post 48 Fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert andel

Posten dekker nasjonal forskuttering av den fellesfinansierte andelen av NATOs investeringsprogram for sikkerhet i Norge. For autoriserte prosjekter forskutteres utgifter på grunnlag av prognoser for forbruk. Utgiftene refunderes fra NATO, og inntektsføres på kapittel 4760, post 48. Posten foreslås videreført på samme nivå som saldert budsjett for 2021.

Post 75 Fellesfinansierte investeringer, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet

Posten dekker Norges tilskudd til de fellesfinansierte investeringene i NATO. Posten foreslås videreført på samme nivå som saldert budsjett for 2021. Utbetalingene er avhengige av fremdriften i prosjekter i alle NATOs medlemsland, og kan i liten grad påvirkes av Norge.

Kap. 4760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2020

Saldert budsjett 2021

Forslag 2022

01

Driftsinntekter

114 227

31 877

32 543

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

79 096

120 000

101 760

48

Fellesfinansierte investeringer, inntekter

116 132

350 036

350 036

Sum kap. 4760

309 455

501 913

484 339

Post 01 Driftsinntekter

Prosessen med å avhende et antall F-16 jagerfly er blitt noe utsatt på grunn av koronapandemien. Forutsatt inngåelse av salgskontrakt, vil salg av jagerfly potensielt kunne gi inntekter fra og med 2022. Flyene som er aktuelle for salg i 2022 er utelukkende fly som er tatt ut av Forsvarets operative drift, og overlevert Forsvarsmateriell for avhending. Materiellet er blant annet underlagt bestemmelser fra amerikanske myndigheter ved salg, og en potensiell salgsinntekt er avhengig av at godkjenning fra amerikanske myndigheter foreligger. Gitt usikkerheten i fremdriften er det ikke budsjettert med inntekter for tiltaket i 2022. Posten foreslås videreført på om lag samme nivå som i 2021.

Post 45 Store nyanskaffelser, inntekter

Posten består av inntekter knyttet til fakturering av utlegg for Kongsberg Aviation Maintenance Services (KAMS). Inntektskravet er redusert med 21 mill. kroner som følge av en teknisk endring der inntekter knyttet til Nasjonalt BEGRENSET nett (NBN) er flyttet til kapittel 1700, Forsvarsdepartementet, post 01, driftsutgifter.

Post 48 Fellesfinansierte investeringer, inntekter

Posten foreslås videreført på samme nivå som saldert budsjett for 2021. Posten gjelder refusjoner fra NATO i forbindelse med NATOs investeringsprogram for sikkerhet i Norge. Inntektene blir justert hvert år ut fra forventet fremdrift og forbruk i allerede godkjente prosjekter. Inntektene på post 48 er i hovedsak knyttet til refusjon av utgifter på kapittel 1760, post 48. Refusjon fra NATO på prosjekter som er prefinansiert vil også bli inntektsført på kapittel 4760, post 48.

Kap. 1761 Nye kampfly med baseløsning

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2020

Saldert budsjett 2021

Forslag 2022

01

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1761, post 45

150 376

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under kap. 1760, post 45

7 279 693

47

Nybygg og nyanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap. 1710, post 47

616 738

Sum kap. 1761

8 046 807

Fra 2021 ble det innført ny kapittelstruktur under Forsvarsdepartementet som innebærer at bevilgninger under kapittel 1761 Nye kampfly med baseløsning ble splittet opp og fordelt på kapittel 1700, post 01, kapittel 1710, post 47 og kapittel 1760, post 01 og 45.

Kap. 4761 Nye kampfly med baseløsning

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2020

Saldert budsjett 2021

Forslag 2022

01

Driftsinntekter

48

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

50 685

Sum kap. 4761

50 733

Fra 2021 ble det innført ny kapittelstruktur under Forsvarsdepartementet som innebærer at inntekter under kapittel 4761 Nye kampfly med baseløsning ble samlet under kapittel 4760, post 45.

Kap. 1790 Kystvakten

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2020

Saldert budsjett 2021

Forslag 2022

01

Driftsutgifter

1 227 149

Sum kap. 1790

1 227 149

Fra 2021 ble det innført ny kapittelstruktur under Forsvarsdepartementet som innebærer at bevilgninger under de tidligere kapitlene 1720 Felleskapasiteter i Forsvaret, 1731 Hæren, 1732 Sjøforsvaret, 1733 Luftforsvaret, 1734 Heimevernet, 1790 Kystvakten og 1792 Norske styrker i utlandet ble samlet under nytt kapittel 1720 Forsvaret.

Kap. 4790 Kystvakten

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2020

Saldert budsjett 2021

Forslag 2022

01

Driftsinntekter

153 037

Sum kap. 4790

153 037

Fra 2021 ble det innført ny kapittelstruktur under Forsvarsdepartementet som innebærer at inntekter under de tidligere kapitlene 4720 Felleskapasiteter i Forsvaret, 4731 Hæren, 4732 Sjøforsvaret, 4733 Luftforsvaret, 4734 Heimevernet, 4790 Kystvakten og 4792 Norske styrker i utlandet ble samlet under nytt kapittel 4720 Forsvaret.

Kap. 1791 Redningshelikoptertjenesten

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2020

Saldert budsjett 2021

Forslag 2022

01

Driftsutgifter

764 889

821 971

661 021

Sum kap. 1791

764 889

821 971

661 021

Post 01 Driftsutgifter

Redningshelikoptertjenesten utgjør en vesentlig del av Forsvarets daglige bistand til det sivile samfunn. I 2020 utførte 330 skvadron 1 378 søk-, rednings- og ambulanseoppdrag. Skvadronen har en spesiell kompetanse og særskilt utstyr til å utføre søk etter savnede personer, også under vann. Det er vesentlig at samfunnsberedskapen opprettholdes, og det omfattende vedlikeholds- og modifiseringsprogrammet SK2020 for dagens Sea King-redningshelikoptre videreføres i 2022. Programmet skal anskaffe reservedeler for å gi en forutsigbar og god beredskap og tilgjengelighet i perioden frem til nye redningshelikoptre SAR Queen er innfaset. Utgiftene til Redningshelikoptertjenesten fordeles etter en fastlagt fordelingsnøkkel mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet. Denne er formalisert i en driftsavtale mellom de to departementene. Dette innebærer at Justis- og beredskapsdepartementet dekker ca. 90 pst. av de budsjetterte utgiftene til operativ og teknisk drift samt den delen av budsjettet som omfatter SK 2020, mens Forsvaret dekker resterende drift. Alle de nye redningshelikoptrene skal være i drift i løpet av 2023.

Posten foreslås redusert nominelt med 167,6 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2021. Nedenfor følger endringene fra 2021 til 2022:

Tabell 5.11 Endringer fra 2021

(i mill. kr.)

Saldert budsjett 2021

822,0

Pris- og lønnskompensasjon

9,1

Teknisk endring

10,6

Avbyråkratisering og effektiviseringsreformen

0

Øvrige endringer

-180,5

Forslag 2022

661,0

De tekniske endringene som foreslås er knyttet til sentralisering av anskaffelsesfunksjonen og flytting av vedlikeholdsutgifter til Forsvarets logistikkorganisasjon. Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen er allerede trukket fra Justis- og beredskapsdepartementets overføring til Redningshelikoptertjenesten og fremkommer ikke under Forsvarsdepartementets bevilgning. Hensyntatt tekniske endringer og kompensasjoner foreslås det en reduksjon på 180,5 mill. kroner som i hovedsak skyldes justert inntektsanslag fra Justis- og beredskapsdepartementet.

Oppdrag og organisering

Hovedoppgaven for 330 skvadron er å utføre søk- og redningsoppdrag så hurtig og sikkert som mulig. Luftforsvaret utdanner, trener og bemanner nødvendige besetninger for å gi en tilfredsstillende redningshelikoptertjeneste. Det inngår tolv Sea King-helikoptre i 330 skvadron som støtter redningstjenesten på permanent basis.

I tillegg til tilstedevakt for ivaretakelse av redningstjeneste inngår helikoptrene i statens luftambulansetjeneste. De inngår også i den nasjonale beredskapen for å støtte innsetting av militære og sivile kapasiteter i forbindelse med krisehåndtering i norske områder på land og til havs. Maritim kontraterrorberedskap, som ble reetablert i 2016, videreføres med eksisterende systemer, og vedlikeholder kapasiteten til hurtig innsetting av personell mot skip i fart i kystnære farvann.

Regjeringen signerte i desember 2013 kontrakt med AgustaWestland (nå Leonardo SPA) om levering av 16 nye redningshelikoptre, med opsjon på ytterligere seks helikoptre, av typen AW101. Avtalen omfatter tilhørende reservedeler, utstyr og opplæring og hjelpemidler til trening. I dag utdanner, trener, bemanner og vedlikeholder Forsvaret Sea King-maskinene og er totalleverandør av tjenesten. Med de nye helikoptrene av typen AW101 SAR Queen vil leverandøren være ansvarlig for at helikoptrene er tilgjengelig på basene. Forsvaret skal i tillegg til å være operatør utføre lett vedlikehold på helikoptrene.

De nye SAR Queen redningshelikoptrene opererer i dag fra Sola og Ørland flystasjon, og overtar deretter redningshelikopterberedskapen ved Banak, Bodø, Rygge og til slutt Florø. Samtlige baser og helikoptre skal være operative i løpet av 2023.

De nye helikoptrene vil ha langt bedre rekkevidde, større fart og bedre evne til å operere i dårlig vær enn dagens Sea King-helikoptre. De nye redningshelikoptrene vil gi mer sikkerhet for folk på sjøen, langs kysten og i avsides områder over hele landet. Flere av helikoptrene har ankommet Norge. Det har vært utfordringer i arbeidet med å utvikle og sertifisere de nye redningshelikoptrene fra leverandørens side, noe som har fått konsekvenser for innføringen i Forsvaret, og har medført at arbeidet har blitt forsinket. I tillegg er håndteringen av situasjonen med koronaviruset krevende, blant annet som følge av at leverandøren er lokalisert i Nord-Italia og Storbritannia. Programmet for innføring i Forsvaret har også blitt påvirket av at mannskapet har vært mindre benyttet som følge av smitteverntiltak.

Kap. 4791 Redningshelikoptertjenesten

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2020

Saldert budsjett 2021

Forslag 2022

01

Driftsinntekter

665 999

726 271

548 937

Sum kap. 4791

665 999

726 271

548 937

Post 01 Driftsinntekter

Forsvarets inntekter på kapitlet er den del av utgiftene som belastes Justis- og beredskapsdepartementet, og foreslås redusert med 177,3 mill. kroner. Leonardo Helicopters er ansvarlig for at SAR Queen er tilgjengelig på de basene der de nye helikoptrene er satt i drift. Deler av bevilgningen som tidligere har gått til forsvarssektoren for å dekke utgifter knyttet til dette, vil nå gå til å dekke leverandørens utgifter til vedlikehold og logistikk til understøttelse av helikoptrenes drift. Disse utgiftene vil kun bli regnskapsført over Justis- og beredskapsdepartementets kapittel 454 Redningshelikoptertjenesten.

Kap. 1792 Norske styrker i utlandet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2020

Saldert budsjett 2021

Forslag 2022

01

Driftsutgifter

948 033

70

Tilskudd Afghan National Army (ANA) Trust Fund

60 000

Sum kap. 1792

1 008 033

Fra 2021 ble det innført ny kapittelstruktur under Forsvarsdepartementet som innebærer at bevilgninger under de tidligere kapitlene 1720 Felleskapasiteter i Forsvaret, 1731 Hæren, 1732 Sjøforsvaret, 1733 Luftforsvaret, 1734 Heimevernet, 1790 Kystvakten og 1792 Norske styrker i utlandet ble samlet under nytt kapittel 1720 Forsvaret.

Kap. 4792 Norske styrker i utlandet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2020

Saldert budsjett 2021

Forslag 2022

01

Driftsinntekter

36 615

Sum kap. 4792

36 615

Fra 2021 ble det innført ny kapittelstruktur under Forsvarsdepartementet som innebærer at inntekter under de tidligere kapitlene 4720 Felleskapasiteter i Forsvaret, 4731 Hæren, 4732 Sjøforsvaret, 4733 Luftforsvaret, 4734 Heimevernet, 4790 Kystvakten og 4792 Norske styrker i utlandet ble samlet under nytt kapittel 4720 Forsvaret.

Kap. 4799 Militære bøter

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2020

Saldert budsjett 2021

Forslag 2022

86

Militære bøter

920

500

500

Sum kap. 4799

920

500

500

Post 86 Militære bøter

Inntektene gjelder militære bøter.

Til dokumentets forside