Del 2
Budsjettframlegg

5 Nærare omtale av løyvingsforslaga

Programområde 15 Landbruk og mat

Programkategori 15.00 Administrasjon m.m.

Utgifter under programkategori 15.00 fordelte på kapittel

Inntekter under programkategori 15.00 fordelte på kapittel

Mål

Programkategorien omfattar Landbruks- og matdepartementet (LMD). Departementets ansvarsområde dekkjer heile verdikjeda frå primærprodusent til forbrukar, medrekna juridiske og økonomiske verkemiddel for mat, jordbruk, skogbruk, reindrift, klima- og miljøtiltak i sektoren, nye landbruksbaserte næringar og haustbare viltressursar. Departementet har som mål at landbruks- og matforvaltninga skal vere effektiv. Det inneber at forvaltninga og drifta i underliggjande verksemder skal vere effektiv. Verksemdene skal tilby enkle og brukarvenlege løysingar, og tenestene skal vere kjenneteikna av god kvalitet og tillit hos brukarane. I tillegg skal forvaltninga ha gode system for samfunnstryggleik og beredskap.

Landbruks- og matforvaltninga skal halde fram med å tilby brukarvenlege digitale tenester. Digitale tenester skal bidra til å gi innbyggjarar og næringsdrivande ein enklare kvardag, samstundes som dei skal leggje til rette for at stat og kommune kan løyse oppgåvene sine meir effektivt. Digitalisering av interne arbeidsprosessar kan gi innsparingar og betre utnytting av ressursane, og betre tenester i tillegg til auka kvalitet på arbeidet.

Målet om ei effektiv forvaltning blir følgt opp i etatsstyringa med krav om forenkling og forbetring av organisering, prosessar, oppgåver og system, der det er potensial for dette. Denne forenklinga og forbetringa skal gi reduserte kostnader og betre tenester i framtida. For 2026 fører departementet vidare ambisjonen om å redusere husleigeutgifter som staten har i den private leigemarknaden. Det er òg lagt opp til forventningar til effektivisering på mange postar i budsjettet for 2026 for å finansiere andre høgt prioriterte tiltak.

Rapportering på mål

Ei effektiv landbruks- og matforvaltning

Ei effektiv forvaltning ligg til grunn for departementet og dei underliggjande verksemdene sitt arbeid og drift. Departementet stiller klare krav til underliggjande verksemder til at dei skal ha ei effektiv drift, formålstenleg organisering og effektive tenester. Alle underliggjande verksemder skal nytte tilgjengelege ressursar på ein mest mogleg formålstenleg og kostnadseffektiv måte. Det er eit mål å redusere husleigeutgiftene som staten har i den private marknaden, og i budsjettet for 2025 blei det lagt inn justeringar av løyvingane til underliggjande verksemder og forventningar til generell effektivisering på budsjettpostar der dette var aktuelt. Departementet følgjer opp at underliggjande verksemder etterlever krav til effektiv drift gjennom årleg rapportering og dialog i styringsmøta.

Digitalisering

Departementet følgjer opp at underliggjande verksemder etterlever digitaliseringspolitikken, gjennom rapportering og i styringsdialogen.

Digitale tenester retta mot brukarane er sentrale i Mattilsynets vidareutvikling. Mattilsynet legg vekt på at brukarane, både internt og eksternt, i størst mogleg grad skal kunne løyse behova sine digitalt, slik at kvardagen blir enklare og meir effektiv. Digitalisering og elektronisk utveksling av eksportsertifikat er eit døme på dette. I 2024 blei omtrent 50 pst. av alle sertifikat utferda i Eksportløysinga (55 438 sertifikat i 2024, noko som er ein auke på om lag 13 000 sertifikat frå året før).

Landbruksdirektoratet tok i 2024 nye steg for å forbetre dei digitale løysingane. Sentrale tiltak var at direktoratet inngjekk avtale om bruk av NAV si skyplattform NAIS, og utviklinga av Reindig, som er eit nytt digitalt system for reindriftsnæringa.

Institutta under Landbruks- og matdepartementet legg òg vekt på digitalisering. I 2024 var det vesentlege framsteg innan digitalisering. Prioriterte område i Veterinærinstituttet er mellom anna digital arbeidsplass, skybasert plattform og eit digitalt økosystem for dyrehelsedata. Veterinærinstituttet er òg i gang med eit omfattande prosjekt for innføring av eit nytt laboratorieinformasjonssystem (LIMS), som vil gå over fleire år og vere ei stor investering for instituttet. Norsk institutt for bioøkonomi sine digitaliseringstiltak i 2024 har i hovudsak handla om ulike geografiske informasjonstenester, basert på effektiv dataforvaltning, nasjonalt geodatasamarbeid og utvikling av nettbaserte tenester. NIBIO har i 2024 òg forbetra intern infrastruktur og tenester for styrkt sikkerheit, auka effektivitet og betre brukaroppleving.

For rapportering på sikkerheit og beredskap, sjå del III av proposisjonen.

Organisering

Departementet har ansvaret for fire underliggjande verksemder, der departementet har det overordna administrative ansvaret og budsjettansvaret.

Mattilsynet og Landbruksdirektoratet er ordinære statlege forvaltningsorgan som er bruttobudsjetterte. Norsk institutt for bioøkonomi og Veterinærinstituttet er forvaltningsorgan med særskilde fullmakter, og dei er nettobudsjetterte. Institutta har i tillegg eigne styre oppnemnt av departementet.

Kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga dekkjer lønsutgifter og andre utgifter til drift av Landbruks- og matdepartementet. Posten dekkjer alle resultatområde på departementet sitt ansvarsområde. Det kan òg bli tildelt midlar til underliggjande verksemder ved behov for særskilde utgreiingar og andre oppgåver. Departementet gjer framlegg om ei løyving på 192,1 mill. kroner.

Rapport 2024

Det blei i 2024 nytta 180,4 mill. kroner på posten. Om lag 75 pst. av utgiftene var lønsrelaterte utgifter, mens om lag 17 pst. var relatert til husleige og lokale. Resten av løyvinga blei nytta til andre driftsutgifter, til dømes kjøp av IKT-utstyr og andre utgifter for drift og utvikling av IKT, reiser, kurs for tilsette og abonnement. Per 31. desember 2024 hadde departementet 115 utførte årsverk.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast

Løyvinga dekkjer løn og drift i særskilde prosjekt og utgreiingsutval med meir. Det kan òg bli tildelt midlar til underliggjande verksemder ved behov for særskilde utgreiingar og andre oppgåver. Dei største tiltaka som er aktuelle å dekkje på posten for 2026, er tiltak mot skrantesjuke og oppfølging av statens plikt til å skaffe til vege tilleggsareal for vinterbeite for Fosen reinbeitedistrikt. Departementet gjer framlegg om ei løyving på 20,6 mill. kroner.

Rapport 2024

Det blei i 2024 nytta 11,7 mill. kroner på posten. Dei prosjekta det blei brukt mest midlar på var kampen mot skrantesjuke (CWD) i regi av Mattilsynet og nye fagsystem for reindrifta.

Post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald – ordinære forvaltningsorgan, kan overførast, kan nyttast under post 50

Løyvinga dekkjer investeringar i departementet og utgifter til vedlikehald av eigedommane til departementet. Løyvinga dekkjer òg delvis finansiering av investeringar i underliggjande verksemder og utgifter/arbeid i samband med sal og taksering av eigedommar. Departementet gjer framlegg om ei løyving på 3,0 mill. kroner. Posten kan overskridast ved sal av statleg eigedom, jf. framlegg til vedtak II, og posten kan nyttast under kap. 1100, post 50.

Rapport 2024

Det blei i 2024 nytta 1,8 mill. kroner på post 45. Midlane blei i all hovudsak nytta til større oppgraderingar og vedlikehald ved eigedommar som departementet eig. Løyvinga på posten kan nyttast under post 50, og det blei nytta 8,2 mill. kroner på post 50. Midlane på post 50 blei i hovudsak tildelt Norsk institutt for bioøkonomi, til verdivurderingar og ekstraordinære vedlikehaldstiltak ved eigedommane som instituttet forvaltar.

I tråd med Landbruks- og matdepartementets Prop. 1 S for 2024, kan departementet overskride løyvinga på posten ved sal av eigedom avgrensa opp til 25,0 mill. kroner, jf. rapportering på kap. 4100, post 40.

Post 50 Større utstyrskjøp og vedlikehald – forvaltningsorgan med særskilde fullmakter

Løyvinga dekkjer delfinansiering av innkjøp og vedlikehald i dei nettobudsjetterte institutta under departementet. Posten må sjåast i samanheng med post 45. Departementet gjer framlegg om ei løyving på 310 000 kroner.

Rapport 2024

Posten må sjåast i samanheng med post 45. Sjå også rapportering under post 45.

Kap. 4100 Landbruks- og matdepartementet

På kapittelet blir det ført tilfeldige inntekter, refusjonar og inntekter ved sal av eigedom. Inntektene er budsjettert til 151 000 kroner for 2026.

Post 40 Sal av eigedom

Rapport 2024

Inntektene i 2024 blei 3,8 mill. kroner, og kjem frå sal av ein eigedom i Asker.

Programkategori 15.10 Matpolitikk

Utgifter under programkategori 15.10 fordelte på kapittel

Inntekter under programkategori 15.10 fordelte på kapittel

Mål

Programkategorien omfattar Mattilsynet. Når det gjeld løyving til oppgåver innanfor kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap ved Veterinærinstituttet, blir det vist til kat. 1520. Landbruks- og matdepartementets mål som gjeld programkategorien er hovudmålet om matsikkerheit og beredskap med tilhøyrande delmål om å sikre forbrukarane trygg mat, god dyre- og plantehelse og god dyrevelferd.

Programkategorien er òg viktig for arbeidet med å nå matpolitiske mål, og skal særleg bidra til å nå formåla i matlova, dyrevelferdslova, dyrehelsepersonellova, husdyravlslova, planteforedlarlova og matsvinnlova. Ein del av dette arbeidet har ikkje direkte samanheng med matproduksjon. Kategorien omfattar i tillegg arbeidet til Mattilsynet for å nå formålet i kosmetikklova.

Det faglege ansvaret på matområdet er delt mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Matpolitikken til regjeringa dekkjer heile matproduksjonskjeda frå jord og fjord til bord. Målstrukturen på dette politikkområdet kjem i tillegg til målstrukturen til Landbruks- og matdepartementet som er omtalt under andre programkategoriar.

Hovudmåla på det matpolitiske området er

• å sikre trygg mat og trygt drikkevatn

• å fremje helse, kvalitet og forbrukaromsyn

• å fremje god plantehelse og god helse og velferd hos dyr

Andre sentrale omsyn er

• tilrettelegging for marknadstilgang for norske produkt

• sunt kosthald og gode matopplevingar

• nyskaping, mangfald, matkultur og verdiskaping

• langsiktig matforsyning og berekraftig og miljøvenleg produksjon

• forsvarleg husdyravl

• forebygging og reduksjon av matsvinn

Regjeringa legg vekt på at maten skal vere trygg, og tilfredsstille ønskje og behov hos forbrukarane. Ein mangfaldig matmarknad og lovfesta matinformasjon som er rett, relevant og lett tilgjengeleg, er føresetnader for at forbrukarane skal kunne ta informerte val, setje saman eit sunt kosthald og utøve makt i matmarknaden.

Regjeringa legg vekt på at rammevilkåra for næringsaktørane, mellom anna regelverk og kontroll, blir fastsette og følgt opp på ein slik måte at det ikkje oppstår unødige konkurransevridingar. Samstundes må næringsaktørane kunne nytte fleksibiliteten som ligg i regelverket.

Omfattande handel med innsatsvarer, planter, dyr og mat over landegrensene, krev eit sterkt internasjonalt samarbeid. Handelen må skje i samsvar med internasjonale avtaler og vere basert på internasjonale standardar. Varene vi importerer skal vere trygge og oppfylle krava frå forbrukarane. Dette er òg vesentleg for å fremje god plante- og dyrehelse. For at norsk eksport ikkje skal bli hindra av urettvise krav frå importlanda, må Noreg vere leiande innan overvaking, risikovurderingar og forsking, særleg for sjømat og fiskehelse. Aktiv norsk deltaking i internasjonale forum er naudsynt, både for å påverke innhaldet i standardar, og regelverk og for å utveksle og utvikle kunnskap og erfaring.

Noreg tek aktivt del i internasjonalt samarbeid på matområdet. Dette gjeld mellom anna i Codex Alimentarius Commission, som er FNs organisasjon for matvarestandardar oppretta av FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) og Verdshelseorganisasjonen (WHO). I tillegg er Noreg aktiv i Verdens dyrehelseorganisasjonen (WOAH), Den internasjonale plantevernkonvensjonen (IPPC) og Den internasjonale vinorganisasjonen (OIV). Organisasjonane utviklar standardar som blir lagde til grunn i avtaleverket om mattryggleik og matkvalitet, helse og miljø under Verdshandelsorganisasjonen WTO (SPS-avtalen og TBT-avtalen). Desse avtalene legg òg premissar for regelverket i EU/EØS.

Hovuddelen av regelverket på matområdet er harmonisert innanfor EØS. EØS-avtalen er basert på at regelverket i EU og Noreg så raskt som mogleg skal vere det same. Effektive og gode EØS-rutinar er difor svært viktige. Regjeringa legg vekt på tidleg involvering av interessentane, tydelege posisjonar og målretta innsats i regelverksutviklinga under Europakommisjonen, der EØS-avtalen gir Noreg best tilgang mellom anna ved utviklinga av nytt regelverk. Ved større eller sentrale rammerettsakter som blir handsama i Europaparlamentet eller Rådet for den europeiske union, arbeider regjeringa inn mot desse organa, for å fremje norske synspunkt.

Mattilsynet er ein sentral offentleg aktør i gjennomføringa av matpolitikken. Oppgåvene omfattar regelverksutvikling, offentleg kontroll, rettleiing, kartlegging og overvaking i heile matproduksjonskjeda, frå innsatsvarer og primærproduksjon til omsetnad til forbrukarane.

Mattilsynet arbeider kontinuerleg med å gjennomføre tiltak for å betre forvaltningskvaliteten i heile verksemda. Fleire og betre digitale tenester, større grad av brukarorientering og god dialog med næringsaktørane, vil gjere tilsynet meir målretta og effektivt.

God kunnskap og vitskapleg dokumentasjon er avgjerande for å nå måla i matpolitikken. Som ledd i regelverksutviklinga på matområdet, utfører Vitskapskomiteen for mat og miljø (VKM) uavhengige faglege risikovurderingar for Mattilsynet. Arbeidet krev god samhandling med Mattilsynet og andre kunnskapsinstitusjonar og god kontakt med Den europeiske myndigheita for næringsmiddeltryggleik (European Food Safety Authority – EFSA). Sjå òg Prop. 1 S (2025–2026) frå Helse- og omsorgsdepartementet, kap. 745.

God fagleg beredskap, kunnskapsutvikling og formidling er avgjerande for å nå matpolitiske mål og for å sikre ei kunnskapsbasert forvaltning. Veterinærinstituttet, Havforskingsinstituttet, Norsk institutt for bioøkonomi og Folkehelseinstituttet har sentrale roller i dette arbeidet.

Rapportering på Landbruks- og matdepartementets mål

Overordna mål: Matsikkerheit og beredskap

Landbruks- og matdepartementet har desse delmåla knytte til det overordna målet om matsikkerheit og beredskap på programkategorien:

Rapportering og omtale vidare omfattar meir enn berre LMDs mål på matområdet.

Målet om å sikre trygg mat og trygt drikkevatn

Når det gjeld førekomst av matboren sjukdom, er situasjonen i Noreg god samanlikna med andre land. Det er naudsynt med kontinuerleg innsats for å halde oppe god mattryggleik. Arbeidet for trygg mat må stadig tilpassast nye trendar, endra klimatiske forhold og utviklinga i den globale matvaremarknaden og forsyningskjedene. Endringane kan skape nye moglegheiter, som til dømes at nye ressursar kan nyttast til mat, fôr og gjødsel, men òg nye trugslar, som auka fare for utvikling av antimikrobiell resistens eller overføring av sjukdom frå dyr til menneske.

Innsatsvarene og matvarene skal vere trygge. Regelverket og kontrollen skal leggjast opp slik at ein gjennom innsats i alle ledd i matproduksjonskjeda, bidreg til at sluttprodukta er trygge. I arbeidet for å sikre trygg mat er det avgjerande å redusere risikoen for sjukdom eller helseskade som kan oppstå på grunn av smittestoff eller framandstoff i innsatsvarer, mat og drikkevatn.

Det er næringsaktørane som har ansvaret for å etterleve regelverket slik at maten er trygg, og for å sikre god hygiene i heile matproduksjonskjeda. Det er viktig med effektive hygienetiltak og gode arbeidsrutinar, og då særleg i verksemder som framstiller lettskjemd mat eller handterer mat som ikkje er innpakka.

Vassforsyning er kritisk infrastruktur. Forureining av drikkevatn og bortfall av vatn fører til risiko for liv og helse, og kan få store konsekvensar for samfunnet. Særleg i ei tid med auka internasjonal uro er det naudsynt å ha robust vassforsyning med stor merksemd på sikring og beredskap. Drikkevatnet i Norge er i hovudsak trygt, men høg lekkasjegrad og låg fornyingstakt av leidningsnettet, gjer at det er risiko for bortfall og forureining av drikkevatnet. Tørke både sommar- og vinterstid og intensiverte nedbørsperiodar, utfordrar både leveringstryggeiken og råvasskvaliteten. Nokre stader er det behov for auke leveringstryggleiken for drikkevatn ut frå andre omsyn. For å møte denne utfordringa lanserte regjeringa i februar 2024 nye Nasjonale mål for vatn og helse med gjennomføringsplan, og er dessutan i gang med å følgje opp planen, jf. Prop. 1 S (2025–2026) frå Helse- og omsorgsdepartementet.

Fleire tilfelle dei siste åra viser den nære samanhengen mellom sjukdom hos dyr og sjukdom hos menneske. Tal frå WHO viser at om lag 75 pst. av nye eller kjende infeksjonar som har auka hos menneske dei siste 30 åra, kjem av smittestoff frå dyr. Å ta vare på den gode norske dyrehelsa, som er eit resultat av systematisk arbeid gjennom mange år, er sentralt både for mattryggleiken og for god helsetilstand hos menneske og dyr.

Overvaking av inntaket av næringsstoff og framandstoff er viktig i folkehelsearbeidet og som grunnlag for faglege risikovurderingar. Mattilsynet samarbeider med Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet for å oppdatere inntaksdata om kor mykje folk et av ulike matvarer, og data om innhaldet av næringsstoff og framandstoff i matvarene. I dette samarbeidet blir Matvaretabellen med opplysningar om innhald av næringsstoff i matvarer utvida og forbetra kontinuerleg. Det er òg viktig med kunnskap om innhaldet av framandstoff i innsatsvarer og råvarer, og om miljøforureiningar eller andre uønskte stoff i vatn eller jordsmonn som kan påverke innhaldet av framandstoff i fisk, landdyr og planter. Dette er nærare omtalt under kap. 1115.

Målet om å fremje helse, kvalitet og forbrukaromsyn

Kosthald- og ernæringsarbeidet er omtalt i Prop. 1 S (2025–2026) frå Helse- og omsorgsdepartementet, og ligg i hovudsak hos helsestyresmaktene. Arbeidet med å leggje til rette for eit kosthald som er i samsvar med kostråda, blir følgt opp av mange aktørar. Mattilsynet har ei sentral rolle i dette arbeidet, særleg for regelverk og tilsyn knytt til merking av mat, til dømes om ingrediensar og allergen, næringsinnhald, ernærings- og helsepåstandar og anna frivillig sunnheitsmerking, slik som Nøkkelhòlet. Nøkkelhòlet gir forbrukarane betre informasjon om matvarer som kan bidra til eit sunnare kosthald. Rett merking er naudsynt for at forbrukarane skal kunne gjere informerte val og handtere maten rett i samsvar med matinformasjonsforskrifta.

Målet om å fremje god plantehelse og god helse og velferd hos dyr

Det er viktig med god overvaking og høg beredskap mot mange plante- og dyresjukdommar, planteskadegjerarar og sjukdommar som smittar mellom dyr og menneske (zoonosar). Det er òg viktig å følgje med på effektar av klimaendringar på naturmiljø, som til dømes utbreiing av visse sjukdommar.

Noreg har generelt god plantehelse, men aukande import av planter og plantemateriale aukar risikoen for introduksjon av nye sjukdommar og skadegjerarar. Tilsyn med importørane sine kontrollrutinar er difor viktig. Helsesituasjonen i norsk husdyrhald er god. Dette er ein viktig bakgrunn for låg bruk av antibiotika i innanlandsk matproduksjon, noko som igjen har positiv innverknad for minst mogleg utvikling og spreiing av resistente mikrobar i Noreg. Regjeringa lanserte i 2024 Nasjonal èn-helse-strategi mot antimikrobiell resistens 2024–2033. Målet med strategien er å redusere risikoen for at resistensproblema aukar, og avgrense konsekvensane antimikrobiell resistens kan ha for helse, kostnadar og produktivitet. Strategien er tversektoriell, og har eit perspektiv på ti år. Det er sett i gang arbeid med å utarbeide sektorvise handlingsplanar der det er behov for det.

Eit prioritert arbeid er den langsiktige forvaltninga av hjorteviltsjukdommen skrantesjuke, chronic wasting disease (CWD). Sentrale oppgåver er å kartleggje utbreiinga og leggje til rette for å etablere ein ny villreinflokk i Nordfjella sone 1, og i tillegg å følgje opp klassisk skrantesjuke på Hardangervidda.

For å sikre størst mogleg samla verdiskaping innan berekraftige rammer i havbruket, er det behov for å løyse utfordringane med sjukdommar. Kontroll med sjukdom, inkludert lakselus, vil òg bidra til å sikre god velferd, minke smittepresset i miljøet, og redusere bruk og utslepp av medikament. Det døyr for mange oppdrettsfisk i dag. Regjeringa har eit mål om at dødelegheita skal ned mot 5 pst., jf. Meld. St. 8 (2024–2025) Dyrevelferd. Målet skal bli nådd gjennom systematisk arbeid frå både næring og forvaltning. Som del av oppfølginga av Meld. St. 24 (2024–2025) Fremtidens havbruk, skal regjeringa utgreie avgift på tapt fisk. Dette vil òg kunne bidra til at målsetjinga kan bli nådd. Sjå nærare omtale i Prop. 1 S (2025–2026) frå Nærings- og fiskeridepartementet.

Arbeidet med å fremje god dyrevelferd og gode haldningar til dyr, held fram. Det trengst auka merksemd både på hald av produksjonsdyr (inkludert fisk) og kjæledyr. Utvikling av kunnskap om korleis avlstiltak og ulike driftsformer påverkar dyrevelferda, er ein viktig føresetnad.

Dyrevelferda i Noreg er gjennomgåande god, sjølv om det òg er utfordringar. Systematisk arbeid med dyrevelferdsprogram, regelmessige veterinærbesøk, kontroll på slakteri og helseregistreringssystem er døme på kontrollsystem som bidreg til god dyrevelferd. Med dette vil teikn på avvik bli raskare avdekt, og tidlege tiltak for å sikre dyrevelferda kan setjast inn i husdyrproduksjonane. Mattilsynet gjennomfører i tillegg tilsynskampanjar for å kunne setje i verk ytterlegare forbetringstiltak der det er naudsynt. Godt samarbeid mellom Mattilsynet og næringa, mellom anna med landbruket sine HMS-tenester og slakteria, bidreg òg til at vanskjøtte dyrehald kan bli oppdaga tidleg.

Verkemidla for å fremje dyrevelferd er styrkte dei seinare åra, mellom anna gjennom innføring av eit administrativt gebyr ved enkelte brott på regelverket. Mattilsynet har inngått ein samarbeidsavtale med politiet, og det er etablert dyrekrimeiningar i heile landet.

Andre omsyn

Tilrettelegging for marknadstilgang for norske produkt

God kontakt med relevante styresmakter i andre land er avgjerande for å sikre og betre marknadstilgangen. Norsk sjømat skal vere trygg og av høg kvalitet slik at han blir føretrekt på den globale marknaden. Dei seinare åra har krava til dokumentasjon av mattryggleiken auka. For Noreg, som ein av verdas største eksportørar av sjømat, er det sentralt å kunne dokumentere mattryggleik og kvalitet gjennom heile produksjonskjeda. Det er òg viktig å bidra til føreseielege og stabile rammevilkår for eksporten. Her spelar Mattilsynet ei nøkkelrolle gjennom sitt tilsynsarbeid og den faglege dialogen med styresmaktene i importlanda. Dette arbeidet er avgjerande for å byggje og tryggje tilliten til norske produkt.

Ein viktig del av Mattilsynets innsats er å forhandle fram avtalar, som til dømes Memorandum of Understanding (MoUer), og å bidra i forhandlingar om krav til helsesertifikat i land utanfor EØS-området. Dette er sentrale verkemiddel for å opne og halde ved lag marknader for både sjømat og landbruksprodukt.

Den gode norske dyrehelsa er ein viktig konkurransefordel i eksportmarknaden, og blir nytta aktivt, mellom anna ved den aukande eksporten av avlsmateriale frå husdyr. Marknadstilgang til utlandet er òg viktig for ein del andre landbruksprodukt, og Mattilsynet bidreg til dette gjennom fagleg og internasjonalt samarbeid.

Sunt kosthald og gode matopplevingar

Fagleg og vitskapleg basert informasjon om samanhengen mellom kosthald og helse, både for kvar enkelt og for folkehelsa, må nå fram til forbrukarane på ein tenleg måte. Nye nasjonale kostråd for god helse blei lansert av Helsedirektoratet i 2024.

Arbeidet for å leggje til rette for eit sunnare kosthald må vere basert på kva mat forbrukaren ønskjer, på matglede og god matkvalitet. Det må òg leggjast til rette for innovasjon og produktutvikling av sunnare produkt som kan gjere det lettare for forbrukaren å velje sunn mat.

Folkehelsepolitikken legg mellom anna vekt på tiltak for å gjere det enklare å velje sunt, og å leggje til rette for gode mat- og måltidsvanar i barnehagar, skular/SFO og hos eldre, jf. Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar. Regjeringa har i 2025 fastsett forskrift om forbod mot marknadsføring av visse næringsmiddel særskilt retta mot born og forskrift om forbod mot sal av energidrikk til born under 16 år. For nærare omtale av folkehelsearbeidet, sjå Prop. 1 S (2025–2026) frå Helse- og omsorgsdepartementet. Innsatsen på folkehelseområdet må òg sjåast i samanheng med tiltak i strategien Matnasjonen Norge, Meld. St. 35 (2024–2025) Norges arbeid med bærekraftsmålene – status, utfordringer og veien videre, Meld. St. 25 (2024–2025) Klimameldingen 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet, og regjeringa sin ambisjon om å gradvis innføre eit dagleg sunt, enkelt skulemåltid.

I arbeidet med å utvikle og synleggjere Matnasjonen Norge, er mat- og måltidsglede ein del av dette. Det er eit sektorovergripande område som omhandlar mellom anna helse, ivaretaking av mattradisjonar, brukarinvolvering, berekraftig innkjøp av mat og drikke og lokale arbeidsplassar.

Auka sjømatkonsum er blant tiltaka for betre kosthald. Regjeringa vil fremje havet som matfat og verdien av mat frå havet i arbeid med matsikkerheit og ernæring. Blant tiltaka er mellom anna kosthalsprogrammet Fiskesprell, som skal gi born og unge smaken på sjømat. Sjå nærare omtale i Prop. 1 S (2025–2026) frå Nærings- og fiskeridepartementet.

Nyskaping, mangfald, matkultur og verdiskaping

Innovasjon og næringsutvikling i produksjon av mat med lokal identitet er sentralt for å kunne ha sterke og innovative små og store verksemder. Regjeringa vil bidra til å auke tilgangen til lokale matprodukt for forbrukarane.

Mattilsynet vil halde fram arbeidet med å informere betre om regelverket og gjere det meir tilgjengeleg. Å kommunisere og dele kunnskap med verksemder, bransjeorganisasjonar og kompetansenettverk er sentralt for utviklinga på lokalmatområdet.

Langsiktig matforsyning og berekraftig og miljøvenleg produksjon

Det er aukande merksemd nasjonalt og internasjonalt på utvikling av berekraftige matsystem.

Matproduksjon kan ha påverknad på klima og tap av naturmangfald. Samtidig vil klimaendringane kunne påverke norsk matproduksjon, både på kort og lang sikt, gjennom reduserte og mindre stabile avlingar, svakare og meir uviss produktivitetsutvikling og auka førekomst av skadegjerarar og sjukdommar i planteproduksjon og husdyrhald. Noreg må førebu seg på å møte dei utfordringane klimaendringar fører til for det norske matsystemet.

Som oppfølging av Meld. St. 11 (2023–2024) Strategi for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmoglegheitene i jordbruket, jf. Innst. 258 S. (2023–2024), er det sett ned eit offentleg utval som skal bidra til å få meir heilskapleg kunnskap om det norske matsystemet sett opp mot FNs definisjon av eit berekraftig matsystem, der alle dei tre dimensjonane av berekraft blir vurderte. Utvalet skal gjere greie for moglegheiter og utfordringar, og gi tilrådingar for framtida sitt matsystem med frist 1. november 2026.

Det vil bli arbeidd med å redusere bruk og risiko for negative helse- og miljøeffektar ved bruk av plantevernmiddel, i tråd med gjeldande Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler. I dette arbeidet er bruk av integrert plantevern eit sentralt element, der ein i størst mogleg grad nyttar alternativ til kjemiske plantevernmiddel. Godt samarbeid mellom næringa, rådgivingstenesta, kunnskapsinstitusjonar og styresmakter er sentralt for å kunne nå måla i handlingsplanen.

Regjeringa tek utgangspunkt i at berekraftig fiskeri og havbruk, sunn og trygg sjømat vil bidra til at mat frå havet blir ei sentral kjelde til matsikkerheit og ernæring, og slik kan bidra til å oppfylle FNs berekraftsmål. Skal Noreg lukkast som sjømatnasjon framover, må vi mellom anna sikre god marknadstilgang og finne løysingar på berekraftsutfordringar. Her spelar berekraftig fôr, god fiskehelse og -velferd og dokumentasjon om sunn og trygg sjømat ei nøkkelrolle.

Ytterlegare omtale av arbeidet for å sikre langsiktig matforsyning og berekraftig og miljøvenleg produksjon, finst under kat. 15.20 og 15.30.

For nærare omtale av sjømat, sjå i Prop. 1 S (2024–2025) frå Nærings- og fiskeridepartementet.

Lov om forebygging og reduksjon av matsvinn (matsvinnlova)

Matsvinn er identifisert som ei av utfordringane på nasjonalt nivå for å oppfylle FNs berekraftsmål om å halvere matsvinnet per innbyggjar på verdsbasis innan 2030. Bransjeavtalen om redusert matsvinn frå 2017 dannar grunnlag for samarbeid mellom styresmakter, og alle ledd i matverdikjeda om å fremje betre utnytting av ressursar og råstoff gjennom å førebyggje og redusere matsvinn i heile matkjeda. Som eit nytt verkemiddel i tillegg til bransjeavtalen, vedtok Stortinget ei ny lov om førebygging og reduksjon av matsvinn (matsvinnlova) 20. mai 2025. Landbruks- og matdepartementet følgjer opp arbeidet i samarbeid med HOD, NFD, KLD og BFD.

Lov om forsvarleg hundehald (hundelova)

Landbruks- og matdepartementet vil arbeide vidare med forskrifter under lova. Arbeid med rettleiing av kommunar og hundehaldarar er òg i gang. Departementet har endra Forskrift om unntak fra båndtvang for servicehunder, frå 20. august 2025.

Kap. 1115 Mattilsynet

Landbruks- og matdepartementet har det overordna administrative og budsjettmessige ansvaret for Mattilsynet, og samarbeider med Nærings- og fiskerdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet i etatsstyringa av Mattilsynet.

Post 01 Driftsutgifter

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 1 681,9 mill. kroner. Løyvinga skal dekkje driftsutgiftene til Mattilsynet.

Mattilsynet har hovudansvaret for å utvikle regelverk og føre kontroll med at regelverket om mattryggleik, drikkevatn, plantehelse, dyrehelse, dyrevelferd, kvalitet og forbrukaromsyn blir etterlevd i heile matproduksjonskjeda.

Mattilsynet fører òg kontroll med at regelverket blir etterlevd på andre område. Dette gjeld mellom anna regelverk om dyrehelsepersonell, planter og dyr som ikkje inngår i matproduksjon, husdyravl, kosmetikk og kroppspleieprodukt, omsetnad av reseptfrie legemiddel utanom apotek og matsvinn.

Mattilsynet har òg oppgåver knytte til regelverksutvikling og internasjonalt arbeid. Området er sterkt påverka av internasjonale rammevilkår.

Det er verksemdene sjølve som har ansvar for å kjenne til og etterleve regelverket. God rettleiing frå Mattilsynet om regelverket er sentralt. Mattilsynet vil bruke dei verkemidla lovverket stiller til rådvelde når det er naudsynt for å sikre etterleving av regelverket.

Mattilsynet vil arbeide etter desse måla

• sikre helsemessig trygg mat og trygt drikkevatn

• fremje god helse hos planter og dyr

• fremje god dyrevelferd og respekt for dyr

• fremje helse, kvalitet og forbrukaromsyn

• vareta miljøvenleg produksjon

• tilrettelegging for marknadstilgang for norske produkt

• førebyggje og redusere matsvinn

Hovudverkemidla i arbeidet er å:

• utvikle regelverk

• rettleie om regelverk

• handheve regelverk

• overvake status og utvikling på området

• ha god beredskap for handtering av hendingar og kriser

Folkehelseinstituttet, Havforskingsinstituttet, Norsk institutt for bioøkonomi og Veterinærinstituttet yter kunnskapsstøtte til Mattilsynet, og har ein fagleg beredskap med grunnlag i løyvingar frå dei ansvarlege departementa.

Mattilsynet innhentar uavhengige risikovurderingar frå Vitskapskomiteen for mat og miljø når det trengst i regelverksarbeidet og den utøvande forvaltninga.

Regelverksutvikling og internasjonalt arbeid

Regelverket på matområdet er i stor grad harmonisert over landegrensene. Codex Alimentarius Commission, WOAH og IPPC legg sentrale premissar for regelverksutviklinga internasjonalt. Mattilsynet vil følgje aktivt med i dei sentrale delane av arbeidet i desse organisasjonane.

Som følgje av EØS-avtalen blir grunnlaget for det norske regelverket hovudsakeleg utvikla i EU. Nærare 90 pst. av alle nye forskrifter og forskriftsendringar på Mattilsynets ansvarsområde er knytte til oppfølging av EØS-avtalen. Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet legg vekt på samordna og godt førebudd deltaking i internasjonale forum. I det internasjonale regelverksarbeidet er det viktig med tidleg og god dialog med relevante interessentar. Mattilsynet vil ta aktivt del i arbeidet i EU med å utvikle nytt regelverk i samsvar med norske synspunkt, og vil prioritere regelverksområde der Noreg kan ha særlege interesser.

Mattilsynet skal òg bidra til å følgje opp dei internasjonale pliktene til rett tid, slik at gjennomføringa i norsk rett skjer på ein mest mogleg formålstenleg og brukarvenleg måte.

Mattilsynet har ei viktig rolle med å bidra til å fremje innspel til EUs regelverk tilpassa ein meir sirkulær gjenbruk og utnytting av nye ressursar, noko som mellom anna er sentralt for det målretta samfunnsoppdraget om berekraftig fôr, jf. omtale under kat. 15.20. Som ei konkret oppfølging av samfunnsoppdraget er Mattilsynets arbeid på området styrkt med 5,0 mill. kroner årleg frå 2023. Styrkt innsats på området skal leggje til rette for at restråstoff og biprodukt frå land og hav kan bli nytta til fôr.

Regjeringa legg vekt på forenkling for næringsaktørane der det er mogleg utan at det går ut over dei omsyna og måla som Mattilsynet har for sitt arbeid.

Når det gjeld arbeidet med regelverksutvikling for økologisk landbruk, er 300 000 kroner overført frå LUF, kap. 1150, post 50, til Mattilsynet kap. 1115, post 01.

Rettleiing, kontroll og områdeovervaking

Regelverket for offentleg kontroll krev at det skal vere eit effektivt, einskapleg og heilskapleg tilsyn. Tilsynet skal vere risikobasert og skje på det leddet i matproduksjonskjeda der verknaden er størst. Dette krev god kunnskap om tilstanden på dei ulike områda. Nasjonale kontrollplanar skal liggje til grunn for prioritering og rapportering. Mattilsynet vil halde fram arbeidet med å sikre god kvalitet på tilsynsarbeidet.

God kjennskap til regelverket er ein føresetnad for å kunne etterleve det. Mattilsynet vil halde fram arbeidet med å styrkje dialogen med næringane og forbrukarane med meir og betre rettleiing. Dette inneber betre rettleiing om kva for reglar som gjeld, korleis regelverket skal tolkast, og kva Mattilsynet vil ha særskild merksemd på ved tilsyn.

Nærleik til verksemdene og god kunnskap om lokale forhold og aktuell risiko skal sikre eit effektivt, målretta og godt synleg tilsyn. Mattilsynet vil vere løysingsorientert i møte med verksemdene, samstundes som ein praktiserer mest mogleg lik handsaming av verksemdene ved rettleiing, tilsyn og kontroll. Det er verksemdene sjølve som har ansvaret for å kjenne til regelverket, og finne løysingar som gjer at dei etterlever det. Mattilsynet fører kontroll med at regelverket blir etterlevd.

Aktørane i matkjeda, inklusiv drikkevassområdet, treng digitale tenester for rapportering og tilgang til data som bidreg til auka effektivitet både for verksemdene og Mattilsynet, og dermed auka verdiskaping i næringa og i samfunnet. Ein betre digital dialog med aktørane i matkjeda vil føre til at desse får betre tenester ved deling av data. Mattilsynet kan med dette òg målrette og effektivisere den offentlege kontrollen, mellom anna på drikkevass- og dyrevelferdsområdet.

Mattilsynet legg vekt på å ha effektive og målretta kontrollar med færre kontrollpunkt. Slike tilsyn kan vere ein del av den faste tilsynsrutinen eller danne grunnlag for utvikling av store og små tilsynskampanjar. Smilefjestilsynet i serveringsverksemder er eit døme på dette og Mattilsynet vil vidareutvikle denne ordninga.

Mattilsynet forvaltar òg regelverk som ikkje er direkte knytt til risiko for helsa til folk, dyr eller planter, til dømes at merking av mat ikkje villeier forbrukarane. På desse områda vil ein òg ha målretta og effektiv kontroll. Mattilsynet vil innrette arbeidet med kartlegging og overvaking slik at arbeidet blir målretta og kostnadseffektivt. Overvakings- og kontrollprogram som følgjer av internasjonale avtalar eller norske tilleggsgarantiar, vil ha prioritet. Så langt det let seg gjere, vil programma bli tilpassa slik at dei skal fange opp det aktuelle risikobiletet i Noreg. Mattilsynet vil arbeide vidare for å motverke matsvindel nasjonalt og internasjonalt, og følgje opp EUs arbeid på dette området. Norsk hestesenter utfører fleire oppgåver for Mattilsynet, mellom anna drift av norsk hesteregister i tillegg til forvaltningstøtte knytt til godkjenning av avlsorganisasjonar. Om lag 1,0 mill. kroner frå posten overførast til Norsk hestesenter for desse oppgåvene.

Målet om å sikre helsemessig trygg mat og trygt drikkevatn

Arbeidet med å etterleve regelverket og halde oppe gode hygieniske forhold i alle verksemder i matproduksjonskjeda, krev at verksemdene har kontinuerleg merksemd på dette området. I tillegg krevst det aktivt og målretta arbeid av Mattilsynet.

Regelverket om hygiene og kontroll legg vekt på at verksemdene sjølve har ansvaret for å etterleve krava og ha naudsynte system, rutinar og tiltak som sikrar mattryggleiken i heile matproduksjonskjeda frå primærproduksjon til omsetnad til forbrukarane. Dette gjeld òg ved import.

Mattilsynet vil vidare halde fram arbeidet innan atomberedskap på matområdet.

Mattilsynet vil føre tilsyn med at vassforsyningsverksemdene og kommunane følgjer opp krava i drikkevassforskrifta for å vareta samfunnstryggleiken. Mattilsynet vil på sine område følgje opp dei nye nasjonale måla for vatn og helse og den tverrsektorielle gjennomføringsplanen. Mattilsynet vil leie Utval for vassforsyning som omtalt i Meld. St. 5 (2023–2024) En motstandsdyktig helseberedskap, og følgje opp aktuelle tiltak med sikte på å styrkje tryggleiken i vassforsyninga. Mattilsynet vil dessutan delta i arbeidet innan sitt ansvarsområde med å følgje opp vassforvaltningsplanane.

Målet om å fremje god helse hos planter og dyr

God plante- og dyrehelse er føresetnader for produksjon av trygg mat og for verdiskaping i næringane. Det er naudsynt med gode tiltak og rutinar hos næringsaktørane for å førebyggje introduksjon og spreiing av sjukdom og skadegjerarar.

Mattilsynet vil arbeide for at helsetilstanden hos planter og dyr skal vere god. Førebyggjande tiltak og god beredskap mot dei mest frykta planteskadegjerarane og smittsame sjukdommane hos dyr er viktig. Dette er òg viktig for å hindre utbrott av dyresjukdommar som òg kan gi sjukdom hos menneske (zoonosar). Mattilsynet må òg handtere andre hendingar på sitt ansvarsområde.

Overvaking og tiltak som held antimikrobiell resistens i norsk husdyrhald og havbruk på eit lågt nivå, vil halde fram. Mattilsynet vil ha ei rolle i arbeidet med sektorvise handlingsplanar mot antimikrobiell resistens. Mattilsynet vil vidare følgje opp arbeidet knytt til antimikrobiell resistens i internasjonale forum.

Mattilsynet vil prioritere arbeidet mot skrantesjuke. Sentrale oppgåver er å utforme den langsiktige forvaltninga av skrantesjuke gjennom mellom anna å kartleggje utbreiinga, leggje til rette for å etablere ein ny villreinflokk i Nordfjella og følgje opp klassisk skrantesjuke på Hardangervidda.

Utbrottet av den alvorlege sjukdomen afrikansk svinepest i Sverige i november 2023, var eit sentralt bakteppe for at regjeringa fatta nytt mål om å utrydde villsvin i Noreg. Mattilsynet og Miljødirektoratet har føreslått forsterka innsats som kan byggje opp under det nye målet. I 2026 blir tiltaka mot villsvin difor vidareført.

Mattilsynet vil framleis prioritere arbeidet med fiskehelse og biotryggleik, mellom anna gjennom arbeidet med biotryggleiksplanar, konsernrevisjonar, arbeidet for å redusere førekomsten av lakselus og kampen mot sjukdommane PD og ILA.

Målet om å fremje god dyrevelferd og respekt for dyr

Mattilsynet vil leggje vekt på tilsyn med dyrevelferd, og vil utnytte verkemidla i dyrevelferdslova for å fremje god dyrevelferd.

Mattilsynet samarbeider med politiet om ordninga med dyrekrimfunksjonar i alle dei tolv politidistrikta i landet. Målet er best mogleg handsaming av saker som gjeld alvorleg vanrøkt og overgrep mot dyr, slik at alvorleg kriminalitet mot dyr fører til ei eventuell straffesak og domfelling.

Mattilsynet vil framleis ha merksemd på risikobasert tilsyn med dyrevelferd i heile landet. Det er dyrehaldar som skal sørgje for god dyrevelferd for dyra sine. Det kjem stadig nye dyrevelferdsprogram for hald av produksjonsdyr på land, slik at fleire dyreartar blir omfatta. Dessa programma inneber eit tettare samarbeid mellom produsentar og veterinærar for å sikre god dyrevelferd, og gode rutinar og dokumentasjon av dyrehaldet.

Mattilsynet vil òg framleis følgje opp dyrevelferd hos kjæledyr, dels gjennom å føreslå nytt regelverk, ved tilsyn og ved å følgje opp uromeldingar om slike dyrehald.

Mattilsynet vil føre vidare den gode samhandlinga med miljøstyresmaktene ved tap på grunn av rovvilt, jf. rovviltforliket i Stortinget i 2011 og Meld. St. 21 (2015–2016) Ulv i norsk natur.

Både dyrevelferdsmeldinga, Meld. St. 8 (2024–2025) Dyrevelferd, og havbruksmeldinga, Meld. St. 24 (2024–2025) Fremtidens havbruk, viser at det er behov for å betre fiskevelferda vesentleg. Mattilsynet vil prioritere arbeidet med å sikre god fiskevelferd og redusere dødelegheit i produksjonen.

Målet om å fremje helse, kvalitet og forbrukaromsyn

Mattilsynet vil arbeide for at mat, drikkevatn og innsatsvarer har rett kvalitet og rett innhald, og at regelverket om merking og heiderleg omsetnad, blir følgt. Regelverket om merking av mat skal sikre at forbrukarane har tilgang til rett informasjon om eigenskapane til maten.

For å verne born mot negative helseeffektar etter inntak av energidrikk, er det frå 1. januar 2026 innført 16-års aldersgrense på sal av energidrikk. Rettleiing og tilsyn vil inngå i Mattilsynets arbeid med å sikre trygg mat.

Mattilsynet har òg oppgåver i ernæringsarbeidet, særleg for tilsyn med merking, mellom anna ernærings- og helsepåstandar og frivillig sunnheitsmerking (Nøkkelhòlet) og arbeid med Matvaretabellen, jf. Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar. Mattilsynet vil framleis overvake om det er genmodifisert materiale i fôr og næringsmiddel.

Målet om å vareta miljøvenleg produksjon

Mattilsynet vil bidra til at formålet i matlova om å vareta miljøvenleg produksjon, blir oppfylt. Kvaliteten på og bruken av innsatsvarer som såvarer, gjødsel, plantevernmiddel og fôrvarer er avgjerande for ein miljøvenleg produksjon, og verkar også inn på mattryggleiken og kvaliteten på maten.

Arbeidet for å redusere bruken av og risikoen ved bruk av plantevernmiddel vil bli ført vidare med utgangspunkt i gjeldande Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler. Mattilsynet vil følgje opp aktuelle tiltak som er knytte til planen.

Mattilsynet vil medverke i oppfølginga av den nasjonale strategien for økologisk landbruk på relevante område.

Tilrettelegging for marknadstilgang for norske produkt

Mattilsynet vil ta aktiv del i arbeidet med å styrkje marknadstilgangen for norske produkt. Eit godt og føreseieleg samarbeid med matstyresmakter i andre land er avgjerande for å betre marknadstilgang.

Krava til dokumentasjon på at norske produkt er trygge, har rett kvalitet og kjem frå produksjonskjeder med god dyrehelse, har auka dei siste åra. For Noreg, som er ein av verdas største sjømateksportørar, er det avgjerande å kunne leggje fram slik dokumentasjon.

Mattilsynet utferdar årleg over 100 000 helsesertifikat, hovudsakleg knytte til eksport av sjømat. Vesentlege ressursar blir nytta på å oppretthalde og vidareutvikle eksporten til viktige marknader. For å unngå at sertifikatarbeidet skaper unødige hinder for eksporten, vil Mattilsynet halde fram med å effektivisere sertifikatarbeidet. Digitalisering av sertifikatløysningar har starta opp, og arbeidet vil bli vidareført i 2026.

Andre område

Matsvinn

Mattilsynet skal føre tilsyn med den nye matsvinnlova, og vil leie arbeidet med å utarbeide regelverk til den nye matsvinnlova, i samarbeid med Fiskeridirektoratet, Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Forbrukerrådet.

Dyrehelsepersonell

Mattilsynet forvaltar lovgivinga som skal sikre forsvarleg yrkesutøving hos dyrehelsepersonell, og vil leggje vekt på at dyrehelsepersonell driv forsvarleg verksemd, særleg i samband med utlevering og bruk av antimikrobielle midlar. Registeret over bruken av legemiddel til dyr (VetReg) er eit godt verkemiddel i overvakinga av bruken av antimikrobielle midlar til dyr, og korleis dyrehelsepersonell føreskriv medisin. Mattilsynet skal følgje opp arbeidet med å utvikle VetReg.

Kosmetikk

Mattilsynet vil føre tilsyn og følgje opp arbeidet med å utvikle regelverket som skal sikre at kosmetikk og kroppspleieprodukt er helsemessig trygge for menneske og dyr. Mattilsynet vil bidra i arbeid med endringar av kosmetikklova der det er naudsynt. Mattilsynet vil òg samarbeide med Folkehelseinstituttet om å overvake helseskadelege biverknader ved bruk av kosmetikk og kroppspleieprodukt.

Rapport 2024

Det blei i 2024 nytta 1 542,5 mill. kroner på posten.

Resultatmål knytt til samfunnsmåla

Sikre helsemessig trygg mat og trygt drikkevatn

Trygg mat

Campylobacteriose, E. coli-infeksjonar og salmonellose er framleis dei største utfordringane når det gjeld smitte frå mat og vatn. Innsatsen blei mellom anna styrkt med fleire tilsyn og revisjonar, i tillegg til rettleiing, informasjon og dialogmøte med produsentar og næringa om hygienestandarar. Det blei ôg sett i gang overvaking og kartleggjing av listeria i røykelaks. Eit stort multinasjonalt utbrott av Salmonella, der det var over 200 smitta personar i Noreg, blei handtert i samarbeid med europeiske folkehelsestyresmakter. Mattilsynet lanserte òg ei dataløysing for smilefjestilsyna, som gjer det enklare for forbrukarane å sjå resultata av inspeksjonane. Ei betre teneste for blåskjellvarsel blei òg lansert. Auken i overskriding av restar av plantevernmiddel i næringsmiddel, blei tett følgt opp av overvakings- og kontrollprogram. Vidare lanserte Mattilsynet ei ny digital løysing for prøveregistrering i overvakingsprogrammet for framandstoff for landdyr for å betre effektiviteten og datakvaliteten.

Trygt drikkevatn

Det er naudsynt å styrkje leveringstryggleik og beredskap for forsyninga av drikkevatn, mellom anna oppgradering av leidningsnettet. Det er oppretta eit nasjonalt tverrsektorielt utval for beredskap i vassforsyninga. Som grunnlag for vidare arbeid er det gjennomført dialog med næringa og ei spørjeundersøking retta mot vassverka.

Mattilsynet har i dag avgrensa tilgang til oppdaterte og pålitelege drikkevassdata. Den manuelle rapporteringsløysinga fører til feil og manglar, noko som medfører høg ressursbruk til kvalitetssikring, og tilsvarande mindre tid til viktige tilsynsoppgåver. Mangelen på sanntidsdata gjer det vanskeleg å følgje utviklinga og vurdere måloppnåing på drikkevassområdet. Mattilsynet har òg avgrensa oversikt over relevante drikkevassdata frå andre etatar som NVE, NGU og Miljødirektoratet. Ifølgje Riksrevisjonen fører dette til dårleg datakvalitet, unødig ressursbruk og redusert styring og kontroll med drikkevassforsyninga.

Fremje god helse hos planter, fisk og landdyr

Plantehelse

Mattilsynet har levert forslag til endringar i forskrift om plantehelse. Bakterien pærebrann har spreidd seg til nye kommunar trass høg ressursbruk for å hindre dette. I samarbeid med næringa for planteskular er forvaltningspraksisen endra. Dette inneber at planteskular som ikkje fullt ut oppfyller dagens krav til omsetnad, likevel kan omsetje planter på visse vilkår. Digitalisering av plantesunnheitssertifikat (DigiPlant) er utvikla for å få betre kontroll med import av planter. Alle søknadar om å godkjenne biologiske middel for plantevern er handsama, men mangel på kapasitet til sakshandsaming av søknadar om viktige plantevernmiddel er framleis ei utfordring. Mattilsynet har òg utforma ein rettleiar om å nytte robot for å sprøyte med godkjende ugrasmiddel.

Dyrehelse

Noreg har få smittsame dyresjukdommar, lite produksjonssjukdommar, låge dødstal på landdyr og lågt forbruk av antimikrobielle middel og andre medisinar. MRSA er ikkje påvist i svinehald sidan 2019. Mattilsynet har handtert fleire smitteutbrott, mellom anna blåtungevirus, fugleinfluensa, og skrantesjuke. Mattilsynet følgjer nøye med på smitte av fugleinfluensa til pattedyr i samarbeid med Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet. Vidare har Mattilsynet laga ein beredskapsplan for høgpatogen fugleinfluensa hos tamme pattedyr. Det er òg laga ein beredskapsplan for handtering av mistanke og påvising av skrantesjuke på tamrein, og levert forslag til oppdaterte tiltak i Handlingsplanen mot villsvin. Handtering av store smitteutbrott kan gå utover gjennomføring av andre viktige oppgåver.

I oppdrettsnæringa minka dei meldepliktige sjukdommane infeksiøs lakseanemi (ILA), pankreas sjukdom (PD) og bakteriell nyresjuke (BKD) i 2024. Mattilsynet har følgt med på utviklinga i piscirickettsiose og sjukdommen blei gjort meldepliktig i juni 2025. I sjøfasen er sår frå sjukdom, infeksjonar eller skadar eit vesentleg problem. Skadar frå avlusing er den hyppigaste årsaka. Dødelegheit, enten akutt eller over tid, oppstår ofte etter hyppige handteringar i kombinasjon med underliggjande sjukdommar.

Overvaking av lakselus på vill laksefisk viser at situasjonen framleis er alvorleg for utvandrande fisk i fleire lakseførande vassdrag. Elleve elvar i Noreg er infisert med Gyrodactylus salaris.

Det er gjennomført systemrevisjon med verifikasjonstilsyn på åtte oppdrettsselskap. Arbeidet med revisjonar av konsern held fram og blir utvida. Mattilsynet har i 2024 mellom anna betra innmeldingsskjema for mistanke om sjukdom og velferdshendingar på oppdrettsfisk, og laga rammeverk for risikoklassifisering og gjennomføring av akvakulturtilsyn i tråd med dyrehelseforordninga (EU 2016/429).

Fremje god dyrevelferd og respekt for dyr

Behandling for å få lusenivåa ned, er ei utfordring for oppdrettslaksen si helse og velferd. Mattilsynet følgjer opp anlegg som overskrid den fastsette lusegrensa gjennom varsel og eventuelt vedtak om tvangsmulkt. Det er laga nytt rettleiingsmateriell om dyrevelferd ved avlusing, og ei teneste for deling av lakselusdata er lansert. Som følgje av høge sjøtemperaturar auka talet på overskridingar av tillate nivå for lakselus i Midt- og Nord-Noreg hausten 2024. Samla sett førte situasjonen til dårleg velferd for fisken, og synleggjorde utfordringar knytte til brønnbåtkapasitet og dårleg beredskap i næringa.

Bruken av reinsefisk går framleis nedover. For å få betre velferd og helse hos reinsefisken, blir det arbeidd med ei ny rapporteringsløysing. Det blei òg gjort ei forskriftsendring i mars 2025 om krav til utsortering av reinsefisk før mellom anna avlusing.

Uromeldingar om dyrevelferd hos landdyr auka òg i 2024. Eit nytt digitalt skjema på mattilsynet.no gjer det lett å melde uro. Eit nytt system for vurdering og sakshandsaming av uromeldingar er lansert. Utfordringa er ressursar til å handtere meldingane sidan Mattilsynet må prioritere pålagde oppgåver, pågåande saker og hendingar innan dyrehelse. Særleg dyrehald med vedvarande utfordringar krev ekstra mykje ressursar. Fleire slike dyrehald blei anten avvikla eller oppnådde varig betring.

For å trappe opp innsatsen, både når det gjeld å avdekkje dyrehald med vedvarande utfordringar og målretta oppfølging, er Mattilsynet avhengig av å ha tilgang til tilstrekkeleg med ressursar over tid og nok kapasitet i organisasjonen. Dette er ikkje tilfelle i dag.

Fremje helse, kvalitet og forbrukaromsyn

Mattilsynet har arbeidd med betre merking av allergenar i mat, og har mellom anna gjennomført ei spørjeundersøking blant produsentar av bake- og konditorvarer og samansette produkt for å finne forbetringsområde. Det blei òg gjennomført eit utval tilsyn.

Av 17 produkt hadde 13 avvik knytt til merkekrav, noko som inneber manglar ved språk, ingrediensliste, påstandar og rett bruk av varsel. Registreringsprosessen for nye importørar, distributørar og produsentar av kosmetikk og kroppspleieprodukt, er betra. Eit nytt skjema i Altinn gjer registreringa enklare for aktørane, samstundes som Mattilsynet får betre oversikt over verksemdene. Det var nedgong i tal på meldingar om biverknader frå kosmetikk eller tatoveringsprodukt, frå 130 meldingar i 2023 til 85 meldingar i 2024.

Som følgje av mangel på norske egg, blei det importert over 1000 tonn egg frå EU. For at forbrukarane skal vere trygge på at egg frå EU-land er like trygge som norske egg, er det krav til importørane om dokumentasjon på salmonellagaranti ved innførsel. Mattilsynet gjennomførte dokumentkontrollar som avdekte mellom anna ugyldige sertifikat, og at mange produsentar ikkje oppfyller dei krava som salmonellegarantien set.

Vareta miljøvenleg produksjon

Ein digital vegvisar for trygg bruk av berekraftige og sirkulære bioressursar til fôr og gjødsel blei lansert. Det blei òg laga ei rettleiing om krava i regelverket, som skal gjere det enklare å produsere, importere eller bruke biokol til fôr og gjødselvarer.

Ivareta omsynet til aktørane langs heile matproduksjonskjeda, medrekna marknadstilgang i utlandet

Mattilsynet sørgjer for at norske varer får tilgang til om lag 120 marknader utanfor EU/EØS-området, mellom anna ved å gi helsesertifikat for eksport. Talet på sertifikat auka frå 95 765 i 2023 til 109 983 i 2024. For sjømat åleine blei det laga 100 637 sertifikat. Mykje av eksportprosessen er digitalisert, og om lag 50 pst. av alle sertifikat blir no sendt ut frå digital løysing. Også utveksling av sertifikat skjer i større grad elektronisk, med ein auke frå 10 pst. til 23 pst. Digitalisering vil gjere eksportprosessen meir effektiv og standardisert.

Kina blei opna som marknad for levande snøkrabbe. Fristatus for contageous bovine pleuropneumonia (CBPP) blei oppnådd, noko som vil gi enklare marknadstilgang for enkelte produkt frå storfe, inkludert avlsmateriale.

Aktivitetar av meir generell karakter

Digitalisering forenklar, forbetrar og fornyar tenestene

Arbeidet med brukarretta digitale tenester er sentralt i utviklinga av Mattilsynet. Modellen for smidig utvikling, med tverrfaglege, myndiggjorte team, god brukarinnsikt og fagkunnskap, bidreg til betre tenester og kontinuerlege forbetringar. Eit team for designsystem er oppretta, i partnarskap med Digitaliseringsdirektoratet. Samtidig ser Mattilsynet at det er krevjande å finne tilstrekkeleg med ressursar til å opprette team som kan levere på digitalisering av dei prioriterte områda til Mattilsynet som står att, til dømes drikkevatn og marknadstilgang. Det kan bli naudsynt å omprioritere ressursar til dette framfor andre oppgåver framover.

Klagesakshandsaming

I 2024 blei det oppretta eit felles innsynsteam for regionane, noko som meir enn halverte talet på innsynsklager etter offentleglova. Talet på nye klagesaker etter forvaltningslova auka med 16 pst., samanlikna med året før. Andelen omgjeringar var på 20 pst. for klagesaker etter forvaltningslova og 32 pst. på klagesaker om innsyn. Ambisjonen er at 9 av 10 påklaga førsteinstansvedtak er fatta på rett måte med god grunngiving, godt dokumenterte fakta og korrekt forståing av regelverket. I 2024 var 8 av 10 klagesaker rett handsama etter forvaltningslova, og 6,8 av 10 rett handsama for klagesaker etter offentleglova.

Gjennomsnittleg sakshandsamingstid var 433 dagar. Årsaka til dette er at Mattilsynet løyste fleire gamle saker.

Meldingar til politiet og straffesaker

Talet på meldingar til politiet gjekk noko ned frå året før. Nedgongen gjeld særleg brott på dyrevelferdslova, og regelverket for dyre- og fiskehelse. Brott på dyrevelferdslova er likevel det området der Mattilsynet mottek flest meldingar.

Mattilsynet ser òg ein auke i meldingar om trugslar, sjikane og vald mot inspektørar når dei er på tilsyn etter dyrevelferdslova.

I 2024 blei 49 straffesaker handsama i domstolane eller ved at det er gitt bøter. 46 saker blei lagde bort.

Post 22 Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser

På posten blir det ført utgifter Mattilsynet har til reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser.

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 15 mill. kroner for 2026.

Rapport 2024

Det blei i 2024 nytta 12,2 mill. kroner på posten.

Post 71 Tilskott til erstatningar, overslagsløyving

På posten blir det ført utbetalingar til personar som har gitt naudhjelp til dyr etter dyrevelferdslova § 4 om hjelpeplikt, og til veterinærar som har ytt naudhjelp til dyr etter dyrehelsepersonellova § 14 om naudhjelp. På posten vil det òg bli ført utgifter for tiltak som er sette i verk av Mattilsynet i medhald av matlova, dyrehelsepersonellova og dyrevelferdslova i dei tilfella der kostnaden ikkje kan drivast inn frå ein eigar.

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 4,2 mill. kroner for 2026.

Rapport 2024

Det blei i 2024 nytta 4,0 mill. kroner på posten.

Kap. 4115 Mattilsynet

Post 01 Gebyr m.m.

Inntektene i 2024 blei 211,9 mill. kroner. Departementet gjer framlegg om ei løyving på 231,9 mill. kroner for 2026.

På posten blir det ført inntekter frå gebyr for særskilde ytingar som Mattilsynet gjer for konkrete brukarar, og gebyr for visse tilsyns- og kontrolloppgåver der desse eintydig rettar seg mot konkrete brukarar. Ved budsjetteringa er det lagt til grunn ordinær prisjustering av gebyrsatsane.

Post 02 Driftsinntekter og refusjonar m.m.

Inntektene i 2024 blei 15,3 mill. kroner. Departementet gjer framlegg om ei løyving på 6,8 mill. kroner for 2026.

På posten blir det mellom anna ført diverse driftsinntekter frå oppgåver som Mattilsynet gjer for anna forvaltning, til dømes for tilsyn med omsetnad av reseptfrie legemiddel utanom apotek, og oppgåver knytt til miljøretta helsevern for kommunane. Her blir det ført inntekter frå gebyr for særskilde ytingar som Mattilsynet av omsyn til næringsutøvarane gir utanom ordinær arbeidstid.

Post 85 Gebyr og tvangsmulkt m.m.

Inntektene i 2024 blei 13,6 mill. kroner.

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 7,0 mill. kroner for 2026.

På posten blir det ført inntekter frå overtredelsesgebyr, tvangsmulkt m.m., pålagde av Mattilsynet.

Programkategori 15.20 Forsking, innovasjon og kunnskapsutvikling

Utgifter under programkategori 15.20 fordelte på kapittel

Inntekter under programkategori 15.20 fordelte på kapittel

Mål

Landbruks- og matdepartementets midlar til forsking og innovasjon skal byggje opp under næringa og forvaltninga sine kunnskapsbehov og bidra til å nå dei fire landbruks- og matpolitiske hovudmåla; matsikkerheit og beredskap, landbruk over heile landet, auka verdiskaping og berekraftig landbruk med lågare utslepp av klimagassar.

Departementet legg vekt på målretta bruk av midlar til forsking og innovasjon, at kunnskap og kompetanse er tilgjengeleg for næring og forvaltning, og ein effektiv og sterk instituttsektor i samspel med andre. I tillegg er ei tett kopling mellom forsking og næringsliv sentralt for effektiv og berekraftig utnytting av dei fornybare biologiske ressursane som finst i Noreg.

Dei landbruks- og matfaglege forskingsinstitutta (Veterinærinstituttet og Norsk institutt for bioøkonomi), skal utvikle kunnskapsgrunnlag for politikkutforming og bidra til berekraftig utvikling og omstilling gjennom forsking av høg kvalitet og relevans. Institutta, og særskilt Veterinærinstituttet, har òg ei sentral rolle innan beredskap. Institutta må vere kostnadseffektive og bruke ressursane på dei kunnskapsbehova som er strategisk viktige for norsk landbruk framover.

Nasjonale og internasjonale konkurransearenaer, strategiske løyvingar og systematisk oppbygging av kompetanse skal leggje til rette for høg kvalitet i forskinga. Departementet er òg oppteke av at det er ei god kopling mellom samfunnsvitskapleg og naturvitskapleg forsking, og eit godt samarbeid med andre relevante forskingsinstitusjonar om tverrsektoriell og tverrfaglig kunnskapsutvikling.

Rapportering på mål

Midlane frå Landbruks- og matdepartement til forsking, innovasjon, og kunnskapsutvikling støttar nærings- og forvaltningsretta forsking knytt til heile den landbruksbaserte verdikjeda – frå råvareproduksjon til forbrukar.

Ny kunnskap har gitt viktige bidrag til nok og trygg mat av god kvalitet. Forsking på desse områda dekkjer breitt, frå husdyravl og sortsutvikling til metodar for å betre mattryggleiken i næringsmiddelindustrien. Kunnskap om dyrehelse, plantehelse, dyrevelferd og antimikrobiell resistens har gitt viktige bidrag til å halde ved lag den gode posisjonen som Noreg innan mattryggleik. Det same gjeld samanhengen mellom plantehelse, dyrehelse, folkehelse, matproduksjon og miljø (Éi-helse).

Forskningsinnsatsen på områda klimatilpassa produksjon, forbetra agronomisk praksis, auka bruk av beiteressursane og teknologiutvikling har gitt viktige bidrag til auka og meir berekraftig matproduksjon basert på norske ressursar.

Tilsvarande har ny kunnskap og nye innovasjonar bidrege til reduserte klimagassutslepp frå husdyrproduksjon, og auka opptak av karbon frå jord og skog. Ny teknologi har òg bidrege til utvikling av klimanøytrale veksthus og presisjonsjordbruk som reduserer bruk av gjødsel og sprøytemidlar.

Ny kunnskap har òg vore sentralt for å leggje til rette for auka utnytting av landbruket sine mange fornybare ressursar i sirkulære krinsløp, som grunnlag for auka verdiskaping.

Utfordringane og kunnskapsbehova landbruks- og matsektoren står overfor, er i stor grad dei same som i andre land, både i Europa og elles. Norske landbruks- og matforskingsmiljø deltek aktivt på den internasjonale arenaen, og leverer forsking av både høg kvalitet og relevans. Dei norske landbruks- og forskingsmiljøa har godt gjennomslag i EUs rammeprogram for forsking og innovasjon, Horisont Europa, og er attraktive som samarbeidspartnarar.

Kap. 1135 Veterinærinstituttet

Veterinærinstituttet (VI) er eit biomedisinsk forskingsinstitutt, og Noregs leiande kunnskapsleverandør for nasjonal beredskap innan fiskehelse, dyrehelse, dyrevelferd og fôr- og mattryggleik. Instituttet leverer forvaltningsstøtte og forskingsbasert kunnskap og utfører oppdrag i marknaden. Instituttet sin viktigaste funksjon er beredskap og kompetanseutvikling for å avverje og kjempe mot helsetrugslar hos dyr, fisk og menneske gjennom diagnostikk, overvaking, risikovurdering, rådgiving og formidling.

Instituttet mottek løyvingar til oppgåver innan dyrehelse, dyrevelferd og fôr- og mattryggleik frå Landbruks- og matdepartementet. Oppgåvene innan fiskehelse og enkelte område innan sjømattryggleik blir finansierte over budsjettet til Nærings- og fiskeridepartementet, og blir omtalte i Prop. 1 S (2025–2026) frå Nærings- og fiskeridepartementet. VI inngår i den statlege ordninga med grunnløyvingar til forskingsinstitutt, og mottek i tillegg til løyving frå Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, òg grunnløyving frå Noregs forskingsråd. Sjå nærare omtale under kap. 1137, post 72. For ei samla oversikt over inntektskjeldene til instituttet, sjå tabell 1.5 i vedlegg 1.

Post 50 Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap

Formålet med løyvinga er beredskap og utvikling av kunnskap innan dyrehelse, dyrevelferd og fôr- og mattryggleik, og at ny kunnskap blir tilgjengeleg for næring og forvaltning. Arbeidet til instituttet skal verne om den gode dyrehelsa og mattryggleiken vi har i Noreg.

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 118,5 mill. kroner.

Løyvinga skal nyttast til arbeid med kunnskapsutvikling, rådgiving, diagnostisk arbeid og laboratoriestøtte for å førebyggje, oppklare og handtere alvorlege smittsame sjukdommar hos tamme og ville landdyr, og sjukdom som smittar mellom dyr og menneske (zoonosar). Kunnskap knytt til samanhengen mellom dyrehelse, helsa til menneske og tilstanden til økosystema dei lever i (Èi helse), er ein sentral del av dette.

Den gode landdyrhelsa i Norge blir kontinuerleg utfordra. Overvaking og kunnskap om korleis globalisering og klimaendringar påverkar førekomst og overføring av ulike sjukdommar, vil vere sentralt.

Instituttet skal leggje vekt på kunnskapsutvikling som sikrar og vidareutviklar den nasjonale beredskapen mot kjende og nye helsetrugsmål, med særleg vekt på konkrete førebyggjande tiltak i næring og forvaltning.

Løyvinga skal òg bidra til instituttet sitt arbeid med førebygging og handtering av kriser som kjem av smittestoff og andre helseskadelege stoff i fôr og mat.

Mattilsynet er instituttet sin største oppdragsgivar, jf. omtale under kat. 15.10. Det er sentralt å vidareutvikle samhandlinga mellom aktørane i matforvaltninga, både offentlege aktørar, relevante kunnskapsorganisasjonar og næringa. I arbeidet med å førebyggje sjukdom og å tryggje god dyrehelse, er det avgjerande at VI òg gir råd til veterinærar, næring og forvaltning innan smittevern og biotryggleik.

VI sitt arbeid for god beredskap skal i hovudsak bli retta mot meldepliktige/listeførte sjukdommar definerte i forskrift, og andre alvorlege kjende eller ukjende tilstandar.

Vidareutvikling av dyrevelferdsregelverket og betre driftssystem krev kunnskap og kompetanse hos både privatpersonar og profesjonelle aktørar. VI er eit sterkt kompetansemiljø på området, og skal bidra med kunnskapsutvikling og forvaltningsstøtte til styresmaktene og samfunnet. Løyvinga skal bidra til kunnskapsformidling til næringa, fagpersonell og dyreeigarar, i tillegg til samarbeid med styresmakter og næringsliv for å utvikle ein berekraftig bioøkonomi i Noreg.

Løyvinga dekkjer òg investeringar innan IKT, utstyr, infrastruktur mv. som er naudsynt for å følgje opp dei faglege oppgåvene. VI er sekretariat for Norecopa, og drift av Norecopa blir òg dekt av posten.

Rapport 2024

Det blei i 2024 nytta 113,0 mill. kroner på posten.

I internasjonal samanheng vurderer instituttet status for norsk landdyrhelse og mattryggleik som god, og det er lite smitte med zoonosar frå vatn, mat og dyr til menneske i Noreg.

Veterinærinstituttet (VI) har overvaka og formidla kunnskap om nasjonal sjukdomsførekomst og helsestatus. Instituttet byggjer kunnskap gjennom overvaking på oppdrag frå Mattilsynet og Miljødirektoratet, frå prøver i samanheng med oppklaring av sjukdomsutbrott eller mistanke om sjukdom, i tillegg til gjennom oppdrag frå næringane. Overvakinga utgjer ein viktig del av den samla nasjonale beredskapen.

For 2024 var den totale prøvetilgangen tilnærma lik som for 2023. Instituttet undersøkte totalt 172 000 prøver. Av desse var om lag 15 900 av prøvene som følgje av mistanke om meldepliktige sjukdom hos landdyr, mens om lag 97 000 blei undersøkte som ein del av overvakingsprogramma.

VI har i 2024 hatt særleg stor aktivitet knytt til beredskap og overvaking. For første gong sidan 2009 blei blåtungevirus påvist i Noreg, med eit stort utbrott i september. På bakgrunn av fagleg nettverk og informasjon om utvikling i Europa, var instituttet godt førebudd. Året var òg prega av arbeidet med høgpatogen fugleinfluensa, i tillegg til ei rekkje andre sjukdommar og hendingar.

Det var i 2024 fleire nasjonale matborne utbrott, der VI støtta Mattilsynet og Folkehelseinstituttet i arbeidet med å oppklare sakene. I overvakingsprogrammet for skrantesjuke (CWD) blei det analysert prøver frå nærare 11 000 hjortedyr, der om lag ein tredel var tamrein. Instituttet gir òg kontinuerleg fagleg støtte til forvaltningsstyresmaktene i arbeidet med å overvake, handtere og førebyggje spreiing av CWD i Noreg.

VI har støtta forvaltninga, i første rekkje Mattilsynet, med kunnskapsstøtte, rådgiving og diagnostikk. Instituttet har òg støtta politi og påtalestyresmakta med rettsmedisinske obduksjonar og undersøkingar og med faglege utgreiingar i samband med rettssaker innan dyrevern og miljøkriminalitet.

VI si årlege Dyrehelserapport er eit viktig bidrag til kunnskapsgrunnlaget, og gir ein heilskapeleg oversikt over sjukdomsstatus i Noreg. Vidare utarbeider instituttet Zoonoserapporten, i samarbeid med Folkehelseinstituttet og Mattilsynet.

VI er ei viktig forvaltningsstøtte og ein viktig kunnskapsleverandør på antimikrobiell resistens (AMR). Dei koordinerer òg NORM-VET (Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr, dyr og næringsmidler), eit av Mattilsynets overvakingsprogram. Instituttet er også ansvarleg for oppsummering av resultata i den årlege NORM/NORM-VET rapporten.

VI sin internasjonale aktivitet på Landbruks- og matdepartementets område rettar seg mot FNs berekraftsmål gjennom å bidra til å betre dyrehelsesituasjonen i land på fleire kontinent. Gjennom Verdas dyrehelseorganisasjon (WOAH) samarbeider VI med andre land spesielt på områda diagnostikk, sjukdomslære og epidemiologi.

Løyvinga har òg blitt brukt til å vareta VIs sekretariatsfunksjon for Rådet for dyreetikk og Norecopa, og til medlemskap i Forsøksdyrkomiteen.

Helsetenesta for rein blei i 2024 gjort permanent og lagd til instituttet sitt kontor i Tromsø. Tenesta arbeider med formidling om reinhelse, reindrift og tradisjonell kunnskap knytt til rein.

Kap. 1136 Norsk institutt for bioøkonomi

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) er eit nasjonalt leiande institutt for forsking og utvikling av kunnskap om bioøkonomi. Verksemda skal bidra til mattryggleik, berekraftig ressursforvaltning, innovasjon og verdiskaping innanfor verdikjedene for mat, skog og andre biobaserte næringar. Instituttet arbeider med kunnskapsstøtte, forsking og oppdrag i marknaden, og instituttet er finansiert av fleire kjelder enn denne løyvinga.

NIBIO inngår i den statlege ordninga med grunnløyvingar til forskingsinstitutt, og mottek i tillegg til løyving på post 50, òg grunnløyving frå Noregs forskingsråd. Sjå nærare omtale under kap. 1137, post 72. For ei samla oversikt over inntektskjeldene til instituttet, sjå tabell 1.2 i vedlegg 1.

Post 50 Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap

Formålet med løyvinga er å utvikle kunnskap som støttar opp under dei landbruks- og matpolitiske måla, og at denne kunnskapen blir gjort tilgjengeleg for næring og forvaltning. Departementet gjer framlegg om ei løyving på 280,0 mill. kroner.

Prioriterte oppgåver i 2026 er å vidareutvikle klimarelevant kompetanse innanfor jordbruk, skogbruk og reindrift.

Innan mat- og planteproduksjon skal instituttet bidra til utvikling av kunnskap om auka produktivitet, betre kvalitet og lønsam planteproduksjon under ulike dyrkings- og klimaforhold. I dette ligg òg utvikling av kunnskap som gir redusert bruk og redusert risiko ved bruk av kjemiske plantevernmiddel, og meir bruk av alternative metodar til erstatning for plantevernmiddel. Løyvinga skal òg nyttast til å utvikle kunnskap som bidreg til auka bruk av norske fôrressursar, noko som er avgjerande for auka sjølvforsyning korrigert for import av fôrråvarer. NIBIO skal prioritere kunnskap om planteskadegjerarar, og ha beredskap for å kunne handtere sjukdommar og skadeorganismar som trugar den gode plantehelsa i Noreg.

God nasjonal kunnskap om jordbruksjord er ein føresetnad for å drive matproduksjon på ein måte som både er produksjonseffektiv og berekraftig. NIBIO har ei viktig rolle når det gjeld innsamling av data og overvake utviklinga av tilstanden til jordsmonnet og endring i lagring og utslepp av karbon frå jordbruksjord.

På området skog skal løyvinga nyttast til å vidareutvikle eit berekraftig og konkurransedyktig skogbruk. Viktige oppgåver er Landsskogtakseringa, miljøregistreringar i skog, utvikling av skogbruksplanlegginga, feltforsøk og utvikling av kartløysingar som gir informasjon om ressursar og miljø. NIBIO skal òg vareta beredskapsoppgåver knytte til skogbrann og skadegjerarar i skog. Instituttet skal føre vidare arbeidet knytt til berekraftig forvaltning og bruk av utmarksressursar og næringsutvikling på dette området.

Innan arealforvaltning skal løyvinga nyttast til vedlikehald av det nasjonale arealressurskartet AR5, Landsskogtakseringa, Arealrekneskapen for utmark og reindrifta sine arealbrukskart.

Det er viktig for norsk landbruk at produsentane i framtida har eit tilstrekkeleg genetisk mangfald å hauste av når mat og andre landbruksprodukt skal produserast. NIBIO skal bidra med kunnskap for ei effektiv forvaltning av dei genetiske ressursane i landbruket, og bidra til å setje i verk Nasjonal tiltaksplan for bevaring og berekraftig bruk av landbruket sine genressursar.

Løyvinga skal òg nyttast til å utvikle nettbaserte kart- og geodatatenester ut frå behova til ei rekkje aktørar i samfunnet. Vedlikehald av arealressurskarta, løysinga for Noreg i bilete og regelmessig nasjonal omløpsfotografering, skal samla sett bidra til god dekning av detaljerte kart og flybilete over jord- og skogareala. Vidare har instituttet ansvar for landbruket sitt bidrag til Geovekstsamarbeidet. Instituttet skal òg bidra til det internasjonale arbeidet knytt til kart og geodata.

NIBIO har eit særskild ansvar for økonomisk statistikk, utgreiing og forsking som omfattar både eit samfunnsøkonomisk og eit føretaksøkonomisk perspektiv på landbruket. Instituttet skal levere eit viktig kunnskapsgrunnlag for økonomiske og politiske avgjerder i sektoren. Andre viktige oppgåver er å utarbeide materiale som grunnlag for arbeidet til Budsjettnemnda for jordbruket, og vere sekretariat for nemnda etter avtale med departementet.

Løyvinga kan òg nyttast til å dekkje investeringar innan IKT, utstyr, infrastruktur med vidare som er naudsynt for å følgje opp dei faglege oppgåvene.

Fram til 2025 har NIBIO motteke midlar frå Utenriksdepartementets kap. 118, post 21, til fagleg aktivitet i nordområda. Nordområdemidlar frå Utenriksdepartementet blir overført til andre departement frå 2026. Det blir difor overført 2,0 mill. kroner til Landbruks- og matdepartementet. I tillegg blir posten auka med 5,0 mill. kroner til NIBIO-Svanhovd sine prosjekt i nordområda. Til saman blir løyvinga på kap. 1136, post 50, auka med 7,0 mill. kroner knytt til aktiviteten på Svanhovd.

Rapport 2024

Det blei i 2024 nytta 272,8 mill. kroner på posten.

NIBIO har i 2024 vidareført ei omfattande sortsutprøving av korn, frø- og hagebruksvekstar i tillegg til grovfôr. Formålet er å teste ut sortar sine eigenskapar og potensial i norsk jord- og hagebruksproduksjon. Det har òg vore arbeidd med effektar av klimaendringar på planteproduksjonen og behov for tilpassing. NIBIO har hatt stor fagleg aktivitet for å fremje god agronomi og dyrkingspraksis. Dette må sjåast i samanheng med målet om å auke norsk matproduksjon. Gjennom NIBIOs senter for arktisk landbruk i nord, var det stor aktivitet for å støtte opp under matproduksjon i nordområda. Vidare har instituttet utført eit omfattande arbeid for departementet med å utgreie berekrafta i norsk jordbruk.

Program for jord- og vassovervaking i landbruket er vidareført, og ny teknologi er teken i bruk for å få betre overvakingsdata. Kunnskap om tap av jord, næringsstoff og plantevernmiddel i jordbruksområde, har blitt formidla til landbruksnæringa og forvaltninga gjennom fagdagar og seminar. Vidare arbeider NIBIO med korleis jordhelse blir påverka av landbruksdrift og klima. Instituttet har òg formidla kunnskap om nitrogen- og fosfortilførsla til Oslofjorden og tiltak mot tap av næringsstoff frå jordbruksområde. Det er stor interesse i landbruksnæringa for klimatiltak i jordbruket, og instituttet har hatt stor aktivitet innan kunnskapsutvikling og formidling på området.

Bortfall og mangel på plantevernmiddel er ei aukande utfordring i landbruket. Bruk av ulike plantevernstrategiar er difor eit viktig innsatsområde for NIBIO, og instituttet gir faglege råd til Mattilsynet om dette. Instituttet bidreg òg med kunnskapsstøtte og informasjon om resistens mot plantevernmiddel. Eit anna viktig innsatsområde er å bidra til friske planter i jord-, skog- og hagebruk gjennom sikker diagnostisering av skadegjerarar, varsling og rådgiving. Tenesta Varsling Innan Planteskadegjerarar (VIPS) er til stor nytte for næringa. Instituttet har ei viktig rolle som eit nasjonalt kompetansemiljø innan framandstoff i jord- og gjødselvarer og innan genmodifiserte organismar.

Innanfor området skog og utmark har NIBIO vidareført arbeidet med Miljøregistreringar i skog og Landsskogtakseringa. Data frå Landsskogtakseringa er avgjerande for å utarbeide prognosar og framskrivingar av hogstvolum for ulike treslag. Instituttet sine langsiktige feltforsøk i skog, gir moglegheit for mellom anna kontrollerte skogbehandlingsmetodar og kunnskap om langsiktige effektar av desse. Vidare er det nasjonale skogressurskartet SR16 oppdatert. Dette er landsdekkjande, og blir brukt aktivt av store delar av skognæringa og forvaltninga som beslutningsstøtte i planleggingsoppgåver. NIBIO har òg ein viktig funksjon med å overvake skogskadar og ulike skadegjerarar som til dømes granborkbilla. Det har vore aukande billefangst i dei områda som blei ramma av storm i 2021. Instituttet er òg ein viktig rådgivar for planteskular innan frø og frøforsyning.

NIBIO utarbeider årleg data og berekningar som inngår i den norske klimagassrekneskapen, og har oppretta eit program for nasjonal jordkarbonovervaking. Dette arbeidet følgjer opp FNs krav knytte til skogsjord i klimagassrekneskapen.

På reindriftsområdet har NIBIO ferdigstilt eit større arbeid med å vurdere og vise fram viktige omsyn knytte til konsekvensutgreiingar. Vidare har instituttet utgreidd status, behov og organisering når det gjeld rådgiving i reindrifta. Arbeidet med uttesting av ei teknologisk løysing for individmerking i reindrifta er òg ferdigstilt.

Arbeidet med jordsmonnkartlegging i kommunane er vidareført med data knytte til jordvern, miljøomsyn, klimatilpassing m.m. Det same gjeld arbeidet med arealrekneskap for utmark og Beitelagskart på nett. Instituttet overvakar jordbruket sitt kulturlandskap for å dokumentere endringar i arealbruk og for ulike miljøverdiar. I 2024 har NIBIO utført beitegransking i ei rekkje kommunar og drive formidling og rådgiving knytt til utmarksbeite. Instituttet støttar SSBs arbeid med nasjonal arealstatistikk og EEA sitt arbeid med europeisk arealovervaking.

Norsk genressurssenter i NIBIO har bidrege til god forvaltning av genetiske ressursar innan husdyr, nytteplanter og skogtre. Senteret gir råd og deltek i nordiske og internasjonale organisasjonar. Årleg publiserer instituttet ein nøkkeltalsrapport som viser status og utvikling i dei genetiske ressursane i landbruket.

NIBIO har stor fagleg aktivitet innan kart, satellittovervaking og geodata. Det nasjonale arealressurskartet skildrar tilstanden for arealressursane knytte til jord- og skogbruk. Instituttet tilbyr òg gode digitale brukartenester som Gårdskart, Kilden, Arealressursstatistikk og Arealbarometer. NIBIO deltek òg i Geovekst med å vedlikehalde dei mest nøyaktige kartdata i Noreg. NIBIO samarbeider med Norsk romsenter om jordobservasjon av landområde, og deltek i nasjonalt brukarforum for romprogrammet Copernicus.

Gjennom Driftsgranskingar for jord- og skogbruk, har NIBIO utarbeidd oppdatert informasjon om den økonomiske utviklinga i landbruket og på gardsbruk der ein vesentleg del av inntekta kjem frå jord- og skogbruk. Driftsgranskingane gir ein årleg status for inntekter, kostnader, investeringar og arbeidsinnsats. Dette gir grunnlag for å evaluere innverknaden av både politiske vedtak og andre rammevilkår på gardsnivå for ulike produksjonsformer. I tillegg leverer driftsgranskingane datagrunnlaget for Budsjettnemnda for jordbruket sine referansebruksberekningar. NIBIO er sekretariat for Budsjettnemnda for jordbruket, og har saman med nemnda utarbeidd talmaterialet som jordbruksforhandlingane byggjer på.

Kap. 4136 Norsk institutt for bioøkonomi

Posten gjeld husleige for eigedommar NIBIO har leigd av Landbruks- og matdepartementet. Inntektene i 2024 var 20,9 mill. kroner. Instituttet har frå 2026 aktivert desse eigedommane i balansen sin, og skal frå 2026 ikkje lenger betale husleige til departementet.

Kap. 1137 Forsking og innovasjon

Post 54 Næringsretta matforsking m.m.

Løyvinga skal dekkje forsking innanfor produksjon av nærings- og nytingsmiddel, i tillegg til produksjon av fôrkorn til husdyr. Løyvinga skal i hovudsak tildelast næringsrelevante forskingsprosjekt etter open utlysing og konkurranse. Nofima AS sine fleirårige strategiske program blir òg dekte av løyvinga. Løyvinga er finansiert av forskingsavgifta på landbruksprodukt, jf. kap. 5576, post 70, og blir forvalta av eit styre samansett av representantar frå heile verdikjeda for mat.

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 245,0 mill. kroner. Departementet gjer òg framlegg om ei meirinntektsfullmakt mellom kap. 1137, post 54 og kap. 5576, post 70, jf. framlegg til vedtak II.

Rapport 2024

Avgiftsinnbetalinga i 2024 blei 235,5 mill. kroner, noko som er ein auke på om lag 7,4 mill. kroner frå 2023. Nærare 232 mill. kroner blei utbetalt som tilskott til ulike prosjekt. I 2024 auka talet på søknader med over 30 pst., frå 125 til 167 søknader. Styret har dei seinare åra prioritert frukt, bær og grønsaker i sine utlysingar. Likevel har tilfanget av gode søknader innan vegetabil vore låg. Produktgruppa vegetabil fekk difor ekstra merksemd i 2024. I 2024 fekk matforskingsinstituttet Nofima AS 79,5 mill. kroner frå fondet til fire fleirårige strategiske program. Programma tek for seg område som sunnare mat, ein berekraftig matindustri, auka innovasjon i industrien for auka, og trygg og haldbar mat.

Post 70 Innovasjonsaktivitet m.m., kan overførast

Løyvinga skal dekkje innovasjonsaktivitet i landbruks- og matsektoren. Departementet gjer framlegg om ei løyving på 3,0 mill. kroner som tilskott til landbruket sitt klima- og energisenter ved Mære landbruksskole.

Rapport 2024

Det blei i 2024 nytta 3,0 mill. kroner på posten. Dette blei gitt som tilskott til landbruket sitt klima- og energisenter ved Mære landbruksskole for å vidareutvikle senteret som ein FoU-arena der nye klimaløysingar, for og med landbruket, skal utviklast og visast fram. Tilskottet er brukt til å leggje til rette for demonstrasjonsanlegg, forsking, utviklingsprosjekt og kompetanseformidling. Mjølkefjøsa på Mære har blitt godkjende som forsøksfjøs av Mattilsynet, noko som styrkjer moglegheitene for å drive forskings- og utviklingsprosjekt på garden.

Post 71 Forskingsaktivitet – Noregs forskingsråd, kan overførast

Løyvinga skal dekkje forskingsaktivitet i regi av Noregs forskingsråd og bidra til å nå hovudmåla på landbruks- og matområdet.

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 198,2 mill. kroner på posten for 2026. Departementet gjer òg framlegg om ei tilsegnsfullmakt på 595,2 mill. kroner knytt til posten, jf. forslag til vedtak IV. Dette inneber at Forskingsrådet kan gi 260,8 mill. kroner til nye forskingsprosjekt i 2026 (tilsegnsramma). Inkludert i tilsegnsramma er om lag 24 mill. kroner i unytta avsetjing som følgje av omlegging til bruttobudsjettering av Forskingsrådet.

Departementet legg særleg vekt på forsking og ny kunnskap som bidreg til sunn og trygg mat basert på norske ressursar, og til auka sjølvforsyning i tråd med ambisjonane i Meld. St. 11 (2023–2024) Strategi for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmoglegheitene i jordbruket. Samtidig skal ny kunnskap og nye innovasjonar bidra til reduserte klimagassutslepp frå husdyrproduksjon, og auka opptak av karbon frå jord og skog.

Ny kunnskap skal leggje grunnlag for teknologiutvikling, auka produktivitet og best mogleg utnytting av tilgjengelege ressursar, inkludert kunnskap innan agronomi og om korleis landbruket blir påverka av og best kan tilpassast eit endra klima. For å utnytte det norske ressursgrunnlaget fullt ut, er det avgjerande med nye og forbetra produksjonsmetodar og kunnskap som gjer det mogleg å tilpasse produksjonen til regionale forhold.

I tillegg skal midlane bidra til kunnskap for å oppretthalde god dyrehelse og dyrevelferd, eit lågt forbruk av antimikrobielle midlar, og trygg bruk av ulike bioressursar i sirkulære kretsløp. Også kunnskap om samanhengen mellom plantehelse, dyrehelse, folkehelse, matproduksjon og miljø (Éi-helse) inngår i departementet sine prioriteringar. Forsking og utvikling innan dyrevelferd skal støtte opp under Meld. St. 8 (2024–2025) Dyrevelferd.

Det er framleis viktig å følgje opp samfunnsoppdraget om berekraftig fôr, med mål om at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme frå berekraftige kjelder, og bidra til å redusere klimagassutsleppa i matsystema innan 2034.

Ny kunnskap skal òg bidra til auka foredling og meir effektiv utnytting av landbruket sine mange fornybare biologiske ressursar, og med det nye grøne arbeidsplassar over heile landet. Auka utnytting av dei biologiske ressursane set òg krav til oppdatert kunnskap om berekraftig bruk av areal, der omsyn til miljø og klima blir balansert mot omsyn til næringsutvikling.

I tillegg skal forskingsbasert kunnskap liggje til grunn for politikkutvikling og forvaltning. Dette krev tilgang på oppdatert kunnskap. Samfunnsvitskapleg forsking på landbruks- og matområdet skal gi kunnskap om rolla til landbruket, og kunnskap om korleis ulike drivkrefter påverkar utviklinga i landbruket.

Midlane skal òg bidra til internasjonalt forskingssamarbeid, mellom anna EUs rammeprogram for forsking og innovasjon, Horisont Europa, og partnarskap som støttar opp under dei landbruks- og matpolitiske måla.

Midlane skal sjåast i samanheng med tildelingar frå Fondet for forskingsavgift på landbruksprodukt og forskingsmidlar over jordbruksavtalen, jf. kap. 1137, post 54, og kap. 1150, post 50.

Rapport 2024

Det blei i 2024 nytta 184,2 mill. kroner på posten. Noregs forskingsråd (Forskingsrådet) har i 2024 følgt opp departementet sine føringar om bruk av midlane både gjennom utbetaling til pågåande forskingsprosjekt og tildeling til nye forskingsprosjekt. Løyvingar til forsking på Landbruks- og matdepartementets budsjett har i hovudsak blitt disponert av porteføljen Mat og bioressursar, som hadde 184 aktive prosjekt. Porteføljen består av kompetanse- og samarbeidsprosjekt, forskarprosjekt og innovasjonsprosjekt i næringslivet. Desse prosjekta følgjer opp departementet sine prioriteringar retta mot forsking, innovasjon og teknologiutvikling som bidreg til nok, sunn og trygg mat basert på norske ressursar, og med det auka sjølvforsyningsgrad av norske jordbruksvarer. I tillegg har innsats vore retta mot å redusere klimagassutslepp frå jordbruket og auka opptak av karbon, i tillegg til kunnskap som skal bidra til å tilpasse produksjonen til eit endra klima og sørgje for mest mogleg effektiv og berekraftig utnytting av tilgjengelege ressursar.

Løyvinga har òg vore nytta til forsking for å oppretthalde god dyrehelse og dyrevelferd, og eit lågt forbruk av antimikrobielle middel i norsk husdyrproduksjon. Det same gjeld kunnskap om samanhengar mellom plantehelse, dyrehelse, folkehelse, matproduksjon og miljø (Èi-helse).

Tildelingane frå Landbruks- og matdepartementet følgjer opp dei langsiktige prioriteringane i Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032. Departementet sine midlar omhandlar fleire fag- og temaområde, og er særleg relevante for oppfølging av det overordna målet Styrkt konkurransekraft og innovasjonsevne, og dei tematiske prioriteringane Mogleggjerande og industrielle teknologiar og Klima, miljø og miljøvenleg energi.

Auka internasjonalisering står sentralt i tildelingar over departementet sitt forskingsbudsjett. Ei vesentleg støtte blei gitt til norsk deltaking i nordiske og europeiske forskingsnettverk. Landbruks- og matforsking har hatt vesentleg gjennomslag i utlysingane til EUs rammeprogram for forsking og innovasjon, Horisont Europa, i 2024, mellom anna innan områda mat og sirkulær bioøkonomi. Noreg deltek i ei rekkje europeiske partnarskap som er retta mot store utfordringar som Noreg deler med samarbeidslanda og som ikkje kan løysast åleine. Midlane frå Landbruks- og matdepartementet blir nytta i internasjonale forskingssamarbeid mellom anna innan klima- og miljø, mattryggleik, dyrehelse og dyrevelferd, og omstilling til eit grønare samfunn.

For å sørgje for ei heilskapleg forvaltning av dei samla forskingsmidlane i landbrukssektoren, samarbeider Forskingsrådet med styret for Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og styret for Forskningsmidler over jordbruksavtalen, mellom anna om samordning av prioriterte innsatsområde. Dei to forskingsstyra sine midlar er omtalte under kap. 1137, post 54, og kap. 1150, post 50.

Post 72 Grunnløyvingar til forskingsinstitutt – Noregs forskingsråd

Løyvinga skal dekkje grunnfinansiering m.m. av Norsk institutt for bioøkonomi, Veterinærinstituttet og Institutt for rural- og regionalforsking. Grunnfinansieringa dekkjer langsiktig kunnskaps- og kompetansebygging og stimulerer til høg vitskapleg kvalitet, internasjonalisering og samarbeid innan heile breidda av institutta sine faglege aktivitetar. Dei skal òg bidra til ein sterk instituttsektor i landbruks- og matsektoren som kan tilby forsking av høg internasjonal kvalitet til næringslivet og forvaltninga. Løyvinga skal nyttast i tråd med retningslinene for statlege grunnløyvingar til forskingsinstitutt. Forskingsrådet har ansvaret for fordelinga av grunnfinansieringa.

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 208,3 mill. kroner. Dette er ein nedgang frå 2025 og reduksjonen i løyvinga gjeld i stor grad tekniske justeringar i løyvinga. Desse tekniske justeringane påverkar ikkje aktivitetsnivået på posten i 2026. Éin prosent av grunnløyvinga til dei landbruks- og matfaglege institutta skal vere resultatbasert, og tildelast ut ifrå institutta sine skår på indikatorar for kvalitet og relevans.

Rapport 2024

Det blei i 2024 nytta 207,8 mill. kroner på posten.

Norsk institutt for bioøkonomi

I 2024 finansierte grunnfinansieringa 23 strategiske instituttsatsingar, såkalla Framtidssatsingar. Gjennom desse prosjekta utviklar instituttet kompetanse for å kunne svare på framtidige kunnskapsbehov i landbruks- og matsektoren. Grunnfinansieringa har òg blitt brukt til vitskapleg publisering som ikkje kan gjennomførast innanfor ordinære prosjektrammer. Dette bidreg til formidling av viktige resultat, til kompetansebygging internt og til Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) sitt nasjonale og internasjonale omdømme. Rettleiing av doktorgradsstipendiatar og mastergradsstudentar, i tillegg til kvalitetssikring av vitskapleg arbeid, har vore mogleg ved bruk av grunnløyvinga.

Vidare er det brukt midlar til nettverksbygging og posisjoneringstiltak for å styrkje konkurranseevna i samband med utlysingar frå Noregs forskingsråd og i EU. Ein del av midlane er brukt til samhandling på tvers av fagområde internt i NIBIO, og til å byggje kompetanse blant ulike forskargrupper. Dette har gitt suksess i form av tilslag på fleire større søknader innanfor desse fagområda. Som tidlegare år er nokre midlar brukte til å finansiere deltaking på fagmøte med næringsaktørar og på ulike konferansar og seminar nasjonalt og internasjonalt. Tiltak for nettverksbygging, internasjonalisering og kvalitetssikring av forskinga har i 2024 òg omfatta samarbeidsavtalar med eksterne internasjonalt anerkjende gjesteforskarar innanfor ulike fagfelt. Grunnfinansieringa har òg blitt brukt som eigenandel i nasjonale og internasjonale forskingsprosjekt. På NIBIOs lokalitet på Tjøtta er det investert i vitskapleg utstyr som gir moglegheit for å dokumentere klimagassutslepp frå husdyrproduksjon. I Steinkjer blei det opna ein ny proteinfabrikk som opnar for meir samarbeid mellom grøn og blå sektor. NIBIO har òg brukt grunnfinansieringa til å utvikle eit nasjonalt leiande laboratorium for tang- og tareanalysar i Bodø. Det er vidare brukt midlar på enkelte oppgraderingar av utstyr til laboratorium og vitskapleg utstyr i samband med feltforsøk.

Veterinærinstituttet

Grunnfinansieringa er brukt til å finansiere to strategiske instituttsatsingar og til eigenandel i fleire nasjonale og internasjonale forskingsprosjekt. Vidare blei to interne pilotprosjekt gjennomførte i 2024 med mål om å styrkje den vitskaplege og teknologiske kompetansen innan innovative felt som direkte påverkar utføringa av instituttet sitt samfunnsoppdrag. Pilotprosjektordninga aukar sjansane for å lukkast i konkurransen om eksterne, konkurranseutsette midlar.

Veterinærinstituttet hadde ni tilsette i eit doktorgradsløp i 2024, der éin disputerte. Grunnløyvinga blir i hovudsak nytta til utdanningsaktivitetane i doktorgradsprogramma, men i nokre tilfelle finansierer grunnløyvinga større delar av doktorgradsarbeidet.

Vidare prioriterer instituttet midlar til nettverksbygging og kompetansefremjande tiltak for forskarar og forskingsadministrativ stab. Dette er mellom anna COST Actions og ulike strategiske og tematiske fora der instituttet er representert. Instituttet har òg prioritert å byggje kompetanse om Horisont Europa og finansieringsinstrument innan EU.

Institutt for rural- og regionalforsking

Grunnfinansieringa har finansiert tre pågåande strategiske instituttprosjekt. Desse bidreg til ny kunnskap om tidsaktuelle problemstillingar knytt til rurale forhold og bygdesosiologi. Vidare er grunnløyvinga brukt som eigenandel i to forskingsprosjekt. Det eine prosjektet analyserer korleis ulike jordbruksproduksjonsmodellar i Ukraina blir påverka av krigen. Prosjektet bidreg med kunnskap om matsikkerheit og ulike jordbruksproduksjonsmodellar si evne til å produsere og levere mat i kriser som krig. Det andre prosjektet tek for seg effektar av ulike praksisar for jordbearbeiding på klima, miljø og samfunn. Instituttet har òg brukt grunnfinansieringa til nettverksbygging og kompetanseutvikling, mellom anna deltaking på konferansar og kurs, i tillegg til å dekkje kostnader knytte til doktorgradsstipendiatar.

Programkategori 15.30 Næringsutvikling, ressursforvaltning og miljøtiltak

Utgifter under programkategori 15.30 fordelte på kapittel

Inntekter under programkategori 15.30 fordelte på kapittel

Mål

Budsjettframlegget under programkategori 15.30 omfattar næringsavtalar, verdiskapings- og utviklingstiltak i skogbruket, miljøtiltak, Landbruksdirektoratet, erstatning for naturskade, forvaltning av statsgrunn i skog og utmark, forvaltning av haustbare viltressursar og støtte til organisasjonar.

Programkategorien rettar seg særleg mot desse hovudmåla; landbruk over heile landet, auka verdiskaping og berekraftig landbruk med lågare utslepp av klimagassar, jf. omtale av dei landbrukspolitiske måla i del I av proposisjonen. I tillegg rettar programkategorien seg mot delar av målet om matsikkerheit og beredskap.

Rapportering på mål

Overordna mål: Matsikkerheit og beredskap

Landbruks- og matdepartementet har desse delmåla knytte til det overordna målet om matsikkerheit og beredskap på programkategorien:

Auka matvareberedskap

Matsikkerheit og matvareberedskap i dag og framover blir vareteke gjennom løpande innanlands matproduksjon, velfungerande handel og ivaretaking av produksjonsgrunnlaget. Regjeringa arbeider for å auke matberedskapen i urolege tider. Regjeringa sitt mål for sjølvforsyningsgrad av norske jordbruksmatvarer, korrigert for import av fôrråvarer, er 50 pst. I 2024 la regjeringa fram Meld. St. 11 (2023–2024) Strategi for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmoglegheitene i jordbruket. Hovudstrategien som blir lagd til grunn for arbeidet med auka sjølvforsyning, er å forbetre og auke produksjonen av planteprodukt, både til mat og til fôr, på ein måte som styrkjer jordbruket si konkurransekraft mot import. Stortinget vedtok ved handsaminga av meldinga eit mål om 50 pst. sjølvforsyningsgrad av norske jordbruksvarer korrigert for fôrimport innan 2030.

Styrkt konkurransekraft i matsektoren er avgjerande for å oppretthalde og auke norskandelen i heimemarknaden i tråd med etterspørselen. Jordbruksavtalen for 2024–2025 inneheld tiltak som gir betre økonomi i kornproduksjon, auka matkornproduksjon, ei vesentleg satsing på frukt og grønt, styrking av det grovfôrbaserte husdyrhaldet og auka støtte til beredskapslagring av såkorn. Beredskapslager for matkorn er etablert og blir bygd gradvis opp.

Satse på avl, forsking og utdanning for å auke bruken av dei biologiske ressursane

Systematisk avls- og foredlingsarbeid bidreg til ein meir effektiv og berekraftig matproduksjon, med auka sjølvforsyningsgrad basert på norske ressursar og lågare klimagassutslepp. Forsking og teknologiutvikling legg til rette for at vi har eit plante- og dyremateriale som er godt tilpassa norske forhold og eit endra klima. Landbruks- og matdepartementets løyvingar til forsking har over fleire år bidrege med finansiering av forskingsprosjekt innan husdyravl, der avlsorganisasjonane Geno og Norsvin er sentrale aktørar.

Norsk avlsarbeid, med Geno og Norsvin i spissen, har gjennom mange tiår lagt stor vekt på fleire eigenskapar enn berre auka produksjon av mjølk og kjøtt i avlsmåla sine.

Dei seinare åra har GENO og samarbeidspartnarar, med mellom anna midlar over jordbruksavtalen, greidd ut moglegheitene for å inkludere lågare metangassutslepp i avlsarbeidet på NRF- mjølkekyr. Arvbarheita på metanutslepp er vesentleg, og moglegheita for direkte seleksjon på metan er lovande.

Bioteknologi og forsking står sentralt i bioøkonomien. Regjeringa fremjer bioøkonomien ved å leggje vekt på tiltak som aukar verdiskaping og sysselsetjing, reduserer klimagassutslepp, og meir effektiv og berekraftig utnytting av dei fornybare biologiske ressursane. Samfunnsoppdraget om berekraftig fôr, med mål om auka bruk av norske råvarer i fôr til oppdrettsfisk og husdyr, vil stå sentralt i dette. Landbruks- og matdepartementets løyvingar til forsking gir sentrale bidrag til vidareutvikling av bioøkonomien, og departementet er oppteke av å auke rekrutteringa til relevant utdanning på alle nivå, jf. omtale under målet Landbruk over heile landet.

Overordna mål: Landbruk over heile landet

Landbruks- og matdepartementet har desse delmåla knytte til det overordna målet om landbruk over heile landet:

Leggje til rette for bruk av jord- og beiteressursane

I Noreg er berre 3 pst. av arealet dyrka mark, og klimatiske forhold avgrensar avlingsmoglegheitene og kva for vekstar som kan dyrkast. Regjeringa vil leggje til rette for bruk av jord- og beiteressursane i heile landet. Det gjeld både jordbruk og reindrift, og der reindrift er særskild omtalt i slutten av kapittelet. Verkemiddel for eit mangfaldig landbruk med variert bruksstruktur og geografisk produksjonsdeling, bidreg til sjølvforsyninga gjennom å utnytte dei samla produksjonsmoglegheitene i landet. I jordbruksoppgjeret blei det semje om auka investeringsstøtte mellom anna til lausdrift og i Nord-Noreg, og nye verkemiddel for å styrkje setringa.

Det registrerte jordbruksarealet i drift i landet har vore stabilt over mange år, på i underkant av 10 mill. dekar. Arealet til oljevekstar og belgvekstar og grønsaker har auka jamt dei seinare åra, men utgjer samla mindre enn 200 000 dekar. Delen av storfe og sau som er på beite har òg vore relativt stabil over tid, men med ein liten auke frå 2023 til 2024.

Moglegheiter for busetjing og sysselsetjing

Aktiviteten knytt til landbruket og landbrukseigedommane bidreg til busetjing, sysselsetjing, verdiskaping og levande bygder i store delar av landet.

I ein ny rapport på oppdrag frå Landbruks- og matdepartementet, har Menon analysert ringverknadene av landbruket i distrikta. Dei observerte at landbruket, inkludert næringa sine ringverknader, sysselsette i underkant av 65 000 årsverk i 2023 og hadde ei verdiskaping (inkludert tilskott) på i underkant av 50 mrd. kroner. Rapporten inneheld også vurderingar av landbruket sin verdi for busetjing og sysselsetjing i distrikta. Landbruket utgjer relativt meir av det private næringslivet desto lågare sentralitetsklasse. Rapporten drøftar òg effektar av ein eventuell nedgang i landbruket. I vurderinga av nettoeffektar på verdiskaping i Noreg, finn Menon at det er sannsynleg at strukturendringar kan gi effektivisering og auka produktivitet, men at gevinsten i stor grad vil hamne i meir sentrale jordbruksområde. Av rapporten til Menon går det fram at nettoeffektane på busetjing sannsynlegvis vil vere mest kritiske i dei små kommunane der landbruket utgjer ein stor del av økonomien.

Tal frå SSB viser at det var registrert 5 550 203 innbyggjarar i Noreg i første kvartal 2024. Av dei var 349 894 fast busette på ein landbrukseigedom.

Eit mangfaldig landbruk med ein variert bruksstruktur og geografisk produksjonsdeling

Den geografiske fordelinga av produksjon i landbruket heng saman med målet om landbruk over heile landet. Kanaliseringspolitikken bidreg òg til høgare samla jordbruksproduksjon gjennom å leggje til rette for at korn og andre matplanter blir produsert der dei klimatiske forholda ligg best til rette for det, og at produksjon av gras til drøvtyggjarar blir produsert i resten av landet. Ein variert bruksstruktur med drift tilpassa natur- og jordgrunnlaget er viktig for å halde mest mogleg av det samla jordbruksarealet i hevd.

Statistikk frå SBB viser at det var 182 528 registrerte landbrukseigedommar i 2024. Dette er eigedommar som har minst 5 dekar jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktiv skog. Av landbrukseigedommane med eigd jordbruksareal, viser tal frå SSB at hovudtyngda (70 pst.) av eigedommane hadde mellom 5 og 100 dekar jordbruksareal. For eigedommane med minst 5 dekar eigd jordbruksareal, var den gjennomsnittlege arealstorleiken på jordbruksarealet om lag 69 dekar.

Tal frå SSB viser at det i 2024 var registrert 36 790 jordbruksverksemder. Det er eit stort omfang av leigejord, og 60 pst. av jordbruksverksemdene driv landbruksproduksjon med både leigd og eigd jordbruksareal. Om lag 30 pst. av jordbruksverksemdene driv produksjon berre på eigd jordbruksareal, mens 7 pst. driv landbruksproduksjon berre med leigd jordbruksareal.

Tal frå KOSTRA for 2024 viser at 2 045 fekk samtykke til å dele ein landbrukseigedom. Av desse skulle om lag 27 pst. selje jorda som tilleggsjord til andre landbrukseigedommar.

Leggje til rette for rekruttering i heile landet

Stabil rekruttering av kompetente næringsutøvarar er viktig for å nå måla i landbrukspolitikken. Jordbruksavtalen inneheld sentrale rammevilkår, og gir grunnlag for auka lønsemd i landbruket, noko som er viktig for rekrutteringa til landbruket.

Norsk landbruk er ei kunnskapsintensiv og kompetansekrevjande næring. Det er naudsynt å leggje til rette for eit godt utdanningssystem i landbruket. Nær alle fylka i landet tilbyr landbruksutdanning i vidaregåande opplæring under utdanningsprogrammet Naturbruk. Fleire fylke har fagskuletilbod i ulike landbruksfag, og i høgare utdanning er det tilbod om landbruksutdanning på tre ulike stader i landet – ved Nord universitet, Universitetet i Innlandet og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Det er stor interesse i heile landet for agronomi- og gartnaropplæringa for vaksne knytt til den nasjonale modellen for vaksenagronomen. Samtidig varierer interessa for landbruksfaga i ordinær vidaregåande skule. Det same gjeld i høgare utdanning, men der skogfaga har utmerka seg med ein klar auke i søkjartal dei siste åra. For fagskulane har rekrutteringa til landbruksfag gått opp dei par siste åra. For matfaga er tala små og meir varierte på alle utdanningsnivå. Rekruttering av rett og god kompetanse er sentralt i heile verdikjeda for mat. Matindustrien og resten av mat- og måltidsbransjen rapporterer om stort behov for fagpersonar.

Ei økologisk, økonomisk og kulturelt berekraftig reindrift

Hovudmålet for reindriftspolitikken er ei berekraftig reindrift, med delmåla økologisk, økonomisk og kulturell berekraft. Ei berekraftig reindrift gir dagens reindriftsutøvarar moglegheit til å utøve reindrift samstundes som den ikkje øydelegg framtidige generasjonar sine moglegheiter til å utøve reindrift. Det er fastsett 14 kriterium for berekraftig reindrift som skal gjere det mogleg å vurdere måloppnåing for dei reindriftspolitiske måla. Denne rapporteringa er gjort i Prop. 143 S (2024–2025) Endringer i statsbudsjettet 2025 under Landbruks- og matdepartementet (Reindriftsavtalen 2025/2026).

Tilgang på naudsynte areal er ein føresetnad for ei berekraftig reindrift. Regjeringa arbeider med å følgje opp tiltakspakka for reindrift og energi, som skal leggje til rette for både utbygging av energi og ivaretaking av reindrifta. I Prop. 143 S (2024–2025) er det gitt ein status for oppfølging av tiltaka for alle departementa.

Landbruks- og matdepartementet skal følgje opp statens forplikting til å skaffe eit tilleggsareal for Fosen reinbeitedistrikt. Det vil bli gjennomført ei konsekvensutgreiing for å sjå nærare på kva for konsekvensar bruk av området som vinterbeite for Fosen reinbeitedistrikt vil ha for andre interesser.

Overordna mål: Auka verdiskaping

Landbruks- og matdepartementet har desse delmåla knytte til det overordna målet om auka verdiskaping:

Utnytte marknadsbaserte produksjonsmoglegheiter

For å utnytte marknadsbaserte produksjonsmoglegheiter må jordbruket produsere varer som forbrukarane etterspør, og som er konkurransedyktige overfor import. Jordbruket har i aukande grad tilpassa produksjonen til etterspørsel i marknaden, med særleg vekst innan segment som lokalmat, økologisk produksjon og kvalitetsprodukt. Konkurransekraft er avhengig av fleire faktorar, mellom anna pris, kostnader, kvalitet og evna til å respondere på kort- og langsiktige endringar i forbrukartrendar gjennom produktutvikling både i primærproduksjonen og i næringsmiddelindustrien. Regjeringa har støtta tiltak som fremjer innovasjon og produktutvikling, og bidrege til betre marknadstilgang gjennom merkeordningar og rådgiving.

Ei konkurransedyktig og kostnadseffektiv verdikjede for mat

Ein konkurransedyktig matsektor er avgjerande for å auke verdiskapinga og oppretthalde ein høg heimemarknadsdel. Det er ei gjensidig binding mellom norsk næringsmiddelindustri og norsk landbruk, og effektivitet i heile verdikjeda er avgjerande for konkurransekrafta. Tilstrekkeleg konkurransekraft i heile verdikjeda er fundamentet for eit aktivt og variert norsk jordbruk, ein sterk jordbruksbasert næringsmiddelindustri og eit breitt utval av god norskprodusert kvalitetsmat.

Regjeringa vil leggje til rette for at landbruket skal ha føreseielege rammevilkår som kan bidra til at den samla lønsemda i næringa aukar. Regjeringa si kraftfulle satsing på at næringsutøvarane i landbruket skal ha dei same inntektsmoglegheitene som andre grupper, og auka investeringstilskott, bidreg til auka økonomisk handlingsrom for investeringar mellom anna i teknologiske løysingar. Verdikjeda for mat blir styrkt gjennom investeringar i teknologi, logistikk og samarbeid mellom aktørar, og effektivisering i produksjon og foredling gir betre ressursutnytting og reduserte kostnader. Regjeringa har lagt til rette for dette gjennom målretta verkemiddel og støtteordningar, med vekt på berekraft og lønsemd i heile verdikjeda.

Ei effektiv og lønsam utnytting av garden sine ressursar

For å få til ei auka verdiskaping er det naudsynt å nytte dei samla ressursane på garden på ein lønsam måte. Å utnytte det totale ressursgrunnlaget er viktig både økonomisk, gjennom å utnytte kapasitet og ressursar, og for å bidra til fleire arbeidsplassar i landbruket. Verkemidla må difor leggje til rette for å drive både tradisjonelt jord- og skogbruk og andre landbruksbaserte næringar. Det er ei gjensidig binding mellom det tradisjonelle landbruket og andre næringar basert på landbruket sine ressursar, der andre landbruksbaserte næringar kan komme i staden for eller i tillegg til tradisjonelt landbruk. Landbruksbaserte næringar er til dømes produksjon av lokalmat og -drikke, gardsutsal, overnattingsverksemd og servering, tilbod av velferdstenester, fiske- og jaktturisme, leigekøyring og vedproduksjon.

Over jordbruksavtalen er det ei rekkje verkemiddel som skal støtte opp om landbruksbaserte næringar, mellom anna Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping, Investerings- og bedriftsutviklingsmidla (IBU) og kompetansetilbod til lokalmatprodusentar. Ordningane har medverka til auka profesjonalisering særleg innan lokalmatområdet, men òg på område som reiseliv og Inn på tunet. I 2024 blei i underkant av 8 pst. av dei totale løyvingane over IBU-ordninga gitt til investeringar innan andre landbruksbaserte næringar.

Driftsgranskingane frå Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) gir kunnskap om utvikling og lønsemd innanfor andre landbruksbaserte næringar. Av dei 938 bruka som var med i driftsgranskingane for 2023, hadde 85 pst. omsetnad knytt til anna landbruksbasert næring. Dette er på same nivå som i 2022. 72 pst. hadde ein omsetnad på meir enn 20 000 kroner frå tilleggsnæringar, og ein finn flest av desse på Austlandet og færrast i Nord-Noreg. Driftsoverskottet frå desse næringane var i gjennomsnitt 135 900 kroner for alle deltakarbruka med tilleggsnæring, noko som er ein auke frå 2022. Bidraget frå tilleggsnæringane til driftsoverskottet auka i alle regionane i 2023.

Vidareutvikle Noreg som matnasjon

Matnasjonen Noreg er ein måte å tenkje heilskap på, og visjonen for Matnasjonen Noreg famnar breitt, både mellom sektorar og langs heile verdikjeda for mat. Produksjonen og utviklinga innan lokalmat og -drikke går på mange måtar framføre i utviklinga av berekraftige lokale matsystem. Lokale handverkstradisjonar for matproduksjon blir haldne i hevd, matmangfaldet aukar og ein større del av dei menneskelege og materielle ressursane på landbrukseigedomen blir tekne i bruk. Bedriftene er ofte små, men bidreg til lokale arbeidsplassar og skaper stoltheit og omdømmebygging for eige lokalsamfunn. Det er sett ned eit ekspertutval som hausten 2026 skal levere ei offentleg utgreiing om berekraftige matsystem. Sjå omtale av departementet sitt arbeid med berekraftige matsystem i del III av proposisjonen.

Arbeidet med Noreg som matnasjon skjer gjennom å utvikle det tradisjonelle jordbruket, auke sjølvforsyninga og utvikle andre landbruksbaserte næringar. Dei årlege jordbruksforhandlingane er med å leggje grunnlaget for dette. Arbeidet byggjer opp under dei fire prioriterte innsatsområda i strategien Matnasjonen Noreg:

1. Produksjon av og tilbod om, berekraftig, trygg og sunn mat av høg kvalitet

2. Skape grunnlag for vekst og verdiskaping i heile landet

3. Innovasjon og mangfald

4. Kompetanse, rekruttering og omdømmebygging

Arbeidet med Matnasjonen Noreg skal styrkje norsk matproduksjon, synleggjere norsk matkultur og -tradisjonar, fremje berekraft i heile verdikjeda og styrkje samarbeidet mellom ulike aktørar. Det blei i 2025 lagt fram både ei Oppskrift for meir lokalmat og lokal drikke og ein ny nasjonal strategi for økologisk jordbruk. Oppfølginga av desse inngår i arbeidet med Matnasjonen Noreg.

Leggje til rette for bonden sine inntektsmoglegheiter og evne til å investere i garden

Regjeringa starta opptrappinga av inntektsmoglegheitene i jordbruket allereie hausten 2021. I Meld. St. 11 (2023–2024) Strategi for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmoglegheitene i jordbruket, blei målet for inntektsopptrappinga definert som å leggje til rette for at nivået på inntektsmoglegheitene i jordbruket kan kome på nivå med løn for samanlikningsgruppa innan 2027. Meldinga gjorde også greie for avgrensingar og føresetnader knytt til opptrappingsplanen. Dei politiske prinsippa for talgrunnlaget blei stadfesta ved handsaminga av Meld. St. 10 (2024–2025) Prinsipper for tallgrunnlag m.m. i jordbrukspolitikken. Normaliserte rekneskap og budsjett for aktive jordbruksbedrifter frå Budsjettnemnda for jordbruket, viser at inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper, kan bli tetta allereie i 2025. Årets jordbruksoppgjer legg til rette for at det kan forbli tetta i 2026.

Budsjettnemnda sitt budsjett for 2025 viser til at bruttoinvesteringane i jordbruket målt i faste prisar kan auke att samanlikna med 2024. Sikrare tal vil først vere tilgjengelege når SSB har gjennomført årets undersøking av investeringar i jordbruket. Løyvingane til investeringstilskott er sterkt auka dei seinare åra, seinast i årets jordbruksoppgjer og i revidert nasjonalbudsjett for 2025. Det vil ta nokre år før alle midlane er omsette til mellom anna bygging av nye fjøs.

Berekraftig skogbruk og konkurransedyktige skog- og trebaserte verdikjeder

Skogbrukslova med tilhøyrande regelverk er eit sentralt verkemiddel for å sikre berekraft i skogbruket. Dei økonomiske verkemidla i skogpolitikken er mellom anna skogfond og tilskott til nærings- og miljøtiltak, skogbruksplanlegging med miljøregistreringar, skogplanteforedling og produksjon av bioenergi.

Det blei i alt avverka nær 12 mill. kubikkmeter tømmer for sal til industrien i 2024, noko som er åtte pst. meir enn i 2023. Det har aldri før blitt hogd så mykje tømmer til industriformål. Det blei eksportert rundt 4,6 mill. kubikkmeter tømmer, noko som er ein oppgang på sju pst. frå året før. Den årlege tilveksten i norske skogar var i 2024 om lag 24,6 mill. kubikkmeter tømmer. Tilveksten nådde toppen tidleg på 2000-talet, men har sidan gått ned. Dette skuldast mellom anna at mykje av skogen er blitt eldre, og at hogsten har auka, særleg hogst av gran på god mark. Skogen har òg blitt svekt etter tørkesommaren i 2018, noko som har ført til større naturleg avgang. Tilveksten minkar òg fordi det dei siste tiåra har vore mindre investeringar i tiltak som fremjer skogproduksjonen, som planting og stell av ungskog. Framskrivingar tyder på vidare nedgang i tilveksten, noko som vil redusere evna til å ta opp CO₂ i framtida. Forynging og skogkultur må difor få høg prioritet dersom ein skal snu denne utviklinga.

Overordna mål: Berekraftig landbruk med lågare utslepp av klimagassar

Landbruks- og matdepartementet har desse delmåla knytte til det overordna målet om berekraftig landbruk med lågare utslepp av klimagassar:

Redusert forureining frå landbruket

Tiltak for å avgrense forureininga

Reduksjon av vassforureining frå mellom anna avrenning av jord, næringsstoff og plantevernmiddel er ein viktig del av miljøarbeidet i landbruket. Samla gjennomføring av ulike jordarbeidingstiltak, grasdekte areal med meir i kornområda, har redusert erosjonsrisikoen på dyrka areal, men ikkje tilsvarande det som har vore forventa effekt av tiltaka. Resultata frå analyse av 25 år med overvakingsdata i JOVA-programmet til Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), viser at nedbør og temperatur er av dei faktorane som avgjer jord- og fosfortap, og at det er effekt av jordarbeiding på fosfortap og fosforkonsentrasjonar. Effekten er størst når det er mykje nedbør, stor avrenning og store jordtap. NIBIO viser til at jord- og fosfortap i eit nedbørfelt blir påverka av mange faktorar som bidreg til å tilsløre effekten av jordarbeiding. Dei siste jordbruksoppgjera har hatt ei ytterlegare kraftfull satsing på vannmiljøtiltak i område som drenerer til Oslofjorden, «Oslofjordfylkene» (Oslo, Akershus, Buskerud, Østfold, Innlandet, Vestfold og Telemark). Det er òg innført forskrifter om regionale miljøkrav for jordbruket i denne regionen. Tilskott til drenering blei innført i 2013. Godt drenert jord reduserer faren for jordpakking og utslepp av lystgass frå jordbruksjord. Siden 2013 har det blitt gitt tilskott for å drenere om lag 570 000 dekar jordbruksjord. Nitrogengjødsel frå mineral- og husdyrgjødsel er avgjerande for plantevekst, men samtidig ei kjelde til skadelege utslepp av ammoniakk (NH₃), lystgass og nitrat. Rett spreiemengd, spreietidspunkt og spreiemetode er difor viktig for å få ned utsleppa. I 2024 blei det gjennomført tiltak på miljøvenleg spreiing av husdyrgjødsel på om lag 2,9 mill. dekar. I januar 2025 fastsette regjeringa nytt gjødselregelverk, noko som vil bidra til reduserte utslepp av næringsstoff til jord og vatn.

Reduserte utslepp av klimagassar, auka opptak av CO₂ og gode klimatilpassingar

Reduserte utslepp av klimagassar

Utsleppet av klimagassar frå jordbruket var i 2024 på 4,5 mill. tonn CO₂-ekvivalentar, og utgjorde 10 pst. av dei samla norske utsleppa. Utsleppa frå jordbruket er reduserte med 10,3 pst. frå 1990 til 2024. Jordbruksaktivitetar og særleg husdyrhald er opphav til utslepp av klimagassar, hovudsakleg i form av metan (CH₄) og lystgass (N₂O). Om lag 97 pst. av klimagassutsleppa frå jordbrukssektoren i klimagassrekneskapen er metan frå naturlege prosessar hos husdyr som storfe og sau, og lystgass frå husdyrgjødsel. Færre storfe, på grunn av auka produktivitet i mjølkeproduksjonen og redusert bruk av gjødsel, er blant hovudårsakene til nedgangen i utsleppet frå jordbruket. I juni 2019 inngjekk regjeringa Solberg, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag ein intensjonsavtale om klimamål for jordbruket. Avtalen handlar om utsleppskutt og auka opptak, som samla skal utgjere 5 mill. tonn CO₂-ekvivalentar for perioden 2021–2030. Klimaavtalen mellom jordbruket og staten legg opp til at partane òg skal følgje utsleppa av dei ulike klimagassane separat. Det er etablert ei rekneskapsgruppe som følgjer opp klimaavtalen. Den viktigaste oppgåva for jordbruket i klimasamanheng er å redusere utsleppa frå jordbruket utan at klimaomstillinga fører til karbonlekkasje, noko som vil seie å redusere utsleppa per produsert eining. Klimaavtalen ligg til grunn for omtalen av jordbruk i Meld. St. 25 (2024–2025) Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet.

Ein stor del av utsleppa frå jordbruket er den kortliva gassen metan. Stabile eller svakt fallande utslepp bidreg ikkje til ytterlegare oppvarming. Kortliva gassar har stor verknad den tida dei er i atmosfæren. Av den grunn har kvar auke i utslepp eller kutt i utslepp ein raskare, men samstundes meir forbigåande, verknad på temperaturen. Denne verknaden held seg difor berre så lenge auken i utsleppa eller kutt i utsleppa held fram. Dette til forskjell frå langliva gassar som til dømes CO₂. CO₂ blir ikkje broten ned, men hopar seg opp i atmosfæren til utsleppa blir tekne opp i havet eller på landjorda.

Auka opptak av CO₂ og karbonlagring i skog og jord

Ved siste rapporteringa i 2023 stod norske skogar for eit nettoopptak på 19,3 mill. tonn CO₂ (National Inventory Report 2025). Når alt anna areal er teke med, blir nettoopptaket på om lag 15,1 mill. tonn, noko som svarar til om lag ein tredel av dei samla norske utsleppa av klimagassar.

Netto karbonopptak i skog er eit resultat av skilnaden mellom brutto opptak i form av tilvekst og utslepp som følgje av hogst og naturleg avgang. Som følgje av generelt lågare investeringar i skogbruket dei siste tiåra, auka hogst, redusert tilvekst og auka avgang etter tørkesommaren 2018, viser netto karbonopptak i eksisterande skog ein nedgåande trend.

Trenden med reduksjon i tilveksten og karbonopptaket kan betrast ved å styrkje langsiktige investeringar i planting og ungskogpleie.

Omfang av bruk av tre i varige konstruksjonar

Auka bruk av tre i varige konstruksjonar er eit grunnlag for landbasert industriutvikling i alle regionar, og er ei av løysingane for reduserte klimagassutslepp i byggjenæringa. Bioøkonomiordninga under Bionova kan støtte prosjekt som bidreg til reduserte klimagassutslepp og auka karbonopptak og -lagring, og som bidreg til verdiskaping gjennom overgang til ein meir sirkulær bioøkonomi basert på fornybare biologiske ressursar frå land og hav.

Resultatet frå arbeidet knytt til trebygg er auka kompetanse om bruk av tre i store konstruksjonar i Noreg og vekst i marknadsdelar for tre i fleire kategoriar bygg. Fleire industrialiseringsprosjekt, med vekt på effektivisering, digitalisering av produksjonsprosessar, ny eller betre utnytting av restråstoff, ombruk og gjenbruk av materiale og nye fabrikkar, gir grunnlag for vekst. Kompetansen og produkta frå dette arbeidet er etterspurde internasjonalt.

I 2024 blei det løyvd 251,5 mill. kroner til 91 utviklingsprosjekt i biobaserte verdikjeder.

Produksjon og bruk av bioenergi

Landbruket har vist stor interesse for å gjennomføre klima- og miljøinvesteringar innanfor bioenergi dei siste åra. Totalt blei det innvilga 153,8 mill. kroner til 208 prosjekt i 2024 gjennom Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologi i landbruket. Ordninga er ein del av Bionova.

Omlegging til fornybar energi bidreg til ein årleg reduksjon av klimagassutslepp med om lag 144 400 tonn CO₂-ekvivalentar. Volumet auka med 10 400 tonn som ei følgje av prosjekta i 2024. Det er forventa at prosjekta som blei finansierte i 2024, bidreg til ein energiproduksjon på 55 GWh.

Berekraftig bruk og eit sterkt vern av landbruket sitt areal- og ressursgrunnlag

Nydyrking og omdisponering av areal

For 2024 viser KOSTRA-tala frå SSB at det blei omdisponert 2 499 dekar dyrka jord til andre formål enn landbruk, noko som er den lågaste omdisponeringa sidan registreringa blei starta i 1967. Omdisponeringa av dyrkbar jord var på 2 722 dekar, noko som er den nest lågaste omdisponeringa sidan denne KOSTRA-rapporteringa starta i 2005.

KOSTRA-tala viser ein auke på nesten 3 000 dekar i godkjent areal for nydyrking frå 2023 til 2024. I 2024 blei det gitt løyve til å nydyrke om lag 12 800 dekar, mot om lag 9 900 dekar i 2023. Frå og med 2014 har i gjennomsnitt om lag 19 300 dekar blitt godkjent nydyrka årleg.

Økologisk produksjon og forbruk

Utgangspunkt for arbeidet med økologisk jordbruk er målet om at 10 pst. av det totale jordbruksarealet skal vere økologisk innan 2032, samtidig som det skal stimulerast til auka omsetnad og etterspørsel i marknaden, jf. Meld. St. 10 (2024–2025) Prinsipper for tallgrunnlag m.m. i jordbrukspolitikken og Innst. 197 S (2024–2025). Regjeringa la våren 2025 fram strategien Frå økologisk jord til middagsbord. Nasjonal strategi for økologisk jordbruk (2025–2032). Økologisk jordbruk viser ekstra omsyn til miljø og berekraft i produksjonen og har positiv verknad for biologisk mangfald, jordkvalitet og jordstruktur, samstundes som det blir stilt ekstra krav til dyrevelferd. Erfaringar og kunnskap frå økologiske driftsformer kan overførast til det konvensjonelle jordbruket.

Storleiken på det økologiske arealet har vore relativt stabil dei siste åra, og utgjorde 421 350 dekar i 2024. Dette var om lag 4,6 pst. av det samla jordbruksarealet (medrekna areal under omlegging). Omsetnaden av økologiske landbruksvarer i daglegvarehandelen var på 3,6 mrd. kroner i 2024, noko som er ein auke på 7,8 pst. frå året før.

Genressursane i landbruket

Det genetiske mangfaldet i landbruket gir høve til å tilpasse og forbetre produksjonen til endra forutsetningar i klima, sjukdomstrykk, produksjonsvilkår og forbrukarpreferansar. Den genetiske variasjonen innan artar av kulturplanter, husdyr og skogtre er viktige ressursar for samfunnet. Sikring av dette genetiske materialet styrkjer vår beredskap og vår evne til å forsyne befolkninga med mat i framtida. Dei genetiske ressursane er ein naturkapital som kan styrkje vår evne til effektive og biobaserte innovasjonar i norsk matproduksjon og bidra til auka verdiskaping. Både FNs berekraftsmål 2.5 og naturavtalen sitt mål 4 forpliktar Noreg til å sikre berekraftig bruk og bevaring av husdyrrasar og plantesortar som eit av tiltaka for å utrydde svolt. I Noreg blir Nasjonal strategi for bevaring og berekraftig bruk av genetiske ressursar for mat og landbruk frå 2019, lagd til grunn for oppfølginga av berekraftsmålet og naturavtalen. 2024 var første året for gjennomføring av den nasjonale tiltaksplanen som operasjonaliserer den nasjonale strategien.

I 2024 blei potensielle klonbankar for sentrale vekstgrupper identifiserte. Klonbankane vil vere navet i det omstrukturerte bevaringsprogrammet for vegetativt formerte kulturplanter i Noreg. I 2024 var det i alt 25 klonarkiv og feltgenbankar som bevarte meir enn 4 500 aksesjonar av frukt, bær, grønsaker, potet, medisin- og krydderplanter, prydplanter og grøntanleggsplanter. Gjennom drifta av Nordisk genressurssenter (NordGen), under Nordisk ministerråd, samarbeider Noreg med dei andre nordiske landa om bevaring av nordiske plantesortar som kan frøformeirast.

I Noreg er 37 av dei 49 nasjonale husdyrrasane rekna som verneverdige. I 2024 er ingen av dei verneverdige storfe-, sau-, geit- og hesterasane karakteriserte som kritisk truga. Ein anteken sterk motivasjonsfaktor for eigarane av dei bevaringsverdige husdyrrasane, er tilskottssatsene pr. dyr i produksjonstilskott til bevaringsverdige husdyrraser. Om lag 30 artar av skogtre høyrer naturleg heime i Noreg. Det er eit langsiktig arbeid å oppretthalde dei 32 etablerte bevaringsområda for skogtregenetiske ressursane i Noreg.

Svalbard globale frøhvelv er i dag det største sikkerhetslageret i verda for biologisk mangfald innanfor vekstar. Det er eit norsk tiltak av stor verdi for den globale matforsyninga. Dette spesialbygde fryselageret husar sikkerheitskopiar av frø frå nasjonale og internasjonale frøsamlingar. I 2024 sendte 54 genbankar 64 331 nye frøpøver til frøkvelvet, 21 av desse for første gong. Ved utgangen av 2024 sikrar kvelvet på Svalbard 1 331 458 sikkerhetskopiar av frø frå i alt 123 institusjonar verda over. Noreg gav også i 2024 eit årleg bidrag tilsvarende 0,1 pst. av omsetnaden av såvarer i Noreg til Fondet for fordelsdeling under Den internasjonale traktaten for plantegenetiske ressursar for mat og landbruk, og støttar samtidig opp om arbeidet for bønder sine rettar med sikte på å styrkje lokal forvaltning av plantegenetisk mangfald.

God agronomi

God agronomi er viktig for å ta ut avlingspotensialet, heve kvaliteten i produksjonen og for å redusere klima- og miljøbelastninga frå landbruket. Det er naudsynt med oppdatert kunnskap om agronomi, klimatilpassing og miljøomsyn både hos den enkelte bonden og i apparatet rundt norsk matproduksjon. Forsking på klimatilpassa og berekraftig matproduksjon har høg prioritet. Det har blitt gitt støtte til fleire forskingsprosjekt dei seinare åra, i tillegg til støtte til utvikling og det å ta i bruk ny teknologi for å møte utfordringane.

Vareta kulturlandskapet og naturmangfaldet

Det er eit mål å vareta og utvikle kulturlandskapet. Over jordbruksavtalen er det sett av midlar gjennom dei regionale miljøprogramma, der mellom anna regionale prioriteringar ligg til grunn for tiltak for å ta vare på viktige miljøverdiar. Tilskott til tiltak i utvalde kulturlandskap i jordbruket bidreg, saman med midlar frå Klima- og miljødepartementet, til å ta vare på særskilde landskap over heile landet, med stort biologisk mangfald i tillegg til kulturminne og kulturmiljø. For å støtte landbruket og oppretthalde kulturlandskapet i verdsarvområda Vegaøyan, Vestnorsk fjordlandskap og Røros bergstad og Cirkumferensen inkludert buffersona, er det òg sett av særskilde midlar, saman med midlar frå Klima- og miljødepartementet.

Overvakingsprogrammet 3Q (Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbruket sitt kulturlandskap), er ei nasjonal utvalskartlegging som dokumenterer arealbruk og endringar i jordbrukslandskapet. Programmet viser at det dei siste 26 åra ikkje har skjedd store og dramatiske endringar på nasjonalt nivå, men resultata tydeleggjer ein tendens til aukande ulikskap mellom regionar i Noreg, mellom anna når det gjeld tap av jordbruksareal. Mange karakteristiske landskapselement, som til dømes steingjerde og einslege tre, blir tekne vare på. For fuglar, humler og dagsommarfuglar, har landskap med meir variasjon generelt fleire artar.

Nasjonal pollinatorstrategi blir følgd opp på fleire måtar i verkemiddelsystemet i jordbruket. Frå og med 2019 er det lagt til rette for tilskott for tilsåing og skjøtsel av soner med pollinatorvenlege frøblandingar på jordbruksareal gjennom dei regionale miljøprogramma. Element frå strategien blir òg følgde opp gjennom ordningar over jordbruksavtalen. Norsk Landbruksrådgiving formidlar kunnskap om gode tiltak for pollinerande insekt til bønder i heile landet. Tiltaksplan for ville pollinerande insekt (2021–2028), presenterer statens samla innsats innan og mellom sektorane.

Regjeringa følgjer opp Strategi for urbant landbruk (2021). At fleire i samfunnet får kunnskap om matproduksjon og at fleire areal i byar og tettstadar blir haldne i hevd, gir lokalt eigarskap til matjorda, og bidreg til matsikkerheit og beredskap.

Tverrgåande mål: Vareta norske interesser og sikre framgang i internasjonale prosessar

Handelsavtalar

Dei sentrale avtalane for handel med landbruksvarer er WTO-avtalen, EØS-avtalen og Noregs frihandelsavtalar gjennom EFTA. I samsvar med artikkel 19 i EØS-avtalen, skal Noreg og EU gjennomgå vilkåra for handelen med basis jordbruksvarer med mål om gradvis liberalisering. Avtalen skal vere til fordel for begge partar, og oppdateringar skal skje innanfor rammene av landbrukspolitikken til kvar av partane. Artikkel 19 har ført til auka gjensidig marknadstilgang for landbruksvarer, der ost og kjøtt er dei viktigaste produkta det blir forhandla om. Noreg og EU har inngått tre slike avtalar, den siste i 2018.

EFTA har dei siste åra forhandla med ei rekkje land om handelsavtalar. I juli 2025 blei EFTA og Mercosur – eit økonomisk samarbeid mellom Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay – samde om ein frihandelsavtale. Avtalen er førebels ikkje formelt godkjend, men er venta å tre i kraft i 2026. Ein frihandelsavtale mellom EFTA og India blei ferdigforhandla våren 2024. Det er ikkje gitt bilaterale importkvotar, med unntak av to kvotar på til saman 300 tonn kylling til Mercosur-landa, i tillegg blir GSP-kvoten på 500 tonn (666 tonn med bein) overført til Mercosur. Frå norsk side er det òg gitt tollfridom ved ikraftsetjing av avtalane, innanfor visse WTO-kvotar. Desse er eksisterande globale kvotar og blir i stor grad nytta allereie i dag. India vil òg behalde sin status som GSP-land med redusert toll så lenge landet oppfyller dei økonomiske vilkåra for GSP-behandling i tråd med OECDs DAC-liste.

Ein avtale med Thailand blei signert under World Economic Forum (WEF) i Davos i januar 2025. Stortinget har gitt samtykke til ratifikasjon av frihandelsavtalen mellom EFTA-landa og Thailand. I tillegg signerte Noreg og dei andre EFTA-landa ein ny frihandelsavtale med Kosovo under WEF. Avtalen omfattar handel med både varer og tenester, og er eit viktig bidrag for å knyte Kosovo tettare til Europa og for å fremje stabilitet på Vest-Balkan. Avtalen vil tre i kraft i løpet av hausten 2025. Under EFTAs ministermøte i juni, signerte også EFTA-statane og Malaysia ein omfattande handelsavtale mellom Noreg (gjennom EFTA) og Malaysia etter tretten år med forhandlingar. EFTA forhandlar òg om ein ny handelsavtale med Vietnam.

I april 2025 signerte Noreg og dei tre andre EFTA-landa ein ny og modernisert frihandelsavtale med Ukraina i Kyiv. Avtalen skal styrkje Ukrainas politiske og økonomiske integrasjon med Europa, og bidra til økonomisk utvikling og vekst i landet. Avtalene inneber framleis vern av sensitive norske jordbruksprodukt.

Noreg, saman med EFTA-landa, arbeider òg for å oppdatere avtalen med den palestinske staten etter anerkjenninga av Palestina. Den eksisterande frihandelsavtalen blei inngått med dei palestinske sjølvstyresmaktene og sett i verk i 1999.

Marknadstilgang for landbruksprodukt er eit sentralt tema i EFTA-forhandlingane. Forhandlingar og reforhandlingar av eksisterande avtalar vil òg framover ha høg prioritet for å sikre at desse ikkje trugar dei grunnleggjande interessene til norsk landbruk, og samtidig varetek Noregs offensive interesser. Når det gjeld landbruksvarer, er målet til regjeringa at konsesjonar berre blir gitt der importen ikkje vil kunne erstatte norsk produksjon.

Noregs primære handelspolitiske interesse er å bevare og styrkje det multilaterale handelssystemet. Dei siste åra har det vore liten framgang i WTO-forhandlingane. Under ministermøtet i WTO i Abu Dhabi i februar 2024, blei det ikkje semje om eit arbeidsprogram fram mot neste ministermøte. Det blei heller ikkje fatta vedtak som endrar medlemslanda sine plikter knytte til landbruksstøtte og tollvern. Neste WTO-ministermøte skal haldast i 2026 i Kamerun.

Samla sett utgjer dei internasjonale handelsavtalane eit omfattande sett av plikter som Noreg må etterleve når det gjeld importvern og omfanget og innretninga av landbruksstøtta. Verkemiddelbruken i landbrukspolitikken må tilpassast slik at Noreg held seg innanfor dei gjeldande rammene for støtte. Pliktene inneber òg ei omfattande årleg rapportering til WTO. Både forhandlingane og oppfølginga av WTO-pliktene krev aktiv deltaking i WTO for å vareta norske interesser.

Noreg deltek i 2025 som gjesteland i G20 under Sør-Afrika sitt leiarskap. Hovudprioriteringane for Sør-Afrika er auka matproduksjon, innovasjon i verdikjeda for mat, inkluderande marknader, klimatilpassing og likestilling i landbruket. Landbruks- og matdepartementet leier den norske deltakinga i arbeidsgruppa for landbruk og i gruppa for jordbruksforsking. Dette gjer det mogleg å medverke til utforminga av G20-politikken, og til å synleggjere den norske landbruksmodellen og dei ambisiøse måla regjeringa har for norsk landbruk. Mange landbrukseksporterande land deltek i G20, og det er viktig å fremje norske handelspolitiske posisjonar i samarbeid med likesinna land i slike fora.

Mattryggleik

Eit stort omfang av handel med innsatsvarer, planter, dyr og mat over landegrensene krev eit sterkt internasjonalt samarbeid om regelverk og tilsyn. Dette er naudsynt for å sikre trygg mat som oppfyller krava forbrukarane stiller, og for å kunne fremje god plante- og dyrehelse. Aktiv deltaking i internasjonalt arbeid er naudsynt for å påverke utviklinga av standardar og regelverk for å vareta norske synspunkt, og for å bidra til utvikling og utveksling av kunnskap.

Krava på matområdet blir i stor grad utforma i samsvar med internasjonal utvikling. Hovuddelen av det norske regelverket på matområdet er EØS-basert. Ifølgje NOU 2012: 2 Utanfor og innanfor: Norges avtaler med EU, så er matområdet det kvantitativt største området under EØS-avtalen med om lag 40 pst. av rettsaktene. Regjeringa legg vekt på ein aktiv Europa-politikk. Som del av oppfølginga utarbeider Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet, som alle har fagansvar på matområdet, sams prioriteringar for arbeidet retta mot EU.

Regjeringa legg vekt på å vareta norske interesser ved å medverke tidleg i prosessar og politikkutforming i EU. Dette kan vere løysingar som er tilpassa våre naturgitte forhold eller andre nasjonale behov, og som trengst for å kunne oppfylle dei ulike måla for landbruks- og matpolitikken.

Noreg tek aktivt del i internasjonalt arbeid mellom anna i Codex Alimentarius Commission, ein organisasjon for matvarestandardar som ligg under FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) og Verdshelseorganisasjonen (WHO), Verdsdyrehelseorganisasjonen (WOAH) og Verdsplantehelseorganisasjonen (IPPC). Desse organisasjonane utviklar standardar som blir lagde til grunn i WTO/SPS-avtalen for handel, og som legg premissar for regelverket i EU. Noreg vil følgje og påverke det internasjonale arbeidet mot antimikrobiell resistens innanfor rammeverket for Èi-helse.

Matsikkerheit

Koronapandemien, regionale konfliktar, krigen i Ukraina og klimautfordringane har bidrege til at over 120 millionar fleire menneske no står overfor svolt globalt enn i 2019. Prisaukingar og tilbodssvikt frå sentrale eksportørar av matvarer og innsatsvarer, har komme på toppen av lokale og globale kriser. Samstundes har det blitt meir utfordrande for bønder over heile verda å produsere mat, fordi prisane på drivstoff, energi og kunstgjødsel har vore høge. Vilkåra for jordbruket blir vidare endra som følgje av klimaendringar og manglande tilgang på jord og vatn i mange område. Plantesjukdommar og skadedyr på planter er òg ein aukande trussel som fører til store økonomiske tap. Det er òg aukande merksemd på sjukdommar som kan overførast mellom dyr og menneske (zoonosar). Summen av utfordringar er ein aukande trussel for mange importavhengige og politisk ustabile land – humanitært, sosialt og sikkerheitspolitisk.

Ifølgje FAO var om lag 295 millionar menneske i 53 land råka av akutt svolt i 2024, noko som er ein auke på nesten 14 millionar samanlikna med 2023. Konflikt er den viktigaste årsaka til akutt svolt. Svolt er stadfesta i Sudan, og Gaza, Sør Sudan, Haiti og Mali er òg råka. Det er ei særskild bekymring at tala har vore høge fem år på rad, utan betring. Om lag 900 millionar menneske opplever alvorleg utryggleik og opplever svolt og underernæring. Afrika er framleis den hardast råka regionen, der ein av fem personar står overfor svolt og underernæring. Enkelte regionar er på veg mot å nå nokre av ernæringsmåla for 2030, mellom anna i Latin Amerika der program og målretta tiltak er sett i verk. Det er eit stort behov for auka innsats, auka investeringar, og styrkt samarbeid på tvers av sektorar og landegrenser for å sikre nok og trygg mat.

Aktiv deltaking i internasjonalt arbeid er naudsynt for å møte dei store utfordringane globalt. FAOs mandat er breitt, og omfattar mellom anna mattryggleik, reduksjon av fattigdom og berekraftig bruk og forvaltning av naturressursar, inkludert land, skog, vatn, luft og genetiske ressursar. FAO er ein særorganisasjon i FN og spelar ei viktig rolle for å utvikle teknisk kunnskap, standardar og normer innan mat og landbruk. Det er ei prioritering for Noreg at FAO følgjer opp sitt mandat som kunnskapsorganisasjon og fremjer løysingar som bidreg til sosial, økonomisk og miljømessig berekraft, mellom anna gjennom innsats for å styrkje menneskerettane og rammeverk som betrar småskala produsentar sin posisjon i verdikjeda. Antimikrobiell resistens, klima og biologisk mangfald er andre prioriterte arbeidsområde for Noreg i FAO. Noreg vil òg støtte opp om initiativ i FAO for å avhjelpe dei direkte matutfordringane. Noreg arbeider aktivt for at FAO skal vere ein effektiv organisasjon og ein tilretteleggjar av møte og prosesser for medlemslanda. Innsamling av data og statistikk, og iverksetjing av gode tiltak i ulike land, er blant sentrale oppgåver for FAO. Kapasitetsbygging for å kunne utnytte kunnskap er sentralt, og FAO hjelper land med å lage planar for mattryggleik og arbeid med klima og naturmangfald.

Innsatsen for ivaretaking, berekraftig bruk og rettferdig deling av genetiske ressursar er ei sentral prioritering for Noreg. Dette er følgt opp i FAOs kommisjon for genetiske ressursar og i den internasjonale plantetraktaten for mat og landbruk. Noreg vil framleis vere eit aktivt medlem i desse organa, med særskild merksemd på mellom anna rettane til bønder. Noreg vil òg aktivt følgje opp arbeidet i Komiteen for matsikkerheit (CFS), som utarbeider planar for matsikkerheit og samlar ekspertar på området.

Matsikkerheit står sentralt på 2030-agendaen som eitt av dei 17 berekraftsmåla FN vedtok i 2015. FNs berekraftsmål er ambisiøse mål for arbeidet med økonomisk, sosial og miljømessig utvikling fram mot år 2030. Toppmøtet om berekraftige matsystem i 2021 la fram ei lang rekkje løysingar og initiativ som skal medverke til ei berekraftig utvikling og synleggjere det tiåret der verda skal nå berekraftsmåla. Noreg vil aktivt følgje opp FNs berekraftsmål, sjå òg eiga rapportering om FNs berekraftsmål i denne proposisjonen. Noreg deltek her aktivt i ei rekkje internasjonale fora på landbruks- og matområdet, både innanfor og utanfor FN-systemet.

Internasjonalt skogsamarbeid

Landa i Europa samarbeider om berekraftig skogforvaltning gjennom FOREST EUROPE, og vil utvikle dette samarbeidet vidare. Tyskland avslutta sin leiarskapsperiode med ministerkonferansen i Bonn i oktober 2024 der Noreg deltok. Der blei det vedteke ei erklæring og ein resolusjon om det vidare samarbeidet om berekraftig skogforvaltning i Europa, og medlemmene støtta skipinga av eit særskilt samarbeid for å handtere skogskadar i Europa, organisert gjennom Pan-European Forest Risk Facility (FoRISK). Etter konferansen i Bonn har Sverige teke over leiinga av prosessen. FNs skogforum (UNFF) er ein sentral arena i arbeidet med å fremje forståinga av berekraftig skogforvaltning globalt. I dei siste åra er det arbeidd med å implementere den strategiske planen for arbeidet med skog i FN som blei vedteken i 2017. Den strategiske planen skal sikre ei heilskapleg tilnærming til berekraftig skogforvaltning i FN for å nå dei globale skogmåla. Det regionale skogsamarbeidet i FN-regi skjer gjennom FNs økonomiske kommisjon for Europa (UNECE) og FAOs europeiske skogkommisjon. Noreg deltek òg her. I tillegg til arbeidet med matsikkerheit er FAO ein sentral aktør for å fremje berekraftig skogforvaltning, og har ei sentral rolle i samarbeidet med land om ressursoversikter og kartlegging av utviklinga i forvaltning av skogressursane. FAO fremjer kunnskap om den rolla skogen spelar innanfor matsikkerheit. FAO leiar og koordinerer samarbeidet mellom dei ulike organa i FN og andre institusjonar som er engasjerte i skogspørsmål, det såkalla Collaborative Partnership on Forests (CPF). Noreg støttar opp om arbeidet i European Forest Institute (EFI), som er eit forskingsnettverk basert på ein mellomstatleg konvensjon der Noreg er part. Instituttet forskar mellom anna på utviklinga av skognæringa i Europa, og gjer eit omfattande arbeid knytt til rammevilkår for sektoren. EFI produserer eit sentralt kunnskapsgrunnlag for europeiske styresmakter innanfor økonomi, klima, andre rammevilkår og internasjonal konkurranse i skognæringa.

Nordisk samarbeid

Ministerrådet for fiskeri, jordbruk, næringsmiddel og skogbruk (MR-FJLS) arbeider for berekraftig og konkurransedyktig bruk av naturressursar. Det er eit mål å skape meirverdi og nordisk nytte for dei enkelte landa og innbyggjarane gjennom sams nordisk innsats. Statsministrane sin visjon om at Norden skal bli verdas mest berekraftige og integrerte region, og dei strategiske prioriteringane for eit grønt, konkurransedyktig og inkluderande Norden, ligg til grunn for arbeidet. Aktiviteten i MR-FJLS fell naturleg inn under denne visjonen og desse prioriteringane. Ministerrådet prioriterer arbeid knytt til beredskap og matforsyningsikkerheit høgt.

Kap. 1138 Støtte til organisasjonar m.m.

Post 70 Støtte til organisasjonar

Løyvinga skal dekkje støtte til organisasjonar på nasjonalt nivå som arbeider innanfor Landbruks- og matdepartementets målområde. Departementet gjer framlegg om ei løyving på 51,5 mill. kroner.

Løyvinga er innretta mot organisasjonar som

• formidlar kunnskap og fremjar forståing for verdien av landbruk, matproduksjon og matkultur

• synleggjer yrkesmoglegheiter knytte til garden sine ressursar

• fremjer berekraftig landbruk og matsystem, verdiskaping og landbruksbasert næringsutvikling

Løyvinga skal medverke til å halde oppe aktiviteten i organisasjonane, og bidra til eit levande og aktivt organisasjonsliv lokalt, regionalt og nasjonalt.

Departementet gjer framlegg om løyvingar til organisasjonar direkte i budsjettproposisjonen. Det blir sett krav om årsrapportering i form av årsmelding/årsberetning og revisorgodkjend rekneskap. Dette er grunnlag for oppfølging og kontroll, og skal sendast departementet innan 1. juni påfølgjande år. For organisasjonar som mottek tilskottsbeløp mindre enn 200 000 kroner, er det ikkje sett krav om at rekneskapen skal vere revisorgodkjend.

Ordninga skal forvaltast slik at ho er i tråd med reglane for statsstøtte i EØS-avtalen.

Oversikt over løyving i 2025 og framlegg til løyving i 2026 går fram av tabell 5.1.

Rapport 2024

Det blei i 2024 nytta 56,5 mill. kroner på posten, jf. tabell 5.2.

Post 71 Internasjonalt skogpolitisk samarbeid – organisasjonar og prosessar, kan overførast

Løyvinga skal dekkje medverknad i internasjonale skogpolitiske prosessar og anna internasjonalt skogsamarbeid. Departementet gjer framlegg om ei løyving på 1,0 mill. kroner.

Noreg deltek i FNs skogforum (UNFF), det europeiske skogpolitiske samarbeidsforumet FOREST EUROPE og det regionale skogsamarbeidet i FN-regi som skjer gjennom United Nations Economic Commission for Europe (UNECE) og FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO). Skog og skogbruk er òg ein del av samarbeidet i Nordisk ministerråd. Noreg er dessutan medlemsstat og deltek i styrande organ i det europeiske instituttet for skogforsking (EFI).

Hovuddelen av løyvinga vil bli nytta til å føre vidare eit bidrag til arbeidet i EFI. Løyvinga vil òg bli nytta til å støtte opp om arbeidet i Forest Europe og det europeiske samarbeidet for å handtere skogskadar gjennom FoRISK, som blei etablert etter ministerkonferansen til Forest Europe i Bonn i 2024. Ut over dette må løyvinga sjåast i samanheng med løyvinga til Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) på kap. 1136, post 50, som skal dekkje bidrag frå instituttet til internasjonalt skogpolitisk samarbeid.

Rapport 2024

Det blei i 2024 nytta 1,4 mill. kroner på posten.

Noreg bidrog i 2024 med 850 000 kroner til arbeidet i Policy Support Facility under det europeiske instituttet for skogforsking (EFI), og gav 500 000 kroner i støtte til The International Union of Forest Research Organizations (IUFRO) sin verdskongress i Sverige.

Post 72 Stiftinga Norsk senter for økologisk landbruk

Løyvinga skal dekkje tilskott til Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK). Departementet gjer framlegg om ei løyving på 9,4 mill. kroner til NORSØK for 2026. NORSØK er ei sjølvstendig stifting som arbeider med økologisk landbruk, miljø, berekraft og fornybar energi gjennom forsking, utvikling og rådgiving. Midlane skal nyttast til kunnskapsutvikling og formidling om produksjon og forbruk av økologisk mat. Ein mindre del av midlane kan gå til forskingsretta arbeid. Bruk av løyvinga skal støtte opp om Nasjonal strategi for økologisk jordbruk 2025–2032. NORSØK skal òg vidareføre samarbeidet med Norsk Landbruksrådgiving om å utvikle faglege nettverk for økologisk jordbruk, og styrkje innsatsen med fagområda økologisk produksjon innan produksjonane frukt og bær, grønsaker, potet, korn, mjølk og kjøtt, i tillegg til arbeid med jord og jordhelse.

Rapport 2024

Det blei i 2024 nytta 9,7 mill. kroner på posten. I 2024 formidla NORSØK kunnskap om økologisk landbruk gjennom kurs, foredrag, forskingsartiklar, populærvitskaplege artiklar, rapportar, informasjonsfilmar og digitale kanalar som Agropub.no og Organic e-print. NORSØK deltok i ulike FoU-prosjekt og faglege nettverk, og bidrog til kunnskapsutvikling og erfaringsdeling.

Post 73 Nasjonalt senter for fjellandbruk

Løyvinga skal dekkje tilskott til eit nasjonalt senter for fjellandbruk på Løken gard i Øystre Slidre kommune. Departementet gjer framlegg om ei løyving på 4,4 mill. kroner.

Formålet med løyvinga er å fremje eit lønsamt og berekraftig landbruk i fjellområda, med utgangspunkt i fjellbygdene sine særtrekk og fortrinn. Midlane skal gå til senteret sine aktivitetar, som rådgiving, formidling av kunnskap og bygging av nettverk.

Rapport 2024

Det blei i 2024 nytta 4,2 mill. kroner på posten. Det blei gjennomført fleire webinar og konferansar i regi av senteret. Senteret har blitt ein viktig samarbeidspartnar for fleire aktørar i næringa. Senteret har fått ei sentral rolle i å koordinere informasjon og initiere samarbeid på tvers i fjellregionen, og er ein pådrivar for lokalt og regionalt samarbeid.

Post 74 Opplysningstiltak i landbruket

Rapport 2024

Det blei i 2024 nytta 1,0 mill. kroner på posten som gjekk til eit utval prosjekt etter søknad. Posten blei avvikla frå og med 2025, og løyvinga skulle dekkje tilskott til opplysningstiltak i landbruket.

Post 75 Dyrsku’n

Løyvinga dekkjer tilskott til Dyrsku’n. Departementet gjer framlegg om ei løyving på 1,2 mill. kroner til Dyrsku’n for 2026.

Arrangementet er ein viktig, nasjonal samlings- og formidlingsarena for dei som har interesse for norsk matproduksjon, handelsverksemd, jordbruk, skogbruk, lokalmat og reiseliv. Arrangementet framhevar dessutan viktige kvalitetar ved norsk landbruk og matproduksjon, og kan dermed stimulere til auka rekruttering til landbruksnæringa. Løyvinga skal bidra til at Dyrsku’n i større grad skal ha aktivitetar for å fremje lokalmat og aktivitetar knytte til husdyr, og andre utvalde jordbruksaktivitetar. Aktivitetane som kan dekkjast av løyvinga skal vere knytte til varer som ikkje er omfatta av EØS-avtalen, slik at tildelinga ikkje kjem i konflikt med EØS-avtalen sine reglar for statsstøtte.

Post 76 Rekruttering til mat- og måltidsbransjen

Løyvinga skal styrkje rekrutteringa til restaurant- og matfag og bidra til å utdanne fleire faglærte kokkar. Departementet gjer framlegg om ei løyving på 10,0 mill. kroner. Posten er ny frå 2026.

Regjeringa vil styrkje rekrutteringa til fag som arbeids- og næringslivet har behov for, og ønskjer med løvvinga å forsterke verdiskapinga frå norsk matproduksjon og lokale tradisjonar frå Noreg ytterlegare.

Lokale råvarer frå norsk landbruk, reindrift, fiskeri og oppdrett er verdsett av norske kokkar. Løvvinga skal forsterke ungdom sine moglegheiter for å få læreplassar gjennom opplæringskontor og verksemder som representerer mattradisjonane frå kyst, fjell/innland og Nord-Norge. Satsinga er òg verdifull for auka verdiskaping i reiselivet.

Tilskottsordning for opplæringskontor innan restaurant og matfag

Det blir etablert ei ny tilskottsordning for opplæringskontor innan restaurant og matfag, som har ein overordna heilskapleg plan for rekruttering av elevar, lærlingar og lærebedrifter som bidreg til viktig kompetanse for å utvikle Matnasjonen Noreg. Målgruppa er opplæringskontor som tek eit regionalt ansvar i samarbeid med medlemsbedrifter, kommunar og fylkeskommunar.

Midlane skal fordelast på tre opplæringskontor som bruker lokale råvarer og representerer tre mattradisjoner frå kyst, fjell/innland og Nord-Noreg.

Opplæringskontora som skal kunne kvalifisere for ordninga, må sikre eit tilbod med seriøsitet i arbeidslivet og gode faglege opplegg i verksemdene dei samarbeider med.

Kap. 1139 Genressursar, miljø- og ressursregistreringar

Post 21 Spesielle driftsutgifter – Svalbard globale frøhvelv

Løyvinga skal dekkje drift av Svalbard globale frøhvelv, under dette husleige, driftsutgifter, koordinering av frømottak og informasjon til depositørar og til omverda. Løyvinga kan òg nyttast til tiltak under Den internasjonale plantetraktaten. Departementet gjer framlegg om ei løyving på 12,3 mill. kroner.

Det globale tryggingslageret for frø på Svalbard har god oppslutning frå genbankane i verda. Landbruks- og matdepartementet har inngått avtale både med internasjonale jordbruksforskingssentre, nasjonale frøbevaringsinstitusjonar og private frøsamlingar om langsiktig sikringslagring av frø på Svalbard. Frøkvelvet blir drifta i eit samarbeid mellom departementet, Nordisk genressurssenter (NordGen) og den internasjonale organisasjonen Global Crop Diversity Trust. Internasjonale aktørar, det internasjonale panelet for frøkvelvet og partsmøte i Den internasjonale plantetraktaten, er støttespelarar i drifta av frøkvelvet.

Rapport 2024

Det blei i 2024 nytta 12,5 mill. kroner på posten.

Løyvinga blei nytta til å dekkje leigekostnader og drift til Statsbygg og til NordGens arbeid med frøhandtering og kontakt med media og depositørar. Det internasjonale fondet for fordelsdeling fekk òg sitt årlege bidrag på 1,1 mill. kroner på denne posten.

I 2024 blei det lagt inn totalt 64 331 nye sikkerheitskopiar av frø frå i alt 54 genbankar rundt om i verda. 21 nye genbankar (frå mellom anna Kazakhstan, Benin, Palestinsk territorium og Chad) tok i bruk frøkvelvet for første gong. På slutten av 2024 var frøkvelvet teke i bruk som sikringslager for frø av 123 genbankar, og i alt 1 331 458 variantar av frø av det totale globale mangfaldet av mat- og jordbruksplanter er sikra på Svalbard.

Post 50 Miljøregistreringar i skog

Løyvinga skal dekkje utgifter til kunnskapsutvikling og metodeutvikling innanfor miljøregistreringar i skog. Departementet gjer framlegg om ei løyving på 4,9 mill. kroner.

Løyvinga blir nytta til gjennomføring av prosjektet Miljøregistreringer i skog (MiS) ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

Landbruksdirektoratet, som nasjonal fagstyresmakt, har ansvaret for kartleggingsmetodikken og verkemiddelbruken retta mot mellom anna skogbruksplanlegging med miljøregistreringar. NIBIO skal, på oppdrag frå Landbruksdirektoratet, forvalte MiS-data i ein eigen database, og vise dei saman med anna, relevant miljøinformasjon frå ulike kjelder i karttenesta Skogportalen. Dette er eit viktig kunnskapsgrunnlag for gjennomføring av eit berekraftig skogbruk.

Departementet, Landbruksdirektoratet og MiS-prosjektet ved NIBIO samarbeider om å følgje opp rapporten Den eldste skogen og nøkkelbiotopene (2021). Landbruksdirektoratet skal i samarbeid med Landsskogtakseringen ved NIBIO følgje opp oppmodingsvedtak nr. 519, jf. dokument 8:40 S (2022–2023) om å sikre at intensjonen med miljøregistreringane er oppfylt, og at miljøregistreringane har tilstrekkeleg kvalitet.

Rapport 2024

Det blei i 2024 nytta 4,8 mill. kroner på posten. Om lag 77 000 nøkkelbiotopar med eit samla areal på rundt 1,3 mill. dekar er til no sett til side av skogeigarane, i hovudsak som ikkje-hogstområde.

Post 70 Tilskott til bevaring og berekraftig bruk av husdyr-, plante- og skogtregenetiske ressursar

Løyvinga skal dekkje tilskott til bevaring og berekraftig utvikling og bruk av husdyr-, plante- og skogtregenetiske ressursar som har eller kan få verdi for mat og landbruk i Noreg, jf. forskrift om tilskott til genressurstiltak. Midlane blir forvalta av Landbruksdirektoratet. Departementet gjer framlegg om ei løyving på 7,6 mill. kroner.

Forskrift om tilskott til genressurstiltak opnar for å gi tilskott til prosjekt i inntil tre år. Forskrifta har òg ein regel om at minst 25 pst. av tilskottet skal haldast tilbake til prosjektet er fullført, og sluttrapport og sluttrekneskap er godkjende. Det er difor knytt ei tilsegnsfullmakt til posten på 7,5 mill. kroner, jf. tabell 5.3 og framlegg til vedtak IV.

Det er ei sentral målsetjing for bruken av midlane å sikre langsiktig bevaring av genetiske ressursar og bidra til iverksetjing av Nasjonal tiltaksplan for genetiske ressursar for mat og landbruk (2024–2028) i tråd med Nasjonal strategi for bevaring og berekraftig bruk av genetiske ressursar for mat og landbruk (2019). I 2026 vil det bli lagt vekt på at midlane skal støtte opp om eit heilskapleg nasjonalt bevaringsprogram for bevaringsverdige husdyr, nytteplanter og skogtre, der etablering av klonbankar og drift av klonarkiv er høgt prioritert.

Rapport 2024

Det blei i 2024 nytta 7,4 mill. kroner på posten.

Det blei innvilga tilskott til i alt 55 drifts- og prosjekttiltak. Døme på dette er tilskott til avlslag, bevaringsbesetningar og klonarkiv som tek hand om truga husdyrrasar, og plante- og skogtregenetiske ressursar i samarbeid med Norsk genressurssenter. Det blei som tidlegare gitt støtte til drifta av genbanken for verpehøns på Hvam. Den norske delen av medlemskontingentar i dei europeiske landa sine samarbeidsorgan for genetiske ressursar innanfor nytteplanter (ECPGR), husdyr (ERFP) og skogtre (EUFORGEN), blei dekte av posten.

Post 71 Tilskott til genressursforvaltning og miljøtiltak, kan overførast

Løyvinga skal dekkje støtte til tiltak innanfor målet om berekraftig bruk og eit sterkt vern av areal og ressursgrunnlag i landbruket. Fordeling av løyvinga på tiltak går fram av tabell 5.4. Departementet gjer framlegg om ei løyving på 9,7 mill. kroner.

Fleire tiltak som blir finansierte over denne posten bidreg til å oppfylle Noregs bidrag til FNs mål for berekraftig utvikling og bidra til iverksetjing av den Nasjonale tiltaksplanen for bevaring og berekraftig bruk av genetiske ressursar for mat og landbruk i tråd med Nasjonal strategi for bevaring og berekraftig bruk av genetiske ressursar for mat og landbruk; Forråd av gener – muligheter og beredskap for framtidas landbruk.

Rapport 2024

Det blei i 2024 nytta 10,1 mill. kroner på posten. Av dette gjekk nær 5,0 mill. kroner til Norsk Fjordhestsenter og Nasjonalt senter for nordlandshest/lyngshest. Nordisk genressurssenter (NordGen) fekk 1,8 mill. kroner i øyremerkte midlar. Det blei òg gitt tilskott til Stiftinga Det norske arboret og til kommunale jordvernstrategiar, og delt ut ein nasjonal kulturlandskapspris til Verdsarvbøndene i Undredal.

Kap. 1140 Haustbare viltressursar – forvaltning og tilskott til viltformål (Viltfondet) m.m.

Løyvingane under kap. 1140

Kapittelet omfattar utgifter til tiltak innanfor viltforvaltninga.

Kvart år betaler jegerane inn jeger- og fellingsavgifter til Viltfondet. Desse midlane blir inntektsførte på kap. 5576 Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet, post 72 Jeger- og fellingsavgifter, og blir nytta til tiltak som skal fremje viltforvaltninga, jf. viltlova § 43.

Inntektsløyvingane på kap. 5576 finansierer utgifter til viltforvaltning på kap. 1140 og 1142 under Landbruks- og matdepartementet, og utgifter til nasjonal jaktstatistikk i SSB på kap. 1620, post 01, under Finansdepartementet. For nærare omtale av avgiftene og disponering av inntektene til Viltfondet, sjå kap. 5576.

Løn og godtgjersler til fast tilsette innanfor det statlege verksemdsområdet, når det gjeld arbeidet med haustbare viltressursar, blir ikkje dekte av kap. 1140, men av kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet, kap. 1142 Landbruksdirektoratet og kap. 525 Statsforvaltarane.

Bruken av midlane i Viltfondet blir drøfta med representantar for brukarinteressene. Dette må sjåast i samanheng med at arbeidet med konkrete tiltak i mange tilfelle krev innsats frå dei frivillige organisasjonane, og at dei sentrale ledda i desse organisasjonane skal kunne ha synspunkt på disponeringa.

Løyvingane skal nyttast til oppgåver under Landbruks- og matdepartementet når tiltaka er retta mot dei haustbare viltartane, men òg til oppgåver under Klima- og miljødepartementet når tiltaka er retta mot artar som ikkje er rekna som haustbare. Budsjettmidlane blir fordelte mellom haustbare og ikkje-haustbare artar basert på erfaringstal.

Post 01 Driftsutgifter

Formålet med løyvinga er å dekkje utgifter til løn og godtgjersler for dei statlege villreinnemndene og andre driftsutgifter knytte til viltforvaltninga, som det nasjonale Jegerregisteret i Brønnøysund, og utvikling og drift av betalingstenesta for jegeravgifta. Midlane på posten er i hovudsak retta mot dei haustbare viltressursane. Oppfølging av Meld. St. 18 (2023–2024) Ein forbetra tilstand for villrein, vil krevje auka innsats frå villreinnemndene. Departementet gjer framlegg om ei løyving på 14,1 mill. kroner.

Rapport 2024

Det blei i 2024 nytta 13,2 mill. kroner på posten.

Villreinnemndene arbeider for ei langsiktig og berekraftig forvaltning av villrein og leveområda deira. Arbeidet i villreinnemndene er ført vidare. For enkelte av nemndene krev skrantesjuke (CWD) auka innsats. Arbeidet i Jegerregisteret held fram og registeret blir utvikla vidare gjennom fleire digitaliserte tenester.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast

Løyvinga skal dekkje utgifter til faglege prosjekt og oppdrag i viltforvaltninga. Departementet gjer framlegg om ei løyving på 33,2 mill. kroner.

Midlane på posten er retta mot større nasjonale tiltak, mellom anna kjøp av tenester. Dette gjeld mellom anna nasjonale overvakingsprogram, digitaliseringsprosjekt, forsking og utgreiingar.

Løyvinga i 2026 blir prioritert til nasjonale overvakingsprogram innanfor vilthelse og viltbestandar, drift og utvikling av Hjorteviltregisteret, og naudsynt forsking og utvikling. Hjorteviltregisteret er sentralt for ivaretaking og bruk av data om hjortevilt, både for kommunar og andre. Ved overføringa av ansvar for dei haustbare viltressursane til Landbruksdirektoratet må løysinga for Hjorteviltregisteret tilpassast til Landbruksdirektoratets IT-plattform. Løyvinga må sjåast i samanheng med midlane som blir tildelte som tilskott under post 71.

Rapport 2024

Det blei i 2024 nytta 26,8 mill. kroner på posten.

Utgifter til drift og utvikling av Hjorteviltregisteret blir dekte av denne posten. Hjorteviltregisteret er bygd opp for å sikre opplysningar om jegerobservasjonar og felte dyr under jakt. Kommunen er pålagd å nytte dette i si forvaltning og rapportering av data til statistiske formål, mellom anna til SSB. Registeret er òg sentralt i formidling av data om skrantesjukeanalysar. Data frå bestandsovervakingsprogrammet for hjortevilt blir lagra i registeret. Her blir òg informasjon om alle tilfelle som gjeld fallvilt registrert, mellom anna viltpåkøyrslar på veg og bane. Utgifter til ulike forskingsprosjekt på haustbare artar i regi av forskingsinstitusjonar er førte på posten, i tillegg til drift av program for bestandsovervaking av hjortevilt og helseovervaking av vilt. Arbeidet med å digitalisere jegerdokumentasjonen held fram i dialog med brukarinteressene.

Post 71 Tilskott til viltformål, kan overførast

Formålet med løyvinga er å byggje opp kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av viltressursane og auka næringsutvikling. Departementet gjer framlegg om ei løyving på 38,6 mill. kroner.

Tilskottsordninga er innretta med sikte på å bidra til at det blir eit haustingsverdig overskott av vilt, og til å ta vare på produktiviteten og mangfaldet i naturen regionalt og nasjonalt, jf. Forskrift om tilskudd til viltformål av 19. desember 2018.

Rapport 2024

Det blei i 2024 nytta 37,9 mill. kroner på posten.

For 2024 blei det levert 681 søknader i Miljødirektoratets elektroniske søknadssenter. Av desse var 133 stila til Miljødirektoratet, mens resten blei handsama regionalt. Nokre søknader er sende til fleire mottakarar. Det blei gitt tilskott til dei fleste aktørar og grupperingar som arbeider med viltforvaltning. Ordninga med elektronisk innlevering av søknader fungerer godt, og det er gitt tilskott til ulike tiltak i regi av enkeltpersonar, organisasjonar og lag. Løyvinga på posten har òg gjort det mogleg at søkjarar kan medverke i prosjekt der andre har ansvar for hovudfinansieringa, til dømes prosjekt under Noregs forskingsråd. Ordninga er vidare nytta til støtte til studentar som har gjennomført prosjekt med fagleg relevans for viltforvaltninga.

Det er eit mål at resultata frå bruken av tilskottsmidlane skal bli tilgjengelege for alle interesserte. Rapportar frå prosjekt og oppnådde resultat er tilgjengelege under søknadsarkiv i Miljødirektoratets elektroniske søknadssenter. Det er for ein stor del dei same som betaler avgift som søkjer om tilskott, og som nyttar resultata. Dette fører til ein god samanheng mellom tiltakstypar og årlege behov for resultat. Dei som nyttar tilskottsordningane eller resultata har eigeninteresse i å oppnå dei nasjonale måla, ettersom måloppnåinga er naudsynt for å kunne halde oppe haustinga og ha eit tilstrekkeleg kunnskapsunderlag for forvaltninga.

Kap. 1141 Haustbare viltressursar – jegerprøve, tilskott til organisasjonar m.m.

Post 23 Jegerprøve m.m., kan overførast

Formålet med løyvinga er å dekkje drift av ordninga med obligatorisk jegerprøve. Departementet gjer framlegg om ei løyving på 4,9 mill. kroner.

Løyvinga på posten kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 4141, post 01, jf. framlegg til vedtak II.

Rapport 2024

Det blei i 2024 nytta 4,6 mill. kroner på posten.

Gebyrinntektene frå kap. 4141, post 01, dekkjer utgiftene under posten, som til dømes vedlikehald av undervisningsmateriell, utdanning av jegerprøveinstruktørar, drift av e-læring, eksamensordningar, elektronisk betalingsløysing for eksamensgebyret og vidareutvikling av jegerprøva.

Post 75 Organisasjonar – haustbare viltressursar

Formålet med løyvinga er å fremje jaktbasert friluftsliv, og andre tiltak som kan gi grunnlag for auka næringsutvikling og verdiskaping basert på haustbare viltressursar. Departementet gjer framlegg om ei løyving på 8,7 mill. kroner.

Fordeling av løyvinga på tiltak går fram av tabell 5.5.

Rapport 2024

Det blei i 2024 nytta 8,4 mill. kroner på posten. Av dette blei det nytta 1,2 mill. kroner til tilskott til tiltak som kan gi barn og unge auka forståing for bruk av utmarksressursane. Norges Jeger- og Fiskerforbund fekk tildelt 5,0 mill. kroner til sine aktivitetar knytte til jakt og fangst på haustbare viltressursar og Stiftinga Norsk Hjortesenter fekk tildelt 2,2 mill. kroner for å halde fram som kompetansesenter for hjort – både viltlevande og i oppdrett.

Kap. 4141 Haustbare viltressursar – jegerprøve, tilskott til organisasjonar m.m.

Post 01 Jegerprøve, gebyr m.m.

Gebyrinntektene skal dekkje dei tilsvarande utgiftene under kap. 1141, post 23, til å drifte ordninga med jegerprøve, jf. forskrift av 22. mars 2002 nr. 313 om utøving av jakt, felling og fangst. Kvar kursdeltakar som gjennomfører jegerprøveeksamen må betale eit eksamensgebyr på 390 kroner per eksamensforsøk. Gebyret blei sist endra i 2025. Inntektene er budsjetterte til 4,9 mill. kroner for 2026.

Kap. 1141, post 23, kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under denne posten, jf. framlegg til vedtak II.

Rapport 2024

Inntektene blei 4,5 mill. kroner.

I jaktåret 2024/2025 var det til saman 10 947 kandidatar som bestod jegerprøva, noko som var ein nedgang på 543 frå førre jaktår.

Kap. 1142 Landbruksdirektoratet

Landbruksdirektoratet er eit utøvande forvaltningsorgan for dei sentrale landbrukspolitiske og handelspolitiske verkemidla på landbruksområdet. Hovudoppgåvene til Landbruksdirektoratet er samordna, heilskapleg og effektiv forvaltning av økonomiske og juridiske verkemiddel retta mot primærlandbruket, landbruksbasert næringsmiddelindustri og handel. Direktoratet er lokalisert i Oslo, Steinkjer og Alta.

Post 01 Driftsutgifter

Hovudformålet med løyvinga er drift av Landbruksdirektoratet.

Verkemidla som Landbruksdirektoratet forvaltar på området skal bidra til god måloppnåing innanfor hovudmåla for landbruks- og matpolitikken. Landbruksdirektoratet skal gjennom rettleiing og kontroll bidra til å sikre at verkemidla blir forvalta forsvarleg og effektivt i samsvar med regelverket. Direktoratet har vidare oppgåver innanfor samfunnstryggleik og beredskap som omfattar handtering av hendingar og kriser på områda matforsyning, reindrift, skog, naturskade og produksjonssvikt.

Landbruksdirektoratet skal ha oversikt over utviklingstrekk i ressursgrunnlaget og heile verdikjeda. Dei skal bidra til erfaringsutveksling med næringa og samarbeid med anna forvaltning, ha god kunnskap om resultatrealisering opp mot gjeldande politiske mål. Dei skal òg gi innspel til departementet om utvikling av verkemiddel, under dette forenkling. Direktoratet skal drive formidling av fag- og forvaltningskompetanse og formidling av kunnskap om landbruks- og matpolitikk til regional og lokal forvaltning.

Landbruksdirektoratet har desse forvaltningsområda:

• areal, skogbruk, haustbare viltressursar, ressursforvaltning, klima, miljø og økologisk jordbruk

• reindrift

• inntekts- og velferdspolitiske tiltak

• marknadstiltak, handel og industri

• digitalisering og organisasjon

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 317,8 mill. kroner. Løyvinga skal dekkje driftsutgiftene til Landbruksdirektoratet. Departementet gjer òg framlegg om ei meirinntektsfullmakt mellom kap. 1142, post 01, og kap. 4142, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Landbruksdirektoratets budsjett blir styrkt i 2026 for å forberede iverksetjing av avskogingsforordninga.

Nedanfor følgjer ei nærare omtale av sentrale oppgåver på dei enkelte forvaltningsområda i 2026.

Areal, skogbruk, haustbare viltressursar, ressursforvaltning, klima, miljø og økologisk landbruk

Landbruksdirektoratet vil i 2026 halde fram arbeidet med å styrkje og samordne det faglege arbeidet med arealbruken i landbruket. Dette gjeld mellom anna oppgåver innanfor beredskap, klimaendringar, klimatilpassing og miljø. Landbruksdirektoratet vil føre vidare arbeidet med å bidra til eit aktivt og berekraftig skogbruk.

Landbruksdirektoratet vil leggje til rette for ein berekraftig jordbruksproduksjon gjennom målretta tiltak som skal gi minst mogleg utslepp til luft og vatn, og som tek vare på naturmangfald og kulturminneverdiar, er tilpassa klimaendringar og gir god matsikkerheit. Direktoratet vil føre vidare arbeidet med implementering av gjødselbrukforskrifta.

Landbruksdirektoratet vil føre vidare samarbeidet med Miljødirektoratet på klima- og miljøområdet og haustbare viltressursar. Merksemd på jordvern er sentralt for å ta vare på god matjord. Jordvern er òg eit viktig klimatilpassingstiltak.

Reindrift

Landbruksdirektoratet vil i 2026 halde fram med å styrkje arbeidet med reindrift og arealforvaltning. Landbruksdirektoratet skal vidareutvikle desse fagmiljøa, og bruke dei aktivt i arbeidet med å vareta areala til reindrifta.

Landbruksdirektoratet vil arbeide for å vareta grunnlaget for ei berekraftig reindrift ved å sikre at reintalet ikkje overstig fastsett øvre reintal.

Landbruks- og matdepartementet ber om fullmakt til å overskride løyvinga under posten med opp til 500 000 kroner ved forskottering av utgifter til tvangsflytting av rein, jf. framlegg til vedtak III.

Inntekts- og velferdspolitiske tiltak

Landbruksdirektoratet sitt arbeid med å effektivisere forvaltninga av dei økonomiske verkemidlane skal halde fram. Direktoratet vil i 2026 arbeide vidare med å styrkje grunnlaget for ei god forvaltning av produksjonstilskotta i jordbruket, tilskott til avløysing, husdyrkonsesjonsregelverket, pristilskotta, og verkemidla til næringsutvikling og kompetanseutvikling.

Marknadstiltak, handel og industri

Landbruksdirektoratet vil i 2026 arbeide for ei effektiv forvaltning av dei ulike marknadsordningane for jordbruksråvarer, der like konkurransevilkår for aktørane står sentralt.

Direktoratet vil forvalte importvernet for landbruksvarer i tråd med internasjonale forpliktingar, der avsetnad for norske landbruksvarer er eit prioritert mål.

Landbruksdirektoratet vil føre vidare arbeidet med faglege analysar og grunnlagsmateriale, mellom anna dei som er til bruk i internasjonale forhandlingar (WTO, EU, EFTA), og rapportering i samsvar med internasjonale forpliktingar.

Direktoratet vil halde fram med å følgje med på konkurransesituasjonen til verdikjeda for mat. Landbruksdirektoratet vil vidare følgje med på dei nasjonale og internasjonale marknadene for landbruksvarer, sørgje for å ha relevant og oppdatert informasjon om forsyningssituasjonen, og analysere og rapportere på utviklinga.

Landbruksdirektoratet vil byggje opp kunnskap om politikk og regelverksutvikling i EU og ha oversikt over kva for konsekvensar EØS-avtalen har for forvaltning av dei økonomiske og juridiske verkemidla direktoratet forvaltar.

Digitalisering og organisasjon

Landbruksdirektoratet vil utvikle styringssystema i verksemda, og halde fram arbeidet med å effektivisere verksemda og tenestene. Direktoratet satsar målretta på å styrkje kompetansen i verksemda med eit eige kompetanseprogram.

Landbruksdirektoratet skal vere ein effektiv og brukarretta organisasjon som leverer gode tenester til brukarane, har høg grad av tillit og finn nye løysingar på utfordringane i samarbeid med brukarane og samarbeidspartnarar. Digitalisering er eit sentralt verkemiddel for å nå dette målet.

Rapport 2024

Det blei i 2024 nytta 283,2 mill. kroner på posten.

Direktoratet la i 2024 vekt på å vidareutvikle verksemda og tenestene sine. I 2024 leverte Landbruksdirektoratet eit omfattande utgreiingsmateriale og prognosar til jordbruksoppgjeret og til forhandlingane om reindriftsavtalen. Direktoratet har òg vore ein sentral bidragsytar i ulike utval og arbeidsgrupper.

Areal, skogbruk, haustbare viltressursar, ressursforvaltning, klima, miljø og økologisk jordbruk

På naturskadeområdet har direktoratet hatt stor arbeidsmengd i heile 2024 som følgje av ekstremvêret Hans hausten 2023.

Direktoratet leverte i 2024 utgreiinga om konsekvensane ved bakkemonterte solkraftanlegg for jord- og skogbruksareal, publiserte rettleiing om oppfølging av landbrukseigedom i dødsbu og om oppfølging av brott på jord-, konsesjons- og skogbrukslovgivinga.

I 2024 arbeidde Landbruksdirektoratet vidare med klimatilpassing i landbruket, og etablerte eit tverrgåande team for å kunne vareta framtidige oppgåver på feltet.

Landbruksdirektoratet arrangerte saman med Riksantikvaren, Miljødirektoratet og regionale og lokale styresmakter 15-årsjubileum for ordninga Utvalde kulturlandskap i jordbruket.

Landbruksdirektoratet har i 2024 ført vidare dialogen med statsforvaltarane på vassmiljøområdet når det gjeld oppfølging av arbeidet med fastsetjing av regionale vassmiljøkrav og oppfølging av Heilskapleg plan for Oslofjorden.

I 2024 utbetalte direktoratet regionale miljøtilskott til 21 823 jordbruksføretak. Mest tilskott gjekk til tiltak for å redusere avrenning til vassdrag og kyst, og til å vareta kulturlandskap.

Direktoratet har gjennomført fleire utgreiingsoppdrag og delteke aktivt i arbeidet for å styrkje kunnskapsgrunnlaget som basis for vidareutvikling av miljø- og klimatiltak i jordbrukssektoren. Viktige tema som direktoratet har arbeidd med er tilskott til levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg, tiltak for god jordhelsepraksis, og forvaltningsstøtte til spreiearealkravet for husdyrgjødsel. Direktoratet har i 2024 vidareført arbeidet i sekretariatet for Regnskapsgruppa for klimaavtalen mellom regjeringa og jordbruksnæringa.

I 2024 har Landbruksdirektoratet i samarbeid med Miljødirektoratet førebudd seg på flyttinga av ansvaret for å forvalte haustbare viltressursar frå Miljødirektoratet til Landbruksdirektoratet frå 1. januar 2025. Ein eigen seksjon er oppretta og nye medarbeidarar er tilsette. Vidare var det i 2024 eit omfattande arbeid med å førebu overføring av IT- og avtaleporteføljen, som støttar opp under fagområdet frå Miljødirektoratet.

Landbruksdirektoratet har saman med Miljødirektoratet følgt opp utgreiinga av kunnskapsgrunnlaget om den økologiske tilstanden i norsk skog, og sørgt for etableringa av eit offentleg tilgjengeleg kart over naturskog. Direktoratet har vidare levert ein rapport om vurdering av konsekvensar ved heil eller delvis innlemming av avskogingsforordninga (EUDR). Vidare har direktoratet bidrege til eit kapittel om skog- og arealbruk i Miljødirektoratets årlege oppdatering av kunnskapsgrunnlaget om korleis Noreg kan redusere dei nasjonale klimagassutsleppa og auke karbonbindinga.

Landbruksdirektoratet har ansvaret for forvaltning av erstatnings- og kompensasjonsordningar etter avvikling av hald av pelsdyr. Ressursinnsatsen i 2024 blei hovudsakleg brukt til å gi endelege tilbod til søkjarar om erstatning. Arbeidet held fram i 2025.

Direktoratet har i 2024 arbeidd med å ta vare på den landbruksfaglege sida (husdyr og rein) i den todelte målsetjinga i rovviltpolitikken. Direktoratet har delteke i ulike kontaktforum på nasjonalt nivå.

Reindrift

Arbeidet med å sikre at reintalet er tilpassa beitegrunnlaget blei ført vidare i 2024. Fleire reinbeitedistrikt i Øst- og Vest-Finnmark er framleis over sitt fastsette øvre reintal, og Landbruksdirektoratet har i 2024 halde fram oppfølginga av desse distrikta. Det blei i 2024 fatta vedtak i Reindriftsstyret om reduksjon av reintal i to av desse reinbeitedistrikta.

Landbruksdirektoratet har vidareført arbeidet med å byggje opp eit fagmiljø for arealforvaltning og reindrift. Arbeidet med å styrkje beredskapen i reindrifta er ført vidare. Landbruksdirektoratet har prioritert den koordinerande rolla i beredskapsarbeidet, og har arrangert felles årleg møte for beredskapsutvala.

Inntekts- og velferdspolitiske tiltak

Direktoratet har i 2024 halde fram med å forbetre arbeidet knytt til kontroll med tilskottsforvaltninga som er lagd til lokal og regional forvaltning. Direktoratet har i 2024 hatt kontakt med statsforvaltaren for å formidle fag- og forvaltningskompetanse.

Den mellombelse straumstøtteordninga for jordbruks- og veksthusnæringa, blir forvalta av Landbruksdirektoratet. Vel 15 000 jordbruksføretak, 200 veksthus og 15 vatningslag har søkt om støtte gjennom ordninga.

Marknadstiltak, handel og industri

Forvaltninga av importvernet er viktig for å sikre avsetnaden av norsk produksjon og stabile prisar i den norske marknaden. Samtidig skal direktoratet gjennom forvaltninga leggje til rette for import, der norsk produksjon ikkje dekkjer behovet i marknaden. Det siste året har mellom anna høge prisar på egg internasjonalt ført til større etterspørsel etter norske egg og underskott i marknaden. Tollavgiftssatsen på egg har difor vore sett ned i store delar av året.

Året 2024 blei ein milestolpe for beredskapslagring av matkorn då det blei inngått kontrakt med fire ulike aktørar om lagring med oppstart hausten 2024 og 2025. Samla blei det gjort avtale om å lagre 15 000 tonn matkorn.

Direktoratet har i 2024 greidd ut, førebudd og bidrege til implementering av volummodellen for mjølk. Arbeidet har vore omfattande både med tanke på marknadsmessige effektar, juridisk innretning og forankring i meieriindustrien.

Samfunnstryggleik og beredskap har fått auka merksemd, og det blei naudsynt med auka innsats i 2024, mellom anna som følgje av klimaendringar og krigen i Ukraina. Auka kostnader, forsyningsutfordringar og stigande matvareprisar har prega marknadene òg i 2024.

Digitalisering og organisasjon

I utviklinga av digitale tenester i Landbruksdirektoratet er det behovet til brukaren som står i sentrum, og direktoratet har arbeidd med å utvikle korleis ordningane og regelverket blir innretta for å sikre at tenestene blir enklast mogleg for brukarane av systema.

Landbruksdirektoratet har gjennomført fleire prosjekt om digitalisering. Nye digitale løysingar for reindriftsutøvarane og for reindriftsforvaltninga blei ferdigstilte i 2024. I tillegg har direktoratet sluttført modernisering av løysinga for produksjonstilskott. Vidare har direktoratet utvikla eit nytt system for tilskott og avgifter på egg levert til eggpakkeri og digitalisert ordningar for tilskott til nye vekstgrupper ved produksjonssvikt i planteproduksjon, tilskott til matkorn, søknad om nydyrking og tilskott til gjødselleveransar for biogassproduksjon. I 2024 har direktoratet arbeidd vidare med å få til digitalisering av konsesjonsprosessen, saman med mellom andre Kartverket, KS og Eiendom Norge.

På slutten av 2024 inngjekk direktoratet ein avtale med NAV om å bruke den skybaserte applikasjonsplattforma deira. Målet med skystrategien er å migrere alle fagsystema og digitale tenester til den nye skyplattforma innan første kvartal 2026.

Landbruksdirektoratet har ansvaret for drift av Landbruks- og matCERT, som er miljøet til sektoren for handtering av kritiske IKT-hendingar, og som inngår i det nasjonale responsmiljøet. Verksemdene Landbruksdirektoratet, Norsk institutt for bioøkonomi, Mattilsynet og Veterinærinstituttet møtest kvar veke for å gå gjennom varsel eller aktuelle hendingar. I 2024 har Landbruks- og matCERT gjennomført ei øving med deltaking frå desse verksemdene.

Post 21 Spesielle driftsutgifter – Beredskapslagring av korn

Formålet med løyvinga er å finansiere beredskapslagring av matkorn for å gi auka sikkerheit i forsyninga av matkorn til den norske marknaden. Dette arbeidet er viktig for å stå betre rusta om det skulle oppstå forstyrringar i verdikjedene, til dømes som følgje av store miljøøydeleggingar eller sikkerheitspolitiske kriser. Ordninga er innretta slik at staten kjøper lagertenester av driftsoperatørane i marknaden.

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 81,5 mill. kroner til kjøp av matkorn og lagertenester i 2026. Planen for 2026 er å vidareføre arbeidet med leige av lagertenester og innkjøp av matkorn med eit mål om at det innan 2029 skal vere på plass eit beredskapslager tilsvarande tre månaders forbruk av matkorn. Ordninga inneber at staten inngår fleirårige kontraktar med private aktørar.

I 2025 har departementet hatt ei bestillingsfullmakt frå Stortinget på 1,8 milliardar kroner for å inngå kontraktar om framtidige kjøp av matkorn og lagertenester. Arbeidet er i rute, og det er ikkje behov for å vidareføre bestillingsfullmakta i 2026.

Rapport

Det blei i 2024 nytta 60,8 mill. kroner på posten. Det blei inngått kontraktar med fire aktørar om lagring med oppstart hausten 2024 og 2025. Det blei kjøpt inn og lagra 15 000 tonn korn hausten 2024.

Konkurransane er gjennomførte i tråd med lov om offentlige anskaffelser ved utlysing på Doffin. I juni 2024 underteikna Landbruksdirektoratet kontraktar for 2024 og 2025, for heile den utlyste mengda på 30 000 tonn korn. I februar 2025 blei kontraktar for oppstart i 2026 og 2027 underteikna, også denne gongen for totalt 30 000 tonn korn. I mars 2025 blei siste runde med konkurranse om kontraktar med oppstart i 2028 og 2029 lyst ut, for lagring av høvesvis 15 000 tonn og 7 500 tonn. Signeringa av dei siste kontraktane blei kunngjort i august 2025. Samla sett er det berekna at kostnadane ved lagring, innkjøp av korn og administrasjon i 25 års perioden vil bli om lag 1 380 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast

Løyvinga skal mellom anna dekkje utgiftene til oppfølging av Noregs ansvar ved gjennomføringa av internasjonale avtalar, og til oppføring og vedlikehald av grensegjerde mot Russland, Finland og Sverige. Oppfølging av norsk-finsk reingjerdekonvensjon skjer gjennom norsk-finsk reingjerdekommisjon. Løyvinga skal dekkje kostnader til møta i kommisjonen. Posten skal vidare dekkje utgiftene til oppfølging av reinbeiteavtalar i Røros-regionen og til vedlikehald av gjerde i Hemsedal og Lærdal. I tillegg skal posten dekkje større utstyrskjøp og vedlikehald knytt til reindriftsforvaltning. Posten skal òg dekkje eventuelle erstatningskrav frå finske og russiske styresmakter i samsvar med gjeldande reingjerdekonvensjon og avtaler.

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 13,2 mill. kroner.

Det er eit stort behov for vedlikehald av gjerde mot Finland og Russland, og dette skal prioriterast i 2026.

Rapport 2024

I 2024 blei det nytta 12,1 mill. kroner på posten. Utgiftene til kritisk vedlikehald av reingjerde mot Russland, Finland og Sverige blei dekte av posten, i tillegg til vedlikehald av gjerda i Røros-regionen og i Hemsedal og Lærdal. Vidare blei det utbetalt erstatning til finske styresmakter for norsk rein som kryssa grensa til Finland, utgifter til norsk/finsk reingjerdekommisjon og utgifter til vedlikehald av hytter. Utover dette er ein del av kostnadene knytt til digitalisering av reindriftsforvaltninga dekte over posten. Statsforvaltaren i Troms og Finnmark har fått dekt drift og vedlikehald av feltkøyretøy og feltutstyr, og kostnader i samband med bistand til direktoratet knytt til feltoppdrag som gjaldt oppfølging av norsk/finsk reingjerdekonvensjon og reingjerde mellom Noreg og Russland.

Post 50 Arealressurskart

På posten blir det gitt støtte til vedlikehald av arealressurskart (AR5), som gir næringsdrivande og forvaltninga tilgang til arealinformasjon av høg kvalitet.

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 8,0 mill. kroner.

Rapport 2024

Det blei i 2024 nytta 8,0 mill. kroner på posten.

Løyvinga er brukt til arbeidet med oppdatering og vedlikehald av arealressurskarta (AR5) hos Norsk institutt for bioøkonomi. Karta blir viste mellom anna i løysinga Gårdskart på nett, og er sentrale ved kontroll i samband med tilskottsordningar.

Post 60 Tilskott til veterinærdekning

Løyvinga skal bidra til tilfredsstillande tilgang på tenester frå dyrehelsepersonell.

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 207,0 mill. kroner.

Den største delen av løyvinga på posten er tilskott til klinisk veterinærvakt utanom ordinær arbeidstid. I framlegget til løyving er det òg sett av midlar til kostnader med å administrere veterinærvakt for kommunane. Tilskotta blir fordelte til kommunane ut frå ei fastsett vaktinndeling. Landbruksdirektoratet deler midlane ut til kommunane.

Framlegget til løyving omfattar òg stimuleringstiltak som kommunane kan bruke til å sikre tilfredsstillande tilgang på tenester frå dyrehelsepersonell i næringssvake distrikt. Midlane vil bli prioriterte til kommunar som har problem med å få stabil tilgang på veterinærtenester, og som legg planar for gode lokale løysingar. Departementet legg til grunn at om lag ein firedel av kommunane vil oppfylle kriteria for å kunne søkje om midlar frå denne delen av løyvinga. Eit mindre beløp kan tilsvarande brukast på Svalbard.

Tilstrekkeleg tilgang på veterinærtenester er viktig av omsyn til dyrehelse, dyrevelferd og mattryggleik, og for å kunne ha eit aktivt landbruk i heile landet.

Departementet føreslår at det blir sett av inntil 4,0 mill. kroner av stimuleringsmidlane i 2026 for å følgje opp tiltak som kan gi betre tilgang til veterinærtenester i distrikta, jf. råda i rapporten om tilgangen på veterinærtenester i 2023, frå ei arbeidsgruppe nedsett av Landbruks- og matdepartementet. Eitt tilrådd tiltak var å etablere ei mentorordning for nyutdanna og nytilsette veterinærar for å få fleire til å ville arbeide med produksjonsdyr i distrikta. Eit pilotprosjekt har utgreidd dette, og leverer i løpet av 2025 ei tilråding om korleis ei nasjonal mentorordning kan utformast.

Rapport 2024

Det blei i 2024 nytta 195,6 mill. kroner på posten.

Midlane til klinisk veterinærvakt er fordelte til kommunane. Eit mindre beløp på posten blei nytta til veterinærtenester på Svalbard. Tilskott til stimuleringstiltak har i hovudsak gått til driftsstøtte til veterinærar, og til etableringsstøtte og etablering og drift av kommunale stillingar for veterinærar.

Post 61 Tilskott til skrantesjukeprøver frå fallvilt

Posten skal dekkje utgifter kommunar har med prøvetaking og kartlegging av skrantesjuke frå fallvilt av hjortedyr. Fallvilt er viltlevande dyr som døyr av andre årsaker enn gjennom ordinær jakt. Departementet gjer framlegg om ei løyving på 1,3 mill. kroner.

Mål

Målsetjinga med tilskottsordninga er å auke kunnskapen om skrantesjuke og halde oversikt over spreiinga av sjukdommen.

Kriterium for måloppnåing

Kriterium for måloppnåing er at tilskottsordninga medverkar til auka prøvetaking og kartlegging av skrantesjuke hos fallvilt av hjortevilt.

Tildelingskriterium

Tilskottet kan berre bli gitt til kommunar. For å få tilskott må kommunen ta prøver av dyret og registrere fallviltet og prøver i Hjorteviltregisteret. I tillegg må Veterinærinstituttet og Norsk institutt for naturforskning (NINA) bekrefte at prøver er sende inn slik ordninga krev. Det blir gitt ein fast sats per registrert og godkjend prøve. I nokre område med innsamling av kjevar for aldersfastsetjing, blir det òg gitt ein fast sats per kjeve.

Oppfølging og kontroll

Landbruksdirektoratet gjennomfører oppfølging og kontroll.

Rapport 2024

Midlane til skrantesjukeprøver frå fallvilt av hjortevilt er med verknad frå 2026 overførte frå Klima- og miljødepartementet til Landbruks- og matdepartementet. For rapportering for 2024, sjå Prop. 1 S (2025–2026) frå Klima- og miljødepartementet.

Post 70 Tilskott til fjellstuer

Formålet med løyvinga er å drifte dei tre statseigde fjellstuene Joatka, Mollisjok og Ravnastua. Fjellstuene bidreg til å halde oppe tryggleiken i veglaust terreng, mellom anna for reingjetarar, og har plikt til å halde ope heile året. Landbruksdirektoratet inngår kontrakt med dei som driv fjellstuene. Departementet gjer framlegg om ei løyving på 885 000 kroner.

Rapport 2024

I 2024 blei det gitt tilskott til alle dei tre fjellstuene, og totalt blei det utbetalt 862 000 kroner. I tillegg til det faste driftstilskottet blei det òg gitt eit variabelt tilskott til innkjøp av naudsynt utstyr.

Post 71 Tiltak for berekraftig reindrift, kan overførast

Formålet med løyvinga er å finansiere ulike tilpassingar og tiltak for å leggje til rette for ei berekraftig reindrift. Reinteljing og oppfølging av godkjende bruksreglar er sentrale tiltak, i tillegg til kontrolltiltak retta mot grensekryssande reinbeite mellom Noreg og Sverige. Løyvinga på posten skal nyttast til kontroll og oppfølging av fastsett reintal og godkjende bruksreglar. Løyvinga skal òg nyttast til kontroll av grensekryssande reinbeite og handheving av beitetider og bruk av beiteområde.

Betre kunnskap om produksjon og tap er avgjerande både for å dempe konfliktar og for ei berekraftig forvaltning av reindriftsnæringa. Kostnader ved slik kunnskapsutvikling blir dekte av posten. Løyvinga kan òg nyttast til å dekkje overvakingsprogrammet for Finnmarksvidda, enkelte utviklings- og utgreiingskostnader og arealbrukskart for reindrifta.

Oppfølging av fastsett reintal og godkjende bruksreglar, saman med kontrolltiltak retta mot grensekryssande reinbeite mellom Noreg og Sverige, er prioriterte oppgåver i 2026.

Løyvinga skal òg dekkje kostnader ved tiltak i reindriftsnæringa ved radioaktivt nedfall.

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 5,9 mill. kroner.

Rapport 2024

I 2024 blei det utbetalt 3,1 mill. kroner på posten. Landbruksdirektoratet gjennomførte eit utviklingsprosjekt for reinteljing med drone. Vidare har Statsforvaltaren i Troms og Finnmark gjennomført reinteljing i eitt distrikt i Finnmark. Ulike kontrolltiltak knytte til grenseoverskridande reindrift mellom Noreg og Sverige, og tiltak for berekraftig reindrift i Finnmark, er òg dekte over posten.

Post 72 Erstatningar ved ekspropriasjon og leige av rett til reinbeite, overslagsløyving

Løyvinga skal dekkje erstatningar ved ekspropriasjon av rett til reinbeite i Trollheimen, jf. føresetnadene i overskjønnet heimla av Frostating lagmannsrett 2. september 1999, og beiteleige ut frå inngåtte reinbeiteavtalar med grunneigarane i Trollheimen.

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 630 000 kroner for å dekkje inngåtte avtalar.

Rapport 2024

Det blei utbetalt erstatning til 44 grunneigarar i Trollheimen. Beiteleige til Trollheimen/Igelfjellet reinbeiteforening for driftsåret 2023/2024 er òg dekt over denne posten. Det blei totalt utbetalt 590 000 kroner på posten.

Post 73 Tilskott til erstatningar m.m. etter offentlege pålegg i plante- og husdyrproduksjon, overslagsløyving

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 55,6 mill. kroner på posten

Formålet med løyvinga er å gi produsentar erstatning for tap og dekning av visse utgifter i samband med pålagde tiltak mot sjukdommar, smittestoff og skadegjerarar hos dyr og planter, jf. § 22 i Ot.prp. nr. 100 (2002–2003) Om lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matlova). Løyvinga skal òg dekkje tap i samband med tiltak som blir sette i verk som følgje av resistente bakteriar (MRSA) i svinehaldet, tiltak for å redusere innhaldet av radioaktivitet i storfe og småfe og enkelte andre kompensasjonar for å lette etterleving av krava i matlova og plikter i primærproduksjonen, jf. matlova § 31. Landbruksdirektoratet kan, etter søknad og i spesielt krevjande saker, dekkje heile eller delar av statsforvaltaren sine kostnader ved kjøp av spesialistvurderingar som trengst for å handsame erstatningssakene på denne posten.

Situasjonen i Ukraina fører til auka behov for innkjøp av giesesalt til beredskapslager. Det går føre seg ein regodkjenningsprosess av tilsetningsstoffet giesesalt i EU. Vidare bruk av dette tilsetningsstoffet føreset at stoffet blir regodkjent som tilsetningsstoff. Godkjenningsprosessen kan utløyse ytterlegare kostnader i 2026.

Rapport 2024

Det blei i 2024 nytta om lag 25,2 mill. kroner på posten.

Det blei utbetalt i underkant av 2,1 mill. kroner i erstatning etter offentleg pålegg i planteproduksjon i 2024. Erstatningsutbetalingane gjaldt tiltak mot Phytophtora ramorum, tospovirus, kvit ringråte og pærevisnesjuke.

I 2024 blei det utbetalt om lag 19,3 mill. kroner i samband med erstatning etter pålagde tiltak i husdyrbesetningar. Store delar av utbetalingane gjekk til dekning av kostnader ved sanering for Aviær influensa og Storfetuberkulose.

Forureininga etter atomulykka i Tsjernobyl skaper lite problem for beitebruken no, men enkelte stader på indre Austlandet og i Midt-Noreg har framleis spor av nedfallet. For å redusere opptaket beitedyra har av radioaktivt cesium frå utmarksbeite, blir det brukt giesesalt (Berlinerblått) anten som fôrtilsetning eller i form av saltslikkestein tilsett giesesalt på slutten av beitesesongen. I 2024 blei det ikkje gitt pålegg om nedfôring, og det blei utbetalt berre litt under 25 000 kroner.

I 2024 heldt prosessen med EU-godkjenning av fôrtilsetningsstoffet giesesalt fram, då ein ønskjer å oppretthalde moglegheita for nedfôring. I samband med denne prosessen blei det mellom anna naudsynt å gjennomføre ytterlegare to mindre studiar. Direktoratet har inngått ein rammeavtale for bistand med å gjennomføre godkjenningsprosessen, og arbeidet med regodkjenning fortsett. Totalforbruk for lagerhald av giesesalt og saltslikkesteinar tilsett giesesalt, i tillegg til regodkjenningsprosessen, var på om lag 3,0 mill. kroner i 2024.

Post 74 Kompensasjon til dyreeigarar som blir pålagt beitenekt

Løyvinga på posten blir brukt til å gi dyreeigarar økonomisk kompensasjon når Mattilsynet som følgje av fare for rovviltangrep, har gjort vedtak om beiterestriksjonar for storfe og småfe med heimel i dyrevelferdslova.

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 500 000 kroner.

Rapportering 2024

Det blei ikkje nytta midlar på posten i 2024.

Post 75 Støtte til jordbruks- og veksthusnæringa for ekstraordinære straumutgifter, overslagsløyving

Primærprodusentar i jordbruket, veksthus og vatningslag fekk frå desember 2021 ei mellombels ordning med straumstøtte. Formålet med straumstøtteordninga for jordbruks- og veksthusnæringa, som følgje av ekstraordinære straumutgifter, er å bidra til at norsk matproduksjon og norsk produksjon i veksthus kan oppretthaldast trass i dei ekstraordinære utgiftene til straum. Løyvinga kan òg bli brukt til administrative kostnader i samband med ordninga.

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 79,0 mill. kroner for 2026. Straumstøtteordninga for jordbruket gjeld for primærprodusentar, og har ei grense for maksimalt forbruk på 60 000 kWt per føretak per månad. Straumstøtteordninga for veksthus og vatningslag har inga avgrensing på forbruk.

Rapport 2024

Det blei nytta 59,0 mill. kroner på posten i 2024, inkludert kostnader til administrasjon og utvikling av eit system for forvaltning av ordninga. Ordninga er forvalta av Landbruksdirektoratet.

Post 77 Tilskott til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhald, kan overførast

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 50,0 mill. kroner.

Formålet med løyvinga er å gi kompensasjon etter avvikling av pelsdyrhald. Stortinget vedtok i 2019 eit forbod mot hald av pelsdyr etter 1. februar 2025. Den opphavelege kompensasjonsordninga er endra som følgje av lovvedtak i juni 2021. Dei nye reglane tredde i kraft i mars 2022. Oppdrettarane har no rett på erstatning utmålt anten etter utmålingsreglane i ekspropriasjonserstatningslova så langt dei passar, eller ut frå nedskriven gjenkjøpsverdi. I tillegg blir kostnader til riving og opprydding av pelsdyranlegg ført på posten. Ordningane knytt til kompensasjon for forventa lågare framtidig alderspensjon som følgje av forbodet mot pelsdyrhald og kompensasjon til pelseri og fôrkjøkken, blir òg ført på posten.

Ein mindre del av løyvinga kan bli brukt til administrative kostnader i samband med ordninga. Dette omfattar òg kostnader til taksering av pelsdyranlegg og eventuelle kostnader til skjønnsprosessar.

Kompensasjonen er ei regelstyrt ordning, og det vil bli gjort framlegg om auka løyving dersom utbetalingane blir større enn tilgjengelege midlar på posten. Den enkelte vil få utmålt og utbetalt kompensasjon etter eit fastsett regelverk.

Det er usikkert korleis utbetalingar på posten vil fordele seg mellom år. Det blir difor gjort framlegg om ei tilsegnsfullmakt på 94,6 mill. kroner, jf. framlegg til vedtak IV.

Rapport 2024

Det blei i 2024 nytta 466,0 mill. kroner på posten.

Det blei utbetalt om lag 359,3 mill. kroner i erstatning etter lov om forbod mot hald av pelsdyr. Vidare blei det utbetalt om lag 89,7 mill. kroner som kompensasjon for riving og opprydding av pelsdyrhus, 1,5 mill. kroner i kompensasjon for lågare årleg alderspensjon og 4,5 mill. kroner i kompensasjon til pelseri og fôrkjøkken. Det blei òg nytta 2,2 mill. kroner til taksering av pelsdyranlegg.

Post 78 Tilskott til omstilling ved avvikling av pelsdyrhald, kan overførast

Formålet med løyvinga er å lette omstillinga for pelsdyroppdrettarar i samband med forbod mot hald av pelsdyr, jf. Prop. 99 L (2018–2019) Lov om forbud mot hold av pelsdyr. Dette omfattar i hovudsak ei ordning med tilskott til omstilling som blir forvalta av Innovasjon Norge. Løyvinga blir òg nytta til tilskott til arbeidsretta kompetanseheving for pelsdyroppdrettarar, forvalta av Landbruksdirektoratet.

Ein mindre del av løyvinga kan bli brukt til administrative kostnader i samband med ordningane.

Departementet gjer ikkje framlegg om ei løyving på posten i 2026. Det er gitt tilsegn om alle midlar som tidlegare er løyvd på posten, men utbetaling skjer i takt med gjennomføring av tiltaka.

Rapport 2024

Det blei i 2024 nytta 11,6 mill. kroner på posten.

Post 79 Tilskott til reindrifta for del av verdiskaping frå vindkraft

Formålet med løyvinga er å overføre ein del av verdiskapinga frå vindkraftproduksjon til reindrifta som blir påverka av denne. Tilskottet blir gitt til reinbeitedistrikt eller siidaer der eit vindkraftprosjekt, aleine eller sett i samanheng med andre tiltak, kan ha negative konsekvensar for reindrifta. Ordninga omfattar vindkraftproduksjon frå anlegg som er konsesjonspliktige etter energilova. Løyvinga for 2026 er berekna på grunnlag av vindkraftproduksjonen i 2024. Tilskottet blir gitt på grunnlag av ei konkret vurdering av for kva siida/reinbeitedistrikt vindkraftverket, åleine eller sett i samanheng med andre tiltak, kan få negative konsekvensar. Landbruksdirektoratet skal forvalte ordninga. Midlane skal overførast til distriktsfond eller siidafond, og skal disponerast etter vedtektene for dei respektive fonda.

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 6,3 mill. kroner for 2026.

Rapport 2024

Det er utbetalt 5,9 mill. kroner i tilskott i 2024, fordelt på elleve tilskottsmottakarar. Det er utbetalt tilskott til alle reinbeitedistrikt eller siidaer, der vindkraftverk har negative konsekvensar for reindrifta.

Post 80 Beredskapslager matmjøl

Posten blei oppretta i 2025-budsjettet. Ordninga blir avvikla frå 2026, og det blir ikkje gjort framlegg om løyving på posten for 2026.

Post 81 Tilskott til næringsmiddelbedrifter i Troms og Finnmark

Posten blei oppretta i 2025-budsjettet. Tilskottsordninga blir avvikla frå 2026 og det blir ikkje gjort framlegg om løyving på posten for 2026.

Post 83 Tiltak for sameksistens mellom reindrift og jordbruk

Posten er ny. Formålet med løyvinga er å gjennomføre tiltak som kan leggje til rette for sameksistens mellom reindrift og jordbruk. Landbruks- og matdepartementet etablerte i januar 2024 eit utval for betre sameksistens mellom reindrift og jordbruk. Bakgrunnen for at utvalet er etablert er prosessen med å leggje til rette for tilleggsareal for Fosen reinbeitedistrikt, men utvalet er ikkje involvert i denne prosessen. Utvalet skal sjå nærare på kva som er utfordringane mellom reindrift og jordbruk i Nord-Østerdalen, knytt til den sør-austlege grensa for det samiske reinbeiteområdet.

Utvalet skal kartleggje eksisterande utfordringar og kva som er grunnlaget for desse. På bakgrunn av denne kartlegginga skal utvalet gjere framlegg om tiltak som kan bidra til betre sameksistens, og leggje til rette for både dialog og tillit mellom næringane. Utvalet skal levere ein rapport til Landbruks- og matdepartementet innan 1. desember 2025.

Løyvinga på posten er ei ramme for å gjennomføre tiltak som utvalet gjer framlegg om.

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 20,0 mill. kroner.

Kap. 4142 Landbruksdirektoratet

Post 01 Driftsinntekter, refusjonar m.m.

Inntektene i 2024 blei 50,5 mill. kroner. Departementet gjer framlegg om ei løyving på 55,4 mill. kroner for 2026.

Posten gjeld driftsinntekter som Landbruksdirektoratet har i samband med mellom anna sekretariatet for Omsetningsrådet, styret for Fondet for forskingsavgift på landbruksprodukt, og styret for Utviklingsfondet for skogbruket, administrasjon av ulike fond, prisutjamningsordninga og kvoteordninga for mjølk.

Kap. 1148 Naturskade – erstatningar

Post 71 Naturskade – erstatningar, overslagsløyving

Løyvinga skal dekkje erstatningar for naturskade.

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 173,1 mill. kroner og ei tilsegnsfullmakt på 197,5 mill. kroner, jf. tabell 5.6 og framlegg til vedtak IV.

Ordninga gir erstatning for dei naturskadane det ikkje er mogleg å forsikre seg mot gjennom ei ordinær forsikringsordning. Løyvinga skal òg dekkje kostnader ved taksering av skadar, informasjonstiltak og andre tiltak som bidreg til å redusere skadeverknadene av framtidige naturulukker. Løyvinga skal òg dekkje utgifter som trengst til ekstrahjelp, kompetansetiltak og vedlikehald og vidareutvikling av IKT-systemet for ordninga, og administrative kostnader ved Klagenemnda for naturskadesaker.

Rapport 2024

Det blei i 2024 nytta 104,5 mill. kroner på posten.

I 2024 blei det handsama 1 296 saker. Det blei gitt tilsegner om erstatning for om lag 190,5 mill. kroner. Ansvaret som utgjer gitte, men ikkje innfridde tilsegner om erstatning, var 31. desember 2024 på om lag 137,2 mill. kroner.

Post 72 Tilskott til opprydding av avfall etter flaumhendingane i Sør-Noreg hausten 2023, kan overførast

Formålet med ordninga har vore å dekkje utgifter til opprydding av eigarlaust avfall som blei liggjande på privat grunn som følgje av flaumhendingane i Sør-Noreg i august 2023. Ordninga skulle òg bidra til å redusere negative miljøkonsekvensar av forsøpling. Ordninga blei avslutta i 2024.

Rapport 2024

Det blei i 2024 nytta 1,2 mill. kroner på posten.

Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

Post 51 Tilskott til Utviklingsfondet for skogbruket

Utviklingsfondet for skogbruket har til formål å støtte opp om forsking, utvikling, informasjon og opplæring innanfor skogbruket. Fondet skal bidra til prosjekt som utviklar og styrkjer skogbruket som ei rasjonell, økonomisk og berekraftig næring. Landbruksdirektoratet er sekreteriat for fondet. Departementet gjer ikkje framlegg om løyving i 2026, og legg opp til at fondet blir avvikla når kapitalen i fondet er brukt opp.

Rapport 2024

Det blei i 2024 nytta 3,6 mill. kroner på posten.

Post 52 Forsøk fleiralderskogbruk

I samband med Stortinget si handsaming av Prop. 104 S (2023–2024) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2024, jf. Innst. 447 S (2023–2024), vedtok Stortinget å løyve 5,0 mill. kroner til forsøk med fleiralderskogbruk. Beløpet blei tildelt Norsk institutt for bioøkonomi. Det er etter dette ikkje gitt ny løyving på posten.

Post 71 Tilskott til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overførast

Løyvinga skal dekkje tilskott til vidareutvikling av ein betre transportinfrastruktur for skogbruket og andre verdiskapingstiltak i skogbruket. Departementet gjer framlegg om ei løyving på 38,0 mill. kroner og ei tilsegnsfullmakt på 23,2 mill. kroner.

Tilskott til investeringar i betre skogsvegar bidreg målretta til aktivt skogbruk og meir kostnadseffektivt transportarbeid i skogforvaltninga, og til betre klimatilpassing. Gjennom tilskott til tømmerkaier har dei mest sentrale kaiene langs kysten no blitt bygde eller er under bygging. Sidan 2012 er 30 tømmerkaier ferdig bygde eller ombygde, fem kaier er under bygging og satsinga nærmar seg sluttført. Det kan òg i 2026 vere aktuelt å nytte midlar frå posten til enkelte kaiprosjekt.

Rapport 2024

Det blei i 2024 nytta 53,2 mill. kroner på posten. Av dette blei det utbetalt 22,7 mill. kroner til tømmerkaier og 30,4 mill. kroner til skogsvegar. Det blei òg gitt tilsegn på 34,1 mill. kroner til tømmerkaier.

Det blei bygd om lag 119 km nye skogsbilvegar og ombygd om lag 224 km eldre skogsbilvegar. Dette er noko høgare nivå enn året før. Aktiviteten må sjåast i samanheng med løyvingane til det same formålet på kap. 1150, post 50. Ansvaret på posten 31. desember 2024 var på 73,1 mill. kroner.

Post 73 Tilskott til skog- og klimatiltak, kan overførast

Løyvinga skal dekkje tilskott til skog- og klimatiltak. Departementet gjer framlegg om ei løyving på 56,0 mill. kroner.

Klimatiltaka i skog er tilskott til tettare skogplanting, gjødsling av skog, ungskogpleie og skogplanteforedling. Skogen tek opp CO₂ og karbon blir lagra i biomassen og i skogsjorda. Klimatiltaka blir rekna som kostnadseffektive og er blant dei billigaste klimatiltaka som kan gjennomførast nasjonalt. Tilskottsordningane til klimatiltaka er baserte på skog- og miljøfaglege kriterium utarbeidde av Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet.

Det er særleg viktig å prioritere ungskogpleie, sidan dette tiltaket både styrkjer skogen sitt karbonopptak og bidreg til ein meir klimatilpassa og robust skog som toler klimapåkjenningar og klimaskadar. Auka løyvingar til ungskogpleie vil òg styrkje sysselsetjinga og rekrutteringa til næringa, til dømes gjennom Job:U-prosjektet.

Løyvinga skal vidare dekkje tilskott til stiftinga Det norske Skogfrøverk, som er basert på ein avtale frå 1995 med stiftinga om forvaltningsoppgåver. Det blir òg gitt tilskott til arbeid med langsiktig skogplanteforedling og -utvikling som skal møte dei aukande klimautfordringane og behovet for å introdusere nye treslag i frøforsyninga.

Det kan òg vere aktuelt å gi tilskott til enkelte andre, avgrensa prosjekt knytt til mellom anna klimatilpassing av skogbruket.

Rapport 2024

Det blei i 2024 nytta 66,5 mill. kroner på posten.

50,8 mill. kroner gjekk til klimatiltak for auka opptak av CO₂ i skog. Av dette blei 29,5 mill. kroner nytta til tettare planting etter hogst. Vidare blei det nytta 9,0 mill. kroner til gjødsling av skog og 12,3 mill. kroner til ungskogpleie. I tillegg blei det nytta eit mindre beløp til det no avslutta pilotprosjektet Planting av skog på nye areal som klimatiltak.

Det blei òg løyvd 9,0 mill. kroner til stiftinga Det norske Skogfrøverk til forvaltningsoppgåver. Oppgåvene omfattar kontroll etter forskrift om skogfrø og skogplanter, produksjons- og utviklingsoppgåver og informasjons- og opplæringstiltak knytte til anlegg for frøproduksjon. Til klimatiltaket skogplanteforedling blei det løyvd 6,0 mill. kroner.

Det blei òg løyvd 650 000 kroner til Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) til prosjektet PlanteValg. Prosjektet skal gi skogeigaren og rettleiingsapparatet eit betre grunnlag for å velje best mogleg plantemateriale ved forynging av skog.

Post 75 Kurs i fleiralderskogbruk, kan overførast

I samband med Stortinget si handsaming av Prop. 104 S (2023–2024) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2024, jf. Innst. 447 S (2023–2024), vedtok Stortinget å løyve 5,0 mill. kroner til forsøk med kurs i fleiralderskogbruk. Beløpet blei tildelt Skogkurs. Det er etter dette ikkje gitt ny løyving på posten.

Kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Marknadstiltak og pristilskott

Tilskott for produsert volum og frakt (pristilskott), samt til marknadstiltak blir dekte av fleire ordningar under kap. 1150, post 70 og 73, og i nokon grad under post 77. Satsane er baserte på fastsette kriterium, som produktgruppe, levert volum, distrikt med meir. Grunnlaget for tilskotta som blir utbetalte til produsentane via eit omsetnadsledd, vil normalt vere det same som grunnlaget for oppgjeret mellom omsetnadsledd og produsent. Ordningane utgjer ein viktig del av avtalesystemet, med fleire mål og verkemiddel som verkar saman mot dei same måla. Resultatrapporteringa skjer samla basert på rapportering frå Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) i samband med den årlege proposisjonen om jordbruksoppgjeret. I tillegg blir vurderingsrapportar og statusnotat frå heile forvaltninga nytta som grunnlag for å vurdere korleis dei enkelte ordningane verkar.

Tilskott som blir utbetalte via eit omsetnadsledd skil seg òg frå normalprosedyren ved at tilskottsmottakarane normalt ikkje søkjer om tilskott. Storleiken på tilskotta er ei direkte følgje av levert vare til omsetnadsleddet. Omsetnadsledda gjer ikkje eigne vurderingar ved forvaltninga av tilskotta. Dei blir difor ikkje rekna som tilskottsforvaltarar, men som medhjelparar. Vidare blir det ikkje sendt eigne tilskottsbrev til, eller kravd rapport frå tilskottsmottakarane (produsentane). Tilskottsbeløpet går normalt fram av avrekninga for kvar leveranse. Naudsynt kontroll blir sikra gjennom kontroll hos omsetnadsledda som leverer grunnlaget for utbetalingane, og som formidlar tilskottet til den enkelte produsenten. Vanlegvis blir det ikkje utført kontroll hos produsentane, men Landbruksdirektoratet har moglegheit til å kontrollere at rett sone er lagt til grunn for berekninga av tilskottet. Samla sett bidreg dette til ei kostnadseffektiv forvaltning av ordningane.

Direkte tilskott og tilskott til velferdsordningar m.m.

Desse ordningane ligg under jordbruksavtalen kap. 1150, post 74 og 78, og nokre ordningar under post 77. Dei direkte tilskotta er baserte på objektive kriterium slik som talet på dyr, areal, produksjonstype, mengd og distrikt. Satsane står i forhold til løyvd beløp og prioriteringar mellom ulike produksjonstypar, produksjonsomfang og lokalisering av driftseiningane. Velferdsordningane er i hovudsak tiltak for å refundere kostnader til avløysing for sjukdom og moglegheit for ferie/fritid i verksemder med husdyrhald. Ein står her overfor den same problemstillinga når det gjeld målformulering og kriterium for måloppnåing, som for tilskott til marknadstiltak og pristilskott. For ordningane med direkte tilskott og velferdsordningar vil resultatrapporteringa òg i hovudsak skje samla basert på rapportering frå BFJ i samband med proposisjonen om jordbruksoppgjeret. Det er heller ikkje for denne gruppa av ordningar aktuelt å hente inn rapport frå tilskottsmottakarane. Her kan det ikkje stillast vilkår om kva midlane skal nyttast til, eller krevjast rapportering om bruken av midlane.

Kollektive overføringar

På enkelte område er det administrativt meir effektivt å overføre tilskott samla frå departementet og/eller Landbruksdirektoratet direkte til ein sams mottakar, framfor først å utbetale tilskott til kvar produsent, som så betaler inn til same sluttmottakar. Sjukepengeordninga for bønder, er finansiert gjennom ei kollektiv overføring frå jordbruksavtalen til Folketrygdfondet. Ei anna kollektiv overføring er innbetaling av omsetnadsavgift for frukt og grønt på post 70. Oppfølginga av desse ordningane vil vere å føre over løyvde beløp til rett mottakar. I tillegg må ein regelmessig vurdere om ordningane verkar som tiltenkt, og om overføringane gir eit rett uttrykk for reelle utgifter.

Forvaltning

Hovuddelen av forvaltninga av tilskotta under jordbruksavtalen er delegert til Landbruksdirektoratet som saman med statsforvaltarane, fylkeskommunane og kommunane forvaltar dei økonomiske verkemidla regionalt og lokalt. Størsteparten av dei administrative kostnadene til forvaltning av tilskottsordningane blir direkte dekte innanfor løyvingane på kap. 1142, kap. 1520 til statsforvaltaren i budsjettet til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, kap. 571 rammetilskottet til kommunane og kap. 572 rammetilskottet til fylkeskommunane frå Kommunal- og distriktsdepartementet. Løyvinga på kap. 1150, post 21, skal dekkje kostnader i samband med utgreiingar i arbeidsgrupper, evalueringar og utvikling av nye IKT- og fagsystem i Landbruksdirektoratet for forvaltning av tilskott på kap. 1150. For å kunne ha fleksibilitet kan det òg i nokre høve vere aktuelt å dekkje utviklings- og utgreiingskostnader over tilskottsordningane.

På enkelte område skjer forvaltninga av tilskott gjennom organ som ikkje er ein del av statsforvaltninga. Dette gjeld særleg Innovasjon Norge. Omsetnadsledda har ei medhjelparrolle i utbetalinga av tilskott til produsentane. I tilfelle der ikkje-statlege aktørar er tilskottsforvaltarar har departementet klargjort ansvar og oppgåver for desse aktørane. På nokre område er det fastsett at eit styre, utval eller råd skal tildele tilskottsmidlar, mens Landbruksdirektoratet er sekretariat og har ansvar for alle dei andre forvaltningsoppgåvene.

Departementet og tilskottsforvaltninga arbeider kontinuerleg med å ha så gode kontrollsystem som mogleg. Det er etablert prosessar for å styrkje statsforvaltaren sin kontrollfunksjon på landbruksområdet, mellom anna krav om at embeta årleg skal utarbeide ein risikobasert kontrollplan og gjennomføre føretakskontroll og forvaltningskontroll av kommunar. Statsforvaltaren og Landbruksdirektoratet følgjer elles opp kommunane gjennom rettleiing og rådgiving, kommunebesøk, og særskilde samlingar og kompetansetiltak. Det målretta arbeidet med kontroll og oppfølging av kontroll dei siste åra har gitt resultat. Det er likevel framleis behov for vidareutvikling av kontrollsystema i landbruksforvaltninga, særleg ved å bidra til at kommunane har tilstrekkeleg kompetanse og ressursar, og at statsforvaltaren og kommunane har ei meir systematisk oppfølging av avvik. Departementet følgjer opp området vidare framover i tråd med det Riksrevisjonen har peika på i fleire samanhengar.

Rapport 2024

Det blei i 2024 nytta 27 309,0 mill. kroner på kapittelet. Måla for landbrukspolitikken er omtalte i del I og II av proposisjonen. I tillegg til å produsere varer og tenester i marknaden, er norsk matsektor òg leverandør av ei rekkje fellesgode som ikkje kan omsetjast i marknaden, som mellom anna kulturlandskap og landbruksproduksjon i heile landet. Verkemidla bidreg til at måla for landbrukspolitikken blir nådde gjennom produksjon av varer og tenester for ein marknad, i kombinasjon med produksjon av slike fellesgode. Mange av tilskottsordningane verkar inn på fleire av måla samtidig. Det gjeld mellom anna tilskott som skal sikre det økonomiske grunnlaget for produksjon og velferd for næringsutøvarane. Verkemiddel som er meir målspesifikke vil òg kunne påverke andre mål.

Produksjon av trygg mat er òg ein grunnleggjande føresetnad for næringspolitikken i jordbruket, men dei spesifikke verkemidla er i stor grad av ikkje-økonomisk karakter, og dei matpolitiske verkemidla ligg utanfor avtalen. Det finst òg fleire juridiske verkemiddel som kan verke mot same mål som dei økonomiske. Dessutan er dette tiltak og rammer for sjølvstendige næringsutøvarar. Alt i alt gjer dette at måloppnåinga ikkje kan vurderast ut frå det enkelte tiltak, men på indikatorar som viser utviklingstrekka i næringa samla sett.

Kap. 3 i Prop. 149 S (2024–2025) Endringer i statsbudsjettet 2025 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2025), gir ein oversikt over sentrale utviklingstrekk for dei måla som er relevante for dei verkemidla som er omfatta av jordbruksavtalen.

Jordbruksoppgjeret 2025

Jordbruket sitt forhandlingsutval la fram sitt krav på vegner av Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag den 28. april 2025. Den 7. mai la staten fram sitt tilbod. Natt til 16. mai trakk Norsk Bonde- og Småbrukarlag seg frå forhandlingane, og staten forhandla fram ny jordbruksavtale med Norges Bondelag. Nærare omtale av krav, tilbod og gangen i forhandlingane står omtalt i kap. 2 i Prop. 149 S (2024–2025) Endringer i statsbudsjettet 2025 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2025).

Jordbruksoppgjeret blei sendt Stortinget, jf. Prop. 149 S (2024–2025) Endringer i statsbudsjettet 2025 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2025). Proposisjonen blei vedteken av Stortinget den 18. juni 2025 på grunnlag av Innst. 534 S (2024–2025) frå næringskomiteen.

I tråd med Hovedavtalen for jordbruket fastsette Staten og jordbruksorganisasjonane føresegner og tiltak i ein jordbruksavtale, i samsvar med Stortingets handsaming. Jordbruksavtalen omfattar målprisane for perioden frå 1. juli 2025 til 30. juni 2026 og tilskott som blir utbetalte i 2026. Målprisauken blei berekna til 288,0 mill. kroner. Behovet for løyving på kap. 1150 blei estimert til 747,0 mill. kroner, 64 mill. kroner var overførte verdiar frå 2023 og auka verdi av jordbruksfrådraget utgjorde 8,0 mill. kroner. Den samla økonomiske ramma for jordbruksoppgjeret i 2025 for 2026 var 1 107 mill. kroner. På bakgrunn av volumjusteringar i ettertid, blir det fremja forslag om å auke løyvingane på statsbudsjettet med 1 158,1 mill. kroner for 2026.

Budsjettframlegg 2026

Departementet gjer framlegg om å auke den samla løyvinga på kap. 1150 med 1 158,1 mill. kroner for 2025. Postane 71 og 73 er overslagsløyvingar der satsar og volum styrer løyvingsbehovet.

Den 18. april 2024 handsama Stortinget Meld. St. 11 (2023–2024) Strategi for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmoglegheitene i jordbruket, og den 8. april 2025 handsama Stortinget Meld. St. 10 (2024–2025) Prinsipper for tallgrunnlag m.m. i jordbrukspolitikken. Med handsaminga av desse meldingane blei det sett nye mål og lagt viktige premiss for jordbruksforhandlingane i 2025. Regjeringa skulle mellom anna leggje til grunn at normeringsfaktoren, avsetning til investeringa i avskrivbar eigenkapital og samanlikningsgruppe skulle liggje fast slik det blei nytta ved jordbruksoppgjeret 2024, men at timetalet i jordbruket skulle reduserast til 1 700 timar i to like trinn med verknad for kalenderåra 2026 og 2027.

Normaliserte rekneskap og budsjett for aktive jordbruksbedrifter frå Budsjettnemnda for jordbruket, viser at inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper kan bli tetta allereie i 2025. Den inngåtte jordbruksavtalen legg til rette for ein vekst i inntektsmoglegheitene som vil bidra til å halde inntektsgapet tetta òg i 2026. Partane i jordbruksoppgjeret blei samde om ei samla løyving på kap. 1150 i 2026 tilsvarande 29 673,6 mill. kroner, mot 28 925,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2025.

Jordbruksoppgjeret inneber òg i år eit vesentleg bidrag for å styrkje klima-, natur- og miljøarbeidet i jordbruket. Avsetjinga som har klima-, natur- og miljøverknad blei auka med 310,1 mill. kroner frå 2025 til 2026, og totalt er 10 856,9 mill. kroner sett av til desse ordningane i jordbruksavtalen for 2026.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast

Formålet med løyvinga er å bidra til auka måloppnåing og meir effektiv tilskottsforvaltning gjennom å dekkje kostnader til utvikling av IKT-fagsystem i forvaltninga av tilskott, evalueringar av ordningane og til arbeidsgrupper som er sette ned av avtalepartane eller vedtekne av Stortinget. I nokre tilfelle der kostnadene er direkte relaterte til konkrete tilskottsordningar, kan dei òg bli finansierte av posten. Departementet gjer framlegg om ei løyving på 39,2 mill. kroner. Løyvinga skal mellom anna finansiere vidare utvikling av IKT-system av Husdyrregisteret i samarbeid med Mattilsynet og utvikling av nytt landbruksregister.

Det blei i 2024 nytta 11,7 mill. kroner på posten. Mellom anna blei prosjekt knytt til utvikling av nytt landbruksregister finansierte av posten i 2024.

Post 50 Tilskott til Landbrukets utviklingsfond

Løyvinga til Landbrukets utviklingsfond (LUF) skal nyttast i tråd med vedtektene til LUF. Fondsmidlane kan nyttast til tiltak som styrkjer og byggjer ut næringsgrunnlaget på landbrukseigedommar og aktivitetsfremjande tiltak innan eller knytt til landbruksnæringane. Ordningane under LUF omfattar verkemiddel knytte til næringsutvikling, klima og miljø, kompetanse og rekruttering. Fleire av ordningane er knytte til utvikling og investering innan landbruksnæringa, auka produksjon og omsetnad av lokalmat og -drikke og økologisk mat, i tillegg til utdanning, kompetanseheving og landbruksforsking.

Sentrale mål for verkemidla er å leggje til rette for fleire gründerar, fleire vekstkraftige bedrifter og innovative næringsmiljø i landbruket. Risikoavlastande verkemiddel er eit viktig bidrag til å få ein konkurransedyktig og framtidsretta landbruksproduksjon over heile landet. Fleire av verkemidla har mål om å lette oppstartsutfordringar og bidra til kompetanseutvikling i næringa.

Med bakgrunn i Prop. 149 S (2024–2025) Endringer i statsbudsjettet 2025 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2025) og Stortinget si handsaming, jf. Innst. 534 S (2024–2025), gjer departementet framlegg om ei løyving til LUF på 2 640,3 mill. kroner, noko som er ein auke på 91,7 mill. kroner frå 2025. Tilskottsramma frå fondet aukar med 71,7 mill. kroner til 2 797,7 mill. kroner. Løyvinga til fondet aukar då med 20 mill. kroner meir enn tilskottsramma frå fondet.

Nærare om tilskottsramma i LUF

Tabell 5.8 viser tilskottsramma for LUF i 2026, i tillegg til endring i tilskottsramma frå 2025 til 2026. Det blir nytta 166,8 mill. kroner av ledige midlar for 2025 under LUF. Det er sett av til saman 101,5 mill. kroner til å styrkje ordningane Drenering, MetanHUB og Klimasmart landbruk, evaluere Stiftinga Norsk Mat sitt arbeid med forbrukerretta informasjon om økologiske varar og til infrastruktur planteforedling som skal bidra til å realisera Graminors Speed breeding-plattform og ein mindre del til investeringar ved Overhalla klonavlssenter. Resterande beløp blir nytta for å styrkje fondskapitalen mellom anna gjennom å innfri gjenståande rentestøtteforpliktingar som skriv seg frå tilskott gitt over investeringsverkemidla fram til 2015. For arbeid med regelverksutvikling for økologisk landbruk blir det rammeoverført 0,3 mill. kroner frå LUF, kap. 1150, post 50, til Mattilsynet kap. 1115, post 01. For 2026 er partane samde om at tilskottsramma for fondet blir auka med 71,7 mill. kroner til totalt 2 797,7 mill. kroner.

For 2026 er investeringstilskott for å imøtekomme dyrevelferdskrav, tilskott og investeringar i setring, ordningar med klima- og miljøinnretning og Nord-Noreg prioriterte.

For fullstendige føringar for dei enkelte ordningane under LUF, sjå Prop. 149 S (2024–2025) Endringer i statsbudsjettet for 2025 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2025).

Rapport 2024

Det blei i 2024 nytta 2 389,6 mill. kroner på posten.

Tabell 5.9 viser ein oversikt over kapitalsituasjonen for LUF i perioden 2024–2029 med utgangspunkt i rekneskap og prognosar for utviklinga av fondet frå Landbruksdirektoratets årsrapport for fondet. Endringane i årets jordbruksavtale er innarbeidd i tabellen. Kapitalsituasjonen til fondet er framleis krevjande og må haldast under oppsyn òg framover i tid. Per 31. desember 2024 var eigenkapitalen til fondet på 1 162,7 mill. kroner.

Fondet har ansvar for innvilga, men ikkje utbetalte tilskott. Ansvar per 31. desember 2024 var berekna til 3 258,4 mill. kroner. I tillegg kjem ansvar for rentestøtteordninga som per 31. desember 2024 var berekna til 61,9 mill. kroner.

Fondsrekneskapen for 2024 viser eit positivt resultat på 158,4 mill. kroner. Dei siste åra har resultatet vore positivt, etter at det har vore gjort fleire tiltak for å styrkje eigenkapitalen til fondet. Dette etter ein periode der fondskapitalen over år blei redusert.

Departementet viser til Prop. 105 S (2023–2024) Jordbruksoppgjøret 2024 m.m., for ei detaljert omtale av dei enkelte ordningane som i 2024 blei finansierte over LUF og Prop. 149 S (2024–2025) Endringer i statsbudsjettet 2025 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2025), for ei nærare utgreiing om kapitalsituasjonen i fondet.

Post 70 Marknadstiltak, kan overførast

Det blei i 2024 nytta 310,9 mill. kroner på posten. Departementet gjer framlegg om ei løyving på 317,6 mill. kroner for 2026.

Underpost 70.11 Tilskott til marknadstiltak grøntsektoren

Formålet med marknadstiltaka er å bidra til å nå målprisane for dei ulike jordbruksprodukta, jamne ut produsentpris og pris til forbrukarar over heile landet, skape avsetjing for produsert vare og bidra til å sikre forsyningar i alle forbruksområde. I grøntsektoren blir kostnadene ved marknadsregulering, opplysningsverksemd og faglege tiltak dekte av løyvinga til marknadstiltak, mens desse tiltaka blir dekte gjennom omsetnadsavgift for andre produksjonar.

Detaljane i fordelinga går fram av kap. 7 i Prop. 149 S (2024–2025) Endringer i statsbudsjettet 2025 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2025). Den samla løyvinga på underposten er på 44,9 mill. kroner for 2026.

Underpost 70.13 Tilskott til avrensordninga poteter

Formålet med ordninga er å sikre avsetjing av norskproduserte avrenspoteter. Dette er fråsorterte poteter som ikkje kan nyttast til mat eller industriproduksjon. Det blir gitt prisnedskrivingstilskott til produksjon av rektifisert potetsprit eller potetstivelse ved avtale om mottak av avrenspoteter frå godkjente omsetnadsledd i marknadsordninga for poteter. Dette gir redusert matsvinn og lågare klimagassutslepp.

Detaljane i fordelinga går fram av kap. 7 i Prop. 149 S (2024–2025) Endringer i statsbudsjettet 2025 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2025). Den samla løyvinga på underposten er på 55,0 mill. kroner for 2026.

Post 71 Tilskott ved produksjonssvikt, overslagsløyving

Formålet med løyvinga er å redusere økonomiske tap i plante- og honningproduksjon som kjem av klimatiske forhold som det ikkje er mogleg å sikre seg mot.

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 104,4 mill. kroner for 2026.

Etter sesongane i 2018 og 2023, med omfattande skadar på avlingane som følgje av tørke og flaum, blei det utbetalt store beløp gjennom ordninga tilskott ved produksjonssvikt. Ordninga har blitt gjennomgått fleire gonger dei siste åra, og er blitt justert. Partane i jordbruksoppgjeret er samde om at dette ikkje er ei erstatningsordning, men ei enkel og effektiv ordning både for styresmaktene og produsentane, som raskt kan bidra til å redusere økonomisk tap, gi grunnlag for vidare produksjon og ha låge forvaltningskostnader. Partane er òg samde om å oppdatere satsane i ordninga kvart tredje år.

Rapport 2024

Det blei i 2024 nytta 575,7 mill. kroner på posten. Det er meir enn opphavleg vedteke budsjett for 2024, og kjem i hovudsak av tørke og deretter store nedbørsmengder og ekstremvêret «Hans» i 2023, der dei fleste søknadane kom til utbetaling i 2024. Landbruksdirektoratet fekk i underkant av 7 500 søknadar om tilskott ved klimarelatert produksjonssvikt. Tilskott ved produksjonssvikt i honningproduksjon hadde òg noko høgare utbetaling enn prognosert, som følgje av eit høgare tal søknadar og meir krevjande og komplekse saker enn det som blei lagt til grunn ved nysalderinga.

Post 73 Pristilskott, overslagsløyving

Det blei i 2024 nytta 5 676,5 mill. kroner på posten. Departementet gjer framlegg om ei løyving på 6 601,3 mill. kroner for 2026.

I jordbruksoppgjeret blei det gjort satsendringar som aukar løyvinga på posten med 289,0 mill. kroner frå saldert budsjett 2025 til 2026. I tillegg er det prognosert kvantumsendringar som aukar løyvinga med ytterlegare 408,4 mill. kroner.

Underpost 73.11 Pristilskott ull

Formålet med tilskottet er å bidra til å nå måla for inntekts- og produksjonsutvikling i sauehaldet som ikkje i tilstrekkeleg grad kan sikrast gjennom marknadspris og andre tilskott. Tilskottet skal òg bidra til å betre kvaliteten på norsk ull og sikre avsetnad i marknaden for norsk ull av god kvalitet.

Ved jordbruksoppgjeret blei satsane for ordninga vidareført, og med prognosert produksjon av ull og skinn av sau/lam gir, det ei løyving på 114,0 mill. kroner.

Underpost 73.13 Pristilskott mjølk

Formålet med pristilskott til mjølk er å bidra til ei inntekts- og produksjonsutvikling i mjølkeproduksjonen som er med på å halde oppe busetjing og sysselsetjing i heile landet gjennom å jamne ut skilnader i lønsemda i produksjonen. Fordeling og satsar går fram av vedlegg 1 i Prop. 149 S (2024–2025) Endringer i statsbudsjettet 2025 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2025). Samla løyving på underposten er 1 641,0 mill. kroner for 2026, fordelt på grunntilskott geitmjølk 67,4 mill. kroner, grunntilskott økologisk mjølk 27,0 mill. kroner og pristilskott mjølk 1 546,6 mill. kroner.

Underpost 73.15 Pristilskott kjøtt

Ordninga omfattar grunntilskott og distriktstilskott for kjøtt, kvalitetstilskott for storfekjøtt og kvalitetstilskott for slakt av lam og kje.

Formålet med tilskotta er å bidra til ei inntekts- og produksjonsutvikling som er med på å halde oppe busetjing og sysselsetjing i heile landet gjennom å jamne ut skilnader i lønsemda i produksjonen. Grunntilskottet skal òg bidra til rimelegare kjøtt og foredla kjøttprodukt til forbrukaren, mens kvalitetstilskotta skal stimulere til ein auke i produksjonen av kjøtt med høg kvalitet.

Distriktstilskott går i hovudsak til kjøtt frå grovfôrbaserte produksjonar differensiert på fem soner. Det blir òg gitt distriktstilskott til produksjon av svinekjøtt i Nord-Noreg, Agder og Vestlandet med unntak av Rogaland.

Samla løyving på underposten er 1 872,2 mill. kroner for 2026. Av dette utgjer grunntilskottet til sau/lam og geit/kje 110,0 mill. kroner, kvalitetstilskottet til storfekjøtt 516,0 mill. kroner, distriktstilskottet 672,0 mill. kroner og tilskott til lammeslakt og kjeslakt 574,2 mill. kroner.

Underpost 73.16 Distriktstilskott egg

Formålet med ordninga er å bidra til eggproduksjon i heile landet gjennom å jamne ut geografiske skilnader i lønsemda i produksjonen. Tilskottet omfattar Nord-Noreg og Vestlandet utanom Rogaland med ei løyving på underposten på 6,8 mill. kroner for 2026.

Underpost 73.17 Pristilskott grøntsektoren

Formålet med ordninga er å betre inntekta for produsentane innan grøntsektoren og bidra til ein geografisk spreidd produksjon.

Ordninga omfattar distriktsdifferensierte tilskott til konsumproduksjon av eple, pære, plomme, kirsebær, morellar og bær, leveransar av pressfrukt til industri, bær til industri og til produksjon av matpotet og grønsaker i Nord-Noreg. Det blir òg gitt distriktsdifferensierte tilskott til produksjon av salat og veksthusproduksjon av tomat og slangeagurk. Distriktsdifferensieringa følgjer dei same sonene som tilskott for areal- og kulturlandskap. I jordbruksoppgjeret 2025 blei partane samde om å innføre eit pristilskott for økologiske grønsaker, frukt, urter, bær og poteter. Detaljane i ordninga blir utforma av Landbruksdirektoratet, og produsentane kan søkje på tilskottet med grunnlag i produksjonen i 2025-sesongen.

Fordeling og satsar går fram av vedlegg 1 i Prop. 149 S (2024–2025) Endringer i statsbudsjettet 2025 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2025). Samla løyving på underposten er etter dette berekna til 401,4 mill. kroner for 2026.

Underpost 73.18 Frakttilskott

Ordninga omfattar tilskott til frakt av slaktedyr, egg, korn, kraftfôrråvarer og kraftfôr. Frakttilskotta skal bidra til å jamne ut prisane til produsent og forbrukar. Tilskott til frakt av slaktedyr skal òg bidra til å vareta rammevilkåra for små slakteri. Frakttilskotta er baserte på at råvarekjøparane og produsentane må dekkje ein eigendel av kostnadene.

Fraktkostnadene har auka, og i jordbruksoppgjeret blei satsane auka med 22,0 mill. kroner. Løyvinga på underposten er 580,7 mill. kroner for 2026.

Underpost 73.19 Pristilskott korn

Formålet med ordninga er å sikre avsetnad av norskprodusert korn, erter og oljefrø, og å regulere kostnadene og konkurransekrafta til norsk husdyrproduksjon, i tillegg til å styrkje konkurransekrafta til norsk korn og matmjøl/bakeindustri.

Ordninga omfattar tilskott til prisnedskriving ved kjøp av norskprodusert korn for vidare sal eller tilverking av kraftfôr eller mat, og tilskott til føretak som nyttar norskprodusert korn i tilverking av mjøl eller andre cerealprodukt som blir nytta til mat (matkorntilskott). Gjennom desse ordningane kan ein regulere prisen på råvarer til kraftfôr og matmjøl, og samstundes halde ein relativ høg kornpris. For å fremje avsetnaden av økologisk korn og erter, blir det gitt høgare satsar for økologisk produsert vare. Den høgare satsen for økologisk produsert vare, bidreg òg til at produsentane av økologisk korn, erter og oljefrø kan få høgare pris enn for konvensjonell vare. Matkorntilskottet kjem i tillegg til prisnedskrivinga.

Fordeling og satsar går fram av vedlegg 1 i Prop. 149 S (2024–2025) Endringer i statsbudsjettet 2025 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2025). Den samla løyvinga på underposten er på 1 985,2 mill. kroner for 2026.

Post 74 Direkte tilskott, kan overførast

Det blei i 2024 nytta 16 110,1 mill. kroner på posten. Departementet gjer framlegg om ei løyving på 17 886,4 mill. kroner for 2026.

Underpost 74.11 Driftstilskott mjølk og kjøtt

Formålet med driftstilskottet er å styrkje økonomien i mjølkeproduksjonen og i produksjon av storfekjøtt. Tilskottet skal òg jamne ut skilnader i lønsemd mellom føretak av ulik storleik, og har også ei geografisk differensiering. Ordninga består av tilskott til føretak med mjølkeproduksjon og tilskott til føretak med kjøttproduksjon på ammekyr. Satsane er differensierte etter dei same sonene som for tilskott til areal og kulturlandskap. Driftstilskottet til mjølkeproduksjon er like stort per føretak for alle som har fem kyr eller meir.

Fordeling og satsar går fram av vedlegg 1 i Prop. 149 S (2024–2025) Endringer i statsbudsjettet 2025 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2025). Den samla løyvinga på underposten er på 2 926,5 mill. kroner for 2026.

Underpost 74.14 Tilskott husdyr

Formålet med tilskottet er å styrkje og jamne ut inntektene til føretak med ulike husdyrproduksjonar og etter storleiken på husdyrhaldet. Ordninga skal òg styrkje økonomien i honningproduksjon og bidra til bevaring av gen for gamle husdyrrasar. Tilskottet blir gitt per dyr/slakt/bikube. Satsane per dyreslag blir trappa ned med aukande dyretal per føretak.

Verknaden av endra satsar i jordbruksoppgjeret og tilpassing av løyvingsbehovet til dyretalet, gir ei samla løyving på underposten på 5 047,7 mill. kroner. Av dette er 32,5 mill. kroner sett av til tilskott til genbevaring av husdyrrasar.

Underpost 74.16 Beitetilskott

Formålet med ordninga er å stimulere til pleie av kulturlandskap og å oppnå god utnytting av utmarksbeiteressursane.

Ordninga består av tilskott for dyr som beiter i utmark, og tilskott for dyr som beiter på innmark og/eller i utmark (generelt beitetilskott). Det er krav til minimum beitetid for å få rett til tilskotta. Dei som mottek tilskott for dyr som beiter i utmark, kan òg få det generelle beitetilskottet for dei same dyra.

Satsendringane gir saman med prognosen for talet på beitedyr ei løyving på underposten på 2 461,2 mill. kroner fordelt med 1 554,4 mill. kroner for dyr på utmarksbeite og 906,8 mill. kroner i generelt beitetilskott.

Underpost 74.17 Areal- og kulturlandskapstilskott

Formålet med tilskottet er å bidra til å skjøtte, vedlikehalde og utvikle kulturlandskapet gjennom aktiv drift, og til å halde jordbruksareal i drift i samsvar med gjeldande landbrukspolitiske mål. Tilskottet er ein del av det nasjonale miljøprogrammet.

Ordninga omfattar tilskott til kulturlandskap med den same satsen per dekar til alt jordbruksareal som oppfyller vilkåra for arealtilskott. Som eit tiltak for å nå målet om aktivt jordbruk over heile landet, blir det i tillegg gitt eit arealtilskott der satsane per dekar er differensierte ut frå type produksjon og kvar i landet produksjonen skjer. Dette skal bidra til å styrkje og jamne ut inntektene mellom ulike produksjonar og mellom distrikt med varierande driftskostnader og avlingsnivå.

Løyvinga til areal- og kulturlandskapstilskott for 2026 er på 6 136,3 mill. kroner, som er fordelt med 2 649,0 mill. kroner i kulturlandskapstilskott og 3 487,3 mill. kroner i arealtilskott.

Underpost 74.19 Tilskott til regionale miljøprogram

Dei regionale miljøprogramma (RMP) gir ei målretting av miljøinnsatsen i jordbruket ut over det som er mogleg gjennom generelle nasjonale ordningar. Programmet skal òg gi føringar for prioriteringar i dei kommunale tiltaksstrategiane for bruk av SMIL-midlar. Kvart fylke har eigne 4-årige miljøprogram som prioriterer innsatsen retta mot miljøutfordringane i fylket. Rapporteringa tyder på stor aktivitet i fylka, og at det gir auka målretting og differensiering av miljøarbeidet. I jordbruksoppgjeret blei det vedteke å auke ramma for ordninga med 40,0 mill. kroner for 2026. Den totale øyremerkinga på 170,0 mill. kroner til vassmiljøtiltak i fylka Oslo, Østfold, Akershus, Buskerud, Vestfold og Innlandet blir ført vidare. Den totale auken skal leggje til rette for at fylka i endå større grad kan målrette miljøinnsatsen innanfor det som er utfordringar i sitt område. Det er teke høgd for auka oppslutnad om miljøvenleg spreiing av husdyrgjødsel som følgje av ny forskrift om gjødselbruk, i tillegg til auka minstesatsar for setring og auka minstesatsar for klimarådgiving.

Den samla løyvinga på underposten blir 1 146,1 mill. kroner for 2026. For øvrige føringar for bruk av RMP-midlar, sjå Prop. 149 S (2024–2025) Endringer i statsbudsjettet 2025 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2025).

Underpost 74.20 Tilskott til økologisk jordbruk

Formålet med ordninga er å stimulere til at ein større del av jordbruksproduksjonen er økologisk. Ordninga omfattar ekstra arealtilskott og husdyrtilskott til økologisk produksjon. Nivå på tilskottet varierer mellom ulike vekstar og ulike husdyrslag. I jordbruksoppgjeret blei det vedteke ein auke i satsane for fleire av produksjonane innan økologisk jordbruk.

Den samla løyving på underposten blir på 168,6 mill. kroner for 2026.

Post 77 Utviklingstiltak, kan overførast

Det blei i 2024 nytta 339,2 mill. kroner på posten. Departementet gjer framlegg om ei løyving på 452,8 mill. kroner for 2026.

Underpost 77.11 Tilskott til dyreavl m.m.

Tilskott til dyreavl m.m. skal bidra til avlsmessig framgang og populasjonar av friske og sunne husdyr tilpassa miljøet. Ordninga skal òg sikre genetisk variasjon i populasjonane og byggje på berekraftige prinsipp basert på ein tilstrekkeleg stor og effektiv avlspopulasjon og inkludering av funksjonelle eigenskapar i avlsmålet. Tilskottet skal bidra til at kostnadene ved inseminering av ku og svin kan haldast på om lag same nivå i heile landet, og til å jamne ut kostnadene mellom husdyrbrukarar som nyttar veterinærtenester.

Fordeling og satsar går fram av Prop. 149 S (2024–2025) Endringer i statsbudsjettet 2025 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2025). Den samla løyvinga på underposten er på 157,8 mill. kroner for 2026.

Underpost 77.12 Tilskott til frøavl m.m.

Formålet med ordninga er å fremje frøforsyning av gras, belgvekstar, rotvekstar og grønsaker med klimatilpassa sortar. Det er tre typar tilskott under ordninga: Pristilskott, arealtilskott og lagringstilskott. For å sikre tilgang til klimatilpassa såvare blir det òg gitt tilskott til lagring av såkorn mellom kornsesongar. Tilskott til frøavl blir gitt til sertifisert frøavl av godkjende sortar. For å sikre forsyninga av såkorn i år med små volum eller dårleg kvalitet på norsk såkorn, blir det gitt tilskott til beredskapslagring av såkorn mellom avlingsåra.

Fordeling og satsar går fram av Prop. 149 S (2024–2025) Endringer i statsbudsjettet 2025 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2025). Den samla løyvinga på underposten er på 42,1 mill. kroner for 2026.

Underpost 77.13 Tilskott til rådgiving

Tilskott til rådgiving på posten blir fordelt mellom Norsk Landbruksrådgiving, Norsk Gartnerforbund og tilskott til klimarådgiving.

Formålet med tilskotta til Norsk Landbruksrådgiving (NLR) er å bidra til eit likeverdig rådgivingstilbod til alle bønder i heile landet. Dette vil seie at alle bønder skal ha tilgang til fagleg kompetent rådgiving innanfor dei områda som blir støtta i jordbruksavtalen, uavhengig av geografisk tilhøyrsle og medlemskap. Tilskotta skal òg bidra til å sikre eit landsomfattande tilbod av krisebistand. Kjerneområde for tilskotta til NLR som blir gitt i jordbruksavtalen, er rådgivings- og kunnskapsutviklingsarbeid innan konvensjonell og økologisk planteproduksjon. I tillegg har Norsk Landbruksrådgiving ei sentral rolle innan fagområdet HMS i landbruket.

Formålet med tilskotta til Norsk Gartnerforbund (NGF) er å redusere bruken av fossil energi i veksthusnæringa og konvertere energibruken til fornybare energikjelder i tråd med NGFs energistrategi og intensjonsavtalen om klima mellom staten og organisasjonane i jordbruket.

Frå 2026 blir det etablert tilskott til klimarådgiving som ei eiga tilskottsordning på post 77.13. Tilskottet har fram til no vore ein del av dei regionale miljøprogramma. Klimarådgiving er viktig for oppslutnad om klimatiltak og oppfylling av intensjonsavtalen om klima mellom staten og organisasjonane i jordbruket.

Fordeling og satsar går fram av Prop. 149 S (2024–2025) Endringer i statsbudsjettet 2025 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2025). Den samla løyvinga på underposten er på 151,0 mill. kroner for 2026.

Underpost 77.15 Tilskott til kvalitetstiltak

Formålet med ordninga er å bidra til å gjere norske jordbruksprodukt meir konkurransedyktige på heimemarknaden og på eksportmarknadene. Formålet med framavlsarbeidet og det offentlege engasjementet i dette, er å skaffe den norske potet- og grøntnæringa plantemateriale som er kontrollert for særskilde skadegjerarar, og med definerte eigenskapar som er tilpassa norske forhold. Formålet med å gi tilskott til statskontrollert settepotetavl er å stimulere til auka bruk av settepoteter av høg kvalitet.

Fordeling og satsar går fram av Prop. 149 S (2024–2025) Endringer i statsbudsjettet 2025 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2025). Den samla løyvinga på underposten er på 75,2 mill. kroner for 2026.

Underpost 77.17 Tilskott til fellesanlegg for frukt

Formålet med tilskottet er å fremje samarbeid om lagring, sortering, pakking og omsetnad av frukt som bidreg til å sikre forbrukarane tilgang på norsk kvalitetsfrukt.

Fordeling og satsar går fram av Prop. 149 S (2024–2025) Endringer i statsbudsjettet 2025 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2025). Den samla løyvinga på underposten er på 26,7 mill. kroner for 2026.

Post 78 Velferdsordningar, kan overførast

Det blei i 2024 nytta 1 895,2 mill. kroner på posten. Departementet gjer framlegg om ei løyving på 2041,7 mill. kroner for 2026. Fordeling og satsar går fram av undervedlegg 1 i Prop. 149 S (2024–2025) Endringer i statsbudsjettet 2025 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2025).

Underpost 78.11 Tilskott til avløysing

Formålet med ordninga er å leggje til rette for at husdyrbrukarar skal kunne ta ferie og få ordna fritid og hjelp til avlasting gjennom å bidra til å finansiere leige av arbeidskraft.

Tilskottet blir rekna ut på grunnlag av satsar per dyr. Satsane er differensierte etter dyreslag, men avgrensa til eit maksimalt tilskott per føretak. Dei som søkjer om tilskott, skal kunne dokumentere faktiske kostnader til leigd arbeid.

Løyvinga på underposten for 2026 er på 1 634,8 mill. kroner.

Underpost 78.12 Tilskott til avløysing ved sjukdom m.m.

Formålet med ordninga er å bidra til å finansiere avløysing i føretak med husdyrproduksjon, honningproduksjon eller veksthusproduksjon og til føretak med planteproduksjon i onneperiodar. Brukarar kan få tilskott når dei på grunn av sjukdom, fødsel eller andre særlege grunnar ikkje kan ta del i arbeidet på bruket.

Grunnlaget for tilskottet blir fastsett ut frå satsar per dyr, bifolk, dekar planteproduksjon på friland og kvadratmeter veksthusareal som blir nytta til planteproduksjon. Ut frå dette blir det rekna ut maksimale dagsatsar for tilskott per føretak. Tilskottet blir gitt for faktiske utgifter til avløysing, opp til maksimal sats per dag per bruk.

Løyvinga på underposten for 2026 er på 220,1 mill. kroner.

Underpost 78.14 Tilskott til sjukepengeordninga

Ordninga er ei kollektiv innbetaling over jordbruksavtalen til NAV for å finansiere differansen i sjukepengar for jordbrukarar frå 80 pst. av sjukepengegrunnlaget, som andre sjølvstendige næringsdrivande får, til 100 pst. ved sjukdom ut over 16 dagar. Tilskottet blir utbetalt av NAV til jord- og skogbrukarar som oppfyller dei generelle vilkåra for utbetaling av sjukepengar. Løyvinga blir fastsett ut frå NAV sine utbetalingar og midlane blir overførde til Folketrygda.

Løyvinga på underposten for 2026 er på 44,7 mill. kroner.

Underpost 78.15 Tilskott til landbruksvikarordninga

Formålet med landbruksvikarordninga er å sikre at primærprodusentane over heile landet har tilgang på arbeidshjelp når dei treng det ved akutt sjukdom eller i andre krisesituasjonar. Det er eit mål at ordninga skal ha eit omfang på 240 årsverk.

Samla løyving på underposten for 2026 er på 79,1 mill. kroner, av dette 1,0 mill. kroner til tilskott til gjennomføring av kurs for avløysarar.

Underpost 78.16 Tilskott til tidlegpensjonsordninga

Formålet med ordninga er å bidra til eit enklare generasjonsskifte for dei som har hatt hovuddelen av inntektene sine frå jordbruk/gartneri og skogbruk. Dei som får tidlegpensjon, kan òg få avtalefesta pensjon og arbeidsavklaringspengar, uførepensjon og etterlatnepensjon frå NAV. Løyvinga på underposten for 2026 er sett til 63,0 mill. kroner.

Kap. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Post 85 Marknadsordninga for korn

Inntektene i 2024 var 1,7 mill. kroner. Departementet gjer framlegg om ei løyving på 1,1 mill. kroner på posten for 2026.

Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen

Tilpassing til økonomiregelverket i staten

På same måte som for tilskottsforvaltninga under kap. 1150, er det behov for tilpassingar til dei normale prosedyrane for ordningar under kap. 1151. Kostnadssenkande og direkte tilskott under post 75, og velferdsordningar under post 79, er baserte på fastsette kriterium, mellom anna knytt til produksjon. Ordningane er ein del av avtalesystemet med fleire mål og ei rekkje verkemiddel som verkar saman mot dei same måla. Resultatrapporteringa skjer difor samla i Totalrekneskapen for reindriftsnæringa frå Økonomisk utval for reindrifta, før dei årlege forhandlingane om reindriftsavtalen. Rapporteringa til Stortinget på måla i reindriftspolitikken skjer gjennom proposisjonen om reindriftsavtalen.

Hovuddelen av tilskottsforvaltninga er delegert til Landbruksdirektoratet. Det meste av dei administrative kostnadene til forvaltning av ordningane blir dekte innanfor løyvingane til Landbruksdirektoratet på kap. 1142. For å kunne ha naudsynt fleksibilitet vil det likevel vere aktuelt å dekkje kostnader til utviklings- og utgreiingsoppgåver og større evalueringar på kap. 1151.

På enkelte område skjer forvaltninga av tilskott gjennom Innovasjon Norge. På desse områda har departementet klargjort ansvar og oppgåver for Innovasjon Norge. Vidare forvaltar styret for Reindriftens utviklingsfond ulike ordningar. Dette styret er partssamansett. Styret skal tildele tilskott, mens Landbruksdirektoratet er sekretariat for styret.

Reindriftsavtalen

Reindriftsavtalen er ved sida av reindriftslova det viktigaste verkemiddelet for å følgje opp måla i reindriftspolitikken. I forhandlingane om reindriftsavtalen blir dei sentrale økonomiske verkemidla drøfta, mellom anna ut frå dei behova og utfordringane næringa til kvar tid står overfor.

Den 14. februar 2025 blei staten og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) samde om Reindriftsavtalen 2025/2026. Avtalen har ei ramme på 250,0 mill. kroner. Dette er ein auke på 25,0 mill. kroner samanlikna med Reindriftsavtalen 2024/2025. Reindriftsavtalen 2025/2026 fører vidare både prioriteringa av dei utøvarane som har reindrift som hovudverksemd og hovudlinene i tilskottssystemet. Dette gir stabilitet for næringsutøvarane. Siidaandelar som ikkje følgjer opp vedtak om reduksjon av reintalet, har ikkje rett til tilskott frå avtalen.

Reindriftsavtalen 2025/2026 er den fjerde reindriftsavtalen regjeringa Støre inngår med NRL. Semje i avtaleforhandlingane er avgjerande for å støtte opp om avtaleinstituttet og den hovudavtalen som er inngått mellom Landbruks- og matdepartementet og Norske Reindriftsamers Landsforbund.

Proposisjonen om reindriftsavtalen 2025/2026 blei handsama av Stortinget 18. juni 2025, jf. Prop. 143 S (2024–2025) Endringer i statsbudsjettet 2025 under Landbruks- og matdepartementet (Reindriftsavtalen 2025/2026) og Innst. 533 S (2024–2025). Departementet gjer framlegg om løyvingar under kap. 1151 for 2026 i samsvar med dette.

Post 51 Tilskott til Reindriftens utviklingsfond

Reindriftens utviklingsfond (RUF) skal gjennom bruk av økonomiske verkemiddel bidra til å utvikle reindriftsnæringa i samsvar med dei reindriftspolitiske måla. Departementet gjer framlegg om ei løyving på 81,8 mill. kroner. Avsetning av ramma til dei ulike ordningane går fram av Prop. 143 S (2024–2025) Endringer i statsbudsjettet 2025 under Landbruks- og matdepartementet (Reindriftsavtalen 2025/2026).

Rapport 2024

Det blei i 2024 utbetalt 69,3 mill. kroner på posten.

Post 72 Tilskott til organisasjonsarbeid

Dei store utfordringane reindriftsnæringa står overfor, krev aktiv deltaking frå næringa sjølv. Organisasjonstilskottet skal medverke til at Norske Reindriftsamers Landsforbund kan delta aktivt i prosessar som er sentrale for reindrifta, og for ei utvikling av reindrifta i samsvar med dei til kvar tid vedtekne politiske mål og retningsliner i reindriftspolitikken.

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 10,5 mill. kroner. Dette er ein auke på 1,9 mill. kroner samanlikna med reindriftsavtalen 2024/2025.

Rapport 2024

Det blei i 2024 utbetalt 8,1 mill. kroner på posten.

Post 75 Kostnadssenkande og direkte tilskott, kan overførast

Dei kostnadssenkande og direkte tilskotta skal bidra til å fremje berekraft, kvalitet og produktivitet i reindrifta, heve inntekta og verke utjamnande mellom einingar i næringa.

Kostnadssenkande og direkte tilskott er sette saman av fleire ulike ordningar. Ordningane er regulerte i forskrift om tilskott til siidaandelar og reinlag, og i forskrift om tilskott til reinbeitedistrikt og reinlag.

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 153,3 mill. kroner i samsvar med reindriftsavtalen 2025/2026.

Rapport 2024

Det blei i 2024 utbetalt 118,9 mill. kroner på posten. Dei største ordningane er tilskott til reinbeitedistrikt og reinlag, produksjonspremie og kalveslaktetilskott. Til desse tre ordningane blei det utbetalt i underkant av 114,0 mill. kroner i 2024. I tillegg er det andre mindre ordningar som blir dekte over posten.

Post 79 Velferdsordningar, kan overførast

Formålet med løyvinga er å sikre gode velferdsordningar for reindriftsnæringa. Posten omfattar innbetaling av medlemsavgift til Folketrygda og sjukepengeordninga. Posten omfattar òg tidlegpensjon og ei ordning for tilskott til leigd hjelp ved svangerskap, fødsel, adopsjon og dødsfall.

Sjølvstendig næringsdrivande får sjukepengar som svarar til 80 pst. av inntektsgrunnlaget. Den kollektive innbetalinga over reindriftsavtalen gjer det mogleg for reindriftsutøvarar å få sjukepengar som svarar til 100 pst. av inntektsgrunnlaget ved sjukdom utover 16 dagar. Fødselspengar blir òg dekte med 100 pst. av inntektsgrunnlaget.

Løyvinga er rekna ut med utgangspunkt i samla næringsinntekt for dei utøvarane i reindrifta som går inn under ordninga. Midlane blir overførte til Folketrygda.

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 4,4 mill. kroner i samsvar med reindriftsavtalen 2025/2026.

Rapport 2024

Det blei i 2024 utbetalt 3,7 mill. kroner på posten. Av dette blei 2,4 mill. kroner utbetalt til tidlegpensjon for reineigarar, 900 000 kroner til tilskott til leigd hjelp og 500 000 kroner til sjukepengeordninga.

Kap. 1152 Bionova

Post 70 Tilskott til bioøkonomi og klimatiltak i jordbruket

Løyvinga skal dekkje tilskott til bioøkonomi og klimatiltak i jordbruket gjennom Bionova. Departementet gjer framlegg om ei løyving på 185,0 mill. kroner og ei tilsegnsfullmakt på 309,0 mill. kroner, jf. tabell 5.10 og framlegg til vedtak. Det blir gjort framlegg om å auke løyvinga i 2026 for å dekkje tidlegare inngåtte forpliktingar som kjem til utbetaling i 2026. Delar av løvinga vil òg bli nytta til drift av Bionova.

Bionova er eit verktøy for å nå Noregs klimamål for 2030 og 2035, og målet om at Noreg skal vere eit lågutsleppssamfunn i 2050, ved å bidra til reduserte klimagassutslepp og auka karbonopptak og -lagring.

Bionova har to delmål;

1. Reduksjon av klimagassutslepp og auka opptak og lagring av karbon i jord på gardsnivå,

2. Auka verdiskaping gjennom ein meir ressurseffektiv og sirkulær bioøkonomi.

Bionova sin portefølje er Bioøkonomiordninga og Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket (VSP fonybar). Bioøkonomiordninga blir finansiert av kapittel 1152, post 70, og VSP blir finansiert under jordbruksavtalen kap. 1150, post 50. Det er behov for verkemiddel både innanfor omlegging til fornybar energi og innfasing av ny teknologi i jordbruket, og verkemiddel som skal byggje opp under verdikjeder for mellom anna fôr, gjødsel og gjenbruk og smarte løysingar for ein effektiv matproduksjon.

Bioøkonomiordninga bidreg til næringsutvikling og verdiskaping i biobaserte verdikjeder gjennom ein marknadsorientert og berekraftig bruk av bioressursar innanfor jordbruk, skog- og trebruk, fiskeri og havbruk. Koplinga mellom blå og grøn sektor er viktig for å utnytte bioressursar, industrielle symbiosar og sidestraumar på tvers av verdikjedane på ein berekraftig måte.

Løyvinga til VSP fornybar over kap. 1150, post 50, på 228 mill. kroner blir òg forvalta av Bionova. For nærare rapportering på VSP fornybar, sjå Prop. 149 S (2024–2025) Endringer i statsbudsjettet 2025 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2025). Løyvinga til Bionova må også sjåast i samanheng med løyvingane til samfunnsoppdrag for berekraftig fôr.

Rapport 2024

Det blei i 2024 nytta 120,0 mill. kroner på posten. Løyvinga til Bionova i 2024 var 171,2 mill. kroner og posten hadde òg ei tilsegnsfullmakt på 309,0 mill. kroner. Innanfor posten si ramme (løyving og tilsegnsfullmakt) blei det i 2024 gitt tilsegner på 251,5 mill. kroner til 91 prosjekt. Av dette blei det innvilga 251,1 mill. kroner til 89 utviklingsprosjekt i biobaserte verdikjeder. I tillegg blei det innvilga to prosjekt til fornybar energiproduksjon på gardsbruk på 450 000 kroner over Bioøkonomiordninga grunna stor etterspørsel på VSP fornybar. Løyvinga i 2024 gjekk og til å dekkje Bionova sine kostnader til administrasjon og gjennomføring.

Prosjekta som får støtte frå Bionova er i stor grad fleirårige utviklingsprosjekt der heile tilsegnsbeløpet først kjem til utbetaling etter 1–3 år, og det er difor ein differanse mellom utbetaling og innvilga tilsegn.

Prosjekta i Bioøkonomiordninga som fekk innvilga støtte i 2024 treff breitt i verdikjedene innan jord-, skog- og havbruk. Figur 5.2 viser fordelinga av prosjekta mellom land, skog og hav, i tillegg til tematiske fordeling av prosjekta.

Kjelde: Innovasjon Norge

Kap. 1161 Myndigheitsoppgåver og sektorpolitiske oppgåver på statsgrunn

Post 70 Tilskott til Statskog SFs myndigheitsoppgåver og sektorpolitiske oppgåver

Formålet med løyvinga er å dekkje dei kostnadene Statskog SF har med delegerte styresmaktoppgåver og sektorpolitiske oppgåver, slik dei går fram av ein avtale mellom Statskog SF og Landbruks- og matdepartementet. Departementet gjer framlegg om ei løyving på 15,0 mill. kroner.

Avtalen gjeld dei oppgåvene Statskog SF utfører på statens grunn på oppdrag frå departementet, og som ikkje er ein del av Statskog SFs forretningsdrift.

Innanfor skogbruket følgjer oppgåvene av lov 19. juni 1992 nr. 60 om skogsdrift mv. i statsallmenningane, og oppgåvene er særleg knytte til utvising av virke i statsallmenningar til bruksrettshavarar. Vidare utfører Statskog SF oppgåver der føretaket handlar som offentleg styresmakt, handsamar saker og gjer vedtak i samsvar med fjellova og statsallmenningslova.

I tillegg til dei lovpålagde oppgåvene har Statskog SF ei rekkje oppgåver som har grunnlag i pålegg og retningsliner frå departementet. Statskog SF skal vere til stades på eigedommane og ha oppsyn og kontakt med brukarane av areala. Statskog SF har eit eige feltapparat, Fjelltenesta, som driv naturoppsyn og tilrettelegging på statsgrunn utanom statsallmenningane. Statskog SF skal leggje til rette for at folk flest kan drive eit aktivt friluftsliv på areala til føretaket. Vedlikehald av eksisterande anlegg og trygg ferdsel for dei som ferdast i statens utmark skal ha høg prioritet. Arbeidet med kartleggjing og statusgjennomgang av reindriftsanlegg på statsgrunn vil halde fram. Statskog SF vil også halde fram arbeidet med forvaltningsplanar og tiltak i tråd med desse for verna bygningar i føretaket sitt eige.

Rapport 2024

Det blei i 2024 nytta 15,8 mill. kroner på posten.

Bruken av midlane er fordelt mellom oppgåver på statsallmenningsgrunn, oppsyn og brukarkontakt utanom statsallmenningar og ulike tiltak som gjeld all statsgrunn.

Rekneskapen viser at det blei nytta om lag 2,6 mill. kroner på skogbruksverksemd i statsallmenningane, 6,1 mill. kroner til oppsyn utanom statsallmenningane, 6,0 mill. kroner på arbeidet med tilrettelegging for friluftsliv og 1,2 mill. kroner på andre oppgåver, slik som arbeidet med å ta vare på kulturhistoriske eigedommar i Statskog SFs eige, kontakt med reindriftsnæringa og deltaking i Norge digitalt.

Grunneigarfondet

Statskog SF har ansvaret for forvaltninga av eit fond for grunneigarinntektene frå statsallmenningane. Hovuddelen av inntektene kjem frå festekontraktar i statsallmenningane.

Bruken av grunneigarfondet er regulert i § 12 i fjellova. Inntektene skal nyttast til å dekkje utgifter i samband med administrasjonen av statsallmenningane og til støtte til ein fellesorganisasjon for fjellstyra (Norges Fjellstyresamband). Fondet skal òg nyttast til tiltak i statsallmenningane med sikte på verdiskaping og lønsame arbeidsplassar.

Inntektene i grunneigarfondet var i 2024 på 44,7 mill. kroner, mot 57,6 mill. kroner i 2023. Kostnadene var på 37,8 mill. kroner. Tilskottet til Norges Fjellstyresamband var på 6,0 mill. kroner, og det blei gitt 7,8 mill. kroner i tilsegn om tilskott til tiltak i statsallmenningane. Årsresultatet for 2024 blei på 9,9 mill. kroner. Behaldninga i grunneigarfondet var 31. desember 2024 på 51,2 mill. kroner. Det tilsvarande talet i 2023 var 53,2 mill. kroner.

Allmenningsfond

Allmenningsfond i statsallmenningar med virkesrett blir forvalta av Statskog SF og det enkelte allmenningsstyret i fellesskap. Allmenningsfond er delt i tre delar; éin del som skal dekkje investeringar i skogen i allmenningen og dekkje virkesretten der han blir utøvd ved fellesdrift, éin del som er skogfond etter skogbrukslova, og éin del som er erstatningar for vern. Allmenningsfonda var 31. desember 2024 på 178,1 mill. kroner. Av dette utgjer erstatning for vern av skog 115,5 mill. kroner.

Post 75 Oppsyn i statsallmenningar

Formålet med løyvinga er å dekkje delar av kostnadene ved oppsynet fjellstyra fører i statsallmenningane. Departementet gjer framlegg om ei løyving på 16,3 mill. kroner.

Etter § 36 i fjellova kan fjellstyra tilsetje oppsyn til å føre tilsyn med statsallmenningane. Oppsynet mottek løn av fjellkassa. Når tilsetjinga av oppsyn skjer i samsvar med oppsynsordninga som departementet har godkjent, og innanfor årlege budsjett, har fjellstyra krav på å få refundert halvparten av lønsutgiftene på denne posten. Ordninga skal leggje til rette for å sikre samfunnsinteresser, oppsyn og tilrettelegging der staten som grunneigar har eit særleg ansvar. Forvaltninga av ordninga er delegert til Statskog SF. Det er naudsynt med eit godt samarbeid mellom fjelloppsynet og Statens naturoppsyn.

Rapport 2024

Det blei i 2024 nytta 18,0 mill. kroner på posten. Statskog SF har fordelt midlane på grunnlag av fjellstyra sine tilskottssøknader. Av 93 fjellstyre fekk 62 tilskott i 2024. Fjelloppsynet hadde 69 årsverk i 2024. Av dei er 51 årsverk brukte til oppgåver som gir rett til tilskott. Om lag 44 pst. av tilskottet er brukt på arbeid i felt knytt til oppsyn og skjøtsel, mens dei resterande midlane er brukte til sakshandsaming og anna innearbeid som gir rett til tilskott. Delen brukt til oppsyn er lik delen brukt i 2023. Talet på kontrollar var om lag 6 400 i 2024. Det er rapportert om 84 ulovlege forhold. Dette er noko høgare enn i 2023.

Kap. 5576 Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet

Post 70 Forskingsavgift på landbruksprodukt

Løyvinga skal dekkje forsking innanfor produksjon av nærings- og nytingsmiddel, i tillegg til produksjon av fôrkorn til husdyr. Sjå motsvarande inntektspost kap. 1137, post 54, for meir utfyllande omtale. Departementet gjer framlegg om ei løyving på 245,0 mill. kroner for 2026.

Det er uvisse knytt til dei endelege inntektene frå forskingsavgifta på landbruksprodukt, og departementet gjer difor framlegg om ei meirinntektsfullmakt mellom kap. 5576, post 70, og kap. 1137, post 54, jf. framlegg til vedtak II.

Rapport 2024

Inntektene i 2024 blei 235,5 mill. kroner.

Post 72 Jeger- og fellingsavgifter

Jeger- og fellingsavgiftene som blir betalte inn til Viltfondet, blir inntektsførte i statsbudsjettet på denne posten. Inntektene er budsjettert til 97,5 mill. kroner for 2026.

Inntektene på posten dekkjer utgifter under kap. 1140. I tillegg dekkjer posten nokre av utgiftene til forvaltning av ordninga under kap. 1142, post 01, og nasjonal jaktstatistikk i SSB på kap. 1620, post 01, jf. tabell 5.13.

Mål

§ 40 i viltlova fastset at

«den som vil drive jakt og fangst etter denne lov, skal betale jegeravgift etter satser og regler som Kongen fastset», og at «for hvert dyr som tillates felt eller felles av elg, hjort og villrein skal det betales en fellingsavgift etter satser og regler som Kongen fastsetter. Kongen kan bestemme at kommunen innenfor nærmere rammer kan fastsette fellingsavgiften for elg og hjort.»

Gjennom handsaminga av statsbudsjettet for 1989 fastsette Stortinget retningslinene for bruken av midlane i Viltfondet. Av retningslinene går det mellom anna fram:

«Viltfondet skal nyttast til forvaltningstiltak som kjem viltet og allmenta til gode, under dette viltforvaltning i kommunane, lokale, regionale og sentrale vilttiltak, viltforsking, førebyggjande tiltak mot og vederlag for skadar valda av hjortevilt, jegerregister og jegersørvis.»

Det er ein føresetnad for den årlege fordelinga av midlar mellom formåla som er nemnde ovanfor, at om lag halvparten av midlane frå jegeravgifta skal gå til vilttiltak i distrikta, og at fellingsavgiftene som er knytte til villrein, skal nyttast i villreinforvaltninga.

Inntektene til Viltfondet kjem i hovudsak frå jegeravgifter og fellingsavgifter. Ordninga med Viltfondet synleggjer på denne måten at tilretteleggingstiltak for jakt og delar av viltforvaltninga for ein stor del er baserte på brukarfinansiering. I tillegg kjem meir tilfeldige inntekter frå enkelte typar fallvilt, som er vilt som døyr av andre årsaker enn ordinær jakt.

Kommunane krev inn og disponerer fellingsavgiftene for elg og hjort, og fører desse inntektene i kommunale viltfond. Det er fastsett ei statleg rammeforskrift for dei kommunale viltfonda der inntektene til kommunane frå fellingsavgifter inngår. For fellingsavgiftene som blir kravde inn for villrein, er det etablert ei tilsvarande ordning der midlar frå innbetalte avgifter frå året før blir førte tilbake til det enkelte villreinområdet.

Jeger- og fellingsavgiftene blei sist endra i 2025. Satsane for dei ulike avgiftene går fram av tabell 5.11.

Tabell 5.11 viser òg inntektene for kommunane i 2026, slik at den samla bruken av verkemiddel kan sjåast under eitt. For kommunane er dei oppgitte avgiftene maksimalsatsar.

For 2026 er det budsjettert med eit lågare kapitaluttak frå fondet for å få kapitalen på eit formålstenleg nivå. Kapitaluttaket og inntektene frå avgiftene gjer at det blir budsjettert med ein kapitalstraum i Viltfondet som vist i tabell 5.12.

Administrasjon og økonomiforvaltning

Landbruksdirektoratet forvaltar Viltfondet på vegner av Landbruks- og matdepartementet, og er ansvarleg for administrasjon og føring av rekneskapen for fondet. Utgiftene i statsbudsjettet skal normalt svare til dei stipulerte inntektene for fondet det same året. Dersom inntektene er større enn dette, blir dette overført fondet for bruk seinare år.

Inntektene på kap. 5576, post 72, finansierer utgifter til vilttiltak, viltforvaltning og drift av Jegerregisteret på kap. 1140, post 01, 21 og 71. Inntektene finansierer òg utgifter til forvaltning av fondet, forvaltning av fondsmidlane og tilskottsforvaltning i Landbruksdirektoratet på kap. 1142, post 01, og nasjonal jaktstatistikk i SSB på kap. 1620, post 01. Planlagd bruk av inntektene går fram av tabell 5.13.

Særskild om hjortevilt og fallvilt

Det er kommunane som har primæransvaret for forvaltninga av hjortevilt og for fallvilt. Det er òg nasjonale oppgåver innanfor desse felta som må løysast. FoU-tiltak og overvaking av hjortevilt blir dekte av Viltfondet gjennom eit tillegg til jegeravgifta for hjorteviltjegerar. På denne måten medverkar hjorteviltjegerane til finansieringa av naudsynte nasjonale oppgåver.

Utgiftene til sentrale oppgåver i samband med hjortevilt og fallvilt er budsjetterte under kap. 1140, post 21, Spesielle driftsutgifter. For dei artane der fallviltet har ein salsverdi, blir fallviltet omsett til inntekt for Viltfondet.

Rapport 2024

Inntektene blei 86,5 mill. kroner.

Programkategori 15.40 Forretningsdrift

Inntekter under programkategori 15.40 fordelte på kapittel

Landbruks- og matdepartementet forvaltar statens eigarinteresser i statsføretaket Statskog SF, og i aksjeselskapa Graminor AS og Kimen Såvarelaboratoriet AS. Selskapa er omtalte i Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap – Statens direkte eierskap i selskaper, og er der plasserte i kategori 2; selskap med mål om berekraftig og mest mogleg effektiv oppnåing av sektorpolitiske mål. For Statskog SF er det energi- og naturressursar og fellesgode som ligg til grunn for eigarskapet, mens det for Kimen Såvarelaboratoriet AS og Graminor AS er knytt opp mot samfunnstryggleik og beredskap. Det er berre for Statskog SF det blir budsjettert med utbytte, jf. kap. 5652 Statskog SF renter og utbytte. For rapportering for Kimen og Graminor, sjå Statens eierrapport for 2024.

Statskog SF

Mål- og strategiar

Statskog SF forvaltar om lag ein femdel av landarealet i Noreg. Statskog SF er den største skogeigaren i landet med om lag 7 pst. av det samla skogarealet. Resten av landareala dei forvaltar er fjell- og utmarksareal, for det meste i Troms og Nordland. I Sør-Noreg er ein stor del av arealet (om lag 26 mill. dekar) statsallmenning, der eigedommar med allmenningsrett har rett til å få vist ut tømmer og ved, beite og seter. I statsallmenningane er det dei lokale fjellstyra som forvaltar jakt og fiske.

Statskog SF er ein desentralisert organisasjon. Hovudkontoret ligg i Namsos, men føretaket har 18 kontor rundt om i landet. Lokal kunnskap er naudsynt i forvaltninga av ressursane, og føretaket legg vekt på å vere til stades på areala dei eig. Statskog SF har utvida sitt feltapparat, Fjelltenesta, til òg å dekkje område i Sør- og Midt-Noreg. Statskog SF er med sin kompetanse og si erfaring innanfor skog- og utmarksområdet ein sentral aktør i ei berekraftig forvaltning av dei norske skog- og utmarksressursane. Statskog SF skal ut frå vedtektene forvalte, drive og utvikle statlege skog- og fjelleigedommar med tilhøyrande ressursar, det som står i samband med dette, og anna naturleg tilgrensande verksemd. Innanfor ramma av målsetjinga kan Statskog SF òg drive andre eigedommar og yte andre former for tenester. Statskog SF skal leggje vekt på å oppnå eit tilfredsstillande økonomisk resultat, drive aktivt naturvern og ta omsyn til friluftsinteresser. Ressursane skal utnyttast balansert.

Statskog SF hadde i 2024 eit resultat etter skatt på 44,6 mill. kroner.

Det økonomiske resultatet for 2024 er vesentleg lågare enn i 2023. Hovudårsaka til nedgangen i resultatet er at resultatet i 2023 var prega av ei eingongsinntekt frå skogvern på 200 mill. kroner. Lønsemda frå selskapet si ordinære drift er blitt betre over fleire år og har gjort selskapet meir robust i møte med svingingar i tømmer- og kraftmarknaden. Tømmerprisane heldt fram med å stige i 2024, og den positive utviklinga i inntektene frå selskapet si kjerneverksemd knytt til skogsdrift er den viktigaste årsaka til det gode resultatet frå den ordinære drifta. Skogbruket i Statskog SF rettar seg mellom anna etter Norsk PEFC Skogstandard for eit berekraftig skogbruk. I 2024 var den samla hogsten på 267 000 kubikkmeter tømmer. Statskog SF ventar at avverkinga framover vil liggje lågt i ein periode på grunn av mindre tilgjengeleg hogstmoden skog, før avverkinga igjen kan auke på lengre sikt.

I 2022 kjøpte Statskog selskapet AS Meraker Brug. Selskapet har no bytt namn til Statskog Meraker AS, og er fullt innlemma i driftsmodellen til Statskog-konsernet.

Grunngivinga for statens eigarskap i føretaket er å ha kontroll over skog- og utmarksareal i tillegg til å sikre berekraftig forvaltning av statlege skog- og fjelleigedommar med tilhøyrande ressursar, medrekna å leggje til rette for allmenta sitt behov for jakt-, fiske- og friluftstilbod med vidare. Statens mål som eigar er berekraftig forvaltning av areala, gjennom effektiv drift og tilfredsstillande resultat over tid.

Departementet si styring, oppfølging og kontroll av Statskog SF

Departementet si styring og kontroll av Statskog SF følgjer reglane i lov om statsføretak og vedtektene til føretaket. Alle avgjerder frå eigaren som er bindande for styret i føretaket, skjer som vedtak i føretaksmøte. Det ordinære føretaksmøtet i Statskog SF er i juni kvart år, og utover dette blir det kalla inn til ekstraordinært føretaksmøte ved behov.

Spørsmål om korleis føretaket handsamar myndigheita som er delegert gjennom fjellova og allmenningslova, ligg utanfor sjølve eigarstyringa og blir handtert gjennom eigne kontaktmøte og tildelingsbrev, jf. kap. 1161.

Departementet har kontakt med og får informasjon frå føretaket i aktuelle saker. Det er regelmessige kontaktmøte mellom departementet og Statskog SF om mellom anna Statskog SFs framlegging av kvartalsresultat. Økonomien i verksemda og sentrale hendingar blir gjennomgåtte på kontaktmøta og på ordinært føretaksmøte.

Kap. 4162 Statskog SF – forvaltning av statleg eigarskap

Post 90 Avdrag på lån

I samband med Statskog SFs kjøp av AS Meraker Brug til ein pris på 2,65 mrd. kroner, jf. Prop. 6 S (2022–2023) Endringer i statsbudsjettet 2022 under Landbruks- og matdepartementet (kapitalforhøyelse og statlig lån til Statskog SF), løyvde Stortinget 300,0 mill. kroner til eit statleg lån til Statskog SF. Det er gjort greie for vilkåra for lånet i Prop. 118 S (2022–2023) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2023. Lånet blei betalt ut i november 2022, og skal betalast ned innan november 2037, med eit minimumsavdrag årleg på 10,0 mill. kroner. For 2026 blir det budsjettert med eit avdrag på 10,0 mill. kroner. Statskog SF står fritt til å betale større avdrag.

Kap. 5652 Statskog SF – renter og utbytte

Post 80 Renter

I samband med Statskog SFs kjøp av AS Meraker Brug til ein pris på 2,65 mrd. kroner, jf. Prop. 6 S (2022–2023) Endringer i statsbudsjettet 2022 under Landbruks- og matdepartementet (kapitalforhøyelse og statlig lån til Statskog SF), løyvde Stortinget 300,0 mill. kroner til eit statleg lån til Statskog SF.

Det er gjort greie for vilkåra for lånet i Prop. 118 S (2022–2023) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2023.

Landbruks- og matdepartementet forventar at Statskog SF vil betale om lag 14,0 mill. kroner i rente for 2026. Eksakt beløp vil avhenge av utviklinga i pengemarknadsrenta og storleik på og tidspunkt for innbetaling av avdrag. Avdrag på lånet er omtalt under Kap. 4162 Statskog SF – forvaltning av statleg eigarskap.

Post 85 Utbytte

Utbytte frå føretaket for 2025 blir sett til 75 pst. av årsresultatet etter skatt.

Prognosen for årsresultatet etter skatt for 2025 er på 13,5 mill. kroner. Departementet gjer framlegg om eit ordinært utbytte for 2025 på 10,0 mill. kroner. Endeleg framlegg til ordinært utbytte vil bli fastsett når årsresultatet for 2025 ligg føre. Vedtak om utbytte for 2025 blir gjort på ordinært føretaksmøte første halvår 2026.