Prop. 1 S (2015–2016)

FOR BUDSJETTÅRET 2016 — Utgiftskapitler: 600–667, 2470, 2541–2542, 2620–2686 Inntektskapitler: 3600–3648, 5470, 5571, 5607, 5701–5705

Til innholdsfortegnelse

Del 2
Budsjettforslag

6 Arbeids- og sosialdepartementets budsjettforslag for 2016

Resultatområde 1 Administrasjon og utvikling

Innledning

Arbeids- og sosialdepartementet har det overordnede ansvaret for politikken på følgende områder:

  • Arbeidsmarkedspolitikk

  • Arbeidsmiljø og sikkerhet

  • Inntektspolitikk

  • Pensjoner

  • Velferdspolitikk

Administrasjonen har som oppgave å betjene departementets politiske ledelse slik at den kan utvikle sin politikk og gjennomføre den innenfor rammene Stortinget setter.

Det overordnede målet for politikken på Arbeids- og sosialdepartementets ansvarsområde er å bidra til arbeid, velferd og et inkluderende samfunn gjennom å ta i bruk og å utvikle de virkemidler en samlet sosialpolitikk, arbeidsmarkedspolitikk og arbeidsmiljø- og sikkerhetspolitikk gir.

Sektorprinsippet i norsk forskningspolitikk innebærer at departementet har et overordnet ansvar for forskning på og for sin sektor og ansvarsområder. Departementet har både et ansvar for langsiktig forskning for sektoren – det brede sektoransvaret – og et ansvar for forskning for å dekke departementets eget behov for kunnskapsgrunnlag for politikkutvikling og forvaltning. Sektoransvaret innebærer et ansvar for å ha oversikt over sektorens kunnskapsbehov, et finansieringsansvar og et ansvar for internasjonalt forskningssamarbeid.

Arbeids- og sosialdepartementets mål for administrasjon og kunnskapsutvikling

Arbeids- og sosialdepartementet har fastsatt følgende mål for administrasjon og utvikling:

  1. Arbeids- og sosialdepartementet skal være et kompetent og effektivt redskap for regjeringens politikkutvikling og gjennomføring av vedtatt politikk.

  2. Forskning og kunnskapsutvikling skal gi god kunnskap som er relevant for sektoren og gjennomføringen og utviklingen av politikken på departementets ansvarsområder.

Hovedmål 1 Arbeids- og sosialdepartementet skal være et kompetent og effektivt redskap for regjeringens politikkutvikling og gjennomføring av vedtatt politikk

Tilstandsvurdering og utfordringer

Administrasjonens hovedoppgave er å tilrettelegge for en kunnskapsbasert, samordnet og helhetlig politikk på departementets ansvarsområde.

Arbeids- og sosialdepartementet er etatsstyrer for følgende virksomheter:

  • Arbeids- og velferdsetaten

  • Arbeidsretten

  • Arbeidstilsynet

  • Pensjonstrygden for sjømenn

  • Petroleumstilsynet

  • Riksmekleren

  • Statens arbeidsmiljøinstitutt

  • Statens pensjonskasse

  • Trygderetten

Departementets ansvarsområde stiller høye krav til etatsstyringskompetanse, og departementet arbeider kontinuerlig med å videreutvikle styringssystemene for å sikre god måloppnåelse og rolleforståelse. Sentralt i dette arbeidet er oppfølgingen av initiativene fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Finansdepartementet om bedre styring i staten, herunder bedre mål- og resultatstyring.

Departementet skal holde et høyt faglig og analytisk nivå innenfor alle departementets ansvarsområder. En sentral utfordring er å kontinuerlig videreutvikle kunnskapsgrunnlaget på Arbeids- og sosialdepartementets ansvarsområde og anvende dette i departementets arbeid. Det vises til nærmere omtale under hovedmål 2.

Strategier og tiltak

Departementets administrasjon skal være et utviklingsorientert og effektivt faglig sekretariat for politisk ledelse. Det skal være en tydelig og forutsigbar etatsstyrer og forvalter av gjeldende lover, regler og tilskuddsordninger.

Arbeids- og sosialdepartementets oppgaver og prioriteringer følger av politikken som utformes og de mål som er fastsatt på de ulike delene av departementets ansvarsområde. Det vises til nærmere omtale under resultatområdene 2 Arbeid og velferd, 3 Pensjon og 4 Arbeidsmiljø og sikkerhet.

Departementet har også fastsatt interne mål og strategier for videreutvikling av departementet. Det er viktig for kvalitet og effektivitet at departementet er i stand til å rekruttere, utvikle og beholde kompetente medarbeidere.

Oversikt over proposisjoner og meldinger fra Arbeids- og sosialdepartementet (2014–2015)

  • Prop. 147 L (2014–2015) Endringer i sosialtjenesteloven (økonomisk stønad til barnefamilier)

  • Prop. 139 L (2014–2015) Endringer i lov om anke til Trygderetten (lovrevisjon)

  • Prop. 129 S (2014–2015) Pensjonar frå statskassa

  • Prop. 116 L (2014–2015) Endringar i lov om lønnsplikt under permittering (arbeidsgivarperioden)

  • Prop. 115 L (2014–2015) Endringer i folketrygdloven mv. (stønader til enslig mor eller far og tilleggsstønader til tiltaksdeltakere)

  • Prop. 95 L (2014–2015) Endringer i folketrygdloven (midlertidig gjenlevendetillegg til ny alderspensjon)

  • Prop. 85 L (2014–2015) Endringer i arbeidsmiljøloven og avtaleloven (konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold)

  • Prop. 78 S (2014–2015) Endringer i statsbudsjettet 2015 under Arbeids- og sosialdepartementet (kompensasjon til tidligere nordsjødykkere)

  • Prop. 48 L (2014–2015) Endringer i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven (arbeidstid, aldersgrenser, straff mv.)

  • Prop. 39 L (2014–2015) Endringer i arbeidsmiljøloven og sosialtjenesteloven (adgang til midlertidig ansettelse mv. og vilkår om aktivitet for stønad til livsopphold)

  • Prop. 14 L (2014–2015) Endringar i folketrygdlova og einskilde andre lover (samleproposisjon)

  • Prop. 10 L (2014–2015) Endringer i lov om Statens pensjonskasse, folketrygdloven og i enkelte andre lover (justeringer i reglene om uføretrygd og ny uførepensjonsordning i offentlig tjenestepensjon mv.)

  • Meld. St. 23 (2014–2015) Årsmelding 2014 for pensjonsordninga for stortingsrepresentantar og regjeringsmedlemer

  • Meld. St. 9 (2014–2015) Gjennomgang av ordninga med supplerande stønad til personar over 67 år med kort butid i Noreg

De faste budsjettproposisjonene kommer i tillegg til dette.

Hovedmål 2 Forskning og kunnskapsutvikling skal gi god kunnskap som er relevant for sektoren og gjennomføringen og utviklingen av politikken på departementets ansvarsområder

Hovedmålet med forskning og annen kunnskapsutvikling som departementet finansierer er å få god kunnskap som er relevant for sektoren, og for gjennomføring og utvikling av politikken på departementets ansvarsområder.

Tilstandsvurdering og utfordringer

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har etter avtale med Norges forskningsråd gjennomført kartlegginger av forskning på velferdsområdet to ganger – for 2011 og 2013. Kartleggingen omfatter instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren (næringslivet inngår ikke). Nærmere 90 pst. av velferdsforskningen finansieres av offentlige kilder, herav Forskningsrådet som bidrar med en fjerdedel av midlene, bl.a. gjennom flere handlingsrettede programmer.

NIFUs kartlegging (NIFU-rapport 10/2015) viser at det var en betydelig vekst i utgifter til velferdsforskning fra 2011–2013, både i instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren, og den samme tendensen ses også i antall publiserte artikler og antall miljøer som oppgir forskning på velferdsområdet. I absolutte beløp utgjorde utgiftsveksten nesten 250 mill. kroner, som tilsvarer en realvekst på om lag seks pst. per år. Utgifter til velferdsforskning hadde klart større realvekst enn de samlede forskningsutgiftene for de to sektorene i perioden 2011 til 2013.

Arbeids- og sosialdepartementet har merket seg at det ifølge NIFU-rapporten er stor aktivitet innenfor forskningsområdene Arbeidsliv og arbeidsmarked, Familie og oppvekst og Tjenester, offentlig/privat, organisering. To områder har spesielt stor vekst; Kjønnsperspektiver og Tjenester, offentlig/privat, organisering. På et overordnet nivå ser det ut til at tematisk profil innenfor velferdsforskningen stemmer rimelig godt overens med Arbeids- og sosialdepartementets kunnskapsbehov. NIFUs kartlegginger må imidlertid suppleres med andre kilder som kan si noe mer om kvalitet og relevans i forskningen innenfor mer avgrensede tematiske områder som er av relevans for Arbeids- og sosialdepartementets sektor.

Fornyelse i offentlig sektor og bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester er ett av seks prioriterte områder i Meld. St. 7 (2014–2015) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015–2024. Planens prioriteringer tar inn over seg at flere områder i offentlig sektor er forskningssvake i den forstand at det finnes lite god og forskningsbasert kunnskap på området i dag. Det gis føringer om å vektlegge forskningssvake og tverrsektorielle områder av strategisk betydning for utviklingen av kunnskapsbaserte tjenester. Av kunnskapsmessige utfordringer på Arbeids- og sosialdepartementets område er det bl.a. oppmerksomhet på behovet for å styrke kunnskapsgrunnlaget for arbeids- og velferdsforvaltningens arbeidsrettede oppfølging av brukere og arbeidsgivere, herunder forskning som måler effekten av ulike tiltak, virkemidler og arbeidsmåter. Det er behov for å utvikle mer systematisk kunnskap og kompetanse om inkludering i ordinært arbeidsliv, bl.a. gjennom ulike forsøk som legges opp slik at resultatene kan evalueres og brukes i framtidig utforming av tjenestene. Evalueringer av høy kvalitet forutsetter ikke bare høy forskningskompetanse, men også god innsikt i rammebetingelser og arbeidsmetoder i arbeids- og velferdsforvaltningen. Det er behov for å utvikle arbeidsinkludering og sosial inkludering som fagområde i utdanningene og i forskningen. Det krever en satsing på kapasitetsbyggende tiltak for å utvikle og bygge opp sterke fagmiljøer, samt tiltak for å styrke samspillet mellom forskning, utdanning og praksis.

Det er store og sammensatte kunnskapsbehov knyttet til områdene arbeidsforhold, arbeidsrett, arbeidsmiljø og sikkerhet. Det vises til egen omtale av tilstandsvurdering og utfordringer under resultatområde 4 Arbeidsmiljø og sikkerhet.

Forskningsrådets rapporteringer og evalueringer av programmer som departementet finansierer er en viktig kilde for departementets strategiske arbeid med forskning og kunnskapsutvikling. Hovedinntrykket er at programmene har bidratt til kapasitet og kompetanse i forskningsmiljøene, forskningen har gjennomgående høy kvalitet og relevans, og flere av forskerne vurderes å være i den internasjonale forskningsfronten. Samtidig er det utfordringer knyttet til å få fram praksisnær forskning og flerfaglig intervensjonsforskning, og enkelte tema i programplanene kunne med fordel vært bedre dekket. Det vises til nærmere omtale under kap. 601, post 50.

Strategier og tiltak

Departementet legger følgende mål til grunn for sitt strategiske arbeid med forskning og kunnskapsutvikling:

  1. Å bidra til langsiktig og målrettet kunnskapsoppbygging innenfor departementets sektorområder.

  2. Å sørge for at det eksisterer nødvendig kunnskap for politikkutforming og forvaltning, herunder kunnskap om måloppnåelse og effekter av iverksatte tiltak.

  3. Det skal være kompetente forskningsmiljøer på strategisk viktige områder som departementet har ansvaret for.

Regjeringens overordnede forskningspolitiske mål og prioriteringer framgår av Meld. St. 7 (2014–2015) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015–2024. Spesielt relevant og viktig for Arbeids- og sosialdepartementets sektor er prioriteringer i planen knyttet til Fornyelse i offentlig sektor og bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester, ny kunnskap for å opprettholde det høye nivået på helse, miljø og sikkerhet i forbindelse med petroleumsvirksomhet i mer utsatte områder, samt ambisjonen om å utvikle flere fagmiljøer med fremragende kvalitet. Oppfølging av langtidsplanen skjer i samarbeid med Norges forskningsråd.

Behovet for kunnskapsinvesteringer ses i sammenheng med målene og utfordringene på politikkområdene som departementet har ansvar for. Det krever et variert kunnskapsgrunnlag som følger utviklingen, avdekker utfordringer og dokumenterer måloppnåelse og effekter på viktige innsatsområder.

Eksempler på sentrale utfordringer og utviklingstrekk som vil påvirke departementets arbeid med forskning og kunnskapsutvikling framover er konsekvenser av den demografiske utviklingen med aldrende befolkning og høy innvandring; utfordringer knyttet til å integrere personer med nedsatt arbeidsevne i arbeidslivet; behovet for tidlig innsats overfor unge som står i fare for å falle utenfor utdanning og arbeidsliv; høyt antall mottakere av helserelaterte trygdeytelser; behov for omstillinger i arbeidslivet; høyt sykefravær og tidlig frafall og –pensjonering i deler av arbeidslivet; stort innslag av useriøse virksomheter og sosial dumping i enkelte bransjer; og behovet for å sikre et økonomisk bærekraftig pensjonssystem med bred oppslutning i befolkningen.

Det er et sentralt mål i arbeids- og velferdspolitikken at flest mulig skal kunne delta aktivt i arbeidslivet. Det legges vekt på at virkemidler og velferdsordninger – enkeltvis og samlet – utformes, dimensjoneres og tilrettelegges slik at de støtter opp under og gir insentiver til deltakelse i arbeidslivet. Det krever forskning og analyser som evner å se ulike reformer og virkemidler i sammenheng.

Departementets viktigste virkemidler i arbeidet med FoU og kunnskapsinnhenting er:

  • Forskning i regi av Norges forskningsråd

  • Direktefinansiert forskning og utredningsvirksomhet

  • Forskning og kunnskapsutvikling i regi av underliggende virksomheter

  • Forskning i regi av Senter for seniorpolitikk

Disse virkemidlene skal i størst mulig grad supplere hverandre.

Det finansieres også forskning som er relevant for sektoren i regi av andre departementer, i KS og i ulike organisasjoner, herunder NHO og LO.

Forskning i regi av Norges forskningsråd

Bevilgningen til Norges forskningsråd skal i hovedsak ivareta det brede sektoransvaret for forskning med særlig vekt på anvendt forskning samt langsiktig kompetanse- og kunnskapsoppbygging. Arbeids- og sosialdepartementet har i tillegg lagt evalueringen av pensjonsreformen til Norges forskningsråd. Denne evalueringen har også kompetanseutvikling i FoU-miljøene som formål. Se omtale under kap. 601, post 50 nedenfor.

Departementets hovedstrategi de siste årene har vært å vri den langsiktige kunnskapsproduksjonen i retning av økt integrasjon mellom arbeids-, velferds- og inkluderingsforskningen. Den konkrete oppfølgingen av dette har bl.a. vært å etablere programmene Sykefravær, arbeid og helse og Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM).

Arbeids- og velferdstjenestene utføres i samhandling med andre tjenesteområder. Departementet har derfor i mange tilfeller søkt tverrsektorielle og samfinansierende løsninger i den langsiktige kunnskapsutviklingen.

Programmet Praksisvel er et viktig bidrag til oppfølging av Meld. St. 7 (2014–2015) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015–2024 innenfor prioriteringen Fornyelse i offentlig sektor og bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester. Programmet er fra og med 2015 innlemmet i det større programmet Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL).

Departementets ansvar for internasjonalt forskningssamarbeid ivaretas i stor grad gjennom programmer og aktiviteter i Forskningsrådet. Departementet innehar sammen med Forskningsrådet delegatvervet til norsk deltakelse til det europeiske fellesprogrammet (Joint Programming Initiatives) More Years, Better Lives.

Direktefinansiert forskning og utredningsvirksomhet

Oppdragsforskning og annen nasjonal og internasjonal kunnskapsutvikling bestilt av departementet er viktig for utvikling og oppfølging av politikken på departementets ansvars- og fagområder, jf. omtale under kap. 601, post 21 nedenfor.

Deltakelse i internasjonale organisasjoner er også en kilde til kunnskap for departementet. Departementet finansierer deltakelse i kunnskapsprosjekter i regi av internasjonale organisasjoner over kap. 601, post 21. Departementet bevilger tilskudd til internasjonale organisasjoner over kap. 601, post 70.

Forskning og kunnskapsutvikling i regi av underliggende etater

STAMI er det nasjonale forskningsinstituttet for arbeidsmiljø og arbeidshelse. Det overordnede målet for STAMI er å skape og å formidle kunnskap om sammenhengen mellom arbeid og helse. For nærmere omtale vises det til kap. 643 Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Arbeids- og velferdsetatens midler til forsøks- og utviklingsvirksomhet omtales under kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten, post 22 Forsknings- og utredningsaktiviteter i Arbeids- og velferdsetaten.

Det er utviklet en kunnskapsstrategi i arbeids- og velferdsforvaltningen for perioden 2013–2020, til støtte for utvikling av kunnskapsbaserte tjenester og virkemidler i arbeids- og velferdsforvaltningen. De siste årene har arbeids- og velferdsforvaltningen gradvis bygd opp et aktivt samarbeid med universiteter og høgskoler for å utvikle arbeidsinkludering som kunnskapsfelt og bygge opp kunnskap om effekter av arbeids- og velferdsforvaltningens arbeidsrettede tjenester og virkemidler.

Det er inngått et tettere samarbeid mellom Arbeids- og sosialdepartementet og Arbeids- og velferdsdirektoratet om kunnskapsutviklingen i arbeids- og velferdssektoren. Det skal i sterkere grad satses på forskning som gir mer sikker kunnskap om effekter av politiske reformer, tiltak og tjenester. Arbeids- og velferdsdirektoratet skal tillegges et større ansvar for å identifisere behov, utforme evalueringsoppdrag, anskaffe, finansiere og følge opp gjennomføringen av evalueringer.

Både arbeids- og velferdsforvaltningen og Arbeidstilsynet fikk i 2014/2015 gjennomslag for prosjekter i Forskningsrådets nye finansieringsordning for doktorgrader i offentlig sektor (Offentlig sektor ph.d). Ordningen har som mål å øke langsiktig og relevant kompetansebygging og forskningsinnsats i offentlige virksomheter, øke forskerrekrutteringen i offentlig sektor og gi bedre samspill mellom akademia og offentlig sektor.

Forskning i regi av Senter for seniorpolitikk

Arbeids- og sosialdepartementet yter tilskudd til Senter for seniorpolitikk, hvorav en andel går til forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til seniorer og yrkesdeltakelse og inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Se nærmere omtale under kap. 601, post 72.

Programkategori 09.00 Administrasjon

Utgifter under programkategori 09.00 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

Pst. endr. 15/16

600

Arbeids- og sosialdepartementet

189 205

180 942

183 762

1,6

601

Utredningsvirksomhet, forskning m.m.

231 940

247 524

249 085

0,6

Sum kategori 09.00

421 145

428 466

432 847

1,0

Utgifter under programkategori 09.00 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

Pst. endr. 15/16

01–24

Statens egne driftsutgifter

250 262

248 050

245 022

-1,2

50–59

Overføringer til andre statsregnskap

134 120

137 716

137 000

-0,5

70–89

Andre overføringer

36 763

42 700

50 825

19,0

Sum kategori 09.00

421 145

428 466

432 847

1,0

Kap. 600 Arbeids- og sosialdepartementet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

01

Driftsutgifter

189 205

180 942

183 762

Sum kap. 0600

189 205

180 942

183 762

  • Overført fra 2014 til 2015:

  • Post 01: 5 307 000 kroner

Rapport 2014

Per 1. oktober 2014 var det 200 ansatte. Kvinneandelen var på 62 pst. Det vises til omtale av kjønnsfordeling for de ulike stillingskategoriene i Del III, punkt 8 Likestillingsomtale.

Regnskapet for 2014 under kap. 600, post 01 viste et forbruk på 189,2 mill. kroner. Midlene er nyttet til å dekke departementets ordinære driftsutgifter. Av det totale regnskapet ble 147,8 mill. kroner nyttet til å dekke lønn og sosiale kostnader og 41,4 mill. kroner til å dekke andre driftskostnader.

Budsjettforslag 2016

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten er rettet mot alle resultatområdene under departementet.

Bevilgningen dekker de ordinære driftsutgiftene som er nødvendige for at departementet skal kunne ivareta sine oppgaver. Om lag 128 mill. kroner gjelder utgifter til lønn og sosiale kostnader og om lag 55 mill. kroner går til å dekke utgifter til andre driftskostnader som husleie, utskifting av materiell, inventar, utstyr og løpende drift. De største driftsutgiftene er knyttet til husleie, tjenesteavtaler med Departementenes servicesenter, konsulenttjenester, reiseutgifter og utvalgsutgifter.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal iverksette tiltak for å videreutvikle en felles IKT-løsning for departementene. Kostnadene vil bli fakturert departementene. Som følge av dette foreslås bevilgningen økt med 2,1 mill. kroner.

I forbindelse med opprettelse av en samordningsenhet for statlige innkjøp under Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslås overført 19 000 kroner fra Arbeids- og sosialdepartementets driftsbevilgning til kap. 540 Direktoratet for forvaltning og IKT, post 01 Driftsutgifter.

For 2016 foreslås en bevilgning på 183,8 mill. kroner.

Kap. 3600 Arbeids- og sosialdepartementet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

16

Refusjon fødselspenger

2 256

17

Refusjon lærlinger

35

18

Refusjon sykepenger

2 173

Sum kap. 3600

4 464

Bevilgningen under kap. 600 Arbeids- og sosialdepartementet, post 01 Driftsutgifter kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3600, post 02, jf. romertallsvedtak II.

Kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

21

Spesielle driftsutgifter

59 221

67 108

61 260

22

Tiltak mot ufrivillig deltid, kan overføres

1 836

50

Norges forskningsråd

134 120

137 716

137 000

70

Tilskudd

22 253

27 710

35 400

72

Tilskudd til Senter for seniorpolitikk m.m.

14 510

14 990

15 425

Sum kap. 0601

231 940

247 524

249 085

  • Overført fra 2014 til 2015:

  • Post 21: 6 377 000 kroner

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Allmenn omtale

Arbeids- og sosialdepartementets egne anskaffelser av forskning og utredningsvirksomhet finansieres over kap. 601, post 21. Formålet med anskaffelsene er å gi departementet et godt kunnskapsgrunnlag for politikkutvikling og praksis innen departementets forvaltningsområder. Posten skal dekke hele bredden av departementets fagområde, men fokus vil variere over tid avhengig av særlige kunnskapsbehov. Posten finansierer i hovedsak kjøp av kortsiktige forskningsoppdrag, statistikk og analyser av utviklingen på departementets ansvarsområder, herunder evalueringer av virkemidler og tiltak. Posten finansierer også kunnskapsutvikling knyttet til partssamarbeidet om IA-avtalen, deltakelse i kunnskapsprosjekter i regi av internasjonale organisasjoner, samt formidlingsaktiviteter. En rekke av departementets prosjekter og avtaler strekker seg over flere år og binder opp en stor andel av de årlige bevilgningene.

Rapport 2014

En rekke prosjekter og studier ble ferdigstilt i 2014/2015. Det er bl.a. foretatt evalueringer og vurderinger av bl.a. NAVs formidlings- og rekrutteringstjenester, tiltakspenger, medleverforskriften, arbeidsrettede tiltak i skjermet sektor og sertifiseringsordningen EQUASS, pensjonsrelaterte aldersgrenser, og arbeidspraksis i ordinære virksomheter i samspill med AMO-kurs.

Det er gjennomført en evaluering av Arbeidstilsynet, se omtale under kap. 640 Arbeidstilsynet, og en evaluering av Statens Pensjonskasse, se omtale under resultatområde 3 Pensjon.

Det ble utviklet en veileder for beste praksis i offentlig sektor, for etterlevelse av lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter, se omtale under Resultatområde 4 Arbeidsmiljø og sikkerhet.

Det er innhentet statistikk og analyser for å belyse status, utviklingstrekk og utfordringer på Arbeids- og sosialdepartementets ansvarsområder.

Levekårsundersøkelsen 2013 er en viktig kilde for Nasjonal overvåking for arbeidsmiljø og -helse (NOA), se omtale under kap. 643 Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper er omtalt under resultatområde 2, hovedmål 4, Tilstandsvurdering og utfordringer.

Departementet har gitt midler til deltakelse i internasjonale samarbeider, herunder OECD-rapport om norsk arbeidsinnvandringspolitikk, kartlegging av innsatser for sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon i Norden, og Norges bidrag til OECD-prosjektet Pension adequacy project.

Budsjettforslag 2016

Kap. 601, post 21 foreslås økt med 4 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 601, post 50. Midlene skal dekke merkostnader knyttet til finansiering av FD-Trygd, jf. omtale nedenfor.

Midlene til Norges deltakelse i EaSI-programmets PROGRESS-akse (2015–2020) ble i 2015 samlet på én budsjettpost, jf. omtale i Prop. 119 S (2014–2015). Kap. 601, post 21 foreslås redusert med 4 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 601, post 70.

Det foreslås å overføre midler fra IA-rådene til IA-kunnskapsutvikling. Kap. 605, post 01 foreslås redusert med 3,7 mill. kroner mot økning med 3,3 mill. kroner under kap. 601, post 21 og 0,4 mill. kroner under kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift, post 01 Driftsutgifter.

Det er i 2016 satt av 10,2 mill. kroner til kunnskapsutvikling (evalueringer og forsøk) i regi av IA-avtalen og til en årlig fagpolitisk konferanse om IA-samarbeidet.

Det er i 2015 igangsatt flere prosjekter som forutsettes videreført i 2016. Det gjennomføres bl.a. en følgeevaluering av iverksetting av nytt avklarings- og oppfølgingstiltak, evaluering av Bedriftshelsetjenesten, en ekstern utredning av tolkeområdet, utredning av uføres alderspensjon og arbeidsføres tilpasning til levealdersjustering, en gjennomgang av om omleggingen av AFP har påvirket bedriftenes valg av tjenestepensjonsordninger i privat sektor, samt ulike studier av utviklingstrekk, praksis og utfordringer på departementets ansvarsområder.

Som oppfølging av Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet gjennomføres en evaluering av godkjenningsordningen i renholdsbransjen, evaluering av utvidet lokalt og regionalt samarbeid mellom statlige etater i bekjempelse av arbeidslivskriminalitet, og en utredning av etterlevelse av likebehandlingsreglene i vikarbyrådirektivet.

Det er inngått en flerårig forskningsavtale som omhandler tilpasninger til varig høy arbeidsinnvandring på det norske arbeidsmarkedet. Det innhentes også kunnskap for å belyse arbeidsmarkedssituasjonen og mottak av norske velferdsytelser for innvandrere fra EØS-området.

Departementet bidrar årlig med finansiering av forløpsdatabasen FD-Trygd i Statistisk sentralbyrå (SSB). Ifølge SSB må det påberegnes økt finansiering fra departementets side framover som følge av økte utgifter til oppdatering, utvikling og vedlikehold av forløpsdatabasen. En videreutvikling av FD-Trygd er nødvendig for å tilrettelegge data for forskning og analyse. Databasen er en av de viktigste datakildene for bl.a. trygdeforskningen, og er relevant for flere departementer.

For 2016 foreslås en bevilgning på 61,3 mill. kroner.

Post 22 Tiltak mot ufrivillig deltid

I treårsperioden 2011–2013 ble det bevilget midler til forsøk med mål om å redusere antallet arbeidstakere med ufrivillig deltid. Arbeids- og velferdsdirektoratet og Vox (nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk) har hatt ansvaret for å forvalte midlene. Etatene har innhentet råd fra en partssammensatt referansegruppe før prosjektene ble valgt ut. 47 prosjekter fikk tilsagn om midler. En avslutningskonferanse ble holdt i september 2014. FAFO har fulgt prosjektene, og laget evalueringsrapporten «Større stillinger og bedre drift». Rapporten ble publisert i 2015.

Post 50 Norges forskningsråd

Allmenn omtale

Norges forskningsråd (NFR) er Regjeringens viktigste verktøy for gjennomføring av forskningspolitikken. NFR mottar tildeling fra i alt 15 departementer.

Regjeringen har fastsatt nye mål for Forskningsrådet som gjelder fra 2015. Målene er:

  • økt vitenskapelig kvalitet

  • økt verdiskaping i næringslivet

  • å møte store samfunnsutfordringer

  • et velfungerende forskningssystem

  • god rådgiving

Kunnskapsdepartementet fortsetter arbeidet med å utvikle styringssystemet for Forskningsrådet i samarbeid med de andre departementene og Forskningsrådet. Styringssystemet er nærmere omtalt i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon for 2016.

Arbeids- og sosialdepartementet legger den felles målstrukturen til grunn for samarbeidet med Norges forskningsråd. For departementet skal støtte til forskning i regi av Norges forskningsråd i hovedsak bidra til anvendt forskning og langsiktig kunnskapsoppbygging innenfor departementets sektor og ansvarsområder.

Bevilgningen fra Arbeids- og sosialdepartementet over post 50 går til programmer og satsinger beskrevet under. Programmene har normalt en varighet på fire til ti år, og gjennomføres i tråd med vedtatte programplaner. Interessene til departementet og aktører i sektoren er representert i programstyrene. Programmenes årsrapporter oppsummerer enkelte hovedfunn fra programmenes prosjekter.

Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM)

Allmenn omtale

Program for velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) er det største samfunnsvitenskapelige forskningsprogrammet i Norge. VAM skal bidra til økt innsikt i forutsetningene for et bærekraftig velferdssamfunn. Forskningen er innrettet mot å etablere ny og bedre kunnskap om velferd, arbeidsliv, internasjonal migrasjon og etniske relasjoner, og sammenhengen mellom disse områdene.

En grunnleggende utfordring i årene framover er vedlikehold og utvikling av det norske velferdssamfunnet i møtet med en økende sosial og kulturell heterogenitet, globalisering av økonomi, politikk og arbeids- og næringsliv, kombinert med demografiske, sosiale og kulturelle endringer. Utfordringene må møtes med kunnskap om velferdssamfunnets økonomiske, sosiale og normative bærekraft, med inkludering og eksklusjon som sentrale perspektiver.

Rapport 2014

Det er høy forskningsaktivitet og stor vitenskapelig produksjon i programmet. Fra programstart og til 2014 har programmet totalt bevilget 702 mill. kroner til forskningsprosjekter, arrangementer, nettverk og utenlandsstipend. I 2014 bestod VAM av til sammen 70 forskerprosjekter. Det er rapportert inn 82 publiserte vitenskapelige artikler og 34 artikler i antologier, samt 61 populærvitenskapelige publikasjoner. Avsluttede prosjekter i 2014 med relevans for Arbeids- og sosialdepartementet er f.eks. prosjektet Virkninger av en aktivitetsorientert velferdspolitikk (prosjektleder Knut Røed, Frischsenteret). I 2014 bevilget programmet 200 mill. kroner til 22 nye forskerprosjekter, hvorav fem ledes av forskere med nylig avlagt doktorgrad. Prosjektene dekker VAMs temaer i bredden med forholdsvis stort fokus på arbeidsmarked, arbeidsliv og velferdsstat. Forskning om unge personer med nedsatt funksjonsevne og deres yrkesdeltakelse var et prioritert tema i 2014. Innenfor dette temaet ble det lyst ut midler til temanotater, forprosjekter og kompetanseprosjekter.

Programmet bidrar også økonomisk til internasjonalt samarbeid og aktiviteter. Eksempler på dette er felleseuropeiske samarbeid som Norface-programmet «Welfare State Futures» og Joint Programme Initiativ (JPI) «More Years Better Lives». VAM-programmet har i 2014 også samarbeidet med FINNUT-programmet om felles utlysning på temaene voksnes læring, kompetanse og deltakelse i arbeidslivet.

Program for Sykefravær, arbeid og helse

Allmenn omtale

Det tidligere programmet Forskning om årsaker til sykefravær og utstøting fra arbeidslivet (2007–2011) er fra 2011 videreført under navnet Sykefravær, arbeid og helse. Programplanen er revidert. Satsingen på sykefravær og utstøting fortsetter, mens forskning om arbeidsmiljø, arbeidshelse og forebyggende virksomhet i arbeidslivet er styrket.

Det overordnede målet for programmet er å skape forutsetninger for godt arbeidsmiljø, god arbeidshelse og høy arbeidsmarkedsdeltakelse. Det skal framskaffes forskningsbasert kunnskap om sykefravær, uførhet, frafall og utstøting fra arbeidslivet, samspillet mellom arbeid, arbeidsmiljø og -helse, og effektive virkemidler for å forebygge og redusere sykefravær, uførhet og arbeidsrelatert sykdom.

Rapport 2014

I 2014 hadde programmet totalt 42 forskerprosjekter, ett kompetanseprosjekt i næringslivet, to postdoktorprosjekter og et forprosjekt i sin portefølje, og alle midlene er nå lyst ut. Flere av prosjektene er avsluttet, mange er i driftsfasen og ni prosjekt har nylig startet opp. Avsluttede prosjekter i 2014 med relevans for Arbeids- og sosialdepartementet er f.eks. prosjektet Reasons for sick leave and disability pension (prosjektleder Hege Randi Eriksen, Uni Research Helse) og prosjektet Health, work and society – multi-disciplinary studies of determinants of sickness absence and disability (prosjektleder Astrid Grasdal, Universitetet i Bergen). Prosjektene på arbeids- og helseområdet er alle i en tidlig fase og det er derfor rapportert få eller ingen resultater ennå. Programmet vurderes til å nå programmets hovedmål og delmål i tilstrekkelig grad, men ikke alle tema i programplanen er dekket. Programmet har mange gode prosjekter i porteføljen, men fortsatt er det en utfordring å få gode søknader om flerfaglig intervensjonsforskning. Det er igangsatt en evaluering av programmet som vil foreligge i januar 2016. Programmet avsluttes ved utløpet av 2016, og departementet vil som ledd i sin forskningsstrategi og i samarbeid med Forskningsrådet avklare hvilke tema og form for forskningssatsing det vil være størst behov for som framtidig oppfølging av Sykefravær, arbeid og helse-programmet.

Evaluering av pensjonsreformen

Allmenn omtale

Viktige elementer i ny alderspensjon i folketrygden er fleksibelt uttak av alderspensjon, levealdersjustering av alderspensjonen og ny regulering av alderspensjon under utbetaling som er innført fra 2011. Ny opptjeningsmodell for alderspensjon innføres gradvis for personer født i 1954 og senere, og vil først få effekt på utbetalinger av alderspensjon fra 2016.

Sentrale mål for pensjonsreformen er:

  • et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem

  • å legge til rette for en fleksibel individuelt tilpasset overgang fra arbeid til pensjon

  • å motivere til arbeid

  • god fordelings- og likestillingsprofil

  • enkle hovedprinsipper og god informasjon

Forskningsrådet gjennomfører på initiativ fra Arbeids- og sosialdepartementet en evaluering av virkningene av pensjonsreformen som går over perioden 2011–2018. I tillegg til å vurdere om reformen virker etter hensikten skal evalueringen bidra til å bygge opp forskningsbasert kompetanse på temaer knyttet til pensjon og pensjonsreform. Evalueringen er organisert under Forskningsrådet slik at faglig kvalitet og uavhengighet sikres på en best mulig måte. En viktig del av evalueringen er en fortløpende formidling av resultatene, bl.a. gjennom brukerseminarer.

Rapport 2014

I 2014 hadde evalueringen totalt åtte prosjekter i porteføljen, hvorav tre prosjekter nå er avsluttet. Porteføljen vurderes tematisk å dekke oppdraget for evalueringen i tilstrekkelig grad.

Blant avsluttede prosjekter i 2014 er prosjektet It happened here. The Norwegian pension reform: process and content (prosjektleder Axel West Pedersen, Institutt for samfunnsforskning) og prosjektet Information and interpretation of the retirement pension reform – a matter of securing the legal protection of citizens (prosjektleder Eric Breit, Arbeidsforskningsinstituttet). En kort oppsummering av noen resultater fra disse prosjektene er gitt under Resultatområde 3 Pensjon, Strategier og tiltak.

I 2014 er det arrangert et brukerseminar samt en nordisk konferanse om pensjonsforskning.

Forskning om Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten – delsatsing under PETROMAKS 2-programmet

Allmenn omtale

Forskning på helse, miljø og sikkerhet i petroleumssektoren har helt fra 2002 vært organisert som en integrert del av Forskningsrådets PETROMAKS-program og finansiert av Arbeids- og sosialdepartementet. Til sammen vil den pågående femårssatsingen (2012–2016) motta omkring 100 mill. kroner. Siden 2007 har hms-satsingen utløst 114 mill. kroner fra privat næringsliv til forskning på området.

Rapport 2014

I 2014 besto porteføljen av til sammen 19 prosjekter, hvorav seks er grunnforskningsprosjekter, åtte kompetanseprosjekter med industrisamarbeid, tre innovasjonsprosjekter hos næringslivet og to EU-samarbeidsprosjekter. Til sammen finansierte satsingen direkte åtte doktorgradsstipendiater og tre post doc-stipend i 2014. I tillegg er det flere doktorgradsstipendiater og mastergradsløp som er indirekte knyttet til den faglige progresjonen i prosjektene. Det arbeides kontinuerlig med å synliggjøre prosjektene og resultatene i porteføljen.

Av de 20 prosjektene som er startet opp i inneværende femårsperiode, ble ett prosjekt avsluttet i 2014; Exposure to oil and diesel and risk of skin cancer among Norwegian offshore oil industry workers (prosjektleder Tom K. Grimsrud, Kreftregisteret).

Av Meld. St. 7 (2014–2015) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015–2024 framgår det at petroleumsnæringen trenger ny kunnskap for å opprettholde det høye nivået på helse, miljø og sikkerhet i forbindelse med petroleumsvirksomhet i mer utsatte områder. 2015 er det nest siste året av den pågående satsingen (2012–2016). Det er derfor igangsatt en evaluering av satsingen som utføres av Oxford Research AS. Resultatene fra denne evalueringen vil, sammen med behovet som skisseres i Regjeringens langtidsplan for forskning, og departementets forskningsstrategi, utgjøre viktige grunnlag for arbeidet med framtidig satsing på området.

Praksisrettet FoU for utvikling av helse- og velferdstjenestene

Allmenn omtale

Som en oppfølging av Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd ble programmet Praksisrettet forskning og utvikling for helse- og velferdstjenestene (PraksisVel) etablert i 2012. Målet med satsingen er å styrke forskningen for helse- og velferdstjenestene, i tillegg til å utvikle utdanningene innenfor dette fagfeltet. PraksisVel skal bidra til samarbeid mellom forskning, utdanning, yrkesutøvere og brukere, og styrke praksisrettet forskning og kunnskapsbasert praksis. Tjenestene og ytelsene fra arbeids- og velferdsforvaltningen er en del av praksisfeltet i denne satsingen.

Programmet er fra 2015 innlemmet i et nytt stort program for Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL). Dette finansierer Arbeids- og sosialdepartementet i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Programmets innretning og prioriteringer skal bl.a. følge opp Meld. St. 7 (2014–2015) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015–2024 og den langsiktige prioriteringen om fornyelse i offentlig sektor og bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester. Forskningssvake og tverrsektorielle områder er vektlagt.

Rapport 2014

Prosjektporteføljen i 2014 bestod av åtte forskerprosjekter og ni forprosjekter. På grunn av manglende relevans og kvalitet på søknader knyttet til arbeids- og velferdstjenestene ble midler holdt tilbake i påvente av utforming av særskilte tiltak for å få fram gode prosjekter på dette området framover.

Budsjettforslag 2016

Kap. 601, post 50 foreslås redusert med 4 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 601, post 21. Beløpet tilsvarer om lag størrelsen på prisjusteringen av den totale bevilgningen til Norges forskningsråd fra Arbeids- og sosialdepartementet. Beløpet skal dekke merutgifter til oppdatering, utvikling og vedlikehold av forløpsdatabasen FD-Trygd i Statistisk sentralbyrå.

For 2016 foreslås en bevilgning på 137 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen dekker tilskudd til institusjoner og organisasjoner på departementets politikkområde og departementets forpliktelser knyttet til internasjonale avtaler. Store deler av bevilgningen er bundet opp av internasjonale avtaler og driftstilskudd til ulike organisasjoner.

Rapport 2014

Av en bevilgning på 22,5 mill. kroner ble det regnskapsført 22,3 mill. kroner i 2014.

Om lag 69 pst. av det totale regnskapet på posten knytter seg til departementets internasjonale forpliktelser, hvorav de to største gjelder PROGRESS og Bilbao.

Institusjoner og organisasjoner som ble tildelt midler i 2014 var:

Mottaker/formål

Beløp

Rapportering

Sum internasjonale forpliktelser

15 423 245

Midlene er benyttet til å dekke utgifter til EU-kontingenter, driftsstøtte til internasjonale organisasjoner mv.

Magasinet Velferd – driftstilskudd

1 480 000

Midlene er benyttet til å dekke driftsutgifter til tidsskriftet.

Rehabilitation International Norge (RI Norge) – driftstilskudd

300 000

Tilskuddet er benyttet til styrking av det internasjonale arbeidet i forbindelse med at RI Norge innehar presidentvervet i RI Global.

Mental helse – drift av arbeidslivstelefonen

1 450 000

Tilskuddet går til drift av arbeidslivstelefonen. Arbeidslivstelefonen er et lavterskeltilbud med hovedvekt på svartjeneste og veiledning innen psykososiale problemstillinger og mellommenneskelig rådgivning for enkeltpersoner som har utfordringer i arbeidslivet.

Norsk Arbeidslivsforum – driftstilskudd

80 000

Tilskuddet er benyttet til å styrke aktivitetene i forumet.

Høgskolen i Bergen

520 000

Midlene er benyttet til gjennomføring av pilotprosjekt med en ettårig skrivetolkutdanning ved Høgskolen i Bergen.

Norges Blindeforbund

3 000 000

Tilskuddet er blitt benyttet til opptrening av seks erstatningshunder til tidligere servicehundbrukere, samt til hjemtrening og ettervern av hundene.

Totalt regnskapsført

22 253 245

Budsjettforslag 2016

Deler av bevilgningen benyttes til å følge opp departementets internasjonale forpliktelser. Det gis bl.a. tilskudd til Det europeiske arbeidsmiljøinstituttet i Bilbao som bistår EØS-land, Kommisjonen og andre beslutningstakere med faglig, vitenskapelig og økonomisk informasjon for å fremme bedre arbeidsmiljø, helse og sikkerhet på arbeidsplassene.

I 2014 ble det opprettet et nytt EU-program for sysselsetting og sosial innovasjon EaSI (Programme for Employment and Social Innovation, 2014–2020) som understøtter EUs mål om å fremme et høyt sysselsettingsnivå, sikre anstendig sosial beskyttelse, bekjempe sosial utstøting og fattigdom og forbedre arbeidsvilkårene. Norge deltar i dag i EaSI-programmets EURES-akse, jf. Prop. 89 S (2013–2014), Innst. 291 S (2013–2014) samt kap. 605, post 01.

Fra 2015 deltar Norge i EaSI-programmets PROGRESS-akse (2015–2020), jf. Prop. 1 S (2014–2015) Arbeids- og sosialdepartementet og Innst. 15 S (2014–2015), samt Prop. 76 S (2014–2015) og Innst. 277 S (2014–2015). PROGRESS fremmer tiltak på de arbeidslivs- og sosialpolitiske områdene. Deltakelsen i PROGRESS ivaretar Norges interesser på arbeidsretts- og arbeidsmiljøområdet. Aktiviteter som finansieres av PROGRESS omfatter bl.a. den foreslåtte plattformen mot svart arbeid, fremme av mobilitet av personer innen EØS-området, samt fattigdomsbekjempelse. Programmet omfatter i tillegg aktiviteter for de europeiske paraplyorganisasjonene på det sosialpolitiske området, hvor norske frivillige organisasjoner og fagmyndigheter inngår som medlemmer. Under PROGRESS-programmet har Norge bl.a. hatt nasjonale eksperter i EU-kommisjonen.

De samlede kostnadene for deltakelse i PROGRESS-aksen anslås til å utgjøre om lag 21 mill. kroner i gjennomsnitt per år i perioden 2015–2020. Kontingentens størrelse vil variere noe fra år til år over perioden avhengig av aktiviteten og valutakursen.

Andre større tilskuddsmottakere knyttet til internasjonale forpliktelser er:

  • Eiro Dublin (kontingent)

  • Fafo (ivaretagelse av oppgaven som nasjonalt rapporteringssenter for Eiro)

  • Det europeiske arbeidsmiljøinstituttet i Bilbao (kontingent)

  • Nordiska expertgruppen för kriteriedokument om kjemiska hälsorisker (driftsstøtte)

  • Grensetjenesten, Morokulien

  • FN-sambandet (informasjonsvirksomhet om International Labour Organisation)

Bevilgningen nyttes også til å gi støtte til ulike institusjoner og organisasjoner og for 2016 foreslås å gi følgende tilskudd:

  • Magasinet Velferd (tilskudd til omstilling)

  • Mental helse (tilskudd til drift av telefon for arbeidslivet)

  • Norsk arbeidslivsforum (driftstilskudd)

  • Rehabilitation International Norge (tilskudd til presidentverv i Rehabilitation International Global)

Norges Blindeforbund fikk i 2014 og 2015 tildelt 3 mill. kroner til kjøp av erstatningshunder for brukere som tidligere har mottatt servicehund gjennom prosjekter i regi av Norges Blindeforbund og Norges Handikapforbund. Ev. ytterligere behov for flere erstatningshunder i 2016 vil bli dekket over denne posten.

Midlene til Norges deltakelse i EaSI-programmets PROGRESS-akse (2015–2020) ble i 2015 samlet på én budsjettpost, jf. omtale i Prop. 119 S (2014–2015). Bevilgningen er foreslått økt med 7 mill. kroner mot en reduksjon på 4 mill. kroner under kap. 601, post 21, 2 mill. kroner under kap. 605, post 01 og 1 mill. kroner under kap. 640, post 01.

For 2016 foreslås en bevilgning på 35,4 mill. kroner.

Post 72 Tilskudd til Senter for seniorpolitikk m.m.

Senter for seniorpolitikk (SSP) er et nasjonalt kompetansesenter som arbeider med å stimulere til og utvikle en god seniorpolitikk i privat og offentlig virksomhet. Det overordnede målet for SSP sitt arbeid er å bidra til å synliggjøre seniorer som en ressurs i arbeidslivet, og til at flere seniorer kan fortsette i arbeid. SSP koordinerer og samarbeider om seniorspørsmål med offentlige myndigheter, virksomheter, arbeidslivets parter, personalfaglige organisasjoner og opplæringsorganisasjoner. I tillegg initierer og støtter SSP forskning innen fagområdet og gir råd og veiledning til partene i arbeidslivet, enkeltvirksomheter og enkeltpersoner.

Tilskuddet går til drift av senteret, til informasjons- og påvirkningvirksomhet og til forskning for å styrke kunnskapsutvikling om seniorer og arbeid.

Rapport

Det var et høyt aktivitetsnivå i 2014. SSP er en etterspurt foredragsholder, og bidro med over 80 eksterne foredrag om seniorpolitikk. Det ble igangsatt to nye FoU-prosjekter som ferdigstilles i løpet av 2015: HR-funksjones rolle i seniorpolitikken og Betydning av livslang læring for seniorenes deltakelse i arbeid. Samarbeidet med Arbeids- og velferdsforvaltningen har fungert godt, og det har vært gjennomført flere kompetansetiltak hos etaten. I 2014 har SSP utviklet et nytt verktøy for arbeidssøkere over 50 år: Nettsiden «Ny jobb 50+», et tillegg til seniorpolitikk.no. Her finnes tips og råd for arbeidssøkere over 50 år. Leserundersøkelsen av seniorpolitikk.no (både nettsiden og tidsskriftet) bekrefter at leserne er fornøyd. Seniorpolitikk.no oppfattes som troverdig og samfunnsbevisst. Den årlige forskningskonferansen ble avholdt i november med bl.a. presentasjon av Norsk seniorpolitisk barometer 2014. Et større samarbeidsprosjekt med KS og Unio ble avsluttet med nasjonal konferanse i oktober. Samarbeidsprosjektet har hatt 300 ledere og tillitsvalgte i kommunal sektor «i tale» siden mai 2013.

Budsjettforslag 2016

SSP vil i 2016 prioritere følgende hovedområder:

  • IA-avtalen (delmål 3)

  • Informasjon og samfunnspåvirkning

  • Kompetanseutvikling Forsknings- og utviklingsarbeid

  • Samarbeid med partene i arbeidslivet og Arbeids- og velferdsetaten

SSP vil i løpet av 2015 utarbeide en ny strategiplan for perioden 2016–2019. Strategiplanen utformes i samråd med partene i arbeidslivet og vedtas av SSPs styre.

IA-avtalen (delmål 3)

SSP ønsker å hjelpe IA-avtalens parter til å nå sine mål. SSP samarbeider med partene i arbeidslivet og myndighetene om å skape mer oppmerksomhet og flere målrettede aktiviteter knyttet til delmål 3 i IA-avtalen. Informasjonskampanjer og opplæring av ledere og tillitsvalgte kan være eksempler på dette. Samarbeidet med Arbeids- og velferdsforvaltningen er sentralt. Det bygger på en sentral samarbeidsavtale, og samarbeidet skjer gjennom arbeidslivssentrene i fylkene.

SSP vil prioritere følgende spørsmål i samarbeid med partene: Hva kan forebygge utstøting og frafall i arbeidslivet, og hva kan stimulere til å forlenge yrkesaktiviteten? SSP kan bl.a. bidra med råd om god seniorpolitikk, å utvikle bransje- og yrkesspesifikke strategier og tiltak, og bidra med innspill om hhv. karriereveiledning for seniorer og leder- og tillitsvalgtopplæring.

Informasjon og samfunnspåvirkning

SSP skal arbeide for å øke bevisstheten om seniorer som en ressurs for norsk arbeids- og samfunnsliv. SSP vil prioritere følgende tiltak og innsatsområder:

  • Nettstedet www.seniorpolitikk.no, elektroniske nyhetsbrev og sosiale medier

  • Arrangere konferanser og seminarer om seniorpolitikk

  • Foredragsvirksomhet

  • Utdeling av prisen for årets seniorinitiativ og annen markering av gode eksempler

SSP skal videre:

  • være tydelig til stede på sentrale arrangementer om norsk arbeidsliv

  • være en aktiv deltaker og bidragsyter i samfunnsdebatt om seniorer i arbeidslivet

  • initiere seniorpolitiske informasjons- og holdningskampanjer

Kompetanseutvikling

SSP skal arbeide for at norsk arbeidsliv får økt kompetanse om hvordan man kan utvikle og iverksette god seniorpolitikk i praksis, hva som motvirker utstøting og fremmer inkludering og arbeidsglede. SSP vil prioritere følgende tiltak:

  • Kompetanseutvikling for nøkkelpersonell i tilknyttede organisasjoner, ved arbeidslivssentrene og ved karriereveiledningssentrene

  • Bidra til å integrere seniorpolitikk i arbeidslivet som tema i organisasjonenes kurs og kompetanseprogrammer

SSP vil fortsatt samarbeide med bedrifter, virksomheter og organisasjoner om seniorpolitiske utviklingsprosjekter som kan ha faglig og praktisk læringseffekt og nytte i den enkelte virksomhet/bedrift.

Forsknings- og utviklingsarbeid (FOU)

SSP skal bidra til å gi norsk arbeids- og samfunnsliv forskningsbasert, aktuell og relevant kunnskap om hva som motvirker utstøting og hva som fremmer økt yrkesdeltagelse blant arbeidslivets seniorer. Følgende innsatser prioriteres:

  • Egeninitierte og praksisnære forsknings-, forsøks- og utviklingsprosjekter, herunder muligheter og begrensninger i mobiliteten blant seniorarbeidskraft

  • Formidle forskning, fakta og systematisk praksiserfaring om seniorer i arbeidslivet

  • Videreføre forskernettverket FOSA og arrangere forskningskonferanser, fagkonferanser og faglige møteplasser

  • Utarbeide faglige veiledere og relevant fagstoff

  • Kartlegge holdninger og oppfatninger om seniorer i arbeidslivet gjennom de årlige undersøkelsene Seniorpolitisk barometer

  • Videreutvikle samarbeidet med Forskningsrådet og forskningsinstitusjoner for å styrke og utvikle forskningen om seniorer og seniorpolitikk i arbeidslivet

  • Være oppdatert på og formidle kunnskap om internasjonale trender og utviklingstrekk

Samarbeid

SSP skal være den foretrukne samarbeidspartner for myndigheter og arbeidslivets organisasjoner når det gjelder seniorpolitikk i arbeidslivet. SSP vil prioritere følgende tiltak:

  • Oppfølging og videreutvikling av samarbeidsavtalen med Arbeids- og velferdsforvaltningen

  • Styrke samarbeidet med partene i arbeidslivet gjennom ulike samarbeidsprosjekter og ved å arrangere felles konferanser og møteplasser

  • Utvikle samarbeidsprosjekter med virksomheter og organisasjoner som kan ha interesse og læringseffekt utover den enkelte virksomhet eller organisasjon

  • Samarbeidsprosjekter med Vox om karriereveiledning og livslang læring

  • Samarbeide med Likestillings- og diskrimineringsombudet, Arbeidstilsynet og andre om å motvirke aldersdiskriminering i arbeidslivet

  • Delta i aktuelt og relevant internasjonalt samarbeid om seniorpolitikk

SSP skal legge til rette for et godt samarbeid med Statens seniorråd.

Budsjettforslag 2016

Tilskuddet til SSP går til å dekke utgifter til SSPs faste stab og aktiviteter slik det fremgår over.

For 2016 foreslås en bevilgning på 15,4 mill. kroner.

Kap. 3601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

02

Diverse inntekter

334

Sum kap. 3601

334

Bevilgningen under kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m., post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3601, post 02, jf. romertallsvedtak II.

Resultatområde 2 Arbeid og velferd

Innledning

Nedenfor gis en omtale av arbeids- og velferdspolitikken. Politikkområdet arbeid og velferd omhandler også pensjonspolitikken som omtales under resultatområde 3 Pensjon.

Resultatområdet Arbeid og velferd omfatter politikken knyttet til arbeidsmarked og velferd. Sentrale lover som departementet forvalter på dette området er arbeidsmarkedsloven, arbeids- og velferdsforvaltningsloven, folketrygdloven og lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Departementet har videre koordineringsansvar for innsatsen mot fattigdom, som omfatter tiltak på flere sektordepartementers ansvarsområder. Departementet har på arbeids- og velferdsområdet etatsstyringsansvaret for Arbeids- og velferdsetaten og Trygderetten.

De samfunnsmessige utviklingstrekkene i arbeids- og velferdspolitikken framstilles i Del I, avsnitt 3 Sentrale utviklingstrekk.

Etter omtalen av resultatområdet, følger omtale av de enkelte budsjettkapitlene under følgende programkategorier:

  • Programkategori 09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken

  • Programkategori 09.20 Tiltak for bedrede levekår

  • Programkategori 09.30 Arbeidsmarked

  • Programkategori 29.20 Enslige forsørgere

  • Programkategori 29.50 Inntektssikring ved sykdom og uførhet

  • Programkategori 29.60 Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne mv.

  • Programkategori 29.90 Diverse utgifter

  • Programkategori 33.30 Arbeidsliv

Hovedmålene i arbeids- og velferdspolitikken

Hovedmålene i arbeids- og velferdspolitikken er som følger:

  1. Et velfungerende arbeidsmarked med høy sysselsetting, lav ledighet og et inkluderende arbeidsliv

  2. Sikre økonomisk trygghet

  3. Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem

  4. Et sterkere sosialt sikkerhetsnett

  5. En brukerorientert, effektiv og helhetlig arbeids- og velferdsforvaltning

Et velfungerende arbeidsmarked med høy sysselsetting, lav ledighet og et inkluderende arbeidsliv er et sentralt mål for Regjeringen. Høy sysselsetting og god utnyttelse av arbeidskraften er en forutsetning for høy verdiskaping og for å kunne opprettholde og videreutvikle velferdssamfunnet. Samtidig er et velfungerende arbeidsmarked viktig for å forebygge langvarig ledighet og varig utenforskap for den enkelte. Målet om et inkluderende arbeidsliv med bl.a. redusert sykefravær vil bidra til at flere står i arbeid, og at tilgangen av nye mottakere av helserelaterte ytelser reduseres.

Arbeids- og velferdspolitikken skal sikre økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter i forbindelse med bl.a. sykdom, arbeidsledighet, midlertidig svikt i arbeids- og inntektsevnen, uførhet, alderdom og ved aleneomsorg for barn. Inntektssikringsordningene skal også bidra til utjevning av inntekt og levekår gjennom livsløpet for den enkelte, mellom grupper, og de skal stimulere til selvforsørgelse. Det legges derfor vekt på at virkemidler og velferdsordninger – enkeltvis og samlet – utformes, dimensjoneres og tilrettelegges slik at de støtter opp under og gir insentiver til deltakelse i arbeidslivet. Det skal lønne seg å arbeide.

Pensjonsreformen har som mål å trygge framtidens pensjoner og bidra til å sikre bærekraften i den norske velferdsstaten. Innsatsen for å sikre et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem omtales under resultatområde 3 Pensjon.

Regjeringen vil jobbe for at Norge skal være et land med små forskjeller og minimal fattigdom gjennom et sterkere sosialt sikkerhetsnett. Regjeringen vil tette hullene i det sosiale sikkerhetsnettet for grupper som i dag faller igjennom. Regjeringen vil sikre barn som vokser opp i fattige familier mer likeverdige muligheter.

En brukerorientert, effektiv og helhetlig arbeids- og velferdsforvaltning skal bidra til å nå målene i arbeids- og velferdspolitikken. Arbeids- og velferdsforvaltningen skal fremme overgang til arbeid og aktivitet og bidra til sosial og økonomisk trygghet. Forvaltningen skal sikre god brukermedvirkning og gi gode brukeropplevelser. Arbeids- og velferdsforvaltningen skal organiseres og drives på en måte som sikrer at mest mulig av de samlede ressursene i forvaltningen går til brukeroppfølging og tjenesteproduksjon.

Med utgangspunkt i hovedmålene for arbeids- og velferdspolitikken og ekspertgruppen som foretok en gjennomgang av arbeids- og velferdsforvaltningen legges det vekt på å videreutvikle arbeids- og velferdsforvaltningen ved å:

  • styrke og videreutvikle de arbeidsrettede tjenestene både for arbeidsgivere og arbeidssøkere

  • sikre utvikling av mer brukerrettede tjenester som er effektive, målrettede og bidrar til gode opplevelser for brukerne av NAV-kontoret

  • gi NAV-kontorene økt myndighet og handlefrihet

Utviklingen av arbeids- og velferdsforvaltningen vil bli nærmere omtalt og utdypet i meldingen som regjeringen tar sikte på å legge frem for Stortinget våren 2016 (jf. omtale i del I).

I 2013 ble målstrukturen i budsjettproposisjonen endret. Riksrevisjonen hadde tidligere påpekt at det var liten sammenheng mellom målene i budsjettproposisjonen og i tildelingsbrevet. I de senere år har derfor målstrukturen i budsjettproposisjonen og tildelingsbrevet vært den samme.

De politiske målene i proposisjonen har over tid vist seg å være lite operative som virksomhetsmål i tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsdirektoratet. Arbeids- og sosialdepartementet vil derfor endre målstrukturen i tildelingsbrevet og tar sikte på at nye virksomhetsmål skal være på plass fra 2016. Det pågår også en prosess for å etablere bedre styringsparametere. I videreutviklingen av departementets styring av Arbeids- og velferdsetaten tas det sikte på å legge vekt på økt handlingsfrihet for NAV-kontorene.

Hovedmål 1 Et velfungerende arbeidsmarked med høy sysselsetting, lav ledighet og et inkluderende arbeidsliv

Et velfungerende arbeidsmarked med lav ledighet og høy sysselsetting er et sentralt mål for Regjeringen. Gode insentiver til å tilby arbeidskraft og en aktiv arbeids- og velferdspolitikk som gjør det lønnsomt å jobbe, vil bidra til å nå disse målene. Et velfungerende arbeidsmarked skal legge til rette for effektiv utnyttelse av arbeidskraften.

Regjeringen vil legge til rette for at flest mulig skal kunne delta i arbeidslivet. Aktiv oppfølging av personer med behov for bistand fra arbeids- og velferdsforvaltningen er et sentralt virkemiddel.

Tilrettelegging for et inkluderende arbeidsliv vil også kunne bidra positivt til sysselsettingspolitikken. Å forebygge og redusere sykefraværet vil bidra til at flere står i arbeid, og at antall nye mottakere av helserelaterte ytelser reduseres. God oppfølging av sykmeldte, bruk av gradert sykmelding og gjennomføring av arbeidsmarkedstiltak er viktige virkemidler for å nå disse målene.

Tilstandsvurdering og utfordringer

Lav sysselsettingsvekst og noe høyere ledighet

Nedgangen i investeringene i petroleumsrettede næringer har påvirket arbeidsmarkedet det siste året. Dette har bidratt til dempet vekst i den samlede etterspørselen etter arbeidskraft. Arbeidsstyrken har fortsatt å vokse, men noe mindre enn i fjor. Arbeidsledigheten har dermed økt gradvis gjennom året.

Arbeidsledighetsraten økte gjennom 2. halvår 2014 og inn i 2015. Den gjennomsnittlige ledigheten var i 2. kvartal i år på 4,3 pst. ifølge SSBs arbeidskraftundersøkelse (AKU). Arbeids- og velferdsdirektoratets statistikk over registrert ledige og summen av registrert ledige og personer på tiltak viser vesentlig lavere økning i 2014 og gjennom 1. halvår i år. Ved utgangen av august i år var om lag 84 700 personer registrert ledige.

Hittil i år har arbeidsledighetsraten økt for nesten alle yrkesgrupper, men det er særlig sterk økning for ingeniør- og IKT-fag, konsulenter og industriarbeid. Arbeidsledigheten har økt mest i fylker som er nært knyttet til petroleumsvirksomheten, særlig på Vestlandet og Sørlandet, mens den har falt i enkelte andre fylker. SSBs tall for registrert ledighet blant innvandrere fra 2. kvartal 2015 viser en markant økning i ledigheten for innvandrere fra EU-land i Øst-Europa. Ledigheten blant innvandrere fra disse landene var i mai på 8,6 pst., tilsvarende 10 600 personer. Antall langtidsledige, dvs. ledige som har vært uten jobb i mer enn 26 uker, har økt fra om lag 25 000 i 2. kvartal i fjor til 32 000 i 2. kvartal i år, ifølge AKU. Målt som andel av alle ledige har likevel langtidsledigheten falt noe.

AKU viser en økning i ledigheten også for unge. AKU-ledigheten for unge (15–24 år) utgjorde 10,5 pst. i 2. kvartal 2015, mens den var 4,3 pst. for befolkningen i alt. AKU viser en stigende ungdomsledighet siden i fjor vår. AKU-tallene er basert på en utvalgsundersøkelse. Det innebærer at både svingninger og usikkerhet blir større når man ser på enkeltgrupper i undersøkelsen. Mens AKU-tallene varierer noe, har den registrerte arbeidsledigheten vært langt mer stabil for ungdom det siste året, på om lag 4 pst.

Potensial for redusert sykefravær

Det samlede sykefraværet har vært relativt stabilt siden 2005 med unntak av en midlertidig økning i 2009. I 2014 utgjorde sykefraværet 6,4 pst. av alle avtalte dagsverk. Sykefraværet har endret seg lite siden 2012, og nivået i 2014 er blant det laveste etter at IA-avtalen ble inngått i 2001. IA-avtalen har som mål å redusere sykefraværet med 20 pst. fra nivået i 2. kvartal 2001. Siste tilgjengelige statistikk (4. kvartal 2014) viser sesongjustert en nedgang på 11,5 pst. Det betyr at IA-avtalens målsetting om 20 pst. reduksjon i det totale sykefraværet så langt ikke er nådd.

Det er store forskjeller i sykefraværet mellom næringer, fylker og mellom kjønnene. Flere næringer og fylker har redusert sykefraværet med mer enn 20 pst. siden 2001. Blant næringene har den sterkeste nedgangen funnet sted i industrien og for overnattings- og serveringsvirksomhet, mens det har vært lavest reduksjon i sykefraværet innen næringene undervisning, offentlig administrasjon og helse- og sosialtjenester.

Kvinner har høyere sykefravær enn menn, og den relative forskjellen mellom menn og kvinner har økt siden den nåværende sykefraværsstatistikken ble etablert i 2000. Kjønnsforskjellene har imidlertid vært om lag uendret etter 2012. I 4. kvartal 2014 var kvinners fravær 67 pst. høyere enn blant menn, hhv. 8,2 og 4,9 pst. Utviklingen i sykefraværet er ikke bare betinget av selve sykdommen som ligger til grunn for fraværet, men påvirkes også av hvordan arbeidstaker og arbeidsgiver tilrettelegger på arbeidsplassen, og om arbeidsoppgavene kan løses til tross for helseproblemer hos den enkelte.

Store forskjeller i sykefraværet mellom næringer og fylker og økte kjønnsforskjeller er en utfordring, men viser samtidig at det er potensial for å redusere sykefraværet i Norge. Norge har også et høyere sykefravær enn land det er naturlig å sammenligne seg med.

Bruken av graderte sykmeldinger har økt gjennom IA-perioden. Gjennomsnittlig sykmeldingsgrad1 er redusert fra 87,6 pst. i 2. kvartal 2001 til 82,2 pst. i 4. kvartal 2014. Dette tilsvarer en nedgang på 6,4 pst. Gjennomsnittlig sykmeldingsgrad økte i 2002, men avtok igjen i 2004 da aktivitetskravet etter åtte ukers sykmelding ble innført. Deretter var indikatoren om lag uendret fram til slutten av 2009. I hele 2010 og 2011 økte graderingen. Med unntak av en kort fluktuasjon rundt årsskiftet 2012 – 2013, har indikatoren i all hovedsak vært om lag uendret etter dette.

Det er stor variasjon i bruken av graderte sykmeldinger. For enkelte sykdommer er det dokumentert at det kan være helsebringende å være i arbeid. Enkelte undersøkelser viser også at bruk av gradert sykmelding fører til lavere fravær samlet sett, og at flere kommer tilbake i fulltidsarbeid/er sysselsatt i de etterfølgende årene sammenlignet med dem som blir 100 pst. sykmeldt.

Ny forskning viser at konsekvent praktisering av aktivitetskravet i sykepengeregelverket fører til at flere raskere vender tilbake til arbeid. I tillegg reduseres tilgangen til arbeidsavklaringspenger. Analyser av håndheving av aktivitetskravet i Hedmark viser at sykefraværet har blitt redusert. Hovedeffekten er kortere varighet for sykefraværene. Resultatene indikerer bl.a. at tiltaket har påvirket fastlegene til å friskmelde tidligere og gradere mer. Vågeng-utvalget peker i sin sluttrapport fra april 2015 på at disse erfaringene tyder på at det er et potensial for en mer konsekvent håndheving av kravene til aktivitet.

Det er et mål at flest mulig av dialogmøte 2 skal gjennomføres før uke 26. I første tertial ble 86 pst. av møtene avholdt innen 26 uker. Andelen er noe lavere enn tidligere år. Det er også pekt på at det i oppfølgingen av sykmeldte kan være behov for tidligere oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten. Det er utviklet IKT-systemer og statistikk som gjør det mulig å kartlegge hvor mange dialogmøter 2 som ønskes gjennomført på et tidligere tidspunkt og hvor mange av disse møtene som faktisk blir gjennomført tidlig. Omfanget av innrapporterte behov for tidlig gjenomføring av dialogmøte 2 er foreløpig begrenset. Dette kan både ha sammenheng med manglende kjennskap til muligheten og underrapportering fra arbeidsgiver.

En studie fra Frischsenteret2 har undersøkt om dialogmøte 2 har en positiv effekt på retur til arbeid. Det er både en effekt av selve innkallingen til møtet og en effekt av å delta på møtet, men effekten av innkallingen til møtet er klart sterkest. Studien undersøker også om dialogmøte 2 har en langtidseffekt på yrkesinntekt, trygdeytelser og overgang til mer langvarige helseytelser ett og to år etterpå. Hovedfunnet er at det også er positive langtidseffekter i form av økt arbeidsinntekt, og lavere overgang til mer langvarige midlertidige helseytelser som arbeidsavklaringspenger.

Situasjonen for utsatte grupper på arbeidsmarkedet

Om lag 205 600 personer var ved utgangen av juni 2015 registrert med nedsatt arbeidsevne i Arbeids- og velferdsetaten.3 Av gruppen personer med nedsatt arbeidsevne mottar 73 pst. arbeidsavklaringspenger. I tillegg er det en del som mottar uføretrygd (10 pst.) og om lag 17 pst. mottar andre ytelser som bl.a. sykepenger, kvalifiseringsstønad, sosialstønad og tiltakspenger. En stor andel av gruppen med nedsatt arbeidsevne har behov for medisinsk oppfølging og rehabilitering før de kan være aktuelle for jobb eller arbeidsmarkedstiltak. Arbeids- og velferdsetaten vurderer at 57 pst. av gruppen har behov for arbeidsmarkedstiltak. Av disse er noe over halvparten tiltaksdeltakere.

I underkant av 580 000 personer mottok en helserelatert ytelse ved utgangen av 2014, tilsvarende 522 000 årsverk når en bl.a. tar hensyn til gradering, jf. omtale i Del I, punkt 3, Sentrale utviklingstrekk. Flertallet av disse har liten eller ingen tilknytning til arbeidslivet. En viktig utfordring er å styrke tilknytningen til arbeidsmarkedet for disse gruppene. I 2014 mottok kun 18 pst. av uførepensjonistene gradert uførepensjon. Om lag 24 pst. av mottakerne av arbeidsavklaringspenger var registrert med et aktivt arbeidsforhold samme år. Videre hadde 23 pst. av de med 100 pst. uførepensjon inntekt ved siden av pensjonen i 2013. Det var om lag 311 800 personer som mottok uføretrygd ved utgangen av juni 2015.

Personer med funksjonshemminger har en langt lavere sysselsettingsandel enn den øvrige befolkningen, og forskjellen har vært relativt stabil de siste ti årene. Tall fra SSB for 2. kvartal 2015 viser en sysselsettingsandel på om lag 43 pst. blant personer med funksjonshemminger. Forskjellen i sysselsettingsandel mellom personer med funksjonshemminger og befolkningen totalt er minst blant de yngste i alderen 15–24 år, om lag 11 prosentpoeng, og størst i aldersgruppen 40–54 år, om lag 37 prosentpoeng. Andelen som arbeider deltid blant personer med funksjonshemminger har økt noe det siste året.

Ved økt ledighet vil vanligvis ungdom påvirkes i større grad enn andre aldersgrupper. Dette ser vi også nå. De yngste har mindre erfaring og vil ofte ha vanskelig for å komme inn på arbeidsmarkedet når etterspørselen etter arbeidskraft er lav. Unges arbeidstilbud er fleksibelt, da mange jobber deltid samtidig som de er under utdanning. Samtidig har unge ofte korte ledighetsperioder og flere skifter mellom utdanning og arbeid i starten av sin arbeidskarriere. Det er grunn til bekymring for unge som blir stående utenfor utdanning og arbeid i lengre perioder. Regjeringen foreslår derfor en ungdomspakke som bl.a. skal sørge for at unge kommer raskt i opplæring og aktivitet dersom de blir uten arbeid.

Fullført videregående opplæring har stor betydning for den enkeltes muligheter i arbeidsmarkedet. Likevel er frafallet fra videregående opplæring høyt. En viktig utfordring er å sikre tidlig innsats for utsatte unge, slik at de får den bistanden de trenger for å kunne fullføre utdanning og delta i arbeidslivet.

Det er en utfordring at mange unge er avhengige av offentlige ytelser. I løpet av de siste ti årene har det vært en moderat vekst i andelen unge som mottar helserelaterte ytelser. I dag mottar i underkant av 5 pst. av personer under 30 år uførepensjon eller arbeidsavklaringspenger. Antall unge mottakere av uførepensjon eller arbeidsavklaringspenger har økt med nær 2 800 personer fra 2010 til 2014, mens andelen mottakere er tilnærmet uendret. Unge er overrepresentert blant sosialhjelpsmottakere, jf. omtale i Del I, punkt 3, Sentrale utviklingstrekk.

OECD har gjennom prosjektet «Skills Strategy» identifisert Norges kompetansepolitiske utfordringer. Hovedbudskapet fra OECD er at Norge, til tross for gode forutsetninger, ikke greier å utnytte befolkningens kompetanse godt nok. Frafallet fra videregående opplæring og høyere utdanning er stabilt høyt. Det blir stadig færre jobber for personer med kun grunnskole, mens det er ventet økt framtidig etterspørsel etter faglært arbeidskraft og kompetanse innen helse, tekniske fag og realfag. Norge har lav tilbakeføring av uføretrygdede til arbeidsmarkedet sammenlignet med flere andre land. Undersøkelsen indikerer også at Norge kan bli flinkere til å ta i bruk innvandreres kompetanse. Ett av de viktigste forslagene fra OECD er at Norge bør utvikle en nasjonal kompetansepolitisk strategi. Regjeringen har satt i gang et arbeid med å utvikle dette. Regjeringen vil også presentere ny politikk for voksne som har svake grunnleggende ferdigheter, gjennom en melding til Stortinget om livslang læring og utenforskap våren 2016. Det er en nærmere omtale av OECD «Skills Strategy» og meldingen til Stortinget om livslang læring og utenforskap i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon.

Økende sysselsetting blant eldre

Sysselsettingen blant seniorer og eldre fortsetter å stige. Den samlede sysselsettingsandelen i alderen 60–66 år har økt med nær 20 000 personer de siste fem årene fram til 2014. Denne sysselsettingsveksten gjelder både menn og kvinner. Sysselsettingsøkningen er størst i alderen 60–66 år, men den er også markert for de over 66 år.

Strategier og tiltak

Effektiv rekruttering og formidling av arbeidskraft vil bidra til god utnyttelse av arbeidskraften. Sammen med en aktiv og målrettet arbeids- og velferdspolitikk vil dette medvirke til at flere kommer i arbeid.

Arbeids- og velferdspolitikken er innrettet mot å tilby arbeidsrettet bistand til personer som har problemer med å få eller beholde arbeid. Bistanden skal være individuelt tilpasset og bidra til raskere overgang til arbeid.

Arbeids- og velferdsforvaltningen spiller en sentral rolle i dette arbeidet. Regjeringen vil legge vekt på at de arbeidsrettede tjenestene både for arbeidssøkere og arbeidsgivere styrkes og videreutvikles.

Regjeringen ønsker å forebygge helseskader og utstøting, og legge forholdene til rette for personer som midlertidig eller varig har fått nedsatt funksjonsevne eller arbeidsevne med sikte på deltakelse i arbeid. Regjeringen vil bidra til å forebygge sykefravær og fokusere på at alle som kan, skal ha mulighet til å bruke sine ressurser i arbeidslivet.

Bidra til et velfungerende arbeidsmarked med god utnyttelse av arbeidskraften

Det er viktig å sikre et velfungerende arbeidsmarked også i tider med økende ledighet. Dette er en utfordring Regjeringen nå står overfor. Arbeidsledigheten har økt mest i fylker som er nært knyttet til petroleumsvirksomheten, særlig på Vestlandet og Sørlandet, mens den har falt i enkelte andre fylker. Dette betyr at det fortsatt er høy etterspørsel etter arbeidskraft i store deler av landet. Det er viktig å sørge for god rekruttering av arbeidskraft til virksomheter som trenger det, og sørge for god utnyttelse av den arbeidskraften som er ledig. Det vektlegges at arbeidssøkere må være mobile for å sikre rask tilgang på arbeidskraft der behovet er.

Regjeringens hovedstrategi for å møte etterspørselen etter arbeidskraft er å mobilisere innenlandske arbeidskraftsressurser.

Det er et mål at Arbeids- og velferdsetaten skal ha god kunnskap om arbeidssøkernes og arbeidsgivernes behov, slik at den kan bidra til rask formidling av ledig arbeidskraft. Dette bidrar til god utnyttelse av arbeidsstyrken, og til å opprettholde produktiviteten i virksomhetene.

Det arbeides målrettet for å styrke arbeidsmarkedskompetansen i Arbeids- og velferdsetaten. God arbeidsmarkedskompetanse er et viktig grunnlag bl.a. for å matche aktuelle kandidater med etterspurt kompetanse i arbeidsmarkedet, og sikre arbeidsrettet oppfølging av etatens brukere. De ansatte i Arbeids- og velferdsetaten har gjennomført en grunnopplæring i arbeidsmarkedskompetanse. Arbeids- og velferdstaten har god beredskap til å bistå bedrifter som melder om permitteringer eller nedbemanning.

Rekrutteringsbistand til arbeidsgivere er viktig for Arbeids- og velferdsetatens oppfølgingsarbeid. Arbeidsgivere skal raskt få dekket sitt behov for arbeidskraft. For å bistå arbeidsgivere med å fylle ledige stillinger, mobiliserer etaten arbeidskraftressursene som finnes blant brukere som er registrert som arbeidssøkere. Bemanningsbransjen er en viktig samarbeidspartner i rekrutterings- og formidlingssarbeidet.

For arbeidssøkere som i stor grad klarer seg selv vil Arbeids- og velferdsetaten motivere til egenaktivitet og veilede i bruk av selvbetjening på nav.no. For å motta en ytelse settes det i stor grad krav om aktivitet. Etaten legger til rette for at de som mottar ytelser med krav om aktivitet, har en oppdatert CV og gjennomfører jobbsøkingsaktiviteter.

Tilrettelegge for arbeidsinnvandring

Ved etterspørsel som ikke kan dekkes innenlands, vil Regjeringen legge til rette for enkel og rask rekruttering av kompetanse fra utlandet.

Regjeringen foreslår å bevilge 9,9 mill. kroner til å etablere et nytt servicekontor for utenlandske arbeidstakere (SUA) i Trondheim i 2016. På kontoret samarbeider Skatteetaten, politiet, Utlendingsdirektoratet og Arbeidstilsynet og gir utenlandske arbeidstakere og deres arbeidsgivere ett felles kontaktpunkt med norske myndigheter. Av bevilgningen er 1,8 mill. kroner engangskostnader i 2016. Bevilgningen fordeles mellom Arbeidstilsynet, politiet og skatteetaten.

EØS-borgere har fri tilgang til det norske arbeidsmarkedet, men må registrere seg hos politiet dersom de ønsker å være her i mer enn tre måneder. I 1. halvår 2015 har nær 2 300 personer per måned registrert seg og oppgitt arbeid som formål. Det er 23 pst. lavere enn i 1. halvår 2014.

Rekruttering av arbeidskraft fra land utenfor EØS omfatter for det meste faglært arbeidskraft og sesongarbeidere. Disse må ha oppholdstillatelse for å kunne arbeide her. Departementet vurderer løpende behov for endringer i utlendingsregelverket som kan bidra til enklere rekruttering av høyt kvalifiserte arbeidstakere. Flere forenklinger i utlendingsforskriften trådte i kraft 15. januar 2015 og nye forslag er sendt på alminnelig høring med frist 1. oktober.

Søknad om oppholdstillatelse behandles av Utlendingsdirektoratet (UDI). Departementet har stilt krav om maksimalt fire ukers saksbehandlingstid for minst 80 pst. av sakene. I 1. tertial 2015 var 67 pst. av sakene behandlet innen fire uker, mot 59 pst. i samme periode året før. Nye SUA-kontor i Bergen i 2015 og i Trondheim i 2016 antas å bidra til raskere saksbehandling. I løpet av 1. halvår 2015 utstedte UDI i gjennomsnitt 708 nye arbeidsrelaterte tillatelser per måned til personer som er faglærte eller har høyere utdanning, en reduksjon på 16 pst. fra samme periode året før.

Den årlige kvoten på 5 000 tillatelser til faglærte arbeidstakere har så langt ikke vært noen reell begrensning. Departementet ønsker likevel å holde fast på en årlig kvote på 5 000, da dette gir forutsigbarhet for næringslivet.

Høy arbeidsinnvandring til Norge de senere årene har også medført saker preget av sosial dumping og useriøsitet. Enkelte bransjer med mange sysselsatte innvandrere er særlig utsatt. Dette er uakseptabelt, både for arbeidstakerne som rammes, og for konkurrerende bedrifter som følger loven. Regjeringen vil fortsette arbeidet mot sosial dumping og useriøsitet. Innsatsen for et åpent, trygt og fleksibelt arbeidsliv er nærmere omtalt under Resultatområde 4 Arbeidsmiljø og sikkerhet.

Arbeids- og velferdsetaten fortsetter å delta i samarbeidet med arbeidsformidlingstjenestene i EØS/EFTA-området og EU-kommisjonen gjennom EURES (European Employment Services). Etaten tilbyr EURES-tjenester i alle fylker. Tjenestene omfatter bistand til norske arbeidsgivere som ønsker arbeidskraft fra EØS/EFTA-området, og bistand til både norske og andre EØS/EFTA-borgere som søker arbeid i et annet EØS/EFTA-land enn hjemlandet.

Bidra til et inkluderende arbeidsliv

Oppfølging av IA-avtalen

Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) ble inngått første gang i 2001, og er nå i sin fjerde avtaleperiode. IA-avtalen er et viktig virkemiddel for å oppnå overordnede mål i arbeids- og velferdspolitikken. Gode resultater fra IA-arbeidet bidrar til at flere kommer i arbeid, og motvirker at de som er i arbeid faller ut.

Arbeids- og velferdsetatens oppdrag i innsatsen for et mer inkluderende arbeidsliv innenfor IA-avtalens tre delmål vil bli videreført i 2016.

NAV Arbeidslivssentrene er et sentralt virkemiddel i IA-arbeidet og skal bistå IA-virksomhetene i deres arbeid med å jobbe målrettet og resultatorientert med utvikling av mer inkluderende arbeidsplasser, herunder virksomhetenes arbeid for å forebygge sykefravær og overgang til trygdeytelser. NAV Arbeidslivssenter skal også bistå med å utløse relevante økonomiske virkemidler og ta initiativ til gode felles tiltak og aktiviteter overfor aktuelle etater og samarbeidspartnere som kan bistå virksomhetene i dette arbeidet.

Redusert sykefravær gjennom aktive tiltak og hensiktmessig oppfølging

Det arbeides for å oppnå reduksjon i sykefraværet bl.a. gjennom samarbeidet i IA-arbeidet. Utfordringene framover er å bidra til reduksjon i sykefraværet gjennom å legge til rette for god oppfølging av sykmeldte, gjennomføre hensiktsmessige og arbeidsrelaterte tiltak for å opprettholde arbeidstilknytningen og å ha en god og åpen kommunikasjon mellom aktørene (sykmeldt arbeidstaker, arbeidsgiver, sykmelder og Arbeids- og velferdsetaten). IA-avtalen inngått i 2014 legger forholdene til rette for dette.

Oppfølging av sykmeldte er en viktig oppgave for Arbeids- og velferdsetaten. Samtidig er det viktig å understreke at arbeidsplassen er den sentrale arenaen for inkludering og tidlig aktivisering av sykmeldte og iverksettelse av tilretteleggingstiltak. Arbeids- og velferdsetatens oppgave er å ha en aktiv rolle som støttespiller for arbeidsgiver. Samtidig har etaten ansvar for at aktivitetskravet overfor sykmeldte ved åtte ukers sykmelding håndheves.

Arbeids- og velferdsetatens ansvar for å gjennomføre dialogmøte 2 og 3 for sykmeldte er videreført. God gjennomføring av dialogmøtene skal bidra til avklaring av behov for arbeidsrettet bistand. I forbindelse med gjennomføring av dialogmøtene og oppfølging av sykmeldte vil etaten ha god og tett dialog både med arbeidsgiver og sykmelder.

Gradert sykmelding er et sentralt aktiviseringstiltak overfor sykmeldte. Regjeringen vurderer at økt bruk av graderte sykmeldinger er et viktig bidrag i innsatsen for et lavere sykefravær. Gjennomsnittlig sykmeldingsgrad har vært på om lag samme nivå siden 2012. Arbeids- og velferdsetaten har ansvar for at aktivitetskravet overfor sykmeldte ved åtte ukers sykmelding håndheves konsekvent over hele landet. Erfaringer fra Hedmark viser at det gjennom systematisk oppfølging av kravene til aktivitet, er mulig å øke bruken av gradert sykmelding. Erfaringene fra Hedmark prøves nå ut og evalueres i tre andre fylker. Samtidig er det iverksatt kompetansetiltak og implementeringsaktiviteter for å håndtere aktivitetskravet ellers i landet. Et sentralt element i oppfølgingen av aktivitetskravet er at Arbeids- og velferdsetaten er tydeligere på hvilke krav som stilles til aktivitet. Arbeids- og velferdsetaten vil bistå arbeidsgivere i deres tilretteleggingsaktiviteter for å bidra til økt bruk av graderte sykmeldinger.

Det er utviklet en rekke verktøy for å støtte opp under sykmelders rolle for å øke bruken av graderte sykmeldinger. Arbeids- og velferdsetaten vil i sin dialog med sykmeldergrupper støtte opp under tiltak som kan bidra til økt bruk av gradert sykmelding.

Regjeringen vil legge til rette for større forutsigbarhet og mer likebehandling i sykmeldingsprosessen, og har derfor bestemt at det skal innføres et beslutningsstøttesystem for sykmeldere. Utviklingsarbeid er startet opp og gjennomføres under ledelse av Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet i dialog med bl.a. legeforeningen. Utviklingsarbeidet skal utarbeide en diagnoseorientert medisinskfaglig beslutningsstøtte for sykmeldere. Hensikten med beslutningsstøtten er at sykmelderne skal oppleve økt faglig støtte i prosessen rundt arbeidet med sykmeldinger. Målet er å gjøre tilgjengelig kunnskapsbaserte medisinske råd om avlastning og belastning ved enkelte diagnoser med drøfting av konsekvenser for sykmeldingslengde. Det vil bli utviklet statistikk som gjør det mulig å kartlegge sykmeldingslengden for ulike diagnoser. Nye medisinske anbefalinger vil bli gjort tilgjengelige gjennom fastlegenes elektroniske pasientjournalsystemer. Beslutningsstøtten vil bli implementert så snart det er faglig forsvarlig.

Overgang til arbeid reduseres med lengden på sykefravær. Tidlig innsats er derfor viktig. Regjeringen har tatt initiativ til å iverksette et forsøk med ny medisinsk vurdering av en annen lege enn pasientens fastlege innen utgangen av seks måneders sykmelding. Arbeids- og velferdsdirektoratet har fått ansvar for gjennomføring av forsøket. Forsøket evalueres av Uni Research. Forsøket blir gjennomført i Hordaland og starter i oktober 2015. Forsøksperioden vil vare i om lag ett år. Deretter er det nødvendig å følge sykefraværstilfellene i ett år, for å ha gode effektmål. Evaluering fra forsøket vil derfor først foreligge ved utgangen av 2017.

Det er behov for fortsatt innsats for å forsterke arbeidet med oppfølging av sykmeldte tidlig og underveis i sykmeldingsløpet. Regjeringen og partene i IA-avtalen er enige om at det bør igangsettes et forsøk med en forenklet og avgrenset ordning med «sykmeldt i jobb». I ordningen skal arbeidsgiver og arbeidstaker sammen finne frem til arbeidsoppgaver den ansatte kan utføre til tross for sykdom, uten at det stilles noen produktivitetskrav i perioden. En slik ordning vil kunne bygge opp under ambisjonen om økt bruk av graderte sykmeldinger og således bidra til aktivitet framfor passivitet. Forsøket startet opp i februar 2015 og vil vare i to år. Forsøket evalueres av AFI.

Arbeids- og velferdsetaten har ansvar for forvaltning av tiltak og virkemidler som kan understøtte og bidra til fortsatt arbeidstilknytning ved sykdom gjennom tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte og tilskudd til tilretteleggingstiltak. Tiltakene vil bli videreført i 2016. Fra 1. september 2014 ble forebyggings- og tilretteleggingstilskudd innført. Denne tilskuddsordningen har gjort det enklere for arbeidsgivere både å forebygge sykefravær, men også å legge til rette arbeidet slik at ansatte kan være i arbeid til tross for helseproblemer.

Øke sysselsettingen blant personer med nedsatt funksjonsevne

IA-avtalen innebærer enighet om en forsterket innsats for å inkludere personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet knyttet til Delmål 2 Hindre frafall og øke sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne. For å øke sysselsettingen og inkluderingen skal innsatsen i avtaleperioden primært rettes mot unge som har behov for arbeidsrettet bistand, og som med hensiktsmessig oppfølging og tilrettelegging kan formidles til jobb. Dette er en gruppe det er særlig viktig å inkludere i arbeidslivet for å motvirke at de går fra utdanning til varige trygdeytelser.

Både myndighetene og partene har påtatt seg forpliktelser i den nye avtalen om å legge til rette for aktivitet som støtter opp under delmål 2.

Arbeids- og velferdsetatens innsats for å inkludere unge med nedsatt funksjonsevne og personer med nedsatt arbeidsevne omtales under delkapittelet Arbeid for utsatte grupper i arbeidslivet.4

Øke yrkesaktivitet blant personer over 50 år

Regjeringen har som mål å få flere eldre til å stå lenger i arbeid og legger vekt på et bærekraftig pensjonssystem som et sentralt grunnlag for seniorpolitikken. Delmål 3 i IA-avtalen for 2014–2018 er å øke yrkesaktiviteten blant personer over 50 år med tolv måneder sammenlignet med nivået i 2009. Seniorarbeidet på arbeidsplassene, livslang læring og innsats for å motvirke diskriminering og utstøting fra arbeidslivet, samt endring i pensjonssystemene er tiltak for å få gode resultater i seniorpolitikken. Det vises til omtale under resultatområde 3 Pensjon og kap. 601, post 72 Tilskudd til Senter for seniorpolitikk mv.

Forsøk med arbeidsutprøving hos egen arbeidsgiver

Mange mottakere av arbeidsavklaringspenger har en arbeidsgiver, og for mange stønadsmottakere er målet å komme tilbake til arbeidsgiveren i hel- eller deltidsstilling. Arbeidsgiverne ønsker i mange tilfeller også å opprettholde kontakt med arbeidstakerne etter utløpet av sykepengeperioden. Dagens regelverk gjør det mulig å prøve ut arbeidsevnen hos egen arbeidsgiver mens man mottar arbeidsavklaringspenger. Dette er imidlertid en ordning som i liten grad blir benyttet. Departementet er enig med partene i arbeidslivet om å iverksette et forsøk med arbeidsutprøving i egen virksomhet i kombinasjon med mottak av arbeidsavklaringspenger der arbeidsgiver og arbeidstaker sammen skal finne frem til arbeidsoppgaver den ansatte kan gjøre til tross for helseproblemer, og bli enige om hvilke tilretteleggingstiltak som kan være aktuelle. Utprøvingsperioden settes til maksimalt åtte uker. Det stilles ikke krav om produktivitet. Utbetaling av arbeidsavklaringspenger skal derfor ikke reduseres i denne utprøvingsperioden.

Målet med ordningen er å opprettholde kontakt mellom stønadsmottaker og arbeidsgiver etter utløpet av sykepengeperioden, og avklare så tidlig som mulig om stønadsmottakeren skal tilbake til arbeidsgiveren, eller om det er behov for iverksetting av andre arbeidsrettede tiltak. Arbeids- og velferdsdirektoratet har ansvaret for iverksetting og gjennomføring av forsøket. Det vil bli innhentet forskningskompetanse til gjennomføringen av forsøket, som både skal bistå i utformingen av forsøket og gjennomføre en evaluering av tiltaket.

Arbeid for utsatte grupper i arbeidslivet

Personer som har problemer med å få eller beholde arbeid skal gis tilbud om arbeidsrettet bistand som er tilpasset deres behov.

Arbeidsmarkedstiltakene utgjør en viktig del av innsatsen for å få flere i arbeid. Tiltakene kan benyttes for å avklare arbeidsevne, øke mulighetene for overgang til inntektsgivende arbeid, eller gi et meningsfullt arbeid til personer som har vanskeligheter med å få arbeid på ordinære lønns- og arbeidsbetingelser. Tiltakene skal tildeles ut fra den enkeltes individuelle behov for arbeidsrettet bistand. Arbeids- og velferdsetaten har en stor portefølje av arbeidsmarkedstiltak som kan tildeles personer med behov for bistand for å komme i arbeid.

Det skal legges til rette for en best mulig tilpasning av arbeidsmarkedstiltakene til behovene for den enkelte og etterspørselen i arbeidsmarkedet. Mange av de som henvender seg til NAV-kontoret har sammensatte behov. For å lykkes i oppfølgingen av personer som har behov for bistand fra flere hold, legges det vekt på at arbeids- og velferdsforvaltningen har et godt samarbeid med andre sektorer og etater lokalt, for eksempel innen helse og utdanning.

Regjeringen jobber aktivt med å forbedre kvaliteten i arbeidsmarkedstiltakene og å forenkle regelverket for tiltakene slik at de kan bli lettere å ta i bruk. Arbeids- og sosialdepartementet sendte 15. juni 2015 på alminnelig høring forslag til forenklinger og endringer i regelverket om arbeidsmarkedstiltak. Høringsforslagene følger opp forslagene om endringer i arbeidsmarkedstiltakene i meldingsdelen i Prop. 39 L (2014–2015) Endringer i arbeidsmiljøloven og sosialtjenesteloven. Høringsfristen utløp i september. Det tas sikte på at endringene iverksettes i 2016. Se programkategori 09.30 for nærmere omtale av arbeidsmarkedstiltakene.

Regjeringen ønsker enklere og mer oversiktlige regelverk. I dag gis tilleggsstønader knyttet til ytelsene arbeidsavklaringspenger, tiltakspenger, overgangsstønad til enslig mor eller far, stønad til tidligere familiepleier og stønad for etterlatte etter ulike regelverk og satser avhengig av hva personene gjør for å komme i arbeid og hvilken livsoppholdsytelse de mottar. Dette gjør regelverket unødig vanskelig både for den som har behov for stønaden og for Arbeids- og velferdsetaten som forvalter stønadene. Regjeringen har derfor gjennomgått de aktuelle forskriftene for å gi et enklere regelverk. Lovendring knyttet til denne forenklingen er omtalt i Prop. 115 L (2014–2015). Harmoniseringsarbeidet er kostnadsnøytralt når alle poster som omfattes ses under ett.

Arbeidssøkere

Regjeringen er opptatt av at personer som blir arbeidsledige raskt skal finne arbeid slik at færrest mulig opplever lange ledighetsperioder. Arbeids- og velferdsetatens formidlings- og rekrutteringsarbeid utgjør en sentral del i dette arbeidet.

Arbeids- og velferdsdirektoratets stillingsdatabase, www.nav.no, samler og gjør tilgjengelig informasjon om utlyste stillinger. Arbeids- og velferdsetaten tilviste arbeidssøkere til 89 pst. av de ledige stillingene som ble meldt til NAV-kontorer i 2014. Dette er to prosentpoeng høyere enn i 2013. Arbeids- og velferdsetatens egen indikator for andel av offentlig utlyste stillinger (markedsandel) har ligget relativt stabilt på om lag 30 pst. de siste ti årene. Dersom antallet registrerte arbeidsforhold i Aa-registeret legges til grunn, fremgår det imidlertid at markedsandelen har sunket med nesten ti prosentpoeng siden 2007. En årsak til reduksjonen er at det blir mer vanlig, særlig for store virksomheter, å informere om ledige stillinger på virksomhetenes hjemmesider. Videre får andre stillingsdatabaser stadig større utbredelse. Mange ledige stillinger besettes også via uformelle nettverk og bekjentskaper.

Ekspertgruppen som har gjennomgått arbeids- og velferdsforvaltningen(Vågengutvalget), har bl.a. vurdert arbeids- og velferdsforvaltningens tiltak og aktiviteter for å øke overgangen til jobb. Ekspertgruppen mener bl.a. at rekrutteringsbistanden til arbeidsgiverne kan bedres, og at Arbeids- og velferdsetaten kan bli bedre på å koble arbeidssøkere med ledige stillinger. Samtidig konstaterer ekspertgruppen at de fleste jobbskifter skjer uten bistand fra arbeids- og velferdsforvaltningen, og at det ikke bør gripes inn der arbeidsmarkedet fungerer godt. Regjeringen vil vurdere innspillene fra ekspertgruppen i forbindelse med meldingen som det tas sikte på å legge frem for Stortinget våren 2016.

Arbeidsmarkedstiltak er et viktig virkemiddel i innsatsen for å få flere i arbeid. Regjeringen vil øke tiltaksnivået for å møte den økende ledigheten og et mer usikkert arbeidsmarked. Gitt visse budsjettekniske forutsetninger om arbeidsmarkedstiltakenes sammensetning og priser, legges det opp til et samlet tiltaksnivå på om lag 74 000 plasser i 2016, hvorav 16 000 plasser for helt ledige. Dette er en økning på 4 000 plasser sammenlignet med saldert budsjett for 2015. Ungdom, innvandrere fra land utenfor EU/EØS, langtidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne er grupper som er særlig utsatte på arbeidsmarkedet. Flere av disse vil ha behov for bistand for å komme i arbeid. Disse gruppene skal prioriteres ved tildeling av arbeidsmarkedstiltak.

Det er usikkerhet knyttet til gjennomføringen av et samlet antall tiltaksplasser innenfor en gitt bevilgning. Prisene på enkelttiltak og brukernes bistandsbehov varierer over tid og mellom NAV-kontor. Det kan være særlig vanskelig å beregne rett tiltakssammensetning i perioder med store endringer på arbeidsmarkedet og når tiltaksnivået endres vesentlig. For å sikre etaten nødvendig fleksibilitet, legges det også i 2016 til grunn et intervall som angir akseptabelt avvik i antall gjennomførte tiltaksplasser rundt det samlede tiltaksnivået.

Langtidsledighetsgarantien innebærer garanti om tilbud om arbeidsmarkedstiltak for personer som har minst toårig arbeidssøkerperiode og seks måneders sammenhengende ledighet. Det er satt i gang et forskningsprosjekt om bruk av tiltak for langtidsledige. Resultatene av dette prosjektet vil foreligge våren 2016. Departementet vil på bakgrunn av prosjektet vurdere innsatsen for denne gruppen.

I lys av situasjonen på arbeidsmarkedet foreslår Regjeringen en ungdomspakke som skal bidra til å motvirke at unge faller utenfor utdanning og arbeidsliv og sørge for at de kommer raskt i opplæring og aktivitet dersom de blir uten arbeid. Regjeringen foreslår å styrke tiltaksnivået for ledige med 1 000 plasser knyttet til gjennomføringen av tiltakene i ungdomspakken. Det foreslås å opprette et nytt toårig opplæringstiltak i regi av Arbeids- og velferdsetaten for personer med svake grunnleggende ferdigheter. Det legges også til rette for at arbeidstrening som tilbys ledige med liten eller ingen arbeidslivserfaring, skal kunne inngå i et helhetlig kompetanseløp i samarbeid med fylkeskommunen med mål om gjennomføring av videregående opplæring. Videre utvides fra 1. oktober 2015 den begrensede adgangen til å fortsette påbegynt utdanning med dagpenger til å omfatte permitterte. Arbeids- og sosialdepartementet vil i tillegg gjennomgå garantiordningene for ungdom med sikte på å harmonisere dagens ordninger og sikre rask avklaring av bistandsbehov og rask iverksetting av arbeidsrettet bistand for unge som trenger det. På Kunnskapsdepartementets område foreslås det å øke lærlingtilskuddet med 2 500 kr. per lærling, legge til rette for 350 nye studieplasser i praktisk-pedagogisk utdanning, og å starte forsøk med modulbasert fag- og yrkesopplæring.

Mange unge som henvender seg til NAV-kontoret har ikke fullført videregående opplæring. Mange unge har også andre utfordringer, og NAV-kontoret samarbeider ofte nært med skole og oppfølgingstjeneste, helsetjenester og barnevern i oppfølgingen av unge. Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Barne-, likestillings-, og inkluderingsdepartementet samarbeider innenfor 0–24 samarbeidet med mål om å styrke kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med utsatte barn og unge under 24 år.

Personer med nedsatt arbeidsevne

Regjeringen vil legge til rette for at flere personer med nedsatt arbeidsevne skal komme i arbeid, eller opprettholde sin tilknytning til arbeidslivet. Personer med nedsatt arbeidsevne kan ha høyere risiko for utstøting og overgang til varig uføreytelse, og de kan derfor ha et særskilt behov for bistand. Det legges vekt på at rett tiltak skal tilbys til rett tid, uten unødig ventetid. Personer under 30 år vil bli prioritert, jf. garantiordningen for unge med nedsatt arbeidsevne, Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne og IA-avtalens delmål 2.

Mange med nedsatt arbeidsevne har behov for arbeidsmarkedstiltak. Denne gruppen skal få tilbud om hensiktsmessige tiltak så raskt som mulig, uten at det oppstår unødig ventetid. I 2016 vil om lag 58 000 av det samlede nivået på om lag 74 000 tiltaksplasser rettes inn mot personer med nedsatt arbeidsevne.

Det store antallet brukere med nedsatt arbeidsevne og den store variasjonen i brukerbehov stiller krav til arbeids- og velferdsforvaltningens oppfølging. Godt samarbeid med behandlingsapparatet og felles forståelse av behovet for å starte tidlig med arbeidsrettet bistand er avgjørende for å bidra til at flere kan bruke sine ressurser i arbeidslivet.

Evalueringer viser at de tiltakene som er basert på en ordinær arbeidssituasjon viser seg å ha best effekt. Derfor vil det bli lagt til rette for å øke bruken av ordinært arbeidsliv som tiltaksarena, bl.a. gjennom å trappe opp bruken av lønnstilskudd. Det arbeides også med å utvikle virkemidler som kan bedre resultatene av den arbeidsrettede innsatsen. Bl.a. videreføres forsøk med resultatbasert finansiering for oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne. Hensikten er å prøve ut om økonomiske insentiver stimulerer tiltaksarrangører til å få flere over i arbeid.

Forsøk med tilskudd til arbeidsgivere som ansetter personer som har rett til arbeidsavklaringspenger ble i 2013 iverksatt i fire fylker, og har siden blitt utvidet med ett fylke. Forsøket skal gå over fem år og blir evaluert underveis. En effektevaluering vil foreligge i 2018/2019. Unge mottakere skal prioriteres, og både arbeidstaker og arbeidsgiver skal få tett oppfølging av Arbeids- og velferdsetaten. Regjeringen forventer at dette forsøket, sammen med annen innsats, bidrar til at flere unge får en varig forankring i arbeidslivet. Evalueringen har så langt vist at flertallet av deltakerne er eldre enn den prioriterte målgruppen. Det gis individuelt tilpasset oppfølging til arbeidssøkere og arbeidsgivere i forsøket, men det er stor variasjon i hva slags type oppfølging som gis.

Kvalifiseringsprogrammet med tilhørende kvalifiseringsstønad ble innført fra 1. november 2007 som et ledd i arbeidet med å få flere i arbeid og bedre oppfølgingen av personer som er avhengige av økonomisk sosialhjelp over lengre tid. Fra 1. januar 2010 ble programmet en rettighet i alle kommuner. Arbeidet med å gjøre programmet tilgjengelig for alle i målgruppen og tilrettelegge for individuelle, tilpassede program, brukermedvirkning og god oppfølging vil bli videreført i 2016. For nærmere omtale vises det til hovedmål 4.

Unge personer med nedsatt funksjonsevne kan være særlig utsatt på arbeidsmarkedet. Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne ble lansert i 2012 og videreføres også i 2016. Fra 1. januar 2015 ble målgruppen utvidet til å omfatte alle mottakere av arbeidsavklaringspenger under 30 år som skal ut i ordinært arbeidsliv. Det er iverksatt mange tiltak som støtter opp under arbeidet med jobbstrategien. Dette omfatter bl.a. øremerkede stillingsressurser, informasjons- og kompetansemidler, prioritering av tiltaksplasser til jobbstrategiens målgruppe, bruk av tilretteleggingsgaranti, styrking av funksjonsassistentordningen og arbeids- og utdanningsreiser, innføring av mentorordning og tilretteleggingstilskudd for arbeidssøker. Disse tiltakene videreføres i 2016.

Ordningen med tilretteleggingsgarantier skal bidra til å koordinere hjelp og oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten og gi større trygghet og forutsigbarhet for arbeidssøker og arbeidsgiver slik at brukerne får eller beholder arbeid. Det er avdekket flere svakheter i praktiseringen og utformingen av tilretteleggingsgarantiene. Disse svakhetene blir dokumentert i SINTEFs evaluering av jobbstrategien og i en undersøkelse Riksrevisjonen5 har gjennomført. Regjeringen har i sin politiske plattform og i den nye IA-avtalen forpliktet seg til å forbedre og tydeliggjøre tilretteleggingsgarantiordningen. Arbeids- og sosialdepartementet har sendt på høring et forslag om å erstatte gjeldende tilretteleggingsgarantiordning med en ny og bedre tilretteleggings- og oppfølgingsavtale med en tydeligere avgrensing av målgruppen og konkretisering av innholdet i avtalen. Forslaget ivaretar tilrådningene i Riksrevisjonens rapport og Stortingets behandling av denne. Forslaget ivaretar også Regjeringens forpliktelser overfor partene i IA-avtalen om å forbedre ordningen og tydeliggjøre innholdet i tilretteleggingsgarantiene.

Tiltaket funksjonsassistanse i arbeidslivet bidrar til at personer med sterk funksjonsnedsettelse kan være i arbeid. Ordningen er et viktig virkemiddel for å sikre nødvendig tilrettelegging og oppfølging på arbeidsplassen. Det vises til omtale under kap. 634, post 79.

Psykiske helseutfordringer er en viktig årsak til sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Regjeringen vil derfor satse videre på arbeid og psykisk helse. Regjeringen vil videreføre innsatsen i Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse (2013–2016). Tiltakene i planen innebærer en forsterket innsats for at sykmeldere, arbeidsgivere og arbeids- og velferdsforvaltningen skal legge økt vekt på at personer med psykiske lidelser opprettholder tilknytningen til arbeid. Samarbeidet mellom arbeids- og velferdsforvaltningen og helsetjenestene skal videreføres. Det legges til rette for samarbeidsavtaler knyttet til arbeidsmarkedstiltak, helsemessig behandling og forebyggende tiltak. I forbindelse med innsatsen knyttet til arbeid og psykisk helse er det bl.a. satt i gang forsøk basert på metoden «Individual Placement and Support» (IPS). Metoden er basert på at personer med psykiske helseproblemer kommer seg raskt ut i jobb, og at de får behandling fra helsetjenesten parallelt med arbeidsrettet bistand fra Arbeids- og velferdsetaten. Oppfølgingsplanen innebærer også tiltak for å forebygge psykiske helseproblemer og rusproblemer i skolen, og tilrettelegge for at elever med psykiske helseproblemer og rusproblemer skal kunne gjennomføre videregående opplæring. Innsatsen videreføres i 2016. Tiltakene i Oppfølgingsplanen består mye av avgrensede pilot- og forsøksprosjekter. Disse blir systematisk evaluert, og foreløpige evalueringer tyder på gode og lovende resultater. Regjeringen vil vurdere en eventuell videreføring av pilot- og forsøksprosjektene under Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse, jf. omtale i Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen.

Hovedmål 2 Sikre økonomisk trygghet

Under dette hovedmålet gis en nærmere omtale av viktige utviklingstrekk og utfordringer, samt strategier og tiltak i utformingen av sentrale inntektssikringsordninger i folketrygden. Det er gitt en nærmere omtale av regelverket for stønadsordningene under de enkelte budsjettkapitlene.

Inntektssikringsordningene i folketrygden gir økonomisk trygghet ved å sikre den enkelte inntekt. Samtidig skal inntektssikringsordningene bidra til at den enkelte skal kunne forsørge seg selv ved inntektsgivende arbeid – det skal lønne seg å arbeide. Endringen i barnetillegget for uføre fra 2016 er viktig for å understøtte dette. Reglene for avkorting av uføretrygd mot inntekt har også gjort det lettere å ha arbeidsinntekt ved siden av den nye uføretrygden fra 2015.

Den varslede meldingen til Stortinget som skal fremmes våren 2016, vil bl.a. inneholde en gjennomgang av inntektssikringsordningene med hovedvekt på AAP-ordningen. Det vil her bli lagt vekt på hvordan ordningene bidrar til at det skal lønne seg å jobbe.

Tilstandsvurdering og utfordringer

Noe flere mottakere av dagpenger

Utviklingen i antall mottakere av dagpenger er nært knyttet til utviklingen i antall arbeidsledige og permitterte. I gjennomsnitt mottok om lag 58 800 personer dagpenger i 2014. Antallet dagpengemottakere avtok fra om lag 69 000 i 2010 til om lag 53 100 i 2012, og økte til 53 700 i 2013. Økningen fortsatte i 2014 og inn i 2015. I 1. halvår 2015 var det om lag 66 800 dagpengemottakere. Økningen har bl.a. sammenheng med et økt antall registrerte ledige, en økt andel ledige med rett til dagpenger og en høyere gjennomsnittlig dagpengesats.

Mange står utenfor arbeidslivet og mottar helserelaterte ytelser

Antall mottakere av helserelaterte trygdeytelser (uføretrygd, arbeidsavklaringspenger eller sykepenger) har økt fra nær 500 000 i 2001 til om lag 580 000 i 20146. Etter 2010 har antallet avtatt hvert år, og det har særlig vært en reduksjon i antall mottakere av arbeidsavklaringspenger. Andelen av befolkningen som mottar helserelaterte ytelser ble redusert fra 2003 til 2004, men endret seg deretter lite fram mot 2010. Siden har andelen sunket hvert år. Andelen som mottar helserelaterte ytelser er imidlertid høy i Norge, og ved utgangen av 2014 mottok 17,5 pst. av befolkningen mellom 18 og 67 år en slik ytelse. Andelen i befolkningen 18–67 år som mottar enten uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger har i perioden 2010–2014 blitt redusert med 1,1 prosentpoeng og var ved utgangen av 2014 på 13,7 pst.

Høy innvandring påvirker både alderssammensetning i befolkningen og sysselsettingsandelen innen hver aldersgruppe. Det har vært spesielt høy innvandring siden 2004, særlig i aldersgruppene under 50 år. Aldersfordelingen og lavere trygdetilbøyelighet på kort sikt blant innvandrere gjør at andelen mottakere av helserelaterte ytelser er lavere sammenlignet med hva den ellers ville ha vært.

Den høye andelen stønadsmottakere innebærer at mange står utenfor arbeidslivet. Noe av fraværet fra arbeidslivet er imidlertid av kortere varighet. Av de helserelaterte ytelsene er gjennomstrømmingen størst for sykepenger. Bak hvert tapte årsverk på grunn av sykefravær står det nær åtte personer. De fleste som mottar sykepenger, kommer tilbake i arbeid, men av de som bruker opp sykepengeretten, mottar godt over halvparten arbeidsavklaringspenger seks måneder senere. Utviklingen i antall uføretrygdede henger også tett sammen med utviklingen i antall mottakere av andre helserelaterte ytelser. Eksempelvis mottok 45 pst. av de som sluttet å motta arbeidsavklaringspenger i 2014 uføretrygd tre måneder senere. Det er derfor viktig å se trygdeytelsene i sammenheng.

Det er sammenheng mellom lengden på fraværet og varig utstøting fra arbeidslivet. Dette kan skyldes langvarige og alvorlige skade- og sykdomstilstander, men det er også grunn til å anta at lange perioder utenfor arbeidslivet fører til redusert motivasjon og mestringsevne, og som følge av dette også redusert arbeidsevne. Personer som får innvilget uføretrygd har en varig nedsatt inntektsevne, og det er svært få som kommer tilbake i fullt arbeid etter å ha fått innvilget uføretrygd.

Ny uføretrygd ble innført fra 2015

1. januar 2015 ble folketrygdens uførepensjon erstattet med ny uføretrygd. Når den nye uføretrygden blir skattlagt som lønn, er det lettere og mer oversiktlig å kombinere uføretrygd med arbeidsinntekt for uføre som har mulighet til å utnytte sin restarbeidsevne. De økonomiske konsekvensene for den enkelte ved overgang fra arbeid til trygd, og ved kombinasjon av trygd og arbeid, er mer oversiktlige enn i den gamle uførepensjonsordningen. For å tilpasse utbetalingen til økt skatt, har uføretrygden før skatt blitt økt.

Alle de om lag 310 000 personene som mottok uførepensjon ved utgangen av 2014 ble i januar 2015 overført til nytt regelverk. Disse fikk omregnet uførepensjonen slik at verdien av ytelsen etter skatt var om lag uendret fra 2014 til 2015. Alle som mottok full uførepensjon, og som ikke hadde andre inntekter eller fradrag utover standardfradrag, fikk en ytelse etter skatt på samme nivå som den tidligere uførepensjonen. I andre tilfeller kan nettoinntekten ha blitt endret. Endringene skyldes først og fremst at avviklingen av den tidligere skattebegrensningsregelen, som før reformen gjaldt uføre med lav til middels inntekt, endrer skatten på inntekt ved siden av folketrygdens ytelser og også den skattemessige verdien av fradrag i alminnelig inntekt.

Uføretrygdede med store renteutgifter kunne få en merkbar nedgang i nettoinntekten etter omregningen. Stortinget har derfor etter forslag fra Regjeringen innført en overgangsordning med et individuelt beregnet skattefradrag for å lette overgangen til ny uføretrygd og lønnsbeskatning for uføretrygdede som fikk en betydelig nedgang i inntekt etter skatt på grunn av lavere skatteverdi av rentefradrag. Etter forslag fra Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2015 ble grensen for nedgang i inntekt etter skatt for å bli omfattet av ordningen ytterligere senket fra 6 000 til 4 000 kroner. Endringen gir flere uføre skattefradrag, og større skattefradrag for uføre som allerede var inne i overgangsordningen.

Økt brutto uføreytelse vil kunne ha betydning for den statlige bostøtteordningen fra Husbanken. En midlertidig skjerming innenfor bostøtten løper frem til 1. juli 2016. Regjeringen vil videreføre en kompensasjon for uførereformen i bostøtten ut 2016. Kompensasjonsordningen skal omfatte husstander som mottok bostøtte før 1.1.2015, og som hadde en ufør person i husstanden. Det vises til Prop. 1 S for Kommunal- og moderniseringsdepartementet for nærmere omtale.

Uførepensjon fra de offentlige tjenestepensjonsordningene ble lagt om samtidig med innføringen av ny uføretrygd i folketrygden. Den nye uførepensjonen er tilpasset den nye uføretrygden og de nye skattereglene, og blir beregnet uavhengig av uføretrygdens størrelse. Uføre som mottok den gamle uførepensjonen ved utgangen av januar 2015, ble overført til nytt regelverk. Nivået på uførepensjonen etter samordning med folketrygdytelsen ved utgangen av 2014 ble videreført over i nytt system, men som en nettopensjon som ikke påvirkes av eventuelle endringer i folketrygdytelsen fra og med 2015. Det ble også innført overgangsbestemmelser i samordningsregelverket som sikrer at løpende samordningspliktige bruttopensjoner, som brutto alderspensjon før fylte 67 år som følge av særaldersgrense og brutto ektefellepensjon, ikke skulle reduseres når folketrygdens uførepensjon ble omregnet til ny uføretrygd.

Anslag på virkninger av uførereformen

Under behandlingen av budsjettet for 2015 baserte man seg på tall fra modellen LOTTE-trygd. Modellen er en utvalgsmodell som da baserte seg på tall fra selvangivelsen for 2012 som ble framskrevet til 2015. Oppdaterte beregninger basert på tall fra selvangivelsen for 2013 gir om lag samme resultat.

Skattedirektoratets beregninger i forbindelse med forskuddsutskrivingen av skatt for 2015 gir fortsatt de beste og mest oppdaterte anslagene på effekter av overgang til ny uføretrygd. Disse anslagene bygget på tall for inntektsåret 2013 og opplysninger om forventede utbetalinger fra Arbeids- og velferdsetaten for 2015, og omfatter alle uføre. Framføringer fra et inntektsår til et annet vil alltid være usikre. Faktisk utvikling i inntekt, formue og antall uføre mv. kan vise seg å bli annerledes enn det som blir lagt til grunn. De endelige virkningene av uførereformen vil først framgå når likningen for 2015 foreligger.

Ifølge anslagene fra Skattedirektoratet vil om lag 188 000 uføre få en økning i nettoinntekt etter omleggingen, dvs. 60 pst. av uførepensjonistene. I alt vil om lag 127 000 uførepensjonister ifølge anslagene få en nedgang i nettoinntekt etter omleggingen, dvs. 40 pst. av uførepensjonistene. Av denne gruppen anslås om lag 49 000 å få en nedgang på under 2 000 kroner og om lag 19 000 en nedgang mellom 2 000 og 4 000 kroner. Dvs. at om lag 59 000 personer ble anslått å få en nedgang i nettoinntekt på 4 000 kroner eller mer. Et klart flertall av disse hadde tidligere skattebegrensning og renteutgifter, og omfattes dermed av overgangsordningen.

Etter at grensen for nedgang i inntekt for å omfattes av overgangsordningen ble redusert til 4 000 kroner i Revidert nasjonalbudsjett for 2015, viser nye tall fra Skattedirektoratet at om lag 39 000 personer har fått beregnet skattefradrag. Nær 31 000 personer i denne gruppen, dvs. nærmere 80 pst., er beregnet å få et skattefradrag på under 10 000 kroner. Videre viser tallene at skattefradraget øker med gjennomsnittlig bruttoinntekt. I følge tallene fra Skattedirektoratet vil samlet skattefradrag utgjøre om lag 255 mill. kroner for inntektsåret 2015. Det understrekes at dette er basert på forskuddstrekket, og at endelig beløp for samlet skattefradrag først vil foreligge ved ligningen for 2015. Skattefradraget trappes ned jevnt over årene 2016 og 2017.

I tillegg anslås om lag 19 000 personer som ikke omfattes av overgangsordningen å tape mer enn 4 000 kroner. Mange i denne gruppen har tjenestepensjon eller annen uførepensjon som ikke er fra folketrygden. De nye skattereglene for uføreytelser omfatter også uføreytelser ut over folketrygden. Det innebærer bl.a. at uførepensjon fra tjenestepensjonsordninger blir skattlagt med en høyere trygdeavgiftssats enn tidligere. De aller fleste av disse får likevel ikke redusert inntekt etter skatt vesentlig. Det er redegjort for effektene av de nye skattereglene for disse gruppene under avsnitt 4.6.2 i Prop. 1 LS (2012–2013), fremmet av Regjeringen Stoltenberg II 28. september 2012.

Omleggingen av uføreytelsene i folketrygden og i de offentlige tjenestepensjonsordningene har virkninger også på andre ytelser enn selve uføreytelsene. Personer som mottar uføretrygd fra folketrygden, vil i tillegg til uførepensjon også kunne motta alderspensjon og ektefellepensjon fra tjenestepensjonsordningene. Personer som mottar uførepensjon fra tjenestepensjonsordninger kan dessuten motta denne sammen med arbeidsavklaringspenger fra folketrygden og folketrygdberegnet AFP fra en offentlig ordning. Det har derfor vært nødvendig med en rekke endringer i samordningsregelverket og tilpasninger av øvrig regelverk for å unngå at omleggingen av uføreytelsene får utilsiktede effekter for uføre med ulike kombinasjoner av ytelser. Nødvendige lovendringer for å unngå utilsiktede effekter ble fremmet i Prop. 66 L(2013–2014), jf. lov 20. juni 2014 nr. 24, og Prop. 10 L (2014–2015), jf. lov 19. desember 2014 nr. 73. Departementet har fulgt opp med fastsetting av nødvendige presiseringer i forskrift.

Departementet følger effektene av uførereformen løpende og vurderer behov for justeringer dersom det skulle oppstå utilsiktede virkninger. Det er allerede foretatt flere endringer i regelverket med virkning fra 1. januar 2015:

  • Det er fastsatt i forskrift at fribeløpet i inntektsgrensen for personer som mottar uførepensjon fra en offentlig tjenestepensjonsordning og er i varig tilrettelagt arbeid (VTA) skal være 100 pst. av grunnbeløpet per kalenderår.

  • Det er i forskrift presisert at uføre som hadde en innvilget uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning etter vilkår som ikke er videreført i nye regler, likevel skal beholde retten til uførepensjon selv om den senere blir beregnet etter nye regler.

  • Det er i forskrift fastsatt regler som sikrer at gradert uføre som går av med alderspensjon for reststillingen før 67 år (ved oppnådd særaldersgrense), eller som går av med tjenestepensjonsberegnet AFP fra 65 år ikke skal få redusert alderspensjonen eller AFP for mottak av uføretrygd.

  • Det er i forskrift gitt regler som hindrer at bestemmelsen om at folketrygdberegnet AFP ikke skal overstige 70 pst. av tidligere inntekt, gir urimelig lav AFP for personer som har fått utbetalt gradert uførepensjon fra en offentlig tjenestepensjonsordning uten at det er innvilget uføretrygd fra folketrygden.

  • Det er i forskrift fastsatt regler om opptjening av pensjonsrettigheter i lovfestet offentlig tjenestepensjonsordning for personer som har uførepensjon og som kommer helt eller delvis tilbake i arbeid.

Departementet har i tillegg sendt på høring forslag om endring i bl.a. lov om Statens pensjonskasse for å sikre at personer som mottok arbeidsavklaringspenger fra folketrygden og delvis uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning, og som har sagt fra seg arbeidsavklaringspenger for å ta ut AFP i alderen 62–64 år, og fortsatt hadde en delvis uførepensjon, skulle beholde retten til uførepensjon, beregnet som en bruttoytelse fra fylte 65 år. Departementet jobber med å følge opp høringen.

Departementet har også blitt klar over enkelte problemstillinger knyttet til samspillet mellom folketrygdens og tjenestepensjonsordningenes regelverk og problemstillinger knyttet til samordning av ytelser innvilget 2015 der det senere også innvilges samordningspliktige ytelser innvilget etter 2014. Videre har departementet blitt klar over enkelte problemstillinger knyttet til at uføreytelser avløses av alderspensjon i folketrygden og tjenestepensjonsordningene ved forskjellig alder for personer med særaldersgrenser. Departementet utreder fortløpende omfanget av slike problemstillinger og vurderer behovet for tiltak for slike grupper uføre.

Regjeringen vil fortsette å følge nøye med på levekårene til de mest utsatte blant uføre. Dette gjelder spesielt uføre med forsørgeransvar for barn. Dersom det skulle vise seg at uførereformen får store negative konsekvenser, vil Regjeringen vurdere om det er behov for å iverksette ytterligere tiltak for de som blir rammet.

Strategier og tiltak

Regjeringen fører en omfattende og aktiv arbeids- og velferdspolitikk for å møte utfordringene knyttet til at mange står utenfor arbeidslivet.

Den aktive arbeidsmarkedspolitikken og innsatsen for å fremme et inkluderende arbeidsliv er nærmere omtalt under hovedmål 1.

Økonomisk trygghet

Noen mennesker er ikke i stand til å ta inntektsgivende arbeid av helsemessige eller andre årsaker. Andre vil i perioder ikke finne arbeid. Inntektssikringsordningene skal gi inntekt dersom arbeidsinntekten faller bort. Dette gjelder både ved midlertidig inntektsbortfall som for eksempel ved arbeidsledighet eller sykdom, og når man trer ut av arbeidslivet på grunn av alder eller varig svikt i arbeidsevnen.

En høy andel stønadsmottakere er dels et uttrykk for et romslig velferdssamfunn med mål om sosial og økonomisk utjevning. Videre fører en høy andel sysselsatte også til at flere har rett til stønad. Den høye andelen som mottar stønad, kan også være et uttrykk for at personer med helseproblemer har utfordringer med å få innpass i arbeidslivet.

Folketrygdens system for å sikre inntekt ved sykdom og ledighet er utformet slik at man i hovedsak opparbeider rettigheter gjennom arbeid. Det gjelder særlig utbetalingens størrelse, da ytelsene beregnes som en prosentsats av den inntekten som helt eller delvis har falt bort. For flere ytelser (herunder dagpenger og sykepenger) er tidligere arbeidsinntekt også en forutsetning for å komme inn under ordningen. Deltakelse i arbeidslivet gir dermed god inntektssikring ved ledighet, sykdom og eventuell uførhet siden retten til og størrelsen på stønadsinntekter ofte avhenger av tidligere arbeidsinntekt.

Reglene for avkorting i grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister medfører etter dagens regler en urettferdig forskjellsbehandling mellom gifte/samboende og enslige pensjonister. Ved å øke grunnpensjonen for gifte og samboende til 90 pst. av grunnbeløpet vil Regjeringen utjevne denne forskjellen og sørge for økt grad av likebehandling mellom gifte/samboende og enslige.

Regjeringen legger opp til at tiltaket skal omfatte alle gifte/samboende pensjonister som mottar/har mottatt en ytelse med redusert grunnpensjon. Forslaget vil derfor også omfatte mange uføre. Den nye uføretrygden innført fra 2015 inneholder imidlertid ikke grunnpensjon, og kun minsteytelsen avhenger av sivilstand. Gifte og samboende uføre som mottok uførepensjon før 2015 har fått sin avkortede ytelse konvertert til ny uføretrygd. Denne gruppen vil nyte godt av forslaget ved at de får et tillegg til uføretrygden tilsvarende økningen i grunnpensjonen. Forslaget er nærmere omtalt under resultatområde 3 Pensjon.

Det skal lønne seg å arbeide

Det er en nær sammenheng mellom arbeid og velferd, både for den enkelte og for samfunnet. Regjeringen legger derfor vekt på å utforme virkemidlene og velferdsordningene slik at det skal lønne seg å arbeide.

Livsoppholdsytelser som skal gi midlertidig inntektssikring, legger vanligvis til grunn en sammenheng mellom den enkeltes plikter og rettigheter. Kravene til aktivitet og arbeid er klart formulert i regelverket for dagpenger, sykepenger og arbeidsavklaringspenger med mål om å opprettholde arbeidstilknytningen.

Det stilles krav om at dagpengemottakere skal være reelle arbeidssøkere og kunne, med visse forbehold, ta ethvert arbeid hvor som helst i landet. Dette er bl.a. begrunnet med at oppfølging og krav til å være aktiv arbeidssøker synes å være viktig for overgangen til arbeid. For å bidra til at sykmeldte kommer tilbake i arbeid er det satt klare aktivitetskrav til den sykmeldte, arbeidsgiver og Arbeids- og velferdsetaten. Det skal bl.a. utarbeides en oppfølgingsplan for tilbakeføring til arbeid, og det skal avholdes dialogmøter. Videre skal mottakere av arbeidsavklaringspenger gjennomføre arbeidsrettede tiltak eller være under aktiv behandling.

Kompensasjonsgraden, dvs. hvor stor andel av den bortfalte inntekten som blir erstattet, er noe ulik i de forskjellige ordningene. I sykepengeperioden gis det full inntektskompensasjon opptil seks ganger folketrygdens grunnbeløp. Den gode dekningen i sykepengeperioden er begrunnet med at man ikke skal måtte forholde seg til en ny og vanskeligere økonomisk situasjon allerede i starten av et sykdomsforløp. De andre ordningene har en noe lavere kompensasjonsgrad. De fleste vil dermed få høyere inntekt dersom de går fra trygd til arbeid. Dette stimulerer til deltakelse i arbeidslivet. Når en tar hensyn til samspillet mellom livsoppholdsytelser, minstenivåer i disse, tilleggsytelser og skattesystem, kan det likevel være tilfeller hvor den økonomiske gevinsten av å arbeide framfor å motta trygd på kort sikt kan være liten eller fraværende. Dette vil særlig gjelde for personer med lave inntekter.

Ordningen med behovsprøvd barnetillegg er videreført i ny uføretrygd. Det er med virkning fra 2016 vedtatt en viss innstramming i retten til behovsprøvd barnetillegg som innebærer at uføretrygd og barnetillegg ikke skal kunne utgjøre mer enn 95 pst. av inntekt før uførhet, jf. Innst. 81 L (2014–2015). Dette er en mindre endring enn det Regjeringen anbefalte, men samtidig viktig for å sikre at det skal lønne seg å arbeide. For uføretrygdede som ikke har hatt inntekt eller har hatt svært lav inntekt, legges inntekt som gir rett til uføretrygd på nivå med minsteytelsen til grunn ved en eventuell avkorting av barnetillegget. Med et tak på samlet ytelse på 95 pst. målt mot inntekt før uførhet vil om lag 1 400 uføretrygdede få avkortet barnetillegget sammenliknet med dagens regler. For uføretrygdede som har krav på barnetillegg per 31. desember 2015 vil det nye regelverket bli gradvis innfaset gjennom en overgangsperiode på tre år, hvor taket settes til 110 pst. i 2016, 105 pst. i 2017 og 100 pst. i 2018. Omleggingen av ordningen anslås å redusere utgiftene til uføretrygd med 9 mill. kroner i 2016, og 33 mill. kroner samlet for årene 2016–2018.

Regjeringen har vedtatt flere endringer i folketrygdens kap. 15 Stønad til enslig mor eller far med mål om å forenkle regelverket og understøtte målet om selvforsørgelse ved arbeid. Endringene trer i kraft 1. januar 2016. Regelendringene er ytterligere omtalt i Prop. 115 L (2014–2015), som Stortinget vedtok 18. juni 2015.

I den varslede meldingen til Stortinget som skal fremmes våren 2016, vil det i gjennomgangen av inntektssikringsordningene bli lagt vekt på hvordan utformingen av ordningene bidrar til at det skal lønne seg å jobbe.

Krav til arbeidsrettet aktivitet

Bruk av aktivitetskrav kan bidra til å motvirke passivitet, bedre insentivene for overgang til arbeid og gi legitimitet til velferdsordningene. Det legges derfor vekt på at for å motta en ytelse skal det stilles krav til ulike former for medvirkning og aktivitet, og det skal eventuelt sanksjoneres dersom pliktene ikke overholdes. For de helserelaterte ytelsene fastsettes aktivitetskrav ut fra hva som er hensikstmessig av helsemessige grunner.

Vi vet at arbeid og aktivitet i mange tilfeller er helsebringende. Dette er en av årsakene til at opplegget for oppfølging av sykmeldte har vært endret og tilpasset flere ganger det siste tiåret.

Regjeringen legger vekt på at flere enn i dag får tatt i bruk sin gjenværende arbeidsevne. Krav til aktivitet sammen med økt bruk av graderte ytelser kan bidra til å øke arbeidstilbudet. Alle helserelaterte ytelser skal derfor graderes hvis mottakeren har noe gjenværende arbeidsevne, jf. omtalen under hovedmål 1. Samtidig får mange av de som mottar arbeidsavklaringspenger og uføretrygd fulle ytelser. Eksempelvis har fire av fem uføre full uføretrygd. Om lag en av fire av disse har likevel en arbeidsinntekt i tillegg til full uføretrygd. Dette indikerer at det er et potensial for at flere med varig nedsatt arbeidsevne kan arbeide noe.

Kommunene kan etter gjeldende sosialtjenestelov stille vilkår om deltakelse i aktivitet ved tildeling av stønad til livsopphold, men benytter denne muligheten i varierende grad. Regjeringen vil at det skal være lik praksis på dette området og har på denne bakgrunn fremmet et lovforslag om at kommunene skal stille vilkår om aktivitet ved tildeling av økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven, jf. Prop. 39 L (2014–2015) og Innst. 208 L (2014–2015). Formålet med vilkår om aktivitet er å styrke den enkeltes muligheter for å komme i arbeid og bli selvforsørget. Stønadsmottakere som ikke er i stand til å delta, vil være unntatt. Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget 24. mars 2015.

Det følger av stortingsvedtaket at lovendringen ikke skal iverksettes før kommunene blir kompensert for eventuelle merutgifter lovendringen medfører. Arbeidet med å utrede de økonomiske konsekvensene for kommunene er i gang, og det er etablert kontakt med KS om saken. Regjeringen vil fastsette ikrafttredelsestidspunkt når nødvendige avklaringer er foretatt.

Hovedmål 3 Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem

Status og strategier knyttet til målet om et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem er omtalt under resultatområde 3 Pensjon.

Hovedmål 4 Et sterkere sosialt sikkerhetsnett

Et godt utbygd utdanningssystem, høy sysselsetting og universelle velferdsordninger bidrar til at det store flertallet i den norske befolkningen har gode levekår. Likevel vil det finnes mennesker som står utenfor samfunnets fellesskapsarenaer på grunn av dårlig økonomi eller dårlige levekår. Regjeringen vil arbeide på bred front for å hindre at mennesker faller utenfor arbeidsmarkedet og viktige sosiale arenaer. Regjeringens mål er et samfunn der alle kan delta, og at Norge skal være et land med små forskjeller og minimal fattigdom.

Et sterkere sosialt sikkerhetsnett er et av de åtte satsingsområdene til Regjeringen, jf. Sundvolden-erklæringen. Arbeids- og velferdspolitikken står sentralt i dette arbeidet. Arbeids- og velferdsforvaltningen har ansvaret for gjennomføringen av arbeids- og velferdspolitikken og har således en viktig rolle i forvaltningen av store deler av det sosiale sikkerhetsnettet.

Som et ledd i en forsterket innsats på rusfeltet, forslås det å styrke tilskudd til frivillig arbeid for å bedre tilknytningen til arbeidslivet og motvirke sosial ekskludering av personer med rusproblemer.

Innsatsen omfatter også tiltak under andre departementer knyttet til Regjeringens strategi mot barnefattigdom, familievern og barnevern, rus og psykisk helse, vanskeligstilte på boligmarkedet og voksne som mangler grunnleggende ferdigheter mv.

Inkludert i satsingsområdet er også tiltak for å legge til rette for funksjonshemmede i arbeidsliv og dagligliv. Folketrygden dekker en rekke hjelpemidler til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivet. Under dette hovedmålet gis en nærmere omtale av utfordringer knyttet til hjelpemiddelforvaltningen, samt strategier og tiltak for å oppnå en mer helhetlig og brukerorientert hjelpemiddelpolitikk.

Regjeringen styrker det sosiale sikkerhetsnettet for pårørende som tar vare på sine nærmeste. Arbeids- og sosialdepartementet har sendt på høring forslag til en reform av ordningen med pleiepenger for foreldre med syke og funksjonshemmede barn. Det ble i 1. halvår 2015 etablert et fast team av kontaktpersoner i Arbeids- og velferdsetaten for mottakere av pleiepenger mv., jf. hovedmål 5.

Frivillige organisasjoner yter viktige bidrag for å hindre at mennesker faller utenfor sosiale arenaer. Sosiale entreprenører bidrar med nye løsninger på sosiale utfordringer. Regjeringen viderefører arbeidet med å bedre betingelsene for sosiale entreprenører og frivillig sektor for å skape et sterkere sosialt sikkerhetsnett.

Tilstandsvurdering og utfordringer

Fattigdom og levekår

Til tross for økonomisk vekst og økt sysselsetting over tid har andelen personer med vedvarende lavinntekt ikke gått ned. Det er en utfordring at noen har så lav inntekt og levestandard at det forringer levekårene og begrenser deres muligheter for deltakelse i samfunnet.

Den viktigste utfordringen for personer i lavinntektsgruppen er manglende eller liten arbeidsmarkedsdeltakelse. En god del av lavinntektshusholdningene har en viss tilknytning til arbeidslivet, men omfanget av arbeidsdeltakelsen er ikke tilstrekkelig til å løfte dem over lavinntektsgrensene. Dette er tilfellet bl.a. for en del barnerike familier der kun én av foreldrene er i lønnet arbeid, og for en del enslige forsørgere som arbeider deltid. En del har helseproblemer, rusproblemer eller psykiske problemer og nedsatt arbeidsevne. Noen er ikke i stand til å ta inntektsgivende arbeid av helsemessige eller andre årsaker.

Det er en sterk sammenheng mellom formell utdanning og tilknytning til arbeidslivet. Lav utdanning, manglende gjennomføring av videregående opplæring og ledighet i ung alder medfører økt risiko for å stå langvarig utenfor arbeidslivet.

Forekomsten av lavinntekt i innvandrerbefolkningen er høy, og den er betydelig høyere enn i befolkningen sett under ett. I hovedsak skyldes dette lav arbeidsmarkedsdeltakelse og relativt store husholdninger. For mange innvandrere tar det tid å få fotfeste i arbeidslivet. Mange nyankomne innvandrere har behov for kvalifiseringstiltak, språkopplæring og annen bistand for å få innpass i arbeidsmarkedet.

Andelen og antallet barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt har økt over tid. Økningen har særlig funnet sted blant familier med ikke-vestlig landbakgrunn. Dette gjelder spesielt nyankomne familier. Det er en viss mobilitet ut av lavinntektsgruppen over tid, etter hvert som flere får en mer etablert tilknytning til arbeidslivet. Det er likevel en del familier med innvandrerbakgrunn med lang botid i landet som fortsatt befinner seg i lavinntektsgruppen. Dette er ofte barnerike familier og der kun én eller ingen av foreldrene er i arbeid. Barn av enslige forsørgere er også spesielt utsatt. Halvparten av barn i lavinntektsgruppen har innvandrerbakgrunn.

Sammensetningen av lavinntektsgruppen har endret seg over tid. Andelen barn og barnefamilier, og unge, med lavinntekt har økt. Samtidig har forekomsten av lavinntekt i andre grupper, bl.a. blant pensjonister, falt. Forekomsten av lavinntekt er høyere blant yngre som bor alene, blant enslige forsørgere, i barnerike familier, innvandrerbefolkningen og blant aleneboende minstepensjonister enn i befolkningen for øvrig. Det er stor mobilitet ut av og inn i lavinntektsgruppen. Det er likevel en utfordring at noen grupper er mer utsatt for fattigdom og lavinntekt enn andre, og at noen blir værende i lavinntektsgruppen over lang tid.

Lavinntekt fanger opp noen vesentlige dimensjoner knyttet til fattigdom, mens andre levekårsforhold ikke fanges opp. Disse levekårsforholdene kan igjen være medvirkende årsaker til at enkelte har lave inntekter. Enkelte har sammensatte og langvarige levekårsproblemer. Dette gjelder bl.a. bostedsløse, rusavhengige, innsatte i fengsler og langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp.

Et flertall av mottakerne av økonomisk sosialhjelp har et midlertidig og forbigående hjelpebehov. En betydelig andel mottar imidlertid stønad over lengre tid og har høy grad av stønadsavhengighet. Disse har gjennomgående svak eller ingen tilknytning til arbeidslivet, og mange har helsemessige eller sosiale problemer i tillegg.

Dette utfordrer arbeids- og velferdsforvaltningens arbeid med å bistå personer som står langt fra arbeidsmarkedet med egnede arbeidsrettede tiltak. Personer med ulike og ofte sammensatte problemer vil, i tillegg til arbeidsrettede tiltak, kunne ha behov for sosialfaglig bistand og annen oppfølging. Det er en utfordring å sikre at enkeltpersoner og familier med levekårsutfordringer gis samordnet bistand fra arbeids- og velferdsforvaltningen og andre hjelpeinstanser.

Kvalifiseringsprogrammet ble en lovpålagt oppgave for alle kommuner fra 2010. Programmet er innrettet mot personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og som vurderes å ha mulighet til å komme i arbeid gjennom tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging. Antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet økte den første tiden etter innføringen, men har de siste årene stabilisert seg på om lag 5 600–5 700 deltakere.

Fylkesmannen gjennomførte i 2013 og 2014 landsomfattende tilsyn med kommunenes arbeid med kvalifiseringsprogrammet. Tilsynet viser at omtrent halvparten av kommunene som har hatt tilsyn, ikke informerer godt nok om programmet som en mulig rettighet, og at det mangler system og rutiner for å kunne identifisere personer som kan fylle inntakskriterier til kvalifiseringsprogrammet. Kartlegging av deltakerens ressurser og bistandsbehov er nødvendig som grunnlag for å tilby gode, individuelt tilpassede kvalifiseringsprogram. Omtrent halvparten av kommunene som har hatt tilsyn, sørger ikke for god kartlegging til rett tid. Det er også lite spor av brukermedvirkning. I halvparten av de undersøkte kommunene ble det avdekket at tjenestene ikke utføres forsvarlig, ved at innhold i programmet ikke blir individuelt tilpasset, at det ikke er på full tid og reelt ikke kvalifiserer deltakeren til arbeid eller aktivitet. Mange av kommunene har ikke sikret tett og systematisk oppfølgning av deltakerne.

Hjelpemidler for å kunne delta i arbeidslivet og for å fungere i dagliglivet

Personer som mottar hjelpemidler har forskjellige behov, avhengig av type og grad av funksjonsnedsettelse, alder, levekår og oppfølgingsbehov. Hjelpemidler omfatter alt fra relativt enkle produkter til avanserte teknologiske produkter. I tillegg kommer tjenester som tolking, tolke- og ledsagerhjelp og lese- og sekretærhjelp. Hva som defineres som hjelpemidler etter folketrygdloven, endrer seg over tid. Det vurderes løpende hvilke produkter som er vanlige også for personer som ikke har nedsatt funksjonsevne, og som det derfor ikke gis stønad til.

Staten har i dag ansvar for hjelpemidler til brukere med varige funksjonelle behov (mer enn to år). Kommunene har et økonomisk ansvar for hjelpemidler som skal dekke midlertidige behov, samt hjelpemidler til brukere som er innlagt i kommunale institusjoner (med unntak av forflytningshjelpemidler og syns- og hørselshjelpemidler). Videre har kommunene ansvaret for å avdekke og utrede behovet for hjelpemidler både ved varige og midlertidige funksjonsnedsettelser, samt drive opplæring i bruk.

Mellom 120 000 og 150 000 brukere mottar årlig hjelpemidler fra hjelpemiddelsentralene. I 2014 ble knappe 134 000 søknader om hjelpemidler i dagliglivet og knappe 1 700 søknader om hjelpemidler for tilrettelegging av arbeidsplassen behandlet ved hjelpemiddelsentralene. Det ble behandlet i underkant av 3 200 søknader om bil gruppe 1 og i overkant av 2 600 søknader om bil gruppe 2 i 2014.

Det er generelt korte saksbehandlingstider på hjelpemiddelområdet sett under ett, selv om det fortsatt er utfordringer knyttet til saksbehandlingstider, bl.a. på bilområdet. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2014 for søknader om hjelpemidler i dagliglivet var 11 dager, mens gjennomsnittlig saksbehandlingstid for søknader om hjelpemidler for tilrettelegging av arbeidsplassen var 31 dager. For bil i gruppe 1 var gjennomsnittlig saksbehandlingstid 3,9 måneder i 2014. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for bil i gruppe 2 var 5,3 måneder i 2014.

Reparasjon av hjelpemidler prioriteres ut fra hvor viktig den enkelte reparasjonen er for brukeren. Det vurderes fortløpende om det vil lønne seg å reparere hjelpemiddelet ute hos bruker, å gjenbruke innleverte hjelpemidler, eller å kjøpe nytt. I løpet av 2014 ble det utført 46 038 service- og reparasjonsoppdrag. 91 pst. av akuttreparasjonene er utført innen kravet på 24 timer. 79 pst. av reparasjonsoppdragene i prioritet 2 (innen syv dager) er utført innen normtiden. De resterende oppdragene er utført etter avtale med bruker.

Strategier og tiltak

Den brede innsatsen mot fattigdom

Regjeringen vil arbeide for å hindre at mennesker faller utenfor arbeidsmarkedet og andre viktige sosiale arenaer. Et sterkere sosialt sikkerhetsnett skal bidra til at alle får nødvendig bistand når de trenger det.

Den brede innsatsen innenfor arbeids- og velferdspolitikken står sentralt i dette arbeidet. Innsatsen for et velfungerende arbeidsmarked med høy sysselsetting, lav ledighet og et inkluderende arbeidsliv er omtalt under hovedmål 1. Det sosiale sikkerhetsnettet skal ivareta de som ikke kan arbeide. Inntektssikringsordningene gir økonomisk trygghet ved å sikre den enkelte inntekt. Regjeringen legger vekt på å utforme virkemidlene og velferdsordningene slik at det skal lønne seg å arbeide, jf. hovedmål 2. Arbeidet med å videreutvikle arbeids- og velferdsforvaltningen er omtalt under hovedmål 5.

Arbeids- og velferdsforvaltningen skal bidra til sosial og økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Den skal også bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Kommunene har gjennom sitt ansvar for de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen en sentral rolle i å bedre levekårene for sosialt og økonomisk vanskeligstilte og å bekjempe fattigdom. Dette ansvaret omfatter generelle oppgaver, og de individuelle tjenestene opplysning, råd og veiledning, økonomisk stønad, midlertidig botilbud, individuell plan og kvalifiseringsprogram.

På bakgrunn av det landsomfattende tilsynet med kommunenes arbeid med kvalifiseringsprogrammet, videreføres arbeidet med å gjøre programmet tilgjengelig for alle i målgruppen og tilrettelegge for individuelt tilpassede program, brukermedvirkning og god oppfølging i 2016.

Kommunene kan etter gjeldende sosialtjenestelov stille vilkår om deltakelse i aktivitet ved tildeling av stønad til livsopphold, men benytter denne muligheten i varierende grad. Regjeringen vil at det skal være lik praksis på dette området og har på denne bakgrunn fremmet et lovforslag om at kommunene skal stille vilkår om aktivitet ved tildeling av økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven, jf. Prop. 39 L (2014–2015) og Innst. 208 L (2014–2015). Formålet med vilkår om aktivitet er å styrke den enkeltes muligheter for å komme i arbeid og bli selvforsørget. Stønadsmottakere som ikke er i stand til å delta, vil være unntatt. Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget 24. mars 2015.

Det følger av stortingsvedtaket at lovendringen ikke skal iverksettes før kommunene blir kompensert for eventuelle merutgifter lovendringen medfører. Arbeidet med å utrede de økonomiske konsekvensene for kommunene er i gang, og det er etablert kontakt med KS om saken. Regjeringen vil fastsette ikrafttredelsestidspunkt når nødvendige avklaringer er foretatt.

Arbeids- og velferdspolitikken står sentralt, men også innsats på andre sektorområder har betydning for det sosiale sikkerhetsnettet.

I 2014 la Regjeringen fram en nasjonal strategi for boligsosialt arbeid, Bolig for velferd (2014–2020). Formålet med strategien er å styrke kommunenes arbeid med å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Innsatsen overfor barnefamilier og unge som ikke bor bra, skal forsterkes. Det er fem departement som sammen er ansvarlige for strategien. Dette er Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Regjeringen har lagt fram en folkehelsemelding med tiltak for å fremme muligheter og mestring (Meld. St. 19 (2014–2015)). Regjeringen styrker tilbudet til personer med rusproblemer, og legger høsten 2015 fram en opptrappingsplan for rusfeltet. Se omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Regjeringen vil utvikle en ny og helhetlig politikk for voksne som har svake grunnleggende ferdigheter, og vil legge fram en melding til Stortinget om livslang læring og utenforskap.

Det er tidligere år iverksatt en rekke tiltak mot fattigdom. Innsatsen omfatter tiltak under Arbeids- og sosialdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Kulturdepartementet.

Mer likeverdige vilkår for barn som vokser opp i fattige familier

Regjeringen la i tilknytning til Revidert nasjonalbudsjett 2015 fram Barn som lever i fattigdom – regjeringens strategi (2015–2017). Strategien inneholder forebyggende tiltak, tiltak som kan bidra til å redusere negative konsekvenser av det å vokse opp i lavinntektsfamilier og tiltak for særlig utsatte foreldre som står utenfor arbeidslivet. Strategien inneholder 64 tiltak under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Strategien følger opp anbefalingene i Riksrevisjonens undersøkelse av barnefattigdom (Dokument 3:11 (2013–2014)). Strategien bygger på Regjeringens samarbeidsavtale med Venstre og Kristelig Folkeparti. For tiltak og satsinger i 2016 knyttet til strategien, se omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har igangsatt arbeidet med en ny familiemelding. Tiltak for å støtte opp om familien og sikkerhetsnettet når familien svikter vil være et tema i meldingen.

For å sikre mer likeverdige muligheter for barn som vokser opp i økonomisk vanskeligstilte familier, fremmet Regjeringen 19. juni 2015 forslag til endring i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, slik at kommunene ikke skal legge vekt på barns inntekt fra arbeid i fritid og skoleferier når familiens behov for økonomisk stønad vurderes (Prop. 147 L (2014–2015)). Lovforslaget har som formål å bidra til at barn i familier som mottar økonomisk stønad på lik linje med andre barn vil kunne bedre sin egen situasjon gjennom inntekt fra arbeid og få nyttig erfaring fra arbeidslivet. Barn og unge skal oppleve at egeninnsats lønner seg.

Det to-årige landsomfattende tilsynet med kommunenes ansvar for å sikre at NAV-kontorene tilbyr forsvarlige tjenester til personer mellom 17 og 23 år videreføres i 2016.

Bedre betingelsene for bruk av sosiale entreprenører og frivillig sektor

Det offentlige har et særskilt ansvar for befolkningens velferd, men framtidens velferdssamfunn må ha flere bein å stå på. Frivillige organisasjoner yter viktige bidrag til arbeidet for å hindre at mennesker faller utenfor sosiale arenaer. Sosiale entreprenører utvikler og tar i bruk nye løsninger på sosiale og samfunnsmessige problemer. For å nå målene om et inkluderende arbeids- og samfunnsliv vil Regjeringen i større grad legge til rette for sosiale entreprenører og frivillig sektor i velferdssystemet.

Som et ledd i en forsterket innsats på rusfeltet, er det et mål å styrke det frivillige arbeidet for å bedre tilknytningen til arbeidsmarkedet og motvirke sosial ekskludering for personer med rusproblemer. Det foreslås å styrke tilskudd til aktivisering og arbeidstrening i regi av frivillige organisasjoner med 15,5 mill. kroner og tilskudd til sosialt entreprenørskap med 4,5 mill. kroner i 2016. Dette er nærmere omtalt under kap. 621, post 70.

På initiativ fra Norge har en nordisk arbeidsgruppe under Nordisk Ministerråd kartlagt innsatser for å legge til rette for sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon i arbeidet med å inkludere utsatte grupper i arbeid og samfunnsliv. Rapporten Sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon – Kartlegging av innsatser for sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon i Norden, ble offentliggjort i februar 2015. Det er etablert en tverrdepartemental arbeidsgruppe under ledelse av Arbeids- og sosialdepartementet som vil gjennomgå forslagene fra den nordiske arbeidsgruppen og vurdere hvordan innsatsen for å legge til rette for sosialt entreprenørskap kan videreutvikles.

Utvide ordningen med pleiepenger

Regjeringen har sendt på høring et forslag til reformert pleiepengeordning. Regjeringen foreslår å utvide pleiepengeordningen ved å inkludere grupper av syke barn som i dag ikke er omfattet av ordningen. Dette gjelder barn som ikke er livstruende eller svært alvorlig syke, men som har et kontinuerlig pleiebehov og barn med varig sykdom. Regjeringen vil forenkle dagens regelverk, og gjøre ordningen mer fleksibel ved å øke graderingsmulighetene slik at det skal bli lettere å kombinere pleieoppgaver og yrkesdeltakelse. Regjeringen foreslår at pleiepenger skal kunne ytes i perioder på til sammen 1 300 dager fram til barnet er 18 år eller tilsvarende fem år ved sammenhengende uttak. Høringsfristen er 15. desember 2015.

En helhetlig og brukerorientert hjelpemiddelpolitikk

En viktig del av arbeidet for å styrke det sosiale sikkerhetsnettet er tiltak som legger til rette for funksjonshemmede i arbeidsliv, utdanning og dagligliv. Samarbeidet mellom hjelpemiddelsentralene, NAV-kontor, NAV Arbeidsrådgivning og arbeidslivssentrene er sentralt. Det legges til rette for å benytte den spesialiserte tilretteleggingskompetansen på hjelpemiddelområdet og å videreutvikle etatens samlede kompetanse på tilpassede tjenester til brukere som har særlig behov for tilrettelegging i arbeidslivet. Hjelpemiddelpolitikken vil bli videreutviklet for å møte framtidens utfordringer på dette området.

Den demografiske utviklingen tilsier at det vil bli langt flere eldre i Norge i årene som kommer. Ny teknologi vil gi flere mulighet til å bli boende lenger hjemme og vil trolig også avhjelpe pleie- og bistandsbehovet i noen grad. Velferdsteknologi vil i tiden framover kunne erstatte flere av dagens hjelpemiddelløsninger ved at disse vil ligge tilgjengelig bl.a. som applikasjoner (apper) på smarttelefoner og nettbrett. Denne nye teknologien utfordrer dagens tradisjonelle hjelpemiddelsystem. Per i dag kan det ikke gis stønad til såkalte ordinære produkter (som smarttelefoner og nettbrett), mens man i stedet kan gi stønad til dyrere utstyr som løser de samme praktiske behovene. Det er behov for å vurdere hvilke implikasjoner dette har for hjelpemiddelpolitikken.

Det framgår av Regjeringens politiske plattform at det skal foretas en helhetlig gjennomgang av hjelpemiddelpolitikken i løpet av regjeringsperioden. Dette er nødvendig for å sikre et bærekraftig system for formidling av hjelpemidler i framtiden. Det vil være sentralt å se nærmere på hvordan man kan skape helhetlige løsninger på ulike livsarenaer (hjem, skole, utdanning, arbeid, osv.). Videre ble det i Meld. St. 14 (2014–2015) foreslått å overføre ansvaret for basishjelpemidler til større kommuner. Stortinget har besluttet at det skal foretas en utredning for å finne en naturlig balanse mellom statlig og kommunalt ansvar for hjelpemidler, jf. Innst. 333 S (2014–2015). Dette vil inngå som et tema i gjennomgangen.

Det skal nedsettes et utvalg som skal foreta denne helhetlige gjennomgangen. Det tas sikte på at utvalget starter sitt arbeid høsten 2015, og at dette avsluttes høsten 2016.

Videre pågår det allerede en rekke arbeider for å forbedre dagens hjelpemiddelsystem. Dette er nærmere omtalt nedenfor.

Det er i dag en utfordring å sikre full dekning av tolkebrukernes behov for tolking og tolke- og ledsagerhjelp. Behovet for tolketjenester innenfor undervisning, arbeid og annen samfunnsdeltakelse er økende, bl.a. fordi stadig flere unge tar lenger utdanning. Dette medfører også at det vil være behov for mer spesialisert tolketjeneste og økt kompetanse for å møte brukernes behov. Samtidig er det ventet at flere personer vil kunne få varig hørselstap pga. økt levealder, men også flere unge vil kunne få varig hørselstap grunnet støyskader. For å møte disse utfordringene har departementet lyst ut et utredningsoppdrag om å gjennomgå tolkeområdet. Formålet med en slik gjennomgang er å vurdere hvordan tolketjenesten kan møte både dagens og framtidige utfordringer slik at brukerne får tolking når de trenger det ut fra deres behov i dagliglivet, jobb og utdanning. Talegjenkjenning er teknologi som i dag finnes tilgjengelig på engelsk, men ikke på norsk. Teknologien gjør det mulig å styre datamaskiner og diktere tekst ved hjelp av tale. Produktet vil kunne bidra til at flere med synsproblemer og muskel- og skjelettlidelser kan være i arbeid og fungere i dagliglivet. I tillegg til å kunne fungere som et hjelpemiddel for personer med nedsatt funksjonsevne, vil programmet bl.a. kunne være til nytte for skoleelever med lese- og skrivevansker og i den generelle lese- og skriveopplæringen. Programmet vil også kunne benyttes til teksting av direktesendte TV-programmer. Dette vil kunne være til stor nytte for døve og hørselshemmede. I statsbudsjettet for 2015 ble det bevilget 13 mill. kroner til utvikling av talegjenkjenning på norsk. Midlene er nå lyst ut som et tilskudd.

Retningslinjene for rett til stønad til firehjulstrekk har vært svært strenge. Regjeringen foreslo å utvide disse retningslinjene fra 1. juli 2015, jf. Prop 119 S (2014–2015) og Innst. 360 S (2014–2015). Utvidelsen innebærer at også personer som står utenfor arbeidslivet, men med et reelt og betydelig behov for transport i det daglige, i større grad enn tidligere skal kunne få stønad til bil med firehjulstrekk. Det vises til nærmere omtale under kap. 2661, post 74.

Hovedmål 5 En brukerorientert, effektiv og helhetlig arbeids- og velferdsforvaltning

Arbeids- og velferdsforvaltningen er Regjeringens verktøy for å gjennomføre arbeids- og velferdspolitikken. Arbeids- og velferdsforvaltningen består av samarbeidet mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunene og drives i partnerskap i de 455 NAV-kontorene i landet. I tillegg til NAV-kontorene har Arbeids- og velferdsetaten bl.a. egne enheter for ytelsesforvaltningen og hjelpemiddelforvaltningen. Arbeids- og velferdsdirektoratet leder Arbeids- og velferdsetaten og er fagdirektorat for kommunale sosiale tjenester. Direktoratet skal gjennom kompetansehevende og tilretteleggende tiltak bidra til at kommunene ivaretar sitt ansvar for de sosiale tjenester på en god måte.

En samlet arbeids- og velferdsforvaltning skal gi brukeren helhetlig bistand enten det gjelder å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter, fremme overgang til arbeid, bidra til sosial inkludering eller aktiv deltakelse i samfunnet.

Arbeids- og velferdsforvaltningen vil møte økte utfordringer i tiden framover. Analyser som Arbeids- og velferdsetaten har gjennomført, viser at flere vil henvende seg til arbeids- og velferdsforvaltningen. Disse vil ha ulikt behov for tjenester. For å møte økningen i antall brukere må tjenestene tilbys på en effektiv måte og med god styring av ressursene. Brukere av Arbeids- og velferdsetaten som ikke trenger personlig oppfølging, vil etter hvert få mest mulig av sitt tjeneste- og informasjonsbehov dekket gjennom selvbetjening og nettbaserte løsninger. Nettbaserte løsninger vil gi brukere bedre innsyn i egen sak og forenkle dialogen med brukere som trenger tett oppfølging. NAV-kontoret vil fremdeles være møteplassen for de brukerne som trenger det aller mest.

Arbeids- og velferdsetaten arbeider med sikte på en mest mulig effektiv organisasjon. Økt brukerfokus, forenkling av interne prosedyrer og standarder, og kontinuerlig forbedring av arbeidsprosesser og hensiktsmessig oppgavedeling er virkemidler som benyttes i organisasjonsutviklingen.

Det er behov for å videreutvikle og modernisere flere av etatens IKT-systemer. Moderniseringen av IKT-systemene vil sammen med organisasjonsutvikling og forenklinger av regelverket gjøre samhandlingen mellom brukerne og arbeids- og velferdsforvaltningen enklere og vil også bidra til økt likebehandling og rettssikkerhet.

Regjeringen oppnevnte 20. mars 2014 en ekspertgruppe (Vågeng-utvalget) som skulle gjennomgå arbeids- og velferdsforvaltningen. Våren 2015 leverte ekspertgruppen sin sluttrapport. Det arbeides videre med strategisk retning for utviklingen av arbeids- og velferdsforvaltningen.

I lys av ekspertgruppen har regjeringen trukket fram tre hovedprinsipper for å ruste arbeids- og velferdsforvaltningen for framtiden:

  • Styrke og videreutvikle de arbeidsrettede tjenestene både for arbeidsgivere og arbeidssøkere

  • Sikre utvikling av mer brukerrettede tjenester som er effektive, målrettede og bidrar til gode opplevelser for brukerne av NAV-kontoret

  • Gi NAV-kontorene økt myndighet og handlefrihet

Tilstandsvurdering og utfordringer

Brukerne møter NAV i flere kanaler

Arbeids- og velferdsetatens kanalstrategi tilsier at brukeren skal ha flere ulike muligheter til kontakt og samhandling med arbeids- og velferdsforvaltningen. Kontakt kan skje enten på nett, på telefon, per brev eller ved oppmøte på NAV-kontoret. Bedre styring av brukernes måte å kontakte arbeids- og velferdsforvaltningen på har medført en bedre tilpasning til brukernes behov for raske og tilgjengelige tjenester og en bedre fordeling av Arbeids- og velferdsetatens ressurser.

Arbeids- og velferdsforvaltningen håndterte om lag 130 millioner henvendelser i 2014. Om lag 64 pst. av henvendelsene ble håndtert via nettbaserte løsninger som nav.no, ditt nav eller din pensjon. Nettsidene er forbedret og tilpasset brukernes behov slik at de kan finne forståelig og riktig informasjon på egenhånd. Det har vært fokus på klart språk. Nettsidene har en forbedret universell utforming slik at flere kan bruke sidene. I tillegg er tjenester tilpasset mobile enheter. Flere bruker selvbetjeningsløsninger i møtet med Arbeids- og velferdsetaten. For eksempel søkte 52 pst. alderspensjon i Din pensjon 2014, 66 pst. benyttet elektronisk dialog for søknad om dagpenger og 96 pst. av dagpengemottakere sendte meldekort elektronisk via nav.no.

NAV Kontaktsenter tar imot både telefoner og e-post fra brukerne og er felles inngangsport til de fleste av arbeids- og velferdsforvaltningens enheter. Kontaktsenteret svarer på spørsmål om regelverk, saksbehandlingstider og utbetalingsdatoer. 6,6 millioner samtaler kom i 2014 via telefon. 70 pst. av brukerne fikk svar på telefon innen 30 sekunder. Over tid har samtaletiden økt noe. Dette gjelder særlig for henvendelser som gjelder fagområder der kontaktsentrene kan gi fullgod informasjon. Dette har bidratt til færre henvendelser til NAV-kontorene.

Over sju millioner brukere besøker NAV-kontoret i året. Mer enn halvparten av disse besøkene gjelder informasjon om økonomiske ytelser som er tilgjengelig bl. a. på nav.no. Dette tilsier at veiledere ved NAV-kontorene i mange tilfeller bruker ressurser på brukere med lite bistandsbehov som kunne gitt bedre resultater om de ble anvendt på brukere med store behov for oppfølging og avklaring mot arbeid og aktivitet.

Arbeids- og sosialdepartementet og Arbeids- og velferdsetaten anser det som avgjørende at etaten lykkes med sin kanalstrategi slik at informasjon, enkle forespørsler og standard saksbehandling i størst mulig grad kan skje i digitale kanaler. Det gir hurtig og god service til brukeren og vil avlaste NAV-kontorene slik at de kan bruke mer tid på kompliserte saker og bedre oppfølging av brukere med behov for tilpassede og koordinerte tjenester.

Digital oppfølging av brukere

Departementet legger vekt på at Arbeids- og velferdsetaten skal kunne tilby brukerne informative og effektive løsninger. Arbeids- og velferdsetaten er i ferd med å utvikle selvbetjeningsløsninger med en fullverdig brukerdialog. Dette vil sikre at brukeren får individuelt tilpasset informasjon, veiledning og oppfølging basert på informasjon som Arbeids- og velferdsetaten allerede har. Gjennom elektronisk brukerdialog skal brukeren også kunne motta veiledning og i mange tilfeller umiddelbare svar på sin henvendelse/søknad. Dette krever at det utvikles nye systemløsninger for saksbehandling som samtidig kombineres med utvikling av nye løsninger for brukerdialog. Programmet Modernisering av IKT i NAV legger til rette for slike løsninger, men utvikling av løsningene skjer gradvis, ytelsesområde for ytelsesområde.

Fullverdige brukerdialogløsninger er allerede utviklet på pensjonsområdet og uføreområdet. Arbeids- og velferdsdirektoratet har videre lagt planer fullverdige brukerdialogløsninger på foreldrepengeområdet.

Forenklet opplysningsplikt for arbeidsgivere

Fra 1. januar 2015 rapporterer arbeidsgivere om arbeidsforhold og inntekt minst hver måned via A-meldingen som ble etablert i EDAG-prosjektet. Målet med EDAG-prosjektet var å forenkle opplysningsplikten for arbeidsgiverne. Som del av dette prosjektet har Arbeids- og velferdsetaten etablert et nytt Arbeidsgiver-arbeidstakerregister (Aa-registeret). Arbeids- og velferdsetaten vil legge til rette for å benytte informasjonen i A-meldingen i saksbehandlingen både i søknadsprosesser og for kontrollformål. Bruk av opplysningene innebærer at saksbehandlingsløsningene må endres. Full effekt av A-meldingen vil Arbeids- og velferdsetaten først få når alle ytelsesområder utnytter informasjonen fra A-meldingen.

Arbeids- og sosialdepartementet har sendt på høring et forslag om å gi Arbeids- og velferdsdirektoratet tilgang til opplysninger i a-ordningen også for de øvrige stønadsordningene etaten administrerer (som for eksempel barnetrygd, kontantstøtte, supplerende stønad og ektefellebidrag). I tillegg foreslås tilgang til opplysningene i forbindelse med veiledning av brukere om mulige fremtidige ytelser og til utredning og produksjon av statistikk. En slik utvidet tilgang vil effektivisere saksbehandlingen i etaten og vil dessuten være arbeidsbesparende for arbeidsgiverne. Høringsfristen er 2. desember 2015.

Brukeropplevelser

I 2014 utarbeidet Arbeids- og velferdsdirektoratet for første gang en brukermelding. Meldingen gir informasjon om hva arbeids- og velferdsforvaltningen lærte av brukerne i 2014. Den gjør også rede for arbeids- og velferdsforvaltningens iverksatte og planlagte tiltak for å bedre brukeropplevelsen.

Gjennom årlige brukerundersøkelser fanger Arbeids- og velferdsdirektoratet opp brukernes erfaringer og vurderinger med etatens tjenesteyting. Resultatene fra årets undersøkelse blant personbrukere viser stabilitet sammenlignet med resultatene fra 2014. Resultatene av arbeidsgiverundersøkelsen er på de fleste områdene noe bedre enn i 2014. Det innebærer at arbeidsgiverne bl.a. har blitt noe mer fornøyd med Arbeids- og velferdsetatens informasjon, behandlingstid, kompetanse og om etaten bidrar til å finne løsninger som dekker bedriftens behov.

Det ble i 2012 opprettet en serviceklageordning for brukere som vil klage på forhold som ikke passer inn i de formelle klageordningene. Det kan gjelde lang saksbehandlingstid, mangelfull veiledning, dårlig tilgjengelighet eller atferden til ansatte. I 2014 mottok NAV Klageinstans 5 908 serviceklager. Dette er 650 flere serviceklager enn i 2013. Misnøye med veiledning, informasjon og oppfølging er den vanligste klageårsaken (44 pst.), fulgt av saksbehandlingstid og svartid (32 pst.), NAV-ansattes oppførsel (17 pst.) og tilgjengelighet (7 pst.).

Måloppnåelsen i ytelsesforvaltningen er stabilt god, men det er utfordringer på noen områder

Måloppnåelsen i saksbehandlingen har samlet sett vært god

Målet for ytelsesforvaltningen er at brukerne skal få rett ytelse til rett tid. I 2014 er det utbetalt om lag 420 mrd. kroner fra Arbeids- og velferdsetaten. Saksbehandlingstiden i ytelsesforvaltningen har i 2014 samlet sett vært stabil og med god måloppnåelse, men det var lav måloppnåelse for enkelte ytelser. Dette gjelder særlig på utlandsområdet. I 2014 er antall eldre saker blitt redusert.

Utfordringer på utlandsområdet

Antall saker på utlandsområdet øker. Stadig flere personer bosatt i utlandet har trygderettigheter i Norge, og flere nordmenn har trygderettigheter i andre land. Denne utviklingen sammen med kompleksiteten i sakene medfører ofte lange saksbehandlingstider.

Lang saksbehandlingstid på utlandsområdet har til dels sammenheng med at det er andre systemløsninger for utlandssaker enn for nasjonale saker. Flere arbeidsoppgaver må derfor løses manuelt. Innhenting av opplysninger og dialog med trygdemyndigheter i andre land påvirker også saksbehandlingstiden. EU har imidlertid varslet innføring av elektronisk utveksling av trygdeinformasjon i løpet av 2017 og 2018. Dette vil avhjelpe saksbehandlingen. For uføretrygd er det gjort systemforbedringer som har gitt effekt. Igangsatte prosjekter, særlig etablering av A-melding (EDAG) og ny sentral brevløsning, forventes også å ha positive effekter på utlandsområdet. Samlet vil dette bidra til en mer effektiv behandling av utlandssaker.

Omgjøringer etter klager øker

En klage går først til den enheten som har fattet vedtaket i saken, og som eventuelt vil omgjøre vedtaket. I 2014 var samlet andel omgjøringer i førsteinstans 41 pst. som er relativt høyt, og 8 prosentpoeng høyere enn i 2013. Dagpenger er blant områdene med mest klagebehandling. Justeringer av praksis på dagpengeområdet har bidratt mye til den totale økningen i klager.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har gjennomgått 1 944 enkeltsaker for å kartlegge årsaker til omgjøring i førsteinstans. Av disse ble 52 pst. omgjort på grunn av nye opplysninger i saken og ni pst. på grunn av innsendelse av tidligere etterspurte opplysninger. Sintef skal i 2015 gjennomføre en analyse som vil se nærmere på bl.a. årsaker til omgjøring av vedtak.

Systematisk og gradvis forbedringsarbeid i Arbeids- og velferdsetaten

Arbeids- og velferdsetaten jobber systematisk for å redusere saksbehandlingstidene i ytelsesforvaltningen. I tillegg til IKT-moderniseringen er de viktigste tiltakene god utnyttelse av ressurser på de ulike ytelsesområdene, restansenedbyggingstiltak og organisatoriske endringer.

Organisatoriske endringer gjennomføres bl.a. for å kunne håndtere en stadig økende saksmengde, og for at saksbehandlingen skal holde god kvalitet. Hver enkelt ytelse skal etter hvert behandles i færre og faglig mer robuste og spesialiserte enheter. Ved utgangen av 1. tertial 2015 var saksbehandlingen av om lag en tredel av ytelsene organisert i færre enheter. Så langt har dette ført til mer lik praksis over hele landet og redusert saksbehandlingstid. Reorganiseringen innbefatter også utlandsområdet og ytelser til revurdering.

Innenfor ytelsesforvaltningen legges det vekt på å ivareta kravene til kvalitet. For å bedre internkontrollen i ytelsesforvaltningen har Arbeids- og velferdsdirektoratet i 2014 erstattet Kontrollstrategi 2009–2015 med Langtidsplan for internkontroll 2015–2019.

For å sikre god kvalitet i ytelsesforvaltningen er det etablert stikkprøvebaserte kvalitetsmålinger på ytelsene arbeidsavklaringspenger (AAP), barnebidrag, stønad til enslige forsørgere, alderspensjon og sykepenger. Måling på dagpenger er under utvikling. På tjenesteområdet er det etablert stikkprøvemålinger for arbeidsevne- og behovsvurderinger.

Målrettet arbeid for å avdekke trygdesvindel

Arbeids- og velferdsetatens arbeid med å bekjempe trygdesvindel er basert på risiko- og sårbarhetsvurderinger. Arbeidet har et bredt perspektiv og er innrettet med sikte på å forhindre at rettsstridige krav fremmes, og at slike krav avdekkes i saksbehandlingen eller i etterkontroller. Arbeids- og velferdsetaten utvikler nye tiltak som skal forebygge og avdekke trygdemisbruk. Tiltakene som blir vurdert, omfatter sentrale deler av virksomheten, bl.a. organisering, regelverksutvikling, oppfølging av brukere og saksbehandling.

Organisert trygdesvindel utgjør en alvorlig trussel mot velferdsordningene. Under NAV Kontroll – etatens fagmiljø på trygdemisbruksfeltet – er det etablert en spesialisert gruppe som arbeider for å avdekke organisert og systematisk trygdesvindel. I tillegg deltar NAV Kontroll flere steder i samarbeid på operativt nivå med politi og andre kontrollmyndigheter for å avdekke kriminalitet som berører flere sektorer. Dette gjelder særlig kriminalitet i tilknytning til arbeidslivet. I samarbeid med Arbeidstilsynet, Politiet og Skatteetaten er det utarbeidet en felles handlingsplan for å styrke samarbeidet mot denne type kriminalitet. Planen omfatter videreutvikling av samarbeidsprosjektet i Bergen, Stavanger og Oslo.

A-ordningen gir etaten raskere tilgang til opplysninger bl.a. om innberettede lønnsinntekter. Arbeids- og velferdsetaten arbeider med å kunne nyttiggjøre seg opplysningene i kontrolløyemed på en effektiv måte og vil gradvis innføre kontrolltiltak basert på disse opplysningene.

Fylkesmannens rolle innenfor kommunale tjenester

Arbeids- og velferdsdirektoratet og NAV fylke samarbeider med Fylkesmannen om kompetansehevende tiltak rettet mot de sosiale tjenestene i NAV-kontorene. Fylkesmannen gjennomfører opplæring i lovverk og saksbehandling lokalt og gir tilbud om faglig veiledning etter behov.

Fylkesmannens klage- og tilsynsmyndighet utgjør hovedelementene i Fylkesmannens rettssikkerhetsfunksjon. Systemsvikt og regelbrudd som avdekkes under tilsyn, følges opp av fylkesmannsembetene i samarbeid med det enkelte NAV-kontoret til forholdene er rettet opp. Tjenestene skal oppfylle myndighetskravene, være tilgjengelige for brukerne og gis til rett tid. Erfaringer og resultater fra tilsyn og klagesaksbehandling brukes systematisk i opplæring for ansatte i NAV-kontorene.

Tiltak er iverksatt for å bedre NAV-ansattes sikkerhet

Rapporten «Sikkerhet i arbeids- og velferdsforvaltningen» ble lagt fram i 2014. Den er fulgt opp med tiltak både sentralt og lokalt. Sentrale tiltak for å bedre de NAV-ansattes sikkerhet gjennomføres i et samarbeid mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet, KS og operative enheter fra både statlig og kommunal side. Det er bl.a. utarbeidet en ny minimumsstandard for fysisk sikkerhet ved NAV-kontorene.

Strategier og tiltak

Regjeringen vil legge til rette for at arbeids- og velferdsforvaltningen kan få flere i arbeid gjennom bl.a. å videreutvikle de arbeidsrettede tjenestene og styrke kontakten med arbeidsgiverne. Arbeids- og velferdsforvaltningen skal også gi gode brukeropplevelser gjennom tilbud av tjenester som er effektive og målrettede for brukerne av NAV-kontoret. Arbeids- og velferdsforvaltningen skal kjennetegnes av effektiv ressursbruk slik at mest mulig av de samlede ressursene går til brukeroppfølging og tjenesteproduksjon.

Ekspertgruppen (Vågeng-utvalget) oppsummerte sine forslag for utvikling av NAV-kontoret i fem hovedpunkter:

  1. Rykke nærmere arbeidsmarkedet og arbeidsgiver

  2. Større lokal frihet til å tilpasse tjenester til brukerens behov

  3. Mindre styring og mer ledelse

  4. Økt oppmerksomhet på brukeren, ikke på system

  5. Sikre kunnskapsbaserte tjenester og kompetanse i møte med brukerne

Ekspertgruppen foreslo en rekke tiltak for å understøtte en slik utvikling, men pekte på at forbedringsarbeidet vil ta tid. Regjeringen vil følge opp Vågeng-utvalgets rapport i en stortingsmelding våren 2016 der spørsmålet om strategier og tiltak for å videreutvikle arbeids- og velferdsforvaltningen skal konkretiseres. Meldingen skal drøfte tiltak for at flere skal komme i arbeid, hvordan gi bedre tjenester overfor brukerne og hvordan gi NAV-kontoret større handlingsfrihet til å tilpasse tjenestene til brukernes behov (jf. omtale i del I, 2.2.1 Oppfølging av ekspertgruppen som gjennomgikk arbeids- og velferdsforvaltningen).

Økt handlefrihet for NAV-kontorene og bedre kontakt med arbeidsgiverne

Ambisjonene om flere i arbeid krever at NAV-kontoret styrker sin kompetanse og kontakt med arbeidsgiverne. Dette er nødvendig både for å gi gode tjenester til arbeidssøkerne og tilby god rekrutteringsbistand til arbeidsgiverne. Økt kunnskap om arbeidsgiverne gir grunnlag for bedre kvalitet i arbeidsrettet veiledning på NAV-kontoret og for målrettet rekrutteringsbistand til arbeidsgiverne.

Arbeidsrettet oppfølging er grunnsteinen i arbeidet med å bidra til at også brukere med behov for ekstra innsats kommer i arbeid. Arbeids- og velferdsetaten har de siste årene arbeidet med tiltak for å bedre brukeroppfølgingen i tråd med innsatsområdene i en langsiktig plan for styrking av oppfølgingsarbeidet. I arbeidet med stortingsmeldingen vil regjeringen vurdere ytterligere tiltak, bl.a. med utgangspunkt i ekspertgruppens anbefalinger om at NAV-kontoret i kontakt med et lokalt/regionalt arbeidsmarked bør få større frihet til å tilpasse tjenestene til brukernes behov. Det kan ifølge ekspertgruppen tilsi at NAV-kontorene selv i større grad bør øke sin kontakt med arbeidsgiverne med sikte på ansettelse av brukerne i ordinært arbeidsliv. I rapporten peker også ekspertgruppen på at dette er et viktig tiltak for å utvikle nødvendig arbeidsmarkedskompetanse.

Bedre brukerorientering gjennom ulike kanaler med sikte på bedre brukeropplevelser

Arbeids- og velferdsetaten skal fortsette arbeidet med å forbedre tjenestetilbudet til brukerne, bl.a. gjennom utvikling av IKT-systemer som tilbyr selvbetjening og digitale dialogløsninger der dette er mest hensiktsmessig. Utviklingen av selvbetjeningsløsninger er også en viktig forutsetning for å kunne øke andelen ressurser som kan benyttes på brukere som trenger tett personlig bistand fra NAV-kontoret for å komme i arbeid og aktivitet. Ekspertgruppens delrapport pekte på at informasjon og veiledning fra arbeids- og velferdsforvaltningen ikke er tilstrekkelig klar og tilrettelagt, og at det ofte medfører usikre brukere og merarbeid for forvaltningen. Arbeidet med å forbedre brevløsninger, klart språk og informasjon/veiledning gjennom digitale løsninger og på telefon vil derfor fortsette.

Som både ekspertgruppen og flere forskningsrapporter peker på, er det nødvendig å gjennomgå etatens metoder og prosesser i oppfølgingsarbeidet med sikte på forenklinger og større brukermedvirkning. Arbeids- og velferdsetaten er allerede i gang med et slikt arbeid, og tiltak for at brukerne skal oppleve en enklere forvaltning vil også være et tema skal drøftes i stortingsmeldingen.

Det er etablert en landsdekkende ordning med fast team med kontaktpersoner for foreldre som mottar pleiepenger. Det er videre igangsatt et forsøk i Sør-Trøndelag med formål å teste en ordning med kontaktperson for foreldre med alvorlig syke barn, jf. omtale under kap. 605 post 01

Videreutvikle kompetansen i NAV-kontoret

Arbeids- og velferdsforvaltningens brukere skal bli møtt av veiledere og saksbehandlere med riktig og god kompetanse. Kompetanse er en nøkkelforutsetning for at forvaltningen skal kunne løse sine oppgaver og gi brukeren riktig hjelp ut fra brukerens behov og forutsetninger. Det er stor bredde i kompetansebehovet i arbeids- og velferdsforvaltningen. På den ene siden skal etaten bistå enkeltmennesker og arbeidslivet med å skape endring hvor målet ofte er å øke den enkeltes muligheter til å komme tilbake i arbeid. Til dette kreves kompetanse i å veilede og samhandle med mennesker og bidra til å finne løsninger i arbeidslivet og i dagliglivet for den enkelte. På den andre siden skal arbeids- og velferdsforvaltningen sikre økonomisk og sosial trygghet. Til dette kreves forvaltningskompetanse, systemforståelse og kunnskap om regler og virkemidler.

Arbeids- og velferdsetatens kompetansestrategi for 2013–2020 beskriver hvilke grep som vil bli tatt i årene som kommer for å sikre riktig og tilstrekkelig kompetanse i etaten. I 2016 vil det bli lagt særlig vekt på å styrke de ansattes arbeidsmarkedskompetanse og ferdigheter i veiledning og samhandling med bruker.

God kompetanse i Arbeids- og velferdsetaten forutsetter også at eksisterende kompetanse utnyttes gjennom en hensiktsmessig og effektiv organisering. Samarbeid med utdanningssektoren er videre viktig med tanke på å sikre fremtidig kompetansebehov i arbeids- og velferdsforvaltningen. Arbeids- og velferdsdirektoratet har utarbeidet en egen policy for samarbeidet med universitets- og høgskolesektoren som danner et grunnlag for dette arbeidet.

Som ledd i oppfølgingen av Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd, jf. Innst. 320 S (2011–2012), er det satt i gang et tverrdepartementalt utviklingsarbeid for å vurdere nærmere på hvilken måte kompetansekrav og læringsutbytte knyttet til den enkelte utdanning skal utformes, fastsettes og formidles i framtiden. I meldingen er det gitt flere føringer for hvilke hensyn som skal ivaretas ved utformingen av dette. Det overordnede målet med arbeidet er å sikre at det utdannes helse- og sosialpersonell med god kompetanse til å møte befolkningens behov for helse- og sosialfaglige tjenester i dag og i framtiden. En forutsetning for å få til dette er at tjenestene, herunder arbeids- og velferdsforvaltningen, får større innflytelse på innholdet i utdanningene enn det som er tilfellet i dag. Arbeids- og sosialdepartementet deltar i utviklingsarbeidet sammen med Helse- og omsorgsdepartementet, Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet som leder det.

I oppfølgingen av Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd gjennomføres også flere nasjonale utviklingsprosjekter i regi av Universitets- og høyskolerådet (UHR) som vil ha betydning for den framtidige kompetansen blant ansatte i arbeids- og velferdsforvaltningen. Det gjelder prosjektene «SAK i sosialfagene» som ser på hva som er felles kunnskapsgrunnlag i helse- og sosialfagene, «Kvalitet i praksisstudier» som vurderer og skal komme med forslag om hvor mye av forskjellig typer praksis det skal være i utdanningene og «Felles innhold», som skal foreslå hva som skal være felles innhold i utdanningene.

Kunnskapsbasert utvikling av virkemidler og tjenester

Tjenesteutvikling og praksis i arbeids- og velferdsforvaltningen skal så langt det er mulig være basert på pålitelig kunnskap. En god forståelse av hva som påvirker forvaltningens resultater er nødvendig for å utvikle virkemidler og tjenester overfor brukerne. For å nå målene om flere i arbeid er det nødvendig å bygge opp kunnskap gjennom etablerte forskningsprogrammer og gjennomføre evalueringer av effektene av de tiltak og tjenester forvaltningen administrerer. Det vil bli arbeidet videre med å sikre en god koordinering av kunnskapsutviklingen, og hvordan de samlede ressursene som brukes på forskning og kunnskapsutvikling best kan benyttes i årene fremover. Arbeids- og velferdsdirektoratet har inngått avtale sammen med fire andre velferdsetater om å etablere en enhet i Kunnskapssenteret for helsetjenestene. Enheten skal ivareta behovene for systematiske kunnskapsoppsummeringer på etatenes ansvarsområder, herunder Arbeids- og velferdsetaten. Det overordnede målet med satsingen er å få fram et godt kunnskapsgrunnlag om effekter av tiltak og satsinger, herunder samfunnsmessig lønnsomhet.

Utvikling av partnerskapet

NAV-kontorene tilbyr både statlige og kommunale tjenester. Samarbeidet mellom stat og kommune må fungere godt for at arbeids- og velferdsforvaltningen skal gi helhetlige og gode tjenestetilbud. Loven gir de lokale NAV-kontorene stor fleksibilitet i utøvelsen av partnerskapet, bl.a. når det gjelder valg av organisering, ledelsesmodell og kommunale tjenester i NAV-kontoret. Målsettingen er å gi NAV-kontoret handlefrihet til å finne gode lokale løsninger som sikrer at dets samlede kompetanse, ressurser og tjenester benyttes på en effektiv måte, og at den enkelte bruker tilbys individuelt tilpasset og helhetlig oppfølging.

For å styrke partnerskapet og bidra til videreutvikling av NAV-kontorene har KS og Arbeids- og sosialdepartementet inngått en utviklingsavtale. Avtalen er, med mindre justeringer, videreført i 2015. For å styrke partnerskapet synliggjør avtalen viktige forpliktelser og målsettinger i samarbeidet mellom KS og Arbeids- og sosialdepartementet. Arbeids- og velferdsdirektoratet og KS signerte i september 2014 en felles policy for partnerskapet i NAV-kontorene.

Dialogen mellom partene er viktig på alle nivåer. Det avholdes jevnlige møter på administrativt nivå mellom Arbeids- og sosialdepartementet og KS, og det avholdes årlig en partnerskapskonferanse. Partene har et viktig ansvar i å bidra til at lokale erfaringer systematiseres, deles og formidles slik at dette gir grunnlag for kunnskapsbasert utvikling av partnerskapet i det enkelte NAV-kontor.

Arbeidet med å forbedre ytelsesforvaltningen fortsetter

Som ledd i effektiviseringen av Arbeids- og velferdsetaten samles forvaltningen av de enkelte ytelser i færre og faglig mer robuste og spesialiserte enheter. I 2016 fortsetter spesialiseringen med ytelsene arbeidsavklaringspenger, stønad til enslig forsørger, grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler, yrkesskade, barnetrygd og EØS- kontantstøttesaker.

Arbeidet med å utvikle kvaliteten i Arbeids- og velferdsetaten gjennom prosjektet Ett kvalitetssystem i NAV fortsetter i 2016. Kvalitetssystemet skal bidra til at brukerne får tjenester og ytelser av riktig og lik kvalitet. Kjernen i kvalitetssystemet er å beskrive hvordan ulike arbeidsprosesser skal utføres gjennom et digitalt oppslagsverk. Det skal også utvikles et system for å melde avvik og forbedringsforslag. Et IKT-støtteverktøy vil etter planen bli installert høsten 2015. Kvalitetssystemet er planlagt ferdigstilt i 2016. Når kvalitetssystemet er ferdig etablert og operasjonalisert, er planen at det skal inngå i den ordinære virksomhetsstyringen i Arbeids- og velferdsetaten.

Det er besluttet å legge til rette for kvalitetsmålinger på dagpenger og uføretrygd. Planen er å starte arbeidet med måling av dagpenger i 2015 og med uføretrygd i 2016. Det tas sikte på at det vil være mulig å gjennomføre valide målinger og sette kvalitetskrav på ytterligere ytelser.

Videre planer for IKT-moderniseringen – Prosjekt 2

Arbeids – og velferdsetatens planer for Prosjekt 2 i IKT-moderniseringen i NAV ble levert til ekstern kvalitetssikring (KS2) i august 2015. Arbeids- og velferdsetatens foreløpige planer for Prosjekt 2 innebærer bl.a. å utvikle en ny vedtaksmodul som skal kunne benyttes som basis for en ny, moderne løsning for foreldrepenger med gode selvbetjeningsløsninger og høy automatiseringsgrad av saksbehandlingen.

Arbeids- og velferdsforvaltningen og Kriminalomsorgen styrker samarbeidet

Arbeids- og sosialdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet ble våren 2014 enige om tiltak for å styrke samarbeidet mellom kriminalomsorgen og arbeids- og velferdsforvaltningen og for å bedre tilgjengeligheten av arbeids- og velferdsforvaltningens tjenester. Flere av tiltakene er i ferd med å bli implementert. Det vil bli gjennomført en ekstern følgeevaluering over to år. Formålet med følgeevalueringen vil bl.a. være å vurdere i hvilken grad de innsattes rett til tjenester etter folketrygdloven og lov om sosiale tjenester blir ivaretatt. Evalueringen vil også undersøke samarbeidet og arbeidsfordelingen mellom arbeids- og velferdsforvaltningen og kriminalomsorgen innen tilbakeføringsarbeidet.

Arbeids- og velferdsforvaltningens arbeid med veteraner fra internasjonale operasjoner

Arbeids- og sosialdepartementet vil innenfor sitt forvaltningsområde følge opp regjeringens handlingsplan «I tjeneste for Norge». Som ledd i oppfølgingen er det etablert et prøveprosjekt med en desentralisert ordning med en særskilt kontakt for veteraner. Kompetansemiljøet for veteraner ved NAV Elverum vil bli videreført og styrket ressursmessig. I tillegg vil saksbehandlingen av krav om yrkesskadeerstatning og menerstatning, hvor kravene er relatert til internasjonale operasjoner, bli spesialisert og sentralisert til færre enheter i Arbeids- og velferdsetaten i løpet av 2016.

Programkategori 09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken

Utgifter under programkategori 09.10 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

Pst. endr. 15/16

604

Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen

543 619

173 800

150 000

-13,7

605

Arbeids- og velferdsetaten

12 081 914

11 655 185

11 784 610

1,1

606

Trygderetten

68 882

67 458

68 990

2,3

Sum kategori 09.10

12 694 415

11 896 443

12 003 600

0,9

Utgifter under programkategori 09.10 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

Pst. endr. 15/16

01–24

Statens egne driftsutgifter

11 820 839

11 283 875

11 370 410

0,8

30–49

Nybygg, anlegg m.v.

680 265

396 878

411 250

3,6

70–89

Andre overføringer

193 311

215 690

221 940

2,9

Sum kategori 09.10

12 694 415

11 896 443

12 003 600

0,9

Kap. 604 Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 45

96 295

31 300

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 21

447 324

142 500

150 000

Sum kap. 0604

543 619

173 800

150 000

  • Overført fra 2014 til 2015:

  • Post 21: 33 705 000 kroner

  • Post 45: 365 489 000 kroner

Allmenn omtale

Bevilgningen dekker utgifter til særskilte utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen. For 2016 dekker bevilgningen utgifter knyttet til IKT-moderniseringen.

Stortinget ga i 2012 sin tilslutning til at departementet kunne starte opp Prosjekt 1 i IKT-moderniseringsprogrammet i Arbeids- og velferdsetaten med en kostnadsramme på 1 750 mill. kroner (2012–kroner), jf. Prop. 111 S (2011–2012) og Innst. 375 S (2011–2012).

IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten er et stort og komplekst program og det er derfor en betydelig risiko i gjennomføringen av programmet. Det enkelte prosjekt følges derfor nøye med hensyn til gjennomføring, risiko og ikke minst nødvendige tiltak underveis for å nå målene med moderniseringsarbeidet.

Arbeids- og sosialdepartementet har i budsjettdokumentene til Stortinget orientert om framdrift og utfordringer i gjennomføringen av Prosjekt 1, senest i Prop. 119 S (2014–2015). Ny uføretrygd ble levert fra 1. januar 2015 ved gjenbruk av og videreutvikling av pensjonsløsningen (Pesys) i stedet for å utvikle en ny vedtaksmodul for uføre. I tillegg er selvbetjeningsløsninger for dagpenger og innsyn i egen sak levert våren 2015. Beslutningen om å gjenbruke Pesys innebar en betydelig replanlegging av resten av Prosjekt 1. Arbeidet med ny gjenbrukbar vedtaksløsning måtte stanses, og selvbetjeningsløsningen blir levert med mindre omfang enn planlagt. Prosjekt 1 ble i juni 2015 fullført i henhold til nytt sentralt styringsdokument (SSD) og innenfor styringsrammen (P50) som Stortinget ble orientert om høsten 2014. Med de endringer som ble gjort i omfang og gjennomføringsstrategi for Prosjekt 1 ble Stortinget i Prop. 1 S (2014–2015) varslet om at planprosessen for Prosjekt 2 ville bli mer utfordrende og omfattende enn forutsatt i KS1 og KS2 for Prosjekt 1. Planlegging av Prosjekt 2 har tatt lengre tid enn opprinnelig forutsatt. Den første rapporten fra ekstern kvalitetssikrer (KSP) ble avgitt 10. april 2015. KSP er en kvalitetssikringsport som skal gjennomføres mellom hvert prosjekt for å etterse at programmets målsettinger fortsatt er relevante, at avsluttede prosjekter gir forventede resultater og at det foreligger planer for videreføring av programmet som sannsynliggjør at målsettingene kan nås. Ekstern kvalitetssikrer tilrådde at IKT-moderniseringen skulle videreføres, men tilrådde samtidig å redusere risikoen ved å redusere omfanget og tempoet i det videre moderniseringsarbeidet. De anbefalte også at fram til oppstart av Prosjekt 2 bør det gjennomføres et begrenset prosjekt for å videreutvikle brukerdialogene, beholde kritiske prosjektressurser og for å styrke Arbeids- og velferdsdirektoratets gjennomføringsevne. Arbeids- og sosialdepartementet ga derfor Arbeids- og velferdsdirektoratet mandat til å gjennomføre et utvidet Prosjekt 1 med en ramme på 200 mill. kroner innenfor den opprinnelige rammen på 1 750 mill. kroner (2012-priser) for prosjektet.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har utarbeidet sentralt styringsdokument (SSD) for Prosjekt 2 på basis av anbefalingene fra ekstern kvalitetssikrers KSP-rapport. Arbeids- og velferdsdirektoratets foreløpige planer for prosjektet innebærer leveranse av ny gjenbrukbar vedtaksplattform og nye løsninger for foreldrepenger og engangsstønad. SSD ble i august 2015 oversendt til ekstern kvalitetssikrer for kvalitetssikring (KS2). Regjeringen foreslår å bevilge 150 mill. kroner til eventuell oppstart av Prosjekt 2 i 2016. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte etter at KS2 er gjennomført. Den foreslåtte bevilgningen vil ikke bli disponert før Stortinget har vedtatt en kostnadsramme for prosjektet.

Det vil etter Arbeids- og sosialdepartementets vurdering være behov for justeringer av dagens regelverk for de enkelte ytelsene for å legge til rette for elektroniske dialogløsninger som både gir mer brukervennlige tjenester og en effektiv forvaltning. Arbeids- og sosialdepartementet har igangsatt arbeid for å identifisere behov for endringer i regelverket slik at dette kan bli bedre tilpasset elektroniske dialogløsninger og legge til rette for automatisert behandling og gode selvbetjeningsløsninger.

Oppfølging av anmodningsvedtak nr. 584, 2. juni 2015

I forbindelse med behandlingen av Dokument 1 (2014–2015) vedtok Stortinget følgende romertallsvedtak, jf. Romertallsvedtak I i Innst. 276 S (2014–2015):

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte fremme sak om beslutningsgrunnlag for Prosjekt 2 som skal beskrive hva som skal leveres, fremdrift og økonomiske forutsetninger. Stortinget ber samtidig regjeringen presentere rammene for den videre strategien for modernisering av Navs IKT-systemer med hensyn til fremdrift og økonomiske forutsetninger.»

Arbeids- og sosialdepartementet vil som nevnt ovenfor komme tilbake til Stortinget på egnet måte etter at KS2 er gjennomført og i den sammenheng vil anmodningsvedtaket bli besvart.

Budsjettforslag 2016

For 2016 foreslås en bevilgning på 150 mill. kroner til oppstart av Prosjekt 2 i IKT-moderniseringsprogrammet i Arbeids- og velferdsetaten. Bevilgningen kan ikke benyttes før Stortinget har behandlet Regjeringens vurdering av KS2, jf. omtale ovenfor.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 45

For 2016 foreslås ingen bevilgning.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 21

For 2016 foreslås en bevilgning på 150 mill. kroner.

Kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

01

Driftsutgifter

11 627 633

11 154 507

11 228 210

21

Spesielle driftsutgifter

28 029

30 610

31 340

22

Forsknings- og utredningsaktiviteter

41 870

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

232 941

254 378

261 250

70

Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte, kan overføres

193 311

215 690

221 940

Sum kap. 0605

12 081 914

11 655 185

11 784 610

  • Overført fra 2014 til 2015:

  • Post 01: 52 619 000 kroner

  • Post 21: 1 491 000 kroner

  • Post 45: 11 066 000 kroner

  • Post 70: 86 982 000 kroner

Allmenn omtale

Arbeids- og velferdsetaten har ansvaret for gjennomføringen av sentrale deler av arbeids- og velferdspolitikken på statlig side. Arbeids- og velferdsetaten ledes av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Arbeids- og velferdsdirektoratet ivaretar også oppgaver som direktorat for kommunale sosiale tjenester og på levekårsområdet.

Bemanningen i Arbeids- og velferdsetaten utgjorde om lag 13 270 årsverk ved starten av både 2014 og 2015. Stillingsandeler er da lagt sammen til heltidsårsverk, og alle permisjoner er holdt utenfor. Avgangen i etaten i 2014 var om lag 1 350 personer, noe høyere enn i 2013. Dette tilsvarer 9,9 pst. av antall ansatte ved inngangen av året. Det var 3,4 pst. som sluttet for å begynne i annet arbeid utenfor etaten, mens 2 pst. gikk av med pensjon/AFP. Sykefraværet i gjennomsnitt for 2014 var 7,4 pst., det samme som året før.

Rapportering om arbeids- og velferdspolitikken er gitt under de aktuelle hovedmålene under resultatområde 2 Arbeid og velferd, jf. også resultatområde 3 Pensjon. For omtale av utfordringer, strategier og tiltak vises det også til omtalen under resultatområde 2.

Budsjettforslag 2016

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen under post 01 Driftsutgifter skal dekke lønns- og driftsutgifter i Arbeids- og velferdsetaten.

For 2016 foreslås det en bevilgning på 11 228,2 mill. kroner, som samlet sett innebærer en økning på 73,7 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2015, inkludert lønns- og prisjustering. Nedenfor følger omtale av endringer i driftsbevilgningen.

Driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten foreslås styrket som følge av flere tiltaksplasser og tilhørende økt behov for personellressurser i etaten. Det vises til omtale under kap. 634, post 76.

I forbindelse med opprettelse av en samordningsenhet for statlige innkjøp under Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslås det overført 1,2 mill. kroner fra Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning til kap. 540, post 01.

Forsøk med ny medisinsk vurdering etter seks måneders sykmelding ble startet opp i 2015. Bevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten foreslås redusert som følge av et lavere behov for midler til forsøket i 2016 sammenliknet med 2015.

Det foreslås å samle FoU-bevilgningene i Arbeids- og velferdsetaten under én post. Kap. 605, post 01 foreslås samlet sett redusert med 4,6 mill. kroner, jf. omtale under kap. 605, post 22 og kap. 634, post 21.

Prosjektet EESSI skal innfri de kravene som følger av EU-forordning om at all utveksling av trygdeinformasjon skal skje ved bruk av elektroniske dokumenter. Prosjektet har blitt utsatt. Driftsbevilgingen reduseres som følge av dette.

Etatenes felleforvaltning i Skatteetaten har fra og med 2016 ansvaret for å forvalte a-ordningen. Arbeids- og velferdsetaten vil få redusert sine utgifter som følge av dette. Kap. 605, post 01 foreslås redusert med 7,1 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 1618, post 23.

Det foreslås videre å overføre midler fra IA-rådene på kap. 605, post 01 til IA-kunnskapsutvikling, jf. omtale under kap. 601, post 21. Kap. 605, post 01 foreslås redusert med 3,7 mill. kroner mot økning med 3,3 mill. kroner under kap. 601, post 21 og 0,4 mill. kroner under kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift, post 01 Driftsutgifter.

Arbeids- og velferdsetatens betaling av elektronisk ID (eID) på nivå 4 legges om til en fakturabasert finansieringsordning. Kap. 605, post 01 foreslås økt med 3 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 541, post 22.

Som følge av ferdigstillelse av Edag i 2015 reduseres etatens driftsbevilgning med 7,2 mill. kroner.

Utviklingsarbeidet med beslutningsstøttesystem for sykmeldere ble i 2015 overført til Helse- og omsorgsdepartementet, jf. omtale i Prop. 119 S (2014–2015). Kap. 605, post 01 foreslås redusert med 10 mill. kroner, mot tilsvarende økning på kap. 762, post 21.

Midlene til Norges deltakelse i EaSI-programmets PROGRESS-akse (2015–2020) ble i 2015 samlet på én budsjettpost, jf. omtale i Prop. 119 S (2014–2015). Kap. 605, post 01 foreslås redusert med 2 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 601, post 70.

Utgifter til administrasjon av ordningen med arbeids- og utdanningsreiser ble i 2015 overført til Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning, jf. omtale i Prop. 119 S (2014–2015). Kap. 605, post 01 foreslås økt med 2,6 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 634, post 78.

For 2016 foreslås en bevilgning på 11 228,2 mill. kroner.

Oppfølging av anmodningsvedtak nr. 41, 1. desember 2014

I forbindelse med behandlingen av Meld. St. 1 (2014–2015) vedtok Stortinget følgende romertallsvedtak, jf. Romertallsvedtak IV i Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015):

«Stortinget ber regjeringen følge opp at Nav-kontorene styrker barneperspektivet, i tråd med formålsbestemmelsen i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, og at arbeids- og velferdsetatens oppfølging av familier med alvorlig syke barn bedres.»

Formålsbestemmelsen til lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen fremhever hensynet til barn og unge. I rundskriv til loven understrekes det at det skal tas særlige hensyn til barns behov i alle vurderinger der tjenestemottaker har barn. Barn og unge skal sikres en trygg oppvekst og kunne delta i alminnelige skole- og fritidsaktiviteter, uavhengig av om foreldrene har en vanskelig økonomi. Helsetilsynets landsomfattende tilsyn i 2012 fant svikt i kartleggingen og mangelfulle individuelle vurderinger av barn og unges behov ved mange NAV-kontor når foreldrene søker om økonomisk stønad. NAV-kontorer som fikk påvist avvik av tilsynsmyndighetene er fulgt opp. For at barns behov skal bli ivaretatt er det satt i gang en rekke tiltak. Fylkesmennene, i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet, gir veiledning til loven og landsomfattende opplæring. Tiltak som bidrar til å ivareta barneperspektivet er gitt en tydeligere prioritering ved fordeling av tilskuddsmidler til tiltak mot fattigdom blant barn og barnefamilier over kap. 621, post 63. Direktoratet har satt i gang et arbeid med å utforme og prøve ut et helhetlig oppfølgingsprogram for lavinntektsfamilier med barn. Det er nedfelt i tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsdirektoratet at direktoratet skal arbeide for at NAV-kontorene styrker barneperspektivet i tråd med formålsbestemmelsen i loven.

Det er med virkning fra 27. mars 2015 etablert en landsdekkende ordning med fast team med kontaktpersoner for foreldre som mottar pleiepenger. Teamet, som består av kvalifiserte medarbeidere som kan gi informasjon, råd og veiledning til aktuelle familier, er etablert ved NAV Kontaktsenter. Brukerne får et eget innvalgsnummer som gir direkte kontakt med teamet. Det vil bli foretatt en ekstern evaluering av ordningen høsten 2015, og en endelig rapport vil foreligge i 2016.

Det er videre igangsatt et forsøk i Sør-Trøndelag med formål å teste en ordning med kontaktperson for foreldre med alvorlig syke barn. Ordningen vil omfatte familier som mottar pleiepenger, men vil også omfatte andre foreldre med alvorlig syke barn (bl.a. familier som mottar grunn- og hjelpestønad). Det legges opp til at kontaktpersonene skal bistå foreldrene med informasjon om folketrygdens støtteordninger, gi praktisk bistand ved for eksempel utforming av søknader og hjelpe til med å dokumentere behov. Bistanden skal samtidig understøtte foreldrenes mulighet for å etablere eller opprettholde kontakten med arbeidslivet og motvirke sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Forsøket skal evalueres.

Oppfølging av anmodningsvedtak nr. 419 av 19. mars 2013

I forbindelse med behandlingen av Prop. 7 L (2012–2013) vedtok Stortinget følgende romertallsvedtak, jf. Romertallsvedtak II i Innst. 245 L (2012–2013):

«Regjeringen bes sikre at lovverket gir den enkelte mulighet til informert samtykke slik at det blir klart for den enkelte hvilken informasjon som kan hentes inn dersom vedkommende søker om en stønad fra det offentlige»

Problemstillingene i anmodningsvedtaket reiser spørsmål om å supplere bestemmelsene i folketrygdloven om innhenting av opplysninger. Det kan være ønskelig med regler som i større grad tydeliggjør de behandlende organenes kontrollvirksomhet, den enkeltes plikter som søker eller mottaker av ytelser og behovet for bedre informasjon til den enkelte. Det tas sikte på å ha en nærmere dialog med Datatilsynet i dette arbeidet. Lovarbeidet er igangsatt.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen nyttes bl.a. til utgifter til ordningen med tilretteleggingsgaranti og ulike tiltak i tilknytning til ordningen med tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte.

For 2016 foreslås en bevilgning på 31,3 mill. kroner.

Post 22 Forsknings- og utredningsaktiviteter

Det er viktig å sikre tilstrekkelig med midler til å skaffe til veie ny kunnskap, men også at de midlene som er til rådighet, sees i sammenheng og benyttes effektivt og målrettet.

Det foreslås derfor å samle FoU-bevilgningene i Arbeids- og velferdsetaten på en ny post 22, Forsknings- og utredningsaktiviteter i Arbeids- og velferdsetaten under kap. 605. En samling av FoU-bevilgningene i direktoratet på én post vil gi:

  • Bedre oversikt og enklere styringslinjer knyttet til FoU-området mellom departement og direktorat og internt i direktoratet

  • Bedre grunnlag for prioritering og målretting av aktiviteter

  • Grunnlag for mer fleksibel bruk ved at ulike tiltak og virkemidler kan ses i sammenheng og derigjennom styrke den samlede kunnskapsfunksjonen på området

Midlene som foreslås flyttet til den nye posten, kommer fra følgende kapitler og poster:

  • Kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten, post 01 Driftsutgifter: 7,2 mill. kroner

  • Kap. 621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering, post 21 Spesielle driftsutgifter: 10,1 mill. kroner

  • Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 21 Forsøk, utviklingstiltak mv.: 24,6 mill. kroner

Midlene som foreslås flyttet fra kap. 605, post 01 er knyttet til finansiering av kunnskapsoppsummeringer på arbeids- og velferdsområdet og flere FoU- prosjekter.

Midlene som foreslås flyttet fra kap. 621, post 21, er knyttet til forsøkene Praksis- og kunnskapsutvikling i NAV og Helhetlig oppfølging for lavinntektsfamilier.

Midlene som foreslås flyttet fra 634, post 21, er knyttet til Arbeids- og velferdsetatens FARVE-program (Forsøksmidler ARbeid og Velferd) som fordeler midler til forsøk og ekstern forsknings- og utredningsvirksomhet. En pågående evaluering av et randomisert kontrollert forsøk med individuell jobbstøtte (IPS) blir dekket over FARVE-programmet.

Direktoratet er gitt et større ansvar for effektevalueringer og vil, i samarbeid med departementet, utvikle en plan for evaluering av tiltak, tjenester og andre virkemidler. Hensikten med planen er å bidra til en mer systematisk kunnskapsinnhenting og peke på hvordan evalueringer konkret kan gjennomføres. Planen skal blant annet gi rom for effektevalueringer av nye tiltak og tjenester på arbeids- og velferdsområdet.

Midlene på kap 605, post 22 skal brukes til å fullføre pågående forsøk og evalueringer og for øvrig målrettes i samsvar med den nye planen.

For 2016 foreslås en bevilgning på 41,9 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen nyttes bl.a. til ordinære IKT-investeringer i Arbeids- og velferdsetaten, bl.a. til utskifting og oppgradering av utstyr som ikke lenger tilfredsstiller gjeldende krav til funksjonalitet og driftssikkerhet, samt til utskifting av programvare.

For 2016 foreslås en bevilgning på 261,3 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykemeldte, kan overføres

Formålet med ordningen med tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykemeldte, også kalt Raskere tilbake, er å bidra til redusert sykefravær ved at personer som mottar sykepenger blir raskere tilbakeført til arbeidslivet. Ordningen er rettet mot brukere med ulike bistandsbehov, fra mindre tilretteleggingsbehov til mer omfattende og sammensatt problematikk. I 1. halvår 2015 ble det gjennomført om lag 1 900 plasser i gjennomsnitt innenfor Arbeids- og velferdsetatens tilbud. Ordningen har bidratt til å utvide og videreutvikle tilbudet for sykemeldte. Tjenestene i spesialisthelsetjenesten og i Arbeids- og velferdsetaten gir til sammen stor variasjon i tilbudet.

Arbeid gir bedre helse. Samtidighet i behandling og arbeidsrettet bistand gir raskere overgang til arbeid enn å gjennomføre behandling og arbeidsrettet bistand sekvensielt. Innenfor ordningen Raskere tilbake er det potensiale for å styrke arbeidsrettingen av tilbudene og vurdere forholdet til arbeid tidligere i sykefraværsforløpet. Det er viktig at det etableres systematisk samarbeid mellom helsetjenestene og Arbeids- og velferdsetaten i alle tilbud under Raskere tilbake. Kontakt mot arbeidsgiver bør så langt det er mulig være en del av tilbudene. Det er et vilkår at personene som omfattes av ordningen med stor sannsynlighet kommer raskere tilbake i arbeid som direkte følge av tilbudene. Det tas sikte på å utarbeide felles føringer for Arbeids- og velferdsetatens del og helsetjenestens del av ordningen.

Videre legges det til rette for tidligere bruk av ordningen i Arbeids- og velferdsetatens sykefraværsoppfølging gjennom bl.a. økt bruk av aktivitetsplikt og informasjon om ordningen overfor sykemeldere og andre målgrupper. Myndighetene har dialog med arbeidslivets parter om tiltak som kan bidra til en mer målrettet og effektiv ordning.

For 2016 foreslås en bevilgning på 221,9 mill. kroner.

Kap. 3605 Arbeids- og velferdsetaten

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

01

Administrasjonsvederlag

23 079

22 840

23 510

02

Refusjoner m.m.

303

04

Tolketjenester

3 018

2 376

2 440

05

Oppdragsinntekter mv.

63 096

54 026

55 590

06

Gebyrinntekter for fastsettelse av bidrag

20 180

23 602

24 550

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

15 521

16

Refusjon fødselspenger

100 190

17

Refusjon lærlinger

726

18

Refusjon sykepenger

265 668

Sum kap. 3605

491 781

102 844

106 090

Post 01 Administrasjonsvederlag

Post 01 består av vederlag for etatens administrasjon av enkelte andre ytelser enn folketrygdens egne ytelser.

Kildene for administrasjonsvederlag er:

  • Fellesordningen for Tariffestet Pensjon

  • Kommunale tilleggsytelser

  • Statens pensjonskasse

  • Refusjon fra EU

Arbeids- og velferdsetaten kan overskride bevilgningen under kap. 605, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak II.

For 2016 foreslås en bevilgning på 23,5 mill. kroner.

Post 02 Refusjoner m.m.

Under post 02 inntektsføres refusjoner fra forskningsinstitusjoner som får utarbeidet spesielle dataleveranser fra etaten mv. Kap. 605, post 21 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Post 04 Tolketjenester

Under post 04 regnskapsføres inntekter fra tolkeoppdrag som skal dekkes av andre instanser enn folketrygden. Arbeids- og velferdsetaten kan overskride bevilgningen under kap. 605, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak II.

For 2016 foreslås en bevilgning på 2,4 mill. kroner.

Post 05 Oppdragsinntekter mv.

Under post 05 inntektsføres bl.a. oppdrag, fremleie og kantinesalg i Arbeids- og velferdsetaten. Arbeids- og velferdsetaten kan overskride bevilgningen under kap. 605, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak II.

For 2016 foreslås en bevilgning på 55,6 mill. kroner.

Post 06 Gebyrinntekter for fastsettelse av bidrag

Ved søknad om offentlig fastsettelse og endring av barnebidrag skal hver av partene i bidragssaker, dersom begge foreldrene er bosatt i Norge, betale gebyr. Gebyr ilegges bare dersom inntekten deres overstiger en fastsatt grense, som per 1. juli 2015 er 241 600 kroner.

Gebyrets størrelse er fastsatt til ett rettsgebyr.

For 2016 foreslås en bevilgning på 24,6 mill. kroner.

Kap. 606 Trygderetten

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

01

Driftsutgifter

68 882

67 458

68 990

Sum kap. 0606

68 882

67 458

68 990

  • Overført fra 2014 til 2015:

  • Post 01: 2 363 000 kroner

Allmenn omtale

Trygderetten er en uavhengig ankeinstans som skal treffe avgjørelser om enkeltpersoners rettigheter og plikter etter lov om folketrygd m.fl., jf. lov av 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten.

Trygderetten er formelt sett ingen domstol, men har mange trekk til felles med de alminnelige domstolene. Trygderetten kan ikke instrueres av noe annet organ om avgjørelsene, og Trygderettens leder kan ikke instruere retten i den enkelte sak. Trygderettens kjennelser kan bringes inn for de alminnelige domstolene med lagmannsretten som første instans.

Rapport

Saksinngangen til Trygderetten ble halvert i perioden 2004–2009. I 2009 var saksinngangen på 2 329 saker. Saksinngangen i perioden 2010–2012 var på om lag 2 600 saker i året. I 2013 økte saksinngangen til 2 976 saker og videre til 3 631 saker i 2014. Økningen i 2014 på 655 saker utgjør en vekst på 22 pst. Størst er økningen i uføresaker, hvor inngangen har økt fra 388 saker i 2013 til 733 saker i 2014.

Saksproduksjonen i Trygderetten var i perioden 2010 til 2012 på om lag samme nivå som saksinngangen. Gjennom 2013 og særlig i 2014 har saksproduksjonen økt, men ikke tilstrekkelig til holde tritt med saksinngangen. I 2013 produserte Trygderetten 2 874 kjennelser. Saksproduksjonen økte til 3 097 kjennelser i 2014.

Saksbeholdningen per 1. januar 2014 var på 1 408 saker. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2014 var 3,7 måneder, en økning fra 2013 på 0,6 måneder. Målsettingen er en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på mindre enn 4 måneder. Saksbehandlingstiden varierer noe fra område til område. 90 pst. av sakene i 2014 ble behandlet innen seks måneder.

77 pst. av alle kjennelser fra Trygderetten var med full grunngiving i 2014. Andelen saker med full grunngiving har ligget på dette nivået siden 2010. I alle andre saker ble det gitt en forenklet grunngiving der det går fram hva retten særlig har lagt vekt på i sin avgjørelse. Alle sakene som er avgjort i Trygderetten har dermed en selvstendig begrunnelse.

Trygderetten omgjorde 14,2 pst. av sakene som ble behandlet i 2014. 10,5 pst. av sakene ble opphevet og returnert til ny behandling, i hovedsak fordi sakene var for dårlig opplyst. I de resterende sakene ble tidligere vedtak stadfestet.

Trygderettens kjennelser kan bringes inn for domstolene med lagmannsretten som første instans. I 2014 er det avsagt 57 dommer. Staten ble frifunnet i 40 saker, mens Trygderettens kjennelser ble opphevet eller kjent ugyldige i 17 saker. Det er relativt få trygdesaker som har vært behandlet i Høyesterett. I 2014 er det avsagt 3 dommer. I 2 av disse sakene ble Trygderettens kjennelse gjort ugyldige eller opphevet.

Sakstilgang, avgang og restanser 2005–2014

2005

2010

2012

2013

2014

Innkomne saker

4 121

2 637

2 565

2 976

3 631

Avgjorte saker

4 617

2 612

2 753

2 874

3 097

Restanser

1 406

764

762

872

1 408

Saksinngangen til Trygderetten har økt hittil i 2015. I løpet av 1. halvår 2015 er det kommet inn 2 206 saker mot 1 737 i samme periode i 2014, en økning på 27 pst. Trygderetten forventer en saksinngang i 2015 på mellom 4 400 til 4 700 saker, mot 3 631 saker i 2014. En vesentlig grunn til denne kraftige veksten er at Arbeids- og velferdsetaten har gitt høy prioritet til å behandle sine klage- og ankesaker.

Antall avgjorte saker i Trygderetten har økt betydelig i 1. halvår 2015. Produktivitetsveksten ligger på ca. 20 pst. En tilsvarende vekst i 2. halvår 2015 anslås å gi en samlet saksproduksjon på om lag 3 700 saker i 2015. Forklaringene på økt saksproduksjon har både sammenheng med at Trygderetten i 2015 har styrket sin bemanning. Et medisinsk kyndig rettsmedlem er ansatt og antall rettsfullmektige er økt. Samtidig har det har vært en prioritert oppgave i Trygderetten å få avgjort flest mulig saker, foran langsiktige utviklingsarbeider. Samtidig har organisasjonen erkjent behovet for å øke produktiviteten blant Trygderettens dommere.

Saksinngangen har de siste årene vært høyere enn saksproduksjonen. På tross av økt saksbehandlingskapasitet og iverksatte produktivitetstiltak, forventes saksinngangen å overstige saksproduksjonen også i 2015. Restansene økte med i overkant av 500 saker i 2014. Ved utløpet av 1. halvår 2015 er restansene økt med ytterligere 500, til 1 980. Trygderetten forventer at saksbeholdningen ved inngangen til 2016 vil være på mellom 2 100 til 2 400 saker.

Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden var i 1. halvår 2015 på 4,5 måneder. Den vil, som følge av den økte restansemengden, øke ytterligere i løpet av annet halvår 2015. Trygderetten legger til grunn at saksbehandlingstiden ved utgangen av 2015 kan komme opp i 7–8 måneder.

Strategier og utfordringer for 2016

Trygderetten skal avsi kjennelser i overensstemmelse med de lover og regler som gjelder. Trygderetten skal behandle og avgjøre sakene slik at vilkårene som er stilt til behandlingen i lov om anke til Trygderetten er oppfylt.

Trygderetten skal avgjøre sakene med en forsvarlig saksbehandlingstid, og behandle og avgjøre sakene på en slik måte at det gir tillit både hos den ankende part og ankemotparten.

Saksinngangen til Trygderetten har økt gjennom 2014 og forventes å ligge på mellom 4 400 og 4 700 saker i 2015. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid og restansene forventes å ligge på et høyere nivå enn i 2014. For 2016 forventes saksinngangen å ligge på minst samme nivå som i 2015.

Et sentralt mål for Trygderetten i 2016 er å avgjøre sakene, slik at restansene bygges ned og at gjennomsnittlig saksbehandlingstid holdes på et forsvarlig nivå. Trygderettens driftsbevilgning foreslås derfor økt i 2016 for å øke saksbehandlingskapasiteten. Det er videre viktig for Trygderetten fortsatt å ha fokus på produktivitetsfremmende tiltak.

I enkelte saker fatter Trygderetten retningsgivende kjennelser (såkalte femmedlemskjennelser). Slike saker skal bidra til mer enhetlig praktisering i Trygderetten og vil være retningsgivende for forvaltningen.

Budsjettforslag 2016

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen under post 01 Driftsutgifter skal dekke lønns- og driftsutgifter i Trygderetten.

Bevilgningen er foreslått økt med 1,5 mill. kroner for øke saksbehandlingskapasiteten i Trygderetten.

I forbindelse med opprettelse av en samordningsenhet for statlige innkjøp under Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslås overført 7 800 kroner fra Trygderettens driftsbevilgning til kap. 540 Direktoratet for forvaltning og IKT, post 01 Driftsutgifter.

For 2016 foreslås en bevilgning på 69 mill. kroner.

Kap. 3606 Trygderetten

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

16

Refusjons fødselspenger, Trygderetten

100

18

Refusjon sykepenger

846

Sum kap. 3606

946

Programkategori 09.20 Tiltak for bedrede levekår mv.

Utgifter under programkategori 09.20 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

Pst. endr. 15/16

621

Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

324 249

327 096

345 250

5,6

Sum kategori 09.20

324 249

327 096

345 250

5,6

Utgifter under programkategori 09.20 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

Pst. endr. 15/16

01–24

Statens egne driftsutgifter

59 304

73 436

64 230

-12,5

60–69

Overføringer til kommuneforvaltningen

186 591

172 720

177 730

2,9

70–89

Andre overføringer

78 354

80 940

103 290

27,6

Sum kategori 09.20

324 249

327 096

345 250

5,6

Kap. 621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

21

Spesielle driftsutgifter

59 304

73 436

64 230

63

Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte, kan overføres

186 591

172 720

177 730

70

Frivillig arbeid, kan overføres

67 464

68 660

90 650

74

Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner mv.

10 890

12 280

12 640

Sum kap. 0621

324 249

327 096

345 250

  • Overført fra 2014 til 2015:

  • Post 21: 3 187 000 kroner

  • Post 63: 14 526 000 kroner

  • Post 70: 2 340 000 kroner

Kap. 621 omfatter bevilgninger til utvikling av de sosiale tjenestene i kommunene og tilskudd til frivillig arbeid for sosialt og økonomisk vanskeligstilte. Bevilgningene forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet, som ivaretar oppgaver på sosial- og levekårsområdet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen går til tiltak for å legge til rette for kompetanse- og kvalitetsutvikling i de sosiale tjenestene i kommunene. Størsteparten av midlene går til å dekke drift av Arbeids- og velferdsdirektoratets og fylkesmannens kompetanse- og kvalitetsutviklingstiltak rettet mot kommuner og NAV-kontor, jf. kap. 621, post 63.

Arbeids- og velferdsdirektoratet er fagdirektoratet for kommunale sosiale tjenester og levekårsområdet. Direktoratet skal gjennom kompetansehevende og tilretteleggende tiltak bidra til at kommunene ivaretar sitt ansvar for de sosiale tjenestene på en god måte.

Direktoratet og fylkesmannen samarbeider om kompetanseutviklingstiltak for de sosiale tjenestene i NAV-kontorene. Fylkesmannen har i samarbeid med NAV fylke særlige oppfølgingsoppgaver knyttet til kvalifiseringsprogrammet.

Tiltak som bedrer kvalifiseringsprogrammets tilgjengelighet og tilrettelegger for individuelt tilpassede program, brukermedvirkning og god oppfølging vil bli prioritert i 2016.

Kompetanse- og utviklingstiltak i boligsosialt arbeid, økonomisk rådgivning og forbyggende arbeid blant barn, unge og barnefamilier er viktige innsatsområder som vil bli videreført i 2016. Det er satset særskilt på faglige utviklingstiltak for å forebygge og redusere fattigdom blant barn og unge. Arbeids- og velferdsdirektoratet viderefører bl.a. arbeidet med utforming av et helhetlig oppfølgingsprogram for lavinntektsfamilier.

For å styrke kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med utsatte barn og unge under 24 år har Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet etablert et samarbeid om utsatte barn og unge, 0–24 samarbeidet. Direktoratene har fått i oppdrag å samordne regelverk og virkemidler for å styrke tverrfaglige innsatser. Fylkesmennene er gitt likelydende oppdrag om å bidra inn i 0–24 samarbeidet.

Fylkesmennene har i 2015 fått i oppgave å sette i verk kompetansehevende tiltak og legge til rette for erfaringsutveksling om oppfølging av utsatt ungdom i NAV-kontorene, i samarbeid med NAV fylke. Dette arbeidet følges opp i 2016.

Det er igangsatt et arbeid med felles retningslinjer for samarbeid og ansvarsfordeling mellom barneverntjenesten og arbeids- og velferdsforvaltningen for familier som mottar bistand fra begge tjenestene.

Kompetanse- og utviklingstiltak knyttet til programmet Praksis- og kompetanseutvikling i NAV-kontorene videreføres.

Deler av bevilgningen går til å dekke driftsutgifter til enkelte landsdekkende nasjonale tiltak på sosialtjenesteområdet.

Den landsdekkende økonomirådstelefonen i NAV, 800GJELD, gjør økonomisk rådgivning lettere tilgjengelig og bidrar til at personer med økonomiske problemer kommer raskere i gang med å finne en løsning. Tjenesten gir enkel rådgivning med sikte på hjelp til selvhjelp. Tjenesten omfatter nå også oppfølgingssamtaler. En brukerundersøkelse viser at brukerne opplever god tilgjengelighet og god service hos 800GJELD. Tjenesten har økt folks bevissthet og er et viktig bidrag i arbeidet med økonomisk rådgivning. Tjenesten ble styrket i 2015 ved at brukere kan ta skriftlig kontakt på chat med NAV kontaktsenter.

NAV Grünerløkka har et byomfattende ansvar i Oslo for ofre for menneskehandel med innvilget refleksjonsperiode. Også i Bergen kommune er det tverretatlig innsats overfor mennesker i prostitusjon og ofre for menneskehandel. Regjeringen vil i løpet av 2015 legge frem en handlingsplan mot menneskehandel.

Som ledd i oppfølgingen av Handlingsplan mot vold i nære relasjoner (2014–2017) har Arbeids- og velferdsdirektoratet kartlagt i hvilken grad og hvordan NAV-kontorene er involvert i saker som omhandler vold i nære relasjoner. På bakgrunn av kartleggingen skal det vurderes tiltak for å styrke NAV-kontorenes oppmerksomhet, øke deres handlingsberedskap for å forebygge vold i nære relasjoner og gi kvalitativt gode tjenester til brukere som er utsatt for og vitne til vold i nære relasjoner og deres barn.

Budsjettforslag 2016

Det foreslås å overføre 10,1 mill. kroner fra kap. 621, post 21 knyttet til forsøk og FoU-prosjekter til kap. 605, ny post 22. Midlene er bl.a. knyttet til Praksis- og kunnskapsutvikling i NAV-kontorene og helhetlig oppfølgingsprogram for lavinntektsfamilier.

For 2016 foreslås en bevilgning på 64,2 mill. kroner.

Post 63 Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte, kan overføres

Bevilgningen går til kommunerettede tilskuddsordninger, kompetanse- og utviklingstiltak og prosjekter i kommunene rettet mot sosialt og økonomisk vanskeligstilte. Kommunene har ansvar for viktige fellesoppgaver for å sikre alle innbyggere gode levekår.

Tiltak for å inkludere flere vanskeligstilte i arbeid

Arbeids- og sosialdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet ble våren 2014 enige om tiltak for å styrke samarbeidet mellom kriminalomsorgen og arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) og for å bedre tilgjengeligheten av NAVs tjenester. Som ledd i dette arbeidet, ble bl.a. kommuner i fylker med 1 000 løslatelser eller overføringer mellom fengslene i fylket invitert til å søke tilskudd til å opprette stillinger som NAV-veileder i fengsel.

Praksis- og kunnskapsutvikling i NAV-kontorene er et fireårig program igangsatt i 2013. Hovedformålet er å bidra til god kompetanse og kvalitet i det samlede tjenestetilbudet i NAV-kontorene. NAV-kontorenes oppfølging av personer med sammensatte behov skal ha et særskilt fokus, og satsingen skal bidra til at disse mottar helhetlig bistand med inkludering i arbeid og samfunnsliv som mål. Programmet er forankret på fylkesnivå. Fylkesmannen skal, i samarbeid med NAV fylke, sikre at utforming og gjennomføring er i tråd med oppsatte mål og rammer for programmet.

Det er igangsatt forsøk i Østfold, Buskerud, Sør-Trøndelag og Rogaland for å utvikle kompetanse og kvalitet i NAV-kontorets tjenester gjennom et samarbeid mellom forskning, utdanning, praksis og brukere. I de utvalgte fylkene deltar universitet/høgskoler sammen med i alt ti NAV-kontor. Utprøvingen er godt i gang. Alle prosjektene har startet opp med inntak av brukere. I 2014 kom to delrapporter i forsøket, som ga en analyse av utfordringer med ungdomssatsingen i Sør-Trøndelag. Samtidig med utprøvingen av metoder for oppfølging av brukere, arbeides det med å etablere et læringssystem i fylkesprosjektene. Prosjektene skal selv evaluere resultater og effekter som en del av utprøvingen av nye metoder, i samarbeid med forskningsinstitusjoner i hvert fylke. Forsøket i sin helhet blir eksternt evaluert. Programmet videreføres i 2016, som det siste året for forsøket.

Boligsosialt arbeid

Arbeids- og velferdsdirektoratet forvalter en tilskuddsordning til boligsosialt arbeid. Formålet med ordningen er å styrke og utvikle de ordinære tjenestene i kommunene for bedre å ivareta den enkeltes behov for oppfølging i bolig. Målgruppen er bostedsløse og rusmiddelmisbrukere. Ved utgangen av 2014 ble det gitt tilskudd til 124 kommuner/bydeler i alle landets fylker. Rapporteringen fra kommunene viser at midlene har bidratt til at i overkant av 4 200 personer har mottatt oppfølgingstjenester. Det ytes et bredt spekter av tjenester, herunder råd og veiledning, bistand til å beholde og skaffe bolig, etablering i bolig, praktisk bistand/miljøtiltak i hjemmet, økonomisk rådgivning, helsefremmende tiltak og arbeids-, aktivitets- og fritidstiltak. Nærmere 30 pst. av tjenestemottakerne var unge i alderen 18–25 år, og i overkant av 10 pst. var barnefamilier. Viktige innsatsområder i 2015 er å redusere bruken av midlertidig botilbud og legge til rette for et helhetlig boligsosialt arbeid lokalt, å gjennomføre tiltak overfor ungdom og yngre voksne i etableringsfasen samt tiltak overfor barnefamilier. Tilskudd til boligsosialt arbeid videreføres i 2016.

Tilskuddet er også et viktig virkemiddel i den nasjonale strategien for boligsosialt arbeid Bolig for velferd (2014–2020), som Regjeringen la fram våren 2014. Formålet med strategien er å styrke kommunenes arbeid med å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Målet er at kommunene skal møte en samordnet stat og få bedre rammebetingelser i arbeidet. Innsatsen overfor barnefamilier og unge som ikke bor bra, skal forsterkes. Arbeids- og velferdsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Helsedirektoratet, Husbanken, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet har ansvaret for å gjennomføre strategien på statlig nivå. I 2014 har direktoratene lagt vekt på å etablere strukturer og rutiner for statlig samarbeid og samordning overfor kommunene. I 2015 er det laget en felles tiltaksplan for direktoratene, og det er satt i gang utvikling av en digital boligsosial veiviser. Direktoratene har også satt i gang et nasjonalt prosjekt sammen med kommunene som skal gi bedre styringsinformasjon for det boligsosiale arbeidet. Formålet er bedre å kunne måle resultater og effekter av innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet. Det er fem departementer som sammen er ansvarlige for strategien. Dette er Arbeids- og sosialdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Diakonhjemmets høgskole gjennomførte med støtte fra Arbeids- og velferdsdirektoratet studietilbudet Videreutdanning i metodisk boligsosialt arbeid i perioden 2012–2014. Målgruppen for studiet var helse- og sosialarbeidere med treårig utdanning som arbeider innen boveiledning, rusomsorg og psykisk helse. Evalueringen av videreutdanningstilbudet forelå i 2015, og viste at tilbudet ser ut til å dekke et opplevd behov for bedre metoder for brukeroppfølging i boligsosialt arbeid. Rapporten konkluderer imidlertid også med at det bør jobbes mer med hvordan sammenhengen mellom metode og rammeverk kan bli bedre.

Økonomi- og gjeldsrådgivning

Det er iverksatt en rekke tiltak for å utvikle kvaliteten på kommunenes tilbud til personer med økonomi- og gjeldsproblemer. Formålet er å bidra til at enkeltpersoner og familier med økonomiske problemer og gjeldsbyrder får kontroll og styring over egen økonomi. Tjenesten har i utgangspunktet alle kommunens innbyggere som målgruppe, men er også et viktig virkemiddel for å unngå eller redusere behovet for økonomisk stønad.

Økonomisk rådgivning er en obligatorisk tjeneste i NAV-kontorene. Økonomisk rådgivning krever god, og i enkelte tilfeller spesialisert, kompetanse, noe som krever et differensiert opplæringsopplegg. Fortsatt økt fokus på økonomisk rådgivning i NAV-kontoret vil også kunne føre til økt etterspørsel etter økonomirådgivningstjenester i kommunene. Økonomiske rådgivere vil også i 2016 tilbys kurs, samlinger og faglige fora. Se omtale av økonomirådstelefonen i NAV under kap. 621, post 21.

Innsats mot fattigdom blant barn og barnefamilier

Arbeids- og velferdsdirektoratet forvalter en tilskuddsordning som skal stimulere til tiltak i kommunene for å forebygge og redusere fattigdom blant barn. Målgruppen for tiltak er barn, unge og barnefamilier som er i kontakt med de sosiale tjenestene i NAV-kontoret. Formålet med ordningen er å styrke det sosiale og forebyggende arbeidet i kommunene, utvikle nye tiltak overfor målgruppen, utvikle tiltak og virkemidler som styrker det helhetlige oppfølgings- og veiledningsarbeidet overfor lavinntektsfamilier, og å bedre koordinering av tiltak og samarbeid med andre tjenesteområder.

Per mai 2015 er det fordelt midler til 120 kommuner og bydeler. De fleste tiltakene er rettet inn mot sosial inkludering av barn, unge og barnefamilier. Det er gitt støtte til ferie- og fritidsaktiviteter, utstyrsbanker, tiltak for å sikre barneperspektivet i NAV-kontoret og til å utarbeide handlingsplaner. Flere kommuner/NAV-kontor har også mottatt midler til oppfølging av lavinntektsfamilier med sikte på å få foreldrene ut i arbeid samtidig som barna får nødvendig oppfølging. Tiltak omfatter også oppfølging av ungdom som står i fare for å falle ut eller har falt ut av videregående skole. Arbeids- og velferdsdirektoratet har i samarbeid med Helsedirektoratet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og fylkesmannen gitt støtte til større satsinger som Sjumilssteget i Troms og Talenter for framtida i Telemark.

En evaluering viser at tilskuddsordningen har bidratt til inkludering av barn og unge i ulike aktiviteter og på sosiale arenaer. Det er blitt økt bevissthet i kommunene om fattigdom og sosial eksklusjon blant barn og unge. Tiltakene har gitt rom for å arbeide forebyggende og utvikle nye tiltak. Evalueringen pekte på utfordringer knyttet til forankring av tiltakene i kommunene, og behov for en mer helhetlig innsats for å bedre situasjonen for barn og unge i disse familiene. Tilskuddsordningen videreføres i 2016. Det er igangsatt et arbeid med å se tilskuddsordningen i sammenheng med nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom med henblikk på samordning og forenkling

Arbeids- og velferdsdirektoratet har satt i gang et arbeid med å utforme og prøve ut et helhetlig oppfølgingsprogram for lavinntektsfamilier. Målgruppen for oppfølgingsprogrammet er barnefamilier med vedvarende lavinntekt. Formålet er å bedre familienes velferd og hindre at fattigdom går i arv. Både foreldre og barn vil følges opp samtidig. Foreldre vil få oppfølging rettet mot arbeid, utdanning, økonomi, helse og boforhold, mens barna vil følges opp med hensyn til deltakelse på ulike sosiale arenaer som barnehage, skolefritidsordning, fritidsaktiviteter og skolearbeid. Oppfølgingsprogrammet forankres i de lokale NAV-kontorene. Det forutsettes et systematisk samarbeid med andre tjenesteområder i kommunen og frivillige organisasjoner. Formålet med utprøvingen i 2015 ved tre NAV-kontorer er å finne fram til en egnet helhetlig oppfølgingsmodell. Tiltaket inngår i Barn som lever i fattigdom – regjeringens strategi (2015–2017).

Innsats overfor utsatte unge

Siden 2008 har det vært gitt tilskudd til utviklingsarbeid i de sosiale tjenestene i kommunene rettet mot barn og unge i risikosoner. Formålet har vært å iverksette modellforsøk og utviklings- og kompetansetiltak med vekt på samarbeid, tiltakskjeder og metodisk oppfølging av ungdom som står i fare for å falle ut eller har falt ut av videregående opplæring. Utviklingsarbeidet fases ut i sin nåværende form. I 2016 legges det vekt på erfaringsspredning og formidling av kunnskap fra utviklingsarbeidet. Satsingen evalueres. Det foreligger to delrapporter. Sluttrapport fra evalueringen vil foreligge høsten 2015. Evalueringen peker på formalisert og regelmessig samarbeid på system- og ledernivå, tverrfaglig samarbeid på saksbehandlernivå, trygge og lite stigmatiserende møtepunkter mellom ungdom og NAV-kontoret, tett oppfølging av ungdommene, mer oppsøkende oppfølging av ungdom, oppfølging av skole og arbeidsplass m.m. Evalueringsfunnene legges til grunn for det videre arbeidet.

Flere av anbefalingene fra evalueringen er sammenfallende med innretningen av forsøk med NAV-veiledere i videregående skole (2014–2016). Forsøket består i utprøving av modeller for samordning av tjenester og tiltak mellom NAV-kontor, andre kommunale tjenester, videregående opplæring og oppfølgingstjenesten. Målet er å redusere frafall fra videregående opplæring ved å hjelpe ungdom med sammensatte problemer på et tidlig tidspunkt. Veiledere fra NAV-kontor inngår som en del av elevtjenesten ved den videregående skolen. Forsøket er basert på lav terskel, forebygging og tett individuell oppfølging. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med Utdanningsdirektoratet, og inngår som et tiltak i Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring. I 2015 etableres det piloter i alle landets fylker. I 2016 skal fylkesmannen, NAV fylke og fylkeskommunen med utgangspunkt i erfaringene fra de fylkesvise pilotene legge til rette for erfaringsspredning lokalt. Forsøket evalueres. Evalueringsrapporten vil foreligge i 2016.

I 2015 er det igangsatt et prosjekt i regi av Nord-Trøndelag fylkeskommune for å prøve ut en modell hvor oppfølgingstjenesten får midler til å kjøpe tjenester fra attføringsbedrifter eller andre med tilsvarende kompetanse. Formålet er å få flere unge utenfor opplæring og arbeid tilbake i utdanning. Det er satt av 5 mill. kroner i året i en treårsperiode. Prosjektet er rettet mot ungdom som har størst risiko for ikke å gjennomføre videregående opplæring. Oppstart av prosjektet er høsten 2015.

Midler kan også gå til kompetanse- og utviklingstiltak og prosjekter knyttet til de sosiale tjenestene i kommunene rettet mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

Områdesatsing i indre Oslo øst

Områdesatsinger i indre Oslo øst og Fjell (Drammen) startet opp i 2014. Det er satt av 4 mill. kroner til satsingen i indre Oslo øst knyttet til utvikling av sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte. Midlene går til bydel Gamle Oslo til utviklingstiltak til barn og unge som en del av innsatsen for å bedre levekårene på Tøyen. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for Klima- og miljødepartementet.

Budsjettforslag 2016

For 2016 foreslås en bevilgning på 177,7 mill. kroner.

Post 70 Frivillig arbeid, kan overføres

Bevilgningen går til frivillige organisasjoner og private stiftelser som utfører arbeid for vanskeligstilte. Disse fungerer som talerør for sosialt og økonomisk vanskeligstilte og utfører likemanns- og selvhjelpsarbeid. Enkelte organisasjoner tilbyr tjenester og tiltak til målgruppen.

Kontaktutvalget mellom regjeringen og representanter for sosialt og økonomisk vanskeligstilte ble etablert i 2008, og er en arena for dialog og samarbeid. Kontaktutvalget hadde tre møter i 2014 og to møter i 1. halvår 2015. Samarbeidsforum mot fattigdom er et landsdekkende nettverk av brukerorganisasjoner, og er en arena for erfaringsutveksling og dyktiggjøring i samfunnsdebatt og deltakelse. Samarbeidsforum er sekretariat for organisasjonene som deltar i Kontaktutvalget. Batteriet Oslo, som er et landsdekkende ressurssenter i regi av Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo, er sekretariat for Samarbeidsforum. Det er etablert Batterier i Bergen, Trondheim, Bodø og Kristiansand. Batteriene gir hjelp og støtte til organisasjoner og til etablering av nye organisasjoner, og er i kontakt med et stort nettverk av organisasjoner lokalt.

Tilskudd til organisasjoner og prosjekter for sosialt og økonomisk vanskeligstilte

Arbeids- og velferdsdirektoratet forvalter en ordning for tilskudd til drift av organisasjoner og prosjekter og aktiviteter for sosialt og økonomisk vanskeligstilte. Målgruppen er sosialt og økonomisk vanskeligstilte som opplever fattigdom og sosial eksklusjon. Formålet er å styrke mulighetene for egenorganisering, selvhjelpsaktiviteter, brukerinnflytelse og interessepolitisk arbeid. I tillegg til driftsstøtte til Samarbeidsforum mot fattigdom og Batteriene, er det i 2015 gitt driftstilskudd til 17 organisasjoner og tilskudd til 23 prosjekter. Gjennom driftsstøtten til organisasjonene er mulighetene for egenorganisering og selvhjelpsaktiviteter for mange sosialt og økonomisk vanskeligstilte styrket. Tilskuddsordningen videreføres i 2016. Som et ledd i Regjeringens arbeid med å forenkle statlige tilskuddsordninger for frivillige organisasjoner, gjennomgås tilskuddsregelverket med sikte på forbedring av struktur, enklere språk og tydeligere krav med virkning fra tilskuddsåret 2016.

Tilskudd til aktivisering og arbeidstrening

Arbeids- og velferdsdirektoratet forvalter en tilskuddsordning med formål å stimulere til utvikling av nye tiltak og metoder for aktivisering og arbeidstrening av personer med liten eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet i regi av frivillige organisasjoner. Tiltakene skal gi lavterskeltilbud om aktivisering og arbeidstrening som et ledd i målet om å gi alle muligheter til å komme i arbeid, samt bidra til å bedre levekårene for de vanskeligst stilte. Målgruppen er personer som står svært langt fra arbeidsmarkedet, og som i mange sammenhenger er sosialt ekskludert. Siktemålet vil for enkelte være rehabilitering, inkludering og økt livskvalitet, mens andre vil kunne nyttiggjøre seg av mer arbeidsrettede tiltak med sikte på inkludering i arbeidslivet. Tiltakene bidrar til at personer som ønsker seg aktivisering og arbeidstrening, men som ikke mestrer terskelen i vanlige arbeidsmarkedstiltak, får et tilbud. Tiltakene omfatter et bredt spekter av tiltak fra sosial trening og hverdagsmestring til mer arbeidsrettede tiltak. Ordningen ble styrket med 5,5 mill. kroner i 2014. I 2015 er det tildelt tilskudd til 52 prosjekter. Store landsdekkende organisasjoner med nettverk og lokale organisasjoner driver 25 av prosjektene. Fire prosjekter er knyttet til organisasjoner på idrettsfeltet.

Regjeringen vil høsten 2015 legge fram en opptrappingsplan for rusfeltet. Et mål for innsatsen er å styrke det frivillige arbeidet for å bedre tilknytningen til arbeidsmarkedet og motvirke sosial ekskludering for personer med rusproblemer. Arbeidsrettede tiltak og aktivisering i et arbeidsrettet løp er sentralt for rehabilitering og inkludering av personer med rusproblemer i arbeids- og samfunnsliv. Det er behov for å styrke tilbud som kan bidra til en meningsfull hverdag, fremme mestringsevne og sosial inkludering for personer med rusproblemer. Som et ledd i dette foreslås det å styrke tilskudd til aktivisering og arbeidstrening i regi av frivillige organisasjoner med 15,5 mill. kroner i 2016. Personer med rusproblemer og tidligere rusavhengige er en prioritert målgruppe for tiltak i tilskuddsordningen.

Tilskudd til sosialt entreprenørskap

I 2011 ble det etablert en tilskuddsordning for å stimulere til utvikling av sosialt entreprenørskap og sosiale entreprenører som retter sin virksomhet mot bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon. Et viktig formål med ordningen har også vært å bidra til at egenorganiserte som har erfart fattigdom og sosial eksklusjon stimuleres til utvikling av sosialt entreprenørskap. Målgruppen er sosialt og økonomisk vanskeligstilte som enten opplever eller står i fare for å oppleve fattigdom og sosial eksklusjon.

Tilskudd til sosialt entreprenørskap og sosiale entreprenører ble i 2014 styrket med 5 mill. kroner, og det ble fastsatt et nytt regelverk for tilskuddsordningen. Formål og målgruppe er uendret, men det ble innenfor rammen for ordningen også gitt mulighet for å søke om utviklingstilskudd. Formålet med utviklingstilskudd er å stimulere til utvikling av gode ideer og forretningsmodeller for søkere som er eller vil bli sosiale entreprenører på fattigdomsfeltet. Tilskuddet til sosialt entreprenørskap ble økt med ytterligere 1 mill. kroner innenfor rammen av bevilgningen på posten i 2015.

I 2015 har 19 aktører mottatt tilskudd gjennom ordningen. Av disse har15 aktører fått ordinært tilskudd og fire fått utviklingstilskudd. Over halvparten av tilskuddsmottakerne har barn og unge som målgruppe. Personer med rusproblemer, innvandrere og personer med psykiske lidelser er også i målgruppen for flere av aktørene.

Som et ledd i en forsterket innsats på rusfeltet, foreslås tilskuddsordningen økt med 4,5 mill. kroner i 2016.

Budsjettforslag 2016

Bevilgningen over kap. 621, post 70 foreslås økt med 20 mill. kroner for å styrke tilskudd til aktivisering og arbeidstrening i regi av frivillige organisasjoner og tilskudd til sosialt entreprenørskap.

For 2016 foreslås en bevilgning på 90,7 mill. kroner.

Post 74 Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner mv.

Tilskuddsordningen skal gi økonomiske bidrag til pensjonistorganisasjoners drift og eldrepolitisk arbeid. Ordningen er regulert i en egen forskrift. Målet er økt engasjement og aktivitet på området. Målgruppen for tilskuddsordningen er landsdekkende pensjonistorganisasjoner som har som formål å fremme eldrepolitiske interesser, herunder pensjonistenes sosiale, økonomiske, helsemessige og kulturelle interesser, og styrke pensjonistenes stilling i samfunnet. Ni organisasjoner ble innvilget tilskudd i 2015, fordelt forholdsmessig etter antall medlemmer. Tilskuddsordningen forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Budsjettforslag 2016

Posten ble økt med 1 mill. kroner i 2015. Dette er midler som ble overført fra Kulturdepartementets budsjett på kap. 314, post 78, og som tidligere var øremerket tilskudd til Pensjonistforbundets arbeid med kultur og kulturtiltak. Midlene inngår fra 2015 i den ordinære tilskuddsordningen.

For 2016 foreslås en bevilgning på 12,6 mill. kroner.

Kap. 3621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

Det er ikke ført inntekter på dette kapitlet i 2014.

Bevilgningen under kap. 621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering, post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3621, post 02, jf. romertallsvedtak II.

Programkategori 09.30 Arbeidsmarked

Utgifter under programkategori 09.30 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

Pst. endr. 15/16

634

Arbeidsmarkedstiltak

7 194 229

7 815 240

8 516 130

9,0

635

Ventelønn

86 350

60 000

47 000

-21,7

Sum kategori 09.30

7 280 579

7 875 240

8 563 130

8,7

Utgifter under programkategori 09.30 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

Pst. endr. 15/16

01–24

Statens egne driftsutgifter

135 029

112 220

73 270

-34,7

60–69

Overføringer til kommuneforvaltningen

18 161

70–89

Andre overføringer

7 127 389

7 763 020

8 489 860

9,4

Sum kategori 09.30

7 280 579

7 875 240

8 563 130

8,7

Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

21

Forsøk, utviklingstiltak mv., kan overføres

48 679

52 220

26 270

60

Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser i Oslo kommune

18 161

76

Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres

5 882 994

6 401 000

7 089 910

77

Varig tilrettelagt arbeid, kan overføres

1 179 894

1 253 460

1 290 840

78

Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser

38 772

67 360

66 710

79

Funksjonsassistanse i arbeidslivet

25 729

41 200

42 400

Sum kap. 0634

7 194 229

7 815 240

8 516 130

  • Overført fra 2014 til 2015:

  • Post 21: 28 042 000 kroner

  • Post 76: 202 695 000 kroner

  • Post 77: 27 866 000 kroner

Allmenn omtale

Arbeidsmarkedstiltakene utgjør en viktig del av innsatsen for å få flere i arbeid. Tiltakene kan benyttes for å avklare arbeidsevne, øke mulighetene for overgang til inntektsgivende arbeid, eller gi et meningsfullt arbeid til personer som har vanskeligheter med å få arbeid på ordinære lønns- og arbeidsbetingelser. Kapittelet inneholder også en post til forsøk, utviklingstiltak mv. knyttet til arbeidsmarkedstiltakene.

Samlet gir Regjeringens forslag til satsing på arbeidsrettede virkemidler en ramme på 8 561,1 mill. kroner for 2016 under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, jf. omtale under de enkelte postene nedenfor. I tillegg kommer behovet for tilsagnsfullmakter på 3 563,7 mill. kroner.

Post 21 Forsøk, utviklingstiltak mv., kan overføres

Rapport

Midlene under kap. 634, post 21 disponeres av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Midlene ble i 2015 benyttet til forsøk med tilretteleggingstilskudd for rekruttering av arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne, prøveordning med servicehund og til Arbeids- og velferdsdirektoratets program FARVE – Forsøksmidler ARbeid og VElferd.

I 2012 ble det iverksatt forsøk med tiltretteleggingstilskudd for rekruttering av arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne som står utenfor arbeidslivet. Gjennom tilretteleggingstilskuddet kan arbeidsgiver få dekket eventuelle kostnader forbundet med ulike tilpasninger i arbeidssituasjonen. Tilretteleggingstilskuddet har fortsatt begrenset bruk. I 2014 ble det i gjennomsnitt utbetalt 125 slike tilskudd hver måned.

I 2011 ble det satt av 5 mill. kroner til en prøveordning med servicehund. Formålet med forsøksprosjektet var å kartlegge og vurdere nytte og behov for servicehunder i et samfunnsøkonomisk perspektiv, herunder om dette skal være et offentlig ansvar. Det er til sammen åtte deltakere i prosjektet. Fire personer fikk tildelt servicehund i november 2013, og fire nye deltakere fikk tildelt servicehund i mai 2014. Prosjektperioden varer i to år fra hunden blir utlevert til brukeren. Det innebærer at siste pulje avslutter prosjektperioden våren 2016. Evaluering av prosjektet gjennomføres umiddelbart etter at prosjektet er fullført.

Bevilgningen til programmet FARVE – Forsøksmidler arbeid og velferd, fordeles av Arbeids- og velferdsdirektoratet gjennom årlige utlysninger av prosjektmidler. I 2014 ble det gjennomført en generell utlysning på arbeids- og velferdsområdet, og en ekstraordinær utlysning som skal gi ny kunnskap om omgjøring av vedtak i NAV Forvaltning, NAV Klageinstans og Trygderetten. Partene i arbeidslivet hadde en rådgivende rolle i fordelingen av midlene. I løpet av 2014 ble det publisert 14 rapporter under dette programmet. Blant prosjektene som er blitt avsluttet det siste året, kan nevnes:

«Introduksjonsprogram for flyktninger i norske kommuner – Hva betyr organiseringen for overgangen til arbeid og utdanning?», gjennomført av NIBR. Prosjektet analyserer to overordnete problemstillinger: Hvordan er introduksjonsprogram organisert i norske kommuner, og hva betyr organiseringen for deltakernes sjanse for å bli integrert i arbeidslivet etter endt program? Rapporten viser at det i stadig flere kommuner er det lokale NAV-kontoret som har ansvar for å organisere introduksjonsprogrammet, og at det er svært stor variasjon mellom ulike kommuner og deltakernes integrasjon i arbeidslivet etter fullført introduksjonsprogram. Analysene gir ikke klare svar på sammenhengen mellom organisering og resultater. Med de foreliggende data er det kjennetegn ved deltakerne – utdanning, kjønn, alder ved innvandring og landbakgrunn – som forklarer variasjon i resultater.

«Hvordan fungerer arbeidsavklaringspenger som ytelse og ordning?», er gjennomført av SINTEF og Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering i samarbeid. Målet med prosjektet har vært å fremskaffe et mest mulig helhetlig bilde av hvordan AAP-ordningen fungerer, og foreslå forbedringer. Analysen er basert på intervjuer med ulike aktører og spørreskjemaundersøkelser blant NAV-veiledere og attføringsbedrifter. Bildet er komplekst, men ifølge data fra intervju og spørreskjema er den største svakheten med AAP-ordningen at NAV‐kontorene ikke har tilstrekkelige ressurser til å gi brukerne tett nok oppfølging. Andre konklusjoner er at arbeidsoppgavene bør prioriteres annerledes, samt at inngangsvilkårene og aktivitetsplikten bør håndheves strengere for å unngå passive trygdeløp.

Budsjettforslag 2016

Forsøket med tilretteleggingstilskudd for rekruttering av arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne som står utenfor arbeidslivet videreføres i 2016. Det bevilges 26,3 mill. kroner til dette formålet.

Prøveordningen med servicehund finansieres i 2016 ved overføring av ubrukte midler fra den opprinnelige bevilgningen.

Det gis en rekke bevilgninger over ulike kapitler til FoU-virksomhet i Arbeids- og velferdsetaten. For å få bedre oversikt, enklere styringslinjer, bedre grunnlag for prioriteringer og mer fleksibilitet i bruken av midlene, samles de ulike FoU-bevilgningene til etaten på én post, kap. 605, post 22. Bevilgningen til FARVE-programmet for 2016 omtales der.

FARVE-programmet har også bevilget lønnsmidler til avgrensede FoU-prosjekter i Arbeids-og velferdsdirektoratets regi. Disse midlene har gått til å finansiere faste stillinger i kunnskapsstaben. 2,6 mill. kroner foreslås derfor overført til kap. 605, post 01.

For 2016 foreslås en bevilgning på 26,3 mill. kroner.

Post 76 Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres

Arbeidsmarkedstiltak skal tildeles ut fra den enkeltes individuelle behov for arbeidsrettet bistand, uavhengig av hvilke ytelser personen mottar. Arbeids- og velferdsetaten har en stor portefølje av arbeidsmarkedstiltak som kan tildeles personer med behov for bistand for å komme i arbeid. Noen tiltaksformer av lengre varighet og med tettere oppfølging er forbeholdt personer med nedsatt arbeidsevne.

Rapport

Samlet tiltaksgjennomføring

For å sikre etaten nødvendig fleksibilitet, blant annet med hensyn til valg av type tiltak, legges det til grunn et intervall rundt måltallet for tiltaksgjennomføringen.

Tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at det var en gjennomsnittlig samlet tiltaksgjennomføring på om lag 66 100 plasser i 2014 (inkludert om lag 295 plasser til forsøk med Arbeidsavklaringspenger som lønnstilskudd). Dette var i gjennomsnitt om lag 4 000 færre tiltaksplasser enn planlagt nivå. Tabellen under viser antall gjennomførte tiltaksplasser for ledige og personer med nedsatt arbeidsevne, inkludert plasser til forsøk med arbeidsavklaringspenger som lønnstilskudd, de siste tre årene, samt planlagt tiltaksnivå for 2015.

Antall gjennomførte tiltaksplasser for ledige og personer med nedsatt arbeidsevne, inkludert tiltaksplasser knyttet til forsøk med arbeidsavklaringspenger. Gjennomsnitt for året. 2012–2014. Tall for 2015 er planlagt nivå etter Revidert nasjonalbudsjett 2015

2012

2013

2014

2015

Ledige

16 850

16 000

12 600

12 750

Personer med nedsatt arbeidsevne

46 400

44 100

44 100

48 500

Varig tilrettelagt arbeid (post 77 fra 2013)

9 000

9 300

9 500

9 400

Sum1

72 250

69 500

66 100

70 650

1 Summen av delelementene avviker på grunn av avrundinger

I 1. halvår 2015 er det gjennomført 13 000 tiltaksplasser for ledige og 58 300 tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne, hvorav 48 700 på post 76 og 9 600 på post 77.

Utvikling og kvalitet

Regjeringen jobber aktivt med å forbedre kvaliteten i arbeidsmarkedstiltakene. Evalueringer er en viktig del av dette arbeidet. Generelt gir tiltak som er mest mulig like en ordinær jobb best overgang til arbeid, for eksempel lønnstilskudd. En må imidlertid unngå å bruke lønnstilskudd for personer som uansett ville blitt ansatt. Ordinær utdanning som tiltak kan ha god effekt på overgang til arbeid. Siden utdanning ofte går over lang tid, vil effekten best kunne måles over flere år eller en hel yrkeskarriere.

Gjennomføring av forsøk kan gi verdifull kunnskap i arbeidet med å utvikle og forbedre kvaliteten i arbeidsmarkedstiltakene. Frisch-senteret evaluerer to forsøk der tiltak fordeles etter loddtrekning. I ett forsøk er hensikten å måle om kortere ventetid på arbeidsmarkedstiltak har betydning. I et annet forsøk i regi av Arbeids- og velferdsetaten evalueres oppfølgingsmetodikken «supported employment». Forsøket innebærer individuell oppfølging basert på kvalitetskravene som er nedfelt i metoden som går under betegnelsen Supported Employment (SE), der målet er å hjelpe mennesker med nedsatt arbeidsevne til å komme i arbeid.

Det pågår et utviklingsarbeid i Arbeids- og velferdsetaten for å styrke kvaliteten i arbeidsmarkedstiltakene.

Arbeids- og velferdsetaten utarbeidet en standard for arbeidsmarkedstiltak i 2014. Standarden er et verktøy som kan benyttes av veiledere ved NAV-kontorene som jobber med arbeidsmarkedstiltak. Formålet med standarden er å bidra til at brukerne får mer treffsikre tiltak og tilstrekkelig oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten.

Direktoratet har utviklet ny statistikk over personer som har avsluttet et arbeidsrettet tiltak og hva som er deres status etter seks måneder. Blant personer som avsluttet et arbeidsrettet tiltak i 2013 finner vi at arbeidssøkere i større grad er i jobb seks måneder etter, enn personer med nedsatt arbeidsevne. Blant arbeidssøkere kom flest i jobb av de som hadde deltatt på tiltakene tidsbegrenset lønnstilskudd og tiltaket oppfølging. Blant personer med nedsatt arbeidsevne kom det flest i jobb av de som hadde deltatt på tidsbegrenset lønnstilskudd og fått støtte til ordinær utdanning. Dette er arbeidsmarkedstiltak som kan forventes å gi en relativt høy overgang til jobb. Statistikken blir publisert på nav.no.

Arbeids- og velferdsetaten har satt resultatmål for overgang til arbeid for enkelte tiltak, bl.a. for leverandører av de nye avklarings- og oppfølgingstiltakene og tiltaket arbeidsrettet rehabilitering.

Etaten vil i 2015 sluttføre arbeidet med å utvikle maler for rapportering og oppfølging av resultater av arbeidsmarkedstiltak.

For å bidra til et enklere tiltakssystem, bedre kvalitet og et mer variert tjenestetilbud til brukerne, har Regjeringen slått sammen overlappende tiltak innenfor avklarings- og oppfølgingsområdet. Dette innebærer at tiltakene avklaring og avklaring i skjermet virksomhet er slått sammen til ett avklaringstiltak, og at tiltakene oppfølging og arbeid med bistand er slått sammen til ett oppfølgingstiltak. Det legges opp til overgangsordninger. Iverksettingen av nye avklarings- og oppfølgingstiltak vil bli evaluert.

Innsats for personer med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne ble iverksatt i 2012 og videreføres også i 2016. Fra 1. januar 2015 ble målgruppen utvidet til å omfatte alle mottakere av arbeidsavklaringspenger under 30 år som skal ut i ordinært arbeidsliv. Endringen har ført til at gruppen har økt med ca. 12 000 personer. Per april 2015 omfattet gruppen om lag 28 000 personer.

Statistikk fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at jobbstrategiens målgruppe er prioritert ved arbeidsrettet bistand og Arbeids- og velferdsetatens totale tiltaksinnsats. En høyere andel av jobbstrategiens målgruppe deltok på tiltak i april 2015 enn i april 2014. Videre deltar en høyere andel av dem på arbeidspraksistiltak i ordinært arbeidsliv. I årets to første måneder var det 38 pst. av personene i målgruppen som hadde overgang til arbeid. Dette er om lag seks prosentpoeng lavere enn i tilsvarende periode i 2014.

Mange i målgruppen har psykiske helseproblemer og lavt utdanningsnivå, dvs. kun grunnskole eller avbrutt videregående skole. Dette innebærer et behov for å rette innsatsen mot samhandling med utdannings- og helsesektoren, herunder Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse. Et nært samarbeid med utdanningssektoren og helsesektoren er av stor betydning for å lykkes med å få unge med nedsatt funksjonsevne i jobb. Jobbstrategiens ansatte har arbeidet systematisk med å prøve ut ulike metoder for å etablere samarbeid med videregående skoler, høyskoler og universitet for å komme i kontakt med elever/studenter som har behov for arbeidsrettet bistand fra arbeids- og velferdsforvaltningen for å komme i jobb.

Arbeids- og velferdsetaten rapporterer at jobbstrategien har ført til tettere samarbeid mellom NAV-kontorene og andre enheter og kompetansemiljøer i arbeids- og velferdsforvaltningen om unge med nedsatt funksjonsevne.

Det foregår kontinuerlig informasjons- og kommunikasjonsaktiviteter for å markedsføre jobbstrategien, eksempelvis gjennom jobbmesser, foredragsvirksomhet, frokostseminar, informasjonsmøter, bruk av sosiale medier med mer.

Innsats for ungdom

Ungdom er en prioritert gruppe i arbeidsmarkedspolitikken og prioriteres høyt i Arbeids- og velferdsetatens arbeid. Innsatsen for oppfølging av ungdom utenfor utdanning og arbeidsliv ble styrket gjennom Oppfølgingsprosjektet i Ny GIV(2010–2013). NOVAs evaluering av prosjektet fant at samarbeidet mellom oppfølgingstjenesten og arbeids- og velferdsforvaltningen ble styrket, og at det vokste frem en mer omforent forståelse av at mange unge utenfor utdanning og arbeid har sammensatte utfordringer som krever godt samarbeid mellom ulike tjenesteytere. I 2014 dannet Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet 0–24 samarbeidet, for å styrke kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med utsatte barn og unge under 24 år. 0–24 samarbeidet skal avdekke felles utfordringer og komme frem til felles tiltak og strategier for bedre oppfølging av utsatte barn og unge. Det overordnede målet for samarbeidet er at flere unge gjennomfører videregående opplæring og kommer i arbeid.

Gjennomføring av tiltak for ledige

I 2014 gjennomførte Arbeids- og velferdsetaten om lag 12 600 tiltaksplasser i gjennomsnitt for ledige. I 1. halvår 2015 ble det gjennomført om lag 13 000 tiltaksplasser i gjennomsnitt.

Arbeids- og velferdsdirektoratet publiserer månedlig statistikk som beskriver hvordan arbeidssøkere som slutter å melde seg hos Arbeids- og velferdsetaten tilpasser seg på arbeidsmarkedet. Tallene inkluderer både personer som har deltatt på tiltak, og personer som ikke har det. I løpet av 2014 var gjennomsnittlig 55 pst. av de tidligere arbeidssøkerne i Arbeids- og velferdsetaten i arbeid seks måneder etter at de ikke lenger var registrert som arbeidssøkere. Dette er om lag uendret fra samme periode i 2013.

Den arbeidsrettede bistanden skal tilpasses den enkelte arbeidssøkers behov. Samtidig skal utsatte grupper som ungdom, innvandrere fra land utenfor EØS-området og langtidsledige prioriteres ved inntak til arbeidsmarkedstiltak. I 2014 var i gjennomsnitt om lag 40 pst. av alle registrerte ledige under 20 år i et arbeidsrettet tiltak. Tilsvarende tall for ledige i alderen 20–24 år var om lag 20 pst., og for ledige i alt om lag 14 pst. Dette indikerer at de yngste arbeidssøkerne blir prioritert for deltakelse i arbeidsmarkedstiltak, og i tråd med ungdomsgarantien som skal gi tilbud om arbeidsmarkedstiltak til ungdom under 20 år som står uten arbeid eller skoleplass. Innvandrere er en utsatt gruppe på arbeidsmarkedet, og utgjorde 39 pst. av de registrerte ledige i 2. kvartal 2015. I samme periode utgjorde innvandrerne 41 pst. av alle deltakere i tiltak for ledige. Majoriteten av deltakerne kom fra Asia og Afrika. Det var flere innvandrerkvinner enn innvandrermenn som deltok på arbeidsmarkedstiltak.

Langtidsledighetsgarantien innebærer tilbud om deltakelse i et arbeidsrettet tiltak, og omfatter personer med minst toårig arbeidssøkerperiode og seks måneders sammenhengende ledighet. Rapportering fra Arbeids- og velferdsdirektoratet har vist svak måloppnåelse for garantien. Tall fra 1. tertial 2015 viser at garantien var oppfylt for bare ti pst. av målgruppen. Arbeids- og sosialdepartementet har satt i gang et forskningsprosjekt som skal gi økt kunnskap om bruk av tiltak for personer med svært lange ledighetsperioder.

Gjennomføring av tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne

I 2014 ble det gjennomført om lag 53 600 tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne i gjennomsnitt, hvorav om lag 9 500 under post 77. I 1. halvår 2015 var tilsvarende tall om lag 58 300 hvorav 48 700 tiltaksplasser under post 76 og 9 600 tiltaksplasser under post 77, jf kap. 634, post 77 for øvrig omtale av tiltakene varig tilrettelagt arbeid og produksjonsverksted. Det vises for øvrig til omtale av personer med nedsatt arbeidsevne under Del I, punkt 3 Sentrale utviklingstrekk.

Arbeids- og velferdsdirektoratets statistikk for 2014 viser at om lag 41 pst. var i arbeid seks måneder etter at de ikke lenger var registrert med nedsatt arbeidsevne i Arbeids- og velferdsetatens registre. Dette er tre prosentpoeng lavere enn i 2013. Disse tallene inkluderer også personer som kombinerer arbeid med en gradert ytelse fra Arbeids- og velferdsetaten. Høsten 2013 og vinteren 2014 ble mange personer som hadde gått ut sin periode med arbeidsavklaringspenger (AAP) avklart til uførepensjon. Dette medførte lav overgang til arbeid i 2014, da overgangsstatistikken løpende viser status for personer som hadde avgang seks måneder tidligere.

Arbeids- og velferdsetaten har gjennomført en betydelig innsats overfor personer med psykiske lidelser. Det er bra for helse og trivsel å være i arbeid og aktivitet, det gjelder også for personer som er psykisk syke. Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse (2013–2016) viderefører og videreutvikler innsatsen på dette feltet. I forbindelse med innsatsen knyttet til arbeid og psykisk helse er det blant annet satt i gang forsøk basert på metoden «Individual Placement and Support» (IPS). Innsatsen videreføres i 2016.

Kvalifiseringsprogrammet retter seg mot personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne, som har ingen eller svært begrensede ytelser i folketrygden. Programmet skal bidra til at flere kommer i arbeid, og er en lovpålagt oppgave for kommunene. Den som fyller vilkårene i loven har rett til et individuelt tilpasset program og en tilhørende kvalifiseringsstønad. Arbeidsmarkedstiltak i statlig eller kommunal regi inngår som viktige elementer i programmet. Ved utgangen av 2014 var om lag 2 630 deltakere i kvalifiseringsprogrammet registrert som deltakere i statlige arbeidsmarkedstiltak. For nærmere omtale, se hovedmål 4 og Del I, 3 Sentrale utviklingstrekk.

Forsøk med tilskudd til arbeidsgivere som ansetter personer som har rett til arbeidsavklaringspenger har siden 2013 blitt iverksatt i fem fylker. Forsøket skal gå over fem år. Unge mottakere skal prioriteres, og både arbeidstaker og arbeidsgiver skal få tett oppfølging av Arbeids- og velferdsetaten. Se nærmere omtale under kap. 2651, post 70 Arbeidsavklaringspenger og kap. 605, post 01 Driftsutgifter.

Forsøk med tidsubestemt lønnstilskudd (TULT) ble igangsatt i fem fylker i 2007. Fra 2008 ble tiltaket gjort landsdekkende. Målgruppen for tiltaket er personer i og utenfor arbeidslivet som har vesentlig og varig nedsatt arbeidsevne, hvor alternativet kan være uførepensjonering. Dette gjelder personer med varig nedsatt arbeidsevne på grunn av helsemessige og sosiale årsaker. Deltakelse på tiltaket krever at NAV-kontoret har gjennomført en arbeidsevnevurdering og at midlertidige tiltak har vært prøvd eller vurdert. Tiltaket hadde i gjennomsnitt i underkant av 2 400 deltakere i 2014. I meldingsdelen av Prop. 39 L (2014–2015) Endringer i arbeidsmiljøloven og sosialtjenesteloven, gikk Regjeringen inn for å opprette en ny varig lønnstilskuddsordning bygd på bl.a. forsøket med TULT. Forslaget har vært på alminnelig høring i 2015 med sikte på iverksetting i 2016.

Forsøket med kjerneoppgaver i NAV-kontor startet opp i 1. halvår 2013 og omfatter fem NAV-kontor i fylkene Akershus, Hedmark, Telemark, Hordaland og Sør-Trøndelag. Hensikten er å undersøke i hvilken grad avklaring og oppfølging i regi av Arbeids- og velferdsetaten fører til økt overgang til arbeid, som alternativ til kjøp av slike tjenester i form av tiltak fra eksterne leverandører. Endelig evalueringsrapport fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) med resultater fra forsøket skal etter planen foreligge ved utgangen av 1. halvår 2016. Forsøket videreføres i 2016.

Oppfølging av anmodningsvedtak nr. 51, 1. desember 2014

Meld. St. 1 (2014–2015), Innst. 2 S (2014–2015), Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015):

«Stortinget ber regjeringen utarbeide statistikk over ventetid for å komme inn på arbeidsmarkedstiltak.»

Det foreligger sammenlignbar ventetidsstatistikk fra og med 2011 og for etterfølgende år. De siste tallene er for 1. tertial 2015. Statistikken omfatter:

  • Ventetid fra oppfølgingstiltak til starten av første arbeidsmarkedstiltak for personer med nedsatt arbeidsevne (personer med behov for spesielt tilpasset innsats).

  • Andel i alderen 20–24 år som har fått en godkjent aktivitetsplan innen 1 mnd. etter vedtak om behov for situasjonsbestemt innsats er fattet. Statistikken er knyttet til garantiordningen for denne aldersgruppen.

Statistikken viser at ventetiden på tiltaksplass for personer med nedsatt arbeidsevne økte fra et gjennomsnitt på 279 dager i 2011 til 494 dager i 2013. Fra 2013 til 2014 ble ventetiden redusert og denne reduksjonen har fortsatt i 2015. I 2014 var gjennomsnittlig ventetid på tiltaksplass 433 dager.

Statistikk fra 1. tertial 2015 viser at 46 pst. av unge med vedtak om situasjonsbestemt innsats hadde fått en godkjent aktivitetsplan innen en måned, slik garantien sier. Dette er en økning på fem prosentpoeng sammenlignet med 1. tertial 2014.

Oppfølging av anmodningsvedtak nr. 467, 24. mars 2015

Prop. 39 L (2014–2015), Innst. 208 L (2014–2015), Lovvedtak 54 (2014–2015):

«Stortinget ber regjeringen særlig prioritere økning av plasser til det nye sammenslåtte tiltaket Arbeidsforberedende trening (AFT).»

Arbeids- og sosialdepartementet sendte 15. juni 2015 på alminnelig høring forslag til forenklinger og endringer i regelverket om arbeidsmarkedstiltak som følger opp forslagene om endringer i arbeidsmarkedstiltakene i meldingsdelen i Prop. 39 L (2014–2015) Endringer i arbeidsmiljøloven og sosialtjenesteloven. Ordningene som omfattes av høringsnotatet er midlertidig og varig lønnstilskudd, arbeidspraksis i ordinær og skjermet virksomhet, tiltak i arbeidsmarkedsbedrift, varig tilrettelagt arbeid, samt ordningene med tilskudd til tilrettelegging og tilretteleggingsgarantien. Høringsfristen utløp i september.

Høringsnotatet presenterer forslag til endringer i regelverket for arbeidsrettede tiltak. Det vil bli utarbeidet overgangsordninger for berørte deltakere og tiltaksarrangører. Departementet vil komme tilbake til oppfølgingen av Stortingets vedtak nr. 467 når det nye AFT-tiltaket er iverksatt.

Budsjettforslag 2016

Forslaget til bevilgning under post 76 må ses i sammenheng med omtalen under hovedmål 1 Et velfungerende arbeidsmarked med høy sysselsetting, lav ledighet og et inkluderende arbeidsliv.

Regjeringens forslag til bevilgning for 2016 legger til rette for om lag 16 000 plasser i arbeidsmarkedstiltak for ledige og om lag 58 000 plasser for personer med nedsatt arbeidsevne. Dette innebærer at tiltak for ledige økes med 4 000 plasser sammenlignet med Saldert budsjett 2015 og en økning på 3 250 plasser sammenlignet med gjennomsnittlig budsjetterte plasser i 2015 etter Revidert nasjonalbudsjett 2015. Tiltaksnivået for ledige sikrer nødvendig innsats for utsatte grupper som ungdom, innvandrere og langtidsledige. Tiltaksnivået for personer med nedsatt arbeidsevne fra 2015 opprettholdes, jf. Prop. 1 S (2014–2015), Innst. 15 S (2014–2015) og Prop. 119 S (2014–2015). Av tiltaksplassene for personer med nedsatt arbeidsevne finansieres 9 400 plasser under kap. 634, post 77.

Samlet tiltaksnivå for ledige og personer med nedsatt arbeidsevne på post 76 og post 77, inkludert tiltaksplasser knyttet til forsøk med arbeidsavklaringspenger, er på om lag 74 000 i 2016.

Arbeids- og sosialdepartementet erfarer at det er krevende for Arbeids- og velferdsetaten å gjennomføre et bestemt antall tiltaksplasser innenfor en gitt bevilgning. Det kan være særlig vanskelig å beregne rett tiltakssammensetning i perioder med store endringer på arbeidsmarkedet og når tiltaksnivået endres vesentlig. Prisene på enkelttiltak og brukernes bistandsbehov varierer over tid og mellom NAV-kontor. For å sikre etaten nødvendig fleksibilitet, legges det også i 2016 til grunn et intervall som angir akseptabelt avvik i antall gjennomførte tiltaksplasser rundt det samlede tiltaksnivået.

Vågeng-utvalget, som har gjennomgått arbeids- og velferdsforvaltningen, drøfter en rekke ulike forhold knyttet til NAV-kontorets tjenesteproduksjon, herunder også spørsmål knyttet til styringen av arbeidsmarkedstiltakene, jf. også omtalen under Del I, 1.2 Satsinger og hovedprioriteringer. Når ressurser og krav til antall tiltaksplasser fordeles i en desentralisert organisatorisk modell som Arbeids- og velferdsetaten representerer, vil systemet kunne fremstå som rigid og lite fleksibelt. Dette vil særlig kunne gjelde mindre NAV-kontor i små kommuner hvor tildelte ressurser og plasser er begrenset. Siden tiltakssammensetningen ikke kan bestemmes i detalj på sentralt hold på forhånd, må man godta at det kan være en viss variasjon i hvor mange tiltaksplasser en gitt bevilgning kan finansiere. Regjeringen kommer tilbake til spørsmål om hvordan arbeids- og velferdsforvaltningen skal utvikles videre i den varslede meldingen til Stortinget våren 2016.

Regjeringen fremmet flere tiltak i Prop. 39 L (2014–2015). Sentralt blant Regjeringens forslag står opptrapping av bruken av lønnstilskudd. Samlet sett skal det skje en satsing på etterspørselsstimulerende virkemidler som skal gjøre det mer attraktivt for arbeidsgivere å ansette utsatte grupper av arbeidssøkere. Regjeringen foreslår å styrke bruken av lønnstilskudd til erstatning for noe færre arbeidspraksisplasser for å underbygge meldingsdelen i Prop. 39. L (2014–2015). Den foreslåtte endringen i tiltakssammensetning gir et økt bevilgningsbehov for 2016 med 58,5 mill. kroner og øker behovet for tilsagnsfullmakt for utbetaling i 2017 med 27,8 mill. kroner.

Regjeringen har harmonisert regelverkene for tilleggsstønader knyttet til ytelsene overgangsstønad til enslig mor eller far, arbeidsavklaringspenger, tiltakspenger, stønad til tidligere familiepleier og stønad for etterlatte slik at satser og regler skal være de samme uavhengig av hva personene gjør for å komme i arbeid og hvilken livsoppholdsytelse de mottar. Lovendring knyttet til denne forenklingen er omtalt i Prop. 115 L (2014–2015). Harmoniseringen av regelverkene reduserer bevilgningsbehovet på kap. 634, post 76 med 4,3 mill. kroner. Harmoniseringen er kostnadsnøytral når alle poster som omfattes ses under ett.

Antall deltakere i forsøket med tilskudd til arbeidsgivere som ansetter personer som har rett til arbeidsavklaringspenger videreføres i 2016 med et gjennomsnittsnivå på 500 deltakere. Disse tiltaksplassene kommer i tillegg til den øvrige innsatsen på arbeidsmarkedstiltak for personer med nedsatt arbeidsevne.

I tillegg til bevilgningen i 2016 kommer behovet for tilsagnsfullmakter på 2 862,1 mill. kroner. Disse tilsagnsfullmaktene er knyttet til tiltaksplasser som gjennomføres i 2016, men hvor kostnadene kommer til utbetaling i 2017, og til opprettholdelse av tiltaksaktiviteten over årsskiftet 2016/2017. Tabellene nedenfor oppsummerer ressursbehov, bevilgning og tilsagnsfullmaktene det er redegjort for over.

Behovet for bevilgning og tilsagnsfullmakter under kap. 634, post 76 i 2016, i mill. kroner

Kap. 634, post 76

Totalt ressursbehov i 2016 (behovet for midler knyttet til all tiltaksaktivitet som gjennomføres i 2016, uavhengig av utbetalingstidspunkt)

7 255,9

-

Behovet for tilsagnsfullmakt (pga. regnskapsmessig etterslep) til tiltaksaktivitet som gjennomføres i 2016 og utbetales i 2017

1 044,1

+

Regnskapsmessig etterslep fra tiltaksaktivitet som gjennomføres i 2015 og utbetales i 2016

878,2

=

Totalt bevilgningsbehov i 2016

7 089,9

Nærmere om behovet for tilsagnsfullmakter i 2016, i mill. kroner

Kap. 634, post 76

Behovet for tilsagnsfullmakt for å opprettholde tiltaksnivået over årsskiftet 2016/2017

1 818,0

+

Behovet for tilsagnsfullmakt (pga. regnskapsmessig etterslep) til tiltaksaktivitet som gjennomføres i 2016 og utbetales i 2017

1 044,1

=

Totalt behov for tilsagnsfullmakt 2016

2 862,1

Nærmere om enkelte satsinger knyttet til arbeidsmarkedstiltakene

Det vises til omtale av arbeidsmarkedspolitikkens innretting under Hovedmål 1 Et velfungerende arbeidsmarked med høy sysselsetting, lav ledighet og et inkluderende arbeidsliv.

Regjeringen øker tiltaksnivået

I lys av situasjonen på arbeidsmarkedet, foreslår Regjeringen å styrke tiltaksnivået med 4 000 tiltaksplasser for ledige sammenlignet med Saldert budsjett 2015. Tiltaksøkningen viderefører og styrker den satsingen som Regjeringen igangsatte i revidert nasjonalbudsjett for 2015. Sammenlignet med budsjettert nivå etter revidert nasjonalbudsjett gir regjeringens forslag en økning på 3 250 tiltaksplasser i gjennomsnitt fra 2015 til 2016.

Lange perioder utenfor arbeidslivet kan føre til varig svak tilknytning til arbeidslivet. Dette er spesielt uheldig for ungdom. Regjeringen foreslår en ungdomspakke som skal bidra til å motvirke at unge faller utenfor utdanning og arbeidsliv og sørge for at de kommer raskt i opplæring og aktivitet dersom de blir uten arbeid. Regjeringen foreslår å styrke tiltaksnivået for ledige, og 1 000 plasser knyttes til gjennomføringen av tiltakene i ungdomspakken. Unge er en prioritert gruppe for tildeling av arbeidsmarkedstiltak. Om lag 24 300 personer under 30 år deltok på arbeidsmarkedstiltak i gjennomsnitt i mai 2015. Det foreslås videre å opprette et nytt toårig opplæringstiltak i regi av Arbeids- og velferdsetaten for personer med svake grunnleggende ferdigheter. Det legges også til rette for at arbeidstrening som tilbys ledige med liten eller ingen arbeidslivserfaring, skal kunne inngå i et helhetlig kompetanseløp i samarbeid med fylkeskommunen med mål om gjennomføring av videregående opplæring. Videre utvides fra 1. oktober 2015 den begrensede adgangen til å fortsette påbegynt utdanning med dagpenger til å omfatte permitterte. Arbeids- og sosialdepartementet vil i tillegg gjennomgå garantiordningene for ungdom. På Kunnskapsdepartementets område foreslås det å øke lærlingtilskuddet med 2 500 kroner per lærling, legge til rette for 350 nye studieplasser i praktisk-pedagogisk utdanning, og å starte forsøk med modulbasert fag- og yrkesopplæring.

Målet for nytt opplæringstiltak med varighet på inntil to år er praksisbrev, fagopplæring mv. Maksimum varighet for arbeidsmarkedsopplæring for ledige er nå ti måneder. Tilbud om opplæring avgrenses til å omfatte arbeidssøkere uten rett til opplæring innenfor det ordinære utdanningssystemet eller innenfor introduksjonsordningen, og som har svake grunnleggende ferdigheter. Personer under 30 år med behov for arbeidsrettet bistand og som ikke har fullført videregående opplæring eller som har svake grunnleggende ferdigheter prioriteres. Tiltaksdeltakerne må være fylt 19 år.

Det er en viktig oppgave å redusere frafallet fra videregående opplæring, og Arbeids- og velferdsetatens bidrag til dette er bl.a. å tilby arbeidstrening i kombinasjon med opplæring fra fylkeskommunen for å få flere til å fullføre videregående opplæring. Det legges til rette for at det nye arbeidstreningstiltaket kan inngå som ledd i helhetlige kvalifiseringsløp i samarbeid med fylkeskommunen.

Hovedregelen er at det ikke er tillatt å ta utdanning og samtidig motta dagpenger, da dagpengemottakere skal være tilgjengelige på arbeidsmarkedet. Helt arbeidsløse har på visse vilkår adgang til å fortsette påbegynt utdanning med dagpenger. Permitterte har ikke hatt denne adgangen. For å hindre at permitterte avbryter påbegynt utdanning, gis også permitterte muligheten til å fortsette påbegynt utdanning uten å miste retten til dagpenger. For ytterligere omtale av dagpenger viser vi til Programkategori 33.30 Arbeidsliv.

Selv om ungdom er prioritert i arbeids- og velferdsforvaltningens oppfølgingsarbeid, tyder erfaringer med garantiordningene på at de i seg selv ikke har hatt stor betydning for NAV-kontorenes arbeid med oppfølging av unge. Dette gjelder særlig garantiordningene for ungdom over 20 år. Arbeids- og sosialdepartementet vil derfor gjennomgå garantiordningene for ungdom med sikte på å sikre rask avklaring av bistandsbehov og rask iverksetting av arbeidsrettet bistand for unge som trenger det.

Bedriftsintern opplæring kan nyttes for å styrke kompetansen til ansatte i bedrifter som har alvorlige omstillingsutfordringer, og som må foreta en vesentlig endring av bedriftens produksjon eller etablere seg på nye markeder. Det vil åpnes for større fleksibilitet ved at en forskriftsendring nå utvider opplæringstiden for hver deltaker i inntil 26 uker.

Innenfor den samlede budsjettrammen for arbeidsmarkedstiltakene er det rom for økt bruk av dette tiltaket i regioner med økende ledighet og alvorlige omstillingsbehov i næringslivet.

Regjeringen vil legge til rette for at bedrifter gis nødvendig informasjon om denne ordningen.

Forsøket med resultatbasert finansiering av formidlingsbistand (REFIN) ble iverksatt i 2. halvår 2013. Hensikten med forsøket er å prøve ut om økonomiske insentiver stimulerer tiltaksarrangører til innsats som bidrar til at flere med nedsatt arbeidsevne kommer over i arbeid. Proba Samfunnsanalyse har på oppdrag fra departementet kartlagt den første fasen av gjennomføringen av forsøket. Kartleggingen viser blant annet at et relativt begrenset antall brukere har blitt henvist til forsøket. Forsøket med resultatbasert finansiering av formidlingsbistand vil avsluttes innen utgangen av første halvår 2016.

I 1. halvår 2014 ble det iverksatt et forsøk med Supported Employment. Formålet med forsøket er å kartlegge om individuell oppfølging basert på kvalitetskravene som er nedfelt i metoden som går under betegnelsen Supported Employment fører til at flere personer med nedsatt arbeidsevne får og beholder arbeid i ordinært arbeidsliv, sammenlignet med oppfølgingstiltak hvor det ikke er satt tilsvarende krav til metodebruk. Målgruppen i forsøket er personer med nedsatt arbeidsevne. Frischsenteret har fått i oppdrag å gjøre en effektevaluering av forsøket. Forsøket videreføres i 2016.

Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne videreføres i 2016, og både 900 tiltaksplasser som årlig er avsatt til jobbstrategiens målgruppe siden 2012, og stillingsressurser til 40 øremerkede stillinger videreføres. Stillingene er knyttet til gjennomføringen av jobbstrategien, samt informasjons- og kompetansemidler avsatt til jobbstrategien. Strategien skal støtte opp om delmål 2 i IA-avtalen, økt yrkesdeltakelse blant unge med nedsatt funksjonsevne.

Regjeringen vil fortsette innsatsen knyttet til arbeid og psykisk helse. Innsatsen i Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse (2013–2016) videreføres i 2016.

Arbeidsmarkedstiltakene inngår som sentrale elementer i introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere, i satsingen på kvalifiseringsprogrammet og i innsatsen overfor personer som mottar legemiddelassistert rehabilitering. Den arbeidsmarkedspolitiske innsatsen på disse områdene videreføres i 2016.

Garantiordningen for langtidsledige videreføres i 2016. Arbeids- og sosialdepartementet har satt i gang et forskningsprosjekt som skal gi økt kunnskap om bruk av tiltak for personer med svært lange ledighetsperioder. Departementet vil på bakgrunn av prosjektet vurdere innsatsen for langtidsledige.

Forslag til forenklinger og endringer i regelverket om arbeidsmarkedstiltak

Arbeids- og sosialdepartementet sendte 15. juni 2015 på alminnelig høring forslag til forenklinger og endringer i regelverket om arbeidsmarkedstiltak som følger opp forslagene om endringer i arbeidsmarkedstiltakene i meldingsdelen i Prop. 39 L (2014–2015) Endringer i arbeidsmiljøloven og sosialtjenesteloven. Ordningene som omfattes av høringsnotatet er midlertidig og varig lønnstilskudd, arbeidspraksis i ordinær og skjermet virksomhet, tiltak i arbeidsmarkedsbedrift, varig tilrettelagt arbeid, samt ordningene med tilskudd til tilrettelegging og tilretteleggingsgarantien. Høringsfristen utløp i september. Det tas sikte på at endringene iverksettes i 2016.

Regjeringen vil øke bruken av ordinært arbeidsliv som tiltaksarena for å nå målet om å få flere i arbeid. Arbeidsmarkedstiltak som gjennomføres med mest mulig ordinære arbeidsforhold og med tett oppfølging, har bedre effekt på overgang til arbeid enn tiltak hvor arbeidstrening og opplæring foregår i skjermede virksomheter. For å styrke ordinært arbeidsliv som tiltaksarena, må virkemidler som bidrar til å bygge ned barrierer og redusere arbeidsgivers risiko ved å ansette utsatte grupper på arbeidsmarkedet, utvikles og forbedres. Målet er å gi flere av dem som står utenfor arbeidslivet, relevant jobberfaring.

Personer med nedsatt arbeidsevne er en sammensatt gruppe med ulike utfordringer og behov. For mange vil arbeidsmarkedstiltak med oppfølging i ordinært arbeidsliv være det som gir best effekt på overgang til arbeid. Samtidig er det viktig å legge til rette for at personer som ikke er i stand til å nyttiggjøre seg tiltak i ordinært arbeidsliv, skal få et godt tilbud. Med forslagene i høringsnotatet legger Regjeringen til rette for gode løsninger også for dem som trenger et tilbud i skjermet arbeidsmiljø.

Regjeringen vil forenkle regelverket for arbeidsmarkedstiltakene slik at tiltakene kan bli lettere å ta i bruk. Departementet foreslår forenklinger både innenfor lønnstilskuddsordningene, tiltak i skjermet virksomhet og tilretteleggingsordningene. Sammen med sammenslåingen av avklarings- og oppfølgingstiltakene som ble gjennomført fra 1. januar 2015, innebærer forslagene i høringsnotatet en betydelig forenkling av strukturen og regelverket for arbeidsmarkedstiltakene. Det vil bli utarbeidet overgangsordninger for berørte deltakere og tiltaksarrangører.

Nedre aldersgrense på 18 år for å få tiltakspenger

Formålet med tiltakspenger er dels å bidra til å dekke utgifter til livsopphold og dels å være et insitament for deltakelse i arbeidsmarkedstiltak. For å få tiltakspenger, må en person delta i et arbeidsmarkedstiltak og ikke motta andre livsoppholdsytelser. Mange unge tiltaksdeltakere mottar tiltakspenger fordi de ikke har opptjent rett til andre stønader. Per 1. januar 2015 gis det tiltakspenger med lav sats (250 kroner per tiltaksdag) til tiltaksdeltakere under 19 år, og høy sats (345 kroner per tiltaksdag) til øvrige deltakere. Det kan også gis barnetillegg og tilleggsstønader for å dekke faktiske utgifter til for eksempel transport og barnetilsyn. Årsaken til at tiltaksdeltakere under 19 år får stønad etter lav sats, er at denne gruppen i hovedsak bor hjemme og forsørges av foreldrene.

Etter barneloven skal personer under 18 år være forsørget av foreldrene sine. For å sikre at det ikke er økonomisk lønnsomt å slutte på skolen for å delta på arbeidsmarkedstiltak og motta tiltakspenger, foreslår regjeringen at det innføres en nedre aldersgrense på 18 år for å få tiltakspenger for nye tilfeller med virkning fra 1. januar 2016. Dette vil innebære at personer under 18 år heller ikke vil kunne få tilleggsstønader til dekning av utgifter de har på grunn av tiltaksdeltakelsen, dvs. utgifter til bolig, daglig reise, hjemreiser, skolemateriell og barnetilsyn.

Forslaget vil gi en innsparing på anslagsvis 10 mill. kroner over kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere i 2016.

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 76 til kap. 605, post 01

I forsøk med kjerneoppgaver i NAV-kontor legges det opp til at Arbeids- og velferdsetaten i større grad gjennomfører avklarings- og oppfølgingstjenester i egen regi, som alternativ til kjøp av slike tjenester i form av tiltak fra eksterne leverandører. Forsøket finansieres innenfor en fullmakt på omdisponering av inntil 40 mill. kroner fra kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere til kap. 605, post 01 Driftsutgifter, som knyttes til avklarings- og oppfølgingsressurser internt i Arbeids- og velferdsetaten. Det legges til grunn at etaten gjennom omdisponeringen gir avklarings- og oppfølgingstjenester til minst like mange personer som det omdisponerte beløpet ville gitt av tiltaksplasser. Omdisponeringsfullmakten foreslås videreført i 2016.

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 76 til kap. 634, post 79

Det vises til omtale under kap. 634, post 79 Funksjonsassistanse i arbeidslivet.

Budsjettforslag

For 2016 foreslås en bevilgning på 7 089,9 mill. kroner. Det er tatt hensyn til tilsagnsfullmakter som gir tillatelse til å inngå forpliktende avtaler om utbetaling av midler i foregående og påfølgende budsjettår.

Post 77 Varig tilrettelagt arbeid

Varig tilrettelagt arbeid er et tiltak for personer som mottar uførepensjon eller i nær framtid ventes å få innvilget uførepensjon. Tiltaket kan gjennomføres hos forhåndsgodkjente tiltaksarrangører eller i ordinært arbeidsliv. Det er ikke mål om overgang til ordinært arbeid, men mulighetene for å komme over i ordinært arbeid skal vurderes jevnlig. Tiltaket finansieres gjennom tilskudd etter faste satser.

Rapport

I 2014 ble det i gjennomsnitt gjennomført 8 160 tiltaksplasser i varig tilrettelagt arbeid i skjermet virksomhet og 1 300 plasser i ordinær virksomhet. I det salderte statsbudsjettet for 2015 ble det bevilget 1 253,5 mill. kroner som, gitt visse forutsetninger om tiltakenes sammensetning og priser, i utgangspunktet skulle gi rom for å gjennomføre om lag 9 400 tiltaksplasser i gjennomsnitt i 2015 under kap. 634, post 77. Antall tiltaksplasser er økt fra 8 500 i 2010.

Arbeids- og sosialdepartementet har foreslått å opprette en permisjonsordning for deltakere i varig tilrettelagt arbeid, som ønsker å hospitere i en ordinær virksomhet. Forslaget har vært på høring med høringsfrist 14. september.

Med utgangspunkt i stortingsbehandlingen av Meld. St. 14 (2014–2015) er det igangsatt et arbeid med å utrede om ansvaret for tiltaket varig tilrettelagt arbeid bør overføres til kommunene. Målet er gjennom utredningen å finne en naturlig balanse mellom statlig ansvar og kommunalt ansvar. Hensynet til brukeren skal stå i fokus for løsningen som blir valgt.

Budsjettforslag 2016

Det planlegges et tiltaksnivå i 2016 med om lag 9 400 tiltaksplasser i gjennomsnitt. For å sikre best mulig tilrettelagte og målrettede opplegg for tiltaksdeltakerne legges det et intervall rundt måltallet for tiltaksgjennomføringen.

GREP Marensro er et tilbud til personer med særlig sterke funksjonshemminger. Det foreslås avsatt midler i 2016 under kap. 634, post 77 til fortsatt drift av varig tilrettelagt arbeid i GREP Marensro.

I tillegg til bevilgningen i 2016 kommer behovet for tilsagnsfullmakter på 707,6 mill. kroner. Disse tilsagnsfullmaktene er knyttet til tiltaksplasser som gjennomføres i 2016, men hvor kostnadene kommer til utbetaling i 2017, og til opprettholdelse av tiltaksaktiviteten over årsskiftet 2016/2017. Tabellene nedenfor oppsummerer ressursbehov, bevilgning og de tilsagnsfullmaktene det er redegjort for over.

Behovet for bevilgning og tilsagnsfullmakter under kap. 634, post 77 i 2016, i mill. kroner

Kap. 634, post 77

Totalt ressursbehov i 2016 (behovet for midler knyttet til all tiltaksaktivitet som gjennomføres i 2016, uavhengig av utbetalingstidspunkt)

1 290,8

-

Behovet for tilsagnsfullmakt (pga. regnskapsmessig etterslep) til tiltaksaktivitet som gjennomføres i 2016 og utbetales i 2017

118,3

+

Regnskapsmessig etterslep fra tiltaksaktivitet som gjennomføres i 2015 og utbetales i 2016

118,4

=

Totalt bevilgningsbehov i 2016

1 290,8

Nærmere om behovet for tilsagnsfullmakter i 2016, i mill. kroner

Kap. 634, post 77

Behovet for tilsagnsfullmakt for å opprettholde tiltaksnivået over årsskiftet 2016/2017

583,2

+

Behovet for tilsagnsfullmakt (pga. regnskapsmessig etterslep) til tiltaksaktivitet som gjennomføres i 2016 og utbetales i 2017

118,3

=

Totalt behov for tilsagnsfullmakt 2016

701,6

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 77 til kap. 634, post 76

Regjeringen foreslår at Arbeids- og sosialdepartementet gis fullmakt til å omdisponere inntil 10 pst. av bevilgede midler under kap. 634, post 77 Varig tilrettelagt arbeid til kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere.

Budsjettforslag

For 2016 foreslås en bevilgning på 1 290,8 mill. kroner. Det er tatt hensyn til tilsagnsfullmakter som gir tillatelse til å inngå forpliktende avtaler om utbetaling av midler i foregående og påfølgende budsjettår.

Post 78 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser

Stortinget vedtok i forbindelse med statsbudsjettet for 2013 å gjøre forsøksordningen med arbeids- og utdanningsreiser til en landsdekkende, permanent ordning der Oslo ble innlemmet. Nytt regelverk for den statlige ordningen ble iverksatt 1. september 2014.

Rapport

I forbindelse med det nye regelverket for ordningen ble det også etablert en reisekortordning som erstattet bruken av kjørekontorer ved regionale helseforetak ved bestilling av arbeids- og utdanningsreiser. Arbeids- og velferdsdirektoratet rapporterer at reisekortordningen fungerer meget bra og det er positive tilbakemeldinger fra brukerne. Videre meldes det om få problemer knyttet til innlemmingen av Oslo i statlig ordning. Per april 2015 var det 617 deltakere i ordningen.

Budsjettforslag 2016

Utgifter til administrasjon av ordningen med arbeids- og utdanningsreiser ble i 2015 overført til Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning, jf. omtale i Prop. 119 S (2014–2015). Kap. 634, post 78 foreslås redusert med 2,6 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 605, post 01.

For 2016 foreslås en bevilgning på 66,7 mill. kroner.

Post 79 Funksjonsassistanse i arbeidslivet

Forsøket med funksjonsassistanse i arbeidslivet ble etablert som en permanent rammefinansiert ordning fra 2014, hjemlet i arbeidsmarkedsloven og tiltaksforskriften.

Funksjonsassistanse kan gis til yrkesaktive personer som har omfattende fysiske funksjonsnedsettelser, og til blinde og sterkt svaksynte. Funksjonsassistanse må være nødvendig for at deltakeren skal kunne være i ordinært lønnet arbeid. Ordningen innebærer at en lønnet assistent bistår den enkelte funksjonshemmede med hjelp til praktiske formål i arbeidssituasjonen. Assistenten skal ikke utføre arbeidstakerens ordinære arbeidsoppgaver.

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 76 til kap. 634, post 79

Det er et mål å styrke virkemiddelbruk som bidrar til formidling i ordinært arbeidsliv. Funksjonsassistanse i arbeidslivet sikrer forutsigbarhet hos arbeidsgivere og brukere for nødvendig tilrettelegging og oppfølging på arbeidsplassen, og er en vesentlig styrking av virkemiddelapparatet for å inkludere målgruppen i ordinært arbeidsliv. For å sikre nødvendig fleksibilitet i gjennomføringen av ordningen funksjonsassistanse i arbeidslivet foreslår Regjeringen at Arbeids- og sosialdepartementet gis en omdisponeringsfullmakt fra kap. 634, post 76 til kap. 634, post 79 på inntil 10 pst. av bevilgningen under kap. 634, post 79.

Det er et mål at nye brukere som søker og oppfyller inngangsvilkårene kan tas inn i ordningen.

Rapport

Funksjonsassistanse i arbeidslivet bidrar til at personer med sterk funksjonsnedsettelse kan være i arbeid. Tiltaket er et viktig virkemiddel for å sikre nødvendig tilrettelegging og oppfølging på arbeidsplassen. Antall brukere i ordningen har gradvis økt.

Ved utgangen av mai 2015 var det 168 personer i tiltaket.

Budsjettforslag 2016

Ordningen sikrer forutsigbarhet hos arbeidsgivere og brukere for nødvendig tilrettelegging og oppfølging på arbeidsplassen, og er en vesentlig styrking av virkemiddelapparatet for å inkludere målgruppen i ordinært arbeidsliv.

For 2016 foreslås en bevilgning på 42,4 mill. kroner.

Kap. 3634 Arbeidsmarkedstiltak

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

85

Innfordring av feilutbetalinger, arbeidsmarkedstiltak

502

200

202

Sum kap. 3634

502

200

202

Budsjettforslag 2016

Post 85 Innfordring av feilutbetalinger, arbeidsmarkedstiltak

Inntektene under post 85 har sammenheng med innfordringer av feilutbetalinger til tiltaksarrangører og enkelte tiltaksdeltakere.

For 2016 foreslås en bevilgning på 0,2 mill. kroner.

Kap. 635 Ventelønn

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

01

Driftsutgifter, overslagsbevilgning

86 350

60 000

47 000

Sum kap. 0635

86 350

60 000

47 000

Allmenn omtale

Ventelønnsordningen gir oppsagte tjenestemenn rett til ventelønn på bestemte vilkår, og fortrinnsrett til ny stilling i staten. Ordningen er hjemlet i lov av 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. (tjenestemannsloven). I tillegg er oppsagte arbeidstakere fra utskilte, tidligere statlige, virksomheter gitt midlertidige rettigheter til den statlige fortrinnsretts- og ventelønnsordningen. Disse rettighetene er gitt i særlover som normalt varer tre år etter omdanningstidspunktet. Rettigheter som er utløst i denne perioden består imidlertid etter særlovens opphør. Eventuelle ventelønnskostnader som er hjemlet i særlov skal dekkes av virksomhetene/selskapene selv gjennom refusjonsplikt. Ordinære forvaltningsorganer er også pålagt refusjonsplikt. Arbeids- og velferdsetaten beregner og utbetaler ventelønn.

Rapport

Det har de seneste årene vært en betydelig nedgang i antall mottakere av ventelønn. Fra 2013 til 2014 var nedgangen i antall ventelønnsmottakere på om lag 22 pst. Utbetalingene ble redusert fra om lag 111,2 mill. kroner i 2013 til om lag 86,4 mill. kroner i 2014. Reduksjonen har sammenheng med svært lav tilgang til ordningen, samtidig som avgangen fra ordningen er svært høy. De aller fleste mottakerne går ut den maksimale stønadsperioden, oftest til fylte 67 år. En viss andel går over på AFP eller uførepensjon, mens noen få går over til nytt arbeid. Om lag 86 pst. av dagens ventelønnsmottakere er 60 år eller eldre.

Per august 2015 var det 316 personer som hadde ventelønnsrettigheter. Av disse var det 260 personer som mottok løpende utbetaling av ventelønn, mens 56 personer hadde midlertidig stans i ytelsen pga. midlertidig arbeid eller sykdom.

Budsjettforslag 2016

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

For 2016 foreslås en bevilgning på 47 mill. kroner.

Kap. 3635 Ventelønn mv.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

01

Refusjon statlig virksomhet mv.

36 239

27 891

31 030

85

Innfordring av feilutbetaling av ventelønn

338

600

200

Sum kap. 3635

36 577

28 491

31 230

Budsjettforslag 2016

Post 01 Refusjon statlig virksomhet mv.

Under posten føres refusjonspliktige inntekter.

For 2016 foreslås en bevilgning på 31 mill. kroner.

Post 85 Innfordring av feilutbetaling av ventelønn

Innfordring av feilutbetaling av ventelønn har sammenheng med størrelsen på utbetalingene av ventelønn.

For 2016 foreslås en bevilgning på 0,2 mill. kroner.

Programkategori 29.20 Enslige forsørgere

Utgifter under programkategori 29.20 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

Pst. endr. 15/16

2620

Stønad til enslig mor eller far

3 682 960

3 620 280

3 828 100

5,7

Sum kategori 29.20

3 682 960

3 620 280

3 828 100

5,7

Utgifter under programkategori 29.20 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

Pst. endr. 15/16

70–89

Andre overføringer

3 682 960

3 620 280

3 828 100

5,7

Sum kategori 29.20

3 682 960

3 620 280

3 828 100

5,7

Kap. 2620 Stønad til enslig mor eller far

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

70

Overgangsstønad, overslagsbevilgning

2 496 276

2 460 000

2 580 300

72

Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning

364 223

357 300

415 300

73

Utdanningsstønad

51 592

52 680

42 200

75

Tilskudd til flytting for å komme i arbeid

313

300

300

76

Bidragsforskott

770 556

750 000

790 000

Sum kap. 2620

3 682 960

3 620 280

3 828 100

Hovedtrekkene i regelverket

Formålet med stønadene bevilget under postene 70–75 er å bidra til at enslige forsørgere skal bli i stand til å forsørge seg selv gjennom arbeid. Full overgangsstønad utgjør 2,25 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Den er inntektsprøvd og reduseres med 45 pst. for inntekt som overstiger halvparten av folketrygdens grunnbeløp.

Overgangsstønad kan som hovedregel gis i inntil tre år, frem til barnet fyller åtte år. Stønadsperioden kan utvides, f. eks. dersom den enslige forsørgeren er under nødvendig utdanning eller har særlig tilsynskrevende barn.

Tilleggsstønader og stønad til skolepenger, samt stønad til barnetilsyn for enslig mor eller far som er i arbeid, kan også gis på bestemte vilkår.

Det stilles krav om yrkesrettet aktivitet for å kunne motta overgangsstønad fra yngste barn fyller ett år. Aktivitetskravet kan fylles ved å være i arbeid som utgjør minst 50 pst. av full tid, under utdanning som utgjør minst 50 pst. av utdanning på full tid, eller ved å stå tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøker.

Regjeringen fremmet våren 2015 forslag til flere endringer i folketrygdens kap. 15 Stønad til enslig mor eller far for å forenkle regelverket og understøtte målet om selvforsørgelse ved arbeid. Endringene trer i kraft 1. januar 2016, og innebærer bl.a. sanksjonsregler mot inaktivitet og trygdemisbruk og krav om at utdanning må være vurdert som nødvendig og hensiktsmessig for å komme i arbeid for å oppfylle aktivitetskravet til overgangsstønaden. Regelendringene er ytterligere omtalt i Prop. 115 L (2014–2015) som Stortinget vedtok 18. juni 2015.

Regjeringen har harmonisert regelverkene for tilleggsstønader knyttet til ytelsene overgangsstønad til enslig mor og far, arbeidsavklaringspenger, tiltakspenger, stønad til tidligere familiepleier og stønad for etterlatte slik at satser og regler skal være de samme uavhengig av hva personene gjør for å komme i arbeid og hvilken livsoppholdsytelse de mottar. Lovendringene knyttet til denne forenklingen er omtalt i Prop. 115 L (2014–2015).

Formålet med bidragsforskott er å sikre enslige forsørgere midler til underhold av barna hver måned, dersom underholdsbidraget fra bidragspliktige av ulike årsaker ikke blir betalt i tide. Bidragsforskott ytes til barn under 18 år som ikke bor sammen med begge foreldrene, også i saker der farskap ikke er fastsatt. Forskottet er inntektsprøvd ut fra mottakerens inntekt, antall egne barn i egen husstand og om vedkommende er enslig eller gift/samboende, og ytes etter tre satser. Fra 1. juli 2015 er satsen for ordinært forskott 1 120 kr per barn per måned. Satsen økes med en tredel dersom forskottsmottakeren har lav inntekt og reduseres med en tredel dersom forskottsmottakeren har høy inntekt. Retten til bidragsforskott faller bort ved inntekt over 476 800 kr.

Fra 1. juli 2014 får enslige med forhøyet forskott utbetalt et tillegg på en tredel av ordinær forskottssats hvis barnet er over elleve år. Bakgrunn for lovendringen er at barn koster mer å forsørge etter hvert som de blir eldre. Endringen gir enslige forsørgere med svak økonomi et tillegg på 370 kroner per barn per måned. I de seks første månedene etter at lovendringen trådte i kraft, mottok i snitt 12 660 barn over elleve år forhøyet forskott hver måned.

Det tas refusjon i eventuelt bidrag fra bidragspliktige, og mulighetene for bidrag må være utnyttet dersom forskott skal kunne ytes. Før bidragsforskott blir utbetalt, skjer en automatisk kontroll av om bidrag er innbetalt fra bidragspliktige og med hvilket beløp. Forskott utbetales bare i den utstrekning forskottet overstiger innbetalt bidrag.

Rapport

Utgiftsutviklingen

Stønadsutgifter til enslig mor eller far, løpende kroner (i 1 000 kroner) ved utgangen av 2013–2014

År

2013

2014

Endring 2013–2014 pst.

Overgangsstønad

2 555 597

2 496 276

-2,3

Stønad til barnetilsyn

363 858

364 223

0,1

Utdanningsstønad

55 990

51 592

-7,9

Tilskudd til flytting for å komme i arbeid

256

313

22,3

Sum totalt

2 975 701

2 912 404

-2,1

Fra 2013 til 2014 falt utgiftene til stønader til enslig mor eller far med 2,1 pst, målt i løpende kroner. Utbetalingene av overgangsstønad falt med 0,7 pst. Målt i fast G gikk utgiftene til overgangsstønad ned med 5,8 pst. Fast G innebærer at regnskapstallene er justert for utviklingen i grunnbeløpet i folketrygden, slik at de årlige utgiftene i større grad blir sammenlignbare. Nedgangen i utgifter målt i fast G skyldes en nedgang i antall mottakere av overgangsstønad og en nedgang i gjennomsnittlig ytelse per mottaker målt som andel av maksimal ytelse.

Det var en økning i utgiftene til stønad til barnetilsyn på 0,1 pst. fra 2013 til 2014 målt i løpende kroner. Utgiftene til utdanningsstønad gikk ned med 7,9 pst. som følge av nedgang i antall mottakere.

Mottakere av overgangsstønad

Ved utgangen av 2014 var det om lag 19 200 mottakere av overgangsstønad og til sammen om lag 26 600 som mottok overgangsstønad og/eller stønad til barnetilsyn. Antallet mottakere av overgangsstønad gikk ned med om lag 1 100 personer fra året før. I juni 2015 var antallet mottakere av overgangsstønad 48 pst. lavere enn i juni 2014.

Av mottakere av overgangsstønad med yngste barn på ett år eller eldre var 92 pst. i aktivitet i form av utdanning eller arbeid, eller aktiv arbeidssøking ved utgangen av 2014. Av disse fylte 59 pst. aktivitetskravet ved å være i arbeid, 26 pst. var under utdanning og 15 pst. var arbeidssøkere. Andelen aktive har gått opp med om lag 2 prosentpoeng siden utgangen av 2013. Andelen aktive har økt flere år på rad. Ved utgangen av 2010 var 77 pst. av mottakerne som har barn på ett år eller eldre i aktivitet.

Utviklingen i mottakere av stønad til enslig mor eller far er også omtalt i Del I, punkt 3 Sentrale utviklingstrekk.

Utgiftsutviklingen i 2015

I 1. halvår 2015 ble det regnskapsført 1 273 mill. kroner i overgangsstønad til enslige forsørgere under kap. 2620, post 70. Dette innebærer en økning i utgiftene til overgangsstønad på 3,0 pst. sammenlignet med 1. halvår 2014.

Statens utgifter til bidragsforskott

Statens utgifter til forskott var i 2014 på 770,6 mill. kroner, og refusjon i betalt bidrag fra bidragspliktige var på 271 mill. kroner, jf. kap. 5701, post 73, dvs. at statens nettoutgifter var på 499,6 mill. kroner. For 2013 var utgiftene på 768,8 mill. kroner, mens refusjonene i betalt bidrag fra bidragspliktige var på 299,6 mill. kroner, dvs. en nettoutgift på 469,2 mill. kroner.

Budsjettforslag 2016

Regulering av folketrygdens grunnbeløp

Utgiftene for 2016 er anslått inkludert effekten av trygdeoppgjøret 2016. Det vises til omtale av ny rutine for budsjettering av utgifter til ytelser som omfattes av folketrygdens grunnbeløp under Del I, punkt 2.1.

Sammenliknet med Saldert budsjett 2015 bidrar trygdeoppgjøret i 2015 og anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2016, til å øke utgiftsanslaget under kap. 2620 Stønad til enslig mor eller far med tilsammen 103 mill. kroner.

Post 70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning

Anslag for mottakere av overgangsstønad, 2015–2016

2015

2016

Mottakere av overgangsstønad, gjennomsnitt

18 500

18 100

Det anslås at om lag 18 500 personer vil motta overgangsstønad i gjennomsnitt i 2015. Antallet mottakere ansås å falle til i gjennomsnitt 18 100 personer i 2016. Det ventes en tilnærmet uendret gjennomsnittlig ytelse på om lag 149 300 kroner.

Sammenliknet med Saldert budsjett 2015 bidrar trygdeoppgjøret i 2015 og anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2016, til å øke utgiftsanslaget under posten med til sammen 103 mill. kroner.

Regelendringer omtalt i Prop. 115 L (2014–2015) bidrar til å redusere utgiftene i 2016 med 69,8 mill. kroner.

For 2016 foreslås en bevilgning på 2 580,3 mill. kroner.

Post 72 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning

Antall mottakere av stønad til barnetilsyn i 2015 anslås til om lag 15 000 for året under ett, om lag 1 pst. lavere enn i 2014. Det ventes om lag uendret antall mottakere i 2016, og en gjennomsnittlig ytelse på om lag 24 700 kroner.

Harmonisering av regelverk for tilleggsstønader til knyttet til ytelsene overgangsstønad til enslig mor eller far, arbeidsavklaringspenger, tiltakspenger, stønad til tidligere familiepleier og stønad for etterlatte bidrar til å øke utgiftene i 2016 med 40,3 mill. kroner. Harmonisering av tilleggsstønader er kostnadsnøytralt når alle poster som omfattes ses under ett.

For 2016 foreslås en bevilgning på 415,3 mill. kroner.

Post 73 Utdanningsstønad

Antallet mottakere av utdanningsstønad falt med 11,4 pst. i 1. halvår 2015, og det ventes en nedgang på om lag 10 pst. for året sett under ett. Dette gir i gjennomsnitt om lag 1 200 mottakere av utdanningsstønad i 2015. I 2016 anslås antallet mottakere å falle med ytterligere 3 pst. Det anslås en gjennomsnittlig ytelse i 2016 på om lag 38 300 kroner.

Regelendringer omtalt i Prop. 115 L (2014–2015) og harmonisering av regelverk for tilleggsstønader knyttet til ytelsene overgangsstønad til enslig mor eller far, arbeidsavklaringspenger, tiltakspenger, stønad til tidligere familiepleier og stønad for etterlatte bidrar til å øke utgiftene i 2016 med 3,8 mill. kroner.

For 2016 foreslås en bevilgning på 42,2 mill. kroner.

Post 75 Tilskudd til flytting for å komme i arbeid

Tilskudd til flytting kan gis til enslig mor eller far dersom det er nødvendig for at han eller hun skal komme i arbeid.

For 2016 foreslås en bevilgning på 0,3 mill. kroner.

Post 76 Bidragsforskott

Benevnelsen på post 76 er endret fra «Forskuttering av underholdsbidrag» til «Bidragsforskott».

Anslaget fastsettes på bakgrunn av forventet endring av antall barn med bidragsforskott og endring i utbetaling per barn.

Antall barn med rett til bidragsforskott er ventet å gå ned med 2 pst. fra 2014 til 2015 og med ytterligere 2 pst. i 2016. Tilstått forskott kan utbetales hvis bidraget ikke er innbetalt innen fastsatt frist. Hvis fastsatt bidrag er lavere enn tilstått forskott, blir differansen utbetalt. Om lag 65 pst. av tilstått forskott kommer til utbetaling. Når forskott er utbetalt, blir innbetaling fra bidragspliktige ført som refusjon av bidragsforskott på post 73 under kap. 5701, Diverse inntekter. Av utbetalt forskott forventes det at om lag 34 pst. vil bli refundert i 2016.

For 2016 foreslås en bevilgning på 790 mill. kroner.

Programkategori 29.50 Inntektssikring ved sykdom og uførhet

Utgifter under programkategori 29.50 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

Pst. endr. 15/16

2650

Sykepenger

38 370 654

39 674 820

40 769 704

2,8

2651

Arbeidsavklaringspenger

35 542 097

34 110 300

34 944 800

2,4

2655

Uførhet

63 828 582

78 194 000

78 975 000

1,0

Sum kategori 29.50

137 741 333

151 979 120

154 689 504

1,8

Utgifter under programkategori 29.50 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

Pst. endr. 15/16

70–89

Andre overføringer

137 741 333

151 979 120

154 689 504

1,8

Sum kategori 29.50

137 741 333

151 979 120

154 689 504

1,8

Kategorien omfatter utgifter til sykepenger, arbeidsavklaringspenger og ytelser til uføre. Under sykepenger inngår sykepenger, pleie-, opplærings- og omsorgspenger, tilskudd til tilretteleggingstiltak, samt utgifter til feriepenger av sykepenger etter reglene i folketrygdloven kapittel 8 og 9. Under arbeidsavklaringspenger inngår arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader etter folketrygdloven kapittel 11 og legeerklæringer. Under ytelser til uføre inngår uføretrygd og menerstatning ved yrkesskade etter folketrygdloven kapittel 12 og 13.

Kap. 2650 Sykepenger

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

70

Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning

34 076 145

35 190 000

36 285 000

71

Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning

1 605 601

1 640 000

1 530 000

72

Pleie-, opplærings- og omsorgspenger mv., overslagsbevilgning

513 782

554 100

595 000

73

Tilskudd til tilretteleggingstiltak mv., kan overføres

305 522

310 720

319 704

75

Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning

1 869 604

1 980 000

2 040 000

Sum kap. 2650

38 370 654

39 674 820

40 769 704

  • Overført fra 2014 til 2015:

  • Post 73: 116 663 000 kroner

Innledning

Sykepenger skal gi kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive som er arbeidsuføre på grunn av sykdom eller skade. Sykepengeperioden er inntil ett år. Arbeidsgiver skal betale sykepenger i inntil 16 kalenderdager (arbeidsgiverperioden). Selvstendig næringsdrivende og frilansere må selv dekke tapt arbeidsinntekt i de første 16 kalenderdagene av en sykepengeperiode. Sykepenger beregnes på grunnlag av tidligere inntekt opp til seks ganger grunnbeløpet i folketrygden. Sykepenger til arbeidstakere og frilansere gis med 100 pst. av grunnlaget, mens selvstendig næringsdrivende får sykepenger med 65 pst. av grunnlaget. Sykepenger kan graderes ned til 20 pst. ved delvis arbeidsuførhet. Selvstendig næringsdrivende og frilansere kan mot særskilt premie tegne forsikring som omfatter sykepenger for de første 16 sykedagene og/eller sykepenger med 100 pst. av grunnlaget.

Folketrygdloven og arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgiver, Arbeids- og velferdsetaten og den sykmeldte selv en rekke oppfølgings- og aktivitetskrav. Hensikten med disse kravene er å stimulere og hjelpe den sykmeldte så raskt som mulig helt eller delvis tilbake i arbeidslivet.

Pleiepenger og omsorgspenger skal kompensere for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive i forbindelse med barns sykdom. Pleiepenger kompenserer også for bortfall av arbeidsinntekt ved pleie av nærstående i livets sluttfase. Ytelsene beregnes som sykepenger.

Pleiepenger kan gis til foreldre som har omsorg for barn under institusjonsopphold og hvis barnet lider av en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade. Pleiepenger kan også tilstås til den som pleier en nærstående i hjemmet i livets sluttfase i opptil 60 dager.

Omsorgspenger tilstås arbeidstaker som må være borte fra arbeidet på grunn av omsorg for sykt barn under 12 år. Ytelsen gis i inntil 10 stønadsdager for hvert kalenderår. Hvis vedkommende har ansvar for mer enn to barn, gis omsorgspenger i opptil 15 dager. Til arbeidstaker med kronisk sykt eller funksjonshemmede barn kan det gis 10 stønadsdager ekstra. Når arbeidstaker er alene om omsorgen, dobles antall stønadsdager. Arbeidsgiver dekker de første 10 stønadsdagene, mens folketrygden dekker omsorgspenger utover 10 stønadsdager.

Kompensasjonsgraden for pleie- og opplæringspenger til selvstendig næringsdrivende er økt fra 65 pst. til 100 pst. fra 1. januar 2015. Videre er det gitt rett til omsorgspenger med 100 pst. kompensasjon for selvstendig næringsdrivende fra 1. juli 2015.

Rapport

Utgiftsutviklingen

Folketrygdens totale utgifter til sykepenger var 38 371 mill. kroner i 2014. Det tilsvarer en økning på 4,8 pst. sammenlignet med 2013.

Figur 6.1 Antall sykepengedager betalt av folketrygden utover arbeidsgiverfinansiert periode1 per lønnstaker per år. Justert for sykepengegrad. Årstall 1993–2014.

Figur 6.1 Antall sykepengedager betalt av folketrygden utover arbeidsgiverfinansiert periode1 per lønnstaker per år. Justert for sykepengegrad. Årstall 1993–2014.

1 Tallene er korrigert for utvidelsen av arbeidsgiverperioden fra 14 til 16 dager i 1998 og innlemmingen av statsansatte i refusjonsordningen i 2000

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

I 2014 ble det utbetalt sykepenger for 11,3 dager per sysselsatt lønnstaker. Dersom en justerer for gradert sykefravær, ble det utbetalt sykepenger for 9,0 dager i 2014, se figur 6.1. Dette er en økning på 0,7 pst. fra 2013, da antall dager var 8,9.

Det totale sykefraværet, målt ved sykefraværsprosenten, ble redusert med 1,4 pst. fra 2013 til 2014. Likevel økte utgiftene til sykepenger til arbeidstakere med om lag 5,1 pst. Dette skyldes økning i sykepengegrunnlaget og i sysselsettingen. Fra 2013 til 2014 har antallet sykepengetilfeller og gjennomsnittlig varighet økt svakt, mens gjennomsnittlig sykepengegrad har gått svakt ned. 95 pst. av sykepengeutgiftene til arbeidstakere (32 367 mill. kroner) gjelder sykepenger ved egen sykdom etter arbeidsgiverperioden på 16 dager.

Fra 2013 til 2014 har utgiftene til sykepenger til arbeidsledige økt med 8,4 pst. til 625 mill. kroner. Refusjon til ordningen for kronisk syke har økt med 6,8 pst. fra 2013 til 645 mill. kroner i 2014. Utgiftene til personer som mottok pleiepenger ved pleie av nær pårørende i terminalfasen økte fra 21,1 mill. kroner i 2013 til 26,2 mill. kroner i 2014. Dette innebærer en økning på 24 pst. Refusjonen til ordningen for gravide økte fra 130 mill. kroner i 2013 til 135 mill. kroner i 2014. Sykepenger til yrkesaktive midlertidig ute av inntektsgivende arbeid økte med 13,7 pst., fra 177 mill. kroner i 2013 til 201 mill. kroner i 2014.

Sykepengeutgifter på post 70 Arbeidstakere mv. etter formål (mill. kroner)

2013

2014

Endring i pst.

Sykepenger ved egen sykdom etter arbeidsgiverperioden

30 834,3

32 366,8

5,0

Forsikringsordning for frilansere

0,6

0,5

-12,8

Sykepenger til yrkesaktive midlertidig ute av inntektsgivende arbeid

176,6

200,7

13,7

Sykepenger til arbeidsledige

577,0

625,2

8,4

Refusjon til ordningene for

– Små bedrifter

15,4

15,3

-0,7

– Kronisk syke

603,9

645,1

6,8

– Tilskudd ved arbeidsreiser

10,6

10,2

-4,0

– Gravide

130,3

134,5

3,3

– Opplæringspenger ved omsorg for funksjonshemmet barn

53,7

51,6

-4,0

– Pleiepenger ved pleie av nær pårørende i livets sluttfase

21,1

26,2

24,0

Sum

32 423,5

34 076,1

5,1

Utgiftene til sykepenger til selvstendig næringsdrivende var 1 606 mill. kroner i 2014. Dette tilsvarer en nedgang på 0,9 pst. fra 2013 til 2014.

Utgiftene til omsorgs- og pleiepenger ble redusert med 2,6 pst. til 514 mill. kroner i 2014. Av dette utgjorde utgiftene til omsorgspenger 26 mill. kroner, en reduksjon fra 2013 på 5,3 pst. Utgiftene til pleiepenger var på 488 mill. kroner i 2014. Dette innebærer en nedgang på 2,5 pst. fra året før. Reduksjonen i utgiftene har sammenheng med en nedgang i antall pleiepengetilfeller fra 2013 til 2014.

For å bidra til å nå målene i Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), ble Tilretteleggingstilskuddet og Refusjon av bedriftshelsetjenester igangsatt i 2002. De totale utgiftene til tilretteleggingstiltakene var 264 mill. kroner i 2013 og 306 mill. kroner i 2014.

I løpet av 1. halvår 2015 er det regnskapsført 16 487 mill. kroner i sykepenger til arbeidstakere. Dette tilsvarer en nominell vekst i utgiftene på 2,7 pst. sammenlignet med utgangen av 1. halvår 2014. Utgiftsveksten har sammenheng med økning i sykepengegrunnlaget og sysselsettingen. Sykefraværet hittil i 2015 er på om lag samme nivå som i 2014.

I 1. halvår 2015 er det regnskapsført 746 mill. kroner i sykepenger til selvstendig næringsdrivende. Dette er en reduksjon på 7,9 pst. sammenlignet med utgiftene etter 1. halvår 2014.

Utgiftene til omsorgs- og pleiepenger var på 228 mill. kroner etter 1. halvår 2015, som tilsvarer en reduksjon på 4,8 pst. i forhold til samme periode i 2014.

Utviklingen i sykefraværet

Sykefraværet måles her som antall tapte dagsverk pga. egen sykdom i pst. av avtalte dagsverk for arbeidstakere (sykefraværsprosenten). Statistikken oppgir totalt sykefravær som består av legemeldt og egenmeldt sykefravær.

Figur 6.2 Utviklingen i sykefraværsprosenten. Årstall 2001–2014.

Figur 6.2 Utviklingen i sykefraværsprosenten. Årstall 2001–2014.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

Figur 6.2 viser utviklingen i sykefraværsprosenten fra 2001 til 2014. I perioden fra 2001 til 2003 økte fraværet, med et påfølgende fall i årene deretter. Det er flere forhold som kan ha påvirket utviklingen i denne perioden. Endret regelverk knyttet til bedre oppfølging av de sykmeldte og strengere krav for å bli sykmeldt i mer enn åtte uker, samt økt bruk av gradert sykmelding, er kanskje de viktigste årsakene til nedgangen i sykefraværet i perioden7. Hovedbildet de siste årene er at sykefraværet har vært relativt stabilt siden 2005. Det var en midlertidig økning i fraværet i 2009, etterfulgt av en nedgang i de påfølgende årene. Siden 2012 har sykefraværet ligget stabilt med noen mindre variasjoner.

Fra 2013 til 2014 ble det totale sykefraværet (årsgjennomsnittet) redusert fra 6,5 til 6,4 pst. Dette er det laveste nivået siden den første IA-avtalen ble signert i 2001. Ett av målene i IA-avtalen er å redusere sykefraværet med 20 pst. fra nivået i 2001. Siste tilgjengelige statistikk viser sesongjustert en nedgang på 11,5 pst. ved utgangen av 2014, sammenlignet med nivået da avtalen ble inngått i 2. kvartal 2001.8

Sykefraværet i 2014 var på 8,2 pst. for kvinner og 4,9 pst. for menn. Dette er en nedgang på 0,1 prosenpoeng for begge kjønn.

Sammenlignet med 2001 har det vært en økning i det egenmeldte fraværet. I 2001 var det egenmeldte sykefraværet 0,8 pst., mens det fra 2007 til 2014 har ligget stabilt på 1,0 pst. Det er særlig i næringer dominert av offentlig sektor at veksten har vært tydelig. Dette kan være en indikasjon på at økt egenmeldingsperiode som følge av IA-avtalen har hatt betydning.

Budsjettforslag 2016

Post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning

På bakgrunn av utviklingen i sykefraværet hittil i år, legges det til grunn nullvekst i det trygdefinansierte sykefraværet i 2015, sammenlignet med 20149. For 2016 legges det også til grunn nullvekst i sykefraværet i forhold til det gjennomsnittlige nivået i 2015. I tillegg til sykefraværet, påvirkes sykepengeutgiftene av sysselsettingsutviklingen og lønnsveksten. I budsjettforslaget for 2016 er det lagt til grunn en økning i sysselsettingen på 0,5 pst. både i 2015 og i 2016. Videre er det lagt til grunn en økning i sykepengegrunnlaget (lønnsvekst blant sykmeldte) på 2,9 pst. i 2015 og 2,7 pst. i 2016.

Det foreslås å samle alle utbetalinger over kap. 9 i folketrygden under kap. 2650 Sykepenger, post 72 pleie-, opplærings- og omsorgspenger mv. Det foreslås at bevilgningen under kap. 2650, post 70 reduseres med 85 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 2650, post 72.

For 2016 foreslås en bevilgning på 36 285 mill. kroner.

Post 71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning

På bakgrunn av utviklingen i sykefraværet hittil i år legges det til grunn en reduksjon i det trygdefinansierte sykefraværet for selvstendige på 8 pst. på årsbasis i 2015 sammenlignet med 2014. For 2016 legges det til grunn en reduksjon i sykefraværet på 3 pst. sammenlignet med det gjennomsnittlige nivået i 2015. I tillegg er det lagt til grunn en økning i sysselsettingen på 0,5 pst. både i 2015 og i 2016 og en økning i sykepengegrunnlaget (lønnsvekst blant selvstendige) på 2,7 pst. både i 2015 og i 2016.

For 2016 foreslås en bevilgning på 1 530 mill. kroner.

Post 72 Pleie-, opplærings- og omsorgspenger mv.

For 2016 er det lagt til grunn en reduksjon på 2 pst. i antall mottakere av pleie,- opplærings- og omsorgspenger og en økning i utbetalingsgrunnlaget for disse mottakere på 2,7 pst.

Det foreslås å samle alle utbetalinger over kap. 9 i folketrygden under kap. 2650 Sykepenger, post 72 pleie-, opplærings- og omsorgspenger mv. Det foreslås at bevilgningen under kap. 2650, post 72 økes med 85 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 2650, post 70.

For 2016 foreslås en bevilgning på 595 mill. kroner.

Post 73 Tilskudd til tilretteleggingstiltak mv., kan overføres

For 2016 foreslås en bevilgning på 319,7 mill. kroner.

Post 75 Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning

For 2016 er det lagt til grunn en feriepengeandel på 5,8 pst. av anslått utbetaling til sykepenger til arbeidstakere i 2015.

For 2016 foreslås en bevilgning på 2 040 mill. kroner.

Kap. 2651 Arbeidsavklaringspenger

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

70

Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning

34 821 562

33 387 300

34 230 000

71

Tilleggsstønad, overslagsbevilgning

347 914

322 500

309 800

72

Legeerklæringer

372 621

400 500

405 000

Sum kap. 2651

35 542 097

34 110 300

34 944 800

Innledning

Arbeidsavklaringspenger skal sikre inntekt for personer som får aktiv behandling, deltar på arbeidsrettede tiltak eller får annen oppfølging med sikte på å skaffe seg eller beholde arbeid. For å ha rett til arbeidsavklaringspenger skal arbeidsevnen være nedsatt med minst 50 pst. på grunn av sykdom, skade eller lyte. Arbeidsavklaringspenger beregnes på grunnlag av tidligere pensjonsgivende inntekt opp til seks ganger grunnbeløpet i folketrygden (G). Ytelsen gis med 66 pst. av pensjonsgivende inntekt siste år, eller gjennomsnittet av den pensjonsgivende inntekten de tre siste kalenderårene, regnet fra året før arbeidsevnen ble satt ned. Alle er sikret en minste årlig ytelse på 2 G. Den som får sin arbeidsevne nedsatt før fylte 26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom som er klart dokumentert (ung ufør), er sikret en minste årlig ytelse på 2,44 G. Ytelsen innvilges for inntil ett år av gangen og kan som hovedregel tilstås i inntil fire år.

Tilleggsstønader skal kompensere for utgifter til bøker og undervisningsmateriell, reiser, flytting, barnetilsyn og bosted som stønadsmottaker har i forbindelse med deltakelse på arbeidsrettede tiltak.

Legeerklæringer gjelder dekning av honorar til erklæringer som Arbeids- og velferdsetaten innhenter fra leger og andre behandlere i tilknytning til behandling av krav om ytelser fra folketrygden. Posten omfatter også honorar til leger i forbindelse med deltakelse på dialogmøter for sykmeldte.

Rapport

Utgiftsutviklingen

I 2014 ble det utbetalt 34 822 mill. kroner til mottakere av arbeidsavklaringspenger. Dette er en reduksjon på 2,5 pst. sammenlignet med 2013. I 1. halvår 2015 er det regnskapsført 17 173 mill. kroner i arbeidsavklaringspenger. Dette innebærer en nominell reduksjon i utgiftene på 1,9 pst. sammenlignet med 1. halvår 2014. Det har vært en reduksjon i antall mottakere av arbeidsavklaringspenger og en økning i gjennomsnittlig utbetaling. Nettoeffekten er en reduksjon i utgiftene til arbeidsavklaringspenger.

I 2014 ble det utbetalt 348 mill. kroner i tilleggsstønader. Dette er en reduksjon på 45 mill. kroner eller 11,5 pst. sammenlignet med 2013. I 1. halvår 2015 er det regnskapsført 175 mill. kroner i tilleggsstønader, som innebærer en nedgang i utgiftene på 3,8 pst. sammenlignet med 1. halvår 2014.

Utgifter til legeerklæringer var 373 mill. kroner i 2014. Dette er en økning på 19 mill. kroner eller 5,3 pst. fra 2013. I 1. halvår 2015 er det regnskapsført 187 mill. kroner til legeerklæringer, hvilket innebærer en nedgang i utgiftene på 1,1 pst. sammenlignet med 1. halvår 2014.

Mottakere av arbeidsavklaringspenger

Gjennomsnittlig antall mottakere av arbeidsavklaringspenger var 166 200 i 2013 og 157 300 i 2014, tilsvarende en reduksjon på 5,3 pst. Etter at arbeidsavklaringspenger ble innført i mars 2010 økte antallet mottakere fram til sommeren 2011. Deretter har antall mottakere avtatt, og i desember 2014 var antall mottakere av arbeidsavklaringspenger om lag 151 300. Dette tilsvarer en reduksjon på om lag 10 000 personer fra mars 2010.

Antall mottakere av arbeidsavklaringspenger i gjennomsnitt for 2010–2014. Etter kjønn

2010

2011

2012

2013

2014

Kvinner

102 944

102 777

98 983

98 290

92 963

Menn

68 806

71 597

69 166

67 869

64 371

Sum

169 750

174 374

168 148

166 159

157 333

Nedgangen i gjennomsnittlig antall mottakere i 2014 var spesielt stor. Gjennomsnittlig antall mottakere ble redusert med om lag 8 800 fra 2013 til 2014. Denne reduksjonen må ses i sammenheng med en betydelig økning i overgangen fra arbeidsavklaringspenger til uførepensjon. Økningen var ventet blant annet fordi en del av personene som ble overført til arbeidsavklaringspenger fra de tidligere ordningene rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad nådde den generelle maksimale varigheten på arbeidsavklaringspenger ved utgangen av februar 2014. En del av disse har hatt overgang til uførepensjon i 2014. Mange av disse hadde gått lenge på helserelaterte ytelser uten å komme tilbake i arbeid. Ved utgangen av juli 2015 var det om lag 151 100 mottakere av arbeidsavklaringspenger. Dette er om lag 4 700 færre enn på samme tid i 2014. Gjennomsnittlig antall mottakere for 2015 er anslått til 150 000 personer. Dette tilsvarer en nedgang på 4,7 pst. i forhold til gjennomsnittlig antall mottakere i 2014.

Antall mottakere av arbeidsavklaringspenger i gjennomsnitt for 2014. Etter alder og kjønn

Under 30 år

30–49 år

50 år og over

Totalt

Kvinner

15 337

47 874

29 751

92 963

Menn

12 214

29 540

22 616

64 371

Sum

27 552

77 415

52 367

157 333

49 pst. av mottakerne av arbeidsavklaringspenger er i aldersgruppen 30–49 år. 33 pst. er 50 år og eldre, mens andelen i aldersgruppen under 30 år er om lag 18 pst. Andelen kvinner er 59 pst.

Personer med rett på arbeidsavklaringspenger på tiltak1. Totalt antall og prosentvis andel på ulike tiltak. Årsgjennomsnitt 2011– 2014.

2011

2012

2013

2014

Arbeidspraksis

29,3

32,2

34,4

34,4

Arbeidsrettet rehabilitering

0,7

0,8

0,9

0,6

Avklaringstiltak

4,9

5,5

6,2

6,6

Helsemessig utredning/ behandling

0,1

0,1

0,1

0,1

Jobbskaping og egenetablering

0,3

0,3

0,3

0,2

Lønnstilskudd

2,1

2,1

2,2

2,4

Oppfølging

17,5

18,9

20,9

24,2

Opplæring

44,4

39,5

34,4

30,7

Tilrettelagt arbeid

0,6

0,5

0,4

0,4

Tilrettelegging

0,0

0,1

0,3

0,4

Totalt antall på tiltak

37 631

36 176

34 101

32 747

1 Mottakere av arbeidsavklaringspenger på tiltak er her definert etter rettighet til ytelsen ved utgangen av måneden.

Gjennomsnittlig antall mottakere av arbeidsavklaringer på tiltak var om lag 32 700 i 2014. Dette utgjør om lag 21 pst. av alle mottakerne av arbeidsavklaringspenger. De fleste av disse var i arbeidspraksis (34,4 pst.) og under opplæring (30,7 pst.). Det var 24,2 pst. på tiltaket oppfølging. Dette er et tiltak som i stor utstrekning foregår i det ordinære arbeidslivet. Mange mottakere av arbeidsavklaringspenger er under aktiv medisinsk behandling, og inngår derfor ikke i tabellen ovenfor.

26 pst. av mottakerne av arbeidsavklaringspenger hadde i desember 2014 en ytelse som var lik minsteytelsen på to ganger folketrygdens grunnbeløp (G) eller lavere10. 36 pst. mottok en ytelse mellom to og tre G, og om lag 38 pst. mottok en ytelse som var høyere enn tre G.

Mottakere av arbeidsavklaringspenger i desember 2014 fordelt etter nivået på årlig ytelse1. G = 88 370 kroner i desember 2014

Ytelse i G

Desember 2014

Antall

Andel i pst.

Mindre eller lik 2 G

39 090

25,9

2 G–3 G

54 874

36,3

Over 3 G

57 238

37,9

Sum

151 202

100,0

1 Den årlige ytelsen er fremkommet ved å ta utgangspunkt i dagsatser i desember 2014 ganget med antall stønadsdager i ett år (260) og delt på den gjeldende G i desember 2014. Ytelsene i tabellen er før gradering pga. meldekortopplysninger. Enkelte typer av etterbetalinger er ikke medregnet i tabellen.

Status etter avgang fra arbeidsavklaringspenger viser at 44,3 pst. av de som avsluttet et stønadsløp på arbeidsavklaringspenger i 2014, mottok uførepensjon tre måneder etter at stønadsmottaket ble avsluttet. Dette er 5,4 prosentpoeng høyere enn i 2013. 16,9 pst. av de som sluttet å motta arbeidsavklaringspenger i 2014, var i arbeid tre måneder etter at stønadsperioden ble avsluttet uten å motta noen trygdeytelse fra Arbeids- og velferdsetaten. Dette tilsvarer en reduksjon på 4,1 prosentpoeng sammenliknet med 2013.

Økningen i andelen med overgang til uførepensjon og reduksjonen i andelen med overgang til arbeid var ventet blant annet fordi en del av personene som ble overført til arbeidsavklaringspenger fra de tidligere ordningene rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad nådde den generelle maksimale varigheten på arbeidsavklaringspenger ved utgangen av februar 2014.

3,3 pst. av de som avsluttet en stønadsperiode med arbeidsavklaringspenger i 2014, mottok igjen arbeidsavklaringspenger tre måneder etter at stønadsperioden var avsluttet. Dette er om lag som i 2013.

35,4 pst. av de som avsluttet en stønadsperiode med arbeidsavklaringspenger i 2014, er verken registrert som mottakere av uføretrygd, i arbeid uten noen trygdeytelse fra Arbeids- og velferdsetaten eller som mottaker av arbeidsavklaringspenger. Dette kan eksempelvis være personer som mottok sosialhjelp, var privat forsørget eller ordinære arbeidssøkere. Tilsvarende andel i 2013 var 36,3 pst.

Budsjettforslag 2016

Regulering av folketrygdens grunnbeløp

Utgiftsanslaget for 2016 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2016. Det vises til omtale av ny rutine for budsjettering av ugifter til ytelser som omfattes av folketrygdens grunnbeløp under Del I, punkt 2.1.

Sammenliknet med Saldert budsjett 2015 bidrar trygdeoppgjøret i 2015 og anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2016 til å øke utgiftsanslaget under kap. 2651 med til sammen 1 321 mill. kroner.

Post 70 Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning

For 2016 er det lagt til grunn et gjennomsnittlig antall mottakere av arbeidsavklaringspenger på 146 700 og en gjennomsnittlig utbetaling per mottaker på 233 316 kroner.

Sammenliknet med Saldert budsjett 2015 bidrar trygdeoppgjøret i 2015 og anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2016 til å øke utgiftsanslaget under posten med til sammen 1 321 mill. kroner.

For 2016 foreslås en bevilgning på 34 230 mill. kroner.

Post 71 Tilleggsstønad, overslagsbevilgning

For 2016 er det lagt til grunn nullvekst i antall mottakere av tilleggsstønader. Det er lagt til grunn vekst i satsene til stønad til barnetilsyn, til bøker og undervisningsmateriell og til boutgifter på 2,9 pst. Øvrige satser er regulert i henhold til utviklingen i Konsumprisindeksen. Regjeringen har harmonisert regelverkene for tilleggsstønader knyttet til ytelsene arbeidsavklaringspenger, tiltakspenger, overgangsstønad til enslig mor og far, stønad til tidligere familiepleier og stønad for etterlatte. Se nærmere omtale under hovedmål 1. Endringen anslås å gi en innsparing på 35,2 mill. kroner under kap. 2651, post 71.

For 2016 foreslås en bevilgning på 309,8 mill. kroner.

Post 72 Legeerklæringer

Posten gjelder dekning av honorar til erklæringer som Arbeids- og velferdsetaten innhenter fra leger og andre behandlere i tilknytning til behandling av krav om ytelser fra folketrygden. Posten omfatter også honorar til leger i forbindelse med deltakelse på dialogmøter for sykmeldte.

For 2016 foreslås en bevilgning på 405 mill. kroner.

Kap. 2655 Uførhet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

70

Uføretrygd, overslagsbevilgning

24 264 287

78 020 000

78 824 000

71

Tilleggspensjon, overslagsbevilgning

37 074 669

72

Særtillegg, overslagsbevilgning

2 327 768

75

Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning

106 737

115 000

100 000

76

Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning

55 121

59 000

51 000

Sum kap. 2655

63 828 582

78 194 000

78 975 000

Innledning

1. januar 2015 ble folketrygdens uførepensjon erstattet med ny uføretrygd. Uføretrygden skal sikre inntekt til personer som har fått inntektsevnen varig nedsatt med minst halvparten på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. Det er et vilkår for rett til uføretrygd at vedkommende har gjennomgått hensiktsmessig behandling for å bedre inntektsevnen. Arbeidsrettede tiltak skal være gjennomført hvis ikke åpenbare grunner tilsier at dette ikke er hensiktsmessig. Uføretrygden tilsvarer 66 pst. av tidligere inntekt, dvs. gjennomsnittlig inntekt i de tre beste av de fem siste kalenderårene forut for uføretidspunktet. Pensjonsgivende inntekt over seks ganger grunnbeløpet regnes ikke med i grunnlaget for uføretrygden. Dersom trygdetiden (bosatt og/eller i arbeid i Norge) er mindre enn 40 år, avkortes uføretrygden tilsvarende. Minste årlige ytelse er 2,28 ganger grunnbeløpet for personer som lever sammen med ektefelle/samboer og 2,48 ganger grunnbeløpet for enslige. Den som blir ufør før fylte 26 år på grunn av alvorlig og varig sykdom som er klart dokumentert, er sikret en minste årlig ytelse på henholdsvis 2,66 og 2,91 ganger grunnbeløpet. Det gis behovsprøvd barnetillegg for hvert barn den uføretrygdede forsørger. Uføretrygd og barnetillegg skal fra 1. januar 2016 ikke kunne utgjøre mer enn 95 pst. av inntekt før uførhet. Det gjelder egne overgangsregler for mottakere av barnetillegg per 31. desember 2015. Det vises til nærmere omtale under hovedmål 2.

Personer som ikke har mistet hele inntektsevnen, får en gradert uføretrygd tilsvarende den delen av inntektsevnen som er tapt. Det fastsettes en inntektsgrense for den uføretrygdede, som tilsvarer inntekt etter uførhet tillagt 40 pst. av grunnbeløpet. For personer som har fått uførepensjonen omregnet til uføretrygd fra 1. januar 2015, tillegges 60 000 kroner i stedet for 40 pst. av grunnbeløpet i årene 2015–2018. Når inntekten overstiger inntektsgrensen, skal den overstigende inntekten føre til en forholdsmessig reduksjon i uføretrygden. Reduksjonen skjer etter hvor stor andel uføretrygd ved 100 pst. uføretrygd utgjør av inntekten på uføretidspunktet, dvs. etter den enkeltes kompensasjonsgrad. Uføregraden ligger fast selv om uføretrygden blir redusert pga. inntekt. Det vises til egen omtale av personer som har fått uførepensjonen omregnet til uføretrygd fra 1. januar 2015 under hovedmål 2.

Rapport

Utgiftsutviklingen

Utgiftene til uførepensjon økte med 3,4 pst. eller 2 091 mill. kroner fra 2013 til 2014. Totalt var utgiftene til uførepensjon i 2014 på 63 829 mill. kroner mot 61 738 mill. kroner i 2013. Utgiftsveksten har i hovedsak sammenheng med økningen i grunnbeløpet i folketrygden i forbindelse med trygdeoppgjøret for 2014. Gjennomsnittlig grunnbeløp økte med omlag 3,7 pst. fra 2013 til 2014. At økningen i utgiftene til uførepensjon var lavere enn økningen i grunnbeløpet skyldes en liten nedgang i gjennomsnittlig utbetalt ytelse per uførepensjonist i 2014 sammenlignet med 2013.

Mottakere av uførepensjon/uføretrygd

Ved utgangen av 2014 mottok om lag 311 900 personer uførepensjon. Dette er en oppgang på 2 pst., eller 6 000 personer sammenlignet med 2013. Ved utgangen av 2014 var 9,4 pst. av befolkningen i alderen 18–66 år mottakere av uførepensjon, mot 9,3 pst. i 2013. Ved utgangen av juni 2015 mottok om lag 311 800 personer uføretrygd. På samme tid var andelen mottakere uendret, og antallet mottakere redusert med om lag 100 personer sammenlignet med utgangen av 2014.

Figur 6.3 viser utviklingen i antall personer som mottok uførepensjon fra 2000 til 2014. I perioden fra 2000 til 2003 var det både en økning i antall uførepensjonister og uførepensjonister som andel av befolkningen i alderen 18–66 år. Da tidsbegrenset uførestønad ble innført i 2004, fikk mange som tidligere ville fått innvilget uførepensjon i stedet tidsbegrenset uførestønad. Det førte til at antall uførepensjonister avtok i årene etter at tidsbegrenset uførestønad ble innført. I årene fra 2008 til 2012 økte antallet uførepensjonister igjen.

Antall uførepensjonister som andel av befolkningen i alderen 18–66 år avtok også etter innføringen av tidsbegrenset uførestønad. Andelen har avtatt eller vært uendret i alle årene i perioden 2003–2013. I 2003 var andelen 10,4 pst. av befolkningen, mens andelen var redusert til 9,3 pst. ved utgangen av 2013. Fra desember 2013 til 2014 økte andelen av befolkningen med uførepensjon igjen svakt til 9,4 pst. Dette skyldes i stor grad at ekstraordinært mange gikk fra arbeidsavklaringspenger til uførepensjon i 2014. Se omtale under kap. 2651 arbeidsavklaringspenger.

Figur 6.3 Mottakere av uførepensjon. Antall ved utgangen av året (venstre akse) og som andel av befolkningen 18–66 år (høyre akse). Antall i tusen. Andel i pst. 2000–2014.

Figur 6.3 Mottakere av uførepensjon. Antall ved utgangen av året (venstre akse) og som andel av befolkningen 18–66 år (høyre akse). Antall i tusen. Andel i pst. 2000–2014.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

Utviklingen innenfor sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd henger nøye sammen. Hvert år bruker et betydelig antall personer opp sine rettigheter innen en ordning, og har overgang til en annen trygdeytelse. Regelverksendringer kan for eksempel føre til at det blir færre mottakere av uføreytelser, men at disse i stedet får andre helserelaterte ytelser. Under omtalen av Sentrale ytelser i Del I ses utviklingen av de helserelaterte ytelsene gjennom flere år i sammeneheng, og betydningen av endringer i befolkningens alderssammensetning og forholdet til innvandring drøftes nærmere.

Antall nye mottakere av uførepensjon i løpet av året og prosentvis endring fra året før. 2009–2014

År

Antall nye mottakere av uførepensjon

Prosentvis endring fra året før

I alt

Menn

Kvinner

I alt

Menn

Kvinner

2009

25 502

11 658

13 844

15,5

12,4

18,2

2010

28 252

12 846

15 406

10,8

10,2

11,3

2011

30 934

13 233

17 701

9,5

3,0

14,9

2012

29 306

12 171

17 135

-5,3

-8,0

-3,2

2013

23 904

9 973

13 931

-18,4

-18,1

-18,7

2014

32 094

12 864

19 230

34,3

29,0

38,0

I 2014 ble det 32 094 nye uførepensjonister. Dette er en oppgang på 8 190 personer sammenlignet med 2013, tilsvarende en økning på 34,3 pst. Det var en oppgang i antall nye mottakere både for menn og for kvinner. Økningen er størst for kvinner.

Den sterke oppgangen i antall nye uførepensjonister fra 2013 til 2014 må ses i sammenheng med at det har vært en betydelig vekst i antall personer som avsluttet en stønadsperiode med arbeidsavklaringspenger. Om lag 85 pst. av de nye uførepensjonistene i 2014 kom fra arbeidsavklaringspenger, jf. omtale ovenfor. I løpet av 1. halvår 2015 ble det 14 600 nye uføretrygdede. Dette er en nedgang på 1,1 pst., eller 1 800 personer sammenlignet med tilsvarende periode i 2014.

Det er flere kvinner enn menn som mottar uførepensjon. Som andel av befolkningen i alderen 18–66 år, mottok i 2014 11,2 pst. av kvinnene uførepensjon, mens tilsvarende andel for menn var 7,7 pst. Med unntak av aldersgruppene under 34 år, er uføreandelen blant kvinner høyere enn blant menn i alle aldersgrupper. Det er særlig i aldersgruppene fra 50 år og over at kvinners uføreandel er høy sammenlignet med tilsvarende for menn. Av de nye uførepensjonistene i 2014 var nærmere 60 pst. kvinner. I 2013 var denne andelen 58 pst.

Om lag 255 000 personer mottok 100 pst. uførepensjon ved utgangen av 2014. Dette tilsvarer 82 pst. av alle uførepensjonistene. 18 pst. av uførepensjonistene mottok en gradert ytelse. Andelen med gradert ytelse er uendret fra 2013 til 2014. Kvinner mottar i noe større utstrekning en gradert ytelse enn menn. Om lag 21,7 pst. av kvinnene mottok en gradert ytelse. Det tilsvarende tallet for menn er 13,2 pst.

Rundt 23 pst. av uførepensjonistene med 100 pst. uførepensjon hadde arbeidsinntekt ved siden av pensjonen i 2013. Andelen har vært om lag uendret de siste årene. Det er relativt sett flere menn enn kvinner som har arbeidsinntekt, og menn har i tillegg en høyere inntekt enn kvinner.

Sett i forhold til det totale antallet uførepensjonister er det en svært liten andel av de uføre som får redusert sin uføregrad i løpet av et år. I 2014 gjaldt dette 1 233 personer. Mange av de som prøver seg i arbeid hadde inntekt innenfor friinntekten på et grunnbeløp i folketrygden, og fikk dermed ikke endret uføregrad ved økt arbeidsinnsats.

Mottakere av uførepensjon under 30 år

Ved utgangen av 2014 mottok nær 11 800 personer under 30 år uførepensjon. Siden 2005 har antall uførepensjonister under 30 år økt med om lag 4 400 personer. Økningen i antall har vært størst i aldersgruppen 25–29 år, mens den prosentvis sterkeste veksten har vært i aldersgruppen 20–24 år. Tilgangsratene har siden 2006 særlig økt for 18- og 19-åringer. Mye av veksten for denne gruppen ligger bak veksten i antallet uføre under 30 år. Uføre under 30 år som andel av befolkningen i samme aldersgruppe har økt fra om lag 1,1 pst. i 2005 til om lag 1,4 pst. i 2014.

Yrkesskadetrygd, gammel lovgivning

Yrkesskadetrygden har avtakende betydning, fordi den bare omfatter skader inntruffet før 1971. Utgiftene viser en nedadgående trend over tid. I 2014 utgjorde utgiftene 55,1 mill. kroner, mot 62,8 mill. kroner i 2013. En nedgang på 12,3 pst. i forhold til året før.

Reform av yrkesskadeområdet

Det er to ordninger som til sammen sikrer arbeidstakere rett til full erstatning ved yrkesskader og yrkessykdommer: Folketrygdlovens særregler ved yrkesskader og yrkessykdommer administrert av Arbeids- og velferdsetaten og en lovpålagt yrkesskadeforsikring administrert av arbeidsgivers forsikringsselskap. Arbeidstakere og arbeidsgivere må dermed forholde seg til to ulike regelsett og administrative systemer.

Som en oppfølging av NOU 2004: 3 Arbeidsskadeforsikring, har departementet arbeidet med et forslag om å slå sammen disse ordningene lovmessig og organisatorisk. I Prop. 193 L (2012–2013) ble det lagt fram forslag til ny lov om arbeidsskadeforsikring med materielle regler for rett til erstatning ved arbeidsskade, og gitt en omtale av hvordan området er tenkt organisert. Proposisjonen ble fremmet i statsråd 20. september 2013 og formelt overbrakt det nye Stortinget. I Meld. St. 6 (2013–2014) ble den trukket fra behandling i Stortinget.

Regjeringen viser til at det har vært arbeidet med en yrkesskadereform i nærmere femten år. Et offentlig utvalg har lagt fram forslag til en grunnleggende omlegging av gjeldende system. Videre har departementet gjennom årene utredet mulige alternativer, og saken har vært på bred høring i tre omganger. Videre konstateres det at til tross for et svært omfattende og grundig arbeid som er nedlagt, har partene ikke lyktes i å komme til enighet om en løsning som kan avløse gjeldende system på en god og hensiktsmessig måte.

Regjeringen har merket seg det omfattende arbeidet som over år er nedlagt i denne saken uten at man har funnet fremt til en omforent fremtidig løsning, og at dagens yrkesskadeordninger, tross visse svakheter, fungerer etter hensikten og formålet med ordningene.

Budsjettforslag 2016

Regulering av folketrygdens grunnbeløp

Utgiftsanslaget for 2016 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2016. Det vises til omtale av ny rutine for budsjettering av ugifter til ytelser som omfattes av folketrygdens grunnbeløp under Del I, punkt 2.1.

Sammenliknet med Saldert budsjett 2015 bidrar trygdeoppgjøret i 2015 og anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2016 til å øke utgiftsanslaget under kap. 2655 med 3 043 mill. kroner.

Post 70 Uføretrygd, overslagsbevilgning

Sammenliknet med Saldert budsjett 2015 bidrar trygdeoppgjøret i 2015 og anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2016 til å øke utgiftsanslaget under posten med til sammen 3 042 mill. kroner.

2016 er det lagt til grunn et gjennomsnittlig antall mottakere av uføretrygd på 312 800 og en gjennomsnittlig årlig utbetaling per mottaker på 252 000 kroner.

Regjeringen foreslår å øke grunnpensjonen for gifte og samboende pensjonister til 90 pst. av grunnbeløpet. Gifte og samboende uføre som mottok uførepensjon før 2015 har fått sin avkortede ytelse konvertert til ny uføretrygd. Denne gruppen forslås omfattet av forslaget ved at de får et tillegg til uføretrygden tilsvarende økningen i grunnpensjonen. Det vises til omtale under hovedmål 2 Økonomisk trygghet.

Forslaget innebærer 174 mill. kroner i merutgifter i 2016 under kap. 2655, post 70.

For 2016 foreslås en bevilgning på 78 824 mill. kroner.

Post 75 Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning

Utgiftene på posten har de senere år vært relativt stabile. I 2014 var utgiftene på 106,7 mill. kroner, som er en reduksjon på 1,4 mill. kroner eller 1,3 pst. fra året før (målt i nominelle kroner), mens vedtatt budsjett for 2015 er 95 mill. kroner.

For 2016 foreslås en bevilgning på 100 mill. kroner.

Post 76 Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning

Posten dekker utgifter til uførepensjon for yrkesskader inntruffet før 1971 og utgiftene for denne posten faller marginalt fra år til år.

Sammenliknet med Saldert budsjett 2015 bidrar trygdeoppgjøret i 2015 og anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2016 til å øke utgiftsanslaget under posten med til sammen 1 mill. kroner.

For 2016 foreslås en bevilgning på 51 mill. kroner.

Programkategori 29.60 Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne mv.

Utgifter under programkategori 29.60 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

Pst. endr. 15/16

2661

Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

9 016 319

9 274 385

9 594 440

3,5

Sum kategori 29.60

9 016 319

9 274 385

9 594 440

3,5

Utgifter under programkategori 29.60 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

Pst. endr. 15/16

70–89

Andre overføringer

9 016 319

9 274 385

9 594 440

3,5

Sum kategori 29.60

9 016 319

9 274 385

9 594 440

3,5

Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

70

Grunnstønad, overslagsbevilgning

1 805 607

1 810 000

1 870 000

71

Hjelpestønad, overslagsbevilgning

1 679 591

1 670 000

1 670 000

73

Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning

145 253

122 500

155 000

74

Tilskudd til biler

742 642

740 000

721 000

75

Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler

2 662 107

2 799 700

2 810 000

76

Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester

239 151

256 000

275 000

77

Ortopediske hjelpemidler

1 214 457

1 278 670

1 400 000

78

Høreapparater

524 366

540 700

635 000

79

Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år

3 145

56 815

58 440

Sum kap. 2661

9 016 319

9 274 385

9 594 440

Innledning

Kapitlet omfatter grunnstønad, hjelpestønad og hjelpemidler, dvs. stønad til alle typer hjelpemidler for personer med varig nedsatt funksjonsevne i dagliglivet, arbeidslivet og i tilknytning til utdanning etter reglene i folketrygdloven kapittel 6 og 10.

Grunn- og hjelpestønad skal gi økonomisk kompensasjon til personer som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte har visse ekstrautgifter eller som trenger særskilt tilsyn og pleie.

Grunnstønad gis til bestemte formål, bl.a. til drift av tekniske hjelpemidler, transport og fordyret kosthold ved diett. Den laveste satsen er 7 836 kroner i året per 1. januar 2015 og høyeste sats er 39 168 kroner.

Hjelpestønad kan gis til den som har særskilt behov for tilsyn og pleie på grunn av varig sykdom eller skade. Stønaden gis bare dersom det foreligger et privat pleieforhold. Ordinær hjelpestønad er 14 052 kroner i året per 1. januar 2015. Forhøyet hjelpestønad, som kan tilstås til barn og unge under 18 år med særskilt behov for tilsyn og pleie, er 2, 4 eller 6 ganger ordinær hjelpestønad. Høyeste sats er 84 312 kroner i året per 1. januar 2015.

Gis hjelpestønad til barn, er det vanligvis foreldrene som mottar stønaden som verge for barnet. Hjelpestønad er en skattefri kontant ytelse som kan benyttes til å kjøpe hjelp.

Stortinget vedtar satsene for grunn- og hjelpestønad i eget romertallsvedtak. Forslag til satser for 2016 framgår av budsjettforslaget for 2016.

Folketrygden kompenserer for utgifter til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivet for personer som har varig sykdom, skade eller lyte. Det gis stønad til tiltak som er nødvendige og hensiktsmessige for at vedkommende skal bli i stand til å skaffe seg eller beholde arbeid eller for å bedre funksjonsevnen i dagliglivet. Denne stønaden gis i form av utlån, tilskudd eller lån til bl.a. hjelpemidler, høreapparat og motorkjøretøy eller annet transportmiddel. Det kan også gis stønad til ombygging av maskiner og tilrettelegging av fysisk miljø på arbeidsplassen. Stønaden gis også i form av tjenester som lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte, tolkehjelp for hørselshemmede og, tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde.

Rapport

Grunn- og hjelpestønad

Utgifter til grunnstønad i 2014 var 1 806 mill. kroner, mot 1 765,1 mill. kroner i 2013. Utgifter til hjelpestønad i 2014 var 1 680 mill. kroner, mot 1 689,9 mill. kroner i 2013.

Tabellene under viser antall grunn- og hjelpestønadsmottakere etter alder og sats per 31. desember 2014. Ved utgangen av 2014 mottok til sammen 121 800 personer grunnstønad og knappe 76 400 personer hjelpestønad. Antall mottakere er litt lavere enn i 2013.

Antall grunnstønadsmottakere etter alder og sats per 31. desember 2014.

Alder

I alt

0–17 år

18–66 år

67 år og eldre

Antall i alt

121 806

13 251

75 823

32 732

Sats 1

52 604

4 769

29 892

17 943

Sats 2

9 599

955

5 912

2 732

Sats 3

20 638

735

13 510

6 393

Sats 4

35 055

6 464

23 559

5 032

Sats 5

2 649

244

1 922

483

Sats 6

1 261

84

1 028

149

Om lag 43 pst. av grunnstønadsmottakerne mottok sats 1 ved utgangen av 2014.

Ved utgangen av 2014 var i alt 4 109 nye personer tilkjent grunnstønad, mens 5 775 nye personer var tilkjent hjelpestønad.

Antall hjelpestønadsmottakere etter alder og sats per 31. desember 2014.

Alder

I alt

0–17 år

18–66 år

67 år og eldre

Antall i alt

76 385

32 287

27 179

16 919

Sats 0

13 695

-

4 674

9 021

Sats 1

39 789

9 535

22 372

7 882

Sats 2

16 261

16 149

97

15

Sats 3

5 059

5 037

22

-

Sats 4

1 581

1 566

14

-

Om lag 52 pst. av hjelpestønadsmottakerne mottok sats 1 ved utgangen av 2014. Det er i hovedsak barn og ungdom i alderen 0–17 år som mottar hjelpestønad etter sats 2–4.

Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning

Utgiftene på denne posten var 146,6 mill. kroner i 2014, mot 133,4 mill. kroner i 2013.

Utgifter til tolkehjelp for hørselshemmede i arbeid og i utdanning har hatt en betydelig økning de siste årene. Dette skyldes bl.a. økt behov for tolking ved at flere unge hørselshemmede tar høyere utdanning. Det har også vært økt satsing på tolking i arbeidslivet gjennom ordningen med tolk på arbeidsplass, som ble gjort permanent og landsomfattende i 2015.

Antall søknader om tilrettelegging på arbeidsplassen har økt med 3,7 pst. i 2014, etter flere år med nedgang. Utgiftene til dette formålet har også økt det siste året. I hovedsak gis stønaden til dette formålet i form av lån og tilskudd.

Utgiftsutvikling for de enkelte stønadene i perioden 2012–2014 (mill. kroner)

2012

2013

2014

I alt

123,8

133,4

146,6

Lån og tilskudd til tilrettelegging til arbeid

29,1

26,6

31,5

Tolkehjelp døve

75,0

81,5

93,1

Tolkehjelp døvblinde

4,9

8,0

4,6

Lese- og sekretærhjelp

13,8

15,9

17,4

Avgifter

1,0

1,4

Tilskudd til biler

Utgiftene til stønad til bil var 743 mill. kroner i 2014 mot 754,5 mill. kroner i 2013, som er en nedgang på 1,5 pst.

Det kan gis økonomisk tilskudd til ordinære biler (gruppe 1) til arbeid og utdanning, eller rente- og avdragsfrie lån til spesielt tilpassede kassebiler (gruppe 2). Antall søknader for bil i gruppe 1 har gått ned med om lag 25 pst. fra 1. tertial 2014 til 1. tertial 2015. Gjennomsnittlig behandlingstid er på om lag fire måneder. Andelen saker som behandles innen normert tid (tre måneder) har gått opp til om lag 48 pst., mens antall saker over ytre grense (seks måneder) går nedover.

For biler i gruppe 2 har antall søknader i samme periode gått opp med om lag 12 pst. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid er omtrent stabil, og det gjelder også antall saker over ytre grense. Andel saker som behandles innen normert tid (syv måneder) er ca. 67 pst.

For å begrense antall urealistiske søknader og for å få raskere saksbehandling prioriterer Arbeids- og velferdsetaten å gi best mulig veiledning og informasjon på nett og via ny selvbetjeningsløsning for søknad som er innført i september 2015. Denne selvbetjeningsløsningen erstatter veiledningssamtalen på NAV-kontorene.

Utgiftsutvikling på de enkelte stønadene på bilområdet, hele året i perioden 2012–2014 (mill. kroner)

2012

2013

2014

I alt

757,1

754,5

743,0

Kjøp av bil gruppe 1

145,4

117,9

119,6

Kjøp av bil gruppe 2

358,8

340,1

331,1

Utstyr, ombygging, kjøreopplæring

299,9

326,2

296,9

Innbetaling gjeldsoppgjør, mv.

-47,0

-29,6

-3,9

Om lag 87 pst. av de samlede utgiftene til utstyr, ombygging og kjøreopplæring gjelder biler i gruppe 2. Innbetalingene ved gjeldsoppgjør er gradvis flyttet over til kap. 5701, post 03.

Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler

Utgiftene på denne posten var 2 662 mill. kroner i 2014. Det er en økning på 3,7 pst. fra 2013, da utgiftene var 2 566 mill. kroner. De største utgiftspostene i 2014 var hjelpemidler til husholdning og bolig (665 mill. kroner), kommunikasjons- og datahjelpemidler (512 mill. kroner) og elektrisk rullestol (490 mill. kroner).

I 2014 var det 130 490 brukere som mottok et eller flere utlån gjennom hjelpemiddelsentralene. Dette er en økning på 2,5 pst. fra 2013. Det var i tillegg om lag 21 900 brukere som fikk service på hjelpemidler, og 16 500 som fikk råd, veiledning mv. Om lag 10 pst. av alle registrerte hjelpemiddelbrukere er barn og unge under 18 år. Andelen i yrkesaktiv alder er om lag 37 pst. Rundt 53 pst. av brukerne er personer over 67 år. Kommunene satser i stor grad på hjemmebasert omsorg i egne boliger framfor institusjoner, noe som bidrar til økt behov for utlån av hjelpemidler. Aldringen i befolkningen vil, spesielt på litt sikt, øke etterspørselen etter hjelpemidler.

Hjelpemiddelsentralene gjennomfører årlig om lag 500 ulike kurs og opplæringstiltak overfor kommunene og andre samarbeidspartnere for å øke kunnskapen om hjelpemidler og for å sikre gode løsninger for brukerne. Det vurderes fortløpende hvilke hjelpemidler som er vanlige også for personer som ikke har nedsatt funksjonsevne, og som det derfor ikke skal gis stønad til. Grensen mellom hva som defineres som et hjelpemiddel, og hva som er en vanlig forbruksvare, endrer seg over tid.

Arbeids- og velferdsetaten igangsatte høsten 2007 et forsøk med hjelpemidler til personer som stammer. Ordningen ble utvidet til å omfatte barn og unge under 18 år fra 2015. Prosjektet avsluttes ved utgangen av 2015 og vil bli evaluert.

Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester

Utgiftene på denne posten var 237,8 mill. kroner i 2014. Det var en økning på 9,1 pst. fra 2013. Det meste av utgiftene er knyttet til førerhunder, tolkehjelp og tilpasningskurs. Utgiftene til reise og opphold ved utprøving av ulike hjelpemidler er også store, og har økt betydelig de siste årene. De samlede utgiftene relatert til tolkehjelp for døve og døvblinde i arbeid og i dagliglivet, økte fra om lag 150 mill. kroner i 2013, til om lag 161 mill. kroner i 2014.

Tolketjenesten er en del av hjelpemiddelsentralens tjenestetilbud og yter tolking for om lag 3 500 tolkebrukere, hvorav om lag 85 pst. er døve og 15 pst. døvblinde eller døvblindblitte. Etter innføring av ny IKT-løsning på tolkeområdet i 2012, har det ikke vært mulig å hente ut statistikk over bestilte oppdrag og dekningsgrad. Slik statistikk er tilgjengelig igjen fra og med 2015. 1. halvår 2015 ble det bestilt 21 217 tolkeoppdrag, hvorav 12 pst. ble avlyst av bruker. Dekningsgraden har vært på om lag 95 pst.

Det arbeides med utvikling av et mer fleksibelt tolketilbud, bl.a. gjennom bildetolking. Behovet for tolking er økende. Det er særlig utfordringer knyttet til å fylle behovet for tolkning innen utdanning og arbeid, og tolking for barn på ulike arenaer.

Ortopediske hjelpemidler

Utgiftene til ortopediske hjelpemidler var 1 214 mill. kroner i 2014. Det var en økning på 9,8 pst. fra 2013. De største produktgruppene det ble gitt støtte til i 2014 var ortoser og fotsenger (478 mill. kroner), proteser (333 mill. kroner) og fottøy (319 mill. kroner). Utgiftsveksten henger først og fremst sammen med antall produserte hjelpemidler og økte materialkostnader. Eksisterende rammeavtaler videreføres etter planen ut 2016.

Høreapparater og tinnitusmaskerere

De samlede utgiftene på denne posten var på 524 mill. kroner i 2014. Det var en økning på 47 pst. fra 2013. Økningen skyldes en større omlegging av innkjøpsordningen for høreapparater og tinnitusmaskerere. Denne omleggingen innebærer at Arbeids- og velferdsetaten skal utbetale stønaden når bruker får apparatet endelig utlevert etter utprøving og tilpasning. Omleggingen har medført en betydelig tidsforskyvning av utbetalingene, og utgiftene ble derfor redusert i 2012 og 2013. Antallet innkomne saker samlet sett var omtrent stabilt.

I 2014 ble det kjøpt inn 81 169 høreapparater og 2 236 tinnitusmaskerere gjennom folketrygden, mot 65 758 høreapparater og 2 370 tinnitusmaskerere i 2013.

Utgifter til reparasjoner var på 65,6 mill. kroner i 2014, som var en økning på 14 pst. fra 2013. Tinnitusmaskerere representerte en totalkostnad på om lag 5,7 mill. kroner i 2014.

Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2014 ble det vedtatt en rammestyrt ordning til aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år fra 1. juli 2014, jf. Prop. 1 S (2013–2014) og Innst. 15 S (2013–2014). Det gis stønad til aktivitetshjelpemidler i form av utlån fra Arbeids- og velferdsetaten. Bruker må betale en egenandel på 10 pst. av innkjøpspris på det aktuelle hjelpemiddelet med en maksimal utgift på 4 000 kroner per hjelpemiddel.

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2015 ble formålet for ordningen vedtatt utvidet til å omfatte hjelpemidler som er spesielt utviklet for å aktivisere bevegelsesapparatet til personer som har store vanskeligheter med å bruke vanlige aktivitetshjelpemidler, jf. Prop. 1 S (2014–2015) og Innst. 15 (2014–2015).

Det ble levert ut hjelpemidler til 3,8 mill. kroner i 2014, og det ble innbetalt egenandel på om lag 0,6 mill. kroner. Det tok noe tid før utbetaling fant sted etter at ordningen trådte i kraft 1. juli 2014. Dette skyldes blant annet saksbehandlingstid for søknader og valg av løsninger for brukerne, tilpassing og leveringstid for hjelpemidlene.

1. halvår 2015 var utgiftene til aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år 14,9 mill. kroner. Det ble innbetalt egenandel på om lag 1,3 mill. kroner. Forbruket er lavere enn forventet. Dette har trolig flere årsaker. Ordningen er fremdeles ikke godt nok kjent blant brukerne. Videre er mange av brukerne over 26 år ikke vant til å være i slik aktivitet som ordningen omfatter, ettersom det tidligere ikke har vært gitt hjelpemidler til dette formålet for personer over 26 år.

Budsjettforslag 2016

Post 70 Grunnstønad, overslagsbevilgning

Det er lagt til grunn et gjennomsnittlig antall grunnstønadsmottakere på 121 190 i 2015 og 120 585 i 2016. Det legges til grunn en prisvekst på 2,5 pst. i 2016. Følgende satser foreslås fra 1. januar 2016:

  • Sats 1: 8 040 kroner

  • Sats 2: 12 276 kroner

  • Sats 3: 16 104 kroner

  • Sats 4: 23 724 kroner

  • Sats 5: 32 148 kroner

  • Sats 6: 40 152 kroner

For 2016 foreslås en bevilgning på 1 870 mill. kroner.

Post 71 Hjelpestønad, overslagsbevilgning

Det er lagt til grunn et gjennomsnittlig antall hjelpestønadsmottakere på 75 395 i 2015 og 74 640 i 2016. Det legges til grunn en prisvekst på 2,5 pst. i 2016. Følgende satser foreslås fra 1. januar 2016:

  • Sats 0: 13 404 kroner

  • Sats 1: 14 412 kroner

  • Sats 2: 28 824 kroner

  • Sats 3: 57 648 kroner

  • Sats 4: 86 472 kroner

For 2016 foreslås en bevilgning på 1 670 mill. kroner.

Post 73 Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning

For 2015 er det lagt til grunn en volumvekst på 0 pst. og en prisøkning på 2,8 pst. For 2016 er det lagt til grunn en volumvekst på 3 pst. og en prisøkning på 2,6 pst.

For 2016 foreslås en bevilgning på 155 mill. kroner.

Post 74 Tilskudd til biler

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2015 ble det gjort endringer i bilstønadsordningen, jf. Prop. 1 S (2014–2015) og Innst. 15 S (2014–2015). Gruppe 2-ordningen (stønad til spesielt tilpassede kassebiler) ble utvidet til å omfatte personer med sterkt begrenset gangfunksjon. Den anslåtte budsjetteffekten for 2016 er 11 mill. kroner. Videre ble tilskuddet til bil i gruppe 1 (stønad til ordinære personbiler) begrenset til kun å omfatte personer som har behov for å komme seg til og fra arbeid eller utdanning.

Retningslinjene for rett til stønad til firehjulstrekk har vært svært strenge. Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2015 ble retningslinjene vedtatt endret fra 1. juli 2015, jf. Prop. 119 S (2014–2015) og Innst. 360 S (2014–2015). Fram til 1. juli 2015 var det i praksis nesten utelukkende personer som er avhengige av bil for å komme seg til og fra arbeid eller utdanning, som fikk slik stønad. En del stønadsmottakere som ikke er avhengig av bilen i forbindelse med jobb, men som likevel har et relativt stort behov for å komme seg ut med bilen tilnærmet daglig, kom dårlig ut med disse strenge retningslinjene. Endringen innebærer at også personer som står utenfor arbeidslivet, men med et reelt og betydelig behov for transport i dagliglivet, i større grad enn tidligere skal kunne få stønad til bil med firehjulstrekk. I vurderingen skal det legges vekt på hvilket behov brukerne har for å komme seg ut med bilen daglig/relativt ofte. I tillegg skal det som tidligere vurderes stigningsforhold til bolig, mv. I revidert nasjonalbudsjett for 2015, jf. Prop 119 S (2014–2015) og Innst. 360 S (2014–2015), ble det bevilget 2,5 mill. kroner til endring av praksis for tildeling av stønad til bil med firehjulstrekk. Tiltaket anslås å ha en budsjetteffekt på 6 mill. kroner i 2016.

Det er lagt til grunn en nedgang i antall mottakere på 1 pst. og en prisøkning på 2,1 pst. i 2015. For 2016 er det lagt til grunn en nedgang i antall mottakere på 1 pst. og en prisøkning på 2,5 pst.

For 2016 foreslås en bevilgning på 721 mill. kroner.

Post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler

For 2015 er det lagt til grunn en volumnedgang på 1 pst. og en prisøkning på 2,1 pst. For 2016 er det lagt til grunn en volumvekst på 1 pst. og en prisøkning på 2,5 pst.

For 2016 foreslås en bevilgning på 2 810 mill. kroner.

Post 76 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester

For 2015 er det lagt til grunn en volumvekst på 4 pst. og en prisøkning på 2,8 pst. For 2016 er det lagt til grunn en volumvekst på 4 pst. og en prisøkning på 2,9 pst.

For 2016 foreslås en bevilgning på 275 mill. kroner.

Post 77 Ortopediske hjelpemidler

For 2015 er det lagt til grunn volumvekst på 5 pst. og en prisøkning på 2,1 pst. For 2016 er det lagt til grunn en volumvekst på 5 pst. og en prisøkning på 2,5 pst.

For 2016 foreslås en bevilgning på 1 400 mill. kroner.

Post 78 Høreapparater

For 2015 er det lagt til grunn en volumvekst på 9 pst. og en prisøkning på 0 pst. For 2016 er det lagt til grunn en volumvekst på 8 pst. og en prisøkning på 2,5 pst.

For 2016 foreslås en bevilgning på 635 mill. kroner.

Post 79 Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år

Posten er rammestyrt. For 2016 er det lagt til grunn en prisøkning på 2,5 pst.

For 2016 foreslås en bevilgning på 58,4 mill. kroner.

Programkategori 29.90 Diverse utgifter

Inntekter under programkategori 29.90 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

Pst. endr. 15/16

5701

Diverse inntekter

1 975 102

1 987 700

2 029 480

2,1

Sum kategori 29.90

1 975 102

1 987 700

2 029 480

2,1

Inntekter under programkategori 29.90 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

Pst. endr. 15/16

01–29

Salg av varer og tjenester

784 938

55 000

-100,0

50–89

Overføringer fra andre

1 190 164

1 932 700

2 029 480

5,0

Sum kategori 29.90

1 975 102

1 987 700

2 029 480

2,1

Kap. 5701 Diverse inntekter

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

02

Diverse inntekter

725 260

03

Hjelpemiddelsentraler m.m.

59 678

55 000

71

Refusjon ved yrkesskade

917 834

907 000

943 480

73

Refusjon fra bidragspliktige

271 048

275 000

270 000

80

Renter

1 282

1 700

1 700

86

Innkreving feilutbetalinger

718 000

718 000

87

Diverse inntekter

31 000

35 300

88

Hjelpemiddelsentraler m.m.

61 000

Sum kap. 5701

1 975 102

1 987 700

2 029 480

Post 02 Diverse inntekter

Posten omfatter inntekter fra tilbakebetaling av for mye utbetalt til leger.

Post 03 Hjelpemiddelsentraler m.m.

Posten omfatter til 2015 bl.a. salg av hjelpemidler og biler. Fra 2016 regnskapsføres alle inntektene under kap. 5701, ny post 88 Hjelpemiddelsentraler m.m.

Post 71 Refusjon ved yrkesskade

Bakgrunn

En vesentlig del av folketrygdens utgifter ved yrkesskade blir finansiert av arbeidsgivere ved en refusjonsordning knyttet til den obligatoriske yrkesskadeforsikringen etter lov av 16. juni 1989 nr. 65.

Refusjonen skjer gjennom en fastsatt prosentsats/refusjonssats av de faktiske erstatningsutbetalinger fra forsikringsgiverne. Refusjonssatsen skal således avspeile forholdet mellom trygdens utgifter og erstatningsutbetalingene, men tar ikke sikte på å få dekket de faktiske trygdeutgifter i de enkelte yrkesskadetilfeller.

Av praktiske grunner følger oppgjørsåret kalenderåret, men forsikringsselskapene kan først ha oppgjøret ferdig beregnet og utbetalt 1. mars i det etterfølgende året. Fra 1. januar, fram til forfall 1. mars, blir selskapene belastet renter i henhold til dagslånsrenten i Norges Bank.

Nærmere om folketrygdens utgifter og refusjonsinntekter ved yrkesskade

Folketrygdens faktiske utgifter ved yrkesskade er langt større enn beløpet som blir refundert. Dette skyldes at stønadsarter, i hovedsak korttidsytelser som sykepenger og utgifter til helsetjenester, er holdt utenfor refusjonsordningen. Refusjonsordningen omfatter heller ikke enkelte persongrupper som hører inn under det offentliges ansvar, som for eksempel skoleelever og innsatte i fengsler.

I tabellen nedenfor framgår de faktiske refusjonsinnbetalinger som folketrygden har fått fra forsikringsselskapene fra og med 2010 og til og med juni 2015 (nominelt og i mill. kroner).

Refusjonsinnbetalinger fra forsikringsselskapene

2009

2010

2011

2012

2013

2015

Inntekt

970

972

932

821

835

904

Refusjonssatsen har vært fastsatt til 120 pst. av erstatningsutbetalingene siden 1991, da ordningen ble innført. Departementet vil bemerke at refusjonsordningen bygger på en forenklet modell basert på at man medregner de kapitaliserte uføreytelser fullt ut i beregningsgrunnlaget, mens andre trygdeytelser ikke medregnes. Refusjonssatsen beholdes uendret på 120 pst. av erstatningsutbetalingene også i 2016

For 2016 foreslås en bevilgning på 943,5 mill. kroner.

Post 73 Refusjon bidragspliktige

Det tas refusjon for utbetalt bidragsforskott (se kap. 2620, post 76) i innbetalt bidrag fra bidragspliktige for samme periode, maksimalt tilsvarende det beløp som er utbetalt i forskott.

I 2014 ble det innbetalt 271 mill. kroner fra bidragspliktige. Dette utgjør nær en tredel av utbetalt forskott på kapittel 2620 post 76.

Anslagene som legges til grunn på denne posten, utgjør en andel av det beløp som forventes utbetalt i bidragsforskott i samme periode. Det anslås at inntektene i 2016 vil utgjøre om lag 34 pst. av utgiftene på kap. 2620, post 76.

For 2016 foreslås en bevilgning på 270 mill. kroner.

Post 80 Renter

Posten gjelder vesentlig renteinntekter av bankinnskudd og av lån og innskudd for kontorlokaler.

For 2016 foreslås en bevilgning på 1,7 mill. kroner.

Post 86 Innkreving feilutbetalinger

Posten omfatter inntekter fra tilbakebetaling av for mye utbetalt til stønadsmottaker.

For 2016 foreslås en bevilgning på 718 mill. kroner.

Post 87 Diverse inntekter

Posten består i det vesentlige av følgende inntekter:

  • Purregebyr

  • Rettsgebyr fra skyldner

  • Straffegebyr fra a/a register

  • Renter og avdrag på attføringslån

Som følge av forslag om å prisjustere rettsgebyret med 19,2 pst., foreslås bevilgningen under kap. 5701, post 87 økt med 4,3 mill. kroner.

For 2016 foreslås en bevilgning på 35,3 mill. kroner.

Post 88 Hjelpemiddelsentraler m.m.

Fra 2016 består posten av inntekter fra bl.a. salg av hjelpemidler og biler, jf. omtale på post 03 Hjelpemiddelsentraler m.m.

For 2016 foreslås en bevilgning på 61 mill. kroner.

Programkategori 33.30 Arbeidsliv

Utgifter under programkategori 33.30 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

Pst. endr. 15/16

2541

Dagpenger

11 597 237

12 400 000

15 264 000

23,1

2542

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.

789 013

710 000

860 000

21,1

Sum kategori 33.30

12 386 250

13 110 000

16 124 000

23,0

Utgifter under programkategori 33.30 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

Pst. endr. 15/16

70–89

Andre overføringer

12 386 250

13 110 000

16 124 000

23,0

Sum kategori 33.30

12 386 250

13 110 000

16 124 000

23,0

Kap. 2541 Dagpenger

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

70

Dagpenger, overslagsbevilgning

11 597 237

12 400 000

15 264 000

Sum kap. 2541

11 597 237

12 400 000

15 264 000

Allmenn omtale

Dagpengeordningens hovedformål er å gi delvis kompensasjon i en begrenset periode for bortfall av arbeidsinntekt ved arbeidsledighet. Dagpengenes størrelse beregnes på grunnlag av tidligere arbeidsinntekt. Det vil si at det er et betydelig innslag av forsikring innebygget i ordningen. Ordningen er også et viktig fordelingspolitisk virkemiddel, og inngår i det sosiale sikkerhetsnettet. Samtidig er ordningen utformet med sikte på å motivere til aktiv jobbsøking, bl.a. gjennom aktivitetskrav, mobilitetskrav og sanksjoner. Dette gjør dagpengeordningen til et viktig arbeidsmarkedspolitisk virkemiddel som skal bidra til økt overgang til arbeid. Departementet legger opp til at dagpengeordningens krav til mobilitet og disponibilitet skal praktiseres strengt og konsekvent.

Rapport

Flere mottakere av dagpenger

I gjennomsnitt mottok om lag 58 800 personer dagpenger i 2014. Antallet dagpengemottakere avtok fra om lag 69 000 i 2010 til om lag 53 100 i 2012 og økte til 53 700 i 2013. Økningen fortsatte i 2014 og inn i 2015. I 1. halvår 2015 var det om lag 66 800 dagpengemottakere. Økningen har bl.a. sammenheng med et økt antall registrerte ledige, en økt andel ledige med rett til dagpenger og en høyere gjennomsnittlig dagpengesats.

I 2014 var utgiftene til dagpenger på om lag 11,6 mrd. kroner. I 1. halvår 2015 summerte utgiftene over dagpengekapittelet seg til om lag 7,2 mrd. kroner. Dette er en økning på rundt 16 pst. sammenlignet med 1. halvår 2014.

Tabellen nedenfor viser omfang og sammensetning av dagpengemottakere for 2013, 2014 og 1. halvår 2015.

Gjennomsnittlig antall dagpengemottakere, 2013 – 1. halvår 2015

2013

2014

1. halvår 2014

1. halvår 2015

Helt ledige ikke permitterte

33 255

38 140

37 633

42 178

Helt ledige permitterte

2 135

1 727

2 091

2 760

Delvis ledige ikke permitterte

11 099

12 385

12 651

14 159

Delvis ledige permitterte

1 721

1 382

1 763

1 722

Andre (inkl. tiltaksdeltakere)

5 475

5 158

5 580

5 953

Sum

53 685

58 792

59 718

66 771

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

Gjennomsnittlig mottok dagpengemottakere dagpenger i 22 uker i 2014. Dette er en økning på en uke sammenliknet med 2013. Flertallet av dagpengemottakerne er helt ledige arbeidssøkere. I 2014 var det gjennomsnittlig om lag 39 900 personer i denne gruppen (inkl. helt permitterte). I 1. halvår 2015 var det i gjennomsnitt om lag 44 900 helt ledige dagpengemottakere. Dette er en økning på om lag 13 pst. fra 1. halvår 2014. I 1. halvår 2015 utgjorde helt ledige dagpengemottakere 57 pst. av alle registrerte helt ledige. Antallet delvis ledige dagpengemottakere (inkl. delvis permitterte) har også økt fra 1. halvår 2014 til 1. halvår 2015, jf. tabellen ovenfor. Økningen er på om lag 10 pst.

Permitteringer finner først og fremst sted i industrien og i bygg og anlegg. Omfanget av permitteringer varierer mye over konjunkturene og gjennom året. Antall permitterte avtok kraftig i perioden 2010 – 2013. Nedgangen fortsatte i 2014. Gjennom 2015 har vi igjen sett økning, og per 1. halvår 2015 har antall permitterte økt med 28 pst. sammenlignet med 1. halvår 2014. Ved utgangen av august 2015 var det 82 pst. flere permitterte enn på samme tid ett år tidligere. Økningen må delvis ses i sammenheng med endringene i permitteringsreglene som ble iverksatt 1. juli 2015. Drøyt 2/3 av alle permitterte er helt permitterte, mens knappe 1/3 er delvis permitterte.

I en ny rapport fra Proba studeres alle permitteringsforløp i perioden 1993–2011. Her framkommer det at de fleste permitterte har vært permittert i en relativt kort periode (gjennomsnittlig varighet av permitteringsperiodene har vært 61 dager), og at over 80 pst. ble kalt tilbake til bedriften de ble permittert fra. Men det framkommer også at 9 pst. av de permitterte gikk til en annen arbeidsgiver, og at 11 pst. gikk ut av lønnet arbeid etter at permitteringsperioden var over. Av de som gikk ut av lønnet arbeid, gikk ¼ over til en helserelatert ytelse. Noen flere gikk til utdanning.

Figur 6.4 Utvikling i antall permitterte  (helt og delvis), januar 2008 – august 2015

Figur 6.4 Utvikling i antall permitterte (helt og delvis), januar 2008 – august 2015

Oppfølging av anmodningsvedtak nr. 46, 1. desember 2014.

Meld. St. 1 (2014–2015), Innst. 2 S (2014–2015), Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015):

«Stortinget ber regjeringen om å ivareta de langtidsledige i forbindelse med endringer i dagpengeordningen og gjøre nødvendige tilpasninger i regelverket eller kompensasjonsgraden, og komme tilbake til Stortinget med forslag til løsninger som ivaretar denne gruppen.»

Fra 1. januar 2015 ble ordningen med ferietillegg på 9,5 pst. av brutto utbetalte dagpenger avviklet. I forbindelse med avviklingen ble regjeringen bedt om å tilrettelegge for at langtidsledige med dagpenger sikres mulighet til å ta ferie uten å tape økonomisk som følge av at dagpengene blir stanset. For å ivareta dette hensynet foreslås det at personer som har mottatt dagpenger i mer enn 52 uker, skal kunne ta ferie i inntil fire uker uten at dette medfører trekk i dagpengeutbetalingene. De som tar ferie fra arbeidssøkingen, får dermed ordinær dagpengeutbetaling i ferien. Den maksimale dagpengeperioden på 104 uker utvides ikke, slik at dagpengeperioden avsluttes tilsvarende antall uker tidligere for de som ikke kommer over i arbeid før den utløper. Endringen antas ikke å ha nevneverdige økonomiske konsekvenser. Forslaget vil bli fulgt opp med nødvendige lov- og forskriftsendringer.

Budsjettforslag 2016

Post 70 Dagpenger, overslagsbevilgning

I Revidert nasjonalbudsjett for 2015 ble bevilgningen økt til 13 903 mill. kroner. For 2016 foreslås en bevilgning på 15 264 mill. kroner.

Den anslåtte utgiftsøkningen fra 2015 til 2016 skyldes i hovedsak økt ledighetsanslag og økt gjennomsnittlig utbetaling som følge av lønnsvekst i 2015.

Strengere sanksjoner ved selvforskyldt ledighet

I lys av dagpengenes rolle som forsikringsordning er det rimelig at personer som sier opp jobben sin eller takker nei til arbeid eller tiltak, bærer en betydelig del av den økonomiske risikoen ved dette selv. For å understreke den enkeltes ansvar ved selvforskyldt ledighet og sikre økt overgang til arbeid, foreslår regjeringen derfor at det innføres økt ventetid og økt tidsbegrenset bortfall av dagpenger ved selvforskyldt ledighet. Ved første sanksjonsbetingede forhold legges det opp til at sanksjonsperioden økes fra 8 til 12 uker. Ved et andre sanksjonsbetingede forhold i løpet av en periode på 12 måneder legges det opp til at sanksjonsperioden økes fra 18 til 26 uker.

Forslaget gir en innsparing på anslagsvis 236 mill. kroner i 2016.

Kap. 5705 Refusjon av dagpenger

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

01

Refusjon av dagpenger, statsgaranti ved konkurs

52 946

04

Refusjon av dagpenger for grensearbeidere mv. bosatt i Norge

518

70

Refusjon av dagpenger, statsgaranti ved konkurs

60 000

35 000

71

Refusjon av dagpenger for grensearbeidere mv. bosatt i Norge

6 000

500

Sum kap. 5705

53 464

66 000

35 500

Budsjettforslag 2016

Post 70 Refusjon av dagpenger, statsgaranti ved konkurs

For å oppnå ensartet føring av inntekter foreslås det at inntekter som tidligere er ført under kap. 5705, post 01, f.o.m 2015 føres under kap. 5705, post 70.

Arbeids- og velferdsetaten kan forskuttere lønnsgarantimidler i form av dagpenger dersom vilkårene for dekning gjennom lønnsgarantiordningen er tilstede. Arbeids- og velferdsetaten fremmer krav i konkursboet for utbetalte dagpenger når det blir klart at det vil bli utbetalt lønnsgarantimidler til arbeidstaker. Refusjon av dagpenger i forbindelse med lønnsgarantikrav ved konkurs inntektsføres under kapittelet.

For 2016 foreslås en bevilgning på 35 mill. kroner.

Post 71 Refusjon av dagpenger for grensearbeidere mv. bosatt i Norge

For å oppnå ensartet føring av inntekter foreslås det at inntekter som tidligere er ført under kap. 5705, post 04, f.o.m 2015 føres under kap. 5705, post 71.

Fra 1. juni 2012 ble det innført en ny refusjonsordning for utbetalte dagpenger til EØS-borgere som er bosatt i Norge og har blitt helt arbeidsledige fra arbeid i et annet EØS-land. Arbeids- og velferdsetaten kan søke refusjon for utbetalte dagpenger til personer som er bosatt i Norge og har blitt helt arbeidsledige fra arbeid i et annet EØS-land. Mellom de nordiske landene er det inngått en avtale om å ikke kreve slik refusjon. I forbindelse med endringer i statsbudsjettet for 2012 (jf. Prop. 26 S (2011–2012)), ble det opprettet en ny post 04 Refusjon av dagpenger for grensearbeidere mv. bosatt i Norge til dette formålet.

For 2016 foreslås en bevilgning på 0,5 mill. kroner.

Kap. 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

70

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning

789 013

710 000

860 000

Sum kap. 2542

789 013

710 000

860 000

Post 70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning

Posten dekker utgifter for staten i henhold til lov av 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. Målet er å sikre utbetaling av krav på lønn og annet vederlag for arbeid i tjenesteforhold som ikke kan dekkes pga. arbeidsgivers konkurs. Ordningen dekker i utgangspunktet alle arbeidsforhold hvor det betales arbeidsgiveravgift til folketrygden. Selvstendige næringsdrivende og oppdragsmottakere er ikke dekket av ordningen. I tillegg til skriftlig søknadsbehandling innebærer også lønnsgarantiarbeidet muntlig informasjon og veiledning om garantiordningen til bl.a. arbeidstakere, bobestyrere og tingretter.

Utbetalingene gjennom lønnsgarantiordningen er sterkt konjunkturavhengige. Antall konkurser på landsbasis, antall ansatte, ansiennitet og lønnsnivå i de bedrifter som rammes av konkurs påvirker utbetalingenes samlede størrelse. Økonomien i det enkelte bo har også stor betydning for utbetalingene og mulighetene for innbetaling av dividende. Utover dette vil svingninger i restansesituasjonen i NAV Lønnsgaranti påvirke utgiftene i de enkelte år.

Utbetalingene ett år refererer seg i hovedsak til innkomne saker i utbetalingsåret, samt innkomne saker foregående år. Bobestyrere vil ofte måtte bruke noe tid på å få oversikt over konkursboet. Det vil derfor kunne ta litt tid før kravene sendes inn.

Antall konkurser på landsbasis og antall nye saker inn til lønnsgarantiordningen

År

2011

2012

2013

2014

Antall konkurser

4 355

3 814

4 564

4 803

Herav antall foretakskonkurser1

3 175

2 763

3 253

3 434

Antall nye saker inn til lønnsgarantiordningen

2 044

1 850

2 124

2 267

1 Med Foretakskonkurser menes konkurser i foretak med ansatte arbeidstakere. I tabellmaterialet er det derfor skilt mellom antall konkurser totalt og antall foretakskonkurser, hvor personlige konkurser og enkeltmannsforetak er skilt ut.

Utviklingen i antall konkurser og nye saker inn til lønnsgarantiordningen fra 2011 til 2012 var avtagende. Fra 2012 til 2013 viser utviklingen igjen at tallet på konkurser og dermed også antall nye saker inn til lønnsgarantiordningen øker. Antall foretakskonkurser og nye saker har i perioden 2013–2014 økt med hhv. 5,6 pst. og 6,7 pst. Det var i 2014 en nedgang i antall ansatte som ble berørt av konkursene, men hittil i 2015 har antall berørte igjen økt.

Budsjettforslag 2016

Antall konkurser økte svakt i 2014 i forhold til 2013, men har gått ned med 4,2 pst. hittil i 2015. Antall foretakskonkurser har likevel gått opp med 1,7 pst. Antallet forventes fortsatt å være høyt videre framover. Som en effekt av dette forventes antall saker inn til garantiordningen fortsatt å kunne øke, og dette vil gi en økning i utgiftene.

Størrelsene på konkurssakene var gjennomsnittlig mindre gjennom 2014 enn i 2013. Hittil i 2015 har antall berørte per konkurs økt med 21 pst. i forhold til samme periode i fjor. Dette medfører at det vil være flere ansatte per konkurs som har krav på ytelser i garantiordningen fremover. Dette medvirker også til økningen i utgiftene fremover.

Samlet sett forventes på bakgrunn av disse endringene en økning på 140 mill. kroner sett i forhold til saldert budsjett for 2015.

For 2016 foreslås en bevilgning på 860 mill. kroner.

Kap. 5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

02

Dividende

192 627

187 000

70

Dividende

205 000

Sum kap. 5704

192 627

187 000

205 000

Post 70 Dividende

Dividenden kan til en viss grad ses i sammenheng med endringene i utbetalingene, samt den generelle økonomiske situasjon i boene. Innbetalingene relaterer seg både til inneværende og tidligere års utbetalinger. Økonomien i det enkelte bo har også stor betydning for utbetalingene og mulighetene for innkreving av dividende. Dette kan igjen ha sammenheng med sammensetningen av hvilke bransjer/næringer som har økonomiske problemer. En annen årsak kan være bobestyrers muligheter og ressurser i forbindelse med inndriving av midler til boet. Det er slik et betydelig etterslep i dividenden i forhold til utbetalingene.

I 2011, 2012 og 2013 ble det innbetalt dividende tilsvarende 175 mill. kroner, 205 mill. kroner og 165 mill. kroner. I 2014 var innbetalingene på 193 mill. kroner. Dette var en økning på 16,5 pst. i forhold til 2013. Dekningsgraden var høy i 2012, men ble sterkt redusert i 2013 og var relativt høy i 2014.

For 2015 forventes en mulig nedgang i dekningsgraden, og i 2016 forventes dekningsgraden på samme nivå som 2015, men på bakgrunn av forventet økning i utbetalingene forventes også en økning i dividenden.

Fra 2016 regnskapsføres inntektene under kap. 5704, ny post 70 Dividende.

For 2016 foreslås en bevilgning på 205 mill. kroner.

Resultatområde 3 Pensjon

Innledning

Arbeids- og sosialdepartementet har ansvar for folketrygdens pensjoner, og for store deler av den øvrige lovgivningen på pensjonsområdet, herunder offentlig tjenestepensjon og privat og offentlig AFP.

Pensjonspolitikken har to hovedmål:

  • Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem

  • God forvaltning av pensjoner og korrekte vedtak om pensjon

Pensjonsreformen trådte i kraft fra 2011 med bl.a. fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 62 til 75 år. Hovedtrekk i reformen er nærmere omtalt i avsnitt 2.2.11.

Departementet har tre underliggende virksomheter som administrerer pensjonsordninger, Arbeids- og velferdsetaten, Statens pensjonskasse og Pensjonstrygden for sjømenn.

Arbeids- og velferdsetaten administrerer folketrygdens alderspensjon. Etatens arbeid med pensjoner er i hovedsak omtalt under Resultatområde 2 Arbeid og velferd, sammen med etatens arbeid på de øvrige stønadsområdene. Statens pensjonskasse administrerer tjenestepensjonsordningen for statsansatte og for store deler av undervisnings- og forskningssektoren med flere. Pensjonstrygden for sjømenn yter alderspensjon til sjømenn, i hovedsak i alderen 60–67 år. Ordningen finansieres ved avgifter fra sjømenn og rederier, samt ved tilskudd fra staten.

Etter resultatområdeomtalen følger omtale av relevante budsjettkapitler under programkategoriene 09.50 Statens pensjonskasse, 09.60 Kontantytelser 29.70 Alderdom og 29.80 Forsørgertap og eneomsorg for barn mv.

Mål for pensjonspolitikken

Hovedmål 1 Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem

Hovedmålet for pensjonspolitikken er å sikre et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem. Pensjonssystemet skal sikre både dagens og kommende generasjoner forutsigbare og gode pensjoner. Det må ha en god likestillings- og fordelingsprofil, oppleves som rettferdig av den enkelte og ha god oppslutning i befolkningen. Videre må pensjonssystemet være fleksibelt slik at den enkelte selv kan tilpasse seg sine behov og ønsker, og være mest mulig oversiktlig og forutsigbart for den enkelte.

Tilstandsvurdering og utfordringer

Levealderen i befolkningen øker stadig. I 1980 var forventet levealder for menn 72 år, og for kvinner 79 år. I 2014 hadde menns og kvinners forventede levealder økt til henholdsvis 80 år og 84 år. Forventet levealder anslås å øke videre til 85 år for menn og 88 år for kvinner i 2050. Som følge av at flere tar høyere utdanning, kommer mange senere ut i yrkeslivet enn tidligere. Antall yrkesaktive per pensjonist har sunket fra nær fire da folketrygden ble etablert i 1967, til 2,4 i 2014, og forventes å reduseres ytterligere til 1,7 i 2050.

Aldringen av befolkningen vil føre til en sterk økning i pensjonsutgiftene i folketrygden, og det er bl.a. på denne bakgrunn at pensjonssystemet er lagt om.

Sysselsetting blant eldre

Ettersom det blir en større andel eldre i befolkningen, blir yrkesaktiviteten blant eldre stadig viktigere i årene som kommer. Et sentralt mål med pensjonsreformen er å stimulere eldre til å stå lenger i arbeid. En høy arbeidsstyrke bidrar til å møte utfordringene med en aldrende befolkning, og til at våre velferdsordninger kan videreføres og videreutvikles. Gjennom pensjonsreformen er det etablert et regelverk som gir den enkelte mulighet for fleksibelt uttak av alderspensjon mellom 62 og 75 år, samt å kombinere arbeid og alderspensjon uten avkorting. Samtidig er regelverket utformet slik at det stimulerer til å stå lenge i arbeid. AFP i privat sektor er lagt om slik at den støtter opp under prinsippene i folketrygdens alderspensjon, mens AFP i offentlig sektor er beholdt som en tidligpensjonsordning for aldersgruppen 62–66 år.

Andelen sysselsatte har økt for alle aldersgrupper i alderen 60–74 år fra 2010 til 2014. Pensjonsreformen ble innført fra 2011 og hadde særlig betydning for de som da var 62 år. Sysselsettingsveksten var særlig sterk for 62-åringene i 2011, og dette årskullet har økt sysselsettingen også når de ble 63 år i 2012, 64 år i 2013 og 65 år i 2014, jf. tabellen nedenfor. Også for andre aldersgrupper har sysselsettingen økt, men endringene har gjennomgående vært mindre.

Sysselsatte (lønnstakere og selvstendige) som andel av befolkningen i 4. kvartal 2010–20141.

Aldersgruppe

Sysselsatte (lønnstakere og selvstendige) som andel av befolkningen. Pst.

Endring i prosentpoeng fra 2012 til 2013

Endring i prosentpoeng fra 2013 til 2014

2010

2011

2012

2013

2014

60

73,7

74,9

75,0

75,1

75,2

0,1

0,0

61

71,8

72,1

73,4

73,6

73,7

0,3

0,1

62

61,1

64,5

64,7

65,6

65,9

1,0

0,3

63

54,1

55,3

59,7

59,8

60,4

0,1

0,6

64

48,6

49,0

51,0

54,9

55,1

3,9

0,2

65

41,6

42,2

43,0

44,6

47,9

1,6

3,3

66

37,1

36,9

38,3

38,7

39,9

0,4

1,2

67

30,5

30,5

30,3

31,1

31,0

0,7

-0,0

68

27,1

27,2

27,4

27,2

27,4

-0,2

0,2

69

23,5

24,0

24,7

24,8

24,4

0,1

-0,4

70–74

15,3

15,1

16,0

16,6

16,7

0,6

0,2

1 Som følge av avrunding vil ikke endring i prosentpoeng alltid stemme overens med endringen som vises i sysselsatte som andel av befolkningen.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, registerbasert sysselsettingsstatistikk

Sysselsettingsutviklingen fordelt etter sektortilhørighet, viser at det er i virksomheter med privat AFP at andelen som fortsetter i arbeid har økt mest for aldersgruppen 61–65 år. Av aldersgruppen 61–65 år som var i arbeid i 2010 var om lag 84 pst. i arbeid ett år senere. Dette er 10 prosentpoeng høyere enn andelen som fortsatte i jobb i samme aldersgruppe fra 2009 til 2010.

Fra 2011 til 2014 har andelen som står i arbeid vært mer stabil. Også i privat sektor uten AFP og i offentlig sektor er det nå flere som står lenger i arbeid enn tidligere. Økningen i andelen som fortsetter i arbeid er imidlertid klart høyest i virksomheter med privat AFP.

Hernæs m.fl. (2015)11 evaluerer sysselsettingseffekter av pensjonsreformen, og finner sterke indikasjoner på at økt arbeidstilbud blant seniorer er en effekt av endrede arbeidsinsentiver gjennom pensjonsreformen. De finner en sterk sammenheng mellom hvordan arbeidsinsentivene har bedret seg for ulike grupper, og hvordan deres respektive arbeidstilbud har utviklet seg. Insentivene har blitt forbedret klart mest for arbeidstakere berørt av omleggingen av AFP i privat sektor, og sysselsettingen har også økt mest for denne gruppen.

En stor andel som tar ut alderspensjon før 67 år fortsetter i arbeid. 70 pst. av de som startet uttak av alderspensjon i aldersgruppen 62 – 66 år i 2014 var registrert i et arbeidsforhold ved utgangen av året.

Forventet yrkesaktivitet

Forventet yrkesaktivitet ved 50 år måler hvor mange årsverk en 50-åring kan bidra med i arbeidslivet, dersom sysselsettingsmønsteret og dødeligheten holder seg konstant i årene framover. I IA-avtalen for 2010 – 2013 var et delmål å øke forventet yrkesaktivitet ved 50 år med seks måneder fra 2009 til 2013. Forventet yrkesaktivitet ved fylte 50 år var 10,9 år i 2009 og økte til 11,3 år i 2013.

I den nye IA-avtalen for 2014 – 2018 er dette målet videreført slik at forventet yrkesaktivitet ved 50 år skal øke med tolv måneder i perioden 2009 – 2018. Økningen til og med 2014 har vært på 0,6 år eller om lag 7 måneder. Hvis seniorsysselsettingen fortsetter å øke i samme takt som siden 2009 vil målet i IA-avtalen bli oppnådd.

Mange faktorer kan ha bidratt til økt forventet yrkesaktivitet blant eldre. Pensjonsreformen har hatt en positiv effekt, og i tillegg kan økt yrkesaktivitet blant kvinner, økt utdanningsnivå i befolkningen, et noe bedre arbeidsmarked og bedre helsetilstand og lengre levealder ha bidratt positivt.

Forventet yrkesaktivitet ved 50 år

I alt

Menn

Kvinner

2009

10,9

12,5

9,3

2010

10,9

12,5

9,3

2011

11,0

12,5

9,5

2012

11,2

12,6

9,7

2013

11,3

12,8

9,8

2014

11,5

13,1

9,9

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

Utviklingen i pensjonsutgiftene

Tabellen nedenfor viser at folketrygdens utgifter til alderspensjon har økt over tid, og at veksten har vært særlig sterk i årene 2011–2014 målt i fast G. Veksten skyldes særlig at det har blitt flere mottakere av alderspensjon. Samlet antall mottakere av alderspensjon økte med om lag 163 000 personer fra 2010 til 2014, fordelt på 77 000 under 67 år og 86 000 over 67 år.

Antall mottakere av alderspensjon, utgiftsutvikling, og utviklingen i gjennomsnittlig alderspensjon. Tall i fast G er regnet med gjennomsnittlig G i 2014 (87 328 kroner)

Gjennomsnittlig antall mottakere av alderspensjon

Gjennomsnittlig antall mottakere av alderspensjon 62–66 år

Løpende utgifter, mill. kroner

Utgifter regnet i fast G

Gjennomsnittlig alderspensjon i fast G

Vekst i pst.

Utgifter regnet i fast G

Gjennomsnittlig antall pensjonister

Gjennomsnittlig pensjon regnet i fast G

2010

657 330

121 088

141 518

215 293

3,4

1,6

1,8

2011

698 050

24 745

135 496

151 653

217 252

7,2

6,2

0,9

2012

742 890

49 940

150 525

161 979

218 038

6,8

6,4

0,4

2013

781 430

64 830

164 602

170 709

218 457

5,4

5,2

0,2

2014

820 010

76 880

179 197

179 197

218 529

5,0

5,0

0,0

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

Pensjonsreformen har som forventet bidratt til økte utgifter til alderspensjon på kort sikt, som følge av at fem nye årskull fikk tilgang til å ta ut alderspensjon fra 2011. Utgiftene til alderspensjon fra folketrygden for mottakere av alderspensjon i alderen 62–66 år er i 2014 anslått til knapt 16 mrd. kroner. Som følge av lavere utgifter knyttet til ny regulering av alderspensjon under utbetaling er økningen likevel noe lavere enn 16 mrd. kroner. Pensjoner under utbetaling reguleres fra 2011 med lønnsveksten, og fratrekkes deretter 0,75 pst. Det er også lavere utgifter som følge av levealdersjusteringen som ble innført fra 2011, og til at enkelte anslås å utsette uttak av alderspensjon til etter 67 år. Arbeids- og velferdsdirektoratet anslår at pensjonsreformen samlet sett har bidratt til å øke utgiftene til alderspensjon i folketrygden med drøyt 10 mrd. kroner i 2014.

Over tid vil pensjonsreformen bidra til lavere utgifter til alderspensjon enn om det gamle systemet hadde blitt videreført. Dette er en følge av at levealdersjusteringen og reglene for endret regulering får økt effekt. Videre forventes antall mottakere av alderspensjon under 67 år etter hvert å stabilisere seg. På lang sikt påvirkes folketrygdens utgifter i mindre grad av når pensjonen tas ut, fordi reglene for uttak av alderspensjon er nøytralt utformet slik at tidlig uttak gir lavere årlig pensjon. Pensjonsreformen er ventet å bidra til å øke sysselsettingen blant eldre over tid, og økt sysselsetting vil ha en positiv effekt på offentlige finanser ved at skatteinntektene og dermed finansieringsgrunnlaget for velferdsordningene øker.

Sammensetning av inntekt blant alderspensjonister over 67 år

Pensjonistenes inntekter har økt sterkt i realverdi i perioden 2009–2013, som er det siste året det foreligger inntektsopplysninger for. For alderspensjonister over 67 år kom 63 pst. av deres samlede inntekter i 2013 fra alderspensjon fra folketrygden, mens tjenestepensjon utgjorde i gjennomsnitt 17 pst. Kvinner har en noe høyere andel av sin samlede inntekt fra folketrygden enn menn.

Sammensetning av gjennomsnittlig inntekt blant alderspensjonister over 67 år. 2009–2013. Samlet inntekt i faste 2013–kroner1 og andeler i pst. av samlet inntekt.

2009

2010

2011

2012

2013

I alt

Samlet inntekt2

279 000

290 000

307 000

321 000

332 000

Alderspensjon

67

66

65

64

63

Tjenestepensjon

18

17

17

17

17

Andre inntekter3

16

17

18

19

20

Menn

Samlet inntekt2

343 000

358 000

380 000

397 000

410 000

Alderspensjon

64

63

62

62

61

Tjenestepensjon

18

17

17

17

16

Andre inntekter3

18

20

21

22

23

Kvinner

Samlet inntekt2

231 000

239 000

252 000

263 000

270 000

Alderspensjon

69

69

68

67

67

Tjenestepensjon

17

17

17

18

18

Andre inntekter3

13

14

15

15

15

1 Beløpene er omregnet til 2013–kroner på grunnlag av konsumprisindeksen.

2 Samlet inntekt er summen av yrkesinntekt, kapitalinntekt, skattefrie og skattepliktige overføringer.

3 Andre inntekter er kapitalinntekt, yrkesinntekt, AFP, supplerende stønad og andre overføringer.

Kilde: Statistisk sentralbyrå. Inntektsstatistikk.

Strategier og tiltak

Det er gjennomført en omfattende reform av pensjonssystemet som trygger framtidens pensjoner og bidrar til å sikre bærekraften i det norske velferdssamfunnet. Reformen stimulerer til høy yrkesdeltakelse og en fleksibel overgang fra arbeid til pensjon, samt å sikre at systemet kan finansieres på lang sikt. Reformen bidrar over tid til å styrke offentlige finanser, og til at flere ressurser blir tilgjengelig til andre oppgaver som helse, omsorg og utdanning. Regjeringen vil fortsette gjennomføringen av pensjonsreformen i både privat og offentlig sektor.

En aldrende befolkning stiller offentlige finanser overfor store utfordringer på flere områder. Et viktig svar på utfordringene er å stimulere til høy yrkesdeltakelse både gjennom utformingen av pensjonssystemet, men også gjennom den generelle velferdspolitikken og en aktiv seniorpolitikk.

Folketrygdens alderspensjon er bærebjelken i pensjonssystemet, og de øvrige pensjonsordningene er tilpasset denne. Innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden og levealdersjustering fra 2011 har derfor gjort det nødvendig å justere en rekke tilstøtende ordninger, både i og utenfor folketrygden. Mye av dette arbeidet er gjennomført, men det pågår fortsatt arbeid på ulike områder som omtalt nedenfor.

Økning av grunnpensjon til gifte og samboende pensjonister

Grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister økes fra 85 pst. av grunnbeløpet til 90 pst. av grunnbeløpet.

Etter dagens regler utgjør grunnpensjonen til enslige pensjonister 100 pst. av grunnbeløpet, mens grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister utgjør 85 pst. av grunnbeløpet. Denne avkortingen i grunnpensjonen på bakgrunn av sivilstatus innebærer en urettferdig forskjellsbehandling av en stor gruppe pensjonister. Ved å øke grunnpensjonen for gifte og samboende til 90 pst. av grunnbeløpet reduseres denne forskjellen og sørger for økt grad av likebehandling.

Økningen omfatter alderspensjonister som mottar en pensjon hvor grunnpensjonen er redusert på grunn av sivilstatus. I tillegg vil økningen også omfatte uføre som før 2015 mottok en uførepensjon hvor grunnpensjonen var redusert etter sivilstatus. Uføre vil få et tillegg i uføretrygden tilsvarende økningen i grunnpensjonen.

Økningen er knyttet til grunnpensjonselementet i alderspensjon og i den tidligere uførepensjonen. Den gjøres ikke gjeldende for ny alderspensjon og ny uføretrygd. Disse ytelsene inneholder ikke grunnpensjon. Den budsjettmessige effekten vil derfor reduseres over tid.

I tillegg til alderspensjon og uføretrygd, vil forslaget også berøre folketrygdberegnet avtalefestet pensjon i statlig og kommunal sektor, supplerende stønad til personer med kort botid i Norge og noen spesielle tilfeller av pensjon til gjenlevende ektefelle. Samlet for disse gruppene er det relativt sett få personer som omfattes av tiltaket.

Endringen i grunnpensjonen vil kunne ha konsekvenser for barnetillegg og ektefelletillegg, siden disse behovsprøves mot inntekt. Hvordan dette vil slå ut for den enkelte er imidlertid vanskelig å anslå, da det avhenger av flere faktorer som inngår i inntektsprøvingen, men økningen i grunnpensjonen vil i alle tilfeller gi økt samlet ytelse.

Det foreslås ikke å endre reglene for samordning av pensjons- og trygdeytelser. Det betyr at den aktuelle gruppen av personer med offentlig tjenestepensjon får samme økning i pensjonen som øvrige pensjonister.

Økningen i grunnpensjonen for gifte og samboende pensjonister innføres med virkning fra 1. september 2016. Den vil omfatte om lag 500 000 alderspensjonister og om lag 140 000 uføretrygdede. Økningen anslås å gi samlede merutgifter på om lag 907 mill. kroner i 2016. Av dette er 892 mill. kroner på Arbeids- og sosialdepartementets poster, mens 15 mill. kroner er en kompensasjon til kommunal sektor for merutgifter som følger av tiltaket.

For 2017 anslås merutgiftene å utgjøre i størrelsesorden 2 700 mill. kroner.

Omregning av et så vidt stort antall pensjoner har betydelige administrative konsekvenser for Arbeids- og velferdsetaten.

Regulering av pensjoner

Regjeringen gjennomgår prinsippene for regulering av pensjon under utbetaling. Bakgrunnen er at det moderate lønnsoppgjøret i 2015 har ført til at alderspensjonistene gitt reguleringen i 2015 kan komme til å få en negativ utvikling i kjøpekraft. Gjennomgangen bygger på følgende:

  • Eventuelle endringer skal ikke svekke bærekraften i pensjonssystemet.

  • Formålet med en endring skal være å unngå en utvikling over flere påfølgende år hvor kjøpekraften til pensjoner under utbetaling går ned samtidig som lønnstakerne får økt kjøpekraft. En eller annen form for glattingsmekanisme skal vurderes i denne sammenheng.

  • En skal ikke gi noen innebygd garanti mot redusert kjøpekraft i enkeltår.

  • Justeringen for eventuelle avvik mellom forventet og faktisk lønnsvekst de siste to årene opprettholdes.

  • En skal vurdere om eventuelle endringer skal gjelde fra og med 2016, eller om en i 2016 også skal ta hensyn til eventuell redusert kjøpekraft i 2015.

Gjennomgangen skal sluttføres i god tid før trygdeoppgjøret i 2016.

Nye pensjonsordninger for ansatte i offentlig sektor

Regjeringen har startet en prosess sammen med partene i arbeidslivet med sikte på å tilpasse offentlig tjenestepensjon til pensjonsreformen. Pensjonsordningene i offentlig sektor sikrer mange ansatte gode pensjoner. Mange i offentlig sektor har imidlertid mindre fleksibilitet enn ansatte i privat sektor og svakere muligheter til å kompensere for virkningen av levealdersjustering. Hvis arbeidstakerne kompenserer for virkningen av levealdersjustering ved å arbeide lenger, kan folketrygdens andel av samlet pensjon øke, og utbetalingene fra tjenestepensjonsordningene kan bli redusert. Denne effekten forsterkes ved økt forventet levealder og dagens offentlige tjenestepensjonsordninger blir derfor dårligere for yngre årskull.

Regjeringen ønsker likere pensjonsordninger i offentlig og privat sektor. Mobilitetshindrene i dagens regelverk må bygges ned og offentlig ansatte må i større grad tjene på å stå lengre i jobb. Offentlige ansatte skal fortsatt ha gode pensjonsordninger. Nye pensjonsregler i offentlig sektor må utformes slik at de er en fordel både for de ansatte, for arbeidsgiverne i stat og kommune og for samfunnet.

Arbeids- og sosialdepartementet startet i juni arbeidet med en rapport som skal framlegges for partene i arbeidslivet om nye pensjonsordninger for ansatte i offentlig sektor samt overgangsregler fra dagens ordninger. De nye ordningene skal være bedre tilpasset pensjonsreformen, og departementet tar utgangspunkt i følgende prinsipper:

  • Alle år i jobb skal gi pensjonsopptjening

  • Tjenestepensjonen skal beregnes uavhengig av folketrygden

  • Pensjonen skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 år og kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet.

Rapporten skal dels beskrive mulige løsninger og dels presentere statistikk om pensjoner og pensjoneringsatferd i offentlig sektor. Rapporten skal også belyse gjenstående spørsmål knyttet til dagens ordninger, herunder reglene for samordning av tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden opptjent med nye regler. Rapporten skal være grunnlag for å vurdere om man sammen med partene skal arbeide for å finne nye pensjonsløsninger for offentlig ansatte.

Akademikerne, Landsorganisasjonen i Norge, Unio, YS, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, KS, Oslo kommune, Næringslivets hovedorganisasjon, Spekter og Virke deltar i møter med departementet for å kunne gi innspill til temaer som bør omtales i rapporten og kommentere utkast til rapporten underveis i arbeidet.

Minstegrense for rett til offentlig tjenestepensjon

Minstegrensen for rett til medlemskap i Statens pensjonskasse og pensjonsordningen for sykepleiere er i dag 14 arbeidstimer per uke. I pensjonsordningen for apotekvirksomhet er grensen 15 arbeidstimer per uke. Arbeids- og sosialdepartementet er i ferd med å fremme en proposisjon hvor det foreslås å redusere minstegrensene for rett til medlemskap i disse tre pensjonsordningene. Forslaget fremmes i lys av dom i Arbeidsretten 21. juni 2013, hvor retten kom til at dagjeldende minstegrense for medlemskap i kommunal tjenestepensjonsordning på 14 timer per uke, var ulovlig diskriminering av deltidsansatte etter bestemmelsene i arbeidsmiljøloven.

Utredning av etterlatteytelser

Med virkning fra 1. januar 2016 har Stortinget vedtatt midlertidige tilpasninger i regelverket for pensjon til gjenlevende ektefelle til fleksibel alderspensjon. Det er forutsatt at det som en del av pensjonsreformen skal utredes en langsiktig løsning for etterlatteytelsene i folketrygden. Siden folketrygden ble innført har samfunnsforholdene endret seg vesentlig. Tidligere hadde den typiske familien én hovedforsørger (mannen), mens ektefellen (kvinnen) ble forsørget. Utviklingen har gått i retning av at både menn og kvinner har arbeidsinntekt og tjener opp egne rettigheter til pensjon. Etterlatteytelsene omfatter i denne sammenhengen i første rekke etterlattepensjon til personer i yrkesaktiv alder, barnepensjon og gjenlevendefordeler i alderspensjonen eller uføretrygden.

Regjeringen er i ferd med å nedsette et offentlig utvalg som skal utrede etterlatteytelsene i folketrygden, komme med tilrådninger om hvilke etterlatteytelser folketrygden skal ha i framtiden, og om hvordan ytelsene i så fall skal utformes. Utvalget skal kartlegge omfanget og utgifter til de ulike etterlatteytelsene og endringer siden folketrygden ble innført. Utvalget skal særskilt vurdere om etterlattepensjonen kan utformes som en tidsbegrenset ytelse, og om den skal forbeholdes de som har behov i en overgangsperiode. Det skal videre vurdere om ordningen med barnepensjon ved tap av en av eller begge foreldrene er hensiktsmessig utformet. Utvalget skal også vurdere i hvilken grad det fortsatt er behov for en ordning med gjenlevendefordeler i egen pensjon.

Utvalget skal levere sin rapport til Arbeids- og sosialdepartementet innen 1. desember 2016.

Aldersgrenser i arbeidsmiljøloven

Regjeringen vil legge til rette for at eldre skal stå lenger i arbeid, bl.a. ved å gå igjennom alle lovbestemte aldersgrenser i arbeidslivet i samråd med partene i arbeidslivet. Et viktig overordnet mål er å skape et arbeidsliv for alle, der seniorer ikke diskrimineres. På denne bakgrunn ble aldersgrensen i arbeidsmiljøloven for å bringe et arbeidsforhold til opphør på grunn av alder hevet fra når arbeidstaker fyller 70 til 72 år, jf. Prop. 48 L (2014–2015). Endringen trådte i kraft 1. juli 2015.

Mange faktorer taler for at de som ønsker det, kan jobbe lenger, også etter fylte 70 år. Pensjonslovgivningen er endret, og grensene for opptjening av pensjon er økt fra 70 til 75 år, slik at insentivene til å fortsette i arbeid til 70 vil øke. Dette, samt at levealderen forventes å øke ytterligere framover, har medført et behov for å vurdere om arbeidsmiljølovens aldersgrenser på sikt bør heves ytterligere. Det er viktig å vurdere om det vil være behov for tilpasninger og endringer i regelverket for øvrig før man hever dagens grense ytterligere. Arbeids- og sosialdepartementet har på denne bakgrunn nedsatt et partssammensatt utvalg som skal vurdere tilpasninger i arbeidslivet med sikte på ytterligere å kunne heve til 75 år, eller fjerne, aldersgrensen for opphør av oppsigelsesvernet etter arbeidsmiljøloven. Dette arbeidet berører ikke aldersgrensene i statlig sektor, herunder særaldersgrensene som vil gå i et eget løp.

Minste tilsettingstid i stilling med lavere aldersgrense før pensjonsrett foreligger etter lov om Statens pensjonskasse

Etter dagens regler kan et medlem i Statens pensjonskasse, som har en stilling med 70 års aldersgrense, skifte til en stilling med for eksempel 60 års særaldersgrense kort tid før medlemmet fyller 60 år, og fratre med alderspensjon fra 60 år. Dersom samlet tjenestetid og alder utgjør 85 år kan et medlem fratre og få alderspensjon tre år før særaldersgrensen, eksempelvis ved fylte 57 år. Departementet har hatt på høring et forslag om å innføre et krav om at medlemmet må arbeide i den nye stillingen i en viss periode (minimum tre eller fem år) før det foreligger pensjonsrett etter den nye, lavere aldersgrensen. Formålet er å tilpasse regelverket, slik at ikke pensjonsreglene er den motiverende faktoren for slike stillingsskifter. Høringsfristen var 31. juli 2015. Departementet arbeider med oppfølging av høringen.

Utredning av Pensjonstrygden for sjømenn

Med virkning fra 1. januar 2011 ble det innført samme regulering av sjømannspensjon og fiskerpensjon som alderspensjon i folketrygden, jf. lov 17. desember 2010 nr. 77 og Prop. 18 L (2010–2011). Endringen skulle bidra til at nødvendige tilpasninger i pensjonsordningen for sjømenn og pensjonsordningen for fiskere var på plass når endringene i reglene for alderspensjon i folketrygden trådte i kraft fra 1. januar 2011.

Et offentlig utvalg, oppnevnt ved kgl. res. 19. april 2013, har utredet en varig løsning for tilpasninger av pensjonstrygden for sjømenn til prinsippene i pensjonsreformen. Utvalget leverte sin rapport NOU 2014: 17 Pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs 17. desember 2014. Utredningen ble sendt på høring 22. januar 2015 med høringsfrist 19. juni 2015. Utvalget foreslår en ny pensjonsmodell for sjømenn, tilpasset pensjonsreformen og tjenestepensjonsordningene i privat sektor. Utredningen er under oppfølgning i departementet.

Evaluering av pensjonsreformen

Forskningsrådet gjennomfører på initiativ fra Arbeids- og sosialdepartementet en evaluering av virkningene av pensjonsreformen. Evalueringen går over perioden 2011 – 2018. I tillegg til å vurdere om reformen virker etter hensikten, skal evalueringen bidra til å bygge opp forskningsbasert kompetanse på temaer knyttet til pensjon og pensjonsreform. Ved at evalueringen er organisert under Forskningsrådet, sikres faglig kvalitet og uavhengighet på en god måte. Et viktig formål med evalueringen er en fortløpende formidling av resultatene, bl.a. gjennom brukerseminarer. I 2014 ble det arrangert et brukerseminar samt en nordisk konferanse om pensjonsforskning. Det er gjennomført tre utlysninger i henholdsvis 2011, 2012 og 2014 som del av evalueringen, og totalt åtte prosjekter er igangsatt.

Sentrale temaer i evalueringen er:

  • Pensjonssystemets økonomiske og sosiale bærekraft

  • Virkninger av pensjonsreformen på eldres yrkesaktivitet og uttak av pensjon

  • Pensjonssystemets fordelings- og likestillingsprofil

  • Pensjonssystemets kompleksitet og befolkningens kunnskap om pensjon

  • Utviklingen i det samlede pensjonssystemet når det også tas hensyn til bl.a. AFP og tjenestepensjonsordninger

  • Gjennomføringen av pensjonsreformen

  • Internasjonale erfaringer

Nedenfor omtales kort noen resultater fra enkelte av prosjektene:

Forskningsprosjektet «It happened here. The Norwegian pension reform: process and content» har vært ledet av Axel West Pedersen ved Institutt for samfunnsforskning. Prosjektet ser på gjennomføringen av pensjonsreformen, og fokuserer bl.a. på hvordan det politisk var mulig å gjennomføre en omfattende pensjonsreform i Norge, som i utgangspunktet hadde gode statsfinanser og mindre reformbehov enn i mange andre land.

Prosjektet viser til at Pensjonskommisjonen i 2001 ble satt ned med politikere på høyt nivå i partiene og eksperter, mens partene i arbeidslivet ikke var representert. Kommisjonen etablerte en bred politisk konsensus om nødvendige reformtiltak. Pensjonskommisjonens forslag ble i stor grad gjennomført, og også fulgt opp av en omlegging av AFP-ordningen i privat sektor. Dette har ført til et mer økonomisk bærekraftig pensjonssystem, med sterkere insentiver til å stå lenge i arbeid.

I offentlig sektor ble det imidlertid ikke enighet om noen omlegging av AFP-ordningen. Forhandlingssituasjonen i offentlig sektor er mer komplisert ved at det ikke bare handler om AFP-ordningen, men også om oppbyggingen av de offentlige tjenestepensjonene. Reformen har dermed ført til store forskjeller i pensjonsordningene i offentlig og privat sektor. Samtidig er det ulike krav for å omfattes av AFP-ordningen i privat sektor som kan ha stor økonomisk betydning for den enkelte. På denne bakgrunn argumenteres det for at det kan være behov både for endringer i pensjonsordningene i offentlig sektor for å tilpasse dem til pensjonsreformen, og i den private AFP-ordningen for å gjøre ordningen mer forutsigbar for den enkelte.

Projektet «Norwegian pension reform: Fiscal and social sustainability» ledes av Nils Martin Stølen ved Statistisk Sentralbyrå. Reformen av folketrygden i 2011 er den største reformen av folketrygden siden den ble innført i 1967, og har stor betydning både for offentlige finanser og økonomien til folk flest.

Reformen var ifølge prosjektet nødvendig da det både i Norge og andre land blir en sterk økning i antall eldre som fører til en betydelig økning i utgiftene til alderspensjon og helse- og omsorgstjenester. Pensjonsreformen bidrar til å dempe veksten i offentlige pensjonsutgifter og til å stimulere eldre til å stå lenger i arbeid, og fungerer slik sett etter hensikten. Mange i privat sektor arbeider mer som følge av pensjonsreformen, men det er samtidig mange som kombinerer arbeid og pensjon.

Selv med pensjonsreformen ventes imidlertid statens utgifter til alderspensjon å bli tyngre å bære i tiårene som kommer. De store barnekullene født etter 2. verdenskrig er bl.a. på vei over i pensjon, noe som over tid vil innebære økte utgifter til pensjoner og pleie og omsorg.

Forskningsprosjektet «Information and interpretation of the retirement pension reform – a matter of securing the legal protection of citizens» har vært ledet av Eric Breit ved Arbeidsforskningsinstituttet.

Pensjon er vanskelig tilgjengelig, og pensjonsreformen kan ha bidratt til økt kompleksitet, bl.a. i form av overgangsregler mellom gammelt og nytt system. Kompliserte regler og mangelfull kunnskap om pensjon kan gå utover den enkeltes rettssikkerhet. Kunnskapen er dessuten ulikt fordelt i befolkningen, for eksempel ved at lavtlønte og kvinner har mindre kunnskap enn andre grupper. Videre øker naturlig nok folks kunnskap og interesse for pensjon når de nærmer seg pensjonsalderen.

Kunnskap om pensjon er sentralt for å kunne planlegge økonomien i alderdommen gjennom egen sparing og yrkesaktivitet. NAV har ifølge prosjektet gjort en god jobb med å informere om pensjon og effekter av pensjonsreformen, bl.a. ved å opprette et digitalt selvbetjeningssystem med en pensjonskalkulator. Mange kan likevel ha problemer med å forstå og fortolke beregningene av egen alderspensjon. Det er derfor viktig å ha oversikt over hvordan digitaliseringen påvirker brukere med begrenset digital kompetanse, og om den enkelte har mulighet til å få tilstrekkelig hjelp til å forstå sin alderspensjon gjennom å kontakte NAV.

Hovedmål 2 God forvaltning av pensjoner og korrekte vedtak om pensjon

Arbeids- og velferdsetaten, Statens pensjonskasse og Pensjonstrygden for sjømenn forvalter bl.a. pensjonsordninger. Etatene skal opprettholde høy kvalitet i tjenesteytingen. Innkomne saker skal behandles effektivt og til rett tid. Vedtak og utbetaling av pensjoner skal være korrekte, og virksomhetene skal gi god service og informasjon til brukerne om pensjon. Statens pensjonskasse og Pensjonstrygden for sjømenn skal i tillegg opprettholde høy kvalitet på premieinnbetalinger, bl.a. fastsette og innkreve korrekt premie til rett tid.

I Prop. 1 S (2014–2015) opplyste departementet at det ville vurdere en harmonisering av nivået på kvalitetskravene når det gjaldt rett pensjon for de tre etatene. Bakgrunnen var at Arbeids- og velferdsetaten har en målsetting at minimum 98 pst. av nye pensjoner skal være korrekte ved første gangs utbetaling, mens tilsvarende for Statens pensjonskasse og Pensjonstrygden for sjømenn var 96 pst. Nivået på kvalitetskravet er endret til 98 pst. for Pensjonstrygden for sjømenn. Departementet konkluderte med at det ikke er grunnlag for å øke målet til 98 pst. for Statens pensjonskasse fordi det er kompliserte samordningsregler med pensjoner i folketrygden.

Tilstandsvurdering og utfordringer

Arbeids- og velferdsetaten forvalter folketrygdens alderspensjon. Statens pensjonskasse forvalter offentlig tjenestepensjon for bl.a. statsansatte, lærere, universitets- og høyskolesektoren, store deler av forskningssektoren, en del fristilte statlige virksomheter og for enkelte ideelle organisasjoner. Pensjonstrygden for sjømenn forvalter alderspensjon til sjømenn, i hovedsak i alderen 60–67 år. Virksomhetene samarbeider på pensjonsområdet. Arbeids- og velferdsetaten utbetaler pensjoner for Statens pensjonskasse. For mer informasjon om Arbeids- og velferdsetaten, se resultatområde 2.

Statens pensjonskasse og Pensjonstrygden for sjømenn oppnådde målene på kvalitet i 2014.

Uførereformen ble iverksatt i 2015. Arbeids- og sosialdepartementet er tilfreds med at både Arbeids- og velferdsetaten og Statens pensjonskasse gjennomførte krevende IKT-prosjekter på en god måte og som gjorde at de nye reglene kunne tre i kraft slik Stortinget hadde vedtatt og forutsatt.

Forvaltning av pensjonstrygden for sjømenns fondsmidler er aktuelt fra 2015.

Strategier og tiltak

Brukerne skal ha trygghet for at opptjening av pensjonsrettigheter og utbetaling av pensjoner er korrekte, og at pensjonene utbetales til rett tid. Virksomhetene skal benytte effektive løsninger for behandling av pensjonssaker, og skal kommunisere godt med brukerne. Virksomhetene skal legge til rette for at brukerne på en enkel måte kan få tilgang til informasjon om opparbeidelse av rettigheter og beregning av løpende pensjoner. Virksomhetene skal også legge til rette for at brukerne kan foreta begrunnede valg av pensjoneringsalternativer, bl.a. ved hjelp av egne pensjonsportaler, selvbetjeningsløsninger og pensjonskalkulatorer. Det skal være effektiv drift og god gjennomføring av reformer.

Høy kompetanse kombinert med IKT-løsninger i Arbeids- og velferdsetaten, Statens pensjonskasse og Pensjonstrygden for sjømenn er et viktig grunnlag for å sikre god forvaltning av pensjoner. Virksomhetene arbeider kontinuerlig og målrettet med å forbedre sine arbeidsprosesser, rutiner, intern kontroll og kompetanse på pensjonsområdet for å sikre god forvaltning og korrekte vedtak. Virksomhetene skal fortsette arbeidet med å gi medlemmer og kunder trygghet når de skal foreta valg knyttet til pensjon.

Statens pensjonskasse

Statsansatte og kommunalt ansatte lærere har pliktig medlemskap i Statens pensjonskasse. I tillegg er en del fristilte virksomheter og ideelle organisasjoner medlemmer i Statens pensjonskasse, men disse kan velge en annen pensjonsleverandør.

Statens pensjonskasse har vært en statlig forvaltningsbedrift siden 2001. Arbeids- og sosialdepartementet fikk gjennomført en evaluering av Statens pensjonskasses tilknytningsform i 2014. Evalueringen, utført av Agenda Kaupang, konkluderte med at utviklingen i Statens pensjonskasse etter omdanningen til forvaltningsbedrift i 2001 har vært god. Statens pensjonskasse har god måloppnåelse og har utviklet og styrket kompetansen siden omdanningen. Evalueringen pekte på forbedringsområder som økt fokus på produktivitet og kostnadseffektivitet i Statens pensjonskasse. Departementet følger opp forbedringsområdene i styringsdialogen med SPK.

Det pågår et arbeid med å gjennomgå premiesystemet i Statens pensjonskasse som omfatter om lag 1500 medlemsvirksomheter og over én million medlemmer. Gjennomgangen er bl.a. knyttet til medlemsvirksomhetenes betaling av arbeidsgiverandel. Gjennomgangen vil bli sett i sammenheng med arbeidet med ny offentlig tjenestepensjon, jf. omtale under hovedmål 1 foran. Departementet vil komme tilbake til saken.

Statens pensjonskasse følger opp tiltakene på Statens pensjonskasses område i «I tjeneste for Norge» – Regjeringens oppfølgingsplan for ivaretakelse av personell før, under og etter internasjonal tjeneste. Statens pensjonskasse har bl.a. iverksatt bedre prosedyrer for effektiv saksbehandling knyttet til krav om kompensasjon for psykiske belastningsskader.

Pensjonstrygden for sjømenn

Det pågår et arbeid med en varig løsning for tilpasninger av pensjonstrygden for sjømenn til prinsippene i pensjonsreformen, jf. omtale under strategier og tiltak under hovedmål 1.

For Pensjonstrygden for sjømenn vil det også i 2016 være stor oppmerksomhet på stabilisering av driften som følge av nye IKT-løsninger og at løsningene har tilstrekkelig god kvalitet.

Det er Pensjonstrygdens styre som skal forvalte Pensjonstrygdens samlede fond etter regler fastsatt i kongelig resolusjon 3. november 1995, godkjent av Stortinget 12. desember samme år. Departementet viser til komiteens merknad om viktigheten av betryggende forvaltning og forsvarlig internkontroll, jf. Innst. S. nr. 91 (1995–1996).

Fondsforvaltningen må skje innenfor det reglement som er fastsatt og på en god og forsvarlig måte.

Programkategori 09.50 Pensjoner mv. under Statens pensjonskasse

Utgifter under programkategori 09.50 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

Pst. endr. 15/16

611

Pensjoner av statskassen

17 661

13 500

18 500

37,0

612

Tilskudd til Statens pensjonskasse

8 951 970

10 171 000

10 465 000

2,9

613

Arbeidsgiveravgift til folketrygden

1 090 000

1 106 000

1 190 000

7,6

614

Boliglånsordningen i Statens

pensjonskasse

27 318 610

20 168 000

6 243 000

-69,0

615

Yrkesskadeforsikring

92 799

100 000

92 000

-8,0

616

Gruppelivsforsikring

181 151

180 000

189 000

5,0

2470

Statens pensjonskasse

26 990

13 591

14 438

6,2

Sum kategori 09.50

37 679 181

31 752 091

18 211 938

-42,6

Utgifter under programkategori 09.50 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

Pst. endr. 15/16

01–24

Statens egne driftsutgifter

10 270 690

11 494 731

11 849 731

3,1

30–49

Nybygg, anlegg m.v.

52 312

31 360

32 207

2,7

70–89

Andre overføringer

110 319

126 000

130 000

3,2

90–99

Utlån, statsgjeld m.v.

27 245 860

20 100 000

6 200 000

-69,2

Sum kategori 09.50

37 679 181

31 752 091

18 211 938

-42,6

Inntekter under programkategori 09.50 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

Pst. endr. 15/16

3614

Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

13 673 457

9 857 000

17 034 000

72,8

3615

Yrkesskadeforsikring

156 264

154 000

148 000

-3,9

3616

Gruppelivsforsikring

104 684

98 000

105 000

7,1

5470

Statens pensjonskasse

18 070

18 070

18 070

0,0

5607

Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

2 386 257

3 012 000

1 948 000

-35,3

Sum kategori 09.50

16 338 732

13 139 070

19 253 070

46,5

Inntekter under programkategori 09.50 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

Pst. endr. 15/16

01–29

Salg av varer og tjenester

325 446

309 000

287 000

-7,1

30–49

Inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv.

18 070

18 070

18 070

0,0

50–89

Overføringer fra andre

2 386 257

3 012 000

1 948 000

-35,3

90–99

Tilbakebetalinger mv.

13 608 959

9 800 000

17 000 000

73,5

Sum kategori 09.50

16 338 732

13 139 070

19 253 070

46,5

Allmenn omtale

Programkategorien omhandler både de ytelsene som Statens pensjonskasse administrerer og den administrative driften av Statens pensjonskasse som forvaltningsbedrift. Statens pensjonskasse dekker, gjennom premieinnkreving eller bevilgning over statsbudsjettet, de ytelser som etter lov om Statens pensjonskasse eller andre lover og avtaler skal utbetales til medlemmene.

Statens pensjonskasses tilknytningsform til staten som forvaltningsbedrift med nettobudsjettert driftsbudsjett gir driftsmessig større økonomisk fleksibilitet sammenlignet med ordinære forvaltningsorganer. Statens pensjonskasse er like fullt et statlig forvaltningsorgan som er underlagt ordinær etatsstyring og instruksjon fra departementet.

Det er etablert et skille mellom pensjons- og forsikringsordningene som Statens pensjonskasse forvalter og Statens pensjonskasses egen administrasjon. Statens pensjonskasse forvaltningsbedrift har en aktivitetsbasert økonomimodell der virksomheten får betalt for å administrere de ulike ytelsene under kapitlene 611–616. Tjenesteprisene fastsettes av Arbeids- og sosialdepartementet.

Statens pensjonskasse forvalter Norges største tjenestepensjonsordning. Ytelsene fra Statens pensjonskasse omfatter:

  • Alderspensjon

  • Uføretrygd

  • Enke- og enkemannspensjon

  • Barnepensjon

Statens pensjonskasse administrerer også egne pensjonsordninger for bl.a. apotekvirksomhet, statsråder, stortingsrepresentanter, det kunstneriske personale ved Den Norske Opera & Ballett samt følgepersoner i utenrikstjenesten. I tillegg administrerer Statens pensjonskasse:

  • Erstatning ved yrkesskade, jf. nærmere omtale under kap. 615.

  • Gruppelivsforsikring, jf. nærmere omtale under kap. 616.

  • Enkelte særordninger for forsvarspersonell (kompensasjon for psykisk belastningsskade etter tjenestegjøring i internasjonale operasjoner m.m.).

  • Engangserstatningsordning for vernepliktige m.m.

  • Tariffbaserte personskadeerstatninger (særavtaler for reiser innenlands og utenlands, stasjonering i utlandet m.m.).

  • Pensjoner av statskassen, jf. nærmere omtale under kap. 611.

  • Førtidspensjon.

  • Avtalefestet pensjon (AFP).

  • Boliglån for yrkesaktive medlemmer av Statens pensjonskasse og pensjonister, jf. nærmere omtale under kap. 614.

  • Erstatning etter bilansvarsloven for personskade forårsaket av statens biler.

  • Vartpenger.

Verdien av opptjente pensjonsrettigheter ble ved utgangen av 2014 estimert til om lag 492 mrd. kroner, hvorav 354 mrd. kroner er forpliktelser knyttet til alderspensjon. Videre utgjør ektefellepensjon 64 mrd. kroner, uførepensjon 41 mrd. kroner, AFP 32 mrd. kroner og barnepensjon 1 mrd. kroner.

Medlemmer

Staten har siden 1917 hatt en lovhjemlet tjenestepensjonsordning for sine embets- og tjenestemenn og for skoleverket. Statens pensjonskasse hadde ved utgangen av 2014 om lag 1 040 000 medlemmer. Av disse er det om lag 257 000 pensjonister, 298 000 yrkesaktive medlemmer og 16 000 som er delvis yrkesaktive i kombinasjon med pensjon. I tillegg har 469 000 medlemmer rett til såkalt oppsatt pensjon, eller kan få det dersom de tiltrer i en medlemsberettiget stilling i det offentlige jf. Overføringsavtalen, se nedenfor. Disse 469 000 medlemmene har tidligere opparbeidet seg pensjonsrettigheter i Statens pensjonskasse, men er for tiden ikke ansatt i en medlemsvirksomhet.

Statsansatte (ansatte i staten som juridisk enhet) og kommunalt og fylkeskommunalt ansatte lærere har obligatorisk medlemskap i Statens pensjonskasse. De yrkesaktive medlemmene kan deles inn i fire hovedgrupper etter arbeidsgiver:

  • Statsforvaltningen (51 pst.).

  • Skoleverket i kommunal og fylkeskommunal sektor (35 pst.).

  • Selskap/foretak (12 pst.).

  • Stiftelser/organisasjoner mv. (2 pst.).

Regelverk

Tjenestepensjonsordningen i staten er en bruttoordning, det vil si at den sikrer et samlet nivå på tjenestepensjonen og folketrygden. Den statlige tjenestepensjonen sikrer et samlet nivå på 66 pst. av sluttlønn for de med full opptjening. Fram til pensjonsreformen trådte i kraft 1. januar 2011, ble alderspensjonen fastsatt i henhold til følgende hovedregel:

Først beregnes brutto alderspensjon som ved full opptjeningstid (som hovedregel 30 år) utgjør 66 pst. av pensjonsgrunnlaget (sluttlønn opp til 12 G). Når tjenestetiden er kortere enn 30 år og gjennomsnittlig deltidsprosent er lavere enn 100 pst., reduseres bruttopensjonen forholdsmessig. Netto tjenestepensjon beregnes ved å gjøre fradrag for folketrygden, såkalt samordning. Fradraget for folketrygden skjer etter bestemte samordningsregler. Regelverket innebærer at pensjonisten er garantert en samlet pensjon på minst 66 pst. av sluttlønnen (bruttogarantien) ved full opptjeningstid i full stilling. Samordningsreglene er utformet slik at alderspensjonistene i praksis gjennomgående får utbetalt mer enn bruttogarantien på 66 pst. i samlet pensjon ved full opptjeningstid.

I forbindelse med pensjonsreformen ble det i dialog med partene i arbeidslivet enighet om enkelte tilpasninger i offentlig tjenestepensjon. Bruttordningen og AFP i offentlig sektor ble videreført med nødvendige tilpasninger til fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 2011, og med de tilpasninger som følger av Stortingets vedtak fra mai 2005.

Reglene for lovfestede tjenestepensjonsordninger og AFP i offentlig sektor ble endret ved lover 25. juni 2010 nr. 28 og 29. Endringene trådte i kraft 1. januar 2011 og er tilpasset årskull født til og med 1953. Disse årskullene har folketrygdens alderspensjon i sin helhet beregnet med gammel opptjeningsmodell, men med fleksibelt uttak, levealdersjustering og nye regler for regulering av pensjonen.

De viktigste endringene i reglene for offentlig tjenestepensjon er:

  • Alle som er født i 1943 eller senere vil få alderspensjonen sin levealdersjustert. Offentlig tjenestepensjon levealdersjusteres på samme måte som i folketrygden (for årskull født til og med 1953–kullet skjer dette gjennom folketrygdens forholdstall). Den enkelte kan kompensere for levealdersjusteringen (til bruttopensjonen er like høy som uten levealdersjustering) ved å fortsette i stillingen etter fylte 67 år.

  • Det gis en individuell garanti som sikrer årskullene til og med 1958–kullet en samlet pensjon (tjenestepensjon og folketrygd) på 66 pst. av pensjonsgrunnlaget ved 67 år og 30 års opptjening.

  • Alderspensjon under utbetaling reguleres i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 pst.

Personer som er født i 1954 eller senere har hele eller deler av sin alderspensjon fra folketrygden beregnet med de nye opptjeningsreglene i folketrygden. Det er foreløpig ikke etablert regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med folketrygd beregnet med ny opptjeningsmodell. Det vil si at det foreløpig ikke er regler for beregning av offentlig tjenestepensjon for årskull som er født i 1954 eller senere. Departementet har startet opp et arbeid med å utrede nye pensjonsordninger for ansatte i offentlig sektor samt overgangsregler fra dagens ordninger.

Fra og med 2015 ble det innført en ny uføretrygd i folketrygden og skattereglene for uføreytelser ble lagt om. I den forbindelse ble det også innført en ny uføreordning i offentlig sektor. Hovedpunktene i den nye loven for uførepensjon i offentlig sektor er:

  • Uføreordningen har blitt en nettoordning slik at uførepensjonen fra offentlige tjenestepensjonsordninger beregnes uavhengig av uføretrygden fra folketrygden.

  • Den nye uførepensjonen utgjør 3 pst. av pensjonsgrunnlaget (sluttlønn) opp til 6 G og 69 pst. av pensjonsgrunnlaget (sluttlønn) i intervallet 6–12 G, hvor folketrygden ikke gir noen utbetaling. I tillegg utgjør uførepensjonen et kronebeløp på 0,25 G. Kronebeløpet skal ikke kunne utgjøre mer enn 6 pst. av pensjonsgrunnlaget.

  • For uføre som forsørger barn, gis det et barnetillegg på 4 pst. av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G for hvert barn. Samlet barnetillegg begrenses til 12 pst. av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G.

  • Reglene for avkortning av uførepensjon mot arbeidsinntekt er lagt tett opp til de reglene som skal gjelde for den nye uføretrygden i folketrygden. Personer som mottar uføretrygd fra folketrygden kan ha en arbeidsinntekt på 0,4 G (fribeløp) uten at uførepensjonen fra tjenestepensjonsordningen reduseres.

  • Personer med aldergrense 70 år går over på alderspensjon ved fylte 67 år, altså ved samme alder som i folketrygden, og får medregnet tjenestetid fram til fylte 67 år når alderspensjonen beregnes.

  • Det innføres en nedre grense for uførhet på 20 pst.

  • Tjenestetid videreføres som en beregningsfaktor for uførepensjonen. Det vil si at uførepensjonsordningen ikke utformes som en ren forsikringsordning i denne omgang. Det er varslet at departementet vil jobbe videre med dette bl.a. i lys av løsningen i privat sektor.

  • De som mottok uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning når nye regler trådte i kraft, får beholde den samme uføreytelsen fra tjenestepensjonsordningen før skatt som de hadde etter de gamle reglene.

Overføringsavtalen

Det er inngått en avtale (Overføringsavtalen) mellom Statens pensjonskasse og andre leverandører av offentlige tjenestepensjonsordninger (kommunale pensjonskasser, livsforsikringsselskap og lovfestede pensjonsordninger). Overføringsavtalen skal sikre at medlemmenes pensjon ikke blir påvirket ved skifte av arbeidsgiver innen offentlig sektor.

Statens pensjonskasse er koordinerende organ for Overføringsavtalen, og administrerer bl.a. regelverket for oppgjør mellom pensjonsordningene.

Premiebetaling i Statens pensjonskasse og synliggjøring av statens pensjonskostnader

De ulike kundegruppene i Statens pensjonskasse følges opp etter ulike prinsipper for premiebetaling, avhengig delvis av tilhørighet til staten og delvis av historiske vedtak.

Hovedprinsippet er at statlige bruttobudsjetterte12 virksomheter ikke betaler premie, mens de statlige nettobudsjetterte13 virksomhetene og de ikke-statlige virksomhetene betaler premie. Enkelte ikke-statlige virksomheter (ideelle organisasjoner, religiøse organisasjoner og arbeidslivorganisasjoner) utgjør et unntak fra hovedprinsippet fordi flere av dem kun betaler medlemsinnskudd og AFP-premie.

Det blir ikke betalt premie for om lag 30 pst. av den yrkesaktive medlemsmassen. Uavhengig av dette trekkes imidlertid medlemmene to pst. medlemsinnskudd av arbeidsgiver.

De resterende 70 pst. som det blir betalt premie for av arbeidsgiver, kan deles inn i fire hovedkategorier:

  • Bare medlemsinnskudd (2 pst.).

  • Bare medlemsinnskudd og AFP-ordning (1 pst.).

  • Premiefelleskap med gruppebasert oppfølging som hovedprinsipp og uten bruk av forsikringstekniske oppgjør (57 pst.).

  • Virksomhetsspesifikk premie med bruk av forsikringstekniske oppgjør og simulert fondsoppbygning, se nedenfor (10 pst.).

Oppfølging med bruk av simulert fondsoppbygning innebærer at det beregnes en innskuddssats på samme måte som ved ordinær fondsoppbygning, hvor innbetalingen av innskuddet går til statskassen, for så å motregnes mot Statens pensjonskasses utgifter14. Bakgrunnen for denne ordningen er ønsket om å kunne få en mest mulig korrekt premieoppfølging av virksomhetene.

Virksomheter med fondsoppfølging betaler en aktuarielt beregnet pensjonspremie og har et årlig forsikringsteknisk oppgjør. Dette sikrer at ordningen er i balanse (over- og underdekning i ordningen tas hensyn til i premien), og at utilsiktet statsstøtte til fristilte virksomheter unngås. En slik målsetting er bl.a. uttrykt i St.meld. nr. 33 (1993–94) Om medlemskap i Statens pensjonskasse, jf. Innst. S. nr. 159 (1993–94).

Statens pensjonskasse har innført en ny premiemodell for fristilte statlige virksomheter. Denne nye premiemodellen skal hver termin ta hensyn til de faktiske hendelser i medlemsbestanden, slik at over-/underdekningen løpende tas hensyn til i premien. Dette er en standard premiemodell som benyttes i bransjen for øvrig, og har erstattet den tidligere forenklede premiemodellen. Modellen innføres gradvis, med nye kundegrupper årlig. Totalt 17 kunder har fra 1. januar 2015 fått innført ny premiemodell.

Det betales ikke reguleringspremie for tidligere yrkesaktive medlemmer (oppsatte og pensjonister), med unntak av pensjonister på avtaler med premiebetaling med bruk av fiktive fond og forsikringsteknisk oppgjør. Tidligere yrkesaktive medlemmer (oppsatte og pensjonister) utgjør i underkant av 70 pst. av den totale medlemsmassen i Statens pensjonskasse. Årlig regulering av rettighetene til tidligere yrkesaktive medlemmer dekkes gjennom det årlige tilskuddet til SPK.

Departementet viser for øvrig til at det pågår et arbeid med å gjennomgå premiesystemet i Statens pensjonskasse, jf. nærmere omtale under resultatområde 3 Pensjon.

Kap. 611 Pensjoner av statskassen

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

01

Driftsutgifter, overslagsbevilgning

17 661

13 500

18 500

Sum kap. 0611

17 661

13 500

18 500

Allmenn omtale

Pensjon av statskassen (billighetspensjon) er en særordning etablert gjennom praksis med hjemmel i Grunnloven § 75 bokstav i. Gjennom ordningen kan Stortinget, ut i fra en rimelighetsvurdering, gi pensjon til personer som ikke har kunnet tjene opp pensjonsrettigheter i Statens pensjonskasse på ordinær måte. De som får pensjon av statskassen i dag er i hovedsak tidligere lokalt tilsatte arbeidstakere ved norske utenriksstasjoner som ikke er omfattet av adekvate lokale trygde- og forsikringsordninger. Ordningen blir administrert i samarbeid med Utenriksdepartementet, og pensjonen utbetales gjennom utenrikstjenesten.

Arbeidstakere som har hatt statlige tjenesteforhold uten mulighet til å bli medlem av Statens pensjonskasse kan, gjennom ordningen med pensjon av statskassen, få denne tiden medregnet i pensjonsgrunnlaget når de senere har blitt medlem med rett til pensjon. Det finnes særlige retningslinjer om pensjon for krigstjeneste under andre verdenskrig. I tillegg omfattes tilfeller hvor det er rimelig å tilstå pensjon av statskassen.

Det tilstås stadig færre pensjoner av statskassen. En alternativ pensjonsløsning for disse aktuelle gruppene er vurdert, jf. Prop. 136 S (2011–2012). I vurderingen framgår at det i dag er svært få som får pensjon fra statskassen. Ut fra en samlet vurdering mener departementet at det ikke er tungtveiende grunner for å endre denne praksisen. Pensjon fra statskassen blir bare gitt unntaksvis, og representerer en viktig sikkerhetsventil som har stor verdi for de få det gjelder.

Etter departementets vurdering bør Stortinget også i fremtiden kunne gi pensjon fra statskassen i særskilte tilfeller.

Rapport

Arbeids- og sosialdepartementet gir midlertidig tilsagn om pensjoner av statskassen etter søknad. Forslag til vedtak legges frem for Stortinget i en egen årlig proposisjon. Departementet ga tilsagn om 5 nye pensjoner i 2014. Tilsvarende ble det gitt tilsagn om 17 nye pensjoner i 2013.

Budsjettforslag 2016

Regulering av folketrygdens grunnbeløp

Utgiftsanslaget for 2016 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret 2016. Det vises til omtale av ny rutine for budsjettering av utgifter til ytelser som omfattes av folketrygdens grunnbeløp under Del I, punkt 2.1.

Sammenliknet med Saldert budsjett 2015 bidrar trygdeoppgjøret i 2015 og anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2016 til å øke utgiftsanslaget for 2016 med til sammen 0,5 mill. kroner under kap. 611.

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten skal dekke forventede utbetalinger til pensjoner av statskassen. Anslaget for 2016 er på 18,5 mill. kroner. Dette er 839 000 kroner høyere enn regnskap 2014, og 5 mill. kroner høyere enn Saldert budsjett 2015. Anslaget for 2016 er basert på utbetalt beløp i 2014.

For 2016 foreslås en bevilgning på 18,5 mill. kroner.

Kap. 612 Tilskudd til Statens pensjonskasse

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

01

Driftsutgifter, overslagsbevilgning

8 853 083

10 059 000

10 350 000

22

Sluttoppgjør, overslagsbevilgning

423

70

For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning

98 464

112 000

115 000

Sum kap. 0612

8 951 970

10 171 000

10 465 000

Allmenn omtale

Kapittelet er nettobudsjettert. Dette innebærer at de årlige pensjonsutbetalingene delvis blir finansiert av Statens pensjonskasses inntekter. Den delen av netto pensjonsutgifter som ikke blir finansiert av premieinnbetalinger dekkes av staten ved årlige tilskudd. Inntektssiden er bl.a. regulert i lov om Statens pensjonskasse § 16, som sier at alle medlemmer skal betale innskudd med to pst. av pensjonsgrunnlaget. I tillegg er en rekke virksomheter pålagt å yte en del fra arbeidsgiver. Det blir betalt arbeidsgiverandel for om lag 70 pst. av alle yrkesaktive medlemmer, bl.a. for nesten alle som ikke er statsansatte.

Inntektssiden utgjør i første rekke medlemsinnskudd og arbeidsgiverandel fra de av medlemsvirksomhetene som er premiebetalende. Dette er innskudd for pensjonsrettigheter som skal utbetales langt fram i tid, mens utbetalingene er til dem som tidligere har vært yrkesaktive. Det er derfor ikke noen direkte sammenheng mellom utgiftene og inntektene på kapitlet i det enkelte budsjettår. Arbeidsgiverandelen blir i de fleste tilfeller regnet ut som en fellessats for grupper av virksomheter (premiebetaling uten bruk av simulert fondsoppbygning og forsikringstekniske oppgjør). En del virksomheter får likevel premien regnet ut individuelt, bl.a. aksjeselskapene (premiebetaling med bruk av forsikringstekniske oppgjør og simulert fondsoppbygning). Arbeidsgiverandelen varierer derfor fra virksomhet til virksomhet, eller for ulike grupper av virksomheter, avhengig av f.eks. lønnsnivå, aldersfordeling og pensjonsalder. I tillegg inntektsføres refusjon for bl.a. yrkesskadeutbetalinger og førtidspensjoner.

Utgiftssiden utgjør i første rekke utbetalinger til alderspensjon, uførepensjon, enke- og enkemannspensjon, barnepensjon og avtalefestet pensjon (AFP). I tillegg blir det budsjettert avskrivinger, administrasjonsutgifter og refusjonspensjoner. Det blir også budsjettert utbetalinger til yrkesskadeforsikring før 1. januar 1996 som ikke blir dekket av premieinnbetalinger.

Rapport

Utvikling i antall pensjoner 2013–2014

Pensjonsart

2013

2014

Endring 13/14

Pst. endring 13/14

Alderspensjon

152 000

164 100

12 100

8,0

Avtalefestet pensjon

11 600

11 400

-200

-1,7

Særalderspensjoner

8 500

9 300

800

9,4

Uførepensjon1

58 700

55 800

-2 900

-4,9

Ektefellepensjon (etterlattepensjon)

47 500

47 700

200

0,4

Barnepensjon (etterlattepensjon)

2 200

2 100

-100

-4,5

Alle pensjonsarter

280 500

290 400

9 900

3,5

1 Spesielt for uføre er det et etterslep i vedtakene (vedtak tilbake i tid) som vil påvirke tallene de ulike årene.

Netto økning i antallet pensjoner var på 9 900 i 2014 eller 3,5 pst., fra 280 500 per 31. desember 2013 til 290 400 per 31. desember 2014.

Budsjettforslag 2016

Det foreslås bevilget 10 465 mill. kroner i 2016, fordelt med 10 350 mill. kroner på post 01 og 115 mill. kroner på post 70. Dette er 1 513 mill. kroner høyere enn regnskap 2014, og 294 mill. kroner høyere enn Saldert budsjett 2015.

Regulering av folketrygdens grunnbeløp

Utgiftsanslaget for 2016 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret 2016. Det vises til omtale av ny rutine for budsjettering av utgifter til ytelser som omfattes av folketrygdens grunnbeløp under Del I, punkt 2.1.

Sammenliknet med Saldert budsjett 2015 bidrar trygdeoppgjøret i 2015 og anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2016 til å øke utgiftsanslaget for 2016 med til sammen 657 mill. kroner under kap. 612, fordelt med 650 mill. kroner på post 01 og 7 mill. kroner på post 70.

Økning av grunnpensjon til gifte og samboende pensjonister

Regjeringen foreslår å øke grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister fra 85 pst. av grunnbeløpet til 90 pst. av grunnbeløpet, med virkning fra 1. september 2016. Det vises til omtale under Resultatområde 3 Pensjon, mål for pensjonspolitikken og hovedmål 1 Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem. Forslaget vil innebære 6 mill. kroner i merutgifter i 2016 under kap. 612, post 01.

Pensjonsutbetalinger

Utbetalingene for alderspensjoner, uførepensjoner, etterlattepensjoner og vartpenger er i sum ventet å utgjøre 22 381 mill. kroner i 2016. Dette er en økning på 1 626 mill. kroner sammenlignet med regnskap 2014, og en økning på 922 mill. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2015. Av denne differansen utgjør trygdeoppgjøret i 2015 og anslaget for trygdeoppgjøret i 2016 589 mill. kroner. Eksklusive effekten av trygdeoppgjøret i 2015 og anslag for trygdeoppgjøret i 2016 er det lagt til grunn en vekst i utbetalingene i 2016 på 1,6 pst. sammenlignet med Saldert budsjett 2015.

Levealdersjusteringen gjennomført i pensjonsreformen medfører en reduksjon i pensjonsutbetalinger i 2016. I tillegg kommer effekten av lavere regulering av pensjoner.

Avtalefestet pensjon

Det er budsjettert med en utbetaling på 3 062 mill. kroner til avtalefestede pensjoner i 2016. Dette er en økning på 127 mill. kroner sammenlignet med regnskap 2014, og en reduksjon på 162 mill. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2015. Effekten av trygdeoppgjøret i 2015 og anslaget for trygdeoppgjøret i 2016 utgjør en økning på 80 mill. kroner. Eksklusive effekten av trygdeoppgjøret i 2015 og anslaget for trygdeoppgjøret 2016 er det lagt til grunn en reduksjon på 7,5 pst. i utbetalingene i 2016 sammenlignet med Saldert budsjett 2015. Det vises også til omtale under punkt 3.4 Sentrale ytelser under overskriften Pensjoner fra Statens pensjonskasse.

Førtidspensjoner

Det er ikke budsjettert med utbetalinger til førtidspensjoner i 2016. Dette er en nedgang fra 2 mill. kroner sammenlignet med regnskap 2014. Det var heller ikke budsjettert med utbetaling til førtidspensjoner i Saldert budsjett 2015. Alle førtidspensjonsordninger i Statens pensjonskasse er lukkede ordninger (en lukket ordning består av de som er medlemmer på det tidspunkt ordningen lukkes og tar ikke opp nye medlemmer). Følgelig forventes det ingen tilgang av nye førtidspensjoner i budsjettperioden.

Premieinntekter – medlemsinnskudd

Anslaget for medlemsinnskudd er på 2 102 mill. kroner inkludert beregnede effekter av lønnsoppgjøret i 2015 og anslag for lønnsvekst i 2016. Dette er 174 mill. kroner høyere enn regnskap 2014 og 166 mill. kroner høyere enn Saldert budsjett 2015.

Premieinntekter – arbeidsgiverandel

Anslaget for innbetaling av arbeidsgiverandel er 12 964 mill. kroner. Dette er 14 mill. kroner lavere enn regnskap 2014 og 225 mill. kroner høyere enn i Saldert budsjett 2015.

Inntekter og utgifter til Statens pensjonskasse – postene 01, 22 og 70 (i 1 000 kroner)

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

Sluttoppgjør

423

0

0

Alderspensjoner

12 005 578

12 637 000

13 888 000

Særalder

1 994 493

1 800 000

2 219 000

Uførepensjoner

3 211 187

3 550 000

2 648 000

Etterlattepensjoner

3 543 908

3 472 000

3 626 000

AFP-pensjoner

2 935 030

3 224 000

3 062 000

Førtidspensjoner

2 331

0

0

Yrkesskadeforsikring

3 114

2 000

2 000

Renter pensjonsutbetalinger

5 190

10 000

10 000

Renter refusjonspensjoner

7 224

2 000

2 000

Avskrivninger

57 827

43 000

52 000

Administrasjonsutgifter

501 668

529 000

521 000

Utgifter i alt

24 267 973

25 269 000

26 030 000

Medlemsinnskudd

1 928 120

1 936 000

2 102 000

Arbeidsgiverinnskudd inkl. AFP

12 977 786

12 739 000

12 964 000

Refusjon yrkesskade

3 159

2 000

2 000

Refusjon førtidspensjoner

1 524

0

0

Refusjonspensjoner andre pensjonsordninger

405 389

419 000

495 000

Renteinntekter refusjonspensjoner andre ordninger

25

2 000

2 000

Inntekter i alt

15 316 003

15 098 000

15 565 000

Samlet tilskudd (utgifter-inntekter)

8 951 970

10 171 000

10 465 000

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten gjelder differansen mellom premieinntekter og pensjoner utbetalt for tidligere opptjente rettigheter for medlemmer i Statens pensjonskasse.

For 2016 foreslås en bevilgning på 10 350 mill. kroner.

Post 22 Sluttoppgjør, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten skal dekke sluttoppgjør for virksomheter som melder seg ut av Statens pensjonskasse i 2016. Det er knyttet usikkerhet til hvorvidt virksomheter vil søke om utmelding fra Statens pensjonskasse med mulig virkning i 2016. Det er imidlertid ikke budsjettert med utbetalinger eller innbetalinger til sluttoppgjør.

Post 70 For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten gjelder differansen mellom premieinntekter og pensjoner utbetalt for ansatte i ikke-statlige sosiale og humanitære institusjoner som er medlemmer av Statens pensjonskasse.

For 2016 foreslås en bevilgning på 115 mill. kroner.

Kap. 613 Arbeidsgiveravgift til folketrygden

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

01

Driftsutgifter, overslagsbevilgning

1 078 000

1 094 000

1 177 000

70

For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning

12 000

12 000

13 000

Sum kap. 0613

1 090 000

1 106 000

1 190 000

Allmenn omtale

Postene omfatter arbeidsgiveravgift til folketrygden av beregnet arbeidsgiverandel og medlemsinnskudd for virksomheter som ikke er pålagt å betale arbeidsgiverandel og medlemsinnskudd direkte til Statens pensjonskasse. Avgiften omfatter arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen og for andre medlemmer i Statens pensjonskasse som ikke betaler premie til pensjonskassen.

Endringen i beregnet tilskudd i forhold til foregående år kommer av oppdatert beregnet premiegrunnlag for de ikke-premiebetalende medlemsvirksomhetene i Statens pensjonskasse. Kapitlet utgjør en teknisk beregning av arbeidsgiveravgiften.

Budsjettforslag 2016

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten skal dekke beregnet arbeidsgiveravgift for arbeidsgiverdelen av pensjonsinnskuddet og for medlemsinnskuddet for statsforvaltningen for virksomheter som ikke er pålagt å betale arbeidsgiverandel og medlemsinnskudd direkte til Statens pensjonskasse. Arbeidsgiveravgiften i 2016 er beregnet til 1 177 mill. kroner. Dette er 99 mill. kroner høyere enn regnskap 2014 og 83 mill. kroner høyere enn Saldert budsjett 2015. Økningen i 2016 i forhold til Saldert budsjett 2015 skyldes en generell økning i det beregnede premiegrunnlaget for disse virksomhetene.

For 2016 foreslås en bevilgning på 1 177 mill. kroner.

Post 70 For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten gjelder beregnet arbeidsgiveravgift for arbeidsgiverandelen av pensjonsinnskuddet og for medlemsinnskuddet for andre medlemmer i Statens pensjonskasse som ikke betaler slikt innskudd direkte til Statens pensjonskasse. Arbeidsgiveravgiften i 2016 er beregnet til 13 mill. kroner, som er en økning på 1 mill. kroner sammenlignet med regnskap 2014 og Saldert budsjett 2015.

For 2016 foreslås en bevilgning på 13 mill. kroner.

Kap. 614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

01

Driftsutgifter

72 895

66 000

41 000

70

Tap/avskrivninger

-145

2 000

2 000

90

Utlån, overslagsbevilgning

27 245 860

20 100 000

6 200 000

Sum kap. 0614

27 318 610

20 168 000

6 243 000

Allmenn omtale

I hovedtariffavtalen i staten fremgår det at boliglån kan ytes med inntil 1,7 mill. kroner etter instruks fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det kan gis lån til følgende medlemmer i Statens pensjonskasse:

  • Yrkesaktive medlemmer.

  • Dersom det foreligger særskilte grunner, kan Statens pensjonskasse også gi lån til barn som grunnet begge foreldrenes død må flytte fra tjenestebolig.

  • Pensjonister, med unntak av pensjonister med pensjon basert på oppsatte rettigheter.

  • Statsråder og stortingsrepresentanter.

Lån blir gitt for å skaffe bolig eller for å refinansiere boliglån. Lån blir gitt mot sikkerhet innenfor 80 pst. av markedsverdien til boligen. Lån har en maksimal nedbetalingstid på 30 år, der fem år kan være avdragsfrie.

Renten på boliglån i Statens pensjonskasse følger normrenten for rimelige lån i arbeidsforhold. Finansdepartementet innfører en ny modell for å fastsette normrenten. Endringen vil ha virkning fra 1. mars 2016. Det vises til nærmere omtale under punkt 2.2.9 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse – ny modell for å fastsette normrenten, samt omtale under kap. 5607.

Rentesatsen kan endres inntil seks ganger per år. Det blir ikke tilbudt faste renter knyttet til boliglånsordningen i Statens pensjonskasse.

Rapport

Utviklingen i Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Antall

Mill. kroner

År

Nye lån

Lån totalt

Total utlånsportef. 31.12.

Brutto utlån

Avdrag

Kapitalbehov

2005

3 947

29 985

12 205

2 529

2 259

270

2006

4 620

29 368

13 100

3 859

2 964

895

2007

6 564

30 206

16 100

6 395

3 395

3 000

2008

7 552

33 442

21 100

8 184

3 134

5 050

2009

9 176

36 776

27 000

10 550

4 650

5 900

2010

9 898

41 172

33 700

12 150

5 450

6 700

2011

12 354

46 766

42 700

16 350

7 350

9 000

2012

17 013

57 343

58 200

23 100

7 600

15 500

2013

26 292

74 878

83 500

36 400

11 000

25 400

2014

19 538

84 483

97 200

27 300

13 600

13 700

I 2014 utbetalte Statens pensjonskasse 19 538 lån, som er 26 pst. færre enn i 2013. Den totale utlånsporteføljen økte fra 83,5 mrd. kroner til 97,2 mrd. kroner, en økning på 16 pst. fra 2013.

Budsjettforslag 2016

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten gjelder kostnadene til Statens pensjonskasse for å administrere boliglånsordningen. Hoveddelen av disse kostnadene blir dekket av lånekundene gjennom betaling av ulike former for gebyr, jf. gebyrinntekter under kap. 3614, post 01.

For 2016 foreslås en bevilgning på 41 mill. kroner.

Post 70 Tap/avskrivninger

Bevilgningen på posten gjelder forventet tap på utlån i 2016. Tap på hovedstol anslås til 1,5 mill. kroner og opparbeidet rentegjeld 0,5 mill. kroner.

For 2016 foreslås en bevilgning på 2 mill. kroner.

Post 90 Utlån, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten skal dekke forventet brutto utlån til boliglån. Brutto innbetalinger bevilges på kap. 3614, post 90, jf. omtale under denne posten.

Anslaget på brutto utbetalinger er på 6 200 mill. kroner i 2016. Dette er 21 046 mill. kroner lavere enn regnskap 2014, og 13 900 mill. kroner lavere enn Saldert budsjett 2015. I revidert nasjonalbudsjett 2015 ble anslaget nedjustert med 11 400 mill. kroner til 8 700 mill. kroner, jf. Prop. 119 S (2014–2015) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2015. Reduksjonen i revidert nasjonalbudsjett 2015 kan i hovedsak forklares med at anslaget for antall utbetalte nye lån per uke i 2015 ble redusert fra 270 til 120. Reduksjonen må sees i sammenheng med økningen av påslaget i normrenten til 1,65 prosentenheter fra 1. mars 2015.

Anslaget for 2016 inkluderer utlån til opptjente, men ikke betalte renter per 31. desember 2016, med 108 mill. kroner. Forventet hovedstol per 31. desember 2016 utgjør 73 400 mill. kroner. Utestående lån per 31. desember 2016 er forventet å utgjøre 67 000 lån. Det er lagt til grunn et forventet gjennomsnittlig utbetalt beløp på 1,380 mill. kroner i 2016. Det er lagt til grunn 85 utbetalte lån per uke i 2016.

Videre er det i budsjettforslaget for 2016 gjort vurderinger i forhold til historiske erfaringstall når det gjelder antall søknader, utbetalte lån, antall innfridde lån og gjennomsnittlig utbetalt/innfridd beløp per lån. Det er knyttet betydelig usikkerhet til utviklingen i flere av forutsetningene som er lagt til grunn for budsjettforslaget.

For 2016 foreslås en bevilgning på 6 200 mill. kroner.

Kap. 3614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

01

Gebyrinntekter, lån

64 498

57 000

34 000

90

Tilbakebetaling av lån

13 608 959

9 800 000

17 000 000

Sum kap. 3614

13 673 457

9 857 000

17 034 000

Budsjettforslag 2016

Post 01 Gebyrinntekter, lån

Anslaget på posten gjelder innbetaling av gebyrer fra låntagerne i boliglånsordningen i Statens pensjonskasse i form av termingebyr, etableringsgebyr, purregebyr og lignende. Gebyrprisene blir godkjent av Arbeids- og sosialdepartementet.

For 2016 foreslås en bevilgning på 34 mill. kroner.

Post 90 Tilbakebetaling av lån

Anslaget på posten skal dekke forventet innbetaling av avdrag på og innfrielser av boliglån. I tillegg skal bevilgningen dekke tilbakeføring av beregnet opptjente, men ikke betalte renteinntekter ved inngangen til året som er ført under kap. 614, post 90 Utlån.

For budsjettåret 2016 er det lagt til grunn innbetalinger på 17 000 mill. kroner. Dette er 7 200 mill. kroner høyere enn Saldert budsjett 2015, og 3 391 mill. kroner høyere enn regnskap 2014. Anslaget inkluderer 124 mill. kroner i tilbakeføring av beregnet opptjente renter per 1. januar 2016, og 2 mill. kroner i tilbakeføring av tap/kostnadsbevilgning. Anslaget er basert på en økning i forventet gjennomsnittlig innfridd beløp i forhold til Saldert budsjett 2015. Forutsetningen om 1 000 innfrielser per måned i hele budsjettperioden innebærer en økning på 530 innfrielser per måned sammenlignet med Saldert budsjett 2015. Som følge av redusert hovedstol er det forventet en reduksjon i årlige forventede avdrag sammenlignet med Saldert budsjett 2015.

For 2016 foreslås en bevilgning på 17 000 mill. kroner.

Kap. 5607 Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

80

Renter

2 386 257

3 012 000

1 948 000

Sum kap. 5607

2 386 257

3 012 000

1 948 000

Allmenn omtale

Kapitlet gjelder renteinntekter knyttet til boliglånsordningen i Statens pensjonskasse, jf. kap. 614 og 3614. Renten på boliglån i Statens pensjonskasse følger normrenten for skattlegging av fordel av rimelige lån i arbeidsforhold. Finansdepartementet innfører en ny modell for å fastsette normrenten. Endringen vil ha virkning fra 1. mars 2016. Det vises til nærmere omtale under punkt 2.2.9 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse – ny modell for å fastsette normrenten.

Budsjettforslag 2016

Post 80 Renter

Anslaget på posten gjelder renteinntekter knyttet til boliglånsordningen i Statens pensjonskasse, jf. kap. 614 og 3614. Anslaget på renteinntekter er på 1 948 mill. kroner i 2016. Dette er 438 mill. kroner lavere enn regnskap 2014, og 1 064 mill. kroner lavere enn Saldert budsjett 2015. Det er i anslaget for 2016 lagt til grunn en reduksjon i utlånsporteføljen, jf. kap. 614 og 3614. Det er videre lagt til grunn en effektiv rente eksklusiv gebyrer på 2,5 pst. i 2016. Anslaget på post 80 inkluderer endring i beregnede opptjente renter i 2016 med -16 mill. kroner.

For 2016 foreslås en bevilgning på 1 948 mill. kroner.

Kap. 615 Yrkesskadeforsikring

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

01

Driftsutgifter, overslagsbevilgning

92 799

100 000

92 000

Sum kap. 0615

92 799

100 000

92 000

Allmenn omtale

Alle som arbeider i tjeneste for arbeidsgiver, er omfattet av lov av 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring. Staten som arbeidsgiver er selvassurandør, men arbeidstakere i staten har de samme rettighetene etter loven som andre arbeidstakere. Arbeidstakere som er omfattet av hovedtariffavtalen i staten, er i tillegg dekket av reglene i avtalen om ytelser ved yrkesskader. Utbetalinger fra disse to regelverkene blir samordnet, slik at arbeidstaker får erstatning etter det regelverket som gir høyest sum. Yrkesskadeordningen omfatter personskader som følge av arbeidsulykker, og sykdommer som følge av påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser. Erstatning skal ytes uten hensyn til om noen har skyld i skaden. Vilkåret er at skaden skjer i arbeid på arbeidsstedet og i arbeidstiden.

Fra 1. januar 1996 er yrkesskadeforsikringen i staten basert på et premiesystem. Dette innebærer at det blir krevd en premie av arbeidsgivere hvert år, som skal dekke kostnadene for de skadene som blir konstatert dette året. Det gjelder også om skaden blir meldt og gjort opp flere år senere. Når Statens pensjonskasse behandler saker der skaden ble konstatert før 1. januar 1996, utbetaler Statens pensjonskasse erstatningen for deretter å kreve summen refundert fra den aktuelle arbeidsgiveren med tillegg av et administrasjonsgebyr. Skader konstaterte etter 1. januar 1996 blir dekket av innbetalt premie.

Etter lov om yrkesskadeforsikring er staten som selvassurandør ansvarlig for en rekke andre grupper som er definerte som arbeidstakere. Dette er grupper som er sysselsatt av staten, men som likevel faller utenfor tjenestemannsloven og hovedtariffavtalen.

For noen grupper av personer som ikke er arbeidstakere, men som er i arbeidsliknende forhold, har krav om yrkesskadeerstatning blitt behandlet av de ulike fagdepartementene. Fra 1. januar 2004 skal alle krav om erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven behandles av Statens pensjonskasse.

Finansieringen av disse sakene håndteres på samme måte som for ordinære yrkesskader konstatert før 1. januar 1996: Statens pensjonskasse forskutterer erstatningsbeløp og får dette refundert fra ansvarlig departement, med tillegg av administrasjonsgebyr.

Fra 1. januar 2012 har Statens pensjonskasse også overtatt administrasjon av alle tariff- og avtalefestede krav om erstatning for personskade (særavtaler for reiser for statens regning m.m.). Også for disse utbetalingene blir beløpene forskuttert av Statens pensjonskasse og deretter refundert av arbeidsgiver, med tillegg av administrasjonsgebyr.

Rapport

I 2014 hadde Statens pensjonskasse 99 utbetalinger i yrkesskadesaker, mot 76 utbetalinger i 2013.

Budsjettforslag 2016

Regulering av folketrygdens grunnbeløp

Utgiftsanslaget for 2016 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret 2016. Det vises til omtale av ny rutine for budsjettering av utgifter til ytelser som omfattes av folketrygdens grunnbeløp under Del I, punkt 2.1.

Sammenliknet med Saldert budsjett 2015 bidrar trygdeoppgjøret i 2015 og anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2016 til å øke utgiftsanslaget for 2016 med til sammen 2 mill. kroner under kap. 615.

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten gjelder utgifter til yrkesskadeutbetalinger i 2016. Bevilgningen skal også dekke kostnadene til Statens pensjonskasse forvaltningsbedrift for å administrere yrkesskadeordningen, jf. omtale under kap. 2470. Anslaget for 2016 er på totalt 92 mill. kroner. Dette er 0,8 mill. kroner lavere enn regnskap 2014 og 8 mill. kroner lavere enn saldert budsjett for 2015. Forslaget til budsjett for 2016 er basert på faktiske erstatningsutbetalinger de siste årene.

For 2016 foreslås en bevilgning på 92 mill. kroner.

Kap. 3615 Yrkesskadeforsikring

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

01

Premieinntekter

156 264

154 000

148 000

Sum kap. 3615

156 264

154 000

148 000

Budsjettforslag 2016

Post 01 Premieinntekter

Anslaget på posten skal dekke innbetaling av yrkesskadeforsikringspremie fra alle arbeidsgivere som er omfattet av ordningen.

Beregnet innbetalt premie er høyere enn forventet utbetalt erstatning i 2016. Dette har sammenheng med at det ofte kan ta flere år før skadetidspunktet blir konstatert, og utbetalingene kommer dermed ofte flere år etter at premien er innbetalt.

For 2016 foreslås en bevilgning på 148 mill. kroner.

Kap. 616 Gruppelivsforsikring

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

01

Driftsutgifter, overslagsbevilgning

181 151

180 000

189 000

Sum kap. 0616

181 151

180 000

189 000

Allmenn omtale

Bevilgningen gjelder § 23 i hovedtariffavtalen i staten.

Rapport

I 2014 ble det utbetalt erstatning til 219 personer med til sammen 181,2 mill. kroner, mot 203 personer med til sammen 161,8 mill. kroner i 2013.

Budsjettforslag 2016

Regulering av folketrygdens grunnbeløp

Utgiftsanslaget for 2016 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret 2016. Det vises til omtale av ny rutine for budsjettering av utgifter til ytelser som omfattes av folketrygdens grunnbeløp under Del I, punkt 2.1.

Sammenliknet med Saldert budsjett 2015 bidrar trygdeoppgjøret i 2015 og anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2016 til å øke utgiftsanslaget for 2016 med til sammen 9 mill. kroner under kap. 616.

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten gjelder erstatningsutbetalinger og kostnadene til Statens pensjonskasse forvaltningsbedrift for å administrere gruppelivsordningen, jf. omtale under kap. 2470. Anslaget for 2016 er på 189 mill. kroner. Dette er 7,8 mill. kroner høyere enn regnskap 2014, og 9 mill. kroner høyere enn Saldert budsjett 2015.

For 2016 foreslås en bevilgning på 189 mill. kroner.

Kap. 3616 Gruppelivsforsikring

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

01

Premieinntekter

104 684

98 000

105 000

Sum kap. 3616

104 684

98 000

105 000

Post 01 Premieinntekter

Anslaget på posten skal dekke innbetaling av gruppelivspremie for de virksomheter som betaler gruppelivspremie direkte til Statens pensjonskasse. Budsjetterte premieinntekter i 2016 er 105 mill. kroner. Dette er 0,3 mill. kroner høyere enn regnskap 2014 og 7 mill. kroner høyere enn Saldert budsjett 2015.

For 2016 foreslås en bevilgning på 105 mill. kroner.

Kap. 2470 Statens pensjonskasse

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

24

Driftsresultat

-25 322

-17 769

-17 769

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

52 312

31 360

32 207

Sum kap. 2470

26 990

13 591

14 438

  • Overført fra 2014 til 2015:

  • Post 45: 12 157 000 kroner

Allmenn omtale

Statens pensjonskasse er en forvaltningsbedrift, jf. § 7 i bevilgningsreglementet. Dette innebærer at Statens pensjonskasses driftsbudsjett er nettobudsjettert. Det er etablert et skille mellom pensjons- og forsikringsordningene, og det administrative apparatet i virksomheten som forvalter og administrerer ordningene. Det vises til nærmere omtale under programkategori 09.50.

Rapport

I 2014 fulgte Statens pensjonskasse spesielt opp følgende områder:

  • Forbedre og iverksette omfattende systemtilpasninger for å håndtere det nye uføreregelverket som trådte i kraft fra 2015.

  • Forberede flytting til nye lokaler på Skøyen våren 2015.

  • Utvikle premiemodellene med særskilt fokus på utvikling av ny markedsriktig premiemodell (hendelsesbasert fakturering) fra 1. januar 2015.

  • Departementets evaluering av SPK som forvaltningsbedrift, gjennomført av Agenda Kaupang.

  • Effektivisere tverrgående prosesser ved å videreutvikle felles metoder for prosessforbedringer. Det er etablert dedikerte tverrfaglige team som skal følge opp SPKs tverrgående prosesser.

  • Arbeide med å sette kontinuerlig forbedringstiltak og jakt på tidstyver i et felles system med formål om å forbedre og forenkle rutiner og samhandling.

  • Implementering av tiltakene i regjeringens oppfølgingsplan for kompensasjonsordningen for forsvarspersonell med psykiske senskader etter tjenestegjøring i internasjonale operasjoner.

Videre ble det lagt ned mye arbeid for å styrke sikkerhet og beredskap i hele organisasjonen. Den årlige risikovurderingen viste at sikkerhetstilstanden er akseptabel.

Måloppnåelse

Statens pensjonskasse skal utbetale rett ytelse til rett tid. Det innebærer at minst 96 pst. av nye pensjoner skal utbetales rett ved første gangs utbetaling. Resultatet ble 96,5 pst. For endrede pensjoner var kravet at minst 94 pst. av pensjonene skulle bli riktig beregnet ved endringstidspunktet. Resultatet ble 98,0 pst.

Renteutbetalinger på grunn av for sen utbetaling av pensjon skal ikke overstige 1,6 promille av pensjonsutbetalingene. I 2014 ble det utbetalt renter for til sammen 5,2 mill. kroner – som tilsvarer 0,2 promille.

100 pst. av alle nye alders- og uførepensjoner skal utbetales første måned etter lønnsopphør, dersom medlemmet har søkt om pensjon, eller legeerklæring foreligger tre måneder før lønnen stanser og nødvendig dokumentasjon foreligger. Det ble registrert elleve brudd på utbetalingsgarantien i 2014, dette utgjør en rettprosent på 99,9 pst.

100 pst. av alle nye etterlattepensjoner skal utbetales senest tre måneder etter den måneden medlemmet/pensjonisten dør dersom melding om dødsfallet meldes til Statens pensjonskasse i dødsmåneden og nødvendig dokumentasjon foreligger. Det ble registrert ett brudd på utbetalingsgarantien i 2014, dette utgjør en rettprosent på 99,9 pst.

Videre gjennomførte Statens pensjonskasse det forsikringstekniske oppgjøret innen fristen 1. juni 2014.

Informasjon og kunnskapsformidling

For å ivareta Statens pensjonskasse sitt samfunnsoppdrag, skal Statens pensjonskasse gi objektiv og korrekt informasjon om pensjon, slik at kunder og medlemmer kan ta velfunderte valg. Statens pensjonskasse skal være blant de beste i bransjen på kompetanse og informasjon om pensjonsreformer og konsekvensene av de ulike regelendringene.

I 2014 økte Statens pensjonskasse antallet gjennomførte kurs fra 254 til 316. Samtidig økte antall deltakere fra 8 500 til 10 000. Statens pensjonskasse gjennomførte også 322 kundemøter og 18 kundeseminarer i 2014, mot hhv. 252 og 12 i 2013. Kunder og medlemmers tilfredshet med kurs, møter og seminarer er høy.

Betjening

Statens pensjonskasse har fortsatt fokus på at medlemmer i økt grad skal kunne betjene seg selv på spk.no. Det resulterte i at selvbetjeningsgraden økte fra 85 pst. i 2013 til 86 pst. i 2014.

I 2014 fikk Statens pensjonskasse om lag 1 570 000 henvendelser mot om lag 1 600 000 i 2013. Nedgangen skyldes redusert antall henvendelser på telefon og e-post, i hovedsak knyttet til boliglån. Enklere henvendelser løses i økende grad på nett. De mer komplekse henvendelsene, bl.a. på uførepensjon, må fortsatt løses gjennom manuell betjening. Dette understøttes av at behandlingstiden har økt med om lag 20 pst. per samtale i 2014.

Statens pensjonskasse vil fortsatt videreutvikle og forbedre selvbetjeningsløsningene mot både kunder og medlemmer, slik at andelen som er selvbetjente kan økes ytterligere.

Statens pensjonskasses årlige kunde- og medlemsundersøkelse viser at tilfredsheten fremdeles er høy for både kunder og medlemmer. For kundene er tilfredsheten gått opp fra 69 pst. i 2013 til 72,5 pst. i 2014, mens det for medlemmer er en nedgang fra 64 pst. i 2013 til 62 pst. i 2014.

Driftsstabilitet

Driftsstabiliteten i 2014 for kjernesystemene har vært god. Store utviklingsprosjekter knyttet til uførereformen og hendelsesbasert fakturering er gjennomført uten at det har gått på bekostning av driften.

Mål 2016

Arbeids- og sosialdepartementet har fastsatt følgende mål for Statens pensjonskasse for 2016:

  • Statens pensjonskasse skal utbetale rett ytelse til rett tid.

  • Statens pensjonskasse skal fastsette og kreve inn rett premie til rett tid.

  • Statens pensjonskasse skal sørge for at tjenester og informasjon er tilpasset medlemsvirksomhetenes og medlemmenes behov.

  • Statens pensjonskasse skal sørge for effektiv drift og god gjennomføring av reformer.

Den underliggende målstruktur, styringsparametere og resultatkrav fastsettes i styringsdialogen mellom Arbeids- og sosialdepartementet og Statens pensjonskasse i forbindelse med utforming av departementets tildelingsbrev til Statens pensjonskasse.

Budsjettforslag 2016

Post 24 Driftsresultat

(i 1 000 kr)

Underpost

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

24.1

Driftsinntekter, overslagsbevilgning

-639 939

-650 685

-645 112

24.2

Driftsutgifter, overslagsbevilgning

466 777

479 804

478 404

24.3

Avskrivninger

114 531

121 547

124 190

24.4

Renter av statens kapital

14 255

13 495

6 679

24.5

Til investeringsformål

18 070

18 070

18 070

24.6

Til reguleringsfondet

984

Sum post 24

-25 322

-17 769

-17 769

Det foreslås en bevilgning på -17,8 mill. kroner på post 24 Driftsresultat for 2016.

Underpost 24.1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning

Inntektene til Statens pensjonskasse forvaltningsbedrift er knyttet til betaling for de administrative tjenestene som blir utført for pensjonsordninger og andre produkter i Statens pensjonskasse forsikring. Vel 75 pst. av inntektene kommer fra administrasjon av de ulike pensjonsordningene, der inntekten knyttet til den statlige pensjonsordningen etter lov om Statens pensjonskasse utgjør det aller meste. Inntektsreduksjonen sammenlignet med Saldert budsjett 2015 skyldes i hovedsak bortfall av inntekter knyttet til administrasjon av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse som følge av redusert etterspørsel etter lån og redusert utlånsportefølje. Dette inntektsbortfallet oppveies kun delvis av økte administrative priser som følge av lønns- og prisvekst, samt økt volum for andre tjenester.

Underpost 24.2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Statens pensjonskasse forvaltningsbedrift hadde om lag 377 årsverk per 31. desember 2014. Lønnskostnader utgjør om lag halvparten av virksomhetens driftskostnader.

De reduserte driftsutgiftene i 2016 sammenlignet med Saldert budsjett 2015, skyldes i hovedsak redusert aktivitet i forbindelse med administrasjon av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse, jf. omtale under underpost 24.1 Driftsinntekter. Dette bortfallet oppveies delvis av forventet pris- og lønnsvekst. Inkludert i driftsutgiftene er også kostnader knyttet til investeringsprosjekter som ikke kan aktiveres.

Underpost 24.3 Avskrivinger

Statens pensjonskasse avskriver aktiverte driftsmidler. Avskrivingene starter året etter at anleggsmiddelet er produksjonssatt. Det blir benyttet lineære avskrivinger der historisk kostpris på aktiverte driftsmidler blir avskrevet over tre til fem år. Investeringene i pensjonssystemet blir avskrevet over ti år. Dette fordi systemet har en forventet lengre levetid enn det som er normalt for andre investeringer.

Underpost 24.4 Renter av statens kapital

I samsvar med reglene for forvaltningsbedrifter, skal det beregnes rente for den kapital som er investert i bedriften. Nedgangen i rentekostnadene skyldes lavere investeringsnivå.

Underpost 24.5 Til investeringsformål

Posten omfatter avsetning til egenfinansierte investeringer, jf. kap. 5470, post 30.

Underpost 24.6 Til reguleringsfondet

Reguleringsfondet skal benyttes til å dekke svingninger i virksomhetens økonomi mellom ulike år og til å dekke uforutsette utgifter i det enkelte budsjettåret. Fondet er en del av egenkapitalen til forvaltningsbedriften. Det legges til grunn at fondet kan benyttes til gjenkjøp av bl.a. systemløsninger. Det fremmes forslag om at det blir gitt anledning til å omdisponere inntil 20 mill. kroner fra reguleringsfondet til investeringsformål, jf. forslag til romertallsfullmakt.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen på posten gjelder investeringer i varige driftsmidler, herunder systemutvikling. I 2016 skal posten bl.a. dekke investeringer knyttet til videreutvikling av fagsystemer for pensjon og premie, forbedrede kunde- og medlemsbetjeningsløsninger og diverse prosesseffektiviseringstiltak. Bevilgningen er prisjustert fra 2015.

For 2016 foreslås en bevilgning på 32,2 mill. kroner.

Balanse Statens pensjonskasse

kroner

Regnskap 2013

Regnskap 2014

Eiendeler

Anleggsmidler

Driftsmidler, eiendommer

767 449 461

705 230 673

Sum anleggsmidler

767 449 461

705 230 673

Omløpsmidler

Varebeholdning, varer i arbeid

0

0

Kortsiktige fordringer

206 818

34 847

Kortsiktige plasseringer

0

0

Mellomværende med statskassen

57 319 163

61 059 891

Sum omløpsmidler

57 525 981

61 094 738

Sum eiendeler

824 975 442

766 325 411

Egenkapital og gjeld

Egenkapital

Egenkapital uten reguleringsfond

203 459 113

221 529 113

Reguleringsfond

46 889 509

47 873 067

Sum egenkapital

250 348 622

269 402 180

Langsiktig gjeld

Statens rentebærende kapital

563 990 348

483 701 560

Annen langsiktig gjeld

0

0

Sum langsiktig gjeld

563 990 348

483 701 560

Kortsiktig gjeld

Kortsiktig gjeld

10 636 472

13 221 671

Sum kortsiktig gjeld

10 636 472

13 221 671

Sum egenkapital og gjeld

824 975 442

766 325 411

Kap. 5470 Statens pensjonskasse

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

30

Avsetning til investeringsformål

18 070

18 070

18 070

Sum kap. 5470

18 070

18 070

18 070

Post 30 Avsetning til investeringsformål

Bevilgningen på posten skal dekke avsetninger til investeringsformål til inntekt i statsregnskapet, jf. omtale under kap. 2470, underpost 24.5.

For 2016 foreslås en bevilgning på 18,1 mill. kroner.

Programkategori 09.60 Kontantytelser

Utgifter under programkategori 09.60 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

Pst. endr. 15/16

660

Krigspensjon

432 815

374 000

340 000

-9,1

664

Pensjonstrygden for sjømenn

81 000

72 000

62 000

-13,9

666

Avtalefestet pensjon (AFP)

1 667 548

1 510 000

1 660 000

9,9

667

Supplerende stønad til personer over 67 år

418 098

437 400

383 700

-12,3

Sum kategori 09.60

2 599 461

2 393 400

2 445 700

2,2

Utgifter under programkategori 09.60 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

Pst. endr. 15/16

70–89

Andre overføringer

2 599 461

2 393 400

2 445 700

2,2

Sum kategori 09.60

2 599 461

2 393 400

2 445 700

2,2

Kategorien omfatter kontantytelser/tilskudd til visse lovregulerte pensjonsordninger utenom folketrygden, som helt eller delvis finansieres av staten. Det gjelder krigspensjon, pensjonstrygden for sjømenn, avtalefestet pensjon med statstilskudd (AFP), samt supplerende stønad til personer med kort botid i Norge.

Kap. 660 Krigspensjon

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

70

Tilskudd, militære, overslagsbevilgning

126 123

109 000

95 000

71

Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning

306 692

265 000

245 000

Sum kap. 0660

432 815

374 000

340 000

Allmenn omtale

Hovedformålet med krigspensjonen er å gi invalidepensjon til personer som har fått mén eller redusert arbeidsevne som følge av skade eller påkjenninger under krigsdeltakelse, motstandsvirksomhet, politisk fangenskap eller sjøtjeneste under andre verdenskrig.

Hovedtrekk ved regelverket

Krigspensjonen er primært en invalidepensjon, og er hjemlet i fire lover:

  • Lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner (militærloven), som omfatter militærpersoner som har fått mén som følge av skade, sykdom eller påkjenninger under tjenestegjøring i andre verdenskrig.

  • Lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner (sivilloven), som gjelder personer som er påført skade ved krigsulykke i Norge, på norske skip eller i fiendtlig politisk fangenskap.

  • Tilleggslov 29. juni 1951 nr. 34, som gjelder sjømenn med en fartstid på minst seks måneder under andre verdenskrig som ikke var utsatt for krigsulykke som angitt i sivilloven, og personell ved det norske feltsykehuset i Korea.

  • Lov 22. mars 1968 nr. 2 om tillegg til krigspensjoneringslovene av 1946, som omfatter seks kategorier av krigsdeltakere og politiske fanger som var utsatt for usedvanlig hard påkjenning.

Fra 1. september 1999 gjelder ett felles pensjonsgrunnlag for de såkalte innsats- og overgrepsgruppene, og ett for tilfeldige krigsrammede. Pensjonene reguleres årlig med virkning fra 1. mai, og reguleringen er fra 2011 tilpasset de nye prinsippene for regulering av alderspensjon fra folketrygden. For innsats- og overgrepsgruppene og tilfeldige krigsrammede under 67 år utgjør årspensjonen henholdsvis 399 312 kroner og 222 348 kroner. For personer over 67 år utgjør pensjonen for de to gruppene henholdsvis 384 552 kroner og 214 140 kroner per 1. mai 2015.

Rapport

Militære

Utgiftene til militære krigspensjonister i 2014 fordelte seg med 28,6 mill. kroner til invalidepensjon og 97,1 mill. kroner til enkepensjon. Korrigert for den årlige reguleringen er dette en nedgang på 23 pst. for invalidepensjonistene, og en nedgang på 5 pst. for enkepensjonistene i forhold til utgiftene i 2013.

Per 31. desember 2014 var det 163 militære invalidepensjonister, og 906 militære enkepensjonister. Antall invalidepensjonister gikk ned med 20 pst. fra samme periode i 2013, mens antall enkepensjonister gikk ned med 10 pst. I 2014 var avgangen 43 invalidepensjonister og 120 enkepensjonister, mens det var en tilgang på 1 invalidepensjonist og 18 enkepensjonister.

Gjennomsnittsalderen per 31. desember 2014 var 91,4 år for invalidepensjonistene og 87,7 år for enkepensjonistene.

Sivile

Utgiftene til sivile krigspensjonister i 2014 fordelte seg med 100,7 mill. kroner til invalidepensjon og 204,8 mill. kroner til enkepensjon. Korrigert for den årlige reguleringen er dette en nedgang på 14 pst. for invalidepensjonistene, og en nedgang på 5 pst. for enkepensjonistene i forhold til utgiftene i 2013.

Per 31. desember 2014 var det 872 sivile invalidepensjonister og 2 051 sivile enkepensjonister. Antall invalidepensjonister gikk ned med 12 pst. fra samme periode i 2013, mens antall enkepensjonister viste en nedgang på 8 pst. i samme periode. I 2014 var det en avgang på 114 invalidepensjonister og 230 enkepensjonister, mens det var en tilgang på 1 invalidepensjonist og 39 enkepensjonister.

Gjennomsnittsalderen per 31. desember 2014 var 84,8 år for invalidepensjonistene og 87,1 år for enkepensjonistene.

Utfordringer og hovedprioriteringer

De aktuelle pensjonslovene regulerer forhold som ligger mange år tilbake i tid, og antallet pensjonister synker. Hovedprioriteringen framover er fortsatt å sikre de krigsskadde og deres etterlatte rett ytelse til rett tid.

Budsjettforslag 2016

Utgiftene til krigspensjon er generelt beregnet etter satser per 1. mai 2015, og utgjør nettobeløpet etter at det er gjort fradrag i krigspensjon på grunn av samordning med ytelser fra folketrygden og yrkesskadetrygd.

Utgiftene for 2016 er anslått inkludert effekten av trygdeoppgjøret 2016. Det vises til omtale av ny rutine for budsjettering av utgifter til ytelser som omfattes av folketrygdens grunnbeløp under Del I, punkt 2.1.

Sammenliknet med Saldert budsjett 2015 bidrar trygdeoppgjøret i 2015 og anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2016 til å øke utgiftsanslaget under kap. 660 med til sammen 12 mill. kroner.

Det foreslås bevilget 340 mill. kroner i 2016.

Post 70 Tilskudd, militære, overslagsbevilgning

Sammenliknet med Saldert budsjett 2015 bidrar trygdeoppgjøret i 2015 og anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2016 til å øke utgiftsanslaget under posten med til sammen 4 mill. kroner.

Det legges til grunn en middelbestand på 870 pensjonister og en gjennomsnittlig ytelse på 110 100 kroner.

For 2016 foreslås en bevilgning på 95 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning

Sammenliknet med Saldert budsjett 2015 bidrar trygdeoppgjøret i 2015 og anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2016 til å øke utgiftsanslaget under posten med til sammen 8 mill. kroner

Det legges til grunn en middelbestand på 2 440 og en gjennomsnittlig ytelse på 99 300 kroner.

For 2016 foreslås en bevilgning på 245 mill. kroner.

Kap. 664 Pensjonstrygden for sjømenn

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

70

Tilskudd

81 000

72 000

62 000

Sum kap. 0664

81 000

72 000

62 000

Post 70 Tilskudd

Anslag over antall pensjonister og pensjoner for 20161

Pensjonsart

Antall

Årlige pensjoner (1 000 kr)

Gjennomsnittlig pensjon per år (kr)

Alderspensjon før 67 år

4 740

935 172

197 303

Alderspensjon etter 67 år

1 380

18 385

13 325

Enkepensjon m.m.

2 689

48 161

17 912

Samlet

8 809

1 001 718

113 715

1 Andre pensjonsarter enn alderspensjon før 67 år gis etter overgangsregler

Allmenn omtale

Formålet med pensjonstrygden for sjømenn er å gi arbeidstakere på skip mv. førtids alderspensjon fra fylte 60 til 67 år. Ordningen forvaltes av Pensjonstrygden for sjømenn.

Hovedtrekk ved regelverket

Pensjonstrygden for sjømenn ble opprettet ved lov 3. desember 1948 nr. 7. Pensjonstrygden gir alderspensjon fra 60 til 67 år. Trygden omfatter som hovedregel norske statsborgere, og personer med fast bopel i Norge som er tilsatt som arbeidstakere på skip og visse flyttbare innretninger i sjøen som er innført i norsk skipsregister (NOR eller NIS) med minst 100 brutto tonn. I gjennomsnitt var ca. 31 400 yrkesaktive medlemmer omfattet av ordningen i 2014.

Pensjonene

Fullt opptjent alderspensjon fra 1. mai 2015

Kroner per år

360 fartsmåneder opptjent som underordnet før 1. mai 1993

210 759

360 fartsmåneder opptjent som underordnet etter 30. april 1993

246 426

360 fartsmåneder opptjent som overordnet

295 063

Maksimalt inntektsprøvd pensjonstillegg

59 013

For rett til alderspensjon kreves det 150 pensjonsgivende måneder (12,5 år), og 360 måneder (30 år) for full alderspensjon. Årlig pensjon utgjør 0,91 pst. av G per fartsmåned for overordnet sjømann, og 0,76 pst. av G for underordnet sjømann (0,65 pst. av G for fartstid før 1. mai 1993). Alderspensjon under utbetaling reguleres som alderspensjon fra folketrygden.

Det ytes et pensjonstillegg til personer som har minst tre års fartstid de siste fem årene før pensjonering. Det gis ikke tillegg dersom vedkommende har en årlig pensjonsgivende inntekt over 2 G. Størrelsen på tillegget trappes ned for årskull tom. 1964, ettersom det er bygget opp tariffestede pensjoner i størstedelen av næringen. Pensjonsalderen er mellom 60 og 65 år for arbeidstakere som begynte i tjeneste etter 31. desember 1968 og som har en opptjeningstid (pensjonsgivende fartstid) på mindre enn 120 fartsmåneder etter fylte 40 år. Pensjonsalderen blir satt opp en måned for hver andre måned disse personene mangler på 120 fartsmåneder etter fylte 40 år (glidende pensjonsalder).

Alderspensjonen faller bort når pensjonisten har uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger fra folketrygden for hel uførhet. Er ytelsen fra folketrygden gradert, faller en tilsvarende del av sjømannspensjonen bort. Tilsvarende gjelder når pensjonisten mottar full eller gradert avtalefestet pensjon i offentlig sektor fram til 65 år. Fra 65 år skal AFP til arbeidstakere i offentlig sektor samordnes etter reglene for offentlige tjenestepensjoner.

Etter en overgangsordning gis det livsvarig alderspensjon for dem som fylte 67 år før 1. januar 2001, og enkepensjoner når dødsfallet inntraff før 1. januar 2001. Ytelsene gis etter fastlåste satser for fartstid før 1. januar 1967. Overgangsordningen omfatter også krigsfartstillegg og et overgangstillegg som skal hindre at pensjonen blir lavere ved overgang til folketrygden.

Det utbetales et engangsbeløp (tilbakebetaling av pensjonsavgift) etter nærmere regler for personer som ikke har opptjent nok fartstid til å få pensjon.

Finansiering

De årlige utgiftene til pensjoner og administrasjon dekkes løpende etter et utligningsprinsipp. Etter lov om pensjonstrygd for sjømenn § 8 er inntektene avgift på arbeidstakere og rederier, tilskudd fra trygdens fond og lovbestemte tilskudd fra staten. Trygden er garantert av staten. Det betyr at dersom de ordinære finansieringskildene ikke er tilstrekkelig til å dekke pensjonsforpliktelsene, plikter staten å dekke underskuddet.

Etter § 15 skal staten dekke den beregnede del av pensjonsutgiftene som skyldes:

  • tillegg for fartstid under andre verdenskrig,

  • enkepensjoner etter arbeidstakere som sluttet i pensjonsgivende tjeneste før 1. september 1939, og

  • utenlandsk hvalfangst.

Staten skal dessuten gi et årlig tilskudd på 8 mill. kroner fra og med 1983. Videre må staten dekke underskudd i trygden på grunn av sitt garantiansvar. Trygden gikk med underskudd i perioden 1994 til 2014. Statens garantiansvar ble aktivert i 2003 fordi det ikke lenger var tilstrekkelig midler i trygdens reguleringsfond til å dekke årlige underskudd. I perioden 2003–2013 har staten gitt om lag 3,9 mrd. kroner (løpende kroner) i tilskudd for å dekke de årlige underskuddene. I samme periode har staten gitt om lag 1,5 mrd. kroner (løpende kroner) i tilskudd etter § 15. Det samlede statstilskuddet for perioden 2003–2013 utgjorde dermed om lag 5,4 mrd. kroner (løpende kroner).

Trygden har gått med overskudd fra 2014 og det forventes at den vil fortsette å gå med overskudd de kommende årene. Overskuddet skal etter loven legges til trygdens reguleringsfond. Reguleringsfondet var ved utgangen av 2014 på 39 mill. kroner.

Rapport

Per 31. desember 2014 var det i alt 10296 pensjonister. Dette er en nedgang på 953 i forhold til 31. desember 2013.

Hovedprioriteringer for Pensjonstrygden for sjømenn i 2014 var å sikre de berettigede rett pensjon til rett tid, samt løpende analyser av trygdens økonomiske situasjon. I 2011 påbegynte etaten et fornyingsprosjekt på IKT-området (PTS 2013), som ble avsluttet våren 2015. Prosjektet ble forsinket ift. opprinnelig prosjektplan. Dette skyldes i hovedsak at utviklingen av nytt premiesystem og nytt pensjonsprosessystem har tatt noe lengre tid enn forutsatt pga. prosjektets kompleksitet.

Prosjektet ble igangsatt fordi virksomheten hadde foreldede IKT-systemer. De nye systemløsningene har bidratt til modernisering og effektivisering av Pensjonstrygden for sjømenn. IKT- systemet er også tilrettelagt for et justert pensjonsregelverk i forbindelse med den langsiktige tilpasningen til pensjonsreformen. De viktigste tiltakene i prosjektet har vært å utvikle internettbaserte selvbetjeningsløsninger for kunder og medlemmer, samt nye støttesystemer for både premie- og pensjonsprosessen.

Arbeidsgiverportalen, der arbeidsgiverne kan innrapportere avgiftsoppgaver automatisk, ble lansert høsten 2012. Alle kunder rapporterer nå fartstid elektronisk. Nytt system for pensjonsprosessen ble produksjonssatt i mai 2014, og fra da av har Pensjonstrygden for sjømenn selv utbetalt sjømannspensjon (som tidligere ble utbetalt via arbeids- og velferdsetaten). Pensjonstrygden for sjømenn har prioritert å opprettholde en god daglig drift parallelt med gjennomføringen av prosjektet. Etaten har hatt fokus på en kvalitativ og effektiv administrasjon, brukerservice, samt forenkling og fornyelse. Videre har Pensjonstrygden for sjømenn videreført utviklingsarbeidet med Arbeids- og velferdsdirektoratet for å finne fram til gode rutiner for utveksling av meldinger. Hovedbildet er at samhandlingen fungerer bra.

Utfordringer og hovedprioriteringer

Pensjonstrygden for sjømenn finansieres etter et utligningssystem, dvs. at årets pensjonsutgifter i hovedsak skal dekkes av årets inntekter.

Det har gjennom det siste tiåret skjedd en markant dreining av medlemmer fra tradisjonell skipsfart og over til offshorerelatert virksomhet. Sistnevnte gruppe utgjør nå 60 pst. av pensjonstrygdens yrkesaktive bestand. Det er i denne gruppen et langt høyere gjennomsnittlig antall ansatte per skip og de gjennomsnittlige arbeidsinntekter er høyere. Dette har kompensert for reduksjonen innenfor den tradisjonelle skipsfarten. Det er imidlertid knyttet usikkerhet til inntektsprognosene da det er fremkommet signaler om redusert aktivitet og forestående fall i sysselsettingen innenfor riggsektoren, som utgjør i dag 26 pst. av medlemsmassen.

Hovedoppgaven er å sikre de berettigede rett pensjon til rett tid. Det er videre prioriterte oppgaver for Pensjonstrygden for sjømenn å foreta løpende analyser av den økonomiske situasjonen, og å fortsette arbeidet med å forenkle saksbehandlingen.

For Pensjonstrygden for sjømenn vil det i 2015 og 2016 fortsatt være stor oppmerksomhet på stabilisering av driften som følge av nye IKT-løsninger og at løsningene har tilstrekkelig god kvalitet. Pensjonstrygden for sjømenn vil i 2016 ha særskilt oppmerksomhet på å sikre kvalitet og effektivitet i utbetaling av pensjoner og innkreving av avgift.

Trygden bygger opp reguleringsfond fra 2014, og Pensjonstrygden for sjømenn har fra januar 2015 startet med fondsforvaltning. Det er pensjonstrygdens styre som skal forvalte pensjonstrygdens samlede fond etter regler fastsatt i kongelig resolusjon 3. november 1995, godkjent av Stortinget 12. desember samme år. Departementet viser til komiteens merknad om viktigheten av betryggende forvaltning og forsvarlig internkontroll, jf. Innst.S. nr. 91 (1995–1996).

Fondsforvaltningen må skje innenfor det reglement som er fastsatt og på en god og forsvarlig måte. Som følge av fondsforvaltningen vil Pensjonstrygden for sjømenn foreta tilpasninger i regnskapsstandard.

Fra 2011 ble det innført fleksibelt uttak, levealdersjustering og ny regulering av alderspensjon fra folketrygden. Det er vedtatt midlertidige tilpasninger i tidligpensjonsordningen for sjømenn til fleksibel alderspensjon fra folketrygden fra 2011. Det innebærer at pensjon under utbetaling skal reguleres som folketrygdens alderspensjon. For øvrig kan sjømannspensjon ytes fullt ut ved siden av alderspensjon fra folketrygden, og det er ikke innført levealdersjustering av sjømannspensjonen.

Et offentlig utvalg har utredet en fremtidig løsning for pensjonsordningen for sjømenn for å tilpasse pensjonsordningen til pensjonsreformen. Utvalget leverte sin rapport NOU 2014: 17 Pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs 17. desember 2014. Utredningen ble sendt på høring 22. januar 2015 med høringsfrist 19. juni 2015. Utvalget foreslår en ny pensjonsmodell for sjømenn, tilpasset pensjonsreformen og tjenestepensjonsordningene i privat sektor. Utredningen og høringen er under oppfølgning i departementet.

I forlengelsen av arbeidet med ny pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs, vil departementet utrede PTS' tilknytningsform til staten.

Budsjettforslag 2016

Pensjonstrygden for sjømenn har gått med overskudd fra 2014 og det forventes at den vil fortsette å gå med overskudd de kommende årene. Overskuddet skal etter loven legges til trygdens reguleringsfond.

For 2016 vil bevilgningen omfatte statstilskudd etter lovens § 15, jf. omtale under avsnittet om finansiering. Det anslås samlet et gjennomsnittlig antall mottagere på 3 203 med en gjennomsnittlig ytelse på 16 858 kroner, noe som gir om lag 54 mill. kroner for disse pensjonsutgiftene. I tillegg gis det et årlig tilskudd på 8 mill. kroner. De samlede utgiftene for 2016 er anslått til 62 mill. kroner.

Regulering av folketrygdens grunnbeløp

Utgiftene for 2016 er anslått inkludert effekten av trygdeoppgjøret 2016. Det vises til omtale av ny rutine for budsjettering av utgifter til ytelser som omfattes av folketrygdens grunnbeløp under Del I, punkt 2.1.

Sammenliknet med Saldert budsjett 2015 bidrar trygdeoppgjøret i 2015 og anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2016 til å øke utgiftsanslaget under kap. 664, post 70 med til sammen 1,7 mill. kroner.

For 2016 foreslås en bevilgning på 62 mill. kroner.

Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP)

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

70

Tilskudd, overslagsbevilgning

1 667 548

1 510 000

1 660 000

Sum kap. 0666

1 667 548

1 510 000

1 660 000

Post 70 Tilskudd

Allmenn omtale

Den første ordningen med avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor ble avtalt i inntektsoppgjøret mellom LO og NHO (daværende NAF) i 1988. AFP var utformet som en tidsbegrenset tidligpensjonsordning fram til fylte 67 år, og formålet med ordningen var opprinnelig å gi slitne arbeidstakere med lange yrkeskarrierer mulighet til å gå av med alderspensjon før de nådde pensjonsalderen i folketrygden. Ordningen ble innført fra 1. januar 1989. Det ble etablert AFP i finansnæringen fra 1. januar 1995, mens ordningen i Spekter (daværende NAVO) ble innført fra 1. juli 1997. Fra 1. januar 2011 ble AFP-ordningene i privat sektor slått sammen til en felles ordning (Fellesordningen for AFP), samtidig som ytelsen ble gjort om fra en tidligpensjonsordning frem til fylte 67 år til et livsvarig påslag til folketrygdens alderspensjon.

Staten gir tilskudd til AFP etter lov 19. februar 2010 nr. 5 om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven). Statens tilskudd utgjør 1/3 av pensjonsutgiftene til AFP-pensjonistene. De øvrige utgiftene til AFP i privat sektor dekkes av arbeidsgiverne. I tillegg til å dekke en del av pensjonsutgiftene, bidrar staten indirekte til finansiering gjennom skattemessig gunstig behandling av pensjonen, ved godskriving av pensjonspoeng i folketrygden etter uttak av gammel AFP, samt ved å dekke utgiftene ved Arbeids- og velferdsetatens arbeid.

Hovedtrekk ved regelverket

AFP-ordningen i privat sektor ble endret med virkning fra 2011. Årsaken til omleggingen er at det var behov for å tilpasse AFP-ordningen til ny fleksibel alderspensjon i folketrygden. Ytelsen er utformet som et livsvarig påslag til alderspensjonen fra folketrygden. Pensjonen beregnes på grunnlag av alle år med pensjonsgivende inntekt til og med det året arbeidstakeren fyller 61 år. Laveste pensjonsalder er 62 år. Årskullene født i 1944–1962 mottar i tillegg et kompensasjonstillegg. AFP beregnes slik at summen av de årlige utbetalingene skal være lik, uavhengig av når pensjonen tas ut, det vil si samme nøytrale løsning som gjelder for alderspensjon fra folketrygden. AFP kan fritt kombineres med arbeidsinntekt.

Det er en forutsetning for å ta ut AFP at man også samtidig tar ut hel eller delvis alderspensjon. Det stilles krav til at vedkommende er yrkesaktiv på uttakstidspunktet, og har vært omfattet av en avtale om AFP i minst 7 av de siste 9 årene før fylte 62 år. For årskull til og med 1954–kullet er dette kravet noe lempeligere.

Frem til 2011 var AFP-ordningen utformet som en tidligpensjonsordning i alderen 62–67 år. De siste mottakerne gikk ut av ordningen og over på alderspensjon i løpet av 2015.

Utviklingen i antall og andel nye AFP-pensjonister

Ved utgangen av 2014 mottok 43 253 pensjonister AFP i privat sektor, hvorav 36 944 var under 67 år (inklusiv den første måneden ved fylte 67). I 2014 økte antall mottakere i privat sektor med 3 982. Den årlige økningen har siden 2010 stort sett vært på 3 000–4 000 personer hvert år. Tallene inkluderer mottakerne av AFP både etter den gamle ordningen og etter den nye ordningen som ble innført i 2011.

Økningen i antall AFP-pensjonister de siste årene skyldes vekst i befolkningen i den aktuelle alderen, men også at en høyere andel av de som har muligheten til det har tatt ut AFP. AFP-pensjonister som andel av befolkningen i alderen 62–66 år var nokså stabilt i perioden 2000–2009. Andelen økte fra 8,6 pst. til 9,4 pst. i løpet av denne perioden. Andelen har deretter økt gradvis, og ved utgangen av 2014 mottok 13,2 pst. av befolkningen i alderen 62–66 år privat AFP. Økningen de siste årene skyldes muligheten til å kombinere arbeid og ny AFP uten at pensjonen blir redusert. I tillegg var det svært mange som tok ut AFP etter gamle regler i desember 2010, som var siste mulighet for dette. I 2011–2014 har mange tatt ut AFP mens de fortsatt er i fullt arbeid, og dette har bidratt til det høye antallet nye mottakere.

Utviklingen i gjennomsnittlig AFP-pensjon

I 2014 var gjennomsnittlig årlig pensjon til AFP-pensjonister i privat sektor 249 189 kroner for mottakere av gammel AFP, og 66 227 kroner for mottakere av ny AFP. Gjennomsnittlig pensjon var høyere for menn enn for kvinner.

Gjennomsnittlig pensjon. Per 31. desember 2010–2014, nominelle beløp

År

Gammel AFP

Ny AFP

Alle

Kvinner

Menn

Alle

Kvinner

Menn

2010

210 742

168 902

229 843

2011

221 101

178 184

240 998

56 524

49 475

58 148

2012

228 667

184 417

249 337

60 480

53 594

62 354

2013

240 795

197 523

261 696

63 649

56 881

65 697

2014

249 189

208 604

270 260

66 227

59 468

68 396

De fleste som tar ut AFP, starter uttaket ved 62 år. I 2014 gjaldt dette over 75 pst. av de nye mottakerne. Andelen som tar ut ved 62 år har variert mellom 55 og 75 pst. de siste ti årene.

Beregninger for 2014 viser at 57 pst. av de som arbeidet i AFP-virksomhet i privat sektor og hadde tilstrekkelig høy opptjening, tok ut AFP i løpet av året de fylte 62 år. Ved utgangen av 2014 hadde 82 pst. av 66-åringene som tilfredsstiller kravene for AFP i privat sektor valgt å ta ut AFP.

Utviklingen i andelen AFP-pensjonister i privat sektor som kombinerer pensjon med arbeid

Andelen av mottakerne av gammel AFP i privat sektor som hadde gradert pensjon, økte betydelig i perioden 2001–2010 og nådde 17 pst. ved utgangen av 2010. I 2011–2014 falt andelen noe til henholdsvis 16, 13, 11 og 9 pst. Det skyldes trolig en seleksjonseffekt, ved at de som i særlig grad ønsker å arbeide ved siden av pensjonen har tatt ut ny AFP i stedet for AFP etter den gamle ordningen. Mottakerne av gradert AFP hadde en gjennomsnittlig pensjonsgrad på 51 pst. Det innebærer at disse i gjennomsnitt hadde en arbeidsinntekt tilsvarende 49 pst. av inntekten før uttak av AFP.

Blant mottakerne av ny AFP var det 61 pst. som kombinerte pensjonen med arbeid ved utgangen av 2014. Andelen er rundt 5 prosentpoeng høyere blant menn enn kvinner. Muligheten til å kombinere arbeid og pensjon uten avkortning har ført til at mange som ellers ikke ville tatt ut pensjon, nå har tatt ut alderspensjon og ny AFP ved siden av arbeid. De som kombinerte ny AFP med arbeid, hadde en gjennomsnittlig avtalt arbeidstid på 33 timer per uke, noe som tyder på at de fleste arbeider opp mot heltid.

Rapport

Utgiftsutviklingen

Det er bare ordningene i privat sektor som får statstilskudd under kap. 666, post 70. I kommunal og statlig sektor dekker arbeidsgiver utgiftene fullt ut.

Utgiftene til AFP under kap. 666 var i 2014 på 1 668 mill. kroner, mot 1 921 mill. kroner i 2013. Målt i løpende priser var dette en nedgang på 253 mill. kroner, eller 13,2 pst. Nedgangen skyldes overgangen fra AFP som tidligpensjonsordning til en påslagsordning til alderspensjon fra folketrygden for nye mottakere fra og med januar 2011.

Viktige utviklingstrekk for grupper som omfattes av kap. 666, post 70

Antall mottakere av AFP med statstilskudd under kap. 666, post 70 (gammel privat AFP 64–67 år og ny AFP alle aldre), tall ved utgangen av året 2012–2014

År

Antall

Endring i pst. fra året før

I alt

Menn

Kvinner

I alt

Menn

Kvinner

2012

36 381

26 869

9 512

25,1

26,1

22,2

2013

39 274

29 216

10 058

8,0

8,7

5,7

2014

43 257

32 315

10 942

10,1

10,6

8,8

I 2011 økte antall mottakere av AFP med nesten 50 pst. Det skyldes omleggingen av AFP-ordningen, og at mange tok ut AFP siden AFP fra 2011 fritt kan kombineres med arbeid. Videre får mottakere av AFP statstilskudd uavhengig av alder, mens dette tidligere var forbeholdt mottakere over 64 år. Om vi kun ser på mottakere av statstilskudd over 64 år, økte antallet med 16,3 pst. fra 2010 til 2011.

I 2012 økte antall mottakere med statstilskudd med 25 pst. Den store økningen skyldes at ny AFP fortsatt er under innfasing. I 2013 og 2014 økte antallet med henholdsvis 8 og 10 pst., og vi nærmer oss en mer normal situasjon.

Antall mottakere av gammel AFP med statstilskudd har gått ned fra 2010 til 2014, ettersom ordningen ble stengt for nye mottakere ved utgangen av 2010. Ettersom statstilskudd til gammel AFP gis først fra 64 år, er det slik at personer som tok ut gammel AFP ved 62 og 63 år i 2009 og 2010, kom til som nye mottakere av pensjon med statstilskudd i løpet av 2011 og 2012. De siste mottakerne av gammel AFP vil gå ut av ordningen og over på alderspensjon i løpet av 2015.

Antall nye mottakere av AFP med statstilskudd under kap. 666, post 70 (gammel privat AFP 64–67 år og ny AFP alle aldre), tall ved utgangen av året 2012–2014

År

Antall

Endring i pst. fra året før

I alt

Menn

Kvinner

I alt

Menn

Kvinner

2012

13 978

10 176

3 802

-12,6

-17,1

2,5

2013

9 668

7 074

2 594

-30,8

-30,5

-31,8

2014

9 848

7 152

2 696

1,9

1,1

3,9

Utfordringer og hovedprioriteringer

Siden AFP i privat sektor er gjort om til et livsvarig påslag til folketrygdens alderspensjon, er det en forutsetning for å ta ut ny AFP at man også samtidig tar ut hel eller delvis alderspensjon fra folketrygden. Dette krever et nært og tett samarbeid mellom Fellesordningen for AFP og Arbeids- og velferdsetaten. Partene har i dag et velfungerende samarbeid.

Det fleksible pensjonssystemet åpner opp for muligheter for å kunne kombinere arbeid og pensjon. Det er viktig at den enkelte gis god informasjon om kombinasjonsmulighetene for å kunne gjøre godt begrunnede valg mellom arbeid og pensjon.

Departementets tilsyn med Fellesordningen for AFP i privat sektor

Arbeids- og sosialdepartementet fører tilsyn med Fellesordningen for AFP i privat sektor. Formålet med tilsynet er å sikre at administrasjon og finansiering av pensjonsordningene er i samsvar med bestemmelsene i AFP-tilskottsloven og bestemmelsene i vedtektene.

I Stortingets behandling av Dokument nr. 1 for budsjettåret 2012 uttalte Kontroll- og konstitusjonskomiteen at det er en sentral oppgave for departementet å ha tilstrekkelig oppmerksomhet på at midlene for AFP-ordningen forvaltes forsvarlig, og anmoder departementet om å iverksette nødvendige tiltak og etablere kontrollordninger som gjør at fondet ikke risikerer tap i kapitalforvaltningen, jf. Innst. 123 S (2013–2014).

Som ledd i oppfølgingen av Riksrevisjonens og Kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader, fastsatte departementet ny tilsynsforskrift gjeldende fra og med 1. juli 2014. For å ivareta formålet om bedre rutiner for tilsynet skal det gjennomføres minimum to tilsynsmøter i året. Sentralt i tilsynsmøtene er bl.a. å ha oppmerksomhet på premieinngang, kapitalforvaltning og fondsoppbygging. Departementets tilsyn dokumenteres, og referat fra tilsynsmøtene sendes Riksrevisjonen. Det har etter gjennomføring av ny forskrift vært avholdt to tilsynsmøter. Fellesordningen har dokumentert for departementet system for styring og kontroll med administrasjon og kapitalforvaltning, herunder at Fellesordningen gjennomfører kontroll med egne vedtak om tildeling av AFP for å sikre korrekt saksbehandling.

I følge AFP-tilskottsloven skal arbeidsgivers premie fastsettes slik at den er tilstrekkelig til å dekke løpende utgifter, og gi grunnlag for opplegg av et pensjonsfond. Pensjonsfondet skal, sammen med arbeidsgivernes erkjente plikt til fortsatt premiebetaling etter avtalenes eventuelle opphør, gi tilstrekkelig sikkerhet for dekning av arbeidsgivernes forventede framtidige forpliktelser.

Arbeidsgiverne finansierer både gammel og ny AFP-ordningen til og med 2015. I forbindelse med at gammel AFP-ordning vil være faset ut fra og med 2016, har departementet varslet at departementet vil vurdere om det kan være aktuelt å stille krav til et bestemt nivå eller intervall for dekning av den nye AFP-ordningens framtidige forpliktelser.

Etter hvert som AFP-fondet øker i verdi, vil departementet også vurdere om det i lys av merknadene fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen kan være aktuelt å stille mer konkrete krav til kapitalforvaltning mv.

Budsjettforslag 2016

Regulering av folketrygdens grunnbeløp

Utgiftene for 2016 er anslått inkludert effekten av trygdeoppgjøret 2016. Det vises til omtale av ny rutine for budsjettering av utgifter til ytelser som omfattes av folketrygdens grunnbeløp under Del I, punkt 2.1.

Sammenliknet med Saldert budsjett 2015 bidrar trygdeoppgjøret i 2015 og anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2016 til å øke utgiftsanslaget under kap. 666, post 70 med til sammen 33 mill. kroner.

For 2016 er det lagt til grunn et gjennomsnittlig statlig bidrag på om lag 30 800 kroner pr. mottaker og gjennomsnittlig antall pensjonister på 53 700 personer

For 2016 foreslås en bevilgning på 1 660 mill. kroner.

Kap. 667 Supplerende stønad til personer over 67 år

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

70

Tilskudd, overslagsbevilgning

418 098

437 400

383 700

Sum kap. 0667

418 098

437 400

383 700

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

En ordning med supplerende stønad for personer med kort botid i Norge ble innført fra 2006. Ordningen er ment som en minstesikring og som en avlastning av kommunenes utgifter til økonomisk stønad til aktuelle grupper.

Hovedtrekk ved regelverket

Stønaden er regulert i lov 29. april 2005 om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg, og er ikke en folketrygdytelse.

Formålet med ordningen er å sikre eldre innvandrere og andre med liten eller ingen alderspensjon fra folketrygden en inntekt på nivå med minste pensjonsnivå. Man vil tilby de eldre mer stabil inntekt enn økonomisk stønad (sosialhjelp), som de må søke om fra måned til måned. Formålet er også å lette hver kommunes ansvar for denne gruppen personer som har varig behov for økonomiske overføringer for sitt underhold, og heller la staten bære disse utgiftene, ettersom økonomisk stønad tar sikte på å sikre inntekt i en overgangsperiode.

Stønaden skal prøves mot alle typer inntekt hos stønadsmottakeren og eventuell ektefelle/samboer/registrert partner. Det er uten betydning om inntekten er fra Norge eller utlandet. Dersom det foreligger formue utover det vanlige, kan dette føre til avslag på supplerende stønad. Stønadsretten bortfaller ved opphold i utlandet i mer enn 90 dager, enten i sammenheng eller til sammen i løpet av en stønadsperiode. Det kreves personlig frammøte for å sette fram krav om stønaden. Supplerende stønad gis for inntil 12 måneder av gangen.

Reglene for supplerende stønad ble tilpasset pensjonsreformen fra 2011 etter lovendringer høsten 2010. Forsørgingstillegget til mottakere av supplerende stønad som forsørger ektefelle under 67 år og/eller barn under 18 år ble avviklet for alle som påbegynner en ny stønadsperiode fra og med 1. januar 2015.

Resultatrapport 2014

Ved utgangen av 2006 var det i alt 2 401 mottakere av supplerende stønad. Tallet har økt til 3 278 mottakere ved utgangen av 2014.

I alt vesentlig er mottakerne innvandrere fra land i den tredje verden med lite utbygde sikringssystemer, men det er mange som har bodd lenge nok i Norge til å ha fått norsk statsborgerskap. Personer født i Norge utgjør bare rundt 130 av mottakerne.

Utgiftene til supplerende stønad var 214 mill. kroner i 2006 (301 mill. kroner i 2014-kroner) og 418 mill. kroner i 2014.

Av de 3 278 mottakerne var det 2 169 enslige stønadsmottakere, det vil si om lag to tredeler av mottakerne. Full ytelse for disse ville vært 14 440 kroner per måned, men gjennomsnittlig ytelse for denne gruppen i 2014 var 11 028 kroner per måned, dvs. 76,4 pst. av full ytelse.

777 mottakere har ektefelle/samboer som også mottar supplerende stønad. Ved utgangen av 2014 var 2 132 personer, om lag to tredeler av mottakerne, kvinner. Kjønnsfordelingen har vært om lag den samme helt siden ordningen trådte i kraft.

Gjennomsnittlig årlig ytelse var 92 142 kroner i 2006 (129 447 kroner i 2014-kroner) og 130 033 kroner i 2014. Ved utgangen av 2006 hadde 64,6 pst. av mottakerne redusert ytelse på grunn av inntektsprøvingen. Gjennomsnittlig ytelse som pst. av full stønad er redusert gjennom hele perioden fra 2006 til 2014. Ved utgangen av 2014 fikk om lag 77 pst. av mottakerne redusert ytelse, de aller fleste fordi de også mottok alderspensjon fra folketrygden. Andelen menn med redusert ytelse var noe høyere enn for kvinner, henholdsvis 80 pst. mot 75 pst.

Per 31. desember 2014 var i alt om lag 0,4 pst. av befolkningen i aldersgruppen 67 år og eldre, mottakere av supplerende stønad. Majoriteten av mottakerne var til og med 2011 i aldersgruppen 70–74 år. Fra 2012 er majoriteten av mottakerne i aldersgruppen 75–79 år.

Antall personer med supplerende stønad, andel med redusert ytelse, og gjennomsnittlig ytelse, gjennomsnitt for året

Antall stønadsmottakere

Andel med redusert ytelse, pst.

Gjennomsnittlig ytelse

Gjennomsnittlig ytelse i 2014-kroner

2012

3 026

74

128 965

138 778

2013

3 128

75

131 271

136 141

2014

3 215

76

130 033

130 033

Utgiftsutvikling 2012–2014

År

Mill. kroner i 2014-priser

Mill. kroner i løpende priser

Endring i mill. kroner sml. med året før

Endring i pst. sml. med året før

Endring fra året før i løpende mill. kroner

Endring i pst.

2012

420

390

5

1,3

20

5,3

2013

426

411

6

1,4

20

5,2

2014

418

418

-8

-1,8

7

1,8

Status for avvikling av forsørgingstillegg til mottakere av supplerende stønad

Stortinget vedtok i forbindelse med budsjettet for 2015 å avvikle forsørgingstillegg til mottakere av supplerende stønad for barn og ektefelle under 67 år.

Endringen ble gjort gjeldende for stønadsperioder som tar til i 2015 eller senere.

I desember 2014 fikk 259 mottakere av supplerende stønad barnetillegg og/eller ektefelletillegg.

Beregnet ut fra satsene for supplerende stønad per desember 2014, finner vi at gjennomsnittlig reduksjon i årlig supplerende stønad, for de som blir berørt av endringen, utgjør 49 600 kroner. Den laveste reduksjonen for noen enkeltperson var på 7 700 kroner. Den høyeste reduksjonen vi observerer for noen enkeltperson, er 251 200 kroner. Dette gjelder en person som forsørget ektefelle og seks barn under 18 år.

Det er mottatt få klager fra brukerne ved avvikling av forsørgingstillegget.

Utover de 259 personene som mottok forsørgingstillegg per desember 2014, omfatter innsparingen også framtidige mottakere som ellers ville ha fått forsørgingstillegg. Innsparingseffekten av regelendringen er anslått til 7,6 mill. kroner i 2015. Dette er identisk med tidligere beregninger. Helårseffekten av innsparingen vil komme i 2016. I 2016 anslås innsparingseffekten til 13,5 mill. kroner, som er 1,5 mill. kroner lavere enn tidligere anslått. Årsaken til dette er at antall mottakere av supplerende stønad i 2016 nå ser ut til å bli lavere enn tidligere antatt, og at det derfor også blir færre som blir berørt av regelendringen.

Utfordringer og hovedprioriteringer

Meld. St. 9 (2014–2015) Gjennomgang av ordninga med supplerande stønad til personar over 67 år med kort butid i Noreg ble lagt fram 12. desember 2014. I meldingen ble det gitt en erfaringsbeskrivelse av hvordan ordningen med supplerende stønad så langt har virket. På bakgrunn av erfaringene med ordningen ble det i meldingen reist spørsmål om behov for enkelte klargjøringer av mer presiserende og avgrensende karakter, for bedre å tilpasse ordningen til lovens formål.

Regjeringen vil komme tilbake til dette med et eget lovforslag.

Budsjettforslag for 2016

Unnta personer over 67 år fra ordningen med supplerende stønad dersom de er kommet til Norge ved familiegjenforening med barn/slektninger som er bosatte her

Det foreslås å unnta personer over 67 år fra ordningen med supplerende stønad dersom de er kommet til Norge ved familiegjenforening med barn/slektninger som er bosatte her.

For å få innvilget familiegjenforening er det som hovedregel krav om at barnet/slektningen i Norge kan dokumentere fast inntekt. Selv om denne personen har oppfylt inntektskravet for familiegjenforening, kan den eldre forelderen/slektningen få supplerende stønad med en ytelse opptil minste pensjonsnivå, så snart vedkommende har fått tillatelse til fast bosetting i Norge. Dagens regleverk innbærer således at det offentlige, etter om lag tre år, overtar et økonomisk ansvar for personer som i utgangspunktet forutsettes forsørget av sine barn/slektninger. Mange av de eldre som kommer til Norge ved familiegjenforening, bor sammen med ett eller flere av sine barn/nære slektninger, og eventuelt også barnas/slektningenes ektefelle eller samboer, slik at det kan være flere som bidrar til forsørgelsen av den eldre.

Forslaget medfører at barnet/slektningen beholder underholdsansvaret også etter tre år, og at ordningen blir mer målrettet mot personer som ikke selv har tilstrekkelige midler til forsørgelse eller blir forsørget av andre.

Forslaget omfatter enslige familiemedlemmer i oppstigende linje, eventuelt andre nære slektninger, som har fått oppholdstillatelse ved familiegjenforening. Forslaget vil kunne medføre at om lag 500 mottakere vil bli unntatt fra ordningen, og ingen fremtidige tilfeller vil oppstå. Endringen foreslås gjort gjeldende for stønadsperioder som tar til i 2016 eller senere, og vil derfor få full effekt først i 2017.

Det anslås en reduksjon i utgiftene på 40 mill. kroner i innføringsåret 2016 og 86,6 mill. kroner i 2017 (helårseffekt). Anslaget er usikkert.

Likestille mottakere av supplerende stønad som deler bolig med andre voksne, med ektefeller, registrerte partnere og andre som lever i ekteskapslignende forhold med personer over 67 år

Det foreslås å likestille mottakere av supplerende stønad som deler bolig med andre voksne, med ektefeller, registrerte partnere og andre som lever i ekteskapslignende forhold med personer over 67 år. Forslaget skal bidra til at ordningen utformes som en sosial minstesikring og i størst mulig grad rettes mot de som virkelig trenger støtten.

Økonomisk stønad til livsopphold (sosialhjelp), som i likhet med supplerende stønad, er ment å være en minstesikring, ytes på grunnlag søkerens individuelle behov. Supplerende stønad ytes derimot etter mer standardiserte satser. Full supplerende stønad til enslige stønadsmottakere og stønadsmottakere med ektefelle eller samboer under 67 år, tilsvarer minste pensjonsnivå med høy sats (fra 1. mai 2015 175 739 kroner). Etter dagens regelverk defineres i denne sammenhengen også mottakere av supplerende stønad som deler husholdning med andre voksne, som enslige. Avgjørende er om disse personene selv definerer forholdet som ekteskapslignende.

Mottakere som er gift eller samboende med person som også er over 67 år, har imidlertid rett til supplerende stønad på et lavere nivå. Full stønad tilsvarer minste pensjonsnivå med ordinær sats (162 566 kroner, ev. til hver av dem).

Personer som bor sammen med andre voksne, antas å ha lavere boutgifter enn personer som bor alene. Det som bør tillegges vekt ved fastsettelsen av nivået for stønaden, er om boutgiftene deles med andre voksne, og ikke om forholdet til andre i husholdningen er ekteskapslignende.

Forslaget innebærer at stønaden tilpasses mer de faktiske forhold. Mottakernes egen definisjon av samboerforholdet skal derfor ikke lenger være avgjørende.

Endringen foreslås gjort gjeldende for stønadsperioder som tar til i 2016 eller senere, og vil derfor få full effekt først i 2017. Det anslås en reduksjon i utgiftene på 2,5 mill. kroner i innføringsåret 2016 og 5,5 mill. kroner i 2017 (helårseffekt).

Tiltaket er omtalt i melding til Stortinget om gjennomgang av ordningen.

Regulering av folketrygdens grunnbeløp

Utgiftene for 2016 er anslått inkludert effekten av trygdeoppgjøret 2016. Det vises til omtale av ny rutine for budsjettering av utgifter til ytelser som omfattes av folketrygdens grunnbeløp under Del I, punkt 2.1.

Sammenliknet med Saldert budsjett 2015 bidrar trygdeoppgjøret i 2015 og anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2016 til å øke utgiftsanslaget under kap. 667 med til sammen 13 mill. kroner.

Det legges til grunn en middelbestand på om lag 3 100 mottagere, med en gjennomsnittlig ytelse på om lag 126 000 mill. kroner.

Regjeringen foreslår å øke grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister fra 85 pst. av grunnbeløpet til 90 pst. av grunnbeløpet, med virkning fra 1. september 2016. Det vises til omtale under Resultatområde 3 Pensjon, mål for pensjonspolitikken og hovedmål 1 Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem. Forslaget vil innebære 1,2 mill. kroner i merutgifter i 2016 under kap. 667, post 70.

For 2016 foreslås en bevilgning på 383,7 mill. kroner.

Programkategori 29.70 Alderdom

Utgifter under programkategori 29.70 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

Pst. endr. 15/16

2670

Alderdom

179 196 552

190 175 000

202 485 000

6,5

Sum kategori 29.70

179 196 552

190 175 000

202 485 000

6,5

Utgifter under programkategori 29.70 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

Pst. endr. 15/16

70–89

Andre overføringer

179 196 552

190 175 000

202 485 000

6,5

Sum kategori 29.70

179 196 552

190 175 000

202 485 000

6,5

Kap. 2670 Alderdom

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

70

Grunnpensjon, overslagsbevilgning

60 344 899

63 160 000

67 350 000

71

Tilleggspensjon, overslagsbevilgning

113 329 165

121 570 000

129 250 000

72

Ventetillegg, overslagsbevilgning

8 443

5 000

145 000

73

Særtillegg, pensjonstillegg mv., overslagsbevilgning

5 514 045

5 440 000

5 740 000

Sum kap. 2670

179 196 552

190 175 000

202 485 000

Allmenn omtale

Formålet med folketrygdens alderspensjon er å sikre inntekt for personer i alderdommen, og å legge til rette for en fleksibel og gradvis overgang fra arbeid til pensjon. Folketrygden gir både en minstesikring for de som har hatt lav arbeidsinntekt, og en standardsikring som står i forhold til tidligere arbeidsinntekt.

Alderspensjonen kan fra 2011 tas ut fleksibelt mellom 62 og 75 år, og årlig pensjonsnivå blir høyere jo senere en velger å ta ut pensjonen. Videre levealdersjusteres alderspensjonen ved overgang til pensjon, og den reguleres årlig med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 pst.

Det er innført nye opptjeningsregler for personer født fra og med 1954 der alle år mellom 13 og 75 år gir pensjonsopptjening. Årskullene 1954–1962 vil få en forholdsmessig andel av sin alderspensjon beregnet etter disse reglene, mens årskull født 1963 og senere omfattes fullt ut av de nye reglene. Det første året hvor alderspensjon delvis vil bli utbetalt etter nye opptjeningsregler blir i 2016, når 1954–kullet fyller 62 år.

Hovedtrekk ved regelverket for alderspensjon etter gamle regler

Alderspensjonen kan ifølge opptjeningsreglene, som gjelder fullt ut for de som er født i 1953 og tidligere, bestå av følgende komponenter:

  • grunnpensjon

  • tilleggspensjon

  • særtillegg/pensjonstillegg

  • forsørgingstillegg for ektefelle og barn

  • ventetillegg

  • skjermingstillegg

Alderspensjonister kan fritt kombinere arbeid og pensjon uten inntektsprøving.

Grunnpensjon

Grunnpensjonen fastsettes uavhengig av tidligere inntekt. For å få rett til grunnpensjon kreves det at vedkommende har minst tre års trygdetid (vanligvis botid i Norge). Full grunnpensjon oppnås når en person har bodd 40 år i Norge.

Tilleggspensjon

Tilleggspensjonen beregnes på bakgrunn av den pensjonsgivende inntekten vedkommende har hatt som yrkesaktiv. Opptjeningstiden for full tilleggspensjon er 40 år. Gjenlevende ektefelle er berettiget til det høyeste beløpet av egenopptjent tilleggspensjon og et beløp som tilsvarer 55 pst. av summen av egen og avdødes tilleggspensjon.

Særtillegg/pensjonstillegg

Til og med 2010 ble det gitt særtillegg til personer som ikke hadde tilleggspensjon, eller som hadde tilleggspensjon som var mindre enn særtillegget. Formålet med særtillegg var å sikre alle et minimumsnivå på sin alderspensjon, uavhengig av tidligere opptjening. Særtillegget ble erstattet av et pensjonstillegg til nye alderspensjonister fra 1. januar 2011.

Minste pensjonsnivå skal sikre et akseptabelt inntektsnivå for personer uten eller med lav tidligere inntekt. For å få rett til et minste pensjonsnivå, kreves det at vedkommende har minst tre års trygdetid (vanligvis botid i Norge). Fullt minste pensjonsnivå oppnås når en person har bodd 40 år i Norge.

Forsørgingstillegg for ektefelle og barn

Til alderspensjonist som forsørger ektefelle, kan det ytes ektefelletillegg. Til alderspensjonist som forsørger barn under 18 år, kan det ytes barnetillegg. Tilleggene inntektsprøves.

Forsørgingstilleggene er knyttet til minste pensjonsnivå, slik at tilleggene utvikler seg i takt med det generelle minstenivået for alderspensjonister.

Ventetillegg

Fra 1. januar 1973 til ordningen opphørte 1. april 1984, ble det opptjent et ventetillegg for personer som ikke tok ut hel alderspensjon mellom 67 og 70 år.

Fleksibelt uttak, levealdersjustering og ny regulering

Fra 1. januar 2011 ble det innført regler om fleksibelt uttak, levealdersjustering og ny regulering av alderspensjon. Den enkelte kan starte uttak av pensjonen i alderen mellom 62 og 75 år. For å kunne ta ut pensjonen før 67 år, er det et vilkår at årlig pensjon fra 67 år minst tilsvarer minste pensjonsnivå. Pensjonen kan graderes med 20, 40, 50, 60, 80 og 100 pst. Alderspensjonen kan fritt kombineres med arbeidsinntekt uten avkorting. Fortsatt arbeidsinntekt til og med fylte 75 år gir pensjonsopptjening, også når pensjonen er tatt ut.

Pensjonen beregnes ved at grunn- og tilleggspensjonen (basispensjon) divideres med et forholdstall, som gjenspeiler forventet gjenstående levetid. Gjennom forholdstallet justeres pensjonen for endringer i levealderen og for uttakstidspunkt. Den årlige pensjonen blir høyere jo senere den tas ut. Uttaksreglene er nøytralt utformet, slik at summen av alderspensjon som den enkelte kan forvente å motta i perioden som pensjonist, vil være uavhengig av uttakstidspunkt.

Pensjon under utbetaling reguleres med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 pst. Satsene for minste pensjonsnivå reguleres med lønnsveksten justert for effekten av levealdersjustering for 67-åringer. Pensjon under opptjening reguleres i takt med lønnsveksten. Med virkning fra 1. mai 2015 ble alderspensjon under utbetaling økt med 1,16 pst., mens satsene for minste pensjonsnivå økte med 1,42 pst. Grunnbeløpet økte med 1,92 pst.

Skjermingstillegg

Uføre født i 1944–1951 mottar fra 67 år et tillegg i alderspensjonen som gir en delvis skjerming for effekten av levealdersjusteringen. Ved utgangen av 2013 var det om lag 80 000 alderspensjonister som mottok skjermingstillegg.

Hovedtrekk ved regelverket for alderspensjon etter nye regler

Alderspensjon består etter de nye reglene av inntektspensjon beregnet ut fra tidligere inntekt. Til personer som har opparbeidet liten eller ingen rett til inntektspensjon, ytes det en garantipensjon.

Inntektspensjon

I inntektspensjonen medregnes all pensjonsgivende inntekt fra 13 til 75 år i pensjonsopptjeningen. For hvert år med pensjonsopptjening akkumuleres en pensjonsbeholdning. Årlig pensjonsopptjening tilsvarer 18,1 pst. av den pensjonsgivende inntekten. Alle inntekter opp til et nivå tilsvarende 7,1 G medregnes. Inntektspensjonen fastsettes på bakgrunn av pensjonsbeholdningen på uttakstidspunktet. Pensjonsbeholdningen gjøres da om til en årlig pensjon ved at den divideres med vedkommendes delingstall, som gjenspeiler forventet gjenstående levetid på uttakstidspunktet.

Garantipensjon

Personer med ingen eller lav opptjening av inntektspensjon har rett til garantipensjon dersom den samlede trygdetiden er minst tre år i tidsrommet fra fylte 16 år til og med 66 år. Garantipensjon gis med to satser avhengig av sivilstand og ektefelles/samboers inntektsforhold. Full garantipensjon ytes til den som har minst 40 års trygdetid. Dersom trygdetiden er kortere, blir garantipensjonen tilsvarende mindre. Garantipensjonen avkortes med 80 pst. av inntektspensjonen, slik at de som har opptjent noe inntektspensjon får utbetalt en samlet pensjon som er høyere enn minstegarantien.

Rapport

Utviklingen i utgifter til alderspensjon

Fra 1. januar 2011 ble det mulig å ta ut alderspensjon fleksibelt mellom 62 og 75 år. Gjennomsnittlig antall mottakere av alderspensjon under 67 år utgjorde om lag 25 000 i 2011. Det har økt hvert år siden, men med avtakende vekst. I 2014 var det i gjennomsnitt 77 000 mottakere av alderspensjon under 67 år. Økningen i antall mottakere av alderspensjon under 67 år har bidratt til en stor økning i folketrygdens utgifter til alderspensjon. De nøytrale uttaksreglene gjør imidlertid at utgiftene på lang sikt i mindre grad påvirkes av hvor mange som tar ut alderspensjon tidlig.

Utviklingen i utgifter til alderspensjon

År

Løpende kroner (mill. kroner)

Endring (mill. kroner)

Endring (pst.)

2014 kroner1 (mill. kroner)

Endring (mill. kroner)

Endring (pst.)

2012

150 525

15 029

11,1

161 979

10 325

6,8

2013

164 602

14 077

9,4

170 709

8 730

5,4

2014

179 197

14 595

8,9

179 197

8 488

5,0

1 Utgifter i 2014-kroner er deflatert med gjennomsnittlig grunnbeløp 2014 = 87 328 kroner

Fra 2013 til 2014 økte utgiftene til alderspensjon med 8,9 pst. Gjennomsnittlig grunnbeløp økte med 3,7 pst, og regnet i fast grunnbeløp var veksten 5,0 pst. Veksten skyldes hovedsakelig økt antall mottakere av alderspensjon. Av den samlede økningen skyldes 20 pst. mottakere av alderspensjon under 67 år.

Utviklingen i antall mottakere av alderspensjon og minstepensjonister

Antall mottakere av alderspensjon har økt de siste årene. Fra 2012 til 2014 var økningen på om lag 77 000, dvs. 10 pst. I 2014 mottok om lag 838 000 personer alderspensjon fra folketrygden. Minstepensjonen kan først tas ut fra 67 år, og ingen av de som mottar alderspensjon før 67 år er derfor minstepensjonister.

Andelen minstepensjonister utgjorde 22 pst. av alle mottakere av alderspensjon i 2012, og 18 pst. i 2014. Nedgangen henger sammen med at nye pensjonister har opptjent rett til høyere tilleggspensjon i folketrygden.

Mottakere av alderspensjon og minstepensjonister, og andel minstepensjonister. Per 31. desember.

År

Antall mottakere av alderspensjon i alt

Antall minstepensjonister

Andel minstepensjonister1

I alt

Menn

Kvinner

2012

760 025

164 801

21,7

5,8

35,6

2013

800 350

157 721

19,7

5,2

32,8

2014

837 525

149 920

17,9

4,8

29,9

1 Andelen mannlige og kvinnelige minstepensjonister er sett i forhold til henholdsvis antall mannlige og kvinnelige mottakere av alderspensjon.

Det er fortsatt en langt høyere andel kvinner enn menn med minstepensjon. Dette skyldes at kvinnene gjennomgående har hatt en svakere tilknytning til arbeidslivet og lavere inntekt enn menn. Blant kvinner som nå tar ut alderspensjon er det stadig flere som har vært yrkesaktive. Andelen minstepensjonister blant kvinner forventes derfor å gå ned i årene framover.

Antall nye mottakere av alderspensjon med tidligere uførepensjon og yrkesaktivitet

Antall nye mottakere av alderspensjon, andel nye mottakere av alderspensjon med forutgående uførepensjon, og andel som var yrkesaktive året før pensjonering. Per 31. desember

År

Antall nye mottakere av alderspensjon1

Andel med forutgående uførepensjon, pst.

Andel som var yrkesaktive året før pensjonering2

2012

76 880

27,4

47,6

2013

76 450

29,8

44,1

2014

72 800

29,1

46,4

1 Antall mottakere av alderspensjon 70 år eller yngre per 31. desember som ikke var pensjonert et år tidligere.

2 Personer som var både yrkesaktive og hadde uførepensjon er ikke medregnet. Med yrkesaktiv menes her personer med inntekt over 1G.

Uførepensjonister går over på alderspensjon ved 67 år, mens yrkesaktive kan starte å ta ut alderspensjon mellom 62 og 75 år. Fra 2012 til 2014 økte andelen med forutgående uførepensjon noe blant nye mottakere av alderspensjon, mens andelen yrkesaktive året før uttak av alderspensjon ble noe lavere. Dette har sammenheng med at andelen nye mottakere av alderspensjon i alderen 62–66 år var lavere enn i 2012.

Utvikling i gjennomsnittlig alderspensjon og minstepensjon

Utvikling i gjennomsnittlig pensjon og minstepensjon, 2014–kroner1

Alderspensjon

Minstepensjon

I alt

Menn

Kvinner

I alt

Menn

Kvinner

2012

213 300

247 400

183 400

138 100

114 900

141 400

2013

217 000

250 300

187 200

138 500

113 800

142 100

2014

220 300

252 400

190 900

138 500

114 100

142 200

1 Beløpene er omregnet til 2014–kroner med utviklingen i konsumprisindeksen.

Gjennomsnittlig alderspensjon økte med 3,3 pst. i realverdi fra 2012 til 2014. Økningen skyldes først og fremst at den enkeltes pensjon har økt reelt, dvs. med mer enn prisveksten. Økningen var større for kvinner enn for menn, henholdsvis 4,1 pst. og 2,0 pst.

Gjennomsnittspensjon for nye mottakere av alderspensjon og minstepensjonister

Utvikling i gjennomsnittspensjon for nye mottakere av alderspensjon, 2014–kroner1, og andel minstepensjonister

Gjennomsnittlig alderspensjon for nye mottakere av alderspensjon, 2014–kroner1

Andel minstepensjonister av nye mottakere av alderspensjon, pst.2

I alt

Menn

Kvinner

I alt

Menn

Kvinner

2012

218 200

241 700

187 800

2013

216 600

241 000

188 700

6,0

1,7

11,0

2014

216 500

239 300

191 400

5,6

1,7

10,0

1 Beløpene er omregnet til 2014–kroner med utviklingen i konsumprisindeksen.

2 Det mangler tall for 2012.

Kvinners økte yrkesdeltakelse har gitt seg utslag i at kvinnenes opptjening av tilleggspensjon er blitt høyere, og at den øker relativt til menns opptjening. Kvinner har lenge hatt en bedre utvikling enn menn i gjennomsnittlig pensjon for nye mottakere av alderspensjon. Fra 2012 til 2014 økte gjennomsnittlig pensjon for nye mottakere av alderspensjon med 1,9 pst. for kvinner, mens den gikk ned med 1,0 pst. for menn. Nedgangen for menn skyldes at en betydelig andel av de nye mottakerne av alderspensjon var under 67 år. Disse fikk lavere årlig pensjon enn om de hadde ventet med å ta ut pensjon ved 67 år.

Andelen minstepensjonister blant nye mottakere av alderspensjon i 2014 var 1,7 pst. for menn og 10,0 pst. for kvinner. Det er en moderat nedgang for kvinner fra 2012. Man må ha pensjon over minste pensjonsnivå for å ta ut hel alderspensjon før 67 år.

Utviklingen i grunnbeløpet, minste pensjonsnivå og alderspensjon

Inntektsutviklingen for mottakere av alderspensjon og lønnstakere i alt, prosentvis økning

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

Endring per år 2005–2014

Grunnbeløp

3,5

5,4

5,5

4,2

3,8

4,4

4,0

3,8

3,7

4,3

– Minste pensjonsnivå – alderspensjon for enslige

3,5

5,4

11,3

7,9

5,4

4,6

3,5

3,2

3,2

5,3

– Minste pensjonsnivå – alderspensjon for ektepar/samboende

4,0

5,4

11,9

8,2

5,5

4,6

3,5

3,2

3,2

5,5

Alderspensjon i gjennomsnitt

4,8

6,5

7,6

6,1

5,6

5,4

4,4

4,0

3,7

5,3

Lønnstakere i alt

4,1

5,4

6,3

4,5

3,7

4,2

4,0

3,9

3,1

4,3

Kilde: Prop. 132 S (2014–2015) – Endringar i statsbudsjettet 2015 under Arbeids- og sosialdepartementet (Tilleggsløyvingar som følgje av reguleringa av grunnbeløpet og pensjonar i folketrygda mv. frå 1. mai 2015)

Både grunnbeløpet i folketrygden og årslønnsveksten for lønnstakere i alt økte i perioden 2005–2014 med gjennomsnittlig 4,3 pst. per år. I denne perioden har både minstepensjonene og alderspensjon i gjennomsnitt økt mer enn lønnsveksten. Utviklingen har sammenheng med økningen i minstepensjonen i årene 2008 – 2010. For alderspensjon i gjennomsnitt, er utviklingen påvirket av at nye mottakere av alderspensjon gjennomgående har høyere opptjening enn mottakere av alderspensjon totalt.

Fra 2011 er det innført nye regler for regulering av alderspensjon som gir noe lavere regulering enn lønnsveksten, jf. nærmere omtale over.

Nye mottakere av alderspensjon 62–66 år i 2014

En kan velge å ta ut full alderspensjon, eller redusert pensjon med henholdsvis 20, 40, 50, 60 og 80 pst. uttaksgrad. Tabellen nedenfor viser at gjennomsnittlig uttaksgrad blant de som tok ut alderspensjon før 67 år i 2014 var om lag 92 pst. og den var litt høyere blant menn enn blant kvinner. Gjennomsnittlig alderspensjon i aldersgruppen 62 – 66 år er om lag 199 000 kroner. Om en korrigerer for uttaksgrad og beregner gjennomsnittlig alderspensjon gitt at alle hadde tatt ut full alderspensjon ville denne vært om lag 215 000 kroner. Gjennomsnittlig pensjon er på alle alderstrinn betydelig høyere for menn enn for kvinner som følge av at de har høyest opptjening, og gjennomsnittlig pensjon øker som forventet gjennomgående med uttaksalder.

Nye mottakere av alderspensjon 62–66 år i 2014. Gjennomsnittlig uttaksgrad, gjennomsnittlig alderspensjon, og gjennomsnittlig alderspensjon korrigert for uttaksgrad. Forutsatt G = 88 370 kroner

Alder ved første uttak av pensjon

Antall

Gjennomsnittlig uttaksgrad

Gjennomsnittlig pensjon

Gjennomsnittlig pensjon korrigert for uttaksgrad

Kvinner

62

4 239

87,1

165 300

186 400

63

1 131

86,3

164 000

186 500

64

947

87,8

175 200

197 100

65

1 119

89,3

178 000

197 700

66

689

90.9

195 200

212 800

I alt

8 125

87,7

170 600

191 500

Menn

62

12 595

95,0

208 500

219 000

63

1 753

91,6

206 800

224 500

64

1 325

92,5

220 800

237 800

65

1 467

92,7

215 400

232 000

66

874

95,3

243 000

255 500

I alt

18014

94,3

211 500

223 800

Totalt

62

16 834

93,0

197 600

210 800

63

2 884

89,5

190 000

209 600

64

2 272

90,5

201 800

220 800

65

2 586

91,2

199 200

217 100

66

1 563

93,4

222 100

236 700

I alt

26 139

92,3

198 800

213 700

Utfordringer og hovedprioriteringer

Fleksibel alderspensjon, med mulighet for uttak fra 62 år, innebærer at valg av pensjoneringstidspunkt får stor betydning for inntekten resten av livet. Den årlige pensjonen blir høyere jo senere den tas ut. Folketrygdens utgifter over tid påvirkes i liten grad av om pensjonen tas ut før eller etter 67 år, siden reglene for uttak av alderspensjon er nøytralt utformet. Imidlertid har folketrygdens årlige utgifter til alderspensjon blitt mindre forutsigbare enn tidligere, siden uttak av alderspensjon nå er et selvstendig valg for den enkelte.

Det er viktig at den enkelte får god informasjon om konsekvensene av de valg man tar når det gjelder uttak av pensjon og fortsatt yrkesaktivitet. Arbeids- og velferdsetaten har et hovedansvar for å gi informasjon og veiledning til brukere om regelverket. Etatens pensjonsportal med en pensjonskalkulator gir den enkelte god mulighet til å beregne nivået på egen pensjon ved ulike tidspunkt for uttak. Personer som ikke nås på denne måten, skal kunne få like god informasjon ved henvendelse på telefon til spesialister på pensjon.

Budsjettforslag 2016

Følgende plantall er lagt til grunn for budsjettforslaget for 2016

2014

20151

2016

Gjennomsnittlig antall med grunnpensjon

820 010

853 440

882 030

Gjennomsnittlig antall med tilleggspensjon

784 690

821 085

852 550

Gjennomsnittlig antall med ventetillegg

615

369

221

Gjennomsnittlig antall med inntektspensjon

6 720

Gjennomsnittlig antall med særtillegg

228 235

238 550

249 315

Gjennomsnittlig pensjon i alt, inklusive etterbetalinger, kroner

218 530

223 405

229 550

Gjennomsnittlig grunnpensjon, inklusive etterbetalinger, kroner

73 590

74 480

76 350

Gjennomsnittlig tilleggspensjon, inklusive etterbetalinger, kroner

144 425

147 890

151 695

Gjennomsnittlig ventetillegg, inklusive etterbetalinger, kroner

13 728

13 972

14 251

Gjennomsnittlig inntektspensjon, inklusive etterbetalinger, kroner

21 130

Gjennomsnittlig særtillegg, inklusive etterbetalinger, kroner

25 375

23 880

23 010

1 Tallene er de siste oppdaterte plantallene for 2015 og avviker derfor fra plantallene i Prop. 1 S (2014–2015).

Regulering av folketrygdens grunnbeløp

Utgiftene for 2016 er anslått inkludert effekten av trygdeoppgjøret 2016. Det vises til omtale av ny rutine for budsjettering av ugifter til ytelser som omfattes av folketrygdens grunnbeløp under Del I, punkt 2.1.

Sammenliknet med Saldert budsjett 2015 bidrar trygdeoppgjøret i 2015 og anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2016 til å øke utgiftsanslaget under kap. 2670 med til sammen 5 548 mill. kroner.

Det foreslås bevilget 202 485 mill. kroner i 2016.

Post 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning

Sammenliknet med Saldert budsjett 2015 bidrar trygdeoppgjøret i 2015 og anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2016 til å øke utgiftsanslaget under posten med til sammen 1 799 mill. kroner.

Regjeringen foreslår å øke grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister fra 85 pst. av grunnbeløpet til 90 pst. av grunnbeløpet, med virkning fra 1. september 2016. Det vises til omtale under Resultatområde 3 Pensjon, mål for pensjonspolitikken og hovedmål 1 Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem. Forslaget vil innebære 710 mill. kroner i merutgifter i 2016 under kap. 2670, post 70.

I budsjettforslaget for 2016 er det lagt til grunn at gjennomsnittlig antall personer med grunnpensjon vil utgjøre 882 030, og at gjennomsnittlig grunnpensjon vil utgjøre 76 350 kroner.

For 2016 foreslås en bevilgning på 67 350 mill. kroner.

Post 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning

Sammenliknet med Saldert budsjett 2015 bidrar trygdeoppgjøret i 2015 og anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2016 til å øke utgiftsanslaget under posten med til sammen 3 517 mill. kroner.

I budsjettforslaget for 2016 er det lagt til grunn at gjennomsnittlig antall personer med tilleggspensjon vil utgjøre 852 550. Videre at gjennomsnittlig tilleggspensjon vil utgjøre 151 695 kroner.

For 2016 foreslås en bevilgning på 129 250 mill. kroner.

Post 72 Ventetillegg, overslagsbevilgning

I 2016 kan det første kullet som har tjent opp pensjon etter nye regler ta ut pensjon som 62 åringer. Utgiftene føres på post 72 sammen med ventetillegg.

I budsjettforslaget for 2016 er det lagt til grunn at gjennomsnittlig antall personer med inntektspensjon vil utgjøre 6 720 og videre at gjennomsnittlig inntektspensjon vil utgjøre 21 130 kroner. Utgiftene til inntektspensjon forventes å utgjøre 142 mill. kroner i 2016.

I tillegg føres utgifter til ventetillegg på posten.

Sammenliknet med Saldert budsjett 2015 bidrar trygdeoppgjøret i 2015 og anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2016 til å øke utgiftsanslaget under posten med til sammen 4 mill. kroner.

For 2016 foreslås en bevilgning på 145 mill. kroner.

Post 73 Særtillegg, pensjonstillegg mv., overslagsbevilgning

Sammenliknet med Saldert budsjett 2015 bidrar trygdeoppgjøret i 2015 og anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2016 til å øke utgiftsanslaget under posten med til sammen 228 mill. kroner

Det er lagt til grunn at gjennomsnittlig antall med særtillegg, pensjonstillegg mv. vil utgjøre 249 315 i 2016, og videre at gjennomsnittlig særtillegg, pensjonstillegg mm. vil utgjøre 23 010 kroner.

For 2016 foreslås en bevilgning på 5 740 mill. kroner.

Programkategori 29.80 Forsørgertap og eneomsorg for barn mv.

Utgifter under programkategori 29.80 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

Pst. endr. 15/16

2680

Etterlatte

2 301 157

2 253 800

2 155 400

-4,4

2686

Stønad ved gravferd

167 407

165 200

180 000

9,0

Sum kategori 29.80

2 468 564

2 419 000

2 335 400

-3,5

Utgifter under programkategori 29.80 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

Pst. endr. 15/16

70–89

Andre overføringer

2 468 564

2 419 000

2 335 400

-3,5

Sum kategori 29.80

2 468 564

2 419 000

2 335 400

-3,5

Programkategori 29.80 omfatter kapitlene 2680 Etterlatte og 2686 Stønad ved gravferd .

Kap. 2680 Etterlatte omfatter i hovedsak pensjon til gjenlevende ektefeller, tidligere familiepleiere, og barn som har mistet en eller begge foreldrene. Gjenlevende ektefeller som er uføre er behandlet under kap. 2655 Uførhet, og gjenlevende over 67 år er behandlet under kap. 2670 Alderdom.

Kap. 2680 Etterlatte

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

70

Grunnpensjon, overslagsbevilgning

1 227 124

1 200 000

1 165 800

71

Tilleggspensjon, overslagsbevilgning

971 927

955 000

895 000

72

Særtillegg, overslagsbevilgning

94 843

91 000

88 000

74

Utdanningsstønad

642

800

600

75

Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning

6 621

7 000

6 000

Sum kap. 2680

2 301 157

2 253 800

2 155 400

Allmenn omtale

Formålet med ytelser etter denne programkategorien er å sikre inntekt til gjenlevende ektefelle som ikke kan forsørge seg selv, for barn når en av foreldrene eller begge er døde og for enslige familiepleiere som ikke kan forsørge seg selv etter at pleieforholdet er opphørt. I tillegg skal ytelsene bidra til hjelp til selvhjelp.

Pensjon og overgangsstønad er inntektsprøvd, og blir redusert på grunnlag av faktisk og forventet inntekt.

Hovedtrekk ved regelverket

Gjenlevende ektefelle

Ytelser til gjenlevende ektefelle gis etter bestemmelser i folketrygdloven kapittel 17. Ytelsene gis også til registrerte partnere og samboere som har vært gift med hverandre, eller som har eller har hatt felles barn.

En gjenlevende ektefelles rett til ytelser faller bort når vedkommende fyller 67 år. Ytelser kan ikke kombineres med egen alderspensjon eller uføretrygd, men eventuelle rettigheter etter avdøde kan etter egne regler beregnes inn i alderspensjonen eller uføretrygden. Retten til ytelser faller videre bort dersom den gjenlevende får AFP fra offentlig pensjonsordning.

En skilt ektefelle, som ikke har inngått nytt ekteskap før den tidligere ektefellens død, har på nærmere vilkår rett til ytelser som gjenlevende skilt ektefelle.

Pensjon til gjenlevende ektefelle

Pensjon til gjenlevende ektefelle består av grunnpensjon og tilleggspensjon og/eller særtillegg. Pensjonen avledes av avdødes opptjente rettigheter, og pensjonsnivået påvirkes ikke av at avdøde eventuelt har tatt ut fleksibel pensjon. Full grunnpensjon tilsvarer folketrygdens grunnbeløp. En eventuell tilleggspensjon skal, dersom avdøde var under 67 år, utgjøre 55 pst. av den tilleggspensjon den avdøde hadde eller ville ha hatt som ufør. Dersom avdøde var 67 år eller eldre, fastsettes tilleggspensjonen på grunnlag av opptjeningen før dødsfallet. Det ytes særtillegg når tilleggspensjonen er lavere enn særtillegget. Fullt særtillegg tilsvarer folketrygdens grunnbeløp. Dersom grunnpensjonen er redusert på grunn av trygdetid, blir også særtillegget redusert tilsvarende.

Dersom den gjenlevende har, eller kan forventes å få, en årlig arbeidsinntekt som er større enn 50 pst. av grunnbeløpet, skal pensjonen reduseres med et beløp som svarer til 40 pst. av den overskytende inntekten. Det skal som hovedregel legges til grunn at en gjenlevende ektefelle under 55 år kan forventes å få en årlig arbeidsinntekt på minst to ganger folketrygdens grunnbeløp.

Fra 1. januar 2016 kan det tas ut alderspensjon som er delvis beregnet etter nye opptjeningsregler. Ny alderspensjon i folketrygden har ikke regler som tar hensyn til eventuelle rettigheter som gjenlevende ektefelle. Det er derfor innført en egen bestemmelse i folketrygdloven § 20-19 a om at det skal gis et midlertidig gjenlevendetillegg til den delen av alderspensjonen som gis etter nye opptjeningsregler for årskull født i 1954–1957.

Overgangsstønad til gjenlevende ektefelle

Overgangsstønad kan ytes til gjenlevende ektefelle som ikke har pensjonsrett, og som enten er i en omstillingsfase etter dødsfallet, er under nødvendig utdanning eller har omsorg for små barn. Overgangsstønaden er en midlertidig ytelse som beregnes på samme måte som pensjon til gjenlevende ektefelle.

Andre ytelser til gjenlevende

Det kan gis stønad til nødvendig utdanning, stønad til barnetilsyn og tilskudd til flytting for å komme i arbeid etter de samme regler som for enslig mor eller far, jf. kap. 2620.

Tidligere familiepleiere

En ugift person under 67 år som i minst fem år har hatt nødvendig tilsyn og pleie av foreldre eller annen nærstående, kan gis pensjon eller overgangsstønad når pleieforholdet er opphørt. Full årlig pensjon svarer til folketrygdens minstepensjon for enslige (grunnbeløpet og særtillegget). Pensjonen reduseres på grunnlag av eventuell inntekt familiepleieren har, eller kan forventes å få, på tilsvarende måte som for gjenlevende ektefelle. Overgangsstønad er en midlertidig ytelse, og beregnes på samme måte som pensjon.

Barnepensjon

Barnepensjon gis til barn under 18 år som har mistet en eller begge foreldre. Barnepensjon ytes med 40 pst. av grunnbeløpet for første barn, og 25 pst. av grunnbeløpet for hvert av de øvrige barna.

Når begge foreldrene er døde, får det eldste barnet like stor pensjon som den av foreldrene som ville fått størst pensjon som gjenlevende ektefelle. Det nest eldste barnet får 40 pst. av grunnbeløpet og de øvrige barna 25 pst. av grunnbeløpet. Den samlede pensjonen deles likt mellom barna.

Barnepensjon gis som hovedregel til barnet fyller 18 år. Dersom begge foreldrene er døde, og barnet er under utdanning, gis pensjon inntil barnet fyller 20 år. Ved dødsfall som skyldes yrkesskade kan pensjon gis til barnet fyller 21 år.

Rapport

Utgiftsutviklingen

I nominelle beløp har utgiftene under kap. 2680 hatt en samlet reduksjon på 7 pst. i perioden 2010–2014. I fast grunnbeløp har det vært en nedgang i utgiftene på 21 pst. i løpet av samme periode. Nedgangen skyldes at antall gjenlevende ektefeller med pensjon har gått ned de siste årene. Dødeligheten i aldersgruppene under 67 år er redusert, særlig blant menn, og det har dermed blitt færre enker. Den økende yrkesaktiviteten blant kvinner påvirker også utviklingen i antall gjenlevende ektefeller som får utbetalt ektefellepensjon, da pensjonen avkortes mot inntekt og dermed faller helt bort over visse inntektsnivåer.

Gjenlevende ektefeller med pensjon per 31.12. og endring fra foregående år. 2012–2014

År

Med grunnpensjon

Med særtillegg

Med tilleggspensjon

Antall personer

Endring fra året før

Antall personer

Endring fra året før

Antall personer

Endring fra året før

2012

19 478

-1 100

5 446

-349

19 066

-1 070

2013

18 524

-954

5 205

-241

18 127

-939

2014

17 572

-952

4 932

-273

17 207

-920

De aller fleste gjenlevende ektefeller med pensjon er kvinner, 90 pst. i 2014. Rundt 54 pst. av enkene og 19 pst. av enkemennene under 67 år mottar pensjon eller overgangsstønad.

Andelen gjenlevende ektefeller i arbeid eller under utdanning har økt de siste årene. I 2014 var i overkant av fire av fem av alle gjenlevende ektefeller med pensjon/stønad i arbeid eller under utdanning.

Antall personer med avgang fra gjenlevendepensjon og tilstand etter avgang. 2014

Kjønn

Totalt antall

Alderspensjon

Uførepensjon

AFP

Gift

I arbeid1

Død

Annet

Totalt

2 862

1 636

476

261

53

366

39

31

Kvinner

2 492

1 471

426

224

38

276

33

24

Menn

370

165

50

37

15

90

6

7

1 Registrert i AA-registeret

57 pst. av gjenlevende ektefeller med avgang fra gjenlevendepensjon har overgang til alderspensjon, mens 17 pst. har blitt uførepensjonister. 9 pst. har gått over til AFP, mens om lag 2 pst. har mistet pensjonen på grunn av ekteskapsinngåelse. 1 pst. er døde. Av de gjenværende 14 pst. er de aller fleste i arbeid. Dette er i stor grad personer som også har vært i arbeid samtidig som de har mottatt gjenlevendepensjon, og som nå har fått høyere inntekt slik at hele pensjonen avkortes. De som slutter å motta gjenlevendepensjon har i gjennomsnitt mottatt pensjon i åtte år.

Barnepensjonister per 31. desember. 2012–2014

2012

2013

2014

Endring 2010–2014 i pst.

Antall i alt

13 157

12 967

12 735

-3,2

Begge foreldre døde

216

192

180

-16,7

Antall barnepensjonister utgjør 1 pst. av alle unge mellom 0 og 20 år. Det er omlag 1,5 barn per barnekull som fortsatt har én forelder i live, og rundt 1,3 barn per barnekull blant foreldreløse.

Utfordringer og hovedprioriteringer

Gjenlevende ektefelle

Personer som mister ektefelle i ung alder, og som ikke kommer i arbeid i løpet av en relativt kort periode, står i fare for å bli varig avhengig av stønad. Arbeids- og velferdsetaten har derfor et ansvar for å følge opp unge gjenlevende for å motivere til selvforsørgelse på samme måte som overfor enslige forsørgere.

Tilpasningene i regelverket for pensjon til gjenlevende ektefelle til fleksibel alderspensjon er midlertidige. Regjeringen er i ferd med å nedsette et utvalg som skal utrede etterlatteytelsene i folketrygden, jf. nærmere omtale under Resultatområde 3 Pensjon, Strategier og tiltak.

Budsjettforslag 2016

Følgende plantall er lagt til grunn ved fastsetting av budsjettforslaget for 2016

2014

20151

2016

Antall gjenlevende med grunnpensjon per 31.12

17 572

16 830

16 130

Antall gjenlevende med tilleggspensjon per 31.12

17 207

16 480

15 790

Antall gjenlevende med særtillegg per 31.12

4 932

4 720

4 510

Antall gjenlevende med stønad til barnetilsyn per 31.12

266

255

244

Gjennomsnittlig pensjon i alt, kroner

98 501

99 240

100 130

Gjennomsnittlig grunnpensjon i alt, kroner

43 180

43 500

43 920

Gjennomsnittlig tilleggspensjon i alt, kroner

52 030

52 310

52 700

Gjennomsnittlig særtillegg, kroner

15 704

15 930

16 180

Gjennomsnittlig stønad til barnetilsyn, kroner

24 892

25 080

25 290

1 Tallene er de siste oppdaterte plantall for 2015 og avviker derfor fra plantallene i Prop. 1 S (2014–2015).

Plantall tidligere familiepleiere

2014

20151

2016

Antall pensjonister per 31.12.

58

38

24

Gjennomsnittlig pensjon i alt, kroner

162 737

164 450

166 360

Gjennomsnittlig grunnpensjon, kroner

81 369

81 980

82 680

Gjennomsnittlig særtillegg, kroner

81 368

82 560

83 860

1 Tallene er de siste oppdaterte plantall for 2015 og avviker derfor fra plantallene i Prop. 1 S (2014–2015).

Plantall barnepensjon

2014

20151

2016

Antall barnepensjonister per 31.12

12 735

12 540

12 330

Gjennomsnittlig pensjon

31 638

31 870

32 150

1 Tallene er de siste oppdaterte plantall for 2015 og avviker derfor fra plantallene i Prop. 1 S (2014–2015).

Regulering av folketrygdens grunnbeløp

Utgiftene for 2016 er anslått inkludert effekten av trygdeoppgjøret 2016. Det vises til omtale av ny rutine for budsjettering av ugifter til ytelser som omfattes av folketrygdens grunnbeløp under Del I, punkt 2.1.

Sammenliknet med Saldert budsjett 2015 bidrar trygdeoppgjøret i 2015 og anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2016 til å øke utgiftsanslaget under kap. 2680 med til sammen 82 mill. kroner.

Det foreslås bevilget 2 155,8 mill. kroner i 2016.

Post 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning

Sammenliknet med Saldert budsjett 2015 bidrar trygdeoppgjøret i 2015 og anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2016 til å øke utgiftsanslaget under posten med til sammen 45 mill. kroner

Regjeringen foreslår å øke grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister fra 85 pst. av grunnbeløpet til 90 pst. av grunnbeløpet, med virkning fra 1. september 2016. Det vises til omtale under Resultatområde 3 Pensjon, mål for pensjonspolitikken og hovedmål 1 Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem. Forslaget vil innebære 0,8 mill. kroner i merutgifter i 2016 under 2680 post 70.

I budsjettforslaget for 2016 anslås det en middelbestand på 28 500, med en gjennomsnittlig ytelse på om lag kr 40 900.

For 2016 foreslås en bevilgning på 1 165,8 mill. kroner.

Post 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning

Sammenliknet med Saldert budsjett 2015 bidrar trygdeoppgjøret i 2015 og anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2016 til å øke utgiftsanslaget under posten med til sammen 34 mill. kroner

I budsjettforslaget for 2016 er det lagt til grunn en middelbestand på 216 200, med en gjennomsnittlig ytelse på kr 56 100.

For 2016 foreslås en bevilgning på 895 mill. kroner.

Post 72 Særtillegg, overslagsbevilgning

Sammenliknet med Saldert budsjett 2015 bidrar trygdeoppgjøret i 2015 og anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2016 til å øke utgiftsanslaget under posten med til sammen 3 mill. kroner.

I budsjettforslaget for 2016 anslås det en middelbestand på 4 700, med en gjennomsnittlig ytelse på kr 19 200.

For 2016 foreslås en bevilgning på 88 mill. kroner.

Post 74 Utdanningsstønad

Utdanningsstønad gis til gjenlevende ektefeller og tidligere familiepleiere etter samme bestemmelser som for enslig mor eller far, jf. kap. 2620. Utgiftene til utdanningsstønad vil være avhengig av det totale antall gjenlevende, arbeidsmarkedet, det generelle utdanningsnivået, valg av utdanningstype mv. Dette er forhold som til dels er vanskelige å forutsi.

For 2016 foreslås en bevilgning på 0,6 mill. kroner.

Post 75 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning

Stønad til barnetilsyn gis til gjenlevende ektefeller etter samme bestemmelser som for enslig far eller mor, jf. kap. 2620. Satsen for stønad til barnetilsyn foreslås nominelt videreført i 2015.

For 2016 foreslås en bevilgning på 6 mill. kroner.

Kap. 2686 Stønad ved gravferd

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

70

Gravferdsstønad, overslagsbevilgning

167 407

165 200

180 000

Sum kap. 2686

167 407

165 200

180 000

Post 70 Gravferdsstønad, overslagsbevilgning

Allmenn omtale

Formålet med stønad ved gravferd etter folketrygdloven kapittel 7 er å kompensere for utgifter til gravferd. Når et medlem i folketrygden dør kan det gis gravferdsstønad og stønad til båretransport. Det ytes også stønad til et medlems ektefelle og barn under 18 år, som ikke selv er medlemmer i folketrygden, dersom disse oppholder seg i Norge og blir forsørget av medlemmet.

Hovedtrekk ved regelverket

De fleste dødsbo har tilstrekkelig med midler til å besørge en verdig begravelse. Gravferdsstønaden er behovsprøvd (med unntak for barn under 18 år), og utgjør maksimalt 22 723 kroner (fra 1.januar 2016). Størrelsen på stønaden fastsettes av Stortinget. Når avdøde etterlater seg ektefelle, gis det et fribeløp for finansformue tilsvarende maksimal stønad. I tillegg kan det gis stønad til dekning av nødvendige utgifter til transport av båre ut over 10 pst. av gravferdsstønaden (2 272 kroner fra 1.januar 2016), dersom båren med den avdøde må transporteres lengre enn 20 km. Nødvendige utgifter til gravlegging av dødfødte barn dekkes med opptil 22 723 kroner.

Ved dødsfall under opphold utenfor landet, kan det i visse tilfeller ytes stønad etter særskilte regler.

Formue skal dokumenteres ved sist innsendte selvangivelse eller siste likningsutskrift.

Rapport

Utgiftene til stønad ved gravferd i 2014 var på 167,4 mill. kroner. Av dette ble det utbetalt 63,6 mill. kroner til behovsprøvd gravferdsstønad, 94,9 mill. kroner til båretransport og 8,9 mill. kroner til andre formål, hovedsakelig til gravferdsstønad for dødfødte barn.

Behovsprøvd gravferdsstønad 2012–2014

År

Utgifter, mill. kroner

Antall mottakere

Mottakere i pst. av antall døde

Gjennomsnittlig beløp, kroner

Maksimal sats, kroner

2012

74,5

4 255

10,1

17 503

20 652

2013

72,3

4 055

9,8

17 825

21 336

2014

63,6

3 557

8,8

17 871

22 083

I 2014 mottok 3 575 personer behovsprøvd gravferdsstønad, mot 4 055 i 2013. Andelen dødsfall hvor det ble gitt behovsprøvd gravferdsstønad var 8,8 pst. I tillegg ble det i 2014 utbetalt stønad til båretransport for 13 730 personer, og gravferdsstønad for 667 dødfødte barn.

Budsjettforslag 2016

Det foreslås at satsen for den behovsprøvde gravferdsstønaden økes fra maksimalt 22 083 kroner til maksimalt 22 723 kroner.

I anslagene er gjennomsnittlig antall mottakere av behovsprøvd gravferdsstønad anslått til 3 470, og gjennomsnittlig beløp pr. mottaker på 18 030 kroner. For stønad til båretransport anslås det at antall mottakere vil bli 14 430, med et gjennomsnittlig beløp pr. mottaker på 7 550 kroner.

Øvrige utgifter på posten, hovedsakelig utgifter til gravlegging av dødfødte barn, forventes å utgjøre 8,2 mill. kroner i 2016.

For 2016 foreslås en bevilgning på 180 mill. kroner.

Resultatområde 4 Arbeidsmiljø og sikkerhet

Innledning

Regjeringens mål er et arbeidsliv for alle. En forutsetning for dette er et godt og sikkert arbeidsmiljø og et seriøst arbeidsliv uten sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Resultatområdet arbeidsmiljø og sikkerhet omfatter arbeidsrett, arbeidsmiljø og sikkerhet i norsk arbeidsliv; på land og på norsk kontinentalsokkel. Dette innebærer arbeid med strategisk utvikling av regelverk, forvaltning, tilsyn, kunnskapsutvikling og samarbeid knyttet til et bredt spekter av tema som berører arbeidslivet.

Hovedmål og strategier

Regjeringen vil jobbe for et seriøst arbeidsliv, velfungerende trepartssamarbeid, høy produktivitet, høy HMS-standard og trivsel blant arbeidstakerne. Dette vil bidra til et godt og ryddig arbeidsliv for alle og understøtte ansvars- og rollefordelingen i norsk arbeidsliv. Et seriøst, godt og sikkert arbeidsmiljø og gode arbeidsvilkår er viktig for den enkelte arbeidstaker og for høy standard og kvalitet på produksjon av varer og tjenester.

Arbeidsgivere skal sørge for at arbeidsmiljøet, sikkerheten og arbeidsforholdene for øvrig er tilfredsstillende og forsvarlig slik at arbeidstakernes helse og arbeidsevne ivaretas også i et langsiktig perspektiv. Arbeidsgiverne skal også legge til rette for at arbeidstakere med midlertidig eller varig nedsatte funksjonsevner, skal kunne være i arbeid så langt det er mulig. Arbeidstakerne har både rett og plikt til å medvirke til dette. I petroleumsvirksomheten er det i tillegg nødvendig med sterkt fokus på forebygging av storulykker.

Arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet er inndelt i følgende hovedmål:

  • Hovedmål 1: Et seriøst, trygt og fleksibelt arbeidsliv

  • Hovedmål 2: Lav risiko for storulykker i petroleumssektoren

  • Hovedmål 3: Utvikling og formidling av ny kunnskap om arbeidsmiljø, arbeidsforhold, arbeidshelse og sikkerhet

Boks 6.1 Nærmere om ansvarsområdet:

Arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene har ansvaret for forvaltning av arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter, enkeltbestemmelser i petroleumsloven med tilhørende HMS-forskriftsverk og arbeidstvistlovgivingen. Forvaltningsansvaret inkluderer også bl.a. regelverk for medbestemmelse i selskapslovgivningen, ferieloven, lønnsgarantiloven, lov om lønnsnemnd i arbeidstvister, samt allmenngjøringsloven. Departementet har på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet etatsstyringsansvar for Arbeidstilsynet (kap. 640), Petroleumstilsynet (kap. 642) og Statens arbeidsmiljøinstitutt (kap. 643), administrativt ansvar for Riksmekleren (kap. 648) og Arbeidsretten (kap. 648) og sekretærfunksjonen for Bedriftsdemokratinemnda, Rikslønnsnemnda og Tariffnemnda (kap. 648).

Arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet omfatter også de deler av programkategori 33.30 Arbeidsliv som omhandler lønnsgaranti. Nærmere bestemt gjelder dette kap. 2542, post 70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. og kap. 5704, post 70 Dividende.

Hovedstrategi

Myndighetenes hovedstrategi er å støtte opp under arbeidsgiveransvaret og å bidra til at virksomhetene driver et systematisk og forebyggende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid og sørger for lovlige arbeidsforhold. Dette er i samsvar med arbeidsmiljølovens krav om at det er arbeidsgiver selv som skal sørge for et fullt forsvarlig og inkluderende arbeidsmiljø, og petroleumslovens krav om forsvarlig virksomhet.

Strategiske virkemidler

Tilsyn, veiledning og informasjon

Utvelgelse av hvilke bransjer og virksomheter myndighetene bør rette sin innsats mot må baseres på kunnskap om risiko. Når det gjelder valg av virkemidler må det tas utgangspunkt i forholdene i den aktuelle bransjen og hva som vil bidra til mest effektiv påvirkning. Likeledes er det viktig at myndighetenes fokus og prioritering av tema og arbeidsmiljøutfordringer svarer på bransjens og de aktuelle virksomheters viktigste utfordringer.

Kunnskapsformidling, veiledning og informasjon er viktige virkemidler i oppfølgingen av virksomheter og bransjer/næringer for å bidra til at virksomhetene har tilstrekkelig kunnskap for å kunne arbeide forebyggende med HMS. I det pågående utviklingsarbeidet vil Arbeidstilsynet utvikle og utprøve en større bredde i sin virkemiddelbruk, tilpasset utfordringene.

I forbindelse med tilsyn i enkeltvirksomheter kan Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet benytte ulike reaksjoner dersom de avdekker brudd på regelverket. Reaksjonene må stå i forhold til alvorlighetsgrad og vesentlighet. De ulike reaksjonstypene er varsel om pålegg, pålegg om utbedring innen en fastsatt frist, tvangsmulkt, stansing av virksomheten dersom det er fare for liv og helse eller politianmeldelse. Tilsynsetatene har også mulighet til å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på regelverket.

Regelverksutvikling

Regelverket på arbeidsretts-, arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet, både på land og på norsk sokkel, er det sentrale virkemidlet for regulering av rettigheter, plikter og atferd blant arbeidsgivere og arbeidstakere. Regelverket skal bidra til en god HMS-tilstand og gode arbeidsforhold i norske virksomheter, samtidig som det avspeiler den generelle velferdsutviklingen i samfunnet. Regelverket skal også være brukervennlig og tilgjengelig. Det er en målsetting å ha et stabilt og forutsigbart regelverk. Samtidig må regelverket håndtere arbeidslivets stadige endringer og utfordringer. Det er derfor naturlig at regelverk på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet er i kontinuerlig utvikling, og endres i tråd med utviklingen i samfunnet for øvrig.

Gjennom EØS-avtalen er Norge forpliktet til å gjennomføre bl.a. EUs minimumsdirektiver om arbeidsrett og arbeidsmiljø. Både rettspraksis og regelverksendringer i EU påvirker behovet for regelverksutvikling på feltet.

Kunnskap og kompetanse

Politikkutvikling og forvaltning av arbeidsrett, arbeidsmiljø og sikkerhetsområdet er avhengig av godt kunnskapsgrunnlag på en lang rekke tematiske områder, bl.a. risikobasert myndighetsinnsats, storulykkerisiko, fysiske, psykiske og organisatoriske risikoforhold, arbeidsrett (kollektiv og individuell), arbeidstid, arbeidsorganisering, medbestemmelse og medvirkning og andre forhold og tiltak som påvirker trivsel og arbeidstilknytning.

Det iverksettes og pågår derfor ulike tiltak for kunnskapsutvikling, herunder en rekke kunnskapsprosjekter/FoU-aktiviteter på forskjellige nivå og arenaer som har som mål å gi bedre kvalitativt grunnlag for veivalg og beslutninger hos myndighetene, partene i arbeidslivet og virksomhetene.

Samarbeid – partssamarbeid

Den norske arbeidslivsmodellen, med bl.a. et utstrakt partssamarbeid, blir ofte sett på som en forutsetning for de gode resultatene som er oppnådd med et velfungerende arbeidsliv, et godt arbeidsmiljø, lav arbeidsledighet og høy yrkesdeltagelse.

Regjeringen vil jobbe for et velfungerende trepartssamarbeid. Dette er et av flere virkemidler i arbeidet for et seriøst arbeidsliv. Viktige arenaer for partssamarbeid er Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd, samarbeidet om oppfølging av IA-avtalen, Sikkerhetsforum i petroleumsvirksomheten, Rådet for Arbeidstilsynet, Regelverksforum, treparts bransjeprogrammer m.fl.

Regjeringen vil samarbeide med partene i arbeidslivet om en bred og vedvarende innsats mot kriminalitet i arbeidslivet.

Hovedmål 1: Et seriøst, trygt og fleksibelt arbeidsliv

Tilstandsvurdering og utfordringer

De aller fleste i Norge arbeider under gode og forsvarlige arbeidsforhold og har god helse. Arbeidsforholdene er jevnt over bedre enn i andre land, og de senere årene har mange opplevd en ytterligere forbedring av arbeidsmiljø og arbeidsvilkår. Men selv om helhetsbildet er bra, står vi overfor viktige utfordringer når det gjelder å bidra til at alle opplever et seriøst, trygt og fleksibelt arbeidsliv:

  • Enkelte virksomheter og bransjer preges av useriøsitet, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

  • Det er fortsatt HMS-utfordringer, særlig i enkelte næringer og yrker.

  • Deler av arbeidslivet er preget av høyt sykefravær og tidlig avgang/lav pensjoneringsalder.

Useriøsitet og sosial dumping – arbeidslivskriminalitet

Regjeringen vil legge til rette for et arbeidsliv der alle arbeidstakere har gode og trygge arbeidsplasser og skikkelige lønns- og arbeidsforhold. Regjeringen vil gjøre det enklere å drive seriøst og vanskeligere å drive useriøs og lovstridig virksomhet.

Erfaring fra offentlige kontrollmyndigheter som politiet, skattemyndighetene og Arbeidstilsynet er at det i økende grad forekommer multikriminalitet i arbeidslivet, ved at en rekke ulike lover brytes systematisk med et formål om å oppnå økonomisk gevinst. Dette kan dreie seg om lovbrudd som skjer i arbeidsforholdet, herunder lønnsforhold, arbeid uten arbeidstillatelse og manglende innrapportering til skattemyndighetene.

I 2014 la Arbeidstilsynet, NAV, politiet, kriminalomsorgen, Mattilsynet, Skatteetaten, Tollvesenet og Utlendingsdirektoratet fram en felles situasjonsbeskrivelse om kriminalitet i arbeidslivet. Her vises det til at det i visse bransjer har oppstått et marked for varer og tjenester som er basert på lave personalkostnader som følge av lav lønn og dårlige arbeidsvilkår. I mange tilfeller skyldes de lave kostnadene brudd på allmenngjøringsloven i de allmenngjorte bransjene og på bestemmelser i arbeidsmiljøloven som regulerer sikkerhet, arbeidstid og rettigheter for arbeidstaker. Som oftest foreligger det indikasjoner på brudd på annet regelverk også, bl.a. skatte- og avgiftsregler. Det er bred enighet mellom de offentlige kontrollorganene om at utfordringene med kriminalitet i arbeidslivet er økende. Useriøsitet og sosial dumping kan også virke konkurransevridende og svekke de virksomheter som ønsker å drive seriøst. Dette kan igjen bidra til å undergrave samfunnsstrukturen ved økende omfang av økonomisk kriminalitet og svikt i innbetaling av skatter og avgifter.

Utenlandske arbeidstakere i norsk arbeidsliv er særlig utsatt ved useriøs virksomhet og brudd på arbeidslivets regelverk. Internasjonale studier viser at arbeidsinnvandrere er overrepresentert på skadestatistikken. Studiene forklarer forskjellene bl.a. med at arbeidsinnvandrerne i større grad utfører farlige arbeidsoperasjoner uten tilstrekkelig sikring eller opplæring. I tillegg vises det til at arbeidsinnvandrerne jobber mer, har mer skiftarbeid, jobber mer overtid for å tjene mer, samt at språkproblemer bl.a. kan medføre dårlig sikkerhetskommunikasjon og dårligere sikkerhetsopplæring.

Utfordringene med useriøsitet, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet gjelder imidlertid ikke bare arbeidsinnvandrere. Enkelte bransjer utmerker seg med mange useriøse virksomheter, dårlige arbeidsforhold og høy arbeidsmiljøbelastning. I situasjonsbeskrivelsen nevnes spesielt følgende bransjer: Bygg og anlegg, renhold, restaurant og uteliv, landbruk, verftsindustri, transport og fiskeindustri.

Useriøse forhold og kriminalitet undergraver i tillegg de verdiene som er grunnlaget for partssamarbeidet i norsk arbeidsliv. Holden-utvalget (NOU 2013:13), som vurderte utfordringer for lønnsdannelsen og norsk økonomi, uttalte i sin innstilling at det er nødvendig med ordninger for å motvirke sosial dumping og lavlønnskonkurranse i lang tid framover.

Arbeidsmiljø, helse og sikkerhet

Gjennom systematisk arbeid med HMS skal virksomhetene selv forebygge at arbeidstakere blir skadet, syke eller utsatt for unødig risiko på arbeidsplassen. Fokus på virksomhetenes systematiske HMS-arbeid er derfor et viktig forebyggende tiltak.

Utviklingen innen arbeidsmiljø og helse er generelt positiv, men det finnes fortsatt utfordringer og en opphopning av risikofaktorer i arbeidsmiljøet og helseutfordringer i enkelte næringer og yrker.

Arbeidsskader

Skader og dødsfall som følge av ulykker er et alvorlig problem, særlig innen enkelte deler av arbeidslivet. Alvorlige hendelser med dødsfall eller alvorlige personskader som utfall er ofte relatert til mangelfullt systematisk HMS-arbeid, som organisering og planlegging av arbeidet i tillegg til mangelfull ledelsesoppfølging og forståelse for risiko.

I 2014 omkom 44 mennesker i arbeidsulykker i det landbaserte arbeidslivet15. I et langsiktig perspektiv har det vært en klar nedgang i antall dødsulykker, men de siste femten årene har denne nedgangen flatet ut.16 De fleste ulykkene i 2014 skjedde innenfor næringene bygg og anlegg (11), jord-, skogbruk og fiske (8), transport og lagring (8) og industri (6). En stor andel av disse var utenlandske statsborgere, og denne andelen er økende.

Dagens statistikk over arbeidsskader er ikke tilfredsstillende og således ikke egnet for offentliggjøring. Ved hjelp av beregninger anslår STAMI imidlertid antallet skader til å ligge rundt 105 000 i året.17 Det pågår arbeid både i regi av Statistisk sentralbyrå (SSB), Arbeids- og velferdsetaten og Arbeidstilsynet for å forbedre statistikkgrunnlaget.

Kjemisk helsefare

Kjemisk helsefare er fortsatt et problem i norsk arbeidsliv, og helsekonsekvensene kan være svært alvorlige med død som ytterste konsekvens. Et stort antall nye kjemikalier har kommet, og vil komme til, eksempelvis knyttet til nanoteknologi. Det er fortsatt en for liten andel av alle eksisterende kjemikalier som er risikovurdert på en tilstrekkelig måte.

Andelen norske arbeidstakere som oppgir at de i 2013 i sin arbeidssituasjon eksponeres for kjemikalier, gasser og damper er 13 pst, mens 17 pst. oppgir at de eksponeres for støv, røyk og eksos.

Undersøkelser fra EUs arbeidsmiljøorgan Bilbaoinstituttet anslår i en internasjonal sammenligning at det i Norge er ca. 1 700 dødsfall årlig som helt eller delvis er arbeidsrelaterte, og at dødsfall knyttet til kjemiske eksponeringer utgjør den betydeligste andelen av disse. Videre anslår de at det i Norge årlig er 160 000 tilfeller av arbeidsrelatert sykdom, hvorav 74 000 er relatert til yrkeseksponering for kjemikalier.

Mange bransjer med velkjent kjemisk risiko har en betydelig og økende andel utenlandske arbeidstakere. Flere av disse bransjene kan knyttes til useriøsitet og sosial dumping-problematikk. Unge i arbeidslivet er også en utsatt gruppe fordi disse arbeidstakerne ofte har lite kunnskap om HMS generelt.

Støyeksponering

Til tross for at eksponeringen for sterk støy er betydelig redusert de siste årene er støyskader fortsatt den arbeidsrelaterte sykdommen som hyppigst blir meldt til Arbeidstilsynet. De utgjør om lag 60 pst. av totale meldte arbeidsrelaterte sykdommer,18 og andelen holder seg stabil trass i forebyggende tiltak.

Arbeidsrelatert helse – sykefravær

De største helseutfordringene i Norge når det gjelder omfang og kostnader i form av redusert helse, sykefravær og uførhet er knyttet til muskel- og skjelettplager og psykiske helseplager. I SSBs levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø i 2013 (LKU 2013) rapporterte om lag sju av ti yrkesaktive om muskel- og skjelettsmerter i løpet av en måned. Forekomsten av psykiske plager blant yrkesaktive har vært stabil de to siste tiårene. Om lag 15 pst. av alle yrkesaktive oppgir psykiske plager i løpet av den siste måneden.

I 2014 registrerte NAV om lag 484 000 legemeldte sykefraværstilfeller. I LKU 2013 oppga nær 40 pst. av de som det siste året hadde vært sykemeldt av lege 14 dager eller mer at fraværet var forårsaket av helseproblemer som helt eller delvis skyldtes jobb. De bakenforliggende årsakene knyttet til utvikling av psykiske- og muskelskjelettplager er ofte sammensatte, og betydningen av arbeidsforhold er en del av dette helhetsbildet. STAMI har gjennom statistiske analyser beregnet at om lag 40 pst. av de legemeldte langtidssykmeldingene i løpet av et år helt eller delvis kan tilskrives mekaniske (ergonomiske) og psykososiale arbeidsmiljøforhold. Potensialet for forebygging ved å fokusere på eksponeringsreduksjoner på arbeidsplassene er følgelig betydelig.

Næringer som transport og lagring, overnatting og servering, bygg og anlegg, primærnæringene og helse- og sosialtjenester har særlige utfordringer knyttet til arbeidsrelatert helse. Disse næringene kjennetegnes av arbeidsforhold som kan føre til helseproblemer, høy forekomst av selvrapporterte helseplager, høyt sykefravær og høy avgang fra jobb. Et viktig mål er å forbedre kunnskapsgrunnlaget om sammenhengen mellom arbeidsmiljø og helse og spre informasjon om hvordan arbeidsrelaterte sykdommer og skader kan forebygges. Arbeidsplassen er en viktig arena for forebygging av sykdom og tilrettelegging for sykmeldte med sikte på å unngå uførepensjonering og utstøting fra arbeidslivet.

Fleksibilitet og trygge rammer i arbeidslivet

Norsk arbeidsliv kjennetegnes av endringer, og mange opplever krav om stadige omstillinger. Samtidig er det en underliggende stabilitet i arbeidslivet. Selv om mange arbeidstakere flytter over til andre næringer og nye virksomheter, har de fleste fortsatt fast ansettelse og jobber til faste tider. Arbeidsforholdene oppleves som gode av de fleste i norsk arbeidsliv. I europeisk sammenheng er norske yrkesaktive blant dem som i minst grad rapporterer om frykt for å miste jobben.

Teknologisk og global utvikling har ført til at behovet og muligheten for mer fleksibilitet i arbeidslivet har økt. Endringer i nærings- og yrkessammensetning gir også nye behov. Arbeidslivet blir mer spesialisert og krever stadig høyere kompetanse. Antallet arbeidsinnvandrere er i sterk økning, og andelen kvinner som deltar i arbeidslivet nærmer seg halvparten av den totale arbeidsstyrken.

Høy yrkesdeltaking og arbeidsinnsats og videre oppgang i arbeidsproduktiviteten er avgjørende for levestandarden i Norge.

Arbeidstid

I 2013 var det 2,7 millioner yrkesaktive i Norge. Andelen av befolkningen i arbeidsstyrken er blant den høyeste i OECD-området, og den har økt fra 61 pst. i 1972 til 71 pst. i 2013. Normalarbeidstiden for heltidsansatte i norsk arbeidsliv er lavere enn gjennomsnittet i OECD. Andelen som arbeider i en skift- eller turnusordning er høyere enn i mange andre land, og omfanget har økt jevnt de siste årene. I 2013 jobbet nærmere 25 pst. av alle arbeidstakere skift eller turnus. Norge kommer positivt ut sammenlignet med de fleste europeiske land når det gjelder arbeidstid og arbeidsmiljø. Norsk arbeidsliv kjennetegnes av relativt høye krav i jobben kombinert med forholdsvis gode muligheter for arbeidstakere til å påvirke egen arbeidshverdag.

Gode regler om arbeidstid er viktig både for virksomhetene og for den enkelte arbeidstakers hverdag. Hovedformålet med arbeidstidsbestemmelsene er at arbeidstakerne har en arbeidstid som ikke påfører dem og deres nærmeste familie unødige helsemessige og sosiale belastninger. Arbeidstakere skal ha arbeidstidsordninger som ivaretar deres helse og velferd, som gjør det mulig å finne den rette balansen mellom arbeid og fritid og som legger til rette for lange yrkeskarrierer. Arbeidstidsbestemmelsene må også balanseres mot økt risiko for feil og arbeidsulykker, slik at arbeidstakerne ikke utsetter seg selv og andre for fare. Samtidig må virksomheter kunne drive godt og lønnsomt og institusjoner må på best mulig måte kunne ivareta brukernes interesser. Arbeidstidsbestemmelsene må balanseres mot sentrale politiske mål som høy sysselsettingsgrad, best mulig utnyttelse av samfunnets ressurser for å bidra til høy verdiskapning og et høyt nivå på velferdstjenestene, et seriøst arbeidsliv, personlig trygghet og frihet for den enkelte og ivaretakelse av ansattes liv og helse.

Midlertidig ansettelse og andre tilknytningsformer

Faste og midlertidige ansettelser er de to hovedformene for ansettelse i norsk arbeidsliv. Regjeringen legger til grunn at hovedregelen er og skal være fast ansettelse.

Samtidig er det viktig at regelverket gir en viss fleksibilitet, og er utformet slik at det både åpner for at flest mulig kan prøve seg i arbeidslivet og at virksomhetene får en viss mulighet til å prøve ut sitt arbeidskraftbehov. Midlertidig ansettelse kan være en måte å imøtekomme dette på, men også innleie og entrepriser kan dekke et fleksibilitetsbehov som er fullt ut legitimt. Regjeringen er samtidig opptatt av å følge utviklingen med hensyn til ulike tilknytningsformer nøye.

I enkelte bransjer ses tendenser til utvikling i retning av særlige ansettelses- og tilknytningsformer, for eksempel det som betegnes som «fast ansettelse uten garantilønn». Andre tilknytninger har klare likhetstrekk med arbeidsforhold, men betegnes som kontraktsforhold, f. eks. tilknyttede konsulenter, frilansere osv. Bl.a. i forbindelse med myndighetenes innsats mot kriminalitet i arbeidslivet er det blitt satt fokus på at enkelte tilknytningsformer velges for å forsøke å omgå regelverket. Dette kan for eksempel skje gjennom «fiktive entrepriser» som tar sikte på å omgå reglene om likebehandling av innleide arbeidstakere, eller ved bruk av selvstendig næringsdrivende som i realiteten er arbeidstakere.

Utgangspunktet må være at det er de reelle, underliggende forholdene som er avgjørende for rettigheter og plikter. Regjeringen ønsker avklarte rettigheter og et ryddig arbeidsliv, som ikke gir grobunn for omgåelser og useriøsitet.

Eldre i arbeidslivet

Regjeringen ønsker å legge til rette for at eldre skal stå lengre i arbeidslivet. Dette er viktig for samfunnet og virksomhetene som har behov for arbeidskraft og for at flere bidrar til å finansiere vår felles velferd og framtidige pensjonskostnader. Samtidig er arbeid i seg selv viktig for den enkelte arbeidstaker.

Å få folk til å stå lenger i arbeid var et viktig mål med pensjonsreformen, og er et av de tre målene i IA-avtalen. Regjeringen arbeider videre med tiltak som kan bidra til ytterligere vekst i yrkesaktiviteten blant eldre. Gode og meningsfylte arbeidsplasser står sentralt for å oppnå dette.

Strategier og tiltak

Useriøsitet og sosial dumping – arbeidslivskriminalitet

Styrket innsats mot arbeidslivkriminalitet

Regjeringen vil styrke innsatsen for ryddige og seriøse arbeidsforhold og vil bekjempe kriminalitet i arbeidslivet. Det er lagt fram en egen strategi mot arbeidslivskriminalitet. Strategien er utarbeidet etter dialog med hovedorganisasjonene i arbeidslivet. Regjeringen legger opp til et bredt samarbeid med arbeidslivets parter om innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. Strategien er i sin helhet gjengitt i del III.

Samarbeidet mellom de offentlige tilsyns- og kontrollmyndighetene styrkes og gjøres mer systematisk. Etter bevilgning i statsbudsjettet 2015 er det opprettet samlokaliserte enheter mot arbeidslivskriminalitet i Bergen, Stavanger og Oslo. Politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet, NAV Kontroll, Kemneren og Tolletaten inngår i samarbeidet. Samlokalisering legger til rette for bedre og mer effektivt samarbeid mellom etatene.

Det er satt i gang en ekstern evaluering av hvordan det lokale og regionale samarbeidet mellom etatene fungerer. Resultatet vil foreligge i løpet av første halvår 2016. I 2015 er det utarbeidet en felles handlingsplan for styrket tverretatlig innsats mellom Politiet, Skatteetaten, NAV og Arbeidstilsynet. Det er enighet mellom etatene om at kriminalitet i arbeidslivet er et prioritert område innen hver enkelt etat. Målet er å bidra til å redusere kriminaliteten i arbeidslivet ved målrettet og felles innsats.

Arbeidstilsynet inngår fra 2015 i Det sentrale samarbeidsforum, som siden 2005 har vært et etablert samarbeid mellom Riksadvokaten, Politidirektoratet, Økokrim, Skatteetaten og NAV.

Som oppfølging av regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet er Politidirektoratet og Skattedirektoratet gitt i oppdrag å utrede etablering av et nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter for etatene. Arbeidstilsynet og NAV deltar i utredningen og skal inngå i senteret. Det tas sikte på etablering i 2016. Det pågår et arbeid i en tverretatlig arbeidsgruppe med å utarbeide en nasjonal veileder for informasjonsdeling mellom kontrolletatene, og mellom kontrolletatene og politiet, samt kartlegging av om det finnes svakheter i dagens regelverk som hindrer effektiv bekjempelse av kriminalitet. Arbeidstilsynet og NAV deltar i dette arbeidet.

Seriøse bestillere og leverandører har en nøkkelrolle for å hindre at kriminelle aktører får innpass i arbeidslivet. Regelverket for offentlige anskaffelser er viktig for å fremme seriøse og gode arbeidsforhold. I 2014–15 har Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) etter oppdrag fra departementet gjennomført et kartleggingsprosjekt om statlige etaters erfaringer og kontroll med underleverandører i store prosjekter og etterlevelse av forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Med basis i prosjektet har Difi også utarbeidet en veileder for «beste praksis» som skal gjøre det lettere for de som har ansvar for innkjøp i stat og kommune å følge opp regelverket. Arbeidstilsynet fører tilsyn med at offentlige organer etterlever bestemmelsene i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Det iverksettes også informasjons- og veiledningstiltak for å styrke kjennskapen til dette regelverket. Som oppfølging av strategi mot arbeidslivskriminalitet vil Nærings- og fiskeridepartementet legge fram forslag om å innføre en hjemmel i regelverket for offentlige anskaffelser for å kunne begrense antallet kontraktsledd i bransjer der det er særskilte utfordringer.

I samsvar med strategi mot arbeidslivskriminalitet planlegges det gjennomført flere tiltak for å styrke innsatsen mot useriøse aktører i byggenæringen, og gjøre det enklere for brukere og innkjøpere å finne lovlydige leverandører. Informasjonstilbudet til utenlandske arbeidstakere må forbedres og gjøres bedre kjent. De tiltak som tidligere er satt i gang for å motvirke sosial dumping og useriøsitet skal evalueres. Regjeringen vil forsterke samarbeidet med andre europeiske land for å bekjempe regelbrudd og kriminalitet i arbeidslivet.

Allmenngjøring av tariffavtaler er et viktig virkemiddel mot sosial dumping, og per i dag er det fastsatt allmenngjøringsforskrifter som angir minste lønns- og arbeidsvilkår innenfor åtte bransjer; byggeplasser i Norge, skips- og verftsindustrien, jordbruks- og gartnerinæringene, private renholdsbedrifter, fiskeindustribedrifter, elektrofagene, godstransport på vei og persontransport med turbil. Den sistnevnte trådte i kraft 1. oktober 2015. Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet fører tilsyn med etterlevelsen av forskriftene. Der hvor det avdekkes brudd på bestemmelsene, kan etatene gi pålegg og eventuelt fatte vedtak om tvangsmulkt og stansing. Allmenngjøringsforskriftene er således et viktig virkemiddel i etatenes arbeid mot sosial dumping og arbeidsmiljøkriminalitet.

Styrket tilsyn

Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet er blitt styrket, både ressursmessig og gjennom innføring av flere virkemidler. Tilsynsaktiviteten er blitt mer omfattende, bl.a. som følge av at nye områder er dekket av allmenngjøringsforskrifter. Tilsynsorganene har fått nye verktøy, særlig viktig er adgang til å ilegge overtredelsesgebyr.

Arbeidstilsynet styrkes ytterligere med 10 mill. kroner til innsats mot arbeidslivskriminalitet. Formålet er å styrke Arbeidstilsynets tilsynsinnsats og samarbeid med andre etater for å redusere grove brudd på arbeidsmiljøregelverket, samt å jobbe for like konkurransevilkår for seriøse aktører. Arbeidet med å avdekke arbeidslivskriminalitet er komplekst og meget ressurskrevende. Det er nødvendig å styrke Arbeidstilsynets kapasitet på området samt at det er behov for å bedre sikkerheten for Arbeidstilsynets egne ansatte ifm. gjennomføring av tilsyn rette mot arbeidslivskriminalitet. Det vises også til kap 640 Arbeidstilsynet.

Samarbeid om innsats mot utsatte bransjer – Treparts bransjeprogrammer

Treparts bransjeprogram er et virkemiddel for å målrette innsatsen overfor de deler av arbeidslivet hvor utfordringene er størst. Hensikten med å samarbeide om bransjeprogrammer er å mobilisere arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter til i fellesskap å dokumentere og ta fatt i felles erkjente utfordringer når det gjelder arbeidsforhold og arbeidsmiljø i utsatte bransjer. Myndighetene og partene vil sammen bidra til å utvikle en felles forståelse av de sentrale utfordringene i de enkelte aktuelle bransjer og utvikle hva som kan være riktig strategi og effektive tiltak og handlingsmuligheter.

Treparts bransjesamarbeid skal i første rekke være et operativt samarbeid. Det utvikles nye innfallsvinkler, arbeidsformer og metoder hvor målet er å bidra til bedre resultater enn det myndighetene og partene kan oppnå hver for seg. Det er etablert treparts bransjeprogram innen renhold, uteliv og for deler av transportnæringen.

Oppfølging av anmodningsvedtak nr. 516, 28. april 2015

I forbindelse med behandling av Dokument 8:7 S (2014–2015), jf. Innst. 218 S (2014–2015), gjorde Stortinget følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen utrede om id-kort-ordningen (ordningen med HMS-kort) i bygg og renhold også kan legge til rette for at næringsdrivende kan gjøre sanntid-oppslag mot offentlige registre.»

Regjeringen har sendt på høring et forslag om å gi også andre enn tilsynsmyndighetene tilgang til sanntidsoppslag for å kontrollere at HMS-kort fortsatt fyller gyldighetskravene. Høringsfrist er 11. desember 2015 og regjeringen tar sikte på å eventuelt sette i kraft de nye reglene fra årsskiftet.

Økte strafferammer

Et viktig element i arbeidet mot sosial dumping, er et tilstrekkelig høyt og avskrekkende straffenivå for brudd på regelverket. Med virkning fra 1. juli 2015 er strafferammen for deler av arbeidsmiljøloven økt til bøter eller fengsel i inntil ett år, eller begge deler, og fengsel i inntil tre år ved straffeskjerpende omstendigheter. I allmenngjøringsloven er strafferammen økt til bøter eller fengsel i inntil ett år, og tre år ved grove overtredelser. Det er også innført en regel om straffansvar for den som medvirker til brudd. Det vil kunne medføre adgang til å straffeforfølge oppdragsgiver i Norge, og vil dermed styrke mulighetene til å bekjempe grov arbeidslivskriminalitet.

Systematisk HMS-arbeid i virksomhetene

Selv om arbeidsmiljøtilstanden i norsk arbeidsliv er god, er det fortsatt helse- og sikkerhetsmessige utfordringer. Myndighetene vil fortsatt prioritere oppfølgingen av virksomhetenes systematiske forebyggende HMS-arbeid. Nærmere om tiltak på dette feltet fremgår under omtalen av kap. 640 Arbeidstilsynet og kap. 642 Petroleumstilsynet bak.

Inkluderende Arbeidsliv

Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 2014–2018

Å bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og redusere sykefravær og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet er den overordnede målsetting i IA-avtalen (2014 –2018).

Å legge til rette for gode og trygge arbeidsvilkår er et viktig virkemiddel i regjeringens strategi for et inkluderende arbeidsliv. Et godt arbeidsliv er viktig for at folk ikke blir syke av jobben og faller ut av arbeidslivet. Det er også en forutsetning for at folk med nedsatt arbeidsevne skal kunne delta og møte kravene i arbeidslivet. Det forebyggende perspektivet er tydeligere understreket i gjeldende avtale enn i de tidligere.

Fleksibilitet og trygge rammer i arbeidslivet

Arbeidstidsordninger

Arbeidslivet er mer sammensatt enn før og ulike arbeidstakergrupper har ulike behov. Samtidig kan virksomhetene ha behov som følge av drift utenfor vanlig dagtid og varierende etterspørsel. Dette skaper behov for et større mangfold av løsninger når det gjelder arbeidstid. På denne bakgrunn er arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven endret, slik at det legges til rette for mer fleksible og tilpassede løsninger i den enkelte virksomhet.

Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet får adgang til å gi dispensasjon til langturnuser og andre alternative arbeidstidsordninger for helse- og omsorgsarbeid, vakt og overvåkning og visse pendlersituasjoner også når partene har kompetanse til å etablere den aktuelle arbeidstidsordningen ved tariffavtale.

Departementet vil innhente erfaringer fra tilsynsetatene om hvorvidt disse endringene medfører merarbeid. Foreløpig tilbakemelding fra etatene tyder på at det samlede merarbeidet vil være lite.

Regjeringen har videre nedsatt et arbeidstidutvalg, som i sitt arbeid skal legge til grunn sentrale politiske mål som høy sysselsettingsgrad, best mulig utnyttelse av samfunnets ressurser for å bidra til høy verdiskapning og et høyt nivå på velferdstjenestene, et seriøst arbeidsliv, personlig trygghet og frihet for den enkelte og ivaretakelse av ansattes liv og helse. Utvalget skal særlig vurdere de samlede arbeidstidsreguleringene og praktiseringen av disse, i lys av behovet for å mobilisere mer arbeidskraft, herunder å legge til rette for heltid. Utvalget skal fullføre sitt arbeid innen utgangen av 2015.

Tilknytningsformer i arbeidslivet

Det er bred politisk enighet om at faste ansettelser skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Det er likevel adgang til løsere tilknytning i enkelte situasjoner (f. eks. midlertidig ansettelse og innleie). Valg av tilknytning vil også kunne avhenge av ulik formell organisering av arbeidet (f.eks. bruk av entrepriser eller selvstendig næringsdrivende i stedet for ansatte). Både utviklingen i bruk av ulike kontraktsformer samt endret regelverk om midlertidig ansettelse, tilsier at utviklingen følges nøye. Regjeringen har derfor satt i gang et flerårig forskningsprosjekt (2014–2018) som skal bidra til økt kunnskap om omfang og utvikling av ulike tilknytningsformer og effekter av endringer i regelverk. Det er dessuten planlagt flere tiltak for å gjennomføre en evaluering av om reglene om midlertidig ansettelse virker i samsvar med målsettingen.

I løpet av 2015 skal det gjennomføres en kartlegging av hvordan likebehandlingsreglene ved utleie fra bemanningsforetak etterleves og håndheves. Det skal også vurderes om det er behov for nye tiltak, herunder bedre statistikk og bedre kunnskap om utleie av arbeidskraft. Dette er et av tiltakene i regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet.

Departementet vil vurdere om det er behov for ytterlige kartleggings- og kunnskapsarbeid omkring spørsmål knytt