Prop. 100 L (2020–2021)

Endringer i velferdstjenestelovgivningen (samarbeid, samordning og barnekoordinator)

Til innholdsfortegnelse

2 Bakgrunnen for forslagene

2.1 Innledning

Regjeringen vil styrke oppfølgingen av utsatte barn og unge og deres familier gjennom økt samarbeid mellom velferdstjenestene. Videre vil regjeringen gjennomføre en Likeverdsreform for å gjøre hverdagen enklere for familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne. Målet med Likeverdsreformen er at disse barna og familiene får oppleve et samfunn som stiller opp, og at de skal oppleve ivaretakelse og inkludering.

Det vil til enhver tid være barn og unge som har behov for et sammensatt tjenestetilbud som følge av for eksempel psykiske eller fysiske helseutfordringer, vanskelige hjemmeforhold eller andre psykososiale utfordringer. Noen vil ha slike utfordringer allerede fra fødselen av, og andre vil få vansker underveis. Noen barn er i en særlig vanskelig livssituasjon som følge av fattigdom, krigsopplevelser eller uavklart bosituasjon.

Alle barn og unge mottar velferdstjenester, for eksempel barnehage- og skoletilbud. En del barn og unge mottar også andre velferdstjenester i kortere eller lengre perioder av sin oppvekst. Noen barn og unge har et stort behov for samordnede tjenester på tvers av sektorer, mens for andre er samordningsbehovet mindre. De fleste barn og unge har gode oppvekstsvilkår. Samtidig er det en økende bekymring for at barn og unge som har behov for sammensatte tjenester, ikke får et tilstrekkelig helhetlig tjenestetilbud.

Flere offentlige utredninger og tilsyn viser at de ulike velferdstjenestene i mange saker ikke samarbeider godt nok. Mange familier med barn med behov for et sammensatt tjenestetilbud har utfordringer i hverdagen. Foreldrene opplever forskjeller i tjenester og omfang basert på hvilken kommune de bor i. I tillegg til å ha store omsorgsoppgaver, opplever mange manglende koordinering, lite innflytelse over egen hverdag og et tjenestetilbud som ikke henger sammen. Mange foreldre opplever at informasjonen om tjenester og hjelpesystemet er mangelfull, tilfeldig og personavhengig, og at de selv må finne, utløse og koordinere hjelpen som gis. Barn, unge og deres foresatte formidler et tydelig ønske om at ulike aktører som tilbyr hjelp, må jobbe bedre sammen.

For at utsatte barn og unge skal få et godt og helhetlig tjenestetilbud, må de ulike sektorene samarbeide godt, og det må være tydelig hvem som har hovedansvaret for å samordne tilbudene.

Flere offentlige utvalg og utredninger har pekt på at det er behov for regelverksendringer som i større grad sikrer at barn og unge får et helhetlig tjenestetilbud. I punkt 2.2 redegjør departementene for relevante utredninger og rapporter som ligger til grunn for forslagene.

2.2 Utredninger og rapporter som ligger til grunn for forslagene

2.2.1 Rapport fra 0–24-samarbeidet: Samarbeid til barn og unges beste

0–24-samarbeidet er et samarbeid mellom Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet, med underliggende etater, hvor målet er å oppnå bedre samordnede tjenester og en mer helhetlig innsats for utsatte barn og unge under 24 år og deres familier. Fra høsten 2019 er også Justis- og beredskapsdepartementet og Sekretariatet for konfliktrådene/Kompetansesenteret for kriminalitetsforebygging med i 0–24-samarbeidet. 0–24-samarbeidet handler blant annet om å skape merverdi og bedre utnyttelse av dagens ressurser gjennom tettere tverrsektorielt samarbeid mellom velferdstjenestene.

Direktoratene i 0–24-samarbeidet har blant annet gjennomgått og vurdert regelverket om tverrsektoriell oppfølging av utsatte barn og unge, jf. rapporten «Samarbeid til barn og unges beste» datert 1. oktober 2018. Rapporten viser at velferdstjenestene har ulike samarbeidsplikter. Noen velferdstjenester er ikke omfattet av eksisterende samarbeidsplikter, som for eksempel skolefritidsordningen. Direktoratene anbefaler primært å utarbeide felles bestemmelser om samarbeid mellom velferdstjenester til barn og unge i en ny felles lov. Sekundært anbefaler de å gjøre de eksisterende bestemmelsene om samarbeid i sektorlovene mest mulig like.

2.2.2 Mestre hele livet, regjeringens strategi for god psykisk helse

Regjeringen la høsten 2017 frem Mestre hele livet, regjeringens strategi for god psykisk helse (2017–2022) («Mestre hele livet»). I strategiens kapittel 1 står det at regjeringen:

(…) vil skape et samfunn som fremmer mestring, tilhørighet og opplevelse av mening. Regjeringen har som mål at flere skal oppleve god psykisk helse og trivsel, og at de sosiale forskjellene i psykisk helse skal reduseres. Samtidig vil vi legge til rette for å fange opp de som trenger hjelp, og iverksette målrettede tiltak for den enkelte som er i en sårbar situasjon, før de kanskje utvikler lidelser. For de som utvikler psykiske lidelser, skal tjenestene være tilgjengelige, gode og koordinerte.

Strategien viser videre til at Norge ikke har hatt en helhetlig plan eller strategi for psykisk helse etter 2008 og uttaler:

Regjeringen har derfor besluttet å legge frem en helhetlig strategi for hele psykisk helsefeltet, men med særlig fokus på barn og unge som kan danne grunnlaget for en opptrappingsplan. De ulike delene i strategien må ses i sammenheng fordi vi trenger en bred tilnærming for å møte en av våre største helseutfordringer. De helsefremmende, forebyggende og kurative perspektivene skal ivaretas gjennom hele strategien. Opptrappingsplanen, som ble avsluttet i 2008, var i hovedsak en plan for å desentralisere og bygge ut tjenestene i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Med denne strategien ønsker regjeringen også å synliggjøre betydningen av det helsefremmende og forebyggende arbeidet, som er en viktig del både i folkehelsearbeidet og kommunenes psykiske helsetjenester.

«Mestre hele livet» retter seg mot hele befolkningen. I tillegg inneholder strategien en rekke særforslag om tiltak for å fremme god psykisk helse hos barn og unge, jf. strategiens kapittel 7. Av strategiens punkt 7.5, «God samhandling og koordinerte tjenester til barn og unge og deres familier», følger det blant annet:

God oppfølging av barn, unge og deres familier forutsetter samhandling mellom de involverte og koordinering av tjenestetilbudet. Konsekvenser av manglende samhandling og koordinering kan være at barn og unges behov ikke oppdages, eller at de ikke får nødvendig behandling og oppfølging.

Strategien understreker at kommunen i utgangspunktet står fritt til å organisere tjenesteapparatet slik den mener er mest hensiktsmessig, samtidig som kommunen har et ansvar for å samordne sine tjenester. Dette følger blant annet av helse- og omsorgstjenesteloven, folkehelseloven, sosialtjenesteloven og barnevernloven. Dagens lovverk regulerer med andre ord samordningen mellom tjenesteytere i flere lover og på flere forskjellige måter. Videre uttaler strategien:

Selv om mange barn får god og koordinert hjelp, er det fortsatt for mange som opplever tjenestetilbudet som fragmentert. Funn fra tilsyn viser for ofte svikt i tjenestene som er undersøkt, og det er mye som tilsier at man i dag ikke sikrer helhetlige tjenester for barn, unge og deres familier når det er behov for hjelp fra flere sektorer og nivåer. Mange barn som har behov for et helhetlig tilbud med langvarige og koordinerte tjenester, får ikke individuell plan. Dette til tross for at tjenestemottakere med slike planer opplever at tjenestene er bedre koordinerte enn de som ikke får en individuell plan.
Det er behov for en bedre og sterkere samordning av tjenester til barn og unge. Stortinget har bedt regjeringen vurdere et krav om at kommunene skal definere hvem som har det overordnete ansvaret for hjelpetjenestene til barn og unge (vedtak nr. 838 (2015–2016)). Regjeringen vil utrede hvordan ulike tjenester til barn og unge kan koordineres bedre, blant annet når det kommer til samordning av individuelle planer innenfor de ulike sektorer. Regjeringen vil også vurdere å lovfeste en plikt for kommunen til å utpeke en instans eller opprette en egen funksjon som skal ha ansvaret for å koordinere hjelpetjenester til barn og unge. I tillegg vil regjeringen utrede å ta inn en bestemmelse i de lovpålagte samarbeidsavtalene mellom de kommunale helse- og omsorgstjenestene og spesialisthelsetjenesten om samarbeid om barn og unge med behov for tjenester fra begge nivåer. Bestemmelsen kan omfatter flere sektorer enn helse- og omsorgtjenestene.

Strategien viser til at tverrsektorielt samarbeid mellom ulike kommunale tjenester og mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten er avgjørende for å sikre god kvalitet og sammenheng i tjenestene til barn og unge med sammensatte vansker og lidelser. De aller fleste kommuner har oppgitt at de har etablert rutiner for å sikre slikt samarbeid.

2.2.3 Et samfunn for alle – Regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse (2020–2030)

Regjeringen la høsten 2018 frem Et samfunn for alle – Regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse (2020–2030). Strategien skal bidra til en bedre samordnet og helhetlig innsats for å nå regjeringens mål om likestilling av personer med funksjonsnedsettelse.

Strategien er utarbeidet av Barne-, og likestillingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Kulturdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Samferdselsdepartementet og Utenriksdepartementet.

I strategien pekes det på at god samordning er en forutsetning for effektiv gjennomføring av regjeringens visjon om et samfunn for alle. Mennesker som trenger bistand fra ulike instanser og etater, skal ikke erfare at deres livskvalitet og mulighet for deltakelse og inkludering svekkes på grunn av mangel på samordning.

I strategiens kapittel 2 står det at regjeringen vil at:

[p]olitikk, tiltak og tjenester som berører personer med funksjonsnedsettelse skal være best mulig koordinert og samordnet. Sektorene skal samarbeide når en tjeneste fra en sektor er en forutsetning for at den enkelte skal kunne få oppfylt sine rettigheter i en annen sektor. Ledere har et hovedansvar for å sikre rutiner for god samordning og koordinering.

Videre står det i kapittel 4 at regjeringen vil:

[v]idereføre arbeidet med å sikre koordinerte tjenester til barn og unge med funksjonsnedsettelse. Dette som en del av regjeringens oppfølging av bedre koordinerte tjenester til utsatte barn og unge.

2.2.4 Meld. St. 6 om tidlig innsats og inkluderende fellesskap

Regjeringen la høsten 2019 frem Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap for barn og unge. Regjeringen har som mål at alle barn og unge skal ha like muligheter til allsidig utvikling og læring, uavhengig av bakgrunn og forutsetninger. Tidlig innsats, inkludering og et godt tilpasset pedagogisk tilbud er bærende prinsipper for regjeringens arbeid med å forbedre utdanningssystemet.

Stortingsmeldingen viser til at en rekke rapporter og utredninger peker på at det er behov for bedre tverrsektorielt samarbeid for at barn og unge skal få et helhetlig tilbud og god oppfølging, og at det er godt dokumentert at dette samarbeidet ofte fungerer for dårlig. Kunnskapsgrunnlaget slår fast at det ofte er uklart hvem som skal koordinere oppfølgingen av tiltak for barn og unge som mottar tjenester fra flere instanser. Når de ulike sektorene ikke ser oppfølgingen av barn og unge med utfordringer i en helhet, kan barn og familier oppleve å bli kasteballer i systemet. I praksis er det ofte foreldrene som må koordinere samarbeidet mellom tjenestene.

Dette kan igjen føre til at utfordringer blir oversett og tiltak ikke settes i gang tidlig nok. Mangelfullt samarbeid har særlig konsekvenser for barn med langvarige og sammensatte utfordringer og deres familier. Det følger av meldingen at regjeringen vil styrke samarbeidet mellom foreldre, barnehage, skole, skolefritidsordning og andre kommunale tjenester. Når barna har behov for hjelp fra ulike tjenester, skal barna og foreldrene slippe å ta ansvar for å koordinere samarbeidet.

Stortingsmeldingen viser til konklusjonene fra rapporten «Samarbeid til barn og unges beste» i 0–24 samarbeidet, som foreslår flere regelverksendringer for å styrke samarbeidet mellom tjenestene, se punkt 2.2.1. På bakgrunn av dette varslet regjeringen i stortingsmeldingen at den ville sende forslag om å styrke og harmonisere bestemmelsene i sektorlovene om samarbeid tilknyttet barn og unge på høring.

2.2.5 Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse

Regjeringen la den 7. juni 2019 frem Prop. 121 S (2018–2019) «Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse». Med denne planen vil regjeringen jobbe for at flere skal oppleve god psykisk helse og god livskvalitet, og at de som trenger det, skal få et godt behandlingstilbud. Opptrappingsplanen bygger videre på «Mestre hele livet», jf. punkt 2.2.2, og er utarbeidet i samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet.

Av planen fremgår det at barn og unge ønsker seg:

  • mer medvirkning og deltakelse

  • psykisk helse på timeplanen i skolen

  • større innsats mot kroppspress

  • flere ungdomsklubber og trygge voksne å snakke med

  • bedre tilgjengelighet og én dør inn når de trenger hjelp

  • flere digitale tjenester

  • bedre oppfølging for barn og unge som har behov for hjelp over lang tid

Et av hovedtemaene for opptrappingsplanen er samhandling. Når barn og unge har behov for hjelp for psykiske plager og lidelser, er det flere tjenester som har kompetanse som kan være nyttig. Barn, unge og deres foresatte har formidlet et tydelig ønske om at tjenestene må jobbe bedre sammen når det er nødvendig, de ønsker et godt nettverk rundt seg og én dør inn til hjelpen. Opptrappingsplanen inneholder derfor tiltak som skal bidra til at barn, unge og familier skal møte et sammenhengende tjenestetilbud. Det skal utarbeides en ny, tverrsektoriell veileder for psykisk helsearbeid for barn og unge. Veilederen skal inkludere arbeid med rusproblematikk, vold og overgrep.

Videre er det viktig å legge til rette for at flere får hjelp på rett nivå, og for at barn og unge med behov for langvarig oppfølging får hjelp fra både kommunen og spesialisthelsetjenesten. Da er det viktig å stimulere til mer dialog mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten før og under henvisning. En tettere dialog kan bidra til at flere barn, unge og familier får rask og riktig hjelp på riktig sted, og at det dermed også blir færre avslag på henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Regjeringen vil derfor utrede og evaluere gode samarbeidsløsninger for dialog mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten før og under henvisning.

2.2.6 Opptrappingsplan mot vold og overgrep

Regjeringen la høsten 2016 frem Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021). Planen skal bidra til å redusere forekomsten av vold i nære relasjoner og styrke ivaretakelsen av barn utsatt for vold og overgrep. Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Barne- og familiedepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Planen skal bidra til at voldsutsatte får bedre beskyttelse, at etterforskningen av volds- og overgrepssaker prioriteres og at det forebyggende arbeidet skal styrkes. Arbeidet mot vold og overgrep krever felles innsats fra mange sektorer. Regjeringens mål er at ansvaret for å forebygge og bekjempe vold og overgrep skal være fastsatt, tydelig og lederforankret på alle forvaltningsnivåer. Arbeidet skal samordnes på tvers av tjenester og sektorer.

Opptrappingsplanen tydeliggjør de enkelte aktørenes forpliktelser i arbeidet med å forebygge vold og følge opp voldsutsatte, inkludert kommunenes ansvar. Store deler av det offentlige tjenesteapparatet kommer i kontakt med personer som står i fare for å bli, som er, eller som har vært utsatt for vold. Voldsutsattes behov er ofte sammensatte og krever tverrfaglig og tverrsektoriell tilnærming. Dette forutsetter en tydelig ansvars- og rollefordeling mellom tjenestene som møter voldsutsatte. Planen inneholder en rekke tiltak som skal bidra til bedre lokalt og regionalt samarbeid og samordning av voldsarbeidet.

2.2.7 NOU 2019: 23 Ny opplæringslov

I NOU 2019: 23 Ny opplæringslov foreslår utvalget at det utarbeides en egen lov eller forskrift om samarbeid basert på forslaget fra 0–24-samarbeidet, jf. punkt 2.2.1. Utvalget foreslår derfor ikke å videreføre opplæringslovens bestemmelser om samarbeid med kommunale tjenester og plikt til å delta i arbeidet med individuell plan.

Utvalget viser til at plikten til å samarbeide om individuell plan og til å samarbeide om elever med helsemessige, personlige, sosiale eller emosjonelle vansker ikke er regulert likt i lovverket til de aktuelle samarbeidspartene. Det er også variasjon i om barn og unge får de samordnede tjenestene de har behov for. Det er ifølge utvalget ikke grunn til å tro at det manglende samarbeidet om tjenestene skyldes manglende vilje. Men de ulike tjenesteområdene må prioritere innenfor sine områder, og hvis ingen har ansvaret for helheten, kan tilbudet bli fragmentert. Utvalget uttaler at det også er grunn til å stille spørsmål ved om regler og plikter er et godt virkemiddel for å oppnå samarbeid.

En viktig fordel med forslaget til direktoratene i 0–24-samarbeidet sammenlignet med dagens regulering, er ifølge utvalget at virksomhetene får plikt til å samarbeide om oppgaver på tvers av tjenestene, og ikke bare om sine egne oppgaver. Målet er å oppnå et koordinert tjenestetilbud til barn og unge, og da er ikke dagens plikt om å samarbeide med andre om egne oppgaver tilstrekkelig. En annen viktig fordel med forslaget om en samarbeidslov er ifølge utvalget at ansvaret for koordineringen plasseres hos kommunen. Etter utvalgets vurdering er det avgjørende at det overordnede koordineringsansvaret plasseres ett sted, for at barn og unge skal få et koordinert tjenestetilbud.

Dersom de ansvarlige departementene i stedet for en samarbeidslov vil gå inn for koordinert regulering av samarbeidet i de ulike sektorlovene, er det etter utvalgets syn viktig at de aktuelle virksomhetene får plikt til å samarbeide på tvers av tjenestene, og at det overordnede ansvaret for koordineringen plasseres ett sted.

2.2.8 NOU 2019: 3 Nye sjanser – bedre læring

NOU 2019: 3 Nye sjanser – bedre læring (Stoltenberg-utvalget) løfter frem barnehagen og skolen som viktige arenaer for flerfaglig samarbeid. Utvalget drøfter muligheten for å lovfeste krav om flerfaglige team i barnehagene og på skolene, som skal bestå av representanter for skolehelsetjenesten, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten), barnevern, sosiale tjenester og ved behov flyktningetjenesten og habiliteringstjenesten. Utvalget påpeker imidlertid at et slikt krav vil innebære en betydelig detaljregulering av kommunenes organisering og ressursbruk, og at det vil fraskrive kommunenivået ansvaret for helheten i det kommunale tjenestetilbudet. De er tydelige på at kommunene må plassere ledelsesansvaret for flerfaglig samarbeid et entydig sted i kommunen.

Utvalget foreslår derfor å innføre et krav om flerfaglig samarbeid i kommuneloven, for å sikre systemrettet arbeid med det psykososiale miljøet i alle barnehager og skoler, og støtte til det enkelte barns læring og utvikling. De mener at et slikt krav bør kombineres med å oppheve de detaljerte bestemmelsene i særlovgivningen om bestemte oppgaver, funksjoner og tjenester i de ulike kommunale sektorene. Utvalget mener at et krav om flerfaglig samarbeid i kommuneloven må legge til grunn at samarbeidet skal være forankret i den enkelte barnehage og skole. De mener at skolen og barnehagen er best posisjonert av de kommunale velferdstjenestene til å oppdage behov tidlig, og påpeker at dette er arenaer hvor alle barn er samlet og oppholder seg over lang tid.

Utvalget foreslår videre at et krav i kommuneloven om flerfaglig samarbeid inneholder en nedre grense for kvalitet og en oppfølgingsplikt for kommuner som faller under grensen, for eksempel knyttet til indikatorer for psykisk helse blant barn og unge, kartlegginger av barns utvikling før skolealder eller lignende.

2.2.9 NOU 2018: 18 Trygge rammer for fosterhjem

I NOU 2018: 18 Trygge rammer for fosterhjem har fosterhjemsutvalget utredet rammevilkårene for ordinære fosterhjem, slik at barna og fosterfamiliene skal kunne få større forutsigbarhet, mer trygghet og bedre tilpassede tiltak. Utvalget har vurdert de økonomiske og faglige rammebetingelsene for ordinære fosterhjem, samt hvordan andre tjenester kan bidra i en helhetlig støtte rundt barnet og fosterfamilien. Utvalget fremhever at en hovedutfordring er at ingen av tjenestene til utsatte barn og unge har et overordnet koordineringsansvar. Utvalget mener ansvaret for koordinering må forankres på et nivå som gir tilstrekkelig legitimitet på tvers av sektorer og tjenesteområder. Utvalget viser til at hver sektor styres av egne mål, og at det ikke nødvendigvis gir insentiver til samarbeid. Utvalget peker på ansvaret den politiske og administrative ledelsen i kommunen har til å sikre møtepunkter på tvers av tjenestene og godt samarbeid. Utvalget fremhever at ansvaret for et helhetlig tilbud er et kommunalt ansvar, og ikke en enkelt tjeneste sitt ansvar alene. Utvalget foreslår derfor å innføre en samordningsplikt i kommuneloven for tjenester til personer med behov for langvarige og koordinerte tiltak. Videre støtter utvalget forslaget i «Mestre hele livet» om at kommunen skal utpeke en instans eller opprette en egen funksjon som skal ha ansvaret for å koordinere hjelpetjenester til barn og unge.1 Utvalget foreslår også at det utarbeides en forskrift for bruk av individuell plan i barnevernet. Utvalget viser til at det ikke er klare retningslinjer for bruken av individuell plan i barnevernet, og heller ikke retningslinjer for hvem som har hovedansvaret for planen når flere tjenester har ansvar.2

2.2.10 NOU 2017: 12 Svikt og svik

I NOU 2017: 12 Svikt og svik foreslår barnevoldsutvalget en rekke tiltak for å forebygge og bekjempe vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn. Bakgrunnen for å nedsette utvalget var flere alvorlige hendelser der barn var utsatt for grov vold, overgrep og omsorgssvikt. Utvalgets mandat var å gjennomgå alvorlige saker og avdekke hva som gikk galt, og identifisere mulig systemsvikt. Utvalget fant blant annet at kompetansen i tjenesteapparatet for å forebygge og avdekke vold og overgrep mot barn er mangelfull. Samtaler med barn mangler eller har for dårlig kvalitet, og foreldres sårbarhet blir ikke fanget opp, eller undervurdert. Et av hovedfunnene er svikt i samarbeidet mellom tjenestene. Utvalget mener det finnes en silotenkning i forvaltningen som gjør det krevende å få til en helhetlig tilnærming, godt samarbeid og god samordning.

I alle sakene utvalget så på, har flere tjenester vært involvert i oppfølgingen av barnet og familien. Gjennomgangen viser at manglende samarbeid fører til at viktig og nødvendig informasjon har gått tapt, og at barn ikke alltid får den hjelpen de har behov for, tidlig nok. Utredningen viser også at det råder stor usikkerhet i tjenestene om tolkningen og den praktiske anvendelsen av reglene om taushetsplikt, opplysningsplikt, opplysningsrett og avvergeplikt.

Utvalget vurderer at det er behov for å gjennomgå regelverket for utarbeidelse av individuell plan med sikte på å få økt bruk av dette. Utvalget peker på at det er flere forhold som kan virke uklare i dagens regelverk om individuell plan, blant annet at ordlyden i regelverket som regulerer individuell plan for de ulike sektorene, er sprikende. Utvalget viser også til planens juridiske status og hvor forpliktende planens innhold er overfor tjenestene som deltar i utarbeidelsen. Utvalget foreslår en gjennomgang av lovbestemmelsene om individuell plan i ulike lovverk for å sikre at disse fremmer samordning i tjenestene for barnets beste.

2.2.11 NOU 2016: 17 På lik linje

I NOU 2016: 17 På lik linje har rettighetsutvalget analysert og vurdert hvilke endringer som er nødvendige for å sikre oppfyllelsen av grunnleggende rettigheter til mennesker med utviklingshemming. Rettighetsutvalget foreslår en bestemmelse om at kommunen skal sikre koordinerte kommunale tjenester og bidra til koordinering av statlige, fylkeskommunale og kommunale tjenester til personer med sammensatte og langvarige behov for velferdstjenester.3

2.2.12 NOU 2016: 16 Ny barnevernslov

I NOU 2016: 17 Ny barnevernslov – Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse har barnevernslovutvalget foretatt en teknisk, språklig og strukturell gjennomgang av barnevernloven, samt vurdert åtte nærmere angitte problemstillinger. Barnevernslovutvalget foreslår å innføre en plikt for kommunen i barnevernloven som innebærer at kommunen skal samordne tjenestetilbudet rettet mot alle barn og familier. Barnevernslovutvalget mener det er behov for å lovfeste at kommunen har ansvaret for å legge til rette for samordning av hjelpen til et bestemt barn. Ifølge utvalget kan dette gjelde tilfeller hvor tjenestene er uenige om hva slags hjelp barnet trenger, eller hvor hjelpen til barnet ikke er tilstrekkelig. Den foreslåtte samordningsplikten er ment å inntre i situasjoner hvor det er konflikt mellom de kommunale tjenestene.4

2.2.13 Rapporten Inkluderende fellesskap for barn og unge

Rapporten Inkluderende fellesskap for barn og unge (Nordahl-rapporten) foreslår å etablere et pedagogisk støttesystem i alle barnehager og skoler, som skal sikre at alle barn og unge mottar ekstra tid og støtte til å lære så snart de opplever problemer med faglig, språklig eller sosial læring og utvikling. Utvalget foreslår også å etablere en flerfaglig veiledningstjeneste i alle kommuner og fylkeskommuner. Tjenesten skal være forankret i det pedagogiske fagfeltet og skal samarbeide tett med andre tjenester, som blant andre skolehelsetjenesten og barneverntjenesten. Utvalget mener at det er den enkelte kommune eller fylkeskommune som skal bestemme hvordan den vil organisere og plassere den pedagogiske veiledningstjenesten i kommunen.

2.2.14 Digitaliseringsstrategien – Livshendelsen alvorlig sykt barn

Regjeringens digitaliseringsstrategi er utarbeidet i samarbeid med KS, og ble lagt frem i juni 2019. Formålet med strategien er at brukere skal oppleve én digital offentlig sektor. Under innsatsområdet «Brukeren i sentrum» er det gitt oppdrag til seks departementer om å utvikle brukervennlige og sammenhengende tjenester for syv ulike livshendelser: Få barn (Arbeids- og sosialdepartementet), Alvorlig sykt barn (Helse- og omsorgsdepartementet), Miste og finne jobb (Arbeids- og sosialdepartementet), Ny i Norge (Kunnskapsdepartementet), Dødsfall og arv (Kommunal- og moderniseringsdepartementet), Starte og drive en frivillig organisasjon (Kulturdepartementet) og Starte og drive en bedrift (Nærings- og fiskeridepartementet). Målet er å levere enda bedre tjenester til innbyggerne, næringsliv og frivillige organisasjoner, som skal oppleves sammenhengende uavhengig av hvem man er i kontakt med.

Ved å ta utgangspunkt i livshendelser for utvikling av sammenhengende tjenester settes brukerne i sentrum. Strategien fokuserer også på hvordan digitalisering kan understøtte samarbeid og tjenesteutvikling på tvers av sektorer.

I oktober 2019 leverte Helsedirektoratet i samarbeid med Direktoratet for e-helse, med involvering av relevante aktører og brukere, en rapport med beskrivelse og prioritering av behov for å forenkle hverdagen for barn og familier med barn med sammensatte behov. Leveransen oppsummerer eksisterende kunnskap om problemer og behov for denne målgruppen. Direktoratene har beskrevet behov og prioritert områder ut fra kompleksitet og nytte for brukere. Behovene er (i prioritert rekkefølge):

  1. Helhetlig forståelse og oppfølging

  2. Trygge overganger og kontinuitet

  3. Lett tilgjengelig informasjon

  4. Færre søknader, mer støtte

Helsedirektoratet har i 2020 fått midler til å gjennomføre en StimuLab-prosess for å få en bred og omforent innsikt i brukerens behov og utfordringer. Helsedirektoratet leder arbeidet, og Direktoratet for e-helse, Utdanningsdirektoratet, Statped, NAV, KS og Flekkefjord kommune inngår i arbeidet. Stimulab-prosjektet startet i januar 2021, med planlagt ferdigstillelse i desember 2021. Direktoratet vil på bakgrunn av dette foreslå relevante prioriterte tiltak for det videre arbeidet med livshendelsen alvorlig sykt barn, som ses i sammenheng og koordineres med andre tiltak som retter seg mot målgruppen.

2.3 Nærmere om høringen

Forslag til endringer i helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven, pasient- og brukerrettighetsloven, barnevernloven, barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven, sosialtjenesteloven, NAV-loven, krisesenterloven, familievernkontorloven og introduksjonsloven ble sendt på høring den 30. juni 2020. Høringsfristen var 1. november 2020, og forslaget ble sendt til følgende høringsinstanser:

  • Departementene

  • Arbeids- og velferdsdirektoratet

  • Arbeidstilsynet

  • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

  • Datatilsynet

  • Digitaliseringsdirektoratet

  • Direktoratet for e-helse

  • Forbrukertilsynet

  • Helsedirektoratet

  • Helsetilsynet

  • Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

  • Konkurransetilsynet

  • Kriminalomsorgsdirektoratet

  • Mattilsynet

  • Miljødirektoratet

  • Politidirektoratet

  • Utdanningsdirektoratet

  • Utlendingsdirektoratet

  • Statsforvalterne

  • Sivilombudsmannen

  • Sysselmannen på Svalbard

  • Fylkeskommunene

  • Kommunene

  • Longyearbyen lokalstyre

  • Alle landets familievernkontor

  • Alle landets incestsentre

  • Alle landets krisesentre

  • Arbeidsforskningsinstituttet AFI

  • Barneombudet

  • Barnesakkyndig kommisjon

  • Barne-, ungdoms- og familieetaten – Region Midt-Norge

  • Barne-, ungdoms, og familieetaten – Region Nord

  • Barne-, ungdoms, og familieetaten – Region Sør

  • Barne-, ungdoms, og familieetaten – Region Vest

  • Barne-, ungdoms, og familieetaten – Region Øst

  • Barnevernets kompetansesentre

  • Bioteknologirådet

  • Brønnøysundregisteret

  • Bufetat region sør

  • Bufetat region nord

  • Bufetat region vest

  • Bufetat region øst

  • De regionale komiteene for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK)

  • Den norske dommerforening

  • Den Norske Jordmorforening

  • Den norske legeforening

  • Den norske tannlegeforening

  • Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM)

  • De regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål

  • Domstolsadministrasjonen

  • Folkehelseinstituttet

  • Forbrukerombudet

  • Forbrukerrådet

  • Fylkesrådet for funksjonshemmede

  • Helse Midt-Norge RHF

  • Helse Nord RHF

  • Helse Sør-Øst RHF

  • Helse Vest RHF

  • Helse- og sosialombudet i Oslo

  • Helsepersonellnemnda

  • Helseøkonomiforvaltningen (HELFO)

  • Husbanken

  • Institutt for helse og samfunn HELSAM

  • Kompetanse Norge

  • KRIPOS

  • Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)

  • Landets helseforetak

  • Landets pasient- og brukerombud

  • Landets regionale kompetansesentre for rusmiddelspørsmål

  • Likestillings- og diskrimineringsombudet

  • Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

  • Regjeringsadvokaten

  • Riksadvokaten

  • Riksrevisjonen

  • Sámediggi/Sametinget

  • Sekretariatet for konfliktrådene

  • Språkrådet

  • Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)

  • Statens institutt for forbruksforskning

  • Statens legemiddelverk

  • Statens råd for likestilling av funksjonshemmede

  • Statistisk sentralbyrå

  • Statped

  • Høgskolene

  • Universitetene

  • Statlige videregående skoler

  • Fagrådet innen rusfeltet i Norge

  • Fana medisinske senter

  • Forskningsrådet

  • Informasjonssenteret Hieronimus

  • Institutt for aktiv psykoterapi (IAP)

  • Institutt for barne- og ungdomspsykoterapi

  • Institutt for gruppeanalyse og gruppepsykoterapi

  • Institutt for mentalisering

  • Institutt for psykoterapi

  • Institutt for samfunnsforskning (ISF)

  • Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling (KBT)

  • Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage)

  • Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

  • Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser

  • Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming – NAKU

  • Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin – NAKOS

  • Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse – NAKMI

  • Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid – NAPHA

  • Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

  • Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling

  • Nasjonalt senter for e-helseforskning

  • Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse

  • Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO)

  • Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen

  • Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringa

  • Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning

  • Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning

  • Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet

  • Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen

  • Nasjonalt senter for naturfag i opplæringa

  • Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

  • Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)

  • Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU)

  • Norges nasjonale institutt for menneskerettigheter

  • Norsk helsenett SF

  • Norsk senter for barneforskning

  • Norsk senter for menneskerettigheter

  • Norsk senter for flerkulturell verdiskapning

  • Norsk Kulturskoleråd

  • Norsk pasientskadeerstatning (NPE)

  • Personvernnemnda

  • Regionalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (RVTS) – Midt

  • Regionalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (RVTS) – Nord

  • Regionalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (RVTS) – Sør

  • Regionalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (RVTS) – Vest

  • Regionalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (RVTS) – Øst

  • Regionsentrene for barn og unges psykiske helse

  • Rådet for psykisk helse

  • Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo

  • Senter for omsorgsforskning

  • Statens barnehus

  • Statens råd for likestilling av funksjonshemmede

  • Universitets- og høgskolerådet

  • Universitets- og høyskoleutdannedes forbund

  • VID vitenskapelige høgskole

  • Akademikerne

  • Arbeidsgiverforeningen Spekter

  • Atferdssenteret

  • Delta

  • Dysleksi Norge

  • Espira

  • Fagforbundet

  • Fellesorganisasjonen (FO)

  • Landsorganisasjonen i Norge (LO)

  • Lærernes Yrkesforbund (LY)

  • Norsk Fysioterapeutforbund

  • Norsk Lektorlag

  • Norsk sosiologforening

  • Norsk Sykepleierforbund

  • Norsk Tjenestemannslag (NTL)

  • Parat Helse

  • Statstjenestemannsforbundet

  • Tekna

  • Unio

  • Utdanningsforbundet

  • Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

  • Actis

  • ACOS AS

  • ADHD Norge

  • Afasiforbundet i Norge

  • A-larm bruker- og pårørendeorganisasjon for åpenhet om rus og behandling

  • Allmennlegeforeningen

  • Amnesty International Norge

  • Anonyme alkoholikere

  • Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund

  • Aurora – støtteforening for mennesker med psykiske helseproblemer

  • Autismeforeningen i Norge

  • Barn av rusmisbrukere – BAR

  • Barnekreftforeningen

  • BarnsBeste

  • Bedriftsforbundet

  • Bikuben – regionalt brukerstyrt senter

  • Bipolarforeningen

  • Blå Kors Norge

  • Borgestadklinikken

  • CGM (Compugroup Medical Norway AS)

  • Caritas Norge

  • Civita

  • Dedicare

  • Delta

  • Den Norske Advokatforening

  • Diabetesforbundet

  • DIPS ASA

  • DNT – edru livsstil

  • Elevorganisasjonen

  • Erfaringssentrum

  • Europharma AS

  • Familiekanalen

  • Familieklubbene i Norge

  • Fleksibel utdanning Norge

  • Fontenehus Norge

  • Forandringsfabrikken

  • Forbundet mot rusgift

  • Foreningen for blødere i Norge

  • Foreningen for hjertesyke barn

  • Foreningen for human narkotikapolitikk

  • Foreningen for Muskelsyke

  • Foreningen for kroniske smertepasienter

  • Foreningen Norges Døvblinde (FNDB)

  • Foreningen tryggere ruspolitikk

  • Foreningen vi som har et barn for lite

  • Foreningen 2 Foreldre

  • Foreldreutvalget for barnehager

  • Foreldreutvalget for grunnopplæringen

  • Foreningen Menn og Omsorg

  • Forum for barnekonvensjonen

  • Forskerforbundet

  • Forskningsstiftelsen FAFO

  • Frambu

  • Frelsesarmeen

  • Frelsesarmeens barne- og familievern

  • Frischsenteret

  • Frivillighet Norge

  • FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold

  • Funksjonshemmedes fellesorganisasjon

  • Gatejuristen Oslo

  • Handikappede barns foreldreforening

  • Helsetjenestens Lederforbund

  • Helseutvalget

  • HIV-Norge

  • Hjernerådet

  • Hvite Ørn – interesse- og brukerorganisasjon for psykisk helse

  • Humanetisk forbund

  • Hørselshemmedes Landsforbund

  • Ideelt barnevernsforum

  • Innvandrernes landsorganisasjon

  • Institutt for samfunnsforskning

  • IOGT Norge

  • IRIS

  • Ivareta – Pårørende berørt av rus

  • Ja, det nytter

  • Junior- og barneorganisasjonen JUBA

  • Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)

  • Juristforbundet

  • Juss-Buss

  • Jussformidlingen

  • Jusshjelpa i Nord-Norge

  • Juvente

  • Kirkelig pedagogisk senter

  • Kirkens arbeidsgiverorganisasjon

  • Kirkens Bymisjon

  • Kliniske ernæringsfysiologers forening

  • Kreftforeningen

  • Krisesentersekretariatet

  • Kristent pedagogisk forum

  • Kommunesektorens organisasjon (KS)

  • Kompetansenettverk for kvalitet i barnevern (KIB)

  • KS Bedrift

  • KUN – Senter for kunnskap og likestilling

  • Kvinnefronten i Norge

  • Kvinnegruppa Ottar

  • Landsforeningen 1001 dager – mental helse under graviditet og etter fødsel

  • Landsforeningen Alopecia Areata

  • Landsforeningen for barnevernsbarn

  • Landsforeningen for etterlatte ved selvmord – LEVE

  • Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL)

  • Landsforeningen for Huntingtons sykdom

  • Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring

  • Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte

  • Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse

  • Landsforeningen for slagrammede

  • Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer

  • Landsforeningen we shall overcome

  • Landsgruppen av psykiatriske sykepleiere

  • Landsgruppen av helsesøstre, NSF

  • Landslaget for rusfri oppvekst

  • Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner

  • Lederne

  • Legeforeningens forskningsinstitutt

  • Legestudentenes rusopplysning

  • LFSS – Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord

  • Likestillingssenteret (Stiftelsen Kvinneuniversitetet)

  • LISA-gruppene

  • Marborg

  • Mental Helse Norge

  • Mental Helse Ungdom

  • MiRA – Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner

  • Moreno-instituttet – Norsk psykodramainstitutt

  • MS – forbundet

  • NA – Anonyme Narkomane

  • Nasjonalforeningen for folkehelsen

  • Norges Astma- og Allergiforbund

  • Norges Blindeforbund

  • Norges bygdekvinnelag

  • Norges døveforbund

  • Norges Farmaceutiske Forening

  • Norges Fibromyalgi Forbund

  • Norsk forbund for utviklingshemmede

  • Norsk foreldrelag for funksjonshemmede

  • Norsk Fosterhjemsforening

  • Norges handikapforbund

  • Norges idrettsforbund

  • Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité

  • Norsk innvandrerforum

  • Norges kvinne- og familieforbund

  • Norges kristelige legeforening

  • Norges kvinne- og familieforbund

  • Normal Norge

  • Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening

  • Norsk Barnevernlederorganisasjon (NOBO)

  • Norsk barnevernsamband

  • Norsk Biotekforum

  • Norsk Cøliakiforening

  • Norsk Epilepsiforbund

  • Norsk Ergoterapeutforbund

  • Norsk Folkehjelp

  • Norsk Forbund for Osteopatisk Medisin

  • Norsk Forbund for psykoterapi

  • Norsk Forbund for Svaksynte

  • Norsk Forbund for Utviklingshemmede

  • Norsk Forening for barn og unges psykiske helse (N-BUP)

  • Norsk Forening for cystisk fibrose

  • Norsk Forening for Ernæringsfysiologer

  • Norsk forening for kognitiv terapi

  • Norsk Forening for nevrofibromatose

  • Norsk Forening for Psykisk Helsearbeid

  • Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin (NFRAM)

  • Norsk forening for slagrammede

  • Norsk Forening for Tuberøs Sklerose

  • Norsk Gestaltterapeut forening

  • Norsk Helsesekretærforbund

  • Norsk Immunsviktforening

  • Norsk Intravenøs Forening

  • Norsk karakteranalytisk institutt

  • Norsk Kiropraktorforening

  • Norsk Logopedlag

  • Norsk Manuellterapeutforening

  • Norsk Medisinaldepot AS

  • Norsk Nettverk for Down Syndrom

  • Norsk OCD forening, ANANKE

  • Norsk Ortopedisk Forening

  • Norske Ortoptister forening

  • Norsk Osteopatforbund

  • Norsk Osteoporoseforening

  • Norsk Pasientforening

  • Norsk Presseforbund

  • Norsk Psykiatrisk Forening

  • Norsk Psykoanalytisk Forening

  • Norsk Psykologforening

  • Norsk Radiografforbund

  • Norsk Revmatikerforbund

  • Norsk selskap for ernæring

  • Norsk senter for stamcelleforskning

  • Norsk sykehus- og helsetjenesteforening (NSH)

  • Norsk Tannhelsesekretærers Forbund

  • Norsk Tannpleierforening

  • Norsk Tourette Forening

  • Norske Fotterapeuters Forbund

  • Norske Homeopaters Landsforbund

  • Norske Kvinners Sanitetsforening

  • Norske kveners forbund

  • Norske samers riksforbund

  • Norske Sykehusfarmasøyters Forening

  • Norsk kvinnesaksforening

  • Norsk Forum for terapeutiske samfunn

  • Norsk studentorganisasjon

  • Nordlandsforskning

  • NTNU Samfunnsforskning

  • NUPI

  • Multikulturelt Initiativ- og Ressursnettverk

  • Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende (LUPE)

  • Landslaget for nærmiljøskolen (LUFS)

  • Lykkelige barn – Forening for foreldre med evnerike barn

  • Olympiatoppen

  • Omsorgsjuss

  • Organisasjonen for barnevernsforeldre

  • Organisasjonen Voksne for Barn

  • Praksiseierforeningen

  • Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund

  • Prima Omsorg

  • Program for helseøkonomi i Bergen

  • Podium AS

  • proLAR

  • PRIO

  • Pro Sentret

  • Psykiatrialliansen BIL

  • Pårørendealliansen

  • Pårørendesenteret

  • Redd Barna

  • REFORM ressurssenter for menn

  • Regelrådet

  • Ressurssenter for omstilling i kommunene (RO)

  • Rettspolitisk forening (RPF)

  • ROM – Råd og muligheter

  • ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser

  • Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO)

  • Ryggforeningen i Norge

  • Ryggmargsbrokk og hydrocephalusforeningen

  • Røde Kors

  • Sagatun brukerstyrt senter

  • Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner

  • Samarbeidsforum for estetiske fag

  • Samarbeidsforum mot fattigdom i Norge (SF)

  • Selvhjelpsstiftelsen

  • Seniorsaken i Norge

  • Seniorstøtten

  • Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE)

  • Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser (SEPREP)

  • Senter for samisk i opplæringa

  • Senter for seniorpolitikk

  • Sentralenheten for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

  • Senter mot incest og seksuelle overgrep Sør-Trøndelag

  • Senter mot seksuelle overgrep Telemark

  • SINTEF Helse

  • Sintef Unimed, Helsetjenesteforskning i Trondheim

  • Skeiv ungdom

  • Skolenes landsforbund

  • Skolelederforbundet

  • Spekter

  • Spillavhengighet Norge

  • Spiseforstyrrelsesforeningen

  • Stabburshella bruker- og pårørendeforum og værested

  • Stiftelsen Albatrossen ettervernsenter

  • Stiftelsen Angstringen Norge (ARN)

  • Stiftelsen barnas rettigheter

  • Stiftelsen Det er mitt valg

  • Stiftelsen Fransiskushjelpen

  • Stiftelsen fellesskap mot seksuelle overgrep (FMSO) og medlemssentra deira

  • Stiftelsen Golden Colombia

  • Stiftelsen Institutt for spiseforstyrrelser

  • Stiftelsen iOmsorg

  • Stiftelsen Kirkens Familievern

  • Stiftelsen Menneskerettighetshuset

  • Stiftelsen Organdonasjon

  • Stiftelsen Phoenix Haga

  • Stiftelsen Pinsevennenes evangeliesentre

  • Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning

  • Stiftelsen Pårørendesenteret

  • Stine Sofies Stiftelse

  • Stoffskifteforbundet

  • Tankesmien Agenda

  • Taterne/Romanifolkets menneskerettighetsforening

  • Telemarksforskning

  • Trust Arktikugol

  • Turner Syndrom foreningen i Norge

  • Tvillingforeldreforeningen

  • Tyrili Utvikling og prosjekt – stiftelse

  • Uføres Landsorganisasjon ULO

  • Ungdom mot narkotika – UMN

  • Ung i Trafikk

  • UNICEF Norge

  • Unge funksjonshemmede

  • Uni Research AS

  • Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester

  • Velferdsalliansen

  • Velferdsforskningsinstituttet NOVA

  • Vestlandske Blindeforbund

  • Verdensorganisasjonen for små barns oppvekst og danning

  • Visma

  • Voksenopplæringsforbundet (VOFO)

  • Vårres regionalt brukerstyrt senter Midt-Norge

  • Yngre legers forening

  • Abelia – forum for friskoler

  • Aleris Helse AS

  • Alliance Healthcare Norge AS

  • Farma Holding

  • Frittstående grunnskoler

  • Frittstående videregående skoler

  • Fürst medisinske laboratorium AS

  • IKT Norge

  • Kanvas

  • Kristne Friskolers Forbund (KFF)

  • Landets private sykehus

  • Læringsverkstedet

  • Norges Montessoriforbund

  • Norske Fag- og Friskolers Landsforbund

  • Norlandia

  • Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

  • Private barnehager

  • Private barnehagers landsforbund (PBL)

  • Private barnehager i Asker

  • Steinerbarnehagene Norge

  • Steinerskoleforbundet

  • The Association of Norwegian International Baccalaureate Schools

  • Trygge barnehager

  • Unicare

  • Virke

  • Volvat Medisinske Senter AS

Det kom inn 148 høringssvar. Disse høringsinstansene har kommentert forslagene:

  • Helse- og omsorgsdepartementet

  • Klima- og miljødepartementet

  • Justis- og beredskapsdepartementet

  • Samferdselsdepartementet

  • Arbeids- og velferdsdirektoratet

  • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

  • Barneombudet

  • Datatilsynet

  • Direktoratet for e-helse

  • Domstoladministrasjonen

  • Folkehelseinstituttet

  • Foreldreutvalg for barnehager (FUB)

  • Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG)

  • Helsedirektoratet

  • Husbanken

  • Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

  • Kompetanse Norge

  • Likestillings- og diskrimineringsombudet

  • NAKU (Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming)

  • Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser

  • Nasjonalt nettverk for regionale koordinerende enheter

  • Politidirektoratet

  • Sekretariatet for konfliktrådene

  • Statens helsetilsyn

  • Statped

  • Utdanningsdirektoratet

  • Akershus universitetssykehus HF

  • Avdeling for barne- og ungdomspsykiatri og barnehabilitering, Sykehuset Østfold.

  • Barne-, ungdoms- og familieetaten, region øst (Bufetat)

  • Bufetat region Midt-Norge

  • Bufetat region sør

  • Habiliteringstjenesten i Sykehuset Innlandet HF

  • Helse Midt-Norge RHF

  • Helse Nord-Trøndelag HF

  • Helse Sør-Øst RHF

  • Helse Vest RHF

  • Kapellveien habiliteringssenter

  • Kompetansesenter rus – Oslo

  • Nordlandssykehuset HF

  • Norsk Helsenett SF

  • Oslo universitetssykehus HF

  • Pilar Kompetansetjenesten for psykisk helse og barnevern. Tidligere RBUP Øst og Sør

  • RKBU Nord

  • Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) Vest

  • St. Olavs hospital

  • Sykehuset i Vestfold, Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling

  • Sykehuset i Vestfold, Habilitering, klinikk medisin

  • Sørlandet sykehus HF

  • Sunnaas sykehus HF

  • Tannhelse Rogaland FKF (Den offentlige tannhelsetjenesten i Rogaland)

  • Tannhelsekompetansesenteret (TAKO-senteret), Lovisenberg Diakonale Sykehus

  • Universitetssykehuset Nord-Norge HF

  • Vestre Viken HF

  • Statsforvalteren i Agder

  • Statsforvalteren i Innlandet

  • Statsforvalteren i Oslo og Viken

  • Statsforvalteren i Rogaland

  • Statsforvalteren i Trøndelag

  • Statsforvalteren i Vestland

  • Nordland fylkeskommune

  • Vestland fylkeskommune

  • Viken fylkeskommune

  • Arendal kommune

  • Askøy kommune

  • Bergen kommune

  • Bærum kommune

  • Drammen kommune

  • Fredrikstad kommune

  • Horten kommune

  • Larvik kommune

  • Lunner kommune

  • Midt-Telemark kommune

  • Moss kommune

  • Nettverk for Koordinerende Enheter, Follo

  • Oslo kommune, Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap

  • Ringerike kommune, koordinerende enhet

  • Tromsø kommune

  • Trondheim kommune

  • Ålesund kommune

  • Institutt for samfunnspsykologi, Psykologisk fakultet, Universitetet i Bergen

  • Nasjonalt senter for Læringsmiljø og atferdsforskning v/Universitetet i Stavanger

  • ADHD Norge

  • Actis –Rusfeltets samarbeidsorgan

  • Advokatforeningen

  • Akademikerne

  • Aktivitørforbundet i Delta

  • Arbeiderbevegelsens Rus- og Sosialpolitiske Forbund

  • Autismeforeningen i Norge

  • BarnsBeste –Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende

  • Bransjeforeningen Arbeid & Inkludering i NHO

  • Den norske legeforening

  • Den norske tannlegeforening

  • Diabetesforbundet

  • Elevorganisasjonen

  • Fellesorganisasjon FO

  • Forandringsfabrikken

  • Foreningen 2 Foreldre

  • Foreningen for hjertesyke barn

  • Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

  • HLF (Hørselshemmedes Landsforbund)

  • Handikappede barns foreldreforening (HBF)

  • InorAdopt

  • KS

  • Kirkerådet, Den norske kirke

  • Kliniske ernæringsfysiologers forening tilsluttet Forskerforbundet (KEFF)

  • Kreftforeningen

  • Kristne Friskolers Forbund

  • LHL, LHL Hjerneslag og LHL Astma og allergi

  • LO Norge

  • Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende (LUPE)

  • Landsforeningen for Pårørende innen psykisk helse (LPP)

  • Lovisenberg Diakonale Sykehus

  • Løvemammaene

  • ME-foreldrene

  • NHO

  • Norges Døveforbund

  • Norges Kvinne- og familieforbund

  • Norges idrettsforbund

  • Norsk Epilepsiforbund

  • Norsk Forbund for Utviklingshemmede

  • Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for barne- og ungdomsfysioterapi

  • Norsk Kiropraktorforening

  • Norsk Pasientforening

  • Norsk Sykepleierforbund

  • Norsk Tannpleierforening

  • Norsk psykologforening

  • Norske Fag- og Friskolers Landsforbund

  • Norske Sykehusfarmasøyters Forening

  • Norske ortoptisters forening

  • OMEP Norge, Verdensorganisasjonen for små barns oppvekst og danning

  • Personskadeforbundet LTN

  • PitStop Norge

  • Redd Barna

  • Rådet for personer med funksjonsnedsettelse i Nordland

  • Rådet for psykisk helse

  • Samfunnsviterne

  • Sentralt ungdomsråd i Oslo (SUR)

  • Stine Sofies Stiftelse

  • Unio

  • Utdanningsforbundet

  • Voksne for Barn

  • Voksne med medfødt hjertefeil

Av disse høringsinstansene har følgende uttalt at de ikke har merknader til høringsforslaget eller at de ikke ønsker å avgi høringsuttalelse:

  • Forsvarsdepartementet

  • Utenriksdepartementet

  • NOKUT

  • Statistisk sentralbyrå

  • Røros kommune

  • Lenden skole og ressurssenter

Fotnoter

1.

NOU 2018: 18 Trygge rammer for fosterhjem s. 84–85

2.

Ibid. s 86

3.

NOU 2016: 17 På lik linje – Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming s. 208–209

4.

NOU 2016: 16 Ny barnevernslov. Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse s. 82

Til dokumentets forside