2 Bakgrunnen for lovforslaget
2.1 Behovet for lovendringer i forsvarsloven og folketrygdloven
Gjennom Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) Kampkraft og bærekraft ga Stortinget sin tilslutning til behovet for å reformere utdanningssystemet i Forsvaret. Målet for utdanningsreformen (URE) var å skape bedre forutsetninger for kvalitet i utdanningen og samtidig redusere utgifter. FHS, Krigsskolen, Sjøkrigsskolen, Luftkrigsskolen og Forsvarets ingeniørhøgskole ble slått sammen til én høyskole – Forsvarets høgskole med oppstart høsten 2018. Høsten 2020 ble også språk- og etterretningsskolen (SESK) ved Etterretningstjenestens våpenskole underlagt FHS.
URE la til grunn at nytt forvaltningssystem for studentene skulle bygge på modellen fra Cyberingeniørskolen (tidligere Forsvarets ingeniørhøgskole). Det følger av punkt 8.5.4.1 i Prop. 151 S (2015–2016) at «[e]levene på Krigsskolen, Sjøkrigsskolen og Luftkrigsskolen er tilsatt som kadetter med full lønn under utdanning, mens studentene ved Forsvarets ingeniørhøgskole (FIH) og Forsvarets etterretningshøgskole (FEH) kompenseres som korporaler med fri kost og losji.» Etter den nye ordningen skulle derfor bachelorstudentene få tilsvarende vilkår som studentene ved Cyberingeniørskolen, og defineres i kategorien ikke-ansatt. I tråd med Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) harmoniserte Forsvaret vilkårene mellom Forsvarets egne akkrediterte utdanninger, samtidig som det var en harmonisering mot sivil sektor.
Studentene på bachelorutdanning og årsstudium mottar ikke lenger lønn, men derimot en godtgjøring i form av utdanningstillegg tilsvarende grunnbeløpet i folketrygden (1G). I tillegg mottar studentene reisegodtgjøring, fri kost, losji og bekledning. I tillegg kan studentene motta forsørgertillegg, og studentene kan videre søke om sosialstønad, jf. Fredsregulativet for Forsvaret. Studentene gjennomfører frivillig utdanning i Forsvaret. Etter fullført og bestått utdanning er studentene sikret fast tilsetting i Forsvaret, og de pålegges en plikttjeneste i Forsvaret tilsvarende utdanningens lengde.
Etter URE går den grunnleggende offisersutdanningen (GOU) ved FHS over tre år, i noen tilfeller tre og et halvt år, og gir en bachelorgrad i militære studier. Allerede ansatte spesialister vil også kunne søke om opptak til GOU, og må ta permisjon fra sin stilling under utdanningen. I tillegg kan kandidater som allerede har en sivil bachelorgrad søke om å tas opp til årsstudium i militær ledelse og operasjoner, som er en ettårig utdanning for å bli offiser i Forsvaret. Denne utdanningen utgjør i all hovedsak det første året for bachelorstudentene i militære studier for alle fordypninger. Språk- og etterretningsutdanningen og cyberingeniørutdanningen gjennomføres også som en treårig bachelor ved FHS, men disse studentene blir spesialister etter endt utdanning.
Stortinget vedtok gjennom Innst. 336 S (2014–2015) til Prop. 111 LS (2014–2015) Ordningen for militært tilsatte og endringer i forsvarspersonelloven m.m. (militærordningen). Det ble vedtatt en ny ordning for militært tilsatte tilpasset NATOs personellstruktur, med et offiserskorps (OF) og et spesialistkorps (OR). Det skulle skilles mellom offiserer med breddekompetanse og spesialister med dybdekompetanse.
Bachelorstudentene som søker seg til utdanning ved FHS blir en del av en militær organisasjon, og dette medfører særskilte rettigheter og plikter for studentene etter forsvarsloven. Studentene har også rettigheter og plikter etter universitets- og høyskoleloven (uhl.), fordi det med hjemmel i loven er gitt forskrift om at deler av loven også skal gjelde FHS.
Videre regulerer folketrygdloven, yrkesskadeforsikringsloven og forsvarsloven hvilke erstatningsordninger studentene kan være omfattet av. Dette omtales nærmere under i punkt 4.
Erfaringene fra de første årene etter URE med endrede vilkår for bachelorstudentene ved FHS, har synliggjort at det er behov for et forbedret og tydeligere rammeverk for studentenes vilkår, rettigheter og plikter som ikke-ansatt i Forsvaret. Det er viktig for studentene at de har et klart og tydelig rammeverk, slik at det er forutsigbart hvilke rettigheter og plikter de har under utdanningen. Det er viktig at studentene, også før de tas opp til utdanning, er klar over hvilke rettigheter og plikter det innebærer å bli en del av en militær organisasjon som FHS. Et tydelig rammeverk er også en viktig forutsetning for den videre utviklingen av et helhetlig utdanningssystem i Forsvaret.
Lovproposisjonen omfatter bachelorstudentene ved FHS, herunder studentene på Cyberingeniørskolen og SESK, og studentene på årsstudium i militær ledelse og operasjoner. Dette uavhengig om de blir offiserer eller spesialister etter endt utdanning.
2.2 Høringen
Med bakgrunn i behovet for et tydeligere rammeverk for studentenes vilkår, utarbeidet Forsvarsdepartementet et høringsnotat.
Forslag til endringer i forsvarsloven, forskrift 16. juni 2017 nr. 779 om verneplikt og heimevernstjeneste (vernepliktsforskriften) og folketrygdloven ble sendt på alminnelig høring 7. november 2022, med frist 23. januar 2023. Departementets høringsnotat ble publisert på regjeringens hjemmeside. Det var følgelig allment tilgjengelig. Forslaget til endringer i vernepliktsforskriften, vil følges opp i det etterfølgende forskriftsarbeidet.
Høringsnotatet ble sendt direkte til følgende høringsinstanser:
Departementene
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Forsvarets forskningsinstitutt
Forsvarsbygg
Forsvarsmateriell
Forsvarsstaben
Generaladvokaten
NOKUT
Politidirektoratet
Regjeringsadvokaten
Sivilombudet
Språkrådet
Statens pensjonskasse
Stortingets ombudsnemd for Forsvaret
Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen
Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo
Det juridiske fakultet, Universitet i Tromsø
Institutt for forsvarsstudier
Advokatforeningen
Akademikerne
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Befalets fellesorganisasjon
Fellesforbundet
Folk og Forsvar
Forsvarets seniorforbund
Hovedorganisasjonen Virke
Juristforbundet
Krigsskoleutdannede offiserers landsforening
Landsorganisasjonen i Norge
Norges forsvarsforening
Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon
Norges lotteforbund
Norges offisers- og spesialistforbund
Norges veteranforbund for internasjonale operasjoner
Norske reserveoffiserers forbund
Norsk militærjuridisk forening
Norsk tjenestemannslag
Næringslivets Hovedorganisasjon
Personellforbundet
Tillitsvalgtordningen i Forsvaret
Veteranforbundet SIOPS
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund
Følgende høringsinstanser hadde merknader:
Forsvarsstaben
Forsvarets høgskole
Generaladvokaten
Sivilombudet
Befalets Fellesorganisasjon
Kadettenes fellesorganisasjon
Krigsskoleutdannede offiserers landsforening
Norges ingeniør- og teknologorganisasjon
Norges offisers- og spesialistforbund
Norges offisers- og spesialistforbunds kadettutvalg
Norsk studentorganisasjon
Studentrådet ved Forsvarets høgskole
Tillitsvalgtordningen i Forsvaret
Følgende høringsinstanser innga innspill uten merknader:
Justis- og beredskapsdepartementet
Kommunal – og distriktsdepartementet
Samferdselsdepartementet
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Forsvarsmateriell
Norges veteranforbund for internasjonale operasjoner