3 Tjenesteplikt etter forsvarsloven
3.1 Gjeldende rett
Det følger av forsvarsloven § 2 at loven gjelder tjenesteplikt i Forsvaret og rettigheter og plikter knyttet til dette. En person kan pålegges en tjenesteplikt i Forsvaret enten fordi vedkommende har verneplikt, er militært tilsatt eller har inngått annen kontrakt om tjenesteplikt i Forsvaret, jf. forsvarsloven § 2 første ledd.
Verneplikten er hjemlet i Grunnloven § 119, som fastslår at alle norske statsborgere har en alminnelig plikt til å verne om sitt fedreland. Det følger videre av bestemmelsen at pliktens anvendelse og begrensninger skal fastsettes i lov. De juridiske rammene for dagens vernepliktsordning fremkommer i forsvarsloven. Forsvarsloven § 6 regulerer hvem som har verneplikt. Utgangspunktet er at alle norske statsborgere som er skikket til tjeneste i Forsvaret, har verneplikt fra det året de fyller 19 år, til utgangen av det året de fyller 44 år.
Når man har verneplikt følger også en plikt til å gjøre tjeneste i Forsvaret. Denne tjenesteplikten omfatter ordinær og ekstraordinær tjeneste, jf. forsvarsloven § 17. Ordinær tjeneste i fred omfatter førstegangstjeneste, repetisjonstjeneste, årlig heimevernstjeneste og offisers-, befals- og spesialistopplæring. Den ordinære tjenestens samlede lengde som kan pålegges vernepliktige er på 19 måneder, jf. forsvarsloven § 18 første ledd.
I tillegg til de som har tjenesteplikt i Forsvaret som følge av den lovpålagte verneplikten, er det også andre personellkategorier som kan pålegges en tjenesteplikt etter forsvarsloven. Dette er personer som har en tjenesteplikt gjennom et tilsettingsforhold med Forsvaret, eller personer som har inngått kontrakt om tjenesteplikt, jf. forsvarsloven § 2.
Per i dag har Forsvaret kun anledning til å inngå kontrakt om tjenesteplikt med frivillige i Heimevernet og kvinner født før 1. januar 1997, jf. forsvarsloven § 24 og 25. Forsvarets adgang til å inngå slike kontrakter om tjenesteplikt er hjemlet i lov, ettersom tjenesteplikten i Forsvaret kan være inngripende utover det som er vanlig i et ansettelsesforhold.
Stortinget har vedtatt endringer i forsvarsloven som utvider Forsvarets adgang til å inngå kontrakt om tjenesteplikt med personer uten verneplikt og utvidet tjenesteplikt for vernepliktige, jf. Innst. 74 L (2022–2023) til Prop. 134 L (2021–2022). Endringene omfatter imidlertid ikke studentene på bachelornivå ved FHS.
3.2 Høringsnotatet
I høringsnotatet fremgår det at Forsvarsdepartementet mener studentene på bachelornivå ved FHS må være tjenestepliktige under utdanningen. Departementet begrunner dette blant annet med at studentene ikke bare gjennomfører klasseromsundervisning, men også trening og feltøvelser som er nødvendig for at de skal opparbeide seg nødvendig militær kompetanse og erfaring. Gjennom studiet bærer de uniform, og de skal også kunne håndtere våpen. Ettersom hverdagen til studentene er preget av den militære organisasjonen, er det behov for at studentene er underlagt militær kommandomyndighet og at de kan refses disiplinært. Departementet mener derfor det er behov for at studentene har en tjenesteplikt under utdanningen, og at de plikter å gjøre tjeneste i krig eller når krig truer, jf. forsvarsloven § 34.
På bakgrunn av denne vurderingen foreslo departementet en ny bestemmelse i forsvarsloven som gir Forsvaret hjemmel til å inngå kontrakt om utdanning og tjenesteplikt med personer som tas opp til utdanning på bachelornivå i Forsvaret.
Videre ble det foreslått av departementet at det skal fremgå av kontrakten hvilke rettigheter og plikter etter forsvarsloven som gjelder for studentene under utdanningsperioden. Det ble foreslått at tjenesteplikten etter forsvarsloven § 2 skulle reguleres i andre ledd, og at studentene skal inngå kontrakt om utdanning og tjenesteplikt i Forsvaret.
I høringsnotatet ble det også foreslått å lovfeste den arbeidsrettslige statusen til personer som inngår kontrakt i medhold av bestemmelsen. Departementet foreslo at det presiseres at studenter som inngår kontrakt om utdanning og tjenesteplikt med Forsvaret i medhold av bestemmelsen, ikke omfattes av arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven eller ferieloven. Det ble foreslått at kontraktsforholdet ikke skal anses som et ansettelsesforhold med Forsvaret, hverken som militært tilsatte etter forsvarsloven eller sivilt tilsatte etter statsansatteloven. Departementet presiserte i den forbindelse at til tross for at studentene ikke er arbeidstakere under utdanning, er de etter departementets oppfatning omfattet av arbeidsmiljøloven § 1-6 bokstav a.
Det ble også foreslått av departementet å regulere at studentene kan pålegges en plikttjeneste etter endt utdanning.
Det fremkommer av høringsnotatet at Forsvarsdepartementet har vurdert hvorvidt det er hensiktsmessig å innføre en ny kategori tjenestegjørende i forsvarsloven. Departementet kom frem til at det ikke var nødvendig å innføre en ny personellkategori, men at det er tydeligere og mer forutsigbart for bachelorstudentene at det beskrives hvem som omfattes av den nye bestemmelsen i forsvarsloven, i stedet for å etablere en ny kategori som videre må defineres i loven.
Departementet foreslo derfor at denne gruppen skulle betegnes i lovteksten som «personer som tas opp til utdanning på bachelornivå i Forsvaret», og ikke defineres som militære studenter eller elever. Etter departementets syn ville en slik løsning være mer klargjørende for bachelorstudentene ved FHS.
3.3 Høringsinstansenes syn
Flere høringsinstanser har sett behovet for et tydeligere rammeverk for studentene, og viser til at det er positivt at det tas grep for å få på plass løsninger for studentene. De presiserer at det er behov for en klargjøring av studentenes rettigheter og plikter under utdanningen ved FHS. Norges offisers- og spesialistforbund (NOF) har i den forbindelse spilt inn at forslaget «bidrar til å tydeliggjøre kadettenes rettslige status innenfor de ulike områder.» Forsvaret, Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon (NITO) og Sivilombudet støtter departementets forslag til endringer for å tydeliggjøre og bedre studentenes rettigheter ved FHS.
Tillitsvalgtordningen i Forsvaret (TVO) er enig i at det er behov for et tydeligere rammeverk, men mener det er behov for en ytterligere tydeliggjøring av kadettenes rettigheter under utdanningen. Befalets fellesorganisasjon (BFO) uttaler at de er skuffet over at departementet ikke har foreslått å etablere en ordning som skaper tilfredsstillende og nødvendige ordninger som gjenspeiler kadettenes plikter i studietiden. Forsvarets høgskole (FHS) er også av den oppfatning, og uttaler at forslaget vil gi et «fragmentarisk og uoversiktlig regelverk som ikke løser uklarhetene for verken de ansatte eller kadettene ved høgskolen». Studentrådet ved Forsvarets høgskole stiller spørsmål ved om de foreslåtte endringene vil føre til en mer forutsigbar utdanning for studentene.
BFO trekker også frem hvor viktig studentene er for Forsvaret og Forsvarets kapasitet, og at regelverket må gjenspeile dette. BFO mener det fortsatt vil knytte seg usikkerhet til rettigheter og dekninger med departementets forslag, at det fortsatt er områder som er uregulerte og at kadettene fortsatt vil mangle forutsigbarhet. BFO mener at dette må korrigeres før fremleggelse for Stortinget.
Forsvaret har spilt inn at behovet for å inngå kontrakt om utdanning ikke kun er relevant for utdanninger på bachelornivå i Forsvaret. De har i den forbindelse spilt inn at forslaget til ny § 25 c i forsvarsloven må ha et videre virkeområde. De mener bestemmelsen også bør omfatte spesialistutdanninger, herunder cyberteknikere, utdanning til Forsvarets spesialstyrker, teknisk lederutdanning og lagførerutdanning i Hæren.
Som det redegjøres for under, har FHS spilt inn at det er behov for å etablere en ny personellkategori. De mener at denne personellkategorien kan omfattes av forsvarsloven § 2 hvor det defineres hvem som har tjenesteplikt. FHS er av den oppfatning at dersom denne endringen i forsvarsloven § 2 gjennomføres, vil en kontrakt med hver enkelt student være overflødig. FHS uttaler også at studentenes tjenesteplikt, både under og etter studiet, bør reguleres i lov, og ikke i kontrakt av hensyn til legalitetsprinsippet.
Flere av høringsinstansene har både ønske om, og ser behovet for, å etablere en egen personellkategori. Flere tar til orde for at «militære studenter» eller «militære kadetter» bør benyttes. Gjennomgående mener disse høringsinstansene at en manglende definisjon av en personellkategori vil kunne skape forvirring angående hvilke lover og regler som gjelder for studentene ved FHS, og åpne for tolkninger av regelverket. De mener at forvaltningen vil forenkles gjennom en innføring av begrepet «militær student» eller «militær kadett».
Det påpekes av Norsk studentorganisasjon (NSO) at i arbeidet med en tydeliggjøring, er det lite hensiktsmessig å beskrive hvem som omfattes av den nye bestemmelsen i forsvarsloven, i stedet for å etablere en ny personellkategori. FHS uttaler at en ny personellkategori vil skape forutsigbarhet for studentene, og vil bidra til en presisering av kadettenes status under utdanning ved FHS. FHS påpeker også at det bør være tydelig for søker og bachelorstudenter ved FHS hva de søker seg til, og hva de forplikter seg til. FHS påpeker videre at det er «lite hensiktsmessig å koble statusen til bachelorkadettene ved FHS til verneplikten etter forsvarsloven». De viser videre til at det vil:
«skape forvirring når man trekker inn verneplikt under tjeneste, og anbefaler å opprette en ny kategori personell som heter militær student som har tilhørende rettigheter og plikter etter forsvarsloven».
Videre mener TVO og Studentrådet ved Forsvarets høgskole det er viktig at samtlige kadetter i Forsvaret inkluderes under benevnelsen «militær student» eller «militær kadett». Det vises i den forbindelse til at departementet ikke har vist til kadettene som tar årsstudium ved FHS i sitt høringsnotat.
Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL) og NOF uttaler derimot at de har forståelse for at det ikke er hensiktsmessig å innføre en ny personellkategori for de militære studentene/kadettene. NOF uttaler at de ikke kan se hva det skal gi av fordeler. NOF uttaler imidlertid også at:
«Samtidig må det presiseres at det i bestemmelsesverket for militært personell (eksempelvis HR-bestemmelsene for utdanning) tydelig fremkommer at dette personellet er kadetter. Kadettbegrepet er videreført i militært regelverk, selv om vilkårene ble betydelig endret ifm URE. Vi kan dog ikke se at dette må gjenspeiles i lovverket. Uansett kan det være hensiktsmessig i lovforslaget å tydelig omtale aktuell personellgruppen som «kadetter».»
KOL skriver videre at høringsforslaget innebærer «ingen tydelig avklaring av tjenestevilkårene, men etablering av en ny personellkategori, uten at denne tydelig defineres i loven. Dette kan neppe være meningen.»
NOF er positive til at den arbeidsrettslige statusen til personell som tas opp til utdanning i Forsvaret tydeliggjøres. KOL på sin side er av den oppfatning at kadettene bør gis midlertidig tilsetting de to til tre årene utdanningen varer. BFO er av samme oppfatning, og mener at kadetter bør få en ansettelse etter det første året som student ved FHS, eller ved gjennomført førstegangstjeneste. De mener at departementets forslag er kompliserende, og at dette kunne være forenklet ved at studentene fikk et ansettelsesforhold i Forsvaret.
Generaladvokaten har påpekt i sitt innspill at til tross for at departementet ikke ønsker å etablere en ny personellkategori, har de likevel foreslått å etablere en ny kategori i folketrygdloven § 13-8 bokstav d. Denne kategorien omtales som «personer under utdanning i Forsvaret». Videre anbefaler Generaladvokaten å presisere at kadettene omfattes av disiplinærloven, og at de kan refses disiplinært. I den forbindelse foreslår de enten at disiplinærloven § 3 endres til å omfatte «personer under utdanning i Forsvaret», alternativt at departementet presiserer de disiplinærrettslige konsekvensene i proposisjonen. FHS har også spilt inn at «militære studenter» bør inntas i disiplinærloven § 3.
BFO, Studentrådet ved Forsvaret Høgskole, Norges offisers- og spesialistforbunds kadettutvalg (NOFKA) og Kadettenes fellesorganisasjon (KAFO) har spilt inn at studentenes tjenestetid må defineres, og at det er en forventning om at det settes klare rammer til hvordan kadettenes studiehverdag skal gjennomføres. Disse høringsinstansene mener studiebelastningen er for høy, og medfører en uholdbar situasjon for studentene. BFO uttaler i den forbindelse at:
«En hverdag som er så strengt regulert når det gjelder plikter, og med stor usikkerhet når det gjelder egen fritid, boforhold og rettigheter, må rammes bedre inn når det gjelder studiets ytre rammer og forventet belastning.»
Studentrådet ved Forsvarets Høgskole skriver i den forbindelse at det er behov for en lov som ivaretar tjenestetid for kadetter, eller i det minste legger grunnlaget for at det skal bli ivaretatt. NOFKA og KAFO er av den oppfatning at dette bør reguleres i lov og at tjenestetiden bør defineres som «tiden kadettene bruker på undervisning og annen aktivitet i regi av skolen, som øvelser, og kan sammenlignes med arbeidstid for ansatte.» Det påpekes videre at økt forutsigbarhet for studentene vil bidra til at studiebelastningen blir enklere å håndtere.
Videre har BFO, NOFKA og KAFO spilt inn at det er en stor svakhet at studentene ikke har pensjonsopptjening under utdanningen, på lik linje med personell inne til førstegangstjeneste og militært tilsatte. NOFKA og KAFO mener at studentene bør ha opptjening av pensjon tilsvarende førstegangstjenestegjørende, under hele utdanningen. BFO mener derfor at det må igangsettes et arbeid for at studentene har pensjonsopptjening etter folketrygdens bestemmelser og i Statens pensjonskasse.
3.4 Departementets vurderinger
Departementet er enig med flere høringsinstanser i at det er behov for et tydeligere rammeverk for studentene, og en klargjøring av studentenes rettigheter og plikter under utdanningen ved FHS. Departementet presiserer at dette ikke innebærer at alle rettigheter bør lovreguleres, men at det er de overordnede rammene som bør fremgå av forsvarsloven. Det betyr at noen av rettighetene studentene har, fortsatt kan fremgå av forsvarsinternt regelverk. Departementet er også enig med BFO i at regelverket må gjenspeile hvor viktig studentene er for Forsvaret og Forsvarets kapasitet.
Flere av høringsinstansene har spilt inn at det bør opprettes en egen personellkategori for studentene på bachelornivå ved FHS, og at dette vil skape forutsigbarhet for studentene. Etter en ny vurdering ser departementet at en slik kategorisering av studentene kan ha visse fordeler. Av de begreper som har vært tatt opp av høringsinstansene, er departementet av den oppfatning at «militære studenter» er det mest dekkende. Departementet mener at å innføre begrepet «militære studenter» i forsvarsloven vil kunne bidra til en synliggjøring av studentene som gruppe i forsvarsloven. Begrepet «militære studenter» vil også, etter departementets syn, tydeliggjøre at studentene har rettigheter og plikter både etter forsvarsloven, men også etter universitets- og høyskoleloven på lik linje med andre studenter som tar en høyskoleutdanning.
Ettersom det nå foreslås innført en ny personellkategori med en tydelig definisjon i loven, anses innspillet fra KOL som ivaretatt. Departementet forstår flere av høringsinstansene dithen at de imidlertid mener at det er behov for større endringer i forsvarsloven for å gjøre regelverket tydelig og forutsigbart nok for studentene. Dette synet deler ikke departementet. Bakgrunnen for dette er at forsvarsloven gjelder tjenesteplikt i Forsvaret, og rettigheter og plikter knyttet til den. Etter forsvarsloven § 2 første ledd er det personer som er vernepliktige, militært tilsatte eller personer med kontrakt om tjeneste med Forsvaret, som har tjenesteplikt. Forsvarsloven er bygget opp rundt disse begrepene, og bestemmelsene som omhandler «tjenestepliktige» vil gjelde for alle de nevnte persongruppene.
Departementet mener derfor at det ikke er behov for en omfattende endring av forsvarsloven, ettersom en «militær student» vil være tjenestepliktig etter forsvarsloven § 2, og dermed omfattes av bestemmelsene som knytter seg til «tjenestepliktige» i de øvrige delene av forsvarsloven. For å synliggjøre at studentene har en slik tjenesteplikt, mener departementet det er hensiktsmessig å innta kategorien «militære studenter» i forsvarsloven § 2.
Ved at departementet foreslår å innføre et nytt begrep som ikke allerede eksisterer i forsvarsloven, vil dette fordre en egen definisjon i forsvarsloven § 3. Departementet er av den oppfatning at det er hensiktsmessig å definere «militære studenter» i forsvarsloven § 3 som «personer som tar utdanning på bachelornivå i Forsvaret». Dette innebærer at også studenter som tas opp til årsstudium er omfattet av bestemmelsen. Noen høringsinstanser har oppfattet det slik at departementet ikke har hensyntatt studentene på årsstudium i lovarbeidet. Departementet vil presisere at en slik tolkning ikke stemmer, og at ordlyden også omfatter årsstudium samt øvrige bachelorutdanninger, uavhengig av om de blir spesialister eller offiserer etter endt utdanning.
Departementet støtter FHS i at det bør være tydelig for søker og bachelorstudenter ved FHS hva de søker seg til og hva de forplikter seg til. I den forbindelse mener departementet at en definisjon av «militære studenter» som personellgruppe, sammenholdt med utdanningskontrakten studentene skal inngå, vil tydeliggjøre de forpliktelsene studentene har under utdanningen.
Departementet registrerer at FHS er av den oppfatning at forslaget som ble sendt på høring innebærer at bachelorstudentene er «vernepliktig i tjeneste». Departementet finner grunn til å presisere at forslaget ikke innebærer å koble studentenes status til verneplikten etter forsvarsloven. Dette er derfor ikke riktig forståelse av departementets forslag. Det er foreslått at Forsvaret skal gis hjemmel til å inngå kontrakt om tjenesteplikt med studentene. Studentenes tjenesteplikt er derfor ikke koblet opp mot verneplikten, men derimot hjemlet i kontrakt med en tydelig kobling til forsvarsloven § 2.
Noen høringsinstanser har også tatt til orde for at studentene bør tilsettes etter første året av utdanningen, eventuelt fra første dag dersom førstegangstjenesten er gjennomført. Flere mener at dette vil forenkle forvaltningen av studentene. Departementet har lagt forutsetningen i utdanningsreformen til grunn, hvor det ble besluttet at studentene ikke lenger skulle være ansatt. Departementet foreslår ingen endringer på dette punkt.
Til Generaladvokatens og FHS’ innspill om at kadettenes disiplinærrettslige status må klargjøres, jobber departementet med en lovproposisjon om revisjon av blant annet disiplinærloven. Innspillene vil bli ivaretatt i dette arbeidet.
Forsvaret og FHS har kommet med innspill til forslaget om å gi Forsvaret hjemmel i forsvarsloven til å inngå kontrakt om tjenesteplikt. Departementet registrerer at Forsvaret mener at virkeområdet til den foreslåtte bestemmelsen i forsvarsloven skal utvides til også å gjelde spesialistutdanninger, herunder cyberteknikere, utdanning til Forsvarets spesialstyrker, teknisk lederutdanning og lagførerutdanning i Hæren. Departementet vil i den forbindelse presisere at hensikten med lovarbeidet har vært å klargjøre rettigheter og plikter for studenter som tar en utdanning på bachelornivå ved FHS, som etter utdanningsreformen ikke lenger er ansatt i utdanningsperioden. Andre utdanninger i Forsvaret, herunder de spesialistutdanninger Forsvaret nevner, faller følgelig utenfor dette lovarbeidet. Departementet påpeker at bestemmelsen gjelder studenter på bachelorutdanning ved FHS uavhengig av om de blir offiserer eller spesialister etter endt utdanning.
FHS har gitt innspill om at tjenesteplikten både under og etter studiet bør være regulert i lov og ikke kontrakt. Videre at studentene bør tas inn i § 2 der det fremgår hvem som har tjenesteplikt, og at dette vil gjøre en kontrakt overflødig. Departementet er ikke enig med FHS i at ved å innta studentene i § 2, vil en kontrakt om tjenesteplikt være overflødig. Departementet viser til at en plikt til å gjøre tjeneste i Forsvaret kan en person pålegges enten fordi personen er vernepliktig eller har inngått kontrakt med Forsvaret om tjeneste. Lovens system er bygget rundt dette og adgangen til å inngå kontrakt om tjeneste er særskilt regulert i loven. Når departementet nå foreslår at militære studenter skal inngå kontrakt om tjenesteplikt, er det for å klargjøre at tjenesteplikten for disse ikke er koblet til verneplikten, men derimot «inngått kontrakt om tjeneste». Dette gir en tydelig forankring av tjenesteplikten. Etter departementets oppfatning er kontrakten derfor av selvstendig betydning. Departementet mener videre at inngåelse av kontrakt vil tydeliggjøre og skape større forutsigbarhet for studentene knyttet til hva det innebærer å bli en del av en militær organisasjon som FHS. Tjenesteplikten etter fullført studie vil følge av at de inngår kontrakt om tilsetting med Forsvaret, og er militært tilsatt.
I lys av at departementet nå likevel foreslår å innføre begrepet «militære studenter» i forsvarsloven, er departementet av den oppfatning at man bør innta studentene i forsvarsloven § 2. Selv om militære studenter er omfattet av «inngå kontrakt om tjeneste med Forsvaret» i forsvarsloven § 2 første ledd andre punktum, ser departementet at det kan være hensiktsmessig at dette fremgår uttrykkelig i lovteksten på samme måte som det er gjort for militært tilsatte. Dette har først og fremst til hensikt å synliggjøre at de militære studentene er en gruppe tjenestepliktig personell i Forsvaret. Departementet foreslår derfor at «militære studenter» inntas i forsvarsloven § 2 første ledd andre punktum slik at det fremgår uttrykkelig at militære studenter er tjenestepliktige.
Departementet har i forarbeidene til den nylig vedtatte lovendringen av forsvarsloven § 25, jf. Prop. 134 L (2021–2022) punkt 3.1.4, vurdert det som nødvendig å lovregulere adgangen til å inngå kontrakt om tjenesteplikt. Grunnen til dette er at tjenesteplikten i Forsvaret er ansett å være så inngripende at Forsvaret må ha hjemmel i lov for å pålegge personer en slik tjenesteplikt. Departementets forslag til ny § 25 c er i tråd med denne vurderingen, og lovfester at Forsvaret kan inngå kontrakt om tjenesteplikt med militære studenter.
Flere høringsinstanser har spilt inn at studentenes tjenestetid under utdanning må defineres og at dette bør lovreguleres. Departementet erkjenner viktigheten av å ha rammer rundt tjenestetiden. Departementet er av den oppfatning at det er viktig for den enkelte student at de har en stor grad av forutsigbarhet knyttet til utdanningen, og hva det forventes at de deltar på. Departementet deler her høringsinstansenes syn. Departementet vil imidlertid presisere at ved at studentene har en tjenesteplikt etter forsvarsloven § 2, innebærer dette at de har en plikt til i fred og krig å utføre de oppgavene som Forsvaret tildeler, i den stillingen og på det stedet Forsvaret bestemmer. Hvilke oppgaver de pålegges av Forsvaret under utdanningen, må imidlertid balanseres opp mot det at studentene skal kunne gjennomføre utdanningen og oppnå øvrige læringsmål. Til tross for dette mener departementet det ikke er naturlig å regulere studentenes tjenestetid i forsvarsloven. Det er imidlertid foreslått i § 25 c at departementet gir forskrift om gjennomføringen av utdanningen og tjenesteplikt i Forsvaret. Departementet vil derfor se nærmere på om rammene for tjenesteplikten og studentenes tjenestetid bør reguleres i forskrift for å sikre en tilstrekkelig grad av forutsigbarhet og tydeligere rammer for studentene. Departementet har for øvrig kommet til at forskriftshjemmelen i forslag til § 25 c femte ledd bør endres til at departementet gir forskrift om gjennomføringen av tjenesten, innholdet i kontraktene og tjenesteplikt under utdanningen.
Når det gjelder innspillene knyttet til pensjonsrettigheter etter henholdsvis statens pensjonskasse og folketrygden, mener departementet at dette spørsmålet er på siden av hva som omfattes av lovarbeidet. Det presiseres imidlertid at opptjening av pensjon er knyttet opp mot et arbeidsforhold. Utgangspunktet er derfor at ingen studenter får pensjonsopptjening med mindre de jobber ved siden av studiene.
Når det gjelder studentenes mulighet til å opparbeide pensjonsrettigheter etter folketrygdloven, viser departementet til at i medhold av folketrygdloven § 20-6 får de som i en sammenhengende periode på minst seks måneder utfører militær eller sivil førstegangstjeneste, pensjonsopptjening for perioden. Pensjonsopptjening fastsettes med bakgrunn i opplysninger fra Forsvaret om hvem som har fått godskrevet førstegangstjenesten. Det betyr at studentene får pensjonsopptjening for den perioden de får godskrevet som førstegangstjeneste, etter reglene i folketrygdloven § 20-6.
Departementet deler ikke oppfatningen om at det er en betydelig svakhet at studentene ikke opparbeider seg pensjonsrettigheter under hele utdanningen på lik linje med førstegangstjenestegjørende og militært tilsatte. Etter departementets vurdering er det en vesensforskjell mellom disse når det gjelder pensjonsrettigheter, ved at personer inne til førstegangstjenesten gjennomfører en lovpålagt tjeneste, mens militært ansatte har pensjonsrettigheter som en naturlig følge av et ordinært arbeidsforhold. I tillegg er studentene ved FHS, som det fremgår ovenfor, omfattet av folketrygdloven § 20-6, noe som setter dem i en særstilling hva gjelder pensjonsopptjening sammenlignet med andre studenter. Departementet er derfor ikke enig i høringsinstansenes syn om at det bør etableres ytterligere en særordning hvor studentene har pensjonsopptjening ut over det som fremgår av folketrygdloven § 20-6. Når det gjelder innspillene om at studentene ikke vil kunne ha full opptjening og vil få avkortning med dagens regler, viser departementet til at med ny offentlig tjenestepensjon er det ikke lenger noe som heter full opptjening og avkortning for årskull født fra og med 1963. Dette er derfor ikke en reell problemstilling for studentene på bachelornivå ved FHS.
Departementet opprettholder etter det ovennevnte forslaget om å etablere en ny § 25 c i forsvarsloven med visse endringer. Departementet foreslår å erstatte «studenter som tas opp til bachelorutdanning» i bestemmelsen med «militære studenter». Det foreslås i tillegg å innta «militære studenter» i forsvarsloven § 2 første ledd andre punktum, og å innta en definisjon av hva militære studenter er i forsvarsloven § 3 ny bokstav d. Departementet bemerker at endringene i forsvarsloven § 2 og § 3 ikke har vært sendt på høring.