13 Økonomiske og administrative konsekvenser
13.1 Innledning
Rask bosetting av mange fordrevne fra Ukraina vil legge press på de kommunale tjenestene. Kommunene er i utgangspunktet kompensert for merkostnader ved bosetting, hovedsakelig gjennom integreringstilskuddet. Ved rask bosetting av svært mange vil det kunne bli vanskelig, både økonomisk og praktisk, å gi et tjenestetilbud til de fordrevne. Lovendringene i denne proposisjonen skal gi økt fleksibilitet til kommunene for å lette bosettingen og isolert sett bidra til å gi kommunene økt økonomisk og juridisk handlingsrom til å håndtere bosettingen.
13.2 Integreringsloven
Personer som får innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse, og som blir bosatt, utløser integreringstilskudd og tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap til kommunene. Tilskuddene skal bidra til at kommunene gjennomfører et planmessig bosettings- og integreringsarbeid. Kommunene mottar samme sats per person, uavhengig av kostnader for den enkelte. Det innebærer at kommunene for enkelte personer vil ha høyere utgifter enn tilskuddssatsene og for andre lavere. Kommunene står fritt til å disponere de fleste tilskuddsmidlene innenfor rammen av gjeldende lovverk, og de beholder eventuelle overskudd av midlene.
Integreringstilskuddet utbetales over fem år og skal gi en rimelig dekning av kommunenes gjennomsnittlige merutgifter i bosettingsåret og de fire neste årene. Tilskuddet går blant annet til kommunenes utgifter til introduksjonsprogram/introduksjonsstønad, barne- og ungdomsverntjenester, arbeidspraksis, sosialhjelp, kommunale helsetjenester, barnehager og integreringstiltak i grunnskolen. Dersom de fordrevne fra Ukraina returnerer, faller integreringstilskuddet bort.
Det foreslås ikke å foreta justeringer i integreringstilskuddet som følge av forslagene i høringsnotatet. De foreslåtte endringene skal gi større rom for å gjennomføre kostnadsdempende tiltak enn det som er mulig innenfor dagens regelverk. Dette vil isolert sett bidra til å frigjøre deler av finansieringen som kommunene mottar ved bosetting. Samtidig vil økt adgang til å komme tilbake til introduksjonsprogrammet kunne trekke i motsatt retning.
Forslaget om at plikten i integreringsloven § 6 til å gjennomføre kompetansekartlegging før bosetting ikke gjelder personer som har fått opphold etter utlendingsloven § 34, fritar kommunene for oppgaven, og vil dermed innebære en reduksjon i tilskudd til vertskommunene for denne oppgaven. Vertskommunene mottar et tilskudd på 699 kroner per person for kompetansekartlegging i 2022.
Ved innføring av ny integreringslov 1. januar 2021 fikk fylkeskommunene ansvar for å sørge for karriereveiledning for personer i målgruppen for introduksjonsprogram. Oppgaven er finansiert innenfor kommunerammen.
Forslaget om at retten til opplæring i norsk gjelder i ett år, istedenfor inntil tre år, innebærer at tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap kun utbetales for ett år. Tilskuddet utbetales normalt over tre år. Tilskuddssatsen for År-1 er på 35 800 kroner per person, År-2 på 71 200 kroner og År-3 på 49 100 kroner i 2022. Tilskuddssats for ettårig norskopplæring settes til 45 000 kroner. Fordeling av tilskudd mellom kommuner og fylkeskommuner følger ordinær praksis.
Forskriftshjemmelen medfører i seg selv ingen økonomiske eller administrative konsekvenser. Økonomiske og administrative konsekvenser av eventuelle forskriftsbestemmelser vil bli vurdert ved utarbeidelsen av dem.
Departementet viser for øvrig til forslaget i Prop. 78 S (2021–2022) om å bevilge 50 millioner kroner til tidlig norskopplæring gjennom den eksisterende norskopplæringsordningen. Departementet har lagt til grunn at 10 000 personer vil kunne få opplæring gjennom ordningen med den økte bevilgningen. Det er også foreslått å bevilge 15 millioner kroner til norsktrening og engelsktrening for personer som er fordrevet fra Ukraina, gjennom ordningen Tilskudd til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner.
13.3 Barnevernloven
De foreslåtte unntaksordningene vil gi større rom for å gjennomføre kostnadsdempende tiltak enn det som er mulig innenfor dagens regelverk. Kostnadene knyttet til omsorgssentrene vil følge av den konkrete innretningen på omsorgssentertilbudet, og denne følger ikke direkte av lovforslaget. Det er derfor ikke slik at et gitt bevilgningsbehov eller en konkret kostnadsreduksjon følger direkte av nye lovbestemmelser.
Presiseringen i § 5A-1 om at Barne-, ungdoms- og familieetatens ansvar for å tilby plass i omsorgssenter også gjelder enslige barn med midlertidig kollektiv beskyttelse, innebærer ingen realitetsendring. Endringen om at oppholdet også kan være i familiebasert botilbud, medfører ikke i seg selv økte kostnader. Tvert imot kan dette gi kostnadsbesparelser.
Med forslaget i barnevernloven § 4-4 a nytt tredje ledd er målet å legge til rette for at Norge i ekstraordinære situasjoner kan ta imot, plassere og ivareta et større antall barn som er under offentlig omsorg, eller står uten personer med foreldreansvar, i en annen konvensjonsstat. I en slik ekstraordinær situasjon vil det ikke være aktuelt å lage en avtale med den andre konvensjonsstaten om å dekke utgifter til en plassering av barnet/barna i et omsorgstiltak i Norge. Utgiftene kompenseres gjennom ordninger knyttet til flyktninger.
På grunn av de strenge vilkårene i barnevernloven § 4-4 a mottar sentralmyndigheten svært begrenset med anmodninger om plassering i medhold av artikkel 33 i Haagkonvensjonen 1996. Som følge av forslaget i denne proposisjonen må sentralmyndigheten forvente å få et økt antall anmodninger om plassering i Norge etter konvensjonen. I tillegg vil forslaget innebære at sentralmyndigheten har en sentral pådriverrolle i å kartlegge hvilke kommuner det kan være aktuelt å plassere barna i, til sammenligning med ordinære anmodninger etter artikkel 33 og barnevernloven § 4-4a der aktuell kommune ofte vil følge direkte av anmodningen. Den økte arbeidsmengden for sentralmyndigheten dekkes innenfor gjeldende bevilgning.
13.4 Opplæringsloven og barnehageloven
Fordrevne fra Ukraina som kommer til Norge, vil trenge et barnehage- og skoletilbud raskt. Eksisterende tilskuddsordninger mv. skal i utgangspunktet ivareta kommunesektorens kostnader ved mottak og bosetting av nyankomne personer som er fordrevet fra Ukraina. Nivået på disse tilskuddene justeres med endringer i antall fordrevne som kommer.
Ved en særlig stor tilstrømning kan det oppstå utfordringer knyttet til bemanning, lokaler, læremidler mv. som innebærer at rettighetene ikke kan oppfylles. Forslagene til tilpasninger i regelverket skal, sammen med andre tiltak som planlegges, bidra til at kommunene kan løse disse utfordringene. Det foreslås tilpasninger for å sikre gode prioriteringer lokalt.
13.5 Helselovgivningen
Innledningsvis vil departementet understreke at de foreslåtte forskriftshjemlene i seg selv ikke vil innebære økonomiske eller administrative konsekvenser. Dette vil først være aktuelt dersom departementet ved forskrift beslutter å gjøre unntak helt eller delvis fra plikt- eller rettighetsbestemmelser som fremgår av lovforslaget.
Når det gjelder kapasitetsutfordringer i helse- og omsorgstjenesten på kortere og lengre sikt, og igangsatte og mulige tiltak for å avbøte utfordringene, vises det til redegjørelsen i punkt 10.5.2. Det redegjøres her særlig for tiltak innenfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten, herunder fastlegeordningen.
Spesialisthelsetjenesten foretar nå nødvendige omstillinger og prioriteringer for å kunne håndtere en situasjon med et stort antall ankomster av fordrevne fra Ukraina. Dette kan innebære at flere polikliniske konsultasjoner og elektive behandlinger må utsettes. Antall utsettelser vil avhenge av hvor mange fordrevne som ankommer, og over hvor lang tidsperiode disse vil ankomme. Det må imidlertid kunne antas at antall personer som venter på spesialisthelsetjenester, vil øke noe fremover som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina. Utsettelse av planlagt behandling vil gi spesialisthelsetjenesten lavere aktivitetsbaserte inntekter, samtidig som kostnadene samlet sett vil øke. Hvor mye er uklart på dette tidspunktet.
Endringene som foreslås, er, hvis de besluttes tatt i bruk, langt på vei ment å skulle redusere de administrative konsekvensene som følger av enkelte plikter spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten har i dag. Departementet har imidlertid ikke sikre anslag over omfanget av administrative ressurser som brukes i dag på å overholde disse pliktene. Siden det nå ikke er mulig å si sikkert hvor lenge situasjonen med ankomst av et stort antall fordrevne fra Ukraina vil vare, og heller ikke er mulig å si om det vil bli aktuelt å gjøre unntak helt eller delvis fra de plikt- eller rettighetsbestemmelser som fremgår av lovforslaget, er det uansett ikke mulig å anslå konkret de økonomiske og administrative konsekvensene av forslagene. Endringene kan også medføre behov for at tjenestene må gjøre tilpasninger i administrative rutiner og systemer.
Omstillinger og nødvendig prioritering i spesialisthelsetjenesten vil kunne innebære at flere vil få behov for kommunale helse- og omsorgstjenester, men det er ikke mulig å beregne omfanget av dette. Det må imidlertid kunne legges til grunn at et slikt eventuelt økt behov for kommunale helse- og omsorgstjenester vil få administrative og økonomiske konsekvenser for kommunene.
13.6 Plan- og bygningsloven
Forslaget til §§ 20-9 og 20-10 er i det alt vesentligste utformet tilsvarende som den tidligere beredskapsparagrafen i plan- og bygningsloven § 20-9 for å avhjelpe konsekvensene av covid-19, og som kommunene har erfaring med å bruke.
Forslaget vil gi større handlingsrom til å gjennomføre nødvendige tiltak raskere og rimeligere enn det som er mulig innenfor dagens regelverk.
Tiltakshavere vil kunne ha særlig nytte av reduserte saksbehandlingsfrister. De positive ikke-prissatte effektene av reduserte saksbehandlingsfrister er at disse bidrar til å fjerne usikkerhet knyttet til lang kommunal saksbehandling. Forslaget vil dermed kunne sikre rask fremdrift.
For kommunene og statsforvalterne vil forslaget innebære at de må prioritere behandlingen av saker som omfattes av virkeområdet til bestemmelsen. Dette kan gå på bekostning av behandlingen av øvrige saker. Den ekstraordinære situasjonen som invasjonen av Ukraina innebærer, tilsier at hensynet til kommunene og statsforvalterne må vike i en viss utstrekning.
Forslaget til midlertidig lovendring vil innebære en forenkling både for tiltakshavere og til en viss grad også lokale bygningsmyndigheter, gjennom forenklede krav til behandling. Departementet ser dette som en besparelse for alle involverte parter som vil ha en nytteeffekt. Omfanget av denne besparelsen er ikke beregnet.
Utover dette mener departementet at forslaget ikke vil innebære økonomiske eller administrative konsekvenser av negativ betydning for det offentlige eller private.
13.7 Sykepengerett for pensjonert personell som ivaretar et ekstraordinært personellbehov som følge av ankomstene av fordrevne fra Ukraina
I forslaget til nytt tredje ledd i folketrygdloven § 8-52 gis det sykepengerett også til dem med full offentlig AFP som mottar pensjonistlønn etter særskilt fastsatt sats for tjeneste som er nødvendig for å ivareta et ekstraordinært personellbehov som følge av det høye antallet av fordrevne fra Ukraina som har kommet til Norge. Det finnes ikke sikre holdepunkter for hvor mange som vil bli berørt av forslaget, men det antas å være relativt få. På svært usikkert grunnlag har Arbeids- og velferdsdirektoratet anslått merutgiftene til å utgjøre om lag to millioner kroner. Det er da blant annet antatt at denne gruppen i gjennomsnitt vil jobbe 50 prosent stilling, og at de vil jobbe i seks måneder i 2022.