Prop. 11 LS (2019–2020)

Endringer i vegfraktloven mv. (elektroniske fraktbrev) og samtykke til ratifikasjon av tilleggsprotokoll 20. februar 2008 om elektroniske fraktbrev (eCMR) til Genève-konvensjonen 19. mai 1956 om fraktavtaler ved internasjonal godsbefordring på veg (CMR)

Til innholdsfortegnelse

3 Om fraktbrev

Fraktbrev spiller en viktig rolle ved godsbefordring på vei, og da særlig ved internasjonal godsbefordring. For det første har fraktbrevet en sentral stilling i det transportrettslige forholdet mellom partene i fraktavtalen. Inngår transportavtalen som et element i en avtale om kjøp, vil fraktbrevet også ha kjøpsrettslig betydning i forholdet mellom kjøperen og selgeren.

Fraktbrevet har flere funksjoner. Etter vegfraktloven skal det inneholde visse faste opplysninger av betydning for fraktavtalen og en eventuell underliggende kjøpsavtale, jf. vegfraktloven §§ 9 og 10. Videre forutsettes det i flere av vegfraktlovens regler at fraktbrevet kan gis nye påtegninger underveis, se eksempelvis § 13 annet ledd og § 18 fjerde ledd. I nær tilknytning til dette står fraktbrevets bevisfunksjon. Etter § 13 første ledd vil bevisfunksjonen gjelde både for avtalevilkårene og for fraktførerens overtakelse av godset, såfremt ikke annet er godtgjort. Fraktbrevet har også betydning for råderetten over godset, jf. §§ 17 til 19. Selv om fraktbrev kan spille en vesentlig rolle både transportsrettslig og eventuelt kjøpsrettslig, vil ikke manglende utstedelse av fraktbrev, eller feil ved innholdet i det, i seg selv gjøre avtalen ugyldig, jf. § 7 annet ledd.