Prop. 11 LS (2019–2020)

Endringer i vegfraktloven mv. (elektroniske fraktbrev) og samtykke til ratifikasjon av tilleggsprotokoll 20. februar 2008 om elektroniske fraktbrev (eCMR) til Genève-konvensjonen 19. mai 1956 om fraktavtaler ved internasjonal godsbefordring på veg (CMR)

Til innholdsfortegnelse

6 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

6.1 Endringene i vegfraktloven

Til overskriften foran § 7

Som en konsekvens av endringsforslagene foreslås det å endre overskriften foran § 7 og oppheve overskriftene foran §§ 9 og 11.

Til § 7

I annet og tredje ledd er ordet «utskrevet» endret til «utferdiget» for å gjøre bestemmelsene teknologinøytrale.

Til § 8

I første ledd første punktum, annet ledd første punktum og tredje ledd foreslås det at ordet «utskrives» endres til «utferdiges» for å gjøre bestemmelsene teknologinøytrale. I praksis vil tredje ledd komme til anvendelse ved papirbaserte fraktbrev, mens forslagets § 8 a annet ledd vil gjelde ved elektroniske fraktbrev.

Til § 8 a

Bestemmelsen er ny og gjennomfører regler fra eCMR i vegfraktloven. I bestemmelsen er det gitt regler om utferdigelse mv. av elektroniske fraktbrev, som gjelder under den forutsetning at partene er enige om å benytte seg av elektronisk fraktbrev. Reglene kommer til anvendelse ved både innenriks og internasjonal godsbefordring, så fremt partene har avtalt bruk av elektronisk fraktbrev. Ved internasjonal godsbefordring vil begrepet «elektronisk fraktbrev» måtte tolkes i tråd med det tilsvarende begrepet i eCMR, og departementet anser det ikke ønskelig å lovfeste noen definisjon av begrepet.

Første ledd første punktum gir uttrykk for at tilgang til opplysningene i et elektronisk fraktbrev har samme rettsvirkning som å inneha et eksemplar av et fraktbrev på papir. Bestemmelsen tar særlig sikte på å gjennomføre eCMR artikkel 2 nr. 2, samt forutsetningen i artikkel 3 nr. 3 om at tilgang til opplysningene trer i stedet for kravet om å utferdige fraktbrevet i tre eksemplarer. Bestemmelsen får dermed betydning for tolkningen av § 8 første ledd første punktum, men også annet ledd første punktum som gjelder ved innenriks befordring. Ved avtale om bruk av elektronisk fraktbrev må disse bestemmelsene forstås slik at det ikke stilles noe krav om utferdigelse av flere eksemplarer, selv om det heller ikke er noe i veien for å gjøre det. Partene har adgang til å avtale den nærmere gjennomføringen av dette innenfor rammene av forslagets § 8 a tredje ledd annet punktum. Den Norske Advokatforening har i sitt høringssvar foreslått å endre ordene «eksemplar av et fraktbrev på papir» til «utskrevet fraktbrev». Departementet finner det ikke hensiktsmessig å innta uttrykket «utskrevet fraktbrev» i den nye lovbestemmelsen når det samme uttrykket foreslås sløyfet i andre bestemmelser i loven.

Første ledd annet punktum gjennomfører eCMR artikkel 6 nr. 1, og gir avsenderen adgang til å kreve at fraktføreren utsteder kvittering for varene og gir nærmere angitt informasjon. Etter tredje punktum anses et elektronisk fraktbrev å være levert i vegfraktlovens forstand når mottakeren har fått tilgang til opplysningene i det.

Annet ledd gjelder undertegning av et elektronisk fraktbrev og er dermed motstykket til § 8 tredje ledd, som får anvendelse ved bruk av papirbaserte fraktbrev. Etter annet ledd første punktum skal et elektronisk fraktbrev som er utferdiget i riket, anses undertegnet når det er «signert med en pålitelig elektronisk signatur som sikrer at den er knyttet til det elektroniske fraktbrevet». Ordlyden reflekterer tilleggsprotokollen artikkel 3 nr. 1 og skal forstås tilsvarende som denne. Det innebærer at det kan legges til grunn at en elektronisk signatur er pålitelig, med mindre annet bevises, hvis den elektroniske signaturen oppfyller vilkårene i tilleggsprotokollen artikkel 3 nr. 1 bokstav (a) til (d). Avansert elektronisk signatur og avansert elektronisk segl i samsvar med lov om tillitstjenester anses å oppfylle vilkåret om en «pålitelig signatur» i annet ledd første punktum med mindre annet er bevist. Andre signaturløsninger må vurderes konkret.

Etter annet ledd annet punktum kan departementet i forskrift gi regler om hva som skal anses som en pålitelig signatur. Hjemmelen legger til rette for at det kan gis ytterligere avklaringer av spørsmål om signaturløsninger oppfyller vilkåret i annet ledd første punktum. Det foreslås også at departementet i forskrift kan gi regler om andre tillatte metoder for elektronisk autentisering. Ordlyden har grunnlag i tilleggsprotokollen artikkel 3 nr. 2, og forskriftshjemmelen tar høyde for at det kan bli aktuelt å gi slike regler som det er åpnet for i denne bestemmelsen.

Tredje ledd gjennomfører eCMR artikkel 4 nr. 2 og 3 og artikkel 5.

Av tredje ledd første punktum fremgår det at det elektroniske fraktbrevet skal utferdiges slik at fraktbrevets originale innhold bevares og senere endringer er sporbare. Digitalisering av fraktbrevet vil kunne gjøre det enklere for partene å endre innholdet i det. Samtidig vil det elektroniske fraktbrevet også kunne være mer utsatt for endringer som for partene er utilsiktet. Sikring av innholdets integritet og sporbarhet av senere endringer er vesentlig for å oppnå fordelene ved bruk av elektroniske fraktbrev.

Tredje ledd annet punktum pålegger partene å innta i fraktbrevet en avtalt fremgangsmåte for bruk av elektroniske fraktbrev innenfor rammene av loven og dessuten slik at fraktbrevets egenart og innholdets integritet ivaretas. Som et minimum skal dette omfatte fremgangsmåten for utferdigelse og levering av elektronisk fraktbrev til den berettigede, sikring av at det elektroniske fraktbrevet ikke mister sin integritet, hvordan den berettigede legitimerer seg, hvordan det blir bekreftet at leveringen til mottakeren er gjennomført, endringsprosedyrer og hvordan det elektroniske fraktbrevet eventuelt kan bli erstattet av et fraktbrev utformet på andre måter, se eCMR artikkel 5 nr. 1 bokstav a til f.

Hvis partene avtaler en fremgangsmåte som etablerer en tilknytning mellom dokumentene og det elektroniske fraktbrevet, og som dessuten ivaretar deres integritet, kan avsenderen sende dokumenter som nevnt i vegfraktloven § 10 annet ledd bokstav g og § 16, og som er digitale, ved elektronisk kommunikasjon, se eCMR artikkel 6 nr. 2. Det anses ikke nødvendig å endre vegfraktloven § 10 annet ledd bokstav g og § 16 for å tydeliggjøre dette, siden begrepet «dokument» anses å omfatte også elektroniske dokumenter.

Ved internasjonal befordring er utgangspunktet at avsenderen har råderetten over godset under befordringen, og at råderetten er knyttet til avsendereksemplaret av fraktbrevet, jf. vegfraktloven § 17 første ledd og § 18 fjerde ledd. I § 17 tredje ledd er det likevel åpnet for at mottakeren kan ha råderett over godset allerede fra utferdigelsen av fraktbrevet. Dette forutsetter at avsendereksemplaret leveres til mottakeren, jf. § 18 fjerde ledd. Et spørsmål er hvordan denne og lignende problemstillinger skal løses ved elektroniske fraktbrev. I slike tilfeller kan partene etter forslagets § 8 a tredje ledd annet punktum avtale en fremgangsmåte på de nærmere angitte vilkårene. En slik fremgangsmåte kan for eksempel være at det elektroniske fraktbrevet utstedes i flere nummererte eksemplarer, eller at avsenderen mister tilgangen til det elektroniske fraktbrevet samtidig som det blir tilgjengelig for mottakeren. Innenfor bestemmelsens rammer er det åpnet for at partene selv blir enige om den mest hensiktsmessige løsningen.

Til § 9

I første ledd er ordet «utskrives» endret til «utferdiges» for å gjøre bestemmelsen teknologinøytral.

Til § 12

I første ledd første punktum, annet ledd annet punktum og tredje ledd er ordet «utskrevet» endret til «utferdiget» for å gjøre bestemmelsene teknologinøytrale.

Til § 17

I annet ledd første punktum er ordet «overleveres» endret til «leveres». Ordlyden anses mer naturlig når det kan dreie seg om både fysiske og elektroniske fraktbrev. Når det gjelder elektroniske fraktbrev, vil uttrykket uansett måtte fastlegges i tråd med forslaget til § 8 a første ledd tredje punktum. Ved papirbaserte fraktbrev anses det ikke hensiktsmessig med noen nærmere uttrykkelig lovregulering av når levering har skjedd.

I tredje ledd er ordet «påskrift» endret til «inntar bestemmelse», fordi førstnevnte uttrykk ikke synes treffende ved elektroniske fraktbrev.

Til § 18

I fjerde ledd er ordene «legge fram» endret til «framvise» av hensyn til teknologinøytralitet. Tilsvarende språklige endringer er gjort i § 19 og § 23 første ledd.

Til § 19

Ordet «framlagt» er endret til «framvist» for å gjøre bestemmelsen mer teknologinøytral.

Til § 20

Det er foretatt enkelte språklige endringer i § 20. I første ledd første punktum er ordet «leverer» inntatt i forbindelse med fraktbrev, slik at ordet «utleverer» ikke lenger brukes om både godset og fraktbrevet. Ved bruk av elektroniske fraktbrev vil uttrykket «leverer» måtte tolkes i tråd med forslagets § 8 a første ledd tredje punktum. Se også merknadene til § 17.

I annet ledd er ordet «utlevert» endret til «levert», samt at ordene «for å overleveres» er fjernet. Se merknadene til § 17.

Til § 23

I første ledd annet punktum er ordene «legge fram» endret til «framvise» av hensyn til teknologinøytralitet.

6.2 Endringen i sjøloven

Til § 430

Forslaget gjelder en inkurie i sjøloven § 430. Bestemmelsen henviser til reglene i § 418 a, og denne henvisningen foreslås sløyfet. Ved endringslov 27. mai 2016 nr. 16 ble daværende § 418 a til ny § 418 d, men henvisningen i § 430 ble ikke endret. Nåværende § 418 a gjennomfører Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1177/2010 av 24. november 2010 om passasjerenes rettigheter ved sjøreiser og reiser på indre vannveier og om endring av forordning (EF) nr. 2006/2004 i norsk rett. Private parter vil ikke ha kompetanse til å fravike innholdet i § 418 a ved avtale.