Prop. 111 L (2022–2023)

Endringer i energiloven og plan- og bygningsloven (vindkraft på land)

Til innholdsfortegnelse

7 Merknader til endringsforslagene

Endringer i energiloven

Til § 2-2

I § 2-2 første ledd innføres et nytt tredje punktum der det slås fast at vindkraftanlegg ikke kan gis konsesjon før det har skjedd en reell arealavklaring etter plan- og bygningsloven. Hovedregelen er at dette gjøres gjennom vedtak av en områderegulering, som skal være på et overordnet nivå. Detaljer overlates til konsesjonsbehandlingen. Områdereguleringen skal sette ytre arealbruksgrenser med arealformålene vindkraft og adkomstveg. Kommunen kan også fastsette planbestemmelser om andre forhold som kan sies å ligge innenfor de overordnede arealmessige forutsetningene som er relevante for kommunens beslutning om arealbruk for vindkraftanlegget. Dette kan omfatte synlighet av turbiner fra bestemte kartfestede områder, maksimal høyde, inngrepsfrie områder og andre overordnede krav, når dette er relevant for spørsmålet om hvorvidt framtidig utbygging er akseptabelt for kommunen eller ikke. Detaljene avklares i konsesjon med vilkår etter energiloven. Kommunens bruk av inngrepsfrie områder i områdereguleringen kan sette beskrankninger for vindkraftanleggets utforming.

Plassering av internveger, turbinpunkter, maksimal installert effekt samlet og pr. turbin, antall og dimensjoner på turbiner og andre detaljer behandles i konsesjon og etterfølgende planer etter energiloven. Forutsetningene som følger av områdereguleringen skal være konkret angitt gjennom plankart og planbestemmelser, slik at det er lett å vurdere om et konsesjonssøkt anlegg er i samsvar med det som er forutsatt i områdereguleringen.

Planavklaring kan også skje ved dispensasjon fra kravet om områderegulering dersom de overordnede arealmessige forutsetningene er tilstrekkelig utredet i annet planvedtak, for eksempel i en kommune(del)plan, i samme omfang og fastsatt med samme detaljeringsnivå som kravene til en områderegulering. Dette er en unntaksbestemmelse som skal kunne benyttes for å hindre unødvendige dublerende prosesser i kommunen, særlig der kommune(del)planen nylig er vedtatt.

Der det ligger til rette for det, bør områderegulering og konsesjonsprosess samordnes i tid med felles konsekvensutredning. Det kan i forskrift etter plan- og bygningsloven § 12-1 tredje ledd reguleres nærmere hvordan samordningen mellom områderegulering for vindkraftanlegg og konsesjonsbehandling etter energiloven skal skje.

Endringer i plan- og bygningsloven

Til § 3-7 fjerde ledd

Bestemmelsen i fjerde ledd er ny og innebærer at konsesjonsmyndigheten for vindkraft etter energiloven kan sende forslag til områderegulering for vindkraftanlegg på høring og legge det ut til offentlig ettersyn på vegne av kommunen, dersom kommunen ønsker dette. Ordningen forutsetter et uttrykkelig samtykke fra kommunen. En forskjell fra planlegging av større samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, er at konsesjonsmyndigheten ikke selv er tiltakshaver i vindkraftsaker. I motsetning til særordningen i § 3-7 tredje ledd gir denne bestemmelsen ingen hjemmel for konsesjonsmyndigheten til å utarbeide og fremme planforslag. Kommunens rolle som planmyndighet er dermed den samme som i ordinære plansaker. Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.

Til § 6-4

Tredje ledd nytt andre punktum innebærer at Olje- og energidepartementet ikke kan bestemme at konsesjon for vindkraftanlegg uten videre skal ha virkning som statlig plan etter plan- og bygningsloven. Endringen innebærer at en eventuell statlig plan for vindkraftanlegg skal utarbeides etter de ordinære bestemmelsene for statlige planer i § 6-4 første og andre ledd.

Nytt fjerde ledd bestemmer at statlig arealplan ikke kan påklages. Bestemmelsen vil gjelde generelt for alle departementets vedtak om statlig arealplan, også statlig reguleringsplan. Bestemmelsen lovfester det som har vært langvarig praksis etter både gjeldende lov og plan- og bygningsloven fra 1985, og innebærer ingen endring av rettstilstanden. Den viderefører også nåværende tredje ledd andre punktum når det gjelder konsesjoner som er gitt virkning som statlig plan etter tredje ledd første punktum.

Til § 12-1

Tredje ledd nytt fjerde punktum innfører et krav om områderegulering for vindkraftanlegg. Bestemmelsen må ses i sammenheng med energiloven § 2-2 første ledd som fastslår at det ikke kan gis konsesjon før tiltaket er planavklart etter plan- og bygningsloven. Bestemmelsen innebærer et krav om reell avklaring av arealbruken for vindkraftanlegg etter plan- og bygningsloven.

Det kan dispenseres fra kravet om områderegulering etter fjerde punktum dersom de overordnede arealmessige forutsetningene er tilstrekkelig utredet i annet planvedtak, for eksempel i en kommune(del)plan, i samme omfang og fastsatt med samme detaljeringsnivå som kravene til en områderegulering. Dette er en unntaksbestemmelse som skal kunne benyttes for å hindre unødvendige dublerende prosesser i kommunen, særlig der kommune(del)planen nylig er vedtatt.

Tredje ledd nytt femte punktum fastslår at områdereguleringen skal være på et overordnet nivå. Områdereguleringen skal sette ytre arealbruksgrenser med arealformålene vindkraft og adkomstveg. Kommunen kan også fastsette planbestemmelser om andre forhold som kan sies å ligge innenfor de overordnede arealmessige forutsetningene som er relevante for kommunens beslutning om arealbruk for vindkraftanlegget. Dette kan omfatte synlighet av turbiner fra bestemte kartfestede områder, maksimal høyde, inngrepsfrie områder og andre overordnede krav, når dette er relevant for spørsmålet om hvorvidt framtidig utbygging er akseptabelt for kommunen eller ikke. Detaljene avklares i konsesjon med vilkår etter energiloven. Kommunens bruk av inngrepsfrie områder i områdereguleringen kan sette beskrankninger for vindkraftanleggets utforming.

Plassering av internveger, turbinpunkter, maksimal installert effekt samlet og pr. turbin, antall og dimensjoner på turbiner og andre detaljer behandles i konsesjon og etterfølgende planer etter energiloven. Forutsetningene som følger av områdereguleringen skal være konkret angitt gjennom plankart og planbestemmelser, slik at det er lett å vurdere om et konsesjonssøkt anlegg er i samsvar med det som er forutsatt i områdereguleringen.

Arealavklaring etter plan- og bygningsloven kan skje ved detaljregulering i stedet for områderegulering for enkeltturbiner, der vindkraft bare utgjør en mindre del av arealformålet i planen, for eksempel der vindkraft inngår i planleggingen av et større industri- eller næringsområde.

Der det ligger til rette for det, bør områderegulering og konsesjonsprosess samordnes i tid med felles konsekvensutredning.

Det foreslås også en ny forskriftshjemmel i nytt sjette punktum. Bestemmelsen åpner for at det i forskrift kan presiseres nærmere hvordan samordningen mellom områderegulering for vindkraftanlegg og konsesjonsbehandling etter energiloven skal skje.

Til § 12-2

Områderegulering utarbeides vanligvis av kommunen, men kommunen kan overlate til andre myndigheter og private å utarbeide forslag til områderegulering. Kommunen kan som hovedregel ikke pålegge andre myndigheter eller private å utarbeide områderegulering, som primært er et kommunalt ansvar. I andre ledd nytt tredje punktum innføres et unntak fra dette, ved at kommunen kan kreve at private tiltakshavere utarbeider områderegulering for konsesjonspliktige vindkraftanlegg. Private tiltakshavere har rett til å fremme planforslag og få kommunens behandling av og standpunkt til forslaget. Kommunen kan ikke pålegge tiltakshaver å utarbeide privat forslag til detaljregulering.

Plan- og bygningsloven §§ 12-3 andre ledd, 12-8 og 12-11 og forskrift om behandling av private forslag til detaljregulering etter plan- og bygningsloven skal også gjelde for områdereguleringer for vindkraft.

Dette innebærer at kravene til avklaringer før oppstart, oppstartmøte, planprosess og tidsfrister som gjelder for private detaljreguleringsforslag, gjelder tilsvarende for områderegulering for vindkraftanlegg.

Intensjonen med bestemmelsen i § 12-2 andre ledd andre punktum for så vidt gjelder konsesjonspliktige vindkraftanlegg, er at kommunen i de tilfeller det foreligger en konkret tiltakshaver, kan kreve at denne setter i gang områderegulering for å avklare om det kan gjennomføres vindkraftutbygging. Kommunen kan sette overordnede rammer for planarbeidet. Av tredje punktum framgår at saksbehandlingen skal følge noen av de samme reglene som for private reguleringsplanforslag. Der det ligger til rette for det, bør denne prosessen samordnes med at det settes i gang søknad om konsesjon etter energiloven, jf. merknader til endringer i § 12-1. Områderegulering kan settes i gang uavhengig av om det er avsatt områder til vindkraft i kommuneplanens arealdel eller kommunedelplan.

Områderegulering for vindkraft skal behandles som overordnet plan etter forskrift om konsekvensutredninger. KU-krav på tiltaksnivå ivaretas i konsesjonsbehandlingen. Kommunestyret kan fastsette gebyr for behandling av områderegulering for vindkraft i medhold av § 33-1. Kommunen skal etter sameloven § 4-4 første ledd konsultere representanter for berørte samiske interesser i saker om områderegulering for vindkraft i områder der etableringen vil kunne påvirke samiske interesser direkte.

Til ny § 12-18

Bestemmelsen begrenser adgangen til å endre gjeldende områderegulering for vindkraftanlegg, fra det tidspunktet det er gitt konsesjon etter energiloven og fram til byggefristen som gjelder for konsesjonen er utløpt. Hensikten er å sikre forutsigbarhet mot at en kommune som endrer oppfatning, skal kunne oppheve eller endre planen i strid med gitt konsesjon. Denne begrensningen gjelder ikke dersom departementet gir sitt samtykke til opphevelse eller endring, eller dersom det er tiltakshaver som fremmer forslag om endring av planen.

Hensynet til forutsigbarhet for tiltakshaver tilsier at det ikke bør gis samtykke til endring av planen, dersom dette påvirker lønnsomheten eller produksjonen til vindkraftanlegget.

Krav om samtykke fra departementet til oppheving eller endring av planen skal gjelde for alle områdereguleringer for vindkraftanlegg. Det er derfor ikke nødvendig at departementet treffer særskilt vedtak for den enkelte plan om å begrense adgangen til å endre eller oppheve planen. Krav om samtykke til endring gjelder ikke for konsesjonsmyndighetenes adgang til gjennom konsesjonsbehandlingen å innskrenke planområdet eller sette andre begrensninger for utnyttelsen. Krav om samtykke gjelder heller ikke der tiltakshaver selv fremmer forslag om endringer av planen.

Begrensningen i kommunens adgang til å oppheve eller endre plan gjelder fram til byggefristen som er satt for den enkelte konsesjon etter energiloven. Dersom denne byggefristen utløper, gjelder ikke begrensningen i § 12-18 lenger. Da kan kommunen endre eller oppheve områdereguleringen uten at det er behov for samtykke fra departementet.

Dersom en kommune gir dispensasjon etter § 19-2 fra kravet om områderegulering for vindkraftanlegg fordi kommunen finner at arealdisponeringen for vindkraftanlegg er tilstrekkelig avklart i kommune- eller kommunedelplan, vil ikke § 12-18 begrense kommunens adgang til senere å endre kommune- eller kommunedelplanen. Forslaget til § 12-18 gjelder kun for områderegulering for vindkraftanlegg. I slike tilfeller vil imidlertid § 11-18 om begrensning i adgangen til å endre deler av kommuneplanens arealdel kunne være en sikkerhetsventil.

Til forsiden