Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 115 S (2015–2016)

Samtykke til ratifikasjon av Parisavtalen av 12. desember 2015 under FNs rammekonvensjon om klimaendring av 9. mai 1992

Til innholdsfortegnelse

1 Paris Agreement

The Parties to this Agreement,

Being Parties to the United Nations Framework Convention on Climate Change, hereinafter referred to as ‘the Convention’,

Pursuant to the Durban Platform for Enhanced Action established by decision 1/CP.17 of the Conference of the Parties to the Convention at its seventeenth session,

In pursuit of the objective of the Convention, and being guided by its principles, including the principle of equity and common but differentiated responsibilities and respective capabilities, in the light of different national circumstances,

Recognizing the need for an effective and progressive response to the urgent threat of climate change on the basis of the best available scientific knowledge,

Also recognizing the specific needs and special circumstances of developing country Parties, especially those that are particularly vulnerable to the adverse effects of climate change, as provided for in the Convention,

Taking full account of the specific needs and special situations of the least developed countries with regard to funding and transfer of technology,

Recognizing that Parties may be affected not only by climate change, but also by the impacts of the measures taken in response to it,

Emphasizing the intrinsic relationship that climate change actions, responses and impacts have with equitable access to sustainable development and eradication of poverty,

Recognizing the fundamental priority of safeguarding food security and ending hunger, and the particular vulnerabilities of food production systems to the adverse impacts of climate change,

Taking into account the imperatives of a just transition of the workforce and the creation of decent work and quality jobs in accordance with nationally defined development priorities,

Acknowledging that climate change is a common concern of humankind, Parties should, when taking action to address climate change, respect, promote and consider their respective obligations on human rights, the right to health, the rights of indigenous peoples, local communities, migrants, children, persons with disabilities and people in vulnerable situations and the right to development, as well as gender equality, empowerment of women and intergenerational equity,

Recognizing the importance of the conservation and enhancement, as appropriate, of sinks and reservoirs of the greenhouse gases referred to in the Convention,

Noting the importance of ensuring the integrity of all ecosystems, including oceans, and the protection of biodiversity, recognized by some cultures as Mother Earth, and noting the importance for some of the concept of ‘climate justice’, when taking action to address climate change,

Affirming the importance of education, training, public awareness, public participation, public access to information and cooperation at all levels on the matters addressed in this Agreement,

Recognizing the importance of the engagements of all levels of government and various actors, in accordance with respective national legislations of Parties, in addressing climate change,

Also recognizing that sustainable lifestyles and sustainable patterns of consumption and production, with developed country Parties taking the lead, play an important role in addressing climate change,

Have agreed as follows:

Article 1

For the purpose of this Agreement, the definitions contained in Article 1 of the Convention shall apply. In addition:

  • (a) ‘Convention’ means the United Nations Framework Convention on Climate Change, adopted in New York on 9 May 1992;

  • (b) ‘Conference of the Parties’ means the Conference of the Parties to the Convention;

  • (c) ‘Party’ means a Party to this Agreement.

Article 2

  • 1. This Agreement, in enhancing the implementation of the Convention, including its objective, aims to strengthen the global response to the threat of climate change, in the context of sustainable development and efforts to eradicate poverty, including by:

    • (a) Holding the increase in the global average temperature to well below 2°C above pre-industrial levels and pursuing efforts to limit the temperature increase to 1.5°C above pre-industrial levels, recognizing that this would significantly reduce the risks and impacts of climate change;

    • (b) Increasing the ability to adapt to the adverse impacts of climate change and foster climate resilience and low greenhouse gas emissions development, in a manner that does not threaten food production; and

    • (c) Making finance flows consistent with a pathway towards low greenhouse gas emissions and climate-resilient development.

  • 2. This Agreement will be implemented to reflect equity and the principle of common but differentiated responsibilities and respective capabilities, in the light of different national circumstances.

Article 3

As nationally determined contributions to the global response to climate change, all Parties are to undertake and communicate ambitious efforts as defined in Articles 4, 7, 9, 10, 11 and 13 with the view to achieving the purpose of this Agreement as set out in Article 2. The efforts of all Parties will represent a progression over time, while recognizing the need to support developing country Parties for the effective implementation of this Agreement.

Article 4

  • 1. In order to achieve the long-term temperature goal set out in Article 2, Parties aim to reach global peaking of greenhouse gas emissions as soon as possible, recognizing that peaking will take longer for developing country Parties, and to undertake rapid reductions thereafter in accordance with best available science, so as to achieve a balance between anthropogenic emissions by sources and removals by sinks of greenhouse gases in the second half of this century, on the basis of equity, and in the context of sustainable development and efforts to eradicate poverty.

  • 2. Each Party shall prepare, communicate and maintain successive nationally determined contributions that it intends to achieve. Parties shall pursue domestic mitigation measures, with the aim of achieving the objectives of such contributions.

  • 3. Each Party’s successive nationally determined contribution will represent a progression beyond the Party’s then current nationally determined contribution and reflect its highest possible ambition, reflecting its common but differentiated responsibilities and respective capabilities, in the light of different national circumstances.

  • 4. Developed country Parties should continue taking the lead by undertaking economy-wide absolute emission reduction targets. Developing country Parties should continue enhancing their mitigation efforts, and are encouraged to move over time towards economy-wide emission reduction or limitation targets in the light of different national circumstances.

  • 5. Support shall be provided to developing country Parties for the implementation of this Article, in accordance with Articles 9, 10 and 11, recognizing that enhanced support for developing country Parties will allow for higher ambition in their actions.

  • 6. The least developed countries and small island developing States may prepare and communicate strategies, plans and actions for low greenhouse gas emissions development reflecting their special circumstances.

  • 7. Mitigation co-benefits resulting from Parties’ adaptation actions and/or economic diversification plans can contribute to mitigation outcomes under this Article.

  • 8. In communicating their nationally determined contributions, all Parties shall provide the information necessary for clarity, transparency and understanding in accordance with decision 1/CP.21 and any relevant decisions of the Conference of the Parties serving as the meeting of the Parties to this Agreement.

  • 9. Each Party shall communicate a nationally determined contribution every five years in accordance with decision 1/CP.21 and any relevant decisions of the Conference of the Parties serving as the meeting of the Parties to this Agreement and be informed by the outcomes of the global stocktake referred to in Article 14.

  • 10. The Conference of the Parties serving as the meeting of the Parties to this Agreement shall consider common time frames for nationally determined contributions at its first session.

  • 11. A Party may at any time adjust its existing nationally determined contribution with a view to enhancing its level of ambition, in accordance with guidance adopted by the Conference of the Parties serving as the meeting of the Parties to this Agreement.

  • 12. Nationally determined contributions communicated by Parties shall be recorded in a public registry maintained by the secretariat.

  • 13. Parties shall account for their nationally determined contributions. In accounting for anthropogenic emissions and removals corresponding to their nationally determined contributions, Parties shall promote environmental integrity, transparency, accuracy, completeness, comparability and consistency, and ensure the avoidance of double counting, in accordance with guidance adopted by the Conference of the Parties serving as the meeting of the Parties to this Agreement.

  • 14. In the context of their nationally determined contributions, when recognizing and implementing mitigation actions with respect to anthropogenic emissions and removals, Parties should take into account, as appropriate, existing methods and guidance under the Convention, in the light of the provisions of paragraph 13 of this Article.

  • 15. Parties shall take into consideration in the implementation of this Agreement the concerns of Parties with economies most affected by the impacts of response measures, particularly developing country Parties.

  • 16. Parties, including regional economic integration organizations and their member States, that have reached an agreement to act jointly under paragraph 2 of this Article shall notify the secretariat of the terms of that agreement, including the emission level allocated to each Party within the relevant time period, when they communicate their nationally determined contributions. The secretariat shall in turn inform the Parties and signatories to the Convention of the terms of that agreement.

  • 17. Each party to such an agreement shall be responsible for its emission level as set out in the agreement referred to in paragraph 16 of this Article in accordance with paragraphs 13 and 14 of this Article and Articles 13 and 15.

  • 18. If Parties acting jointly do so in the framework of, and together with, a regional economic integration organization which is itself a Party to this Agreement, each member State of that regional economic integration organization individually, and together with the regional economic integration organization, shall be responsible for its emission level as set out in the agreement communicated under paragraph 16 of this Article in accordance with paragraphs 13 and 14 of this Article and Articles 13 and 15.

  • 19. All Parties should strive to formulate and communicate long-term low greenhouse gas emission development strategies, mindful of Article 2 taking into account their common but differentiated responsibilities and respective capabilities, in the light of different national circumstances.

Article 5

  • 1. Parties should take action to conserve and enhance, as appropriate, sinks and reservoirs of greenhouse gases as referred to in Article 4, paragraph 1(d), of the Convention, including forests.

  • 2. Parties are encouraged to take action to implement and support, including through results-based payments, the existing framework as set out in related guidance and decisions already agreed under the Convention for: policy approaches and positive incentives for activities relating to reducing emissions from deforestation and forest degradation, and the role of conservation, sustainable management of forests and enhancement of forest carbon stocks in developing countries; and alternative policy approaches, such as joint mitigation and adaptation approaches for the integral and sustainable management of forests, while reaffirming the importance of incentivizing, as appropriate, non-carbon benefits associated with such approaches.

Article 6

  • 1. Parties recognize that some Parties choose to pursue voluntary cooperation in the implementation of their nationally determined contributions to allow for higher ambition in their mitigation and adaptation actions and to promote sustainable development and environmental integrity.

  • 2. Parties shall, where engaging on a voluntary basis in cooperative approaches that involve the use of internationally transferred mitigation outcomes towards nationally determined contributions, promote sustainable development and ensure environmental integrity and transparency, including in governance, and shall apply robust accounting to ensure, inter alia, the avoidance of double counting, consistent with guidance adopted by the Conference of the Parties serving as the meeting of the Parties to this Agreement.

  • 3. The use of internationally transferred mitigation outcomes to achieve nationally determined contributions under this Agreement shall be voluntary and authorized by participating Parties.

  • 4. A mechanism to contribute to the mitigation of greenhouse gas emissions and support sustainable development is hereby established under the authority and guidance of the Conference of the Parties serving as the meeting of the Parties to this Agreement for use by Parties on a voluntary basis. It shall be supervised by a body designated by the Conference of the Parties serving as the meeting of the Parties to this Agreement, and shall aim:

    • (a) To promote the mitigation of greenhouse gas emissions while fostering sustainable development;

    • (b) To incentivize and facilitate participation in the mitigation of greenhouse gas emissions by public and private entities authorized by a Party;

    • (c) To contribute to the reduction of emission levels in the host Party, which will benefit from mitigation activities resulting in emission reductions that can also be used by another Party to fulfil its nationally determined contribution; and

    • (d) To deliver an overall mitigation in global emissions.

  • 5. Emission reductions resulting from the mechanism referred to in paragraph 4 of this Article shall not be used to demonstrate achievement of the host Party’s nationally determined contribution if used by another Party to demonstrate achievement of its nationally determined contribution.

  • 6. The Conference of the Parties serving as the meeting of the Parties to this Agreement shall ensure that a share of the proceeds from activities under the mechanism referred to in paragraph 4 of this Article is used to cover administrative expenses as well as to assist developing country Parties that are particularly vulnerable to the adverse effects of climate change to meet the costs of adaptation.

  • 7. The Conference of the Parties serving as the meeting of the Parties to this Agreement shall adopt rules, modalities and procedures for the mechanism referred to in paragraph 4 of this Article at its first session.

  • 8. Parties recognize the importance of integrated, holistic and balanced non-market approaches being available to Parties to assist in the implementation of their nationally determined contributions, in the context of sustainable development and poverty eradication, in a coordinated and effective manner, including through, inter alia, mitigation, adaptation, finance, technology transfer and capacity-building, as appropriate. These approaches shall aim to:

    • (a) Promote mitigation and adaptation ambition;

    • (b) Enhance public and private sector participation in the implementation of nationally determined contributions; and

    • (c) Enable opportunities for coordination across instruments and relevant institutional arrangements.

  • 9. A framework for non-market approaches to sustainable development is hereby defined to promote the non-market approaches referred to in paragraph 8 of this Article.

Article 7

  • 1. Parties hereby establish the global goal on adaptation of enhancing adaptive capacity, strengthening resilience and reducing vulnerability to climate change, with a view to contributing to sustainable development and ensuring an adequate adaptation response in the context of the temperature goal referred to in Article 2.

  • 2. Parties recognize that adaptation is a global challenge faced by all with local, subnational, national, regional and international dimensions, and that it is a key component of and makes a contribution to the long-term global response to climate change to protect people, livelihoods and ecosystems, taking into account the urgent and immediate needs of those developing country Parties that are particularly vulnerable to the adverse effects of climate change.

  • 3. The adaptation efforts of developing country Parties shall be recognized, in accordance with the modalities to be adopted by the Conference of the Parties serving as the meeting of the Parties to this Agreement at its first session.

  • 4. Parties recognize that the current need for adaptation is significant and that greater levels of mitigation can reduce the need for additional adaptation efforts, and that greater adaptation needs can involve greater adaptation costs.

  • 5. Parties acknowledge that adaptation action should follow a country-driven, gender-responsive, participatory and fully transparent approach, taking into consideration vulnerable groups, communities and ecosystems, and should be based on and guided by the best available science and, as appropriate, traditional knowledge, knowledge of indigenous peoples and local knowledge systems, with a view to integrating adaptation into relevant socioeconomic and environmental policies and actions, where appropriate.

  • 6. Parties recognize the importance of support for and international cooperation on adaptation efforts and the importance of taking into account the needs of developing country Parties, especially those that are particularly vulnerable to the adverse effects of climate change.

  • 7. Parties should strengthen their cooperation on enhancing action on adaptation, taking into account the Cancun Adaptation Framework, including with regard to:

    • (a) Sharing information, good practices, experiences and lessons learned, including, as appropriate, as these relate to science, planning, policies and implementation in relation to adaptation actions;

    • (b) Strengthening institutional arrangements, including those under the Convention that serve this Agreement, to support the synthesis of relevant information and knowledge, and the provision of technical support and guidance to Parties;

    • (c) Strengthening scientific knowledge on climate, including research, systematic observation of the climate system and early warning systems, in a manner that informs climate services and supports decision-making;

    • (d) Assisting developing country Parties in identifying effective adaptation practices, adaptation needs, priorities, support provided and received for adaptation actions and efforts, and challenges and gaps, in a manner consistent with encouraging good practices; and

    • (e) Improving the effectiveness and durability of adaptation actions.

  • 8. United Nations specialized organizations and agencies are encouraged to support the efforts of Parties to implement the actions referred to in paragraph 7 of this Article, taking into account the provisions of paragraph 5 of this Article.

  • 9. Each Party shall, as appropriate, engage in adaptation planning processes and the implementation of actions, including the development or enhancement of relevant plans, policies and/or contributions, which may include:

    • (a) The implementation of adaptation actions, undertakings and/or efforts;

    • (b) The process to formulate and implement national adaptation plans;

    • (c) The assessment of climate change impacts and vulnerability, with a view to formulating nationally determined prioritized actions, taking into account vulnerable people, places and ecosystems;

    • (d) Monitoring and evaluating and learning from adaptation plans, policies, programmes and actions; and

    • (e) Building the resilience of socioeconomic and ecological systems, including through economic diversification and sustainable management of natural resources.

  • 10. Each Party should, as appropriate, submit and update periodically an adaptation communication, which may include its priorities, implementation and support needs, plans and actions, without creating any additional burden for developing country Parties.

  • 11. The adaptation communication referred to in paragraph 10 of this Article shall be, as appropriate, submitted and updated periodically, as a component of or in conjunction with other communications or documents, including a national adaptation plan, a nationally determined contribution as referred to in Article 4, paragraph 2, and/or a national communication.

  • 12. The adaptation communications referred to in paragraph 10 of this Article shall be recorded in a public registry maintained by the secretariat.

  • 13. Continuous and enhanced international support shall be provided to developing country Parties for the implementation of paragraphs 7, 9, 10 and 11 of this Article, in accordance with the provisions of Articles 9, 10 and 11.

  • 14. The global stocktake referred to in Article 14 shall, inter alia:

    • (a) Recognize adaptation efforts of developing country Parties;

    • (b) Enhance the implementation of adaptation action taking into account the adaptation communication referred to in paragraph 10 of this Article;

    • (c) Review the adequacy and effectiveness of adaptation and support provided for adaptation; and

    • (d) Review the overall progress made in achieving the global goal on adaptation referred to in paragraph 1 of this Article.

Article 8

  • 1. Parties recognize the importance of averting, minimizing and addressing loss and damage associated with the adverse effects of climate change, including extreme weather events and slow onset events, and the role of sustainable development in reducing the risk of loss and damage.

  • 2. The Warsaw International Mechanism for Loss and Damage associated with Climate Change Impacts shall be subject to the authority and guidance of the Conference of the Parties serving as the meeting of the Parties to this Agreement and may be enhanced and strengthened, as determined by the Conference of the Parties serving as the meeting of the Parties to this Agreement.

  • 3. Parties should enhance understanding, action and support, including through the Warsaw International Mechanism, as appropriate, on a cooperative and facilitative basis with respect to loss and damage associated with the adverse effects of climate change.

  • 4. Accordingly, areas of cooperation and facilitation to enhance understanding, action and support may include:

    • (a) Early warning systems;

    • (b) Emergency preparedness;

    • (c) Slow onset events;

    • (d) Events that may involve irreversible and permanent loss and damage;

    • (e) Comprehensive risk assessment and management;

    • (f) Risk insurance facilities, climate risk pooling and other insurance solutions;

    • (g) Non-economic losses; and

    • (h) Resilience of communities, livelihoods and ecosystems.

  • 5. The Warsaw International Mechanism shall collaborate with existing bodies and expert groups under the Agreement, as well as relevant organizations and expert bodies outside the Agreement.

Article 9

  • 1. Developed country Parties shall provide financial resources to assist developing country Parties with respect to both mitigation and adaptation in continuation of their existing obligations under the Convention.

  • 2. Other Parties are encouraged to provide or continue to provide such support voluntarily.

  • 3. As part of a global effort, developed country Parties should continue to take the lead in mobilizing climate finance from a wide variety of sources, instruments and channels, noting the significant role of public funds, through a variety of actions, including supporting country-driven strategies, and taking into account the needs and priorities of developing country Parties. Such mobilization of climate finance should represent a progression beyond previous efforts.

  • 4. The provision of scaled-up financial resources should aim to achieve a balance between adaptation and mitigation, taking into account country-driven strategies, and the priorities and needs of developing country Parties, especially those that are particularly vulnerable to the adverse effects of climate change and have significant capacity constraints, such as the least developed countries and small island developing States, considering the need for public and grant-based resources for adaptation.

  • 5. Developed country Parties shall biennially communicate indicative quantitative and qualitative information related to paragraphs 1 and 3 of this Article, as applicable, including, as available, projected levels of public financial resources to be provided to developing country Parties. Other Parties providing resources are encouraged to communicate biennially such information on a voluntary basis.

  • 6. The global stocktake referred to in Article 14 shall take into account the relevant information provided by developed country Parties and/or Agreement bodies on efforts related to climate finance.

  • 7. Developed country Parties shall provide transparent and consistent information on support for developing country Parties provided and mobilized through public interventions biennially in accordance with the modalities, procedures and guidelines to be adopted by the Conference of the Parties serving as the meeting of the Parties to this Agreement, at its first session, as stipulated in Article 13, paragraph 13. Other Parties are encouraged to do so.

  • 8. The Financial Mechanism of the Convention, including its operating entities, shall serve as the financial mechanism of this Agreement.

  • 9. The institutions serving this Agreement, including the operating entities of the Financial Mechanism of the Convention, shall aim to ensure efficient access to financial resources through simplified approval procedures and enhanced readiness support for developing country Parties, in particular for the least developed countries and small island developing States, in the context of their national climate strategies and plans.

Article 10

  • 1. Parties share a long-term vision on the importance of fully realizing technology development and transfer in order to improve resilience to climate change and to reduce greenhouse gas emissions.

  • 2. Parties, noting the importance of technology for the implementation of mitigation and adaptation actions under this Agreement and recognizing existing technology deployment and dissemination efforts, shall strengthen cooperative action on technology development and transfer.

  • 3. The Technology Mechanism established under the Convention shall serve this Agreement.

  • 4. A technology framework is hereby established to provide overarching guidance to the work of the Technology Mechanism in promoting and facilitating enhanced action on technology development and transfer in order to support the implementation of this Agreement, in pursuit of the long-term vision referred to in paragraph 1 of this Article.

  • 5. Accelerating, encouraging and enabling innovation is critical for an effective, long-term global response to climate change and promoting economic growth and sustainable development. Such effort shall be, as appropriate, supported, including by the Technology Mechanism and, through financial means, by the Financial Mechanism of the Convention, for collaborative approaches to research and development, and facilitating access to technology, in particular for early stages of the technology cycle, to developing country Parties.

  • 6. Support, including financial support, shall be provided to developing country Parties for the implementation of this Article, including for strengthening cooperative action on technology development and transfer at different stages of the technology cycle, with a view to achieving a balance between support for mitigation and adaptation. The global stocktake referred to in Article 14 shall take into account available information on efforts related to support on technology development and transfer for developing country Parties.

Article 11

  • 1. Capacity-building under this Agreement should enhance the capacity and ability of developing country Parties, in particular countries with the least capacity, such as the least developed countries, and those that are particularly vulnerable to the adverse effects of climate change, such as small island developing States, to take effective climate change action, including, inter alia, to implement adaptation and mitigation actions, and should facilitate technology development, dissemination and deployment, access to climate finance, relevant aspects of education, training and public awareness, and the transparent, timely and accurate communication of information.

  • 2. Capacity-building should be country-driven, based on and responsive to national needs, and foster country ownership of Parties, in particular, for developing country Parties, including at the national, subnational and local levels. Capacity-building should be guided by lessons learned, including those from capacity-building activities under the Convention, and should be an effective, iterative process that is participatory, cross-cutting and gender-responsive.

  • 3. All Parties should cooperate to enhance the capacity of developing country Parties to implement this Agreement. Developed country Parties should enhance support for capacity-building actions in developing country Parties.

  • 4. All Parties enhancing the capacity of developing country Parties to implement this Agreement, including through regional, bilateral and multilateral approaches, shall regularly communicate on these actions or measures on capacity-building. Developing country Parties should regularly communicate progress made on implementing capacity-building plans, policies, actions or measures to implement this Agreement.

  • 5. Capacity-building activities shall be enhanced through appropriate institutional arrangements to support the implementation of this Agreement, including the appropriate institutional arrangements established under the Convention that serve this Agreement. The Conference of the Parties serving as the meeting of the Parties to this Agreement shall, at its first session, consider and adopt a decision on the initial institutional arrangements for capacity-building.

Article 12

Parties shall cooperate in taking measures, as appropriate, to enhance climate change education, training, public awareness, public participation and public access to information, recognizing the importance of these steps with respect to enhancing actions under this Agreement.

Article 13

  • 1. In order to build mutual trust and confidence and to promote effective implementation, an enhanced transparency framework for action and support, with built-in flexibility which takes into account Parties’ different capacities and builds upon collective experience is hereby established.

  • 2. The transparency framework shall provide flexibility in the implementation of the provisions of this Article to those developing country Parties that need it in the light of their capacities. The modalities, procedures and guidelines referred to in paragraph 13 of this Article shall reflect such flexibility.

  • 3. The transparency framework shall build on and enhance the transparency arrangements under the Convention, recognizing the special circumstances of the least developed countries and small island developing States, and be implemented in a facilitative, non-intrusive, non-punitive manner, respectful of national sovereignty, and avoid placing undue burden on Parties.

  • 4. The transparency arrangements under the Convention, including national communications, biennial reports and biennial update reports, international assessment and review and international consultation and analysis, shall form part of the experience drawn upon for the development of the modalities, procedures and guidelines under paragraph 13 of this Article.

  • 5. The purpose of the framework for transparency of action is to provide a clear understanding of climate change action in the light of the objective of the Convention as set out in its Article 2, including clarity and tracking of progress towards achieving Parties’ individual nationally determined contributions under Article 4, and Parties’ adaptation actions under Article 7, including good practices, priorities, needs and gaps, to inform the global stocktake under Article 14.

  • 6. The purpose of the framework for transparency of support is to provide clarity on support provided and received by relevant individual Parties in the context of climate change actions under Articles 4, 7, 9, 10 and 11, and, to the extent possible, to provide a full overview of aggregate financial support provided, to inform the global stocktake under Article 14.

  • 7. Each Party shall regularly provide the following information:

    • (a) A national inventory report of anthropogenic emissions by sources and removals by sinks of greenhouse gases, prepared using good practice methodologies accepted by the Intergovernmental Panel on Climate Change and agreed upon by the Conference of the Parties serving as the meeting of the Parties to this Agreement; and

    • (b) Information necessary to track progress made in implementing and achieving its nationally determined contribution under Article 4.

  • 8. Each Party should also provide information related to climate change impacts and adaptation under Article 7, as appropriate.

  • 9. Developed country Parties shall, and other Parties that provide support should, provide information on financial, technology transfer and capacity-building support provided to developing country Parties under Articles 9, 10 and 11.

  • 10. Developing country Parties should provide information on financial, technology transfer and capacity-building support needed and received under Articles 9, 10 and 11.

  • 11. Information submitted by each Party under paragraphs 7 and 9 of this Article shall undergo a technical expert review, in accordance with decision 1/CP.21. For those developing country Parties that need it in the light of their capacities, the review process shall include assistance in identifying capacity-building needs. In addition, each Party shall participate in a facilitative, multilateral consideration of progress with respect to efforts under Article 9, and its respective implementation and achievement of its nationally determined contribution.

  • 12. The technical expert review under this paragraph shall consist of a consideration of the Party’s support provided, as relevant, and its implementation and achievement of its nationally determined contribution. The review shall also identify areas of improvement for the Party, and include a review of the consistency of the information with the modalities, procedures and guidelines referred to in paragraph 13 of this Article, taking into account the flexibility accorded to the Party under paragraph 2 of this Article. The review shall pay particular attention to the respective national capabilities and circumstances of developing country Parties.

  • 13. The Conference of the Parties serving as the meeting of the Parties to this Agreement shall, at its first session, building on experience from the arrangements related to transparency under the Convention, and elaborating on the provisions in this Article, adopt common modalities, procedures and guidelines, as appropriate, for the transparency of action and support.

  • 14. Support shall be provided to developing countries for the implementation of this Article.

  • 15. Support shall also be provided for the building of transparency-related capacity of developing country Parties on a continuous basis.

Article 14

  • 1. The Conference of the Parties serving as the meeting of the Parties to this Agreement shall periodically take stock of the implementation of this Agreement to assess the collective progress towards achieving the purpose of this Agreement and its long-term goals (referred to as the ‘global stocktake’). It shall do so in a comprehensive and facilitative manner, considering mitigation, adaptation and the means of implementation and support, and in the light of equity and the best available science.

  • 2. The Conference of the Parties serving as the meeting of the Parties to this Agreement shall undertake its first global stocktake in 2023 and every five years thereafter unless otherwise decided by the Conference of the Parties serving as the meeting of the Parties to this Agreement.

  • 3. The outcome of the global stocktake shall inform Parties in updating and enhancing, in a nationally determined manner, their actions and support in accordance with the relevant provisions of this Agreement, as well as in enhancing international cooperation for climate action.

Article 15

  • 1. A mechanism to facilitate implementation of and promote compliance with the provisions of this Agreement is hereby established.

  • 2. The mechanism referred to in paragraph 1 of this Article shall consist of a committee that shall be expert-based and facilitative in nature and function in a manner that is transparent, non-adversarial and non-punitive. The committee shall pay particular attention to the respective national capabilities and circumstances of Parties.

  • 3. The committee shall operate under the modalities and procedures adopted by the Conference of the Parties serving as the meeting of the Parties to this Agreement at its first session and report annually to the Conference of the Parties serving as the meeting of the Parties to this Agreement.

Article 16

  • 1. The Conference of the Parties, the supreme body of the Convention, shall serve as the meeting of the Parties to this Agreement.

  • 2. Parties to the Convention that are not Parties to this Agreement may participate as observers in the proceedings of any session of the Conference of the Parties serving as the meeting of the Parties to this Agreement. When the Conference of the Parties serves as the meeting of the Parties to this Agreement, decisions under this Agreement shall be taken only by those that are Parties to this Agreement.

  • 3. When the Conference of the Parties serves as the meeting of the Parties to this Agreement, any member of the Bureau of the Conference of the Parties representing a Party to the Convention but, at that time, not a Party to this Agreement, shall be replaced by an additional member to be elected by and from amongst the Parties to this Agreement.

  • 4. The Conference of the Parties serving as the meeting of the Parties to this Agreement shall keep under regular review the implementation of this Agreement and shall make, within its mandate, the decisions necessary to promote its effective implementation. It shall perform the functions assigned to it by this Agreement and shall:

    • (a) Establish such subsidiary bodies as deemed necessary for the implementation of this Agreement; and

    • (b) Exercise such other functions as may be required for the implementation of this Agreement.

  • 5. The rules of procedure of the Conference of the Parties and the financial procedures applied under the Convention shall be applied mutatis mutandis under this Agreement, except as may be otherwise decided by consensus by the Conference of the Parties serving as the meeting of the Parties to this Agreement.

  • 6. The first session of the Conference of the Parties serving as the meeting of the Parties to this Agreement shall be convened by the secretariat in conjunction with the first session of the Conference of the Parties that is scheduled after the date of entry into force of this Agreement. Subsequent ordinary sessions of the Conference of the Parties serving as the meeting of the Parties to this Agreement shall be held in conjunction with ordinary sessions of the Conference of the Parties, unless otherwise decided by the Conference of the Parties serving as the meeting of the Parties to this Agreement.

  • 7. Extraordinary sessions of the Conference of the Parties serving as the meeting of the Parties to this Agreement shall be held at such other times as may be deemed necessary by the Conference of the Parties serving as the meeting of the Parties to this Agreement or at the written request of any Party, provided that, within six months of the request being communicated to the Parties by the secretariat, it is supported by at least one third of the Parties.

  • 8. The United Nations and its specialized agencies and the International Atomic Energy Agency, as well as any State member thereof or observers thereto not party to the Convention, may be represented at sessions of the Conference of the Parties serving as the meeting of the Parties to this Agreement as observers. Any body or agency, whether national or international, governmental or non-governmental, which is qualified in matters covered by this Agreement and which has informed the secretariat of its wish to be represented at a session of the Conference of the Parties serving as the meeting of the Parties to this Agreement as an observer, may be so admitted unless at least one third of the Parties present object. The admission and participation of observers shall be subject to the rules of procedure referred to in paragraph 5 of this Article.

Article 17

  • 1. The secretariat established by Article 8 of the Convention shall serve as the secretariat of this Agreement.

  • 2. Article 8, paragraph 2, of the Convention on the functions of the secretariat, and Article 8, paragraph 3, of the Convention, on the arrangements made for the functioning of the secretariat, shall apply mutatis mutandis to this Agreement. The secretariat shall, in addition, exercise the functions assigned to it under this Agreement and by the Conference of the Parties serving as the meeting of the Parties to this Agreement.

Article 18

  • 1. The Subsidiary Body for Scientific and Technological Advice and the Subsidiary Body for Implementation established by Articles 9 and 10 of the Convention shall serve, respectively, as the Subsidiary Body for Scientific and Technological Advice and the Subsidiary Body for Implementation of this Agreement. The provisions of the Convention relating to the functioning of these two bodies shall apply mutatis mutandis to this Agreement. Sessions of the meetings of the Subsidiary Body for Scientific and Technological Advice and the Subsidiary Body for Implementation of this Agreement shall be held in conjunction with the meetings of, respectively, the Subsidiary Body for Scientific and Technological Advice and the Subsidiary Body for Implementation of the Convention.

  • 2. Parties to the Convention that are not Parties to this Agreement may participate as observers in the proceedings of any session of the subsidiary bodies. When the subsidiary bodies serve as the subsidiary bodies of this Agreement, decisions under this Agreement shall be taken only by those that are Parties to this Agreement.

  • 3. When the subsidiary bodies established by Articles 9 and 10 of the Convention exercise their functions with regard to matters concerning this Agreement, any member of the bureaux of those subsidiary bodies representing a Party to the Convention but, at that time, not a Party to this Agreement, shall be replaced by an additional member to be elected by and from amongst the Parties to this Agreement.

Article 19

  • 1. Subsidiary bodies or other institutional arrangements established by or under the Convention, other than those referred to in this Agreement, shall serve this Agreement upon a decision of the Conference of the Parties serving as the meeting of the Parties to this Agreement. The Conference of the Parties serving as the meeting of the Parties to this Agreement shall specify the functions to be exercised by such subsidiary bodies or arrangements.

  • 2. The Conference of the Parties serving as the meeting of the Parties to this Agreement may provide further guidance to such subsidiary bodies and institutional arrangements.

Article 20

  • 1. This Agreement shall be open for signature and subject to ratification, acceptance or approval by States and regional economic integration organizations that are Parties to the Convention. It shall be open for signature at the United Nations Headquarters in New York from 22 April 2016 to 21 April 2017. Thereafter, this Agreement shall be open for accession from the day following the date on which it is closed for signature. Instruments of ratification, acceptance, approval or accession shall be deposited with the Depositary.

  • 2. Any regional economic integration organization that becomes a Party to this Agreement without any of its member States being a Party shall be bound by all the obligations under this Agreement. In the case of regional economic integration organizations with one or more member States that are Parties to this Agreement, the organization and its member States shall decide on their respective responsibilities for the performance of their obligations under this Agreement. In such cases, the organization and the member States shall not be entitled to exercise rights under this Agreement concurrently.

  • 3. In their instruments of ratification, acceptance, approval or accession, regional economic integration organizations shall declare the extent of their competence with respect to the matters governed by this Agreement. These organizations shall also inform the Depositary, who shall in turn inform the Parties, of any substantial modification in the extent of their competence.

Article 21

  • 1. This Agreement shall enter into force on the thirtieth day after the date on which at least 55 Parties to the Convention accounting in total for at least an estimated 55 per cent of the total global greenhouse gas emissions have deposited their instruments of ratification, acceptance, approval or accession.

  • 2. Solely for the limited purpose of paragraph 1 of this Article, ‘total global greenhouse gas emissions’ means the most up-to-date amount communicated on or before the date of adoption of this Agreement by the Parties to the Convention.

  • 3. For each State or regional economic integration organization that ratifies, accepts or approves this Agreement or accedes thereto after the conditions set out in paragraph 1 of this Article for entry into force have been fulfilled, this Agreement shall enter into force on the thirtieth day after the date of deposit by such State or regional economic integration organization of its instrument of ratification, acceptance, approval or accession.

  • 4. For the purposes of paragraph 1 of this Article, any instrument deposited by a regional economic integration organization shall not be counted as additional to those deposited by its member States.

Article 22

The provisions of Article 15 of the Convention on the adoption of amendments to the Convention shall apply mutatis mutandis to this Agreement.

Article 23

  • 1. The provisions of Article 16 of the Convention on the adoption and amendment of annexes to the Convention shall apply mutatis mutandis to this Agreement.

  • 2. Annexes to this Agreement shall form an integral part thereof and, unless otherwise expressly provided for, a reference to this Agreement constitutes at the same time a reference to any annexes thereto. Such annexes shall be restricted to lists, forms and any other material of a descriptive nature that is of a scientific, technical, procedural or administrative character.

Article 24

The provisions of Article 14 of the Convention on settlement of disputes shall apply mutatis mutandis to this Agreement.

Article 25

  • 1. Each Party shall have one vote, except as provided for in paragraph 2 of this Article.

  • 2. Regional economic integration organizations, in matters within their competence, shall exercise their right to vote with a number of votes equal to the number of their member States that are Parties to this Agreement. Such an organization shall not exercise its right to vote if any of its member States exercises its right, and vice versa.

Article 26

The Secretary-General of the United Nations shall be the Depositary of this Agreement.

Article 27

No reservations may be made to this Agreement.

Article 28

  • 1. At any time after three years from the date on which this Agreement has entered into force for a Party that Party may withdraw from this Agreement by giving written notification to the Depositary.

  • 2. Any such withdrawal shall take effect upon expiry of one year from the date of receipt by the Depositary of the notification of withdrawal, or on such later date as may be specified in the notification of withdrawal.

  • 3. Any Party that withdraws from the Convention shall be considered as also having withdrawn from this Agreement.

Article 29

The original of this Agreement, of which the Arabic, Chinese, English, French, Russian and Spanish texts are equally authentic, shall be deposited with the Secretary-General of the United Nations.

DONE at Paris this twelfth day of December two thousand and fifteen.

IN WITNESS WHEREOF, the undersigned, being duly authorized to that effect, have signed this Agreement.

Parisavtalen

Partene i denne avtalen,

som er parter i FNs rammekonvensjon om klimaendring, heretter kalt «konvensjonen»,

som henviser til Durban-plattformen for økt handling, etablert ved beslutning 1/CP.17 under konvensjonens syttende Partskonferanse,

som arbeider for å oppnå konvensjonens formål og er veiledet av dens prinsipper, herunder prinsippet om rettferdighet og felles, men differensiert ansvar og respektive muligheter, sett i lys av ulike nasjonale omstendigheter,

som erkjenner behovet for en effektiv og trinnvis respons på den presserende trusselen klimaendringene utgjør, på basis av den beste tilgjengelige vitenskapelige kunnskap,

som også erkjenner de spesifikke behovene og de spesielle omstendighetene til de partene som er utviklingsland, særlig de som er ekstra sårbare for skadevirkningene av klimaendringene, slik konvensjonen tar høyde for,

som fullt ut tar hensyn til de minst utviklede landenes spesifikke behov og spesielle situasjon med hensyn til finansiering og teknologioverføring,

som erkjenner at partene kan bli påvirket ikke bare av klimaendringer, men også av virkningene av tiltak som iverksettes som svar på dem,

som understreker at tiltak mot klimaendring, reaksjoner og effekter henger uløselig sammen med rettferdig adgang til bærekraftig utvikling og utryddelse av fattigdom,

som erkjenner at det å trygge matvaresikkerheten og stanse sult er en grunnleggende prioritet, og at matproduksjonssystemene er spesielt sårbare overfor skadevirkningene av klimaendringer,

som tar hensyn til nødvendigheten av en rettferdig omstilling av arbeidsstyrken og av å skape anstendig arbeid og kvalitetsjobber i samsvar med nasjonalt definerte utviklingsprioriteringer,

som erkjenner at klimaendring er et felles anliggende for menneskeheten, bør partene, når de iverksetter tiltak mot klimaendring, respektere, fremme og vurdere sine respektive menneskerettighetsforpliktelser, rett til helse og rettigheter for urfolk, lokalsamfunn, migranter, barn, funksjonshemmede og mennesker i sårbare situasjoner samt retten til utvikling, likestilling mellom kjønnene, kvinners rettigheter og rettferdighet mellom generasjonene,

som erkjenner betydningen av å bevare og, der det er hensiktsmessig, styrke reservoarer og opptak av klimagasser som er nevnt i konvensjonen,

som merker seg betydningen av å sikre integriteten til alle økosystemer, herunder hav, og vern om det biologiske mangfoldet, i noen kulturer kjent som «Moder jord», og merker seg den betydning noen tillegger begrepet «klimarettferdighet», når det skal iverksettes tiltak for å motvirke klimaendring,

som bekrefter viktigheten av skolegang, opplæring, allmenn bevissthet, allmenn deltakelse, allmenn tilgang til informasjon og samarbeid på alle plan i saker som denne avtalen tar for seg,

som erkjenner betydningen av at myndigheter på alle forvaltingsnivåer og ulike aktører engasjerer seg, i samsvar med de respektive partenes nasjonale lovgivning, for å motvirke klimaendring,

som også erkjenner at bærekraftige livsstiler og bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre, anført av parter som er industriland, spiller en viktig rolle i arbeidet med å motvirke klimaendring,

har inngått følgende avtale:

Artikkel 1

I denne avtalen gjelder definisjonene i konvensjonens artikkel 1. I tillegg betyr:

  • 1. «konvensjonen»: FNs rammekonvensjon om klimaendring, vedtatt i New York 9. mai 1992,

  • 2. «partskonferanse»: konferansen av partene i konvensjonen,

  • 3. «part»: en part i denne avtalen.

Artikkel 2

  • 1. For å bedre gjennomføringen av konvensjonen og dens målsetning tar denne avtalen sikte på å styrke den globale responsen på trusselen som klimaendringene utgjør, i rammen av bærekraftig utvikling og innsats for å utrydde fattigdom, blant annet ved å:

    • a) holde økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen godt under 2°C sammenliknet med førindustrielt nivå, og tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5°C over førindustrielt nivå, i anerkjennelsen av at dette vil redusere risikoene og effektene forbundet med klimaendringer betydelig

    • b) øke evnen til å tilpasse seg skadevirkningene av klimaendringene og fremme klimarobusthet og en lavutslippsutvikling , på en måte som ikke setter matproduksjonen i fare

    • c) gjøre finansstrømmene forenlige med en bane mot lavutslippsutvikling og klimarobust utvikling

  • 2. Iverksettelsen av denne avtalen skal gjenspeile rettferdighet og prinsippet om felles, men differensiert ansvar og respektive muligheter, sett i lys av ulike nasjonale omstendigheter.

Artikkel 3

Som nasjonalt fastsatte bidrag til den globale responsen på klimaendringene skal alle parter påta seg og melde inn ambisiøse innsatser som definert i artikkel 4, 7, 9, 10, 11 og 13 med sikte på å nå målsetningen med denne avtalen som anført i artikkel 2. Alle partenes innsats vil utgjøre en progresjon over tid, samtidig som det erkjennes at parter som er utviklingsland, trenger støtte for at denne avtalen skal kunne gjennomføres effektivt.

Artikkel 4

  • 1. For å nå det langsiktige temperaturmålet som angitt i artikkel 2, tar partene sikte på at de globale klimagassutslippene skal nå toppunktet snarest mulig, idet det erkjennes at utviklingslandene vil bruke lengre tid på å nå dette toppunktet, og påta seg raske reduksjoner i samsvar med beste tilgjengelige vitenskapelige kunnskap deretter, for å oppnå en balanse mellom menneskeskapte utslipp fra kilder og opptak av klimagasser i andre halvpart av vårt århundre, basert på rettferdighet og innenfor rammen av bærekraftig utvikling og innsats for å utrydde fattigdom.

  • 2. Hver part skal utarbeide, melde inn og opprettholde suksessive, nasjonalt fastsatte bidrag som den akter å realisere. Partene skal gjennomføre nasjonale reduksjonstiltak med sikte på å nå målene med slike bidrag.

  • 3. Hver parts suksessive, nasjonalt fastsatte bidrag vil utgjøre en progresjon utover dens til enhver tid gjeldende nasjonalt fastsatte bidrag og være uttrykk for dens høyest mulige ambisjon, og skal gjenspeile partens felles, men differensierte ansvar og respektive muligheter sett i lys av ulike nasjonale omstendigheter.

  • 4. Parter som er industriland, bør fortsatt gå foran ved å påta seg absolutte mål for utslippsreduksjoner som dekker hele økonomien. Parter som er utviklingsland, bør fortsette å øke sin innsats for reduserte klimagassutslipp, og de oppmuntres til over tid å gå i retning av utslippsreduksjons- eller begrensningsmål som dekker hele økonomien sett i lys av ulike nasjonale omstendigheter.

  • 5. Det skal gis støtte til gjennomføring av denne artikkelen til parter som er utviklingsland, i samsvar med artikkel 9, 10 og 11, idet det erkjennes at økt støtte til parter som er utviklingsland, vil gi dem mulighet til å høyne ambisjonsnivået i sine tiltak.

  • 6. De minst utviklede landene og utviklingsland som er små øystater, kan utarbeide og melde inn strategier, planer og tiltak for å oppnå en lavutslippsutvikling som gjenspeiler deres spesielle omstendigheter.

  • 7. Der partenes tilpasningstiltak og/eller planer om næringsdiversifisering bidrar til reduserte klimagassutslipp, kan disse resultatene fra reduserte utslipp anerkjennes etter denne artikkelen.

  • 8. Når de melder inn sine nasjonalt fastsatte bidrag, skal alle parter gi de opplysninger som er nødvendige av hensyn til klarhet, transparens og forståelse i samsvar med beslutning 1/CP.21 og eventuelle relevante beslutninger fra partskonferansen når den fungerer som partsmøte for denne avtalen.

  • 9. Hver part skal melde inn et nasjonalt fastsatt bidrag hvert femte år i samsvar med beslutning 1/CP.21 og enhver relevant beslutning i partskonferansen når den fungerer som partsmøte for denne avtalen, og skal se hen til resultatene av den globale gjennomgangen som er nevnt i artikkel 14.

  • 10. I sin første sesjon skal partskonferansen når den fungerer som partsmøte for denne avtalen vurdere felles tidsrammer for nasjonalt fastsatte bidrag.

  • 11. En part kan når som helst justere sitt eksisterende, nasjonalt fastsatte bidrag med sikte på å øke sitt ambisjonsnivå, i samsvar med veiledning vedtatt av partskonferansen når den fungerer som partsmøte for denne avtalen.

  • 12. Nasjonalt fastsatte bidrag innmeldt av partene skal tas inn i et offentlig register som sekretariatet skal føre.

  • 13. Partene skal redegjøre for sine nasjonalt fastsatte bidrag. Når de redegjør for menneskeskapte utslipp og opptak som svarer til deres nasjonalt fastsatte bidrag, skal partene fremme miljømessig integritet, transparens, nøyaktighet, fullstendighet, sammenlignbarhet og konsistens og sørge for å unngå dobbelttelling, i samsvar med veiledning vedtatt av partskonferansen når den fungerer som partsmøte for denne avtalen.

  • 14. I sammenheng med sine nasjonalt fastsatte bidrag bør partene, når de anerkjenner og iverksetter tiltak for å redusere menneskeskapte utslipp og øke opptak, ta rimelig hensyn til eksisterende metoder og veiledning i henhold til konvensjonen, i lys av bestemmelsene i 13. ledd av denne artikkelen.

  • 15. I gjennomføringen av denne avtalen skal partene ta hensyn til interessene til de partene hvis økonomi blir mest berørt av virkningene av mottiltak, særlig de partene som er utviklingsland.

  • 16. Parter, herunder regionale organisasjoner for økonomisk integrasjon og deres medlemsstater, som har inngått avtale om å opptre samlet i forbindelse med 2. ledd av denne artikkelen, skal underrette sekretariatet om vilkårene for nevnte avtale, herunder utslippsnivået som er tildelt hver part innenfor det aktuelle tidsrommet, når de melder inn sine nasjonalt fastsatte bidrag. Sekretariatet skal i sin tur informere partene og konvensjonens signatarstater om vilkårene i avtalen.

  • 17. Hver part i en slik avtale skal være ansvarlig for sitt utslippsnivå som fastsatt i avtalen som det henvises til i 16. ledd ovenfor, i samsvar med 13. og 14. ledd av denne artikkelen og artikkel 13 og 15.

  • 18. Dersom parter som opptrer samlet, gjør dette innenfor rammen av og sammen med en regional organisasjon for økonomisk integrasjon som selv er part i denne avtalen, skal hver medlemsstat i den regionale organisasjonen for økonomisk integrasjon individuelt og sammen med den regionale organisasjonen for økonomisk integrasjon være ansvarlig for sitt utslippsnivå som fastsatt i avtalen som er innsendt i henhold til 16. ledd av denne artikkelen, i samsvar med 13. og 14. ledd av denne artikkelen og artikkel 13 og 15.

  • 19. Alle parter bør søke å formulere og melde inn langsiktige strategier for lavutslipp av klimagasser idet de tar hensyn til artikkel 2, og sett på bakgrunn av deres felles, men differensierte ansvar og respektive muligheter, sett i lys av ulike nasjonale omstendigheter.

Artikkel 5

  • 1. Partene bør iverksette tiltak for å bevare og der det er hensiktsmessig styrke reservoarer og opptak av klimagasser som nevnt i artikkel 4, 1. ledd bokstav d) i konvensjonen, herunder skoger.

  • 2. Partene oppfordres til å iverksette tiltak for å gjennomføre og støtte, blant annet gjennom resultatbasert betaling, det eksisterende rammeverket som fastsatt i tilknyttet veiledning og beslutninger allerede vedtatt under konvensjonen for: politikktilnærminger og positive insitamenter for reduksjon av utslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland, og herunder rollen til bevaring, bærekraftig skogforvaltning, og styrking av karbonlagrene i skog, og andre politikktilnærminger som enhetlig og bærekraftig skogforvaltning som integrerer utslippsreduksjoner og klimatilpasning, og samtidig bekreftes betydningen av å benytte positive insitamenter der det er hensiktsmessig for gevinster utenom karbon knyttet til slike tilnærminger.

Artikkel 6

  • 1. Partene anerkjenner at noen parter velger å satse på frivillig samarbeid i gjennomføringen av sine nasjonalt fastsatte bidrag for å gi rom for høyere ambisjoner i sine utslippsreduksjons- og tilpasningstiltak, og å fremme bærekraftig utvikling og miljømessig integritet.

  • 2. Partene skal, når de frivillig deltar i samarbeid som omfatter bruk av internasjonalt overførte resultater fra utslippsreduksjoner for å oppnå sine nasjonalt fastsatte bidrag, fremme bærekraftig utvikling og sikre miljømessig integritet og transparens, også i forvaltningen, og skal anvende robust bokføring for bl.a. å sikre at dobbelttelling blir unngått, i samsvar med retningslinjer vedtatt av partskonferansen når den fungerer som partsmøte for denne avtalen.

  • 3. Bruk av internasjonalt overførte resultater fra utslippsreduksjoner for å nå nasjonalt fastsatte bidrag etter denne avtalen skal være frivillig og godkjent av de deltakende partene.

  • 4. En mekanisme som skal bidra til reduserte utslipp av klimagasser og støtte bærekraftig utvikling, og som partene kan benytte på frivillig basis, blir herved etablert og er underlagt myndigheten til og veiledning av partskonferansen når den fungerer som partsmøte for denne avtalen. Den skal overvåkes av et organ utpekt av partskonferansen når den fungerer som partsmøte for denne avtalen, og skal ta sikte på å

    • a) fremme reduserte utslipp av klimagasser og samtidig legge til rette for bærekraftig utvikling

    • b) gi insitament til og legge til rette for at offentlige og private instanser godkjent av en part kan delta i utslippsreduksjon av klimagasser

    • c) medvirke til reduserte utslippsnivå hos vertsparten, som vil dra fordel av utslippsreduserende tiltak som også en annen part kan bruke for å oppfylle sitt nasjonalt fastsatte bidrag

    • d) resultere i en samlet reduksjon i globale utslipp

  • 5. Utslippsreduksjoner oppnådd gjennommekanismen som er nevnt i 4. ledd av denne artikkelen, skal ikke brukes til oppnåelse av vertspartens nasjonalt fastsatte bidrag dersom en annen part bruker dem til å oppnå sitt nasjonalt fastsatte bidrag.

  • 6. Partskonferansen skal når den fungerer som partsmøte for denne avtalen sikre at en andel av provenyet fra aktiviteter under mekanismen som er nevnt i 4. ledd av denne artikkelen, går til å dekke administrative utgifter og til å hjelpe parter som er utviklingsland, og som er særlig sårbare for skadevirkningene av klimaendring, til å håndtere tilpasningskostnadene.

  • 7. Partskonferansen skal når den fungerer som partsmøte for denne avtalen vedta regler, nærmere modaliteter og prosedyrer for mekanismen som er nevnt i 4. ledd av denne artikkelen, på sitt første møte.

  • 8. Partene erkjenner viktigheten av at integrerte, helhetlige og ikke-markedsbaserte tilnærmingsmåter er tilgjengelige for å bistå partene med å gjennomføre sine nasjonalt fastsatte bidrag innenfor rammen av bærekraftig utvikling og utryddelse av fattigdom, på en samordnet og effektiv måte, gjennom blant annet utslippsreduksjoner, tilpasning, finansiering, teknologioverføring og kapasitetsbygging, dersom hensiktsmessig. Disse tilnærmingsmåtene skal ta sikte på å:

    • a) fremme utslippsreduksjons- og tilpasningsambisjoner

    • b) øke offentlig og privat sektors deltakelse i gjennomføringen av nasjonalt fastsatt bidrag

    • c) gi mulighet for samordning på tvers av instrumenter og relevante institusjonelle innretninger

  • 9. Et rammeverk for ikke-markedsbaserte tilnærminger til bærekraftig utvikling blir herved definert for å fremme de ikke-markedsbaserte tilnærmingsmåtene som er nevnt i 8. ledd av denne artikkelen.

Artikkel 7

  • 1. Partene etablerer herved som globalt tilpasningsmål å øke tilpasningsevnen, styrke klimarobustheten og redusere sårbarheten overfor klimaendringer med sikte på å bidra til bærekraftig utvikling og sikre en tilstrekkelige tilpasningsrespons sett i sammenheng med temperaturmålet som er nevnt i artikkel 2.

  • 2. Partene erkjenner at tilpasning er en global utfordring med lokale, subnasjonale, nasjonale, regionale og internasjonale dimensjoner som alle står overfor, og at det er en nøkkelkomponent i og bidrar til den langsiktige globale responsen på klimaendringene for å beskytte mennesker, leveveier og økosystemer, idet det tas hensyn de presserende og øyeblikkelige behovene til de partene som er utviklingsland, og som er spesielt sårbare for skadevirkningene av klimaendringene.

  • 3. Tilpasningsinnsatsen til parter som er utviklingsland, skal anerkjennes i samsvar med de nærmere modalitetene som partskonferansen når den fungerer som partsmøte for denne avtalen skal vedta på sin første sesjon.

  • 4. Partene erkjenner at dagens behov for tilpasning er betydelig, at økte utslippsreduksjoner kan redusere behovet for ytterligere tilpasningstiltak og at større tilpasningsbehov kan medføre økte tilpasningskostnader.

  • 5. Partene erkjenner at tilpasningstiltakene bør følge en landdrevet, kjønnssensitiv, deltakelsesbasert og fullstendig transparent tilnærming som tar hensyn til sårbare grupper, lokalsamfunn og økosystemer, og bør være basert på og veiledet av den beste tilgjengelige vitenskapelige kunnskap og eventuelt tradisjonell kunnskap, urfolkskunnskap og lokale kunnskapssystemer, med sikte på å integrere tilpasningene i relevante sosioøkonomiske og miljømessige strategier og tiltak der det er aktuelt.

  • 6. Partene erkjenner viktigheten av støtte til og internasjonalt samarbeid om tilpasningsinnsats og viktigheten av å ta hensyn til behovene hos partene som er utviklingsland, særlig de landene som er spesielt sårbare for skadevirkningene av klimaendringene.

  • 7. Partene bør styrke samarbeidet om å øke tilpasningsinnsatsen, idet det tas hensyn til Cancun-rammeverket for tilpasning, blant annet med hensyn til å:

    • a) dele informasjon, god praksis, erfaringer og lærdommer, herunder, der det er aktuelt, tilknyttet vitenskapelig kunnskap, planlegging, politikk og gjennomføring av tilpasningstiltak

    • b) styrke institusjonelle ordninger, også ordningene under konvensjonen som betjener denne avtalen, for å støtte sammenstilling av relevant informasjon og kunnskap samt teknisk støtte og veiledning gitt til partene

    • c) styrke den vitenskapelige kunnskapen om klimaet, herunder forskning, systematisk observasjon av klimasystemet og tidligvarslingssystemer, på en måte som styrker klimatjenestene og støtter beslutningstagning

    • d) bistå parter som er utviklingsland, med å identifisere effektiv tilpasningspraksis, tilpasningsbehov, prioriteringer, støtte som gis og mottas til tilpasningstiltak og -innsats, og utfordringer og mangler, på en måte som er egnet til å fremme god praksis

    • e) gjøre tilpasningstiltakene mer effektive og varige

  • 8. FNs særorganisasjoner og fagorganer oppmuntres til å støtte partenes innsats for å gjennomføre tiltakene som er nevnt i 7. ledd av denne artikkelen, idet det tas hensyn til bestemmelsene i 5. ledd av denne artikkelen.

  • 9. Hver part skal,engasjere seg i hensiktsmessige planleggingsprosesser for tilpasning og gjennomføring av tiltak, herunder utvikling eller forbedring av relevante planer, prinsipper og/eller bidrag, som blant annet kan bestå i å

    • a) gjennomføre tilpasningstiltak, forpliktelser og/eller innsats

    • b) formulere og iverksette nasjonale tilpasningsplaner

    • c) vurdere virkninger og sårbarheter tilknyttet klimaendringer, med sikte på å formulere nasjonalt fastsatte handlingsprioriteringer, idet det tas hensyn til sårbare mennesker, steder og økosystemer

    • d) overvåke, evaluere og lære av tilpasningsplaner, strategier, programmer og tiltak

    • e) bygge klimarobusthet i sosioøkonomiske og økologiske systemer, blant annet gjennom næringsdiversifisering og bærekraftig forvaltning av naturressurser

  • 10. Hver part bør legge fram og jevnlig oppdatere en hensiktsmessig tilpasningskommunikasjon, som kan inneholde dens prioriteringer, gjennomførings- og støttebehov, planer og tiltak, uten å skape noen tilleggsbyrde for parter som er utviklingsland.

  • 11. Tilpasningskommunikasjonen som er nevnt i 10.ledd av denne artikkelen, skal, på en hensiktsmessig måte, sendes inn og oppdateres jevnlig som en del av eller i forbindelse med andre rapporter og dokumenter, herunder en nasjonal tilpasningsplan, et nasjonalt fastsatt bidrag som nevnt i artikkel 4 2. ledd og/eller en nasjonal rapport.

  • 12. Tilpasningskommunikasjonene som er nevnt i 10. ledd av denne artikkelen, skal tas inn i et offentlig register som sekretariatet fører.

  • 13. Kontinuerlig og økt internasjonal støtte skal gis til gjennomføring av 9. 10. og 11. ledd av denne artikkelen til parter som er utviklingsland, i samsvar med bestemmelsene i artikkel 9, 10 og 11.

  • 14. Den globale gjennomgangen som er nevnt i artikkel 14, skal blant annet

    • a) anerkjenne tilpasningsinnsatsen til de partene som er utviklingsland;

    • b) styrke gjennomføringen av tilpasningstiltak idet det tas hensyn til tilpasningskommunikasjonen som er nevnt i 10. ledd av denne artikkelen;

    • c) vurdere hvorvidt tilpasning og tilpasningsstøtte som gis, er tilstrekkelig og effektiv;

    • d) vurdere samlet framgang i å nå det globale tilpasningsmålet som er nevnt i 1. ledd av denne artikkelen.

Artikkel 8

  • 1. Partene anerkjenner betydningen av å hindre, minimalisere og bøte på tap og skade knyttet til skadevirkningene av klimaendringer, herunder ekstremværepisoder og sakteutløste hendelser, og den rollen bærekraftig utvikling spiller i å redusere risikoen for skade og tap.

  • 2. Den internasjonale Warszawa-mekanismen for tap og skade tilknyttet klimaendringseffekter skal være underlagt myndigheten til og veiledning av partskonferansen når den fungerer som partsmøte for denne avtalen, og kan forbedres og styrkes slik partskonferansen når den fungerer som partsmøte for denne avtalen bestemmer.

  • 3. Partene bør fremme økt forståelse, tiltak og støtte, eventuelt også gjennom Den internasjonale Warszawa-mekanismen, på grunnlag av samarbeid og tilretteleggelse med hensyn til tap og skade knyttet til skadevirkningene av klimaendringer.

  • 4. Områdene for samarbeid og tilretteleggelse for økt forståelse, handling og støtte kan således omfatte

    • a) tidligvarslingssystemer

    • b) katastrofeberedskap

    • c) sakteutløste hendelser

    • d) hendelser som kan omfatte irreversible og permanente tap og skader

    • e) fullstendig risikovurdering og –håndtering

    • f) risikoforsikringsordninger, klimarisikopooler og andre forsikringsløsninger

    • g) ikke-økonomiske tap

    • h) miljørobusthet i lokalsamfunn, leveveier og økosystemer

  • 5. Den internasjonale Warszawa-mekanismen skal samarbeide med eksisterende organer og ekspertgrupper under avtalen og med relevante organisasjoner og ekspertorganer utenfor avtalen.

Artikkel 9

  • 1. Parter som er industriland, skal gi finansielle ressurser for å bistå parter som er utviklingsland, til både utslippsreduksjon og tilpasning i forlengelsen av sine eksisterende forpliktelser etter konvensjonen.

  • 2. Andre parter oppmuntres til å gi eller fortsette å gi slik støtte frivillig.

  • 3. Som del av en global innsats bør parter som er industriland, fortsette å gå foran i mobiliseringen av klimafinansiering fra et bredt spekter av kilder, instrumenter og kanaler, idet man merker seg den betydelige rollen offentlige midler spiller, gjennom en rekke tiltak, herunder støtte til landdrevne strategier, og idet det tas hensyn til behovene og prioriteringene til parter som er utviklingsland. Slik mobilisering av klimafinansiering bør utgjøre en progresjon utover tidligere innsats.

  • 4. Opptrappingen av de finansielle ressursene bør sikte mot å oppnå likevekt mellom tilpasning og utslippsreduksjoner idet det tas hensyn til landdrevne strategier og prioriteringene og behovene til de partene som er utviklingsland, særlig dem som er spesielt sårbare for skadevirkningene av klimaendringer og har betydelige kapasitetsbegrensninger, for eksempel de minst utviklede landene og utviklingsland som er små øystater, idet det tas hensyn til behovet for offentlige og gavebaserte tilpasningsressurser.

  • 5. Parter som er industriland, skal annethvert år sende inn veiledende kvantitativ og kvalitativ informasjon knyttet til 1. ledd, eventuelt 3. ledd av denne artikkelen, om mulig med framskrevne nivåer av offentlige finansieringsressurser som blir gitt til parter som er utviklingsland. Andre parter som gir ressurser, oppmuntres til å sende inn slike opplysninger frivillig annethvert år.

  • 6. Den globale gjennomgangen som er nevnt artikkel 14, skal ta hensyn til relevante opplysninger gitt av parter som er industriland, og/eller avtaleorganer, om innsats knyttet til klimafinansiering.

  • 7. Parter som er industriland, skal annethvert år gi transparent og konsistent informasjon om støtte til parter som er utviklingsland, som er gitt og mobilisert gjennom offentlig inngripen, i samsvar med de nærmere modaliteter, prosedyrer og retningslinjer partskonferansen vedtar når den fungerer som partsmøte for denne avtalen, som fastsatt i artikkel 13 13. ledd. Andre parter oppmuntres også til å gjøre dette.

  • 8. Finansieringsmekanismen for konvensjonen, herunder dens operative enheter, skal fungere som finansieringsmekanisme for denne avtalen.

  • 9. Institusjonene som betjener denne avtalen, herunder de operative enhetene i konvensjonenes finansieringsmekanisme, skal ta sikte på å sikre effektiv tilgang til finansieringsressurser gjennom forenklede prosedyrer og økt beredskapsstøtte til parter som er utviklingsland, særlig de minst utviklede landene og utviklingsland som er små øystater, sett i sammenheng med deres nasjonale klimastrategier og planer.

Artikkel 10

  • 1. Partene deler en langsiktig visjon om viktigheten av å fullt ut å realisere utvikling og overføring av teknologi for å forbedre robustheten mot klimaendringer og redusere utslippene av klimagasser.

  • 2. Partene, som merker seg hvor viktig teknologi er for gjennomføringen av reduksjons- og tilpasningstiltak etter denne avtalen, og som anerkjenner eksisterende innsats for å ta i bruk og spre teknologi, skal styrke det praktiske samarbeidet om utvikling og overføring av teknologi.

  • 3. Teknologimekanismen som er etablert under konvensjonen, skal betjene denne avtalen.

  • 4. Et teknologirammeverk blir herved etablert og skal stå for overordnet veiledning av teknologimekanismens arbeid med å fremme og legge til rette for økt handling innen utvikling og overføring av teknologi til støtte for gjennomføring av denne avtalen, som oppfølging av den langsiktige visjonen som er omtalt i 1. ledd av denne artikkelen.

  • 5. Å fremskynde, oppmuntre og muliggjøre innovasjon er avgjørende for en effektiv, langsiktig global respons på klimaendringene og for å fremme økonomisk vekst og bærekraftig utvikling. Slik innsats skal på en hensiktsmessig måte motta støtte blant annet fra teknologimekanismen og – i form av finansielle midler – konvensjonens finansieringsmekanisme, til samarbeidsbaserte tilnærminger til forskning og utvikling og for å legge til rette for tilgang til teknologi, særlig tidlige stadier i teknologisyklusen, for parter som er utviklingsland.

  • 6. Støtte, herunder finansiell støtte, skal gis til gjennomføring av denne artikkelen til parter som er utviklingsland, blant annet støtte til økt samarbeid om utvikling og overføring av teknologi på forskjellige stadier i teknologisyklusen, med sikte på å oppnå likevekt mellom støtte til utslippsreduksjon og tilpasning. Den globale gjennomgangen som er nevnt i artikkel 14, skal ta hensyn til tilgjengelig informasjon om innsats vedrørende støtte til utvikling og overføring av teknologi til parter som er utviklingsland.

Artikkel 11

  • 1. Kapasitetsbygging etter denne avtalen bør gi de partene som er utviklingsland, særlig landene som har minst kapasitet, deriblant de minst utviklede landene og landene som er særlige sårbare overfor skadevirkningene av klimaendringene, deriblant småøyer som er utviklingsland, økt kapasitet og evne til å treffe effektive tiltak mot klimaendringene, blant annet for å iverksette tilpasnings- og utslippsreduksjonstiltak, og bør legge til rette for utvikling, spredning og anvendelse av teknologi, tilgang til klimafinansiering, relevante aspekter ved utdanning, opplæring og allmenn bevissthet, og transparent, rettidig og presis overføring av informasjon.

  • 2. Kapasitetsbyggingen bør være landdrevet, basert på og lydhør overfor nasjonale behov, og fremme partenes nasjonale eierskap, særlig for de partene som er utviklingsland, herunder på nasjonalt, subnasjonalt og lokalt nivå. Kapasitetsbyggingen bør veiledes av tidligere lærdommer, blant annet fra kapasitetsbyggingsaktiviteter etter konvensjonen, og bør være en effektiv, gjentakende prosess som er deltakerbasert, tverrfaglig og kjønnssensitiv.

  • 3. Alle parter bør samarbeide om å sette parter som er utviklingsland, bedre i stand til å gjennomføre denne avtalen. Parter som er industriland, bør øke sin støtte til kapasitetsbygging i parter som er utviklingsland.

  • 4. Alle parter som gir de partene som er utviklingsland, økt evne til å gjennomføre denne avtalen, blant annet gjennom regionale, bilaterale og multilaterale tilnærmingsmåter, skal regelmessig rapportere om disse handlingene eller tiltakene vedrørende kapasitetsbygging. Partene som er utviklingsland, bør regelmessig melde inn framgang som er gjort i gjennomføringen av kapasitetsbyggingsplaner, strategier, handlinger eller tiltak for å gjennomføre denne avtalen.

  • 5. Kapasitetsbyggingsaktivitetene skal styrkes gjennom passende institusjonelle ordninger til støtte for gjennomføringen av denne avtalen, herunder passende institusjonelle ordninger opprettet under konvensjonen som betjener denne avtalen. Partskonferansen når den fungerer som partsmøte for denne avtalen skal i sin første sesjon vurdere og vedta en beslutning om de innledende institusjonelle ordningene for kapasitetsbygging.

Artikkel 12

Partene skal samarbeide om å treffe hensiktsmessige tiltak for å bedre utdannelse, opplæring, allmenn bevissthet, allmenn deltakelse og allmenn tilgang til informasjon på området klimaendringer, idet de anerkjenner hvor viktige disse tiltakene er med hensyn til å styrke tiltaksom iverksettes etter denne avtalen.

Artikkel 13

  • 1. For å bygge gjensidig tillit og tiltro og fremme effektiv gjennomføring opprettes herved et styrket måle- og rapporteringssystem for tiltak og støtte med innebygd fleksibilitet som tar hensyn til partenes forskjellige kapasitet og bygger på kollektiv erfaring.

  • 2. Måle- og rapporteringssystemet skal gi fleksibilitet i gjennomføringen av bestemmelsene i denne artikkelen til de partene som er utviklingsland, og som trenger det sett i lys av sin kapasitet. De nærmere modalitetene, prosedyrene og retningslinjene som er nevnt i 13. ledd av denne artikkelen, skal gjenspeile slik fleksibilitet.

  • 3. Måle- og rapporteringssystemet skal bygge på og styrke måle- og rapporteringsordningene under konvensjonen, idet man erkjenner de spesielle omstendighetene til de minst utviklede landene og utviklingsland som er små øystater, og skal gjennomføres på en tilretteleggende, ikke-inntrengende, ikke-straffende måte som respekterer nasjonal suverenitet, og skal unngå å legge urimelige byrder på partene.

  • 4. Måle- og rapporteringssystemet under konvensjonen, herunder nasjonale innmeldinger, toårlige rapporter og toårlige oppdateringsrapporter, internasjonal vurdering og revisjon og internasjonal konsultasjon og analyse, skal utgjøre en del av erfaringen som det trekkes veksler på i utarbeidelsen av de nærmere modalitetene, prosedyrene og retningslinjene i 13. ledd av denne artikkelen.

  • 5. Formålet med måle- og rapporteringssystemet for tiltak er å skape en klar forståelse av tiltakene på klimaområdet i lys av konvensjonens formål slik det framgår av dens artikkel 2, herunder klarhet og sporbarhet med hensyn til framgang i retning av å oppnå partenes individuelle nasjonalt fastsatte bidrag under artikkel 4, og partenes tilpasningstiltak etter artikkel 7, herunder god praksis, prioriteringer, behov og mangler, som grunnlagsinformasjon for den globale gjennomgangen etter artikkel 14.

  • 6. Formålet med måle- og rapporteringssystemet for støtte er å skape klarhet angående støtte som gis og mottas av relevante individuelle parter i sammenheng med klimaendringstiltak etter artikkel 4, 7, 9, 10 og 11, og i størst mulig utstrekning å gi et fullt overblikk over samlet finansiell støtte som er gitt, som grunnlagsinformasjon for den globale gjennomgangen etter artikkel 14.

  • 7. Hver part skal jevnlig gi følgende informasjon:

    • a) et nasjonalt regnskap over menneskeskapte utslipp fra kilder og opptak av klimagasser, utarbeidet ved hjelp av metodologier for god praksis som er godtatt av FNs klimapanel og vedtatt av partskonferansen når den fungerer som partsmøte for denne avtalen

    • b) informasjon som er nødvendig for å spore framgang i gjennomføring og oppnåelse av partens nasjonalt fastsatte bidrag etter artikkel 4

  • 8. Hver part bør også gi hensiktsmessig informasjon knyttet til klimaendringsvirkninger og tilpasning etter artikkel 7.

  • 9. Parter som er industriland, skal, og andre parter som gir støtte, bør gi informasjon om finans-, teknologioverførings- og kapasitetsbyggingsstøtte som er gitt til parter som er utviklingsland, i henhold til artikkel 9, 10 og 11.

  • 10. Parter som er utviklingsland, bør gi informasjon om finansstøtte og støtte til teknologioverføring og kapasitetsbygging som de trenger og mottar etter artikkel 9, 10 and 11.

  • 11. Informasjon inngitt av hver part i henhold til 7. og 9. ledd av denne artikkelen skal underkastes en teknisk ekspertrevisjon i samsvar med beslutning 1/CP.21. For de partene som er utviklingsland, og som trenger det sett i lys av sin kapasitet, skal revisjonsprosessen omfatte bistand til å identifisere behov for kapasitetsbygging. I tillegg skal hver part delta i tilretteleggende, multilateral vurdering av framdrift med hensyn til bestrebelser etter artikkel 9 og sin egen gjennomføring og oppnåelse av nasjonalt fastsatte bidrag.

  • 12. Den tekniske ekspertrevisjonen etter dette ledd skal bestå av en vurdering av støtten parten har gitt, der det er relevant, og dens gjennomføring og oppnåelse av sitt nasjonalt fastsatte bidrag. Gjennomgangen skal også identifisere forbedringsområder for parten og gi en vurdering av samsvaret mellom informasjonen og de nærmere modalitetene, prosedyrene og retningslinjene som er nevnt i nr. 13 i denne artikkelen, idet det tas hensyn til fleksibiliteten som parten innrømmes i 2. ledd i denne artikkelen. Revisjonen skal spesielt legge vekt på de nasjonale evnene og omstendighetene til den enkelte part som er et utviklingsland.

  • 13. Partskonferansen skal når den fungerer som partsmøte for denne avtalen skal på sin første sesjon, på grunnlag av erfaring fra ordningene tilknyttet måling og rapportering under konvensjonen, og som en videreføring av bestemmelsene i denne artikkelen, vedta hensiktsmessige felles, nærmere modaliteter, prosedyrer og retningslinjer, for måling og rapportering knyttet til av tiltak og støtte.

  • 14. Det skal gis støtte til utviklingsland til gjennomføring av denne artikkelen.

  • 15. Støtte skal også ytes for å bygge kapasitet knyttet til måling og rapportering hos parter som er utviklingsland, på kontinuerlig basis.

Artikkel 14

  • 1. Partskonferansen skal når den fungerer som partsmøte for denne avtalen jevnlig gjøre opp status i gjennomføringen av denne avtalen for å evaluere den kollektive framdriften i retning av å oppnå formålet med denne avtalen og dens langsiktige målsetninger (kalt «global gjennomgang»). Den skal gjøre dette på en helhetlig og tilretteleggende måte idet det tas hensyn til utslippsreduksjoner, tilpasning og gjennomførings- og støttemidler, og sett i lys av rettferdighet og beste tilgjengelige vitenskapelige kunnskap.

  • 2. Partskonferansen skal når den fungerer som partsmøte for denne avtalen foreta sin første globale gjennomgang i 2023 og deretter foreta ny gjennomgang hvert femte år med mindre partskonferansen når den fungerer som partsmøte for denne avtalen bestemmer noe annet.

  • 3. Partene skal se hen til resultatet av den globale gjennomgangen når de på nasjonalt fastsatt vis skal oppdatere og forbedre sine tiltak og sin støtte i samsvar med de relevante bestemmelsene i denne avtalen, og når de skal styrke det internasjonale samarbeidet for klimatiltak.

Artikkel 15

  • 1. En mekanisme for å lette iverksettelsen og fremme etterlevelsen av bestemmelsene i denne avtalen etableres herved.

  • 2. Mekanismen som er nevnt i 1. ledd i denne artikkelen, skal bestå av en komité som skal være ekspertbasert og tilretteleggende av natur og fungere på en måte som er transparent, ikke-anklagende og ikke-straffende. Komiteen skal legge spesiell vekt på den enkelte parts nasjonale evner og omstendigheter.

  • 3. Komiteen skal fungere etter nærmere modaliteter og prosedyrer som partskonferansen når den fungerer som partsmøte for denne avtalen vedtar på sin første sesjon, og skal rapportere årlig til partskonferansen når den fungerer som partsmøte for denne avtalen.

Artikkel 16

  • 1. Partskonferansen, konvensjonens øverste organ, skal fungere som møte mellom partene i denne avtalen.

  • 2. Parter i konvensjonen som ikke er parter i denne avtalen, kan delta som observatører i arbeidet i enhver sesjon i partskonferansen når den fungerer som partsmøte for denne avtalen. Når partskonferansen fungerer som partsmøte for denne avtalen, skal beslutninger etter denne avtalen bare fattes av dem som er parter i denne avtalen.

  • 3. Når partskonferansen fungerer som partsmøte for denne avtalen, skal ethvert medlem av byrået i partskonferansen som representerer en part i konvensjonen, men på det tidspunktet ikke en part i denne avtalen, erstattes av et annet medlem som velges av og blant partene i denne avtalen.

  • 4. Partskonferansen når den fungerer som partsmøte for denne avtalen skal gjennomgå gjennomføringen av denne avtalen og skal, innenfor sitt mandat, treffe de nødvendige beslutninger for å fremme en effektiv gjennomføring av avtalen. Den skal utøve de funksjoner den er tillagt i henhold til denne avtalen, og skal:

    • a) etablere de underordnede organer den finner nødvendige for å gjennomføre denne avtalen, og

    • b) utføre de øvrige funksjoner som måtte være nødvendige for at denne avtalen skal bli gjennomført.

  • 5. Partskonferansens prosedyreregler og finansielle prosedyrene som anvendes i forbindelse med konvensjonen, skal anvendes mutatis mutandis under denne avtalen, med mindre annet blir bestemt ved konsensus av partskonferansen når den fungerer som partsmøte for denne avtalen.

  • 6. Første sesjon i partskonferansen når den fungerer som partsmøte for denne avtalen skal innkalles av sekretariatet i forbindelse med første sesjon i partskonferansen berammet etter datoen da denne avtalen trer i kraft. De etterfølgende, ordinære sesjoner i partskonferansen når den fungerer som partsmøte for denne avtalen skal avholdes i forbindelse med ordinære sesjoner i partskonferansen, med mindre annet bestemmes av partskonferansen når den fungerer som partsmøte for denne avtalen.

  • 7. Ekstraordinære sesjoner i partskonferansen når den fungerer som partsmøte for denne avtalen skal ellers holdes når det anses nødvendig av partskonferansen når den fungerer som partsmøte for denne avtalen, eller etter skriftlig anmodning fra en part, forutsatt at anmodningen støttes av minst en tredel av partene innen seks måneder etter at sekretariatet har underrettet parter om anmodningen.

  • 8. FN og dets særorganisasjoner og Det internasjonale atomenergibyrå, samt enhver stat som er medlem i eller observatør til disse organisasjonene, men som ikke er part i konvensjonen, kan være representert som observatør under sesjoner i partskonferansen når den fungerer som partsmøte for denne avtalen. Ethvert organ eller enhver organisasjon, enten den er nasjonal eller internasjonal, statlig eller ikke-statlig, som er kvalifisert i saker som omfattes av denne avtalen, og som har informert sekretariatet om sitt ønske om å være representert som observatør i en sesjon i partskonferansen når den fungerer som partsmøte for denne avtalen, kan få adgang til dette, med mindre minst en tredel av de tilstedeværende partene går imot. Adgang for observatører og deres deltakelse skal være underlagt etter prosedyrereglene som er nevnt i 5. ledd i denne artikkelen.

Artikkel 17

  • 1. Sekretariatet opprettet ved artikkel 8 i konvensjonen, skal tjene som sekretariat for denne avtalen.

  • 2. Artikkel 8 2. ledd i konvensjonen om sekretariatets oppgaver og artikkel 83. ledd i konvensjonen om ordninger for sekretariatets drift, skal gjelde mutatis mutandis for denne avtalen. Sekretariatet skal i tillegg utøve de oppgavene det er tillagt etter denne avtalen og av partskonferansen når den fungerer som partsmøte for denne avtalen.

Artikkel 18

  • 1. Underkomiteen for vitenskapelig og teknologisk rådgivning og Underkomiteen for gjennomføring, opprettet ved artikkel 9 og 10 i konvensjonen, skal tjene som henholdsvis Underkomiteen for vitenskapelig og teknologisk rådgivning og Underkomiteen for gjennomføring av denne avtalen. Bestemmelsene i konvensjonen angående disse to organenes virkemåte gjelder mutatis mutandis for denne avtalen. Møtesesjoner i Underkomiteen for vitenskapelig og teknologisk rådgivning og Underkomiteen for gjennomføring av denne avtalen skal holdes i forbindelse med møter i henholdsvis Underkomiteen for vitenskapelig og teknologisk rådgivning og Underkomiteen for gjennomføring av konvensjonen.

  • 2. Parter i konvensjonen som ikke er parter i denne avtalen, kan delta som observatører under arbeidet i enhver sesjon i de underkomiteene. Når de underordnede organene fungerer som underordnede organer for denne avtalen, skal beslutninger etter denne avtalen sluttes kun av dem som er parter i denne avtalen.

  • 3. Når de underordnede organene som er opprettet ved artikkel 9 og 10 i konvensjonen, utøver sine oppgaver i saker som gjelder denne avtalen, skal ethvert medlem av byråene for disse underordnede organene som representerer en part i konvensjonen, men på det tidspunktet ikke en part i denne avtalen, erstattes av et annet medlem som velges av og blant partene i denne avtalen.

Artikkel 19

  • 1. Underordnede organer eller andre institusjonelle ordninger etablert av eller under konvensjonen, unntatt dem som er nevnt i denne avtalen, skal betjene denne avtalen etter beslutning i partskonferansen når den fungerer som partsmøte for denne avtalen. Partskonferansen når den fungerer som partsmøte for denne avtalen skal angi hvilke oppgaver slike underordnede organer eller ordninger skal utføre.

  • 2. Partskonferansen når den fungerer som partsmøte for denne avtalen kan gi ytterligere veiledning til slike underordnede organer og institusjonelle ordninger.

Artikkel 20

  • 1. Denne avtalen skal være åpen for undertegning og skal være gjenstand for ratifikasjon, godtakelse eller godkjenning av stater og regionale organisasjoner for økonomisk integrasjon som er parter i konvensjonen. Den skal være åpen for undertegning ved FNs hovedkvarter i New York fra 22. april 2016 til 21. april 2017. Deretter skal denne avtalen være åpen for tiltredelse fra dagen etter dato undertegningen avsluttes. Ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennings- eller tiltredelsesdokumentene skal deponeres hos depositaren.

  • 2. Enhver regional organisasjon for økonomisk integrasjon som blir part i denne avtalen, uten at noen av dens medlemsstater er det, skal være bundet av alle forpliktelser etter denne avtalen. Med hensyn til regionale organisasjoner for økonomisk integrasjon med én eller flere medlemsstater som er part i denne avtalen, skal organisasjonen og dens medlemsstater ta stilling til deres respektive ansvar for å oppfylle sine forpliktelser etter denne avtalen. I slike tilfeller skal organisasjonen og dens medlemsstater ikke ha rett til samtidig å utøve rettigheter etter denne avtalen.

  • 3. I sine ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennings- eller tiltredelsesdokumenter skal regionale organisasjoner for økonomisk integrasjon tilkjennegi rekkevidden av sin kompetanse i anliggender som styres av denne avtalen. Disse organisasjonene skal også underrette depositaren, som i sin tur skal underrette partene, om enhver vesentlig endring i rekkevidden av deres kompetanse.

Artikkel 21

  • 1. Denne avtalen skal tre i kraft på den trettiende dagen etter den dato minst 55 konvensjonsparter som til sammen står for minst anslagsvis 55 prosent av de totale globale klimagassutslippene, har deponert sine ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennings- eller tiltredelseserklæringer.

  • 2. Utelukkende for det begrensede formålet i 1. ledd av denne artikkelen betyr «totale globale klimagassutslipp» den mest oppdaterte mengden som er meldt inn på eller før datoen da partene i konvensjonen har vedtatt denne avtalen.

  • 3. For enhver stat eller regional organisasjon for økonomisk integrasjon som ratifiserer, godtar, godkjenner eller tiltrer denne avtalen etter at ikrafttredelsesvilkårene som er nevnt i 1. ledd av denne artikkelen, er oppfylt, skal denne avtalen tre i kraft på den trettiende dagen etter datoen da slik stat eller regional organisasjon for økonomisk integrasjon har deponert sitt ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennings- eller tiltredelsesdokument.

  • 4. Med hensyn til 1. ledd av denne artikkelen skal ethvert dokument som er deponert av en regional organisasjon for økonomisk integrasjon, ikke regnes i tillegg til dem som er deponert av medlemsstatene i denne organisasjonen.

Artikkel 22

Bestemmelsene i artikkel 15 i konvensjonen om vedtakelse av endringer i konvensjonen skal gjelde mutatis mutandis for denne avtalen.

Artikkel 23

  • 1. Bestemmelsene i artikkel 16 i konvensjonen om vedtakelse og endring av vedlegg til konvensjonen skal gjelde mutatis mutandis for denne avtalen.

  • 2. Vedlegg til denne avtalen skal utgjøre en integrert del av avtalen, og dersom ikke annet er uttrykkelig foreskrevet, utgjør en henvisning til denne avtalen også en henvisning til tilhørende vedlegg. Slike vedlegg skal være begrenset til lister, skjemaer og annet materiale av beskrivende art som er av vitenskapelig, teknisk, prosessuell eller administrativ karakter.

Artikkel 24

Bestemmelsene i artikkel 14 i konvensjonen om bileggelse av tvister skal gjelde mutatis mutandis for denne avtalen.

Artikkel 25

  • 1. Enhver part skal ha én stemme, med unntak av det som er fastsatt i 2. ledd av denne artikkelen.

  • 2. Regionale organisasjoner for økonomisk integrasjon skal i saker innenfor deres kompetanseområde, utøve sin rett til å stemme med et antall stemmer som tilsvarer antallet deres medlemsstater som er parter i denne avtalen. En slik organisasjon skal ikke utøve sin stemmerett dersom noen av dens medlemsstater utøver sin stemmerett, og omvendt.

Artikkel 26

FNs generalsekretær skal være depositar for denne avtalen.

Artikkel 27

Ingen forbehold kan fremsettes til denne avtalen.

Artikkel 28

  • 1. Enhver part kan etter tre år fra den dato da denne avtalen trådte i kraft for vedkommende part, når som helst tre ut av avtalen ved å gi depositaren skriftlig meddelelse om dette.

  • 2. Enhver slik uttreden skal tre i kraft ett år etter den dato meddelelsen om uttreden ble mottatt av depositaren, eller på den etterfølgende dato som er fastsatt i meddelelsen om uttreden.

  • 3. Enhver part som trer ut av konvensjonen, skal også anses for å ha trådt ut av denne avtalen.

Artikkel 29

Originalen av denne avtalen, der den arabiske, engelske, franske, kinesiske, russiske og spanske tekstene har samme gyldighet, skal deponeres hos FNs generalsekretær.

UTFERDIGET i Paris, den tolvte desember totusenogfemten.

TIL VITNE OM DETTE har de undertegnede som har fått behørig fullmakt til det, undertegnet denne avtalen.

Til toppen
Til dokumentets forside