5 Bompengeopplegg med trafikkgrunnlag

5.1 Bompengeopplegg

Ved utvikling av bompengeopplegget i dette prosjektet er det tatt utgangspunkt i overordnede føringer om plassering av bomstasjoner. Disse angir at det ved sammenhengende utbygging over lengre avstander bør plasseres flere bomstasjoner på strekningen og at strekningen deles opp i mindre delstrekninger. Det plasseres ett eller flere innkrevingspunkt på hver delstrekning. Bomstasjonene på ny vei blir plassert direkte på den konkrete veistrekningen som blir utbygd, og innkrevingen vil foregå etterskuddsvis. Det er således direkte sammenheng mellom de som får nytte av tiltaket og de som betaler. Det legges ikke opp til bruk av sideveisbom i dette prosjektet.

Nye Veier er et utbyggingsselskap med et samfunnsøkonomisk mandat. Det betyr at også bompengeoppleggene som selskapet utreder og legger fram for lokalpolitisk behandling skal utredes og vurderes opp mot samfunnsøkonomisk lønnsomhet. I denne sammenheng er det viktig at flest mulig bruker den nye veien, og at bompengeopplegget som vedtas i minst mulig grad gjør at trafikantene velger å ikke bruke den nye veien.

Bompengeopplegget, som er faglig anbefalt fra Nye Veier og som det foreligger lokalpolitisk tilslutning til, er det opplegget som bidrar til at flest mulig bruker den nye veien. Antallet og plassering av bomstasjoner og takstnivåene i de ulike bomstasjonene er valgt slik at flest mulig bruker den nye veien og at sideveisnettet avlastes mest mulig. Prinsippet er at de som har mest nytte av veien skal betale mer. De har størst betalingsvilje og er minst sensitive for bompenger. Det har vært utredet andre alternativer som har blitt rangert, blant annet opp mot samfunnsøkonomisk lønnsomhet og mot effektene på sideveisnettet. Valgte bompengeopplegg i denne saken scorer best på samfunnsøkonomi og har minst overføring til sideveisnettet.

Slik planene foreligger vil dette bety følgende prinsipielt plasserte bomsnitt, jfr. figur 5.1:

1. På ny E6 på/ved Mjøsbrua.

2. På ny E6 ved Biristranda

3. På ny E6 på strekningen mellom Vingnes og nytt kryss på Storhove.

4. På ny E6 mellom Ensby og Øyer.

Nye Veiers arbeid med å ytterligere optimalisere nytten og redusere kostnadene vil kunne medføre endret trase og/eller kryssløsninger. På den bakgrunn vil prinsippene som fremgår av denne proposisjonen være styrende for plassering av bomsnitt og takst. Det medfører at det skal være fire bomsnitt på strekningen Moelv – Øyer og gjennomsnittstaksten skal være lik som i tabell 6.2 under. I forbindelse med optimaliseringsarbeidet som pågår på strekningen Stovhove – Øyer ser man på alternative kryssplasseringer i Øyer kommune. I det videre optimaliseringsarbeidet legges det til grunn at bommen i Øyer kommune blir liggende på strekningen der den er plassert i dette bompengeopplegget, altså ved Ensby.

Nye Veier AS vil i de kontinuerlige porteføljeprioriteringene avgjøre tidspunkt og rekkefølge på utbyggingen. Det er i de finansielle beregningene så langt lagt til grunn utbygging på følgende delstrekninger med tilhørende oppstart av bompengeinnkrevingen:

• E6 Storhove – Øyer: 2020–2023. Start innkreving i 2023.

• E6 Moelv – Roterud: 2021–2025. Innkrevingsstart på strekningen i 2025.

Bompengeordningen vil være basert på AutoPASS-systemet. Utstyret (antenner, kamera etc.) blir plassert på portaler langs veien. Det er derfor ikke forutsatt arealinngrep ut over det som er nødvendig for selve veianlegget og for plassering av stolper med kamera og annet utstyr, samt til parkeringsarealer for tilsyn med bomstasjonene. Betaling av bomavgift skjer enten ved bruk av elektronisk brikke (AutoPASS), eller etterskuddsvis fakturering basert på videofotografering av bilens registreringsnummer.

5.2 Trafikkgrunnlag

Trafikkmengden på strekningen (ÅDT 2016) er størst på Mjøsbrua og på Lillehammer bru. Her er årsdøgntrafikken om lag 15 000 biler pr. døgn. På strekningen Mjøsbrua – Lillehammer bru varierer trafikken fra i underkant av 12 000 biler pr. døgn mellom Biri og Vingrom, til ca. 13 000 biler pr. døgn sør for Biri og ved Vingnes. På strekningen nord for Lillehammer (Storhove, kryss med rv. 255) og til Øyer, er trafikkmengden i overkant av 10 000 biler pr. døgn. Tungbilandelen er omlag 15 pst. på hele strekningen.

I perioden 2008 – 2013 var det moderat til liten trafikkvekst med en gjennomsnittlig årlig vekst på litt over 1 pst. Etter 2013 har det vært vesentlig sterkere vekst. I 2018 er trafikken både på Mjøsbrua og ved Øyer grense om lag 20 pst. høyere enn i 2008. Dette på grunn av sterk trafikkvekst etter 2013 med en gjennomsnittlig årlig vekst på rundt 3 pst. både på Mjøsbrua og ved Øyer grense. Ved Biri sør har veksten vært litt lavere, ca. 12 pst. siden 2008, og nesten 7 pst. siden 2013. Det gir en årlig gjennomsnittsvekst på 1,3 pst. i perioden 2013 – 2018.

Det er gjennomført trafikkberegninger med transportmodellen DOM HedOpp. Transportmodellen dekker fylkene Hedmark, Oppland og nordre del av Akershus og beregner persontransport basert på transporttilbud (vei- og kollektivtilbud) og data om innbyggerantall og arbeidsplasser (sonedata) i 2016 og 2022. Det er beregnet en årlig vekst for totaltrafikken på vel 1 pst. i årene 2022–2040.

Beregningsresultatene for ny E6 viser trafikkmengder mellom ÅDT 8 300 og ÅDT 18 600 i en situasjon med utbygd E6 og uten bompengeinnkreving. Størst er trafikken over ny Mjøsbru og så reduseres trafikken jo lenger nord en kommer på strekningen. Ved innføring av bompengeinnkreving faller trafikken med 15–20 pst. i alle bommene. Størst er trafikkavvisningen i bommene ved Mjøsbrua og ved Vingrom på vel 20 pst. Her er innslaget av korte reiser størst og det gir seg utslag i noe høyere avvisning enn i de to andre bommene. Trafikkavvisningen i dette bompengeopplegget er vesentlig lavere enn det som ble beregnet på strekningen E6 Kolomoen – Moelv, ref. Prop. 131 S (2015–2016).

Når det innføres bompengebetaling, må det forventes en reduksjon i trafikkgrunnlaget dels fordi noen trafikanter, om mulig, vil velge andre kjøreruter, dels fordi noen vil utelate enkelte reiser eller velge andre reisemål for å unngå å betale bompenger. Beregningene som er gjennomført innebærer noe usikkerhet med tanke på hvor stor trafikkavvisningen blir og trafikkmengdene som overføres til sideveisnettet. Det er derfor grunn til å følge opp trafikkutviklingen på de alternative veirutene etter at bompengeinnkrevingen er startet og eventuelt vurdere trafikkreduserende tiltak der dette er nødvendig.