6 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet å innføre en hjemmel for at Kongen i statsråd kan pålegge også statssekretærer og politiske rådgivere å registrere sine verv og økonomiske interesser. Kongen i statsråd vil kunne fastsette registreringsplikt for denne persongruppen i forskrift, på samme måte som det i dag er gjort for regjeringsmedlemmer.

Departementet viste til at statssekretærer kan gis myndighet til å treffe avgjørelser innenfor et departements konstitusjonelle ansvarsområde. Også politiske rådgivere kan på avgrensede og klart definerte områder gis myndighet til å treffe avgjørelser. Både statssekretærer og politiske rådgivere kan også ha en rolle i beslutningsprosessen ved å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse, for eksempel ved å legge fram informasjon om saker eller anbefale statsråden å treffe en viss beslutning.

Statssekretærer rangerer nest etter statsråden i et departement og har både politisk og administrativ myndighet. Grunnloven § 14 angir statssekretærenes oppgave som det å «bistå statsrådets medlemmer under utførelsen av deres forretninger utenfor statsrådet».

Om statssekretærens nærmere myndighet sier § 14 at «[d]en enkelte statssekretær handler på vegne av det medlem av statsrådet som han eller hun er knyttet til, i den utstrekning dette medlemmet bestemmer». Reglement for departementenes organisasjon og saksbehandling (kgl.res. 23. januar 1981) § 3 første og andre ledd beskriver nærmere statssekretærens arbeids- og myndighetsområde:

Statssekretæren er direkte underlagt departementssjefen og skal ha som oppgave å bistå denne med departementets ledelse.

Statssekretæren handler på vegne av departementssjefen i den utstrekning denne bestemmer.

Ifølge Håndbok for politisk ledelse punkt 2.3 må bestemmelsen forstås slik at statsråden kan delegere alle de fullmaktene som statsråden har som departementssjef til statssekretæren. Statssekretæren kan imidlertid ikke møte i Stortinget som stedfortreder for statsråden, jf. Grunnloven § 74 andre ledd. Statssekretærer har embetsstillinger og utnevnes av Kongen i statsråd og dersom statsråden fratrer, fratrer også statssekretæren.

Politiske rådgivere er omtalt slik i reglement for departementenes organisasjon og saksbehandling § 5:

Statsrådens personlige sekretær sorterer direkte under departementssjefen og skal være til disposisjon for denne personlig og utføre de oppgaver statsråden pålegger vedkommende.

Politiske rådgivere er ikke en del av den politiske linjeledelsen i et departement, slik statsråden og statssekretæren er. De gis normalt ikke fullmakt til å handle på vegne av departementet. Det har ifølge Håndbok for politisk ledelse punkt 2.4 vært lagt til grunn at statsråden kan gi en politisk rådgiver slik fullmakt på et avgrenset og klart definert område. Politiske rådgivere har ikke en embetsstilling og ansettes av statsministerens kontor. Dersom statsråden fratrer, fratrer også den politiske rådgiveren.

I høringsnotatet viste departementet videre til at forvaltningslovens habilitetsregler gjelder for både statssekretærer og politiske rådgivere, jf. forvaltningsloven § 10 første punktum og § 2 bokstav d. Særlig viste departementet til at habilitetsreglene gjelder både offentlig tjenestemann som treffer avgjørelse og som tilrettelegger grunnlaget for en avgjørelse i en forvaltningssak.

Departementet viste også til at endringen som foreslås er i tråd med det GRECO har anbefalt i sin anbefaling vi. i) at statssekretærer og politiske rådgivere pålegges den samme opplysningsplikten som regjeringsmedlemmer.

Endelig viste departementet til at det siden januar 2023 har vært hjemmel for å pålegge statsansatte registreringsplikt. At det ikke har vært en tilsvarende hjemmel for å pålegge statssekretærer og politiske rådgivere registreringsplikt, synes uheldig.

Ettersom kretsen som omfattes av registreringsplikten ble foreslått utvidet, viste departementet til at det må gjøres en vurdering av hvordan det er mest hensiktsmessig å organisere registreringen. Departementet viste til at Stortinget har varslet en gjennomgang av registeret, herunder oppdateringer og tilgjengelighet, samt at departementet holder på å vurdere flere anbefalinger fra GRECO som angår hvordan registreringen gjøres og følges opp. I høringsnotatet uttalte departementet at denne vurderingen må ses i lys av Stortingets gjennomgang. For å sikre et felles, åpent register så raskt som mulig viste departementet til at det burde vurderes om statssekretærer og politiske rådgivere registrerer sine opplysninger i Stortingets register inntil videre.