Prop. 12 L (2023–2024)

Endringer i lov om registrering av regjeringsmedlemmers verv og økonomiske interesser (hjemmel for registreringsplikt for statssekretærer og politiske rådgivere)

Til innholdsfortegnelse

7 Høringsinstansenes syn

Norsk Journalistlag, Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening, Norsk rikskringkasting AS (NRK) og én privatperson uttaler at de støtter departementets forslag om hjemmel for å pålegge statssekretærer og politiske rådgivere tilsvarende registreringsplikt som regjeringsmedlemmer. NRK viser i sitt høringssvar som begrunnelse til at det er viktig med åpenhet også om statssekretærer og politiske rådgivere sine verv og økonomiske interesser på samme måte som for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.

Både Norsk Journalistlag, Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening og NRK har også merknader til tidspunktet for når opplysningene tas ut av registeret. NRK mener opplysningene bør bli stående i registeret etter at den enkelte har fratrådt som regjeringsmedlem, statssekretær eller politisk rådgiver. Norsk Redaktørforening foreslår at opplysningene først slettes etter noe tid, f.eks. seks måneder. Bakgrunnen for synspunktene er at det er aktuelt å granske mulige habilitetsbrudd også etter at personene har fratrådt stillingene. Norsk Redaktørforening viser til at den ikke kan se at det vil innebære noen urimelig belastning for den det gjelder, da opplysningene ikke er personsensitive og flere av dem er offentlig tilgjengelig via andre kilder. Norsk Journalistlag og Norsk Presseforbund viser i felles høringsuttalelse til at det ikke er nødvendig eller formålstjenlig med så rask sletting av opplysningene, og at denne typen opplysninger bør lagres i minst 10 år. De siste ukers nyhetsbilde viser etter deres vurdering at det er behov for innsyn i opplysningene også etter en persons avgang.

Den senere tids saker omtalt i mediene synliggjør etter NRKs og Norsk Redaktørforenings syn et behov for å vurdere om registeret også skal omfatte opplysninger om ektefelle og andre nærstående familiemedlemmer. Norsk Redaktørforening viser til at det bør vurderes om et slikt register kan gjøres offentlig tilgjengelig, i hvert fall for informasjon som uansett vil være åpen gjennom andre kilder.

Norges Journalistlag og Norsk Presseforbund viser også til at det haster å få gjennomført de øvrige anbefalingene fra GRECO som ble omtalt i høringsnotatet. De viser til at det haster med en plikt for å pålegge ektefeller og nærstående familiemedlemmer til regjeringsmedlemmer (og statssekretærer og politiske rådgivere) opplysningsplikt for verv og økonomiske interesser. De viser også til at det må etableres systemer med effektive muligheter for innsyn og sanksjonsmuligheter for mangelfulle eller feilaktige opplysninger, samt at det er flere mangler ved dagens registreringsløsninger blant annet når det gjelder registrering av aksjer, som må endres. Endelig pekes det på at den ideelle løsningen vil være at hele registeret er åpent og mulig å søke i.

NRK viser i tillegg til at det bør foretas en generell gjennomgang av reglementet for å se om det bør styrkes eller strammes inn og viser som eksempel til hovedregelen i reglementets § 1 om at det bare er eksistensen og arten av de forskjellige interessene som skal oppgis, men ikke beløp, verdi eller mengde. Videre ber NRK om at forholdene nevnt i høringsuttalelsen vurderes inn i departementets arbeid med oppfølging av GRECOs anbefalinger.

Til slutt viser NRK til at det bør prioriteres å lage et offentlig aksjonærregister, slik Stortinget ba om i 2014.

Ingen høringsinstanser er imot lovforslaget.