Prop. 12 L (2023–2024)

Endringer i lov om registrering av regjeringsmedlemmers verv og økonomiske interesser (hjemmel for registreringsplikt for statssekretærer og politiske rådgivere)

Til innholdsfortegnelse

8 Departementets vurdering

Departementet opprettholder forslaget om å innføre en hjemmel for at Kongen i statsråd kan pålegge også statssekretærer og politiske rådgivere å registrere sine verv og økonomiske interesser. Departementet viser til at høringsinstansene som har uttalt seg om saken, er positive til forslaget.

Formålet med forslaget er å legge til rette for at allmennheten kan ha tillit til at regjeringsmedlemmer, statssekretærer og politiske rådgivere fremmer samfunnsmessige interesser framfor egne. Departementet mener derfor at det må sikres økt åpenhet om statssekretærer og politiske rådgivere sine verv og økonomiske interesser, slik at allmennheten kan være kjent med potensielle interessekonflikter. Det kan også medvirke til at habilitetsreglene etterleves.

Som vist til i høringsnotatet kan statssekretærer gis myndighet til å treffe avgjørelser innenfor et departements konstitusjonelle ansvarsområde. Også politiske rådgivere kan gis myndighet til å treffe avgjørelser på et avgrenset og klart definert område. Både statssekretærer og politiske rådgivere kan også ha en rolle i beslutningsprosessen ved å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse, for eksempel ved å legge fram informasjon om saker eller anbefale statsråden å treffe en viss beslutning. Forvaltningslovens habilitetsregler gjelder for både statssekretærer og politiske rådgivere, jf. forvaltningsloven § 10 første punktum og § 2 bokstav d. Departementet viser særlig til at inhabilitetsreglene gjelder både offentlig tjenestemann som treffer avgjørelse og som tilrettelegger grunnlaget for en avgjørelse i en forvaltningssak.

Som det framkommer av høringsnotatet vil den foreslåtte endringen også være i tråd med GRECOs anbefaling om at statssekretærer og politiske rådgivere pålegges den samme opplysningsplikten som regjeringsmedlemmer.

Siden januar 2023 har det i tillegg vært hjemmel for å pålegge statsansatte registreringsplikt. At det ikke har vært en tilsvarende hjemmel for å pålegge statssekretærer og politiske rådgivere registreringsplikt, synes dermed uheldig.

Med den lovendringen som foreslås her vil Kongen i statsråd kunne fastsette registreringsplikt for statssekretærer og politiske rådgivere i forskrift, på samme måte som det i dag er gjort for regjeringsmedlemmer. Etter at en lovhjemmel er vedtatt vil det være nødvendig å endre forskriften slik at statssekretærer og politiske rådgivere pålegges den samme regjeringsplikten som i dag gjelder for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.

Som vist til i høringsnotatet registrerer både regjeringsmedlemmer og stortingsrepresentanter i dag sine opplysninger i et register administrert av Stortingets administrasjon, jf. forskrift om registrering av regjeringsmedlemmers verv og økonomiske interesser § 1. Når kretsen av personer som omfattes av registreringsplikten utvides, må det gjøres en vurdering av hvordan det er mest hensiktsmessig å organisere registreringen.

Etter en nærmere vurdering har departementet kommet til at Stortingets register ikke er egnet til å registrere opplysninger om statssekretærer og politiske rådgivere. Dette både av praktiske grunner og av mer prinsipielle hensyn. Det er naturlig at ansvaret for et register for opplysninger fra statssekretærer og politiske rådgivere legges hos departementet. Departementet vil derfor arbeide for å etablere en registreringsløsning som vil bli tilgjengelig for allmennheten på en hensiktsmessig måte. Det er gode grunner for at også regjeringsmedlemmene skal bruke dette registeret til å registrere sine opplysninger. Departementet vil komme tilbake til dette gjennom forslag til forskriftsendringer om registerordning. Departementet legger til grunn at det vil være i tråd med loven § 1 å etablere en egen registerordning for alle disse persongruppene.

Departementet har merket seg at flere høringsinstanser mener tidspunktet for når opplysningene tas ut av registeret bør endres. Høringsinstansene har også merknader knyttet til oppfølgingen av de øvrige anbefalingene fra GRECO som departementet har hovedansvaret for, og til andre tilstøtende forhold som berører registreringsplikten. Departementet vil se disse merknadene i sammenheng med en helhetlig gjennomgang av de anbefalingene fra GRECO som departementet har ansvaret for. I arbeidet med de øvrige anbefalingene vil departementet se hen til andre pågående prosesser, herunder den varslede gjennomgangen av Stortingets register for representantenes verv og økonomiske interesser. Departementet vil sørge for at vurderingene er gjort før fristen for å følge opp GRECOS anbefalinger i juni 2024.