Prop. 121 S (2018–2019)

Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019–2024)

Til innholdsfortegnelse

4 Tidlig innsats

Barn og unge som strever trenger støtte til å mestre hverdagen i familien, i barnehagen, på skolen, på studiestedet, på arbeid, i vennekretsen og på fritiden.

Det er behov for voksne som snakker om psykisk helse, som tør å spørre og som faktisk handler når de er bekymret og de ser at det er behov for mer støtte. Det er også behov for et felles kunnskapsgrunnlag for alle som jobber med barn og unge. Det er særlig to spørsmål som er sentrale i arbeidet med å fange opp barn og unge som bekymrer: om det er grunn til bekymring, og om bekymringen kan løses lokalt eller om andre hjelpetjenester må involveres.1

Ofte vet vi tidlig hvilke barn som kan ha behov for ekstra oppmerksomhet. Det kan være barn og unge som har problemer på grunn av dårlig fysisk eller psykisk helse, lærevansker eller språkutfordringer. Eller de kan være født inn i eller ha havnet i vanskelige livssituasjoner. Ofte opptrer disse utfordringene sammen, og de kan derfor ikke løses hver for seg, eller én av gangen. Det er viktig å få til en tidlig, samordnet innsats fra ulike sektorer, forvaltningsnivåer, tjenester og profesjoner. Støtte og hjelp på et tidlig tidspunkt kan bidra til å forebygge at problemer vokser seg så store at den enkelte vil trenge mer omfattende hjelp senere i livet.

Dersom kommunene skal lykkes med å gi et tidlig, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud til utsatte barn og unge og deres familier, må staten i større grad samordne sine virkemidler og innsatser slik at de bedre understøtter og stimulerer samordnings- og utviklingsarbeid lokalt. Det innebærer at departementer og direktorater må utforme og innrette de statlige virkemidlene med utgangspunkt i dette. Regjeringens 0–24-samarbeid skal tilrettelegge for bedre oppfølging og mer koordinert innsats overfor barn og unge med risiko for å utvikle problemer som kan lede til mangelfull grunnopplæring og utfordringer knyttet til utdanning, arbeid og helse.

Kapittel 3 beskriver de universelle helsefremmende og forebyggende områdene og tiltakene. I kapittel 5 omtales barn og unges behov for støtte og behandling. Kapittel 4 handler om tidlig innsats på viktige arenaer i barn og unges liv, for dem som kan ha økt behov for grupperettet og/eller individrettet forebygging og støtte.

Kapitlet har tre hovedmål:

  1. Familiestøttende tiltak skal settes inn tidlig

  2. Barnehagen og skolen skal videreutvikle sin kompetanse til å se og handle tidlig

  3. Flere unge skal raskt komme over i utdanning, aktivitet og arbeid

4.1 Familiestøttende tiltak skal settes inn tidlig

Sårbare familier med sammensatte problemer skal være trygge på at det sosiale sikkerhetsnettet fungerer og fanger opp utfordringer i tide. Derfor har regjeringen laget en egen strategi for foreldrestøtte hvor tilpasset støtte til foreldre med særlige behov er et av innsatsområdene (se omtale i kapittel 3.2). Foreldre som av ulike grunner strever som foreldre, trenger gjerne tettere oppfølging og veiledning fra ulike tjenester for å mestre foreldrerollen bedre. Det er også sentralt å fange opp barn og unge som blir utsatt for omsorgssvikt, vold og overgrep i familien – så tidlig som mulig.

Ansatte ved helsestasjonen (helsesykepleiere, jordmødre, leger, fysioterapeuter mfl.) møter de fleste foreldre både under graviditeten og i småbarnsperioden. Tjenesten har på den måten et stort potensial til tidlig å identifisere gravide og barn som har behov for hjelp. På helsestasjonen kan foreldre få informasjon, råd og veiledning om samliv og foreldrerollen, og alle helsestasjoner tilbyr individuell oppfølging. Mange helsestasjoner tilbyr i tillegg gruppeveiledning i form av foreldreforberedende kurs som tar sikte på å styrke foreldrenes kunnskap og trygghet om graviditet, fødsel og barseltid, og gi støtte og oppfølging til foreldre gjennom svangerskap, barseltid og barnas oppvekst. Helsestasjonen tar i mange tilfeller også initiativ til nettverksbygging mellom foreldre i form av barselgrupper.

Helsedirektoratets retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten gir en sterk anbefaling om at alle barn bør få tilbud om regelmessige konsultasjoner etter et standardisert program. Målet er blant annet å bidra til et godt samspill mellom foreldre og barn, og gi muligheten til å forebygge og avdekke avvik eller overgrep og omsorgssvikt på et tidlig tidspunkt. Se kapittel 5.2.1 for ytterligere omtale av helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

I Helsedirektoratets retningslinjer for svangerskapsomsorgen, barselomsorgen og helsestasjons- og skolehelsetjenesten ligger det sterke anbefalinger om at ansatte i helsetjenestene skal tematisere foreldrenes psykiske helse i konsultasjoner, både før og etter fødsel. Årlig fødes det nesten 60 000 barn i Norge, og mellom 10 og 15 prosent av de nybakte mødrene får en fødselsdepresjon. En depresjon i barselperioden kan ha konsekvenser for både mor og barn dersom mor ikke får oppfølging. Om lag en tredel av landets kommuner har iverksatt opplæring og bruk av Edinburgh postnatal depression score (EPDS), som er et spørreskjema utviklet for å oppdage fødselsdepresjon, fulgt av en umiddelbar samtale etter utfylling av skjema.2

Boks 4.1 Mamma Mia

Mamma Mia er et gratis selvhjelpsprogram utviklet av Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør (RBUP Øst og Sør) i samarbeid med Changetech AS og Norske Kvinners Sanitetsforening. Kvinner som deltar i programmet Mamma Mia får lenker på e-post i en periode fra midten av svangerskapet til seks måneder etter at barnet er født. E-postene inneholder spørsmål og råd om temaer som søvn, relasjonen til barnet i magen, parforholdet og psykisk helse. Kvinnene får tilpasset oppfølging avhengig av hva de har svart og den enkeltes behov.

Retningslinjer for helsestasjon gir en sterk anbefaling om hjemmebesøk av helsesykepleier innen sju til ti dager etter fødsel. I tillegg er det en sterk anbefaling om at ytterligere hjemmebesøk vurderes som oppfølgingstiltak til familier med ekstra behov. Målet er å gi foreldre individuell og nødvendig informasjon, etablere tidlig kontakt og legge grunnlag for videre oppfølging og samarbeid med behovstilpasset støtte og veiledning.

4.1.1 Utvikle familieverntjenesten

Barn og unge som lever med et høyt konfliktnivå i familien strever ofte også med psykososiale problemer. Vedvarende familiekonflikter og konfliktfylte samlivsbrudd kan blant annet forårsake konsentrasjonsproblemer, dårligere skoleprestasjoner og mer frafall hos barn og unge.3

Familieverntjenesten er regjeringens hovedsatsing på det familiepolitiske området. Tjenesten er et gratis lavterskeltilbud som gir hjelp til å opprettholde og utvikle stabile familieliv, forebygge samlivsbrudd og ta vare på foreldreskapet etter samlivsbrudd. God hjelp fra familievernet bidrar til at flere foreldretvister blir løst utenfor domstolene, og regjeringen vil derfor videreutvikle denne tjenesten. Familieverntjenesten skal også prioritere arbeid med familier med voldsproblematikk og gi et tilbud til både voldsutøvere og voldsutsatte.

Foreldre må møte til mekling ved samlivsbrudd eller før de kan reise en foreldretvist for domstolen. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har satt i gang et omfattende faglig, organisatorisk og digitalt utviklingsprosjekt for å tilpasse meklingstilbudet til familiene og legge til rette for økt deltakelse fra barn og unge. Regjeringen vil fortsette arbeidet for å styrke tilbudet om samtale til barna i forbindelse med mekling, slik at flere barn kan få dette tilbudet. Det er videre nedsatt et offentlig utvalg som skal gjennomgå og drøfte organisering, finansiering og lov- og regelverk for familieverntjenesten.

Regjeringen vil

  • Videreutvikle familieverntjenestens tilbud til familier som lever med høykonflikt etter samlivsbrudd og tilbud til familier som lever med vold

  • Tilpasse meklingstilbudet til familiene og tilrettelegge for økt deltakelse fra barn og unge

4.2 Barnehagen og skolen skal videreutvikle sin kompetanse til å se og handle tidlig

Barnehagen og skolen er de stedene barn og unge tilbringer mest tid utenfor hjemmet. Lærere og andre ansatte kan oppleve bekymringer for enkeltbarn som har det vanskelig. Det nye tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i skolen skal innføres i 2020 (se kapittel 3.3.2), og vil kunne bidra til å øke barn og unges kunnskap om sin egen psykiske helse. Temaet vil også kunne øke læreres bevissthet om psykisk helse. En doktoravhandling fra 2016 viser at lærere ønsker seg mer kunnskap om dette temaet. Lærerne oppgir blant annet at det er utfordrende å skulle vurdere hvorvidt elever bør settes i kontakt med andre hjelpetjenester. 63 prosent av lærerne i studien mener at de ikke har fått kunnskap om psykisk helse gjennom utdanningen sin.4

Personalet i barnehage og skole og i andre tjenester som møter barn og unge, må ha kompetanse i å snakke med barn og familier. De må også ha tilstrekkelig kompetanse til å kunne identifisere tegn på at barn og unge blir utsatt for mobbing, vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt. På bakgrunn av faglige vurderinger skal de raskt kunne iverksette nødvendige tiltak, etablere samarbeid med relevante faginstanser og melde fra til barnevernstjenesten ved mistanke om vold i hjemmet eller annen alvorlig omsorgssvikt. Voksne som arbeider med barn og unge bør også kunne identifisere tegn på at barn og unge har psykiske helseutfordringer. En rapport fra Helsedirektoratet peker på at det er for lite kunnskap om tidlig identifisering av risiko hos barn og unge, og om metoder for å fange opp disse barna i barnehagen og skolen.5

Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet å utrede og komme med anbefaling om hvordan fireårskontroller i barnehage kan prøves ut. Det kan bidra til at barnehage og helsestasjon får et tettere samarbeid, og at ansatte i barnehage og skole i større grad utvikler kompetanse på å se og handle tidlig.

Våren 2018 lanserte Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) nye verktøy for å hjelpe voksne med å forebygge og avdekke vold og overgrep. Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) har på oppdrag fra Bufdir utviklet kunnskaps- og øvingsportalen SNAKKE, hvor voksne kan øve seg og få hjelp til å samtale med barn og unge om vanskelige temaer som vold, overgrep og omsorgssvikt. I tillegg har Bufdir i samarbeid med Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet utviklet nettressursen Jeg vet, hvor blant annet ansatte i barnehager og skoler kan finne undervisningsopplegg som de kan bruke for å ta opp temaer som mobbing, seksuelle overgrep, psykisk vold og digitale krenkelser. Verktøyene er under utprøving i en rekke barnehager og skoler. Det er viktig å sikre at kommunene blir kjent med verktøyene, slik at ulike faggrupper som møter barn og unge kan ta dem i bruk. Det er også behov for å videreutvikle verktøyene.

Det er viktig at alle som arbeider med barn og unge kjenner til tilgjengelige tjenester for å kunne vise videre til rett instans. Flere kommuner, deriblant Asker og Lier, har etablert egne instanser som har oversikt over hjelpetilbudet for barn og unge i kommunen.

Boks 4.2 Én dør inn i Asker kommune

Asker kommune har etablert et mottak hvor alle som er urolig for et barn, ungdom eller en familie, kan ta kontakt for veiledning og drøfting. Mottaket hjelper videre til rett sted dersom det er behov for mer oppfølging.

Les mer: https://www.asker.kommune.no/

For å gi barn og unge tidlig støtte og veiledning kan det være nyttig at kontaktlærer, PP-tjenesten og helsestasjons- og skolehelsetjenesten, sammen med fastlegen og eventuelt spesialisthelsetjenesten, jobber sammen med familien om å gjøre det enklere å håndtere hverdagen, slik at eleven ikke faller ut av skole og annen aktivitet.

Det er ikke enkelt å konsentrere seg om matte når man er full av angst.

Ansatt i Hamarøy kommune

Barn og unge i barnevernet har det ofte vanskeligere på skolen enn andre barn. De oppnår i snitt svakere resultater i grunnskolen, og færre fullfører videregående opplæring eller høyere utdanning. Flere strever med psykiske problemer.6 Samtidig er nettopp det å mestre skole og utdanning en av de sterkeste beskyttelsesfaktorene for utsatte barn og unge. Fra 2014 har regjeringen gjennomført en egen satsing for å skape en bedre tilpasset skole- og utdanningssituasjon for barn i barnevernet. Viktige mål med denne satsingen er å styrke samarbeidet mellom barnevern og skole.

Mange kommuner har etablert Bedre tverrfaglig innsats (BTI), en samhandlingsmodell for å komme tidligere inn og bedre den tverrfaglige innsatsen mellom tjenester for barn, unge og familier som trenger tettere oppfølging. Andre har etablert andre typer tverrfaglige team, mottak eller samarbeidsmøter for å drøfte enkeltbarn man er bekymret for. Det varierer hvem som deltar i denne typen team. Vanlige deltakere er helsestasjons- og skolehelsetjenesten, PP-tjenesten, barnevernet, representanter for barnehagen/skolen og foreldre. Mange steder kan relevante aktører som barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), fastlege, politi og fysioterapeut inviteres inn ved behov. Formålet med denne typen møter er å ta tak i problemene mens de er små og finne løsninger sammen med familien. Se nærmere omtale av samarbeid med og om barn og unge under kapittel 5.2.3.

Boks 4.3 Stafettloggen i Haugesund

I Haugesund oppretter de en stafettlogg for barn og unge som trenger tidlig og samordnet hjelp. Her beskrives alle tiltak fra bekymring til handling, og foreldrene må gi samtykke. Det er den som er tettest på barnet som har ansvar for stafettloggen. Loggen er en del av arbeidet med Bedre tverrfaglig innsats (BTI). Tiltaket er gjennomført i alle skoler og barnehager i Haugesund, i samarbeid med kommunale hjelpetjenester.

Les mer: www.haugesund.kommune.no/stafettloggen

4.2.1 Styrke det tverrfaglige samarbeidet i barnehage og skole

Kommunen har ansvar for at alle barn og unge får en god oppvekst. Dette ansvaret ivaretas blant annet i barnehager og skoler, PP-tjenesten, helsestasjons- og skolehelsetjenesten og andre tjenester.

Barn og unge er store deler av dagen i barnehagen og skolen. Derfor er barnehagen og skolen viktige arenaer for å forebygge, oppdage og følge opp psykiske plager og andre utfordringer. Det fordrer kompetanse til å snakke med barn og unge om det som er vanskelig. Det kan også være nødvendig med støtte og veiledning fra andre tjenester.

Boks 4.4 Skoleprosjektet

I bydelene Frogner og Ullern i Oslo kommer BUP Vest dit barn og unge oppholder seg – nemlig i skolene. Spesialistene i BUP Vest er til stede på barne-, ungdoms- og videregående skoler i bydelene og tilbyr elevene tidlig hjelp for psykiske utfordringer. De samarbeider med skolehelsetjenesten, PP-tjenesten, miljøterapeuter, NAV og barnevernet. Prosjektet har ført til at barn og unge tidlig kommer i kontakt med noen som kan hjelpe dem. At fagpersonell er til stede på skolene, har også bedret det tverrfaglige samarbeidet og styrket skolens eget arbeid med psykisk helse.

Les mer: http://diakonhjemmetsykehus.no

Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet vil ta initiativ til et utviklingsarbeid for å styrke det tverrfaglige samarbeidet i barnehage, grunnskole og videregående opplæring. Andre relevante departementer vil også kunne inviteres med i samarbeidet.

Utviklingsarbeidet må ses i sammenheng med annet tverrdepartementalt arbeid knyttet til utsatte barn og unge. I første omgang kan det bidra til en felles forståelse mellom departementene om hva som fremmer og hemmer godt tverrfaglig samarbeid mellom hjelpetjenestene og barnehage og skole. Det vil videre være nyttig å se på hvordan tverrfaglig samarbeid kan organiseres for å bygge et godt barnehage- og skolemiljø som forebygger og gir tidlig hjelp til barn og unge. Utviklingssamarbeidet vil også kunne se nærmere på hvordan helsestasjons- og skolehelsetjenesten og PP-tjenesten bedre kan se sine ressurser i sammenheng, til det beste for barn og unge.

Tiltaket må ses i sammenheng med stortingsmeldingen om tidlig innsats og inkluderende fellesskap som skal legges fram for Stortinget høsten 2019. Stortingsmeldingen vil blant annet følge opp Nordahl-gruppens rapport Inkluderende fellesskap for barn og unge og Stoltenberg-utvalgets NOU 2019:3 Nye sjanser – bedre læring. Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp.7 Regjeringen vil gi en nærmere omtale av utviklingssamarbeidet i stortingsmeldingen.

Regjeringen vil

  • Videreutvikle opplæringsprogrammet SNAKKE og bidra til at programmet tas i bruk i kommunene

  • Videreutvikle den digitale nettressursen Jeg Vet og bidra til at ressursen tas i bruk i barnehager og skoler

  • Igangsette et utviklingsarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet for å styrke det tverrfaglige samarbeidet for barn og unge i barnehage og skole, herunder barn og unge med psykiske vansker

4.3 Flere unge skal raskt komme over i utdanning, aktivitet og arbeid

Barn og unge som opplever utrygge oppvekst- og levekår har større risiko enn andre for ikke å fullføre utdanning. Barn og unge med innvandrerbakgrunn og barn i familier som lever under vanskelige sosioøkonomiske forhold, kan være særlig utsatt.

Også barn og unge med helseutfordringer som psykiske plager og lidelser, fullfører i mindre grad opplæring og utdanning. Manglende skolegang øker risikoen for senere å bli stående utenfor arbeidslivet, noe som også kan være en medvirkende faktor til utenforskap og psykiske plager og lidelser.

Overgangen fra skolegang til studenttilværelse kan være vanskelig for mange. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse fra 2018, viser at 15 prosent av studentene opplever egen livskvalitet som dårlig eller svært dårlig. Nær én av tre studenter er ofte ensomme, og andelen studenter som oppgir psykiske plager har økt betydelig siden den første undersøkelsen i 2010.

4.3.1 Styrke utsatte barn og unges deltakelse i utdanning, aktivitet og arbeidsliv

Det finnes mange tiltak og satsinger som skal bidra til å hjelpe utsatte barn og unge gjennom opplæring og utdanning og over i arbeid. 0–24-samarbeidet er en sentral satsing for regjeringen. I tillegg kan mer fleksible løsninger, som praksisbrev og lærekandidatordningen, bidra til at flere fullfører videregående skole og går over i arbeidslivet. Det er i 2019 bevilget 20 millioner kroner til tilskuddsordningen for å styrke studenters psykiske helse og forebygge problemer knyttet til rusmiddelbruk, enten gjennom helsefremmende og forebyggende tiltak eller gjennom utvikling av tjenestetilbud. Studentsamskipnadene har ved flere studiesteder gode helsetjenester som er tilgjengelig og nær studentenes hverdag. Ordningen skal også bidra til å øke kunnskapen om rusproblematikk og studenters psykiske helse.

Styrke 0–24-samarbeidet

I 0–24-samarbeidet (2015–2020) arbeider Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet sammen om å tilrettelegge for bedre koordinerte tjenester og oppfølging av utsatte barn og unge i alderen 0–24 år. Med utsatte barn og unge menes i denne sammenheng barn og unge med risiko for å utvikle problemer som kan lede til mangelfull grunnopplæring og påfølgende utfordringer knyttet til utdanning, arbeid og helse. Gjennom 0–24–samarbeidet er målet at flere skal lykkes i skolen og fullføre videregående opplæring, som grunnlag for varig tilknytning til arbeidslivet. Det innebærer blant annet å utvikle et felles kunnskapsgrunnlag og utfordringsbilde, samordne juridiske, pedagogiske og økonomiske virkemidler og igangsette tverrsektorielle utviklingstiltak. Det er startet opp et arbeid med å utvikle et felles datasett med indikatorer om oppvekst i kommunene. Slik vil oppvekststatistikk kunne bli lettere tilgjengelig for kommunene selv. Regjeringen vil også vurdere forsøk med programfinansiering av enkelte tilskuddsordninger gjennom 0–24-samarbeidet.

Flere i arbeid

Tidlig innsats er viktig for å forhindre at unge med psykiske helseutfordringer faller ut av studier og arbeidsliv. Psykiske plager og lidelser er den vanligste årsaken til uførhet blant unge under 30 år. Blant mottakere av arbeidsavklaringspenger i aldersgruppen 18–29 år, har 70 prosent en psykisk lidelse. Tilsvarende har 63 prosent av de som mottar uføretrygd i samme aldersgruppe en psykisk lidelse.

En rapport fra OECD viser at unge som står utenfor utdanning, arbeid og opplæring, gjerne omtalt som NEETs (not in education, employment or training), ofte er dårligere stilt utdanningsmessig, har svak sosioøkonomisk bakgrunn og trolig er mer utsatte for psykiske helseproblemer enn andre unge. Andelen unge i Norge som befinner seg i denne gruppen er ikke høy sammenliknet med mange andre land. Store deler av denne gruppen er imidlertid passive, og søker dermed ikke utdanning eller arbeid selv om de står utenfor. Ifølge OECD er sju av ti i NEET-gruppen inaktive i Norge, mot fem av ti i OECD-landene i gjennomsnitt.

NAV-kontorene bistår personer som har vanskeligheter med å komme i jobb på egenhånd. NAV tilbyr blant annet veiledning og oppfølging knyttet til jobbsøking og ulike former for arbeidsmarkedstiltak. Tiltakene tilpasses den enkeltes behov, og kan blant annet benyttes for å avklare arbeidsevne og øke mulighetene for overgang til arbeid.

For å styrke mulighetene for overgang til utdanning og arbeid for mottakere av økonomisk sosialhjelp under 30 år, ble det fra og med 1. januar 2017 innført plikt for kommunene til å stille vilkår om aktivitet ved tildeling av økonomisk sosialhjelp. En rapport fra Frischsenteret viser at strengere vilkår bidrar til at flere gjennomfører videregående skole.8

Regjeringen iverksatte også en egen ungdomsinnsats i 2017 i regi av NAV. Målet er å motivere unge som er registrert hos NAV til å fullføre utdanning, komme i hensiktsmessig arbeidsrettet aktivitet eller i arbeid. Innsatsen er nå etablert i hele landet og videreføres i 2019. Det er lagt økt vekt på tidlig kartlegging av den enkeltes muligheter og utfordringer, og på individuelt tilpasset innsats. Unge som er registrert i NAV, og som har behov for og nytte av hjelp, skal få et individuelt tilpasset og forsterket tilbud innen det er gått åtte uker.

Nye digitale plattformer for dialog og oppfølging i NAV gir unge gode selvbetjeningsløsninger, innsyn i egen sak og bedre muligheter til å samhandle med veileder ved NAV-kontorene. NAV Jobblyst er en nettbasert tjeneste hvor unge kan få råd og veiledning fra NAV-veiledere ved å stille åpne spørsmål eller sende personlige meldinger. Tjenesten er tilgjengelig på Facebook, Snapchat og YouTube.

Boks 4.5 Lindesneslosen

I Lindesnes kommune kan unge som står i fare for å falle ut av skole eller jobb, få en personlig los som kan hjelpe dem med karrierevalg og gi praktisk hjelp. Lindesneslosen er basert på jobbspesialistmodellen i Supported Employment og er et fast, lokalt tilbud.

Forsøket med NAV-veiledere i videregående skole har vært et samarbeidsprosjekt mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet og Utdanningsdirektoratet, hvor hvert fylke har hatt minst én skole der NAV-veiledere har vært til stede fire ganger i uken. Formålet har vært å øke gjennomføringen i videregående opplæring ved at unge med sammensatte problemer får mer helhetlig oppfølging.

32 NAV-kontor med til sammen 44 NAV-veiledere ved 28 videregående skoler har deltatt i forsøket. For et flertall av pilotene er det besluttet en eller annen form for videreføring etter at forsøksperioden var ferdig i 2018. Enkelte steder videreføres samarbeidet med delt finansiering mellom fylkeskommunen og NAV, andre steder avsetter NAV-kontoret egne ressurser for å fortsette samarbeidet med den videregående skolen. Det er flere steder også etablert samarbeid med NAV Fylke, fylkeskommunene og fylkesmennene for erfaringsoverføring til andre videregående skoler som har utfordringer knyttet til frafall.9

Regjeringen lanserte i 2018 en inkluderingsdugnad for å få flere mennesker som står utenfor arbeidslivet i jobb. Et innsatsområde er å videreutvikle og styrke tilbudet for arbeidssøkere med psykiske lidelser. Det innebærer blant annet å styrke satsingen på Individuell jobbstøtte (IPS) med 55 millioner kroner i 2019. IPS bidrar til at mennesker med moderate og alvorlige psykiske helse- og/eller rusproblemer får bistand til å komme i ordinært lønnet arbeid, samtidig som de får helsehjelp.

Boks 4.6 Individuell jobbstøtte i BUP Vest

BUP Vest har siden 2017 tilbudt Individuell jobbstøtte (IPS) til unge mennesker som får behandling hos dem. Hensikten er å hjelpe unge med moderate eller alvorlige psykiske helse- og rusproblemer å skaffe seg og beholde en jobb som de kan trives i. Siden tilbudet ble opprettet, har 17 ungdommer fått tilbudet. Av disse har 11 deltatt i ulike jobb- og aktivitetstilbud.

Også private og frivillige aktører er viktige for å skape arenaer for mestring og mening, og mange arbeidsgivere satser spesielt på å inkludere unge med ulike utfordringer i sin virksomhet.

Boks 4.7 KICKS gir arbeidserfaring

I kosmetikk-kjeden KICKS får unge mellom 18 og 25 år med psykiske helseutfordringer mulighet til å få arbeidserfaring i en KICKS-butikk i tolv uker. Tilbudet er rettet mot personer som står utenfor arbeidslivet og er inne i NAV-systemet, og som har et ønske om å komme seg ut i jobb. Mental Helse Ungdom og KICKS samarbeider om prosjektet.

Videreutvikling av Inn på tunet og Ut på vidda og aktivitetstilbud med dyr

Landbruket har tradisjon og potensial for å bidra til gode velferdstjenester. Satsingen Inn på tunet (IPT) er tilrettelagte og kvalitetssikrede velferdstjenester på gårdsbruk, som både retter seg mot forebygging, behandling og rehabilitering innenfor en rekke velferdssektorer. Tjenestene og aktivitetene er knyttet opp til livet og arbeidet på gården. Tilbudene kan være tilpasset personer med psykiske vansker, gjennom tilrettelagt undervisning, avlastnings- og fritidstilbud, tilbud for unge som har falt ut av undervisning eller de med lang vei tilbake til arbeidslivet. Flere Inn på tunet-gårder har også dyr og kjæledyr som en del av sitt pedagogiske og terapeutiske aktivitetstilbud. Kontakt med dyr kan ha en positiv effekt på både psykisk og fysisk helse.10

Det er om lag 400 godkjente Inn på tunet-gårder spredt rundt i hele Norge. Regjeringen har gitt fylkesmennene ansvar for å synliggjøre tilbudene. Det er utarbeidet veiledende materiell for skoler og for arbeidsforberedende tiltak. Landbruks- og matdepartementet skal videre utarbeide veiledende materiell som bidrar til å synliggjøre Inn på tunet for kommunale tjenester innenfor psykisk helse og rus. En oversikt over godkjente Inn på tunet-gårder finnes på www.matmerk.no.

Ut på vidda er et tilbud til barn, unge og voksne som trenger en trygg arena. Personer som benytter seg av Ut på vidda-tilbudene får delta i meningsfulle, praktiske oppgaver og fysisk aktivitet, kan få gode opplevelser i naturen og kontakt med dyr, får ta del i felles måltider og bli en del av et større fellesskap. I Reindriftsavtalen 2019/2020 ble avtalepartene enige om å etablere Ut på vidda som et permanent lærings- og omsorgstilbud i reindriften.

Boks 4.8 Inn på tunet på Aanekre gard

Aanekre Gard er en Inn på tunet-gård på Hundorp i Gudbrandsdalen. Opplevelser, aktiviteter med tilrettelagte utfordringer og omsorg skaper grunnlag for å oppleve mestring og trivsel. På Aanekre kan man blant annet få delta i matlaging, stell i stall og kjøkkenhage, mekking, sveising og annet arbeid på gården.

Bruk av dyr som støtte i terapi har vist seg å kunne bedre dialogen mellom terapeut og pasient, samt øke motivasjon til å fullføre behandling.11 Kontakt med hest kan gi en kombinasjon av fysisk aktivitet, kognitive utfordringer, sosial interaksjon og følelsesmessig engasjement. Landbruks- og matdepartementet har utarbeidet en egen veileder om hesten som ressurs for blant annet folkehelsen. Organisasjonen Hest og helse bidrar med kompetansetilbud innenfor hesteassisterte intervensjoner.

Nyere amerikansk forskning har vist at hold av kjæledyr kan virke positivt gjennom å legge til rette for økt kontakt og felleskapsfølelse.12 Det er også rapporter som viser at lufting av hund kan være en viktig mekanisme for å skape vennskap. Internasjonalt forskes det på naturens og dyrs betydning for menneskers helse, og Norge har utdanningstilbud om dette på universitetsnivå blant annet på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Universitetet i Agder (UiA).

Regjeringen vil

  • Vurdere forsøk med programfinansiering av enkelte tilskuddsordninger gjennom 0–24-samarbeidet

  • Iverksette inkluderingsdugnadens mål om å få flere med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en inn i arbeidslivet, herunder arbeidssøkere med psykiske lidelser og/eller rusproblemer

  • Synliggjøre og bidra til å videreutvikle tjenester knyttet til Inn på tunet og Ut på vidda, som nære og tilpassede tilbud til barnehager, skoler, helse-, sosial- og omsorgssektoren, integrering og arbeidstrening

  • Videreutvikle kunnskap om effekten av tjenester knyttet til Inn på tunet og Ut på vidda, samt naturbaserte og dyreassisterte intervensjoner og betydningen av kontakt med natur og dyr

Fotnoter

1.

Helsedirektoratet (2018c)

2.

Helsedirektoratet (2014a)

3.

Nilsen, Skipstein og Gustavson (2012)

4.

Ekornes (2016)

5.

Helsedirektoratet (2018c)

6.

Seeberg, Winsvold og Sverdrup (2013)

7.

Nordahl mfl. (2018); NOU 2019: 3

8.

Hernæs, Markussen og Røed (2017)

9.

Schafft og Mamelund (2016)

10.

Kruger, Trachtenberg og Serpell (2004)

11.

Kern-Godal mfl. (2015)

12.

Arkow (2015)

Til dokumentets forside