7 Budsjettmessige konsekvenser av opptrappingsplanen og resultatoppfølging

Folkehelsearbeidet fordrer at mange offentlige, private og ideelle instanser samarbeider om å skape gode, helsefremmende oppvekstmiljøer for barn og unge. Mye arbeid foregår allerede innenfor rammene av ulike strategier, handlingsplaner og etablerte strukturer, samtidig som det er behov for å styrke og målrette dette ytterligere.

I Norge er hjelpetjenestene til barn og unge med psykiske helseutfordringer i stor grad organisert i etablerte systemer, strukturer, tjenester og etater. Ulike regjeringer har prioritert arbeidet med å bygge opp disse strukturene og tjenestene.

Det er ikke behov for nye instanser eller etater for å gi barn og unge bedre, mer tilgjengelige og kunnskapsbaserte tjenester. De eksisterende tjenestene må snarere jobbe tettere sammen og utvikles på barn, unge og deres familiers premisser. Ressursene må trekke i samme retning, med mer sammenheng og samhandling, jf. kapittel 5.2.2. Opptrappingsplanen tydeliggjør retningen for utviklingen som trengs for å skape bedre, mer tilgjengelige og kunnskapsbaserte tjenester, og regjeringen vil gjennom planen sikre at innsatsen for tjenesteutviklingen er koordinert og målrettet.

Innsatsen for å styrke tjenestene til barn og unge må ses i sammenheng med de mange innsatsene regjeringen har på barn- og ungefeltet, som styrkingen av helsestasjons- og skolehelsetjenesten, innføringen av plikt til psykologkompetanse i kommunene, arbeidet med barn og unge fra familier med lav betalingsevne, arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme, arbeidet mot negativ sosial kontroll, utviklingen av barnevernet og arbeidet mot vold og overgrep.

I budsjettet for 2019 er følgende tiltak relevante for barn og unges psykiske helse:

• 205 millioner kroner i rekrutteringstilskudd for kommuner som ansetter psykolog.

• 877,4 millioner kroner i kommunerammen og 430,4 millioner kroner i øremerket tilskudd til helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

• 77 millioner til Folkehelseprogrammet.

• 3 millioner ekstra til Folkehelseprogrammet slik at ett fylke kan prøve ut særskilt utvikling av tiltak for å forebygge vold og overgrep.

• Styrke ordningen med gratis kjernetid i barnehagene – utvides til også å gjelde to-åringer fra familier med lav inntekt.

• 5 millioner til å styrke den nasjonale tilskuddsordningen for inkludering av barn i lavinntektsfamilier.

• 10 millioner kroner til tilskudd til tiltak mot fattigdom blant barn og barnefamilier som er i kontakt med NAV-kontorene.

• 2,8 millioner til prosjekt i regi av Friluftsrådenes Landsforbund for å kartlegge og videreutvikle vellykkede aktivitetstilak innenfor friluftsliv for barn og unge.

• 60 millioner til styrket bostøtte for barnefamilier og andre hustander med minst to personer.

• 18 millioner til inkludering i idrettslag for å senke terskelen for barn og unges deltakelse.

• 61,5 millioner til friluftslivstiltak fordelt over ulike tilskuddsordninger, blant annet til personer med innvandrerbakgrunn.

• 12,5 millioner kroner til å styrke områdesatsinger i Oslo sør og Oslo indre øst. Satsingene skal styrke arbeidet med nærmiljø og forebyggende arbeid, oppvekst, utdanning og sysselsetting.

• En styrking på 166 millioner kroner til oppfølging av tiltak i opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021).

• En styrking på 55 millioner kroner til økt bruk og spredning av individuell jobbstøtte (IPS).

• 2,5 millioner kroner til å dekke økt refusjon av egenandeler som følge av forslag om endringer i aldersgrense for egenandelsfritak for unge i barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP) og psykiatriske ungdomsteam (PUT).

• 25 millioner til rekruttering av fastleger.

• 25 millioner til endringer i pasientreiseforskriften slik at barn som pårørende får rett til dekning av utgifter knyttet til reise, kost og overnatting.

• 20 millioner kroner til tilskuddsordningen Studenter – psykisk helse og rusmiddelbruk.

• 40,7 millioner kroner til etablering av to omsorgs- og behandlingsinstitusjoner for barn med behov for langvarig omsorg utenfor hjemmet og samtidig stort behov for psykisk helsehjelp.

• 224,4 millioner kroner til tilskuddsordning om fritidstiltak for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

• 17,4 millioner kroner til tilskuddsordningen tiltak for å bedre levekårene og livskvalitet for personer med nedsatt funksjonsevne og Helt med.

Regjeringen vil trappe opp innsatsen for å styrke barn og unges psykiske helse gjennom planperioden, og satsningene som er igangsatt i regjeringsperioden vil bli videreført og videreutviklet.

For flere av tiltakene i opptrappingsplanen er det behov for nærmere vurdering av innretning og økonomiske og administrative konsekvenser. Regjeringen vil i de årlige budsjettforslagene vurdere innfasing og prioritering av enkelttiltak i planen.

Resultatoppfølging

Helse- og omsorgsdepartementet vil sammen med andre berørte departementer følge utviklingen når det gjelder arbeidet med å styrke barn og unges psykiske helse.

Status og fremdrift på ulike tiltak skal rapporteres årlig til Helse- og omsorgsdepartementet, og rapporteringen vil gi grunnlag for en årlig oppsummering av resultatene.

Departementenes fagdirektorater vil få en viktig rolle i oppfølgingen av tiltakene i opptrappingsplanen.

Evaluering

Det legges opp til en femårig planperiode. Evaluering av planen dekkes innenfor Helse- og omsorgsdepartementets budsjettrammer.