3 Departementets videre oppfølgingen av Rettshjelputvalgets forslag

3.1 Øvrige forslag fra Rettshjelputvalget

I denne proposisjonen følger departementet opp Rettshjelputvalgets flertalls forslag til en ny modell for økonomisk behovsprøving med innføring av graderte egenandeler. Departementet mener i likhet med utvalgets flertall at dette er det viktigste grepet for å forbedre dagens ordning. Den nye modellen vil gi en mer rettferdig og treffsikker rettshjelpordning og utgjøre en helt nødvendig grunnmur i den behovsprøvde rettshjelpen. Forslaget om en ny modell for økonomisk behovsprøving er første del av et helhetlig arbeid med en ny rettshjelpordning.

Rettshjelputvalgets utredning inneholder også flere andre forslag for å styrke ordningen. Flertallets hovedkonklusjoner fremgår av kapittel 2 i utredningen. Utvalgets øvrige forslag vil bli vurdert i det videre arbeidet med å forbedre rettshjelpordningen. Forslagene oppsummeres kort i det følgende.

Flertallet konkluderer med at rettshjelpordningen bør bidra til at saker løses på et tidlig stadium. For å oppnå dette foreslår flertallet å øke rammene for den rettshjelpen man kan motta utenfor domstolene, og stramme inn tidsbruken i domstolene. På rådgivningsstadiet foreslår utvalgets flertall et tak på 15 timer, mens taket i saker for domstolene skal fastsettes individuelt.

Flertallet foreslår i hovedsak å videreføre saksområdene man kan motta rettshjelp innenfor. På en del områder foreslår flertallet utvidelser, og det foreslås også en ny bestemmelse om innvilgelse av rettshjelp på et skjønnsmessig grunnlag i saker som ikke er spesifikt nevnt i rettshjelploven. Flertallet foreslår en vesentlig styrking av retten til gratis rettslig bistand i utlendingssaker, og å innføre ordninger med rettslig bistand for andre som er i særlige utsatte situasjoner, som innsatte og barn utsatt for tvang på institusjoner.

Dagens rettshjelpordning omfatter også sakstyper hvor staten alltid betaler for partens advokat, uavhengig av partens betalingsevne. Flertallet foreslår at disse sakene flyttes ut av rettshjelploven, og over i særlovgivningen. Slik vil partens rett til advokat og rettslig overprøving ifølge Rettshjelputvalget i større grad kunne ses i sammenheng med andre regler på det aktuelle saksområdet.

Videre foreslår flertallet en rekke tiltak for å forenkle de rettslige prosessene i barnevernssaker og andre tvangssaker, uten at dette skal skje på bekostning av de involverte partenes rettssikkerhet.

Når det gjelder organiseringen av rettshjelpordningen, foreslår flertallet å videreføre at privatpraktiserende advokater yter rettshjelpen, og i tillegg at ordningen med spesielle rettshjelptiltak videreføres. Flertallet mener at staten bør ta større ansvar for informasjon om ordningen, for søknads- og innvilgelsesprosessen og for en helhetlig kontroll med hvordan ordningen forvaltes. Flertallet foreslår at det opprettes en sentral rettshjelpforvaltning.

Flertallets forslag er omfattende, og noen av forslagene krever ytterligere utredning, særlig når det gjelder økonomiske og administrative konsekvenser. Departementet vil jobbe videre med å vurdere de øvrige forslagene fra Rettshjelputvalgets flertall så snart denne proposisjonen er fremmet for Stortinget. Departementet har allerede påbegynt dette arbeidet, se punkt 3.2 under. Den nye økonomiske modellen for behovsprøvd rettshjelp utgjør grunnmuren i arbeidet med en ny rettshjelpordning, og legger til rette for den videre oppfølgingen av de øvrige forslagene. Retningsvalgene som foreslås tatt i denne proposisjonen binder ikke opp utfallet av de øvrige forslagene.

3.2 Organisering av det offentlige rettshjelptilbudet – førstelinjetjeneste

Til spørsmålet om hvordan rettshjelpordningen bør organiseres, uttalte Rettshjelputvalgets flertall at opprettelse av en førstelinjetjeneste ville ha mange fordeler. De foreslo imidlertid ikke en førstelinjetjeneste med den begrunnelsen at flertallets forslag til reform burde gjennomføres raskt, og at de begrensede rettshjelpmidlene burde prioriteres til det, jf. Rettshjelputvalgets utredning kapittel 14.

Utvalgsmedlem Cathrine Moksness tok dissens på utredningen. Hun ønsker en annen innretning på rettshjelpordningen med et mer variert og effektivt leveringsapparat enn det flertallet foreslo, blant annet etablering av en førstelinjetjeneste, se utredningen punkt 3.5 og kapittel 18. Grunntanken med en førstelinjetjeneste er at lett tilgjengelig rettshjelp av begrenset omfang vil kunne løse mange saker som ellers ikke ville blitt løst. Saker som inneholder mer komplekse problemstillinger vil effektivt kunne veiledes inn i et riktig spor. Mange av høringsinstansene er enige i at det er behov for lettere tilgjengelig juridisk rådgivning, og at departementet bør utrede hvordan dette kan tilbys.

Departementet er enig i dette, og har derfor nedsatt en arbeidsgruppe som skal utrede en førstelinjetjeneste for rettshjelp. Arbeidsgruppen, som består av to personer, skal levere en rapport i juni 2023. En slik utredning er også i tråd med i Hurdalsplattformen, hvor det fremgår at regjeringen vil igangsette et pilotarbeid i form av nærtjenestesenter for kort vei til tjenester som blant annet juridisk rådgivning.

Utredningen fra arbeidsgruppen vil kunne ha betydning for departementets videre oppfølging av Rettshjelputvalgets utredning og Hurdalsplattformen. For eksempel vil spørsmål som hvilke sakstyper som skal omfattes av rettshjelploven og hvor mye bistand som bør gis i hver sak, kunne påvirkes av om det skal etableres en førstelinjetjeneste og om den skal være obligatorisk.