Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 127 L (2015–2016)

Lov om EØS-finanstilsyn

Til innholdsfortegnelse

4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Lovvedtak i samsvar med forslagene innebærer at EØS-regler som svarer til de aktuelle forordningene vil bli gjennomført i norsk rett. Virkningene av EØS-komitébeslutninger om å ta forordningene inn i EØS-avtalen og av å gjennomføre dem i norsk rett er beskrevet i Prop. 100 S (2015–2016). Gjennomføring vil for det første formelt legge til rette for at det norske Finanstilsynet kan delta i samarbeidet i EUs finanstilsynssystem sammen med finanstilsynene i EUs medlemsstater og finanstilsynene på Island og i Liechtenstein. Gjennomføring vil også legge til rette for videre arbeid for å innlemme og gjennomføre ytterligere EØS-relevante EU-rettsakter på finansmarkedsområdet, slik at homogeniteten i EØS-regelverket videreføres i tråd med EØS-avtalens formål.

Gjennomføring av EØS-regler som svarer til de fire forordningene som etablerer EUs finanstilsynssystem antas ikke å ha særlige direkte økonomiske eller administrative konsekvenser for norske foretak. Finanstilsynet og Norges Bank deltar allerede i dag på uformell basis i de tre EU-finanstilsynene EBA, EIOPA og ESMA, samt i en komité i ESRB. Gjennomføring av de fire forordningene i EØS-tilpasset form i Norge ventes ikke å medføre økte kostnader for Finanstilsynet eller Norges Bank av betydning knyttet til deres deltakelse i tilsynsorganene. Utgiftene til Finanstilsynets virksomhet utlignes på vanlig måte på aktørene under tilsyn.

Gjennomføring av de to nye forordningene for kredittvurderingsbyråer (CRA II og CRA III) bringer norsk regelverk mer i samsvar med EUs regelverk på dette området. EFTAs overvåkingsorgan skal gi autorisasjon til og føre tilsyn med kredittvurderingsbyråer. Det er foreløpig ingen registrerte norske kredittvurderingsbyråer.

Ved å gjøre EMIR til norsk lov innføres bl.a. plikt til å bruke sentral motpart i derivattransaksjoner (clearingplikt) og plikt til å rapportere derivattransaksjoner til transaksjonsregistre. Clearingplikt vil kunne gi økte kostnader for partene i derivattransaksjonen, men også bidra til større grad av sikkerhet for korrekt gjennomføring, standardisering av markedet og lette inngåelse av transaksjoner ettersom risiko ved kontraktene overtas av den sentrale motparten. Foretak i finansnæringen vil kunne oppnå lavere kapitalkrav for transaksjoner mot sentral motpart enn for bilaterale transaksjoner uten bruk av sentral motpart. EFTAs overvåkingsorgan skal gi autorisasjon til og føre tilsyn med transaksjonsregistre. Det er foreløpig ingen norske transaksjonsregistre.

Ved å gjøre shortsalgforordningen til norsk lov blir det bl.a. plikt til å rapportere shortsalg i visse finansielle instrumenter til tilsynsmyndighetene. Finanstilsynet må opprette et shortsalgregister. Opprettelse og drift av dette vil kreve noe ressurser. Rapporteringsplikt vil gi noe økte kostnader for partene i en transaksjon.