Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 127 L (2015–2016)

Lov om EØS-finanstilsyn

Til innholdsfortegnelse

3 Nærmere om lovforslaget

3.1 Ny lov om EØS-finanstilsyn

Det foreslås en ny lov om EØS-finanstilsyn. Den foreslåtte loven består av syv paragrafer.

Lovforslaget § 1 fastsetter at EØS-regler som svarer til Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1093/2010 (EBA-forordningen) skal gjelde som norsk lov. EBA-forordningen er endret ved forordning (EU) nr. 1022/2013. Denne endringsforordningen er foreslått tatt inn i EØS-avtalen i samme EØS-komitébeslutning som EBA-forordningen.

Lovforslaget § 2 fastsetter at EØS-regler som svarer til Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1094/2010 (EIOPA-forordningen) skal gjelde som norsk lov.

Lovforslaget § 3 fastsetter at EØS-regler som svarer til Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1095/2010 (ESMA-forordningen) skal gjelde som norsk lov. ESMA-forordningen er endret ved direktiv 2011/61/EU (AIFM-direktivet), som tas inn i EØS-avtalen ved egen EØS-komitébeslutning.

Lovforslaget § 4 fastsetter at EØS-regler som svarer til Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1092/2010 (ESRB-forordningen) skal gjelde som norsk lov.

Innholdet i de fire forordningene og EØS-tilpasningene er beskrevet i Prop. 100 S (2015–2016).

Lovforslaget § 5 gir departementet hjemmel til å fastsette nærmere regler til gjennomføring av loven.

3.2 Endringer i verdipapirhandelloven og lov om kredittvurderingsbyråer

Lovforslaget § 7 fastsetter enkelte endringer i verdipapirhandelloven og lov om kredittvurderingsbyråer for å gjennomføre hhv. de to nye forordningene om kredittvurderingsbyråer, EMIR og shortsalgforordningen.

3.2.1 Endringer i lov om kredittvurderingsbyråer

Stortinget samtykket 18. desember 2012 til vedtak i EØS-komitéen 10. februar 2012 om å innlemme Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1060/2009 (CRA I) i EØS-avtalen, jf. tilrådning i Prop. 144 S (2011–2012). På bakgrunn av forslag i Prop. 87 L (2013–2014) vedtok Stortinget lov 20. juni 2014 nr. 30 om kredittvurderingsbyråer. Loven innebærer at EØS-regler som svarer til CRA I gjelder som norsk lov.

Som det er redegjort for både i Prop. 87 L (2013–2014) og i Prop. 100 S (2015–2016) har EU etter dette vedtatt to nye forordninger om kredittvurderingsbyråer som endrer CRA I. Dette er hhv. Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 513/2011 (CRA II) og Europaparlaments- og rådsforordning (EU)nr. 462/2013 (CRA III).

Innholdet i CRA II- og CRA III-forordningen samt EØS-tilpasningene er beskrevet i Prop. 100 S (2015–2016).

CRA-forordningen er også endret ved direktiv 2011/61/EU (AIFM-direktivet), som tas inn i EØS-avtalen ved egen EØS-komitébeslutning.

Forslaget til lovendring innebærer at henvisningen i § 1 utvides, slik at det er forordningen som endret ved disse to forordningene i EØS-tilpasset form og AIFM-direktivet som skal gjelde som norsk lov.

3.2.2 Endringer i verdipapirhandelloven

EMIR

Stortinget vedtok 20. juni 2014 endringer i verdipapirhandelloven kapittel 13 om sentrale motparter. Reglene trådte i kraft 1. januar 2015. Formålet med disse endringene var å legge til rette for fortsatt adgang til EU-markedet for norske sentrale motparter i påvente av at Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 648/2012 om OTC-derivater, sentrale motparter og transaksjonsregistre (EMIR) kunne tas inn i EØS-avtalen, ved å etablere et norsk regelverk som i så stor grad som mulig svarte til reglene i EMIR, jf. redegjørelsen for forslagene i Prop. 87 L (2013–2014).

Det foreslås i ny § 13-6a en endring i verdipapirhandelloven. Endringen innebærer at EØS-regler som svarer til EMIR skal gjelde som norsk lov. I tillegg foreslås en forskriftshjemmel. De nærmere tilpasningene i norsk rett som følge av EMIR er beskrevet i departementets høringsnotat.

Innholdet i EMIR samt EØS-tilpasningene er beskrevet i Prop. 100 S (2015–2016).

Shortsalgforordningen

Stortinget vedtok 1. juni 2010 endringer i bl.a. verdipapirhandelloven etter forslag i Prop. 84 L (2009–2010). Den tidligere regelen om at verdipapirforetak ikke kunne foreta eller formidle udekket shortsalg ble endret til et generelt forbud mot udekket shortsalg, jf. verdipapirhandelloven § 3-14, og det ble innført en eksplisitt hjemmel for Finanstilsynet til å nedlegge midlertidig forbud mot shortsalg, jf. verdipapirhandelloven § 17-5.

Det foreslås i ny § 3-14a en endring i verdipapirhandelloven. Endringen innebærer at EØS-regler som svarer til Europaparlaments- og rådsforordning nr. 236/2012 om shortsalg og visse sider ved kredittbytteavtaler (shortsalgforordningen) skal gjelde som norsk lov. Det foreslås i tillegg en hjemmel for departementet til å fastsette nærmere regler i forskrift.

Innholdet i shortsalgforordningen samt EØS-tilpasningene er beskrevet i Prop. 100 S (2015–2016).

3.2.3 Ikrafttredelse mv av lovendringene

Lovforslaget § 6 om ikrafttredelse og overgangsregler gir Kongen hjemmel til å fastsette når loven trer i kraft, hjemmel til å sette forskjellige deler av loven i kraft på forskjellig tid, og hjemmel til å gi overgangsregler.

Når de enkelte deler av endringsloven vil kunne settes i kraft vil bl.a. måtte sees i sammenheng med når de aktuelle EØS-komitébeslutningene kan treffes og tre i kraft. Det vil kunne være aktuelt å ta beslutning i sommer om når hele eller deler av loven skal tre i kraft. Det vil derfor kunne være aktuelt å delegere denne kompetansen til departementet.