Prop. 13 L (2023–2024)

Endringer i finansforetaksloven (utdelinger fra finansforetak mv.)

Til innholdsfortegnelse

6 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

Til § 4-1:

Tredje ledd endres. Melding til Finanstilsynet etter § 4-1 skal være en kopi av den søknaden eller meldingen som det norske finansforetaket skal sende til aktuelle tilsynsmyndigheter i finansforetaket eller datterforetakets hjemstat innenfor EØS ved erverv av kvalifisert eierandel eller etablering av datterforetak i den staten.

Fjerde til sjette ledd oppheves, noe som innebærer at Finanstilsynet ikke lenger vil kunne stille vilkår for eller stanse konsernetablering med finansforetak i annen EØS-stat i forkant av konsernetableringen. Finanstilsynet vil for øvrig kunne følge opp finansforetakene på vanlig måte. Det vises til nærmere omtale i kapittel 3.

Til § 10-6:

Det presiseres i første ledd annet punktum at aksje- og allmennaksjeloven § 8-4 ikke skal gjelde for finansforetak. Dette innebærer at adgangen som et mindretall av aksjonærer etter aksje- og allmennaksjeloven § 8-4 har til å be tingretten om å fastsette høyere utbytte, ikke gjelder for finansforetak.

Det vises til nærmere omtale av bestemmelsen i kapittel 2.3.3 og 2.3.5 ovenfor.

Til § 10-18:

I bestemmelsens tredje ledd tilføyes det at utdeling av utbytte fra utjevningsfondet ikke kan foretas uten etter samtykke fra Finanstilsynet. Bestemmelsen må ses i sammenheng med finansforetaksloven § 10-8 om tilbakebetaling og nedskrivning av egenkapital. Ved vurderingen av om samtykke kan gis etter paragrafen her, vil særlig utjevningsfondets størrelse være relevant. Det vises til nærmere omtale i kapittel 2.4.5 ovenfor.

Til § 20-32:

I første ledd nr. 5 og 6 er det gjort rent språklige forenklinger i henvisningene til finansforetaksloven § 14-1 annet ledd.

I nytt annet ledd tilføyes en presisering om at fordringer med opphav i kapitalinstrumenter etter første ledd nr. 5, 6 og 7 som kun delvis kan medregnes i ansvarlig kapital, skal dekkes, skrives ned eller konverteres tilsvarende som instrumenter som fullt ut kan medregnes i den aktuelle ansvarlig kapitalklassen. Formålet med denne presiseringen er særlig å skape klarhet rundt prioriteten for fordringer med opphav i kapitalinstrumenter som er omfattet av overgangsordninger i tråd med kravene som følger av krisehåndteringsdirektivet artikkel 48 (7). Det vises til kapittel 4.

Til forsiden