3 Meldeplikt ved konsernetablering med datterforetak i annen EØS-stat
3.1 Gjeldende rett
Finansforetaksloven § 4-1 inneholder en regel om meldeplikt til Finanstilsynet for norske finansforetak når disse erverver kvalifiserte eierandeler i finansforetak i annen EØS-stat, eller etablerer datterforetak i annen EØS-stat. Det følger av finansforetaksloven § 4-1 at:
«(1) Et norsk finansforetak skal gi melding til Finanstilsynet dersom foretaket erverver en eierandel på ti prosent eller mer av kapitalen eller stemmene i finansforetak i annen EØS-stat. Det samme gjelder ved erverv som øker den kvalifiserte eierandelen til henholdsvis 20, 30 eller 50 prosent eller mer av kapitalen eller stemmene i finansforetaket, eller slik at eierandelen gir bestemmende innflytelse som nevnt i allmennaksjeloven § 1-3 i finansforetaket. Bestemmelsene i § 6-1 fjerde og femte ledd og § 6-5 gjelder tilsvarende ved beregning av eierandelene. Bestemmelsene i § 17-9 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende ved avhendelse av slik virksomhet. Finansforetaksloven § 17-1 første ledd kommer ikke til anvendelse.
(2) Et norsk finansforetak skal gi melding til Finanstilsynet ved etablering av et finansforetak som datterforetak i en annen EØS-stat. Finansforetaksloven § 17-1 første ledd kommer ikke til anvendelse.
(3) Melding etter første eller annet ledd skal minst inneholde opplysninger om:
a. finansforetaket som etableres eller som det erverves kvalifisert eierandel i,
b. formålet med etableringen eller ervervet,
c. finansiering av etableringen eller ervervet, og
d. konsernstrukturen etter etableringen eller ervervet.
(4) Finanstilsynet kan sette vilkår eller gi pålegg om at etableringen eller ervervet ikke skal gjennomføres, dersom:
a. ervervet eller etableringen vil utsette det norske foretaket eller konsernet for særskilt risiko, eller
b. ervervet eller etableringen vil vanskeliggjøre tilsynet med konsernet.
(5) I vurderingen etter fjerde ledd bokstav a skal det legges vekt på om etableringen eller ervervet er forsvarlig ut fra den finansielle situasjonen i det norske foretaket eller konsernet, herunder effekten på finansiell stabilitet.
(6) Ved saksbehandlingen av melding etter første eller annet ledd gjelder fristene i § 6-2 tredje ledd tilsvarende. Dersom Finanstilsynet ikke har truffet vedtak etter fjerde ledd innen utløpet av fristen etter § 6-2 tredje ledd, skal Finanstilsynet anses å ikke ha innsigelser til etableringen eller ervervet.»
3.2 Departementets vurdering
Finansforetaksloven § 4-1 ble endret ved lov 18. juni 2021 nr. 100. Endringen innebar at et krav om tillatelse til konsernetablering med finansforetak i annen EØS-stat ble erstattet av en meldeplikt til Finanstilsynet, sammen med regler for hvordan og i hvilke tilfeller Finanstilsynet kan sette vilkår for konsernetableringen eller gi pålegg om at etableringen eller ervervet ikke skal gjennomføres. Lovendringen trådte i kraft 1. juni 2022.
Endringen hadde bakgrunn i at EFTAs overvåkningsorgan (ESA) over tid hadde stilt spørsmål ved om et krav om tillatelse ved slike konsernetableringer var i samsvar med EØS-retten (sak 16/39). Sakens bakgrunn, relevante EØS-regler, høringsforslaget, høringssvar og departementets vurdering fremgår av Prop. 147 LS (2020–2021) side 50–52, som er forarbeidene til lov 18. juni 2021 nr. 100. Departementet viser til vurderingene som fremgår der.
ESA har i etterkant av lovendringen fastholdt at finansforetaksloven § 4-1 fortsatt er i strid med både EØS-avtalen artikkel 31 om etableringsfrihet og flere direktivbestemmelser som konkret gjelder ulike finansforetak. ESA sendte et supplerende formelt åpningsbrev i saken 5. oktober 2022, og en supplerende grunngitt uttalelse 19. april 2023. ESA uttaler i den grunngitte uttalelsen at bestemmelsen i realiteten oppstiller et krav om tillatelse, selv om den formelt er en bestemmelse om meldeplikt med mulighet for Finanstilsynet til å gripe inn mot konsernetableringen. ESA tok 9. oktober 2023 ut søksmål for EFTA-domstolen mot Norge i denne saken, fordi ESA mener at bestemmelsen innebærer et brudd på EØS-avtalen artikkel 31 om etableringsfrihet og flere direktivbestemmelser.
Finansdepartementet mener at bestemmelsen ikke er i strid med EØS-retten. I svar til ESA henholdsvis 2. desember 2022 og 20. juni 2023, har departementet redegjort for sitt syn på hva som følger av sekundærretten, og utdypet vurderingen av behovet for og egnetheten av en meldeplikt ved grenseoverskridende konsernetableringer, begrunnet i hensynet til å kunne sikre finansiell stabilitet ved å kunne gripe inn i uheldige konsernetableringer i forkant av etableringen.
Departementet fastholder vurderingen, men foreslår likevel en forenkling av bestemmelsen. Endringen innebærer at Finanstilsynet skal motta en kopi av det norske finansforetakets søknad eller melding til relevante myndigheter i en annen EØS-stat om etablering av finansforetak som datterforetak, eller erverv av kvalifisert eierandel i finansforetak, i den aktuelle EØS-staten. Samtidig oppheves gjeldende § 4-1 fjerde til sjette ledd, som inneholdt krav til meldingen til Finanstilsynet samt vilkår for når og hvordan Finanstilsynet kunne gripe inn i konsernetableringen. Den forenklede meldeplikten sikrer at Finanstilsynet fremdeles får tidlig informasjon om norske finansforetaks konsernetableringer med finansforetak i andre EØS-stater. Imidlertid mister Finanstilsynet kompetanse til i forkant å sette vilkår for eller stanse konsernetableringer av hensyn til å sikre finansiell stabilitet i Norge. Etter konsernetableringen vil likevel Finanstilsynet kunne følge opp finanskonsernet på vanlig måte, etter gjeldende regelverk for finansforetak og finanskonsern.
Gjeldende endringsforslag har ikke vært på alminnelig høring. Departementet viser til at forslaget innebærer en ytterligere forenkling av reglene om krav ved konsernetablering med datterforetak i annen EØS-stat, og at den tidligere omleggingen fra konsesjonsplikt til meldeplikt relativt nylig har vært gjenstand for høring hvor det ikke fremkom innsigelser til omleggingen, jf. Prop. 147 LS (2020–2021). Departementet anser det derfor som åpenbart unødvendig å foreta en ny høring nå, jf. utredningsinstruksen punkt 3-3 annet avsnitt. Det vises til forslaget til endring i finansforetaksloven § 4-1 tredje ledd.