5 Høring
5.1 Høringsnotat
Arbeids- og sosialdepartementet sendte den 14. april 2014 på høring forslag til revidert lov om anke til Trygderetten.
Departementet foreslo en kodifisering av Trygderettens praksis, samt en del materielle endringer av prinsipiell karakter.
Et sentralt utgangspunkt for arbeidet har vært å forsterke Trygderettens preg av å være en nøytral tvisteløser. I denne forbindelse foreslås endringer med sikte på større grad av likestilling mellom partene, blant annet gjennom styrking av kontradiksjonsprinsippet.
Videre foreslo departementet
innføring av en formålsparagraf
avvikling av ordningen med legmedlemmer
at retten settes med fem medlemmer i stedet for syv i prinsippsaker
innføring av regler om tilleggskjennelse
utvidede regler om utforming mv. av kjennelser
lovfesting av rettsmedlemmenes uavhengighet
lovfesting av ordningen med gjenopptak av Trygderettens kjennelser
Det ble også foreslått endringer av mer redaksjonell karakter, herunder forbedring av lovens systematikk og modernisering av lovteksten.
I tillegg foreslo departementet at visse saksbehandlingsregler i trygderettsloven ikke lenger skal anvendes ved behandling av klager etter folketrygdloven.
5.2 Høringen
Høringsnotatet ble sendt til følgende instanser, med frist for merknader 10. juli 2014:
Barne-, inkluderings-, og likestillingsdepartementet
Finansdepartementet
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Klima- og miljødepartementet
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kulturdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Nærings- og fiskeridepartementet
Olje- og energidepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Direktoratet for arbeidstilsynet
Helsedirektoratet
Helsetilsynet
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Pensjonstrygden for sjømenn
Regjeringsadvokaten
Riksrevisjonen
Statens arbeidsmiljøinstitutt
Statens pensjonskasse
Statens råd for likestilling av funksjonshemmede
Statens seniorråd
Universitetet i Bergen, Det juridiske fakultet
Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet
Universitetet i Tromsø, Institutt for rettsvitenskap
Akademikerne
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Den norske advokatforening
Den norske dommerforening (Juristforbundet)
Den norske legeforeningen
Econa (tidl. Norske Siviløkonomers Forening)
Fafo
Fagforbundet
Fellesorganisasjonen
Finans Norge
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Kommunal Landspensjonskasse
KS
KS Bedrift
Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse
Landslaget for offentlige pensjonister
Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU)
Landsorganisasjonen i Norge
LO Kommune
LO Stat
Nasjonalforeningen for folkehelsen
Norges Blindeforbund
Norges Handikapforbund
Norges Juristforbund
Norsk Attføringsforum
Norsk Pensjon AS
Norsk Tjenestemannslag
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oslo Pensjonsforsikring AS
Pensjonistforbundet
Pensjonistpartiet
Pensjonskasseforeningen
Pensjonskontoret
Pensjonsordningen for apotekvirksomhet v/SPK
Pensjonsordningen for sykepleiere v/KLP
Rådet for psykisk helse
Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner
Samfunnsøkonomene
Seniorenes fellesorganisasjon
Seniorsaken Norge
Senter for seniorpolitikk
STAFO (tidl. Statstjenestemannsforbundet)
Storebrand Livsforsikring AS
Sparebankforeningen i Norge
Unge funksjonshemmede
UNIO
Virke
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund
Følgende instanser hadde realitetsmerknader til forslagene som ble sendt på høring:
Justis- og beredskapsdepartementet
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Helsedirektoratet
Statens pensjonskasse
Akademikerne
Den norske legeforening
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
Juss Buss
Jussformidlingen
Kommunal Landspensjonskasse
Landsorganisasjonen i Norge
Norsk Forbund for utviklingshemmede
Oslo pensjonsforsikring A/S
Pensjonskasseforeningen
Unio
Disse har uttalt at de ikke har merknader til forslaget:
Barne-, likestillings-, og inkluderingsdepartementet
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Klima- og miljødepartementet
Kunnskapsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
Direktoratet for arbeidstilsynet
Pensjonstrygden for sjømenn
Statens arbeidsmarkedsinstitutt
Arbeidsgiverforeningen Spekter
KS har gitt til kjenne at de ikke avgir høringssvar i saken.
Forslaget om en revisjon av loven har på generelt grunnlag blitt godt mottatt blant flertallet av høringsinstansene, blant andre Arbeids- og velferdsdirektoratet,Helsedirektoratet, KLP, Legeforeningen, Pensjonskasseforeningen og Statens Pensjonskasse (SPK). Akademikerne uttaler at de stiller seg bak forslagene, og kommenterer ikke de enkelte forslagene. Det har samtidig innkommet kritiske kommentarer til enkeltforslag, spesielt gjelder dette forslaget om større grad av likestilling mellom partene, etter mønster fra de alminnelige domstoler. Dette gjelder blant andre Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO), Landsorganisasjon i Norge (LO), Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) og UNIO. Juss Buss mener partene ikke er likestilte nok i forslaget, og at trygdesøker risikerer å lide rettstap. Departementet viser til omtalen av høringsinstansenes merknader under behandlingen av de ulike forslagene i proposisjonen.
Justis-og beredskapsdepartementet har følgende generelle merknad:
«Trygderetten og systemet med anke til denne instansen heng nøye saman med folketrygdsystemet, og den klart største delen av sakstilfanget kjem frå saker etter folketrygdlova, slik det og er slått fast i høyringsnotatet. I samband med at regelverket om Trygderetten no skal reviderast, bør det difor vurderast om reglane bør takast inn som eit nytt kapittel i folketrygdlova, i staden for at ein har ei eiga trygderettslov. Dette vil skape ein større heilskap i trygdesystemet og gjere det enklare å få oversikt over det totale klage- og ankesystemet i trygdesaker. Dei aller fleste brukarane av trygdesystemet vil då berre få ei lov å halde seg til i samband med klage- og ankesaker, medan situasjonen blir den same som i dag for dei brukarane som ankar saker inn for Trygderetten etter andre lover enn folketrygdlova, som barnetrygdlova og lovene om krigspensjon.»
Som Justis- og beredskapsdepartementet peker på, behandler Trygderetten saker etter en rekke lover. Dette tilsier etter Arbeids- og sosialdepartementets mening at prosessordningen fortsatt bør reguleres i en egen lov. I tillegg til at folketrygdloven er en rettighetslov, er den en forvaltningslov, mens Trygderetten skal være en uavhengig og upartisk tvisteløser, jf. § 1 i lovforslaget. Departementet vil tilføye at i en økende andel av Trygderettens saker er det ikke forvaltningen som er den ankende parts motpart, men et forsikringsselskap som administrerer en offentlig tjenestepensjonsordning. Disse forholdene taler også for å videreføre trygderettsloven, og Arbeids- og sosialdepartementet foreslår dette.