Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 144 S (2015–2016)

Samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 106/2015 av 30. april 2015 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktivene 2014/45/EU, 2014/46/EU og 2014/47/EU om felles regler for teknisk kontroll av kjøretøy

Til innholdsfortegnelse

2 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/45/EU av 3. april 2014 om periodisk teknisk kontroll av motorvogner og deres tilhengere og om oppheving av direktiv 2009/40/EF

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR –

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, særlig artikkel 91,

under henvisning til forslag fra Europakommisjonen,

etter oversending av utkast til regelverksakt til de nasjonale parlamentene,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité1,

etter samråd med Regionkomiteen,

etter den ordinære regelverksprosessen2 og

ut fra følgende betraktninger:

  • 1) I hvitboken av 28. mars 2011 med tittelen «Roadmap to a Single European Transport Area – Towards a competitive and resource efficient transport system» (Veikart for et felles europeisk transportområde – mot et konkurransedyktig og ressurseffektivt transportsystem), har Kommisjonen framsatt en «nullvisjon» med et mål om å redusere antall trafikkdrepte i Unionen til tilnærmet null innen 2050. Det forventes at kjøretøyteknologien vil være en viktig bidragsyter til å forbedre trafikksikkerheten med sikte på å nå dette målet.

  • 2) I meldingen «Towards a European road safety area: policy orientations on road safety 2011-2020» (Mot et europeisk trafikksikkerhetsområde: politiske retningslinjer for trafikksikkerhet 2011-2020), foreslo Kommisjonen at man med utgangspunkt i 2010 skal halvere antall trafikkdrepte i Unionen innen 2020. Med sikte på å nå dette målet, har Kommisjonen satt opp sju strategiske mål og funnet fram til tiltak for sikrere kjøretøyer, en strategi for å redusere antall skader, samt tiltak for å forbedre sikkerheten til myke trafikanter, særlig motorsyklister.

  • 3) Teknisk kontroll inngår i en mer overgripende ordning som har til hensikt å sikre at kjøretøyer holdes i sikker og miljømessig akseptabel stand mens de er i bruk. Denne ordningen bør omfatte periodisk teknisk kontroll av kjøretøyer og utekontroll av kjøretøyer som brukes i kommersiell virksomhet innen veitransport, samt å sørge for en registreringsmåte for kjøretøyer som gjør det mulig å midlertidig stanse et kjøretøys tillatelse til å brukes i trafikken dersom kjøretøyet utgjør en umiddelbare fare for trafikksikkerheten. Periodisk kontroll bør være det viktigste verktøy for å sikre kjøretøyenes tekniske stand. Utekontroll av nyttekjøretøyer bør bare være et utfyllende tiltak ved siden av periodisk kontroll.

  • 4) Medlemsstatene bør ha mulighet til å fastsette høyere kontrollstandarder enn det som kreves ved dette direktiv.

  • 5) Gjennomføringen av trafikksikkerhetstiltak kan omfatte opplysningskampanjer rettet mot kjøretøyeierne og mot utvikling av god praksis og gode vaner som et resultat av grunnleggende kontroll av deres kjøretøyer.

  • 6) Kjøretøyer med funksjonsfeil i tekniske systemer, virker inn på trafikksikkerheten og kan medføre trafikkulykker med skadde eller døde. Virkningen av dette kan reduseres dersom det innføres forbedringer i ordningen for teknisk kontroll. Tidlig påvisning av en mangel i trafikksikkerheten til et kjøretøy vil bidra til å avhjelpe denne mangelen og dermed til å hindre ulykker.

  • 7) Kjøretøyer med svikt i utslippskontrollsystemene har større miljøvirkning enn godt vedlikeholdte kjøretøyer. Derfor vil en ordning med periodisk teknisk kontroll bidra til å forbedre miljøet ved å redusere det gjennomsnittlige utslippet fra kjøretøyer.

  • 8) Medlemsstatene bør vurdere hensiktsmessige tiltak for å forhindre ugunstig manipulering av eller inngrep i deler og komponenter i et kjøretøy som kan ha negativ innvirkning på et kjøretøys sikkerhets- og miljømessige egenskaper, særlig gjennom de periodiske tekniske kontrollene, herunder sanksjoner som er virkningsfulle, står i forhold til overtredelsen, virker avskrekkende og ikke medfører forskjellsbehandling

  • 9) I løpet av de to siste tiårene er kravene til utslipp fra kjøretøyer i forbindelse med typegodkjenning stadig blitt strengere. Imidlertid har ikke luftkvaliteten forbedret seg så mye som antatt med de strengere utslippskravene til kjøretøyer, særlig når det gjelder nitrogenoksider (NOx) og fine partikler. Mulighetene til å forbedre prøvingssyklusene slik at de tilsvarer forholdene på veien, bør undersøkes nøye for å kunne utvikle framtidige løsninger, herunder innføring av prøvingsmetoder for å måle NOx-nivåer og grenseverdier for NOx-utslipp.

  • 10) For kjøretøyer som er i samsvar med utslippsklasse Euro 6 og Euro VI, blir egendiagnosesystemene (OBD) stadig mer effektive med hensyn til å vurdere utslipp, noe som berettiger bruken av dem som likeverdige med standard utslippsprøving med sikte på teknisk kontroll. Med sikte på å gjøre det mulig å bruke OBD-systemet til teknisk kontroll av kjøretøyer opp til utslippsklasse Euro 5 og Euro V, bør medlemsstatene kunne tillate denne prøvingsmetoden i samsvar med produsentens anbefalinger og andre krav til slike kjøretøyer, dersom likeverdigheten, eventuelt idet det tas hensyn til ethvert relevant typegodkjenningsregelverk, er kontrollert på uavhengig måte.

  • 11) Det er vedtatt en rekke tekniske standarder og krav med hensyn til kjøretøysikkerhet i Unionen. Gjennom en ordning med periodisk teknisk kontroll, er det nødvendig å sikre at kjøretøyene fortsatt oppfyller sikkerhetsstandardene. Denne ordningen bør få anvendelse på visse kjøretøygrupper som definert i direktiv 2002/24/EF3, 2003/37/EF4 og europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/46/EF5.

  • 12) Traktorer med hjul med en høyeste konstruksjonshastighet på mer enn 40 km/t, brukes i økende grad i stedet for lastebiler og til kommersiell godstransport på vei. Deres risikopotensial kan sammenlignes med lastebiler, og kjøretøyer i denne gruppen, som hovedsakelig anvendes på offentlig vei, bør derfor være gjennomgå teknisk kontroll.

  • 13)Kjøretøyer av historisk interesse antas å bevare kulturarven fra den epoken da de ble bygd, og man går ut fra at de knapt blir brukt på offentlig vei. Det bør være opp til medlemsstatene å bestemme hvor ofte slike kjøretøyer skal gjennomgå teknisk kontroll. Det bør også være opp til medlemsstatene å regulere teknisk kontroll av andre typer spesialkjøretøyer.

  • 14) Kjøretøyer som brukes utelukkende på fjerntliggende territorier i medlemsstatene, særlig på små øyer med færre enn 5000 innbyggere, eller i tynt befolkede områder med en befolkningstetthet på under fem personer per kvadratkilometer, brukes under forhold som kan kreve en særlig ordning for teknisk kontroll. Medlemsstatene bør derfor få myndighet til å unnta slike kjøretøyer fra dette direktivs virkeområde.

  • 15) Teknisk kontroll er et nasjonalt anliggende og bør derfor utføres av medlemsstatene eller av offentlige eller private organer som er bemyndiget til å utføre slik kontroll under deres tilsyn. Medlemsstatene bør uten unntak forbli ansvarlige for den tekniske kontrollen, også dersom den nasjonale ordningen tillater at private organer, herunder slike som også foretar reparasjon av kjøretøyer, utfører teknisk kontroll.

  • 16) Medlemsstatene bør derfor få myndighet til å utpeke kontrollorganer som befinner seg utenfor deres territorium til å utføre teknisk kontroll av kjøretøyer registrert på deres territorium, dersom disse kontrollorganene allerede er godkjent til å utføre kontroll av kjøretøyer i den medlemsstaten der de befinner seg.

  • 17) Ved inspeksjon av kjøretøyer, særlig av deres elektroniske sikkerhetskomponenter, er det viktig å ha tilgang til de tekniske spesifikasjonene for hvert enkelt kjøretøy. Følgelig bør kjøretøyprodusentene framlegge de dataene som er nødvendige for å kontrollere funksjonsevnen til sikkerhets- og miljørelaterte komponenter. Bestemmelsene om tilgang til opplysninger om reparasjon og vedlikehold av kjøretøyer bør dessuten få anvendelse for dette formål, og gi kontrollorganer tilgang til alle opplysninger som er nødvendige for teknisk kontroll. Dataene bør omfatte de opplysningene som gjør at funksjonsevnen til kjøretøyets sikkerhetssystemer kan overvåkes på en måte som gjør at de kan prøves innenfor rammen av en periodisk teknisk kontroll. Disse bestemmelsene er av avgjørende betydning, særlig innenfor elektronisk styrte systemer, og bør omfatte alle deler som er montert av produsenten.

  • 18) Kjøretøyer som brukes på offentlig vei, skal være trafikksikre når de er i bruk. Innehaverne av vognkortet og eventuelt føreren av kjøretøyet bør være ansvarlig for å holde kjøretøyet i trafikksikker stand.

  • 19) Det er viktig for trafikksikkerheten og for dens innvirkning på samfunnet at kjøretøyer som brukes på veiene, er i god teknisk stand. Derfor bør medlemsstatene ikke hindres i å tillate at det på frivillig basis foretas ytterligere tekniske kontroller.

  • 20) For å gi rom for en viss fleksibilitet for innehavere av vognkort og førere, bør medlemsstatene kunne oppgi et tidsrom på flere uker som den periodiske tekniske kontrollen skal foretas innenfor.

  • 21) Kontrollen som utføres i løpet av et kjøretøys levetid, bør være forholdsvis enkel, rask og billig, samtidig som den er virkningsfull med hensyn til å oppnå målene i dette direktiv.

  • 22) Den tekniske kontrollen bør omfatte alle punkter som er relevante for det kontrollerte kjøretøyets særskilte konstruksjon, oppbygging og utstyr. Forenlighet mellom deler og komponenter, for eksempel mellom hjul og hjulnav, bør behandles som et kritisk sikkerhetspunkt og bør kontrolleres ved den tekniske kontrollen. I forbindelse med disse punktene, og idet det tas hensyn til dagens kjøretøyteknologi, bør moderne elektroniske systemer være med på listen over punkter som skal kontrolleres. Med sikte på å harmonisere den tekniske kontrollen bør det innføres anbefalte prøvingsmetoder for hvert av de punktene som skal kontrolleres. Disse punktene bør ajourføres for å ta hensyn til den nyeste forskningen og den tekniske utviklingen innenfor kjøretøysikkerhet.

  • 23) For å fremme harmonisering og sikre ensartede standarder bør en ikke-uttømmende liste over de viktigste årsakene til feil framlegges for alle kontrollpunkter. For å sikre ensartet vurdering av tilstanden til det kontrollerte kjøretøyet, bør påviste feil vurderes i forhold til en felles standard.

  • 24) Med sikte på en bedre anvendelse av prinsippet om fri bevegelighet i Unionen, bør med hensyn til omregistrering av et kjøretøy, medlemsstatene anerkjenne kontrollsedler utstedt av andre medlemsstater. Dette bør ikke påvirke en medlemsstats rett til å kontrollere kontrollseddelen og kjøretøyidentifikasjonen ved omregistrering og å kreve at det skal utføres en ny teknisk kontroll på de vilkårene som er fastsatt i dette direktiv.

  • 25) Svindel med kilometertelleren bør anses som et som et straffbart lovbrudd, siden manipulering av kilometertelleren kan medføre uriktig vurdering av et kjøretøys trafikksikkerhet. Registreringen av kjørelengde i kontrollseddelen og kontrollørenes tilgang til disse opplysningene, bør gjøre det enklere å oppdage inngrep i eller manipulering av kilometertelleren. Utvekslingen av opplysninger om kilometerstand mellom vedkommende myndigheter i medlemsstatene bør undersøkes av Kommisjonen.

  • 26) Det skal utstedes en kontrollseddel etter hver kontroll. Dette bør blant annet omfatte opplysninger om kjøretøyets identitet og resultatene av kontrollen. Disse resultatene bør gjøres tilgjengelig elektronisk. Med sikte på å sikre god oppfølging av tekniske kontroller, bør medlemsstatene samle og beholde slike opplysninger i en database, særlig for det formål å analysere resultatene av de periodiske tekniske kontrollene.

  • 27) Innehaveren av vognkortet og eventuelt føreren av et kjøretøy som er underlagt den tekniske kontrollen der det blir funnet mangler, særlig slike mangler som utgjør en risiko for trafikksikkerheten, bør rette opp slike mangler umiddelbart. Når det gjelder farlige mangler, kan det være nødvendig å begrense bruken av kjøretøyet til disse manglene er fullstendig rettet opp.

  • 28) Dersom et kontrollert kjøretøy tilhører en kjøretøygruppe som ikke er underlagt registrering i den medlemsstaten der det er tatt i bruk, bør denne medlemsstaten kunne kreve at kontrollbeviset kan framvises på synlig måte på kjøretøyet.

  • 29) For å kunne oppnå høy kvalitet på kontrollen i hele Unionen, skal det utstyret som brukes ved kontroll, samt dets vedlikehold og kalibrering kontrolleres med henvisning til spesifikasjoner fastsatt av medlemsstatene eller produsentene.

  • 30) Det bør være mulig å kunne bruke alternativt utstyr som gjenspeiler den teknologiske utvikling og nyskaping, forutsatt at det sikres et likeverdig, høyt kvalitetsnivå på kontrollen.

  • 31) Når medlemsstatene godkjenner kontrollorganer på sitt territorium, bør de ta hensyn til det faktum at europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/123/EF6 utelukker fra sitt virkeområde tjenester av allmenn interesse på transportområdet.

  • 32) Kontrollorganer bør sikre objektivitet og høy kvalitet ved kjøretøykontrollen. For å oppfylle minstekravene med hensyn til kvalitetsstyring, bør kontrollorganene oppfylle kravene fastsatt av den godkjennende medlemsstaten.

  • 33) Høy standard ved de tekniske kontrollene krever at kontrollpersonalet har et høyt ferdighets- og kompetansenivå. Et opplæringssystem som omfatter grunnopplæring og jevnlige oppfriskingskurs eller en relevant eksamen, bør innføres. Det bør fastsettes en overgangsperiode som gir en smidig overgang for eksisterende kontrollpersonale til ordningen med jevnlig opplæring eller eksamen. For å sikre et høyt nivå på opplæring, kompetanse og kontroll, bør medlemsstatene tillates å fastsette ytterligere kompetansekrav og tilsvarende opplæringskrav.

  • 34) Når kontrollørene utfører teknisk kontroll, skal de fungere uavhengig og deres vurdering skal ikke påvirkes av interessekonflikter, herunder slike som er av økonomisk eller personlig art. Det bør derfor ikke være noen direkte sammenheng mellom kontrollørenes betaling og resultatene av den tekniske kontrollen. Det bør være mulig for medlemsstatene å fastsette krav vedrørende atskillelsen av aktiviteter eller å gi et privat organ tillatelse til å utføre både teknisk kontroll og reparasjon av kjøretøyer, også av samme kjøretøy, dersom tilsynsorganet til sin tilfredshet har konstatert at objektiviteten er på et høyt nivå.

  • 35) Resultatene av en teknisk kontroll bør ikke endres for kommersielle formål. Bare dersom resultatene fra en teknisk kontroll utført av en kontrollør er åpenbart feilaktige, bør tilsynsorganet kunne endre resultatene av kontrollen.

  • 36) Med sikte på å sikre at det opprettholdes et høyt kvalitetsnivå på kontrollene over tid, bør medlemsstatene innføre en kvalitetssikringsordning som omfatter prosessene godkjenning, tilsyn, tilbakekalling, midlertidig stans eller annullering av godkjenning for å utføre de tekniske kontrollene.

  • 37) Akkreditering av kontrollorganer i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 765/20087 bør ikke utgjøre en forpliktelse for medlemsstatene.

  • 38) I flere medlemsstater utfører et høyt antall private godkjente kontrollorganer teknisk kontroll. For å sikre effektiv utveksling av opplysninger mellom medlemsstatene med hensyn til dette, bør det utpekes nasjonale kontaktpunkter.

  • 39) Teknisk kontroll inngår i en bredere reguleringsordning og er retningsgivende for kjøretøyer i hele deres levetid, fra godkjenning via registrering og kontroll til opphogging. Deling av opplysninger i nasjonale og produsentenes elektroniske kjøretøydatabaser bør i prinsippet bidra til å forbedre effektiviteten i hele kjeden av kjøretøyforvaltning, og bør bidra til å redusere kostnader og administrative byrder. Kommisjonen bør undersøke gjennomførbarheten, kostnadene og nytten av å innføre en elektronisk informasjonsplattform for kjøretøyer ved å dra fordel av eksisterende og allerede iverksatte IT-løsninger med hensyn til internasjonal datautveksling, for å redusere kostnadene så mye som mulig og unngå dobbeltarbeid. Når dette spørsmålet undersøkes, bør Kommisjonen vurdere den mest hensiktsmessige måten for å knytte sammen eksisterende nasjonale systemer med sikte på utveksling av opplysninger om data knyttet til teknisk kontroll og kilometerstand mellom de vedkommende myndigheter i medlemsstatene som er ansvarlige for kontroll, registrering og kjøretøygodkjenning, kontrollorganer, produsenter av kontrollutstyr og kjøretøyprodusenter. Kommisjonen bør også undersøke gjennomførbarheten, kostnadene og nytten av å samle og lagre tilgjengelige opplysninger om de viktigste sikkerhetsrelaterte komponentene i kjøretøyer som har vært involvert i alvorlige ulykker, samt muligheten for å gjøre opplysninger om ulykkeshistorikk og kilometerstand tilgjengelig i anonymisert form for kjøretøykontrollørene, innehavere av vognkort og de som forsker på ulykker.

  • 40) For å sikre ensartede vilkår for gjennomføringen av dette direktiv bør Kommisjonen gis gjennomføringsmyndighet. Denne myndigheten bør utøves i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 182/20118.

  • 41) Kommisjonen bør ikke vedta gjennomføringsrettsakter vedrørende de opplysningene som skal gjøres tilgjengelige av kjøretøyprodusentene for teknisk kontroll, dersom komiteen nedsatt i henhold til denne forordning ikke avgir uttalelse om utkastet til gjennomføringsrettsakt som Kommisjonen har framlagt.

  • 42) For å kunne ajourføre benevnelsene på kjøretøygrupper i artikkel 2 nr. 1 og artikkel 5 nr. 1 og 2, ajourføre nr. 3 i vedlegg I med hensyn til metoder, og tilpasse nr. 3 i vedlegg I med hensyn til listen over kontrollpunkter, metoder og vurdering av mangler, bør myndigheten til å vedta rettsakter i samsvar med artikkel 290 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte, delegeres til Kommisjonen. Det er særlig viktig at Kommisjonen holder hensiktsmessige samråd under det forberedende arbeidet, også på ekspertplan. Kommisjonen bør i forbindelse med forberedelsen og utarbeidingen av delegerte rettsakter sørge for samtidig, rettidig og korrekt oversending av relevante dokumenter til Europaparlamentet og til Rådet.

  • 43) Teknisk kontroll har direkte innvirkning på trafikksikkerheten og bør derfor gjennomgås jevnlig. Kommisjonen bør avgi rapport om hvor virkningsfulle bestemmelsene i dette direktiv er, herunder de som er knyttet til dets virkeområde, kontrollhyppigheten, ytterligere forbedringer av ordningen med tekniske kontroller gjennom elektronisk informasjonsutveksling og muligheten i framtiden for gjensidig anerkjennelse av kontrollsedler.

  • 44) Kontrollstasjoner og utstyr som brukes ved kontrollorganer, bør oppfylle kravene som gjelder for utføring av tekniske kontroller. Siden dette nødvendiggjør betydelige investeringer og tilpasninger som det kanskje ikke er mulig å utføre umiddelbart, bør det gis en frist på fem år til å oppfylle disse kravene. Det bør dessuten gis en frist på fem år for å gjøre tilsynsorganene i stand til å oppfylle alle kriteriene og kravene som gjelder godkjenning av og tilsyn med kontrollorganer.

  • 45) Ettersom målet for dette direktiv, som er å forbedre trafikksikkerheten ved å fastsette minste felles krav og harmoniserte regler for teknisk kontroll av kjøretøyer i Unionen, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene, men heller på grunn av tiltakets omfang bedre kan nås på unionsplan, kan Unionen treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i artikkel 5 i traktaten om Den europeiske union. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet som fastsatt i nevnte artikkel går dette direktiv ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå dette målet.

  • 46) Dette direktiv er forenlig med de grunnleggende rettigheter og de prinsipper som er anerkjent særlig i Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter, som er omhandlet i artikkel 6 i traktaten om Den europeiske union.

  • 47) Dette direktiv innarbeider og ajourfører reglene i kommisjonsrekommandasjon 2010/378/EU9 med sikte på bedre regulering av resultatene av tekniske kontroller.

  • 48) Dette direktiv ajourfører de tekniske kravene fastsatt i europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/40/EF10, og utvider dets virkeområde slik at det omfatter særlig bestemmelser om etablering av kontrollorganer og deres tilsynsorganer, samt om utnevnelse av kontrollører bemyndiget til å utføre tekniske kontroller. Nevnte direktiv bør derfor oppheves.

VEDTATT DETTE DIREKTIV:

Kapittel I

Formål, definisjoner og virkeområde

Artikkel 1

Formål

Ved dette direktiv fastsettes minstekrav til en ordning med periodisk teknisk kontroll av kjøretøyer som brukes på offentlig vei.

Artikkel 2

Virkeområde

  • 1. Dette direktiv får anvendelse på kjøretøyer med en konstruksjonshastighet på over 25 km/t i følgende grupper, som nevnt i direktiv 2002/24/EF, direktiv 2003/37/EF og direktiv 2007/46/EF:

    • motorvogner konstruert og bygd hovedsakelig for transport av personer og deres bagasje, med høyst åtte sitteplasser i tillegg til førersetet – kjøretøygruppe M1,

    • motorvogner konstruert og bygd hovedsakelig for transport av personer og deres bagasje, med flere enn åtte sitteplasser i tillegg til førersetet – kjøretøygruppe M2 og M3,

    • motorvogner konstruert og bygd hovedsakelig for godstransport, med største masse på høyst 3,5 tonn – kjøretøygruppe N1,

    • motorvogner konstruert og bygd hovedsakelig for godstransport, med største masse på over 3,5 tonn – kjøretøygruppe N2 og N3,

    • tilhengere konstruert og bygd for gods- eller persontransport, samt for innkvartering av personer, med største masse på over 3,5 tonn – kjøretøygruppe O3 og O4,

    • fra 1. januar 2022, kjøretøyer med to eller tre hjul – kjøretøygruppe L3e, L4e, L5e og L7e, med et slagvolum på mer enn 125 cm3,

    • traktorer med hjul i gruppe T5, hvis bruk hovedsakelig finner sted på offentlig vei, med en høyeste konstruksjonshastighet på over 40 km/t.

  • 2. Medlemsstatene kan utelukke følgende kjøretøyer registrert på deres territorium fra dette direktivs virkeområde:.

    • kjøretøyer som benyttes under uvanlige forhold, og kjøretøyer som aldri, eller nesten aldri, brukes på offentlig vei, herunder kjøretøyer som av historisk interesse eller konkurransekjøretøyer,

    • kjøretøyer som er omfattet av diplomatisk immunitet,

    • kjøretøyer som brukes av de væpnede styrker, styrker som håndhever lov og orden, brannvesenet, sivilforsvaret og beredskapstjeneste eller redningstjeneste,

    • kjøretøyer som brukes til landbruk, hagebruk, skogbruk eller oppdretts- og fiskeriformål utelukkende på territoriet til den berørte medlemsstaten og i terreng der slik virksomhet finner sted, herunder gårdsveier, skogsbilveier eller dyrket mark,

    • kjøretøyer som brukes utelukkende på små øyer eller i tynt befolkede områder,

    • spesialkjøretøyer som transporterer sirkus- og tivoliutstyr, med en høyeste konstruksjonshastighet på høyst 40 km/t, og som bare benyttes på territoriet til den berørte medlemsstaten,

    • kjøretøyer i gruppe L3e, L4e, L5e og L7e med et slagvolum på mer enn 125 cm3, der medlemsstaten har innført virkningsfulle alternative trafikksikkerhetstiltak for to- eller trehjuls kjøretøyer, idet det tas hensyn til særlig relevant trafikksikkerhetsstatistikk for de siste fem årene. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om slike unntak.

  • 3. Medlemsstatene kan innføre nasjonale krav til teknisk kontroll av kjøretøyer registrert på deres territorium som ikke er omfattet av dette direktivs virkeområde, og av kjøretøyer oppført i nr. 2.

Artikkel 3

Definisjoner

I dette direktiv menes med:

  • 1) «kjøretøy» enhver motorvogn eller dens tilhenger som ikke går på skinner,

  • 2) «motorvogn» et selvstendig motordrevet kjøretøy med hjul, som har en høyeste konstruksjonshastighet på over 25 km/t,

  • 3) «tilhenger» et ikke-selvdrevet kjøretøy med hjul, som er beregnet på og konstruert for å trekkes av en motorvogn,

  • 4) «semitrailer» enhver tilhenger som er konstruert for å tilkoples en motorvogn slik at det delvis hviler på motorvognen, og slik at en vesentlig del av dets egen og lastens masse bæres av motorvognen,

  • 5) «to- eller trehjuls kjøretøy» ethvert motordrevet kjøretøy med to hjul, med eller uten sidevogn, og alle tre- eller firehjuls motorsykler,

  • 6) «kjøretøy registrert i en medlemsstat» et kjøretøy som er registrert eller tatt i bruk i en medlemsstat,

  • 7) «kjøretøy av historisk interesse» ethvert kjøretøy som anses å være historisk av medlemsstaten der det er registrert, eller ett av dens utnevnte godkjenningsorganer, og som oppfyller alle følgende vilkår:

    • det ble produsert eller registrert første gang minst 30 år siden,

    • den spesifikke typen, som definert i relevant unionsrett eller nasjonal lovgivning, er ikke lenger i produksjon,

    • det er historisk bevart og vedlikeholdt i opprinnelig stand og har ikke gjennomgått betydelige endringer hva angår tekniske egenskaper eller hovedkomponenter,

  • 8) «innehaver av vognkort» den juridiske eller fysiske personen i hvis navn kjøretøyet er registrert,

  • 9) «teknisk kontroll» en inspeksjon i samsvar med vedlegg I som har til hensikt å sikre at et kjøretøy er sikkert å bruke på offentlig vei, og at det oppfyller de påkrevde og obligatoriske sikkerhets- og miljøegenskapene,

  • 10) «godkjenning» en framgangsmåte der en medlemsstat erklærer at et kjøretøy oppfyller relevante administrative bestemmelser og tekniske krav nevnt i direktiv 2002/24/EF, direktiv 2003/37/EF og direktiv 2007/46/EF,

  • 11) «mangler» tekniske feil og andre forekomster av manglende samsvar som blir påvist under en teknisk kontroll,

  • 12) «kontrollseddel» en rapport fra en teknisk kontroll utstedt av vedkommende myndighet eller et kontrollorgan, som inneholder resultatet av den tekniske kontrollen,

  • 13) «kontrollør» en person godkjent av en medlemsstat eller av dens vedkommende myndighet til å utføre tekniske kontroller på et kontrollorgan eller eventuelt på vegne av en vedkommende myndighet,

  • 14) «vedkommende myndighet» myndighet eller offentlig organ som en medlemsstat har gitt myndighet til å forvalte ordningen med teknisk kontroll, herunder eventuelt, gjennomføringen av tekniske kontroller,

  • 15) «kontrollorgan» offentlig eller privat organ eller virksomhet som medlemsstaten har godkjent til å gjennomføre tekniske kontroller,

  • 16) «tilsynsorgan» ett eller flere organer etablert av en medlemsstat med ansvar for å føre tilsyn med kontrollorganer. Et tilsynsorgan kan være en del av det eller de vedkommende myndighetene,

  • 17) «liten øy» en øy med færre enn 5000 innbyggere, som ikke er tilknyttet andre deler av territoriet med veibruer eller veitunneler,

  • 18) «tynt befolket område» et forhåndsdefinert område med en befolkningstetthet på under fem personer per kvadratkilometer,

  • 19) «offentlig vei» en vei som brukes av offentligheten, for eksempel en lokal, regional eller nasjonal vei, hovedvei, motorgate eller motorvei.

Kapittel II

Alminnelige forpliktelser

Artikkel 4

Ansvarsområder

  • 1. Hver medlemsstat skal sikre at kjøretøyer som er registrert på deres territorium, kontrolleres periodisk i samsvar med dette direktiv, ved kontrollorganer som er godkjent av den medlemsstaten der disse kjøretøyene er registrert.

  • 2. Teknisk kontroll skal utføres av den medlemsstaten der kjøretøyet er registrert, eller av et offentlig organ som medlemsstaten har gitt myndighet til å utføre denne oppgaven, eller av organer eller virksomheter som medlemsstaten har utpekt eller fører tilsyn med, herunder godkjente private organer.

  • 3. I samsvar med prinsippene fastsatt ved europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 715/200711 og europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 595/200912, skal Kommisjonen ved hjelp av gjennomføringsrettsakter og innen 20. mai 2018 vedta:

    • a) et sett med tekniske opplysninger om bremseanlegg, styring, sikt, lykter, refleksinnretninger, elektrisk utstyr, aksler, hjul, dekk, fjæring, understell, understellsutstyr, annet utstyr samt forstyrrelser som er nødvendige for teknisk kontroll av de punktene som skal kontrolleres, og om bruken av de anbefalte prøvingsmetodene, i samsvar med nr. 3 i vedlegg I, og

    • b) de nærmere reglene for dataformatet og framgangsmåtene for å få tilgang til de relevante tekniske opplysningene.

    Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité nevnt i artikkel 19 nr. 2.

    Produsentene skal vederlagsfritt eller til en rimelig pris og uten forskjellsbehandling gjøre de tekniske opplysningene nevnt i første ledd bokstav a), tilgjengelig for kontrollorganer og relevante vedkommende myndigheter.

    Kommisjonen skal undersøke om det er praktisk mulig å opprette et felles tilgangspunkt for disse tekniske opplysningene.

  • 4. Medlemsstatene skal sikre at ansvaret for å holde et kjøretøy i trafikksikker stand, er definert i nasjonal lovgivning.

Kapittel III

Minstekrav til teknisk kontroll

Artikkel 5

Dato og hyppighet for prøving

  • 1. Kjøretøyer skal gjennomgå teknisk kontroll minst innenfor følgende intervaller, med forbehold for det fleksible tidsrommet som anvendes i medlemsstatene i henhold til nr. 3:

    • a) kjøretøyer i gruppe M1 og N1: fire år etter den datoen kjøretøyet ble registrert første gang, deretter hvert annet år,

    • b) kjøretøyer i gruppe M1 som brukes som taxi eller ambulanse, kjøretøyer i gruppe M2, M3, N2, N3, O3 og O4: ett år etter den datoen kjøretøyet ble registrert første gang, deretter hvert år,

    • c) kjøretøyer i gruppe T5 som hovedsakelig brukes på offentlig vei til kommersiell godstransport på vei: fire år etter den datoen kjøretøyet ble registrert første gang, deretter hvert annet år,

  • 2. Medlemsstatene skal fastsette hensiktsmessige intervaller som kjøretøyer i gruppe L3e, L4e, L5e og L7e med et slagvolum på mer enn 125 cm3, skal gjennomgå teknisk kontroll innenfor.

  • 3. Medlemsstatene eller vedkommende myndigheter kan fastsette et rimelig tidsrom som teknisk kontroll skal uføres innenfor, som ikke overstiger intervallene fastsatt i nr. 1.

  • 4. Uten hensyn til datoen for kjøretøyets siste tekniske kontroll, kan medlemsstaten eller vedkommende myndighet kreve at det gjennomgår en teknisk kontroll før datoene nevnt i nr. 1 og 2, i følgende tilfeller:

    • etter en ulykke som påvirker de viktigste sikkerhetsrelaterte komponentene i kjøretøyet, for eksempel hjul, fjæring, deformasjonssoner, kollisjonsputeanlegg, styring eller bremser,

    • dersom kjøretøyets sikkerhets- og miljøsystemer og -komponenter er endret eller modifisert,

    • dersom kjøretøys vognkort har skiftet innehaver,

    • dersom kjøretøyet har kjørt 160000 km,

    • dersom trafikksikkerheten er alvorlig påvirket.

Artikkel 6

Innhold og kontrollmetoder

  • 1. For kjøretøyer som hører inn under dette direktivs virkeområde, unntatt gruppe L3e, L4e, L5e og L7e med et slagvolum på mer enn 125 cm3, skal medlemsstatene sikre at de tekniske kontrollene omfatter minst de områdene som er nevnt i nr. 2 i vedlegg I.

  • 2. For hvert område nevnt i nr. 1, skal vedkommende myndigheter i medlemsstaten eller kontrollorganet utføre en teknisk kontroll som omfatter minst de punktene som er nevnt i nr. 3 i vedlegg I, ved hjelp av den anbefalte eller en likeverdig metode godkjent av vedkommende myndighet som kan anvendes på kontrollene av disse punktene, som angitt i nr. 3 i vedlegg I. Kontrollen kan også omfatte en kontroll av om de respektive delene og komponentene på kjøretøyet tilsvarer de påkrevde sikkerhets- og miljøegenskapene som var gjeldende på godkjenningstidspunktet, eller eventuelt på tidspunktet for ettermontering.

    Kontrollen skal utføres ved hjelp av tilgjengelig teknikk og utstyr og uten bruk av verktøy til å demontere eller fjerne noen deler av kjøretøyet.

  • 3. For kjøretøygruppe L3e, L4e, L5e og L7e med et slagvolum på mer enn 125 cm3, skal medlemsstatene bestemme hvilke områder, punkter som skal kontrolleres samt hensiktsmessige kontrollmetoder.

Artikkel 7

Vurdering av mangler

  • 1. For hvert punkt som skal kontrolleres, gir vedlegg I en minsteliste over mulige mangler og deres alvorsgrad.

  • 2. Mangler som blir funnet ved periodisk kontroll av kjøretøyer, skal kategoriseres i én av følgende grupper:

    • a) små mangler som ikke har noen vesentlig virkning på kjøretøyets sikkerhet eller miljøvirkning, samt andre mindre avvik fra kravene,

    • b) store mangler som kan sette kjøretøyets sikkerhet i fare eller ha en miljøvirkning eller utsette andre trafikanter for fare, samt andre mer vesentlige avvik fra kravene,

    • c) farlige mangler som utgjør en direkte og umiddelbar fare for trafikksikkerheten eller har en miljøvirkning som berettiger at en medlemsstat eller dens vedkommende myndigheter kan forby bruken av kjøretøyet på offentlig vei.

  • 3. Et kjøretøy som har mangler som hører inn under mer enn én mangelgruppe nevnt i nr. 2, skal klassifiseres i den gruppen som tilsvarer den alvorligste mangelen. Et kjøretøy som har flere mangler innenfor samme kontrollområde som identifisert innenfor virkeområdet for kontrollen nevnt i nr. 2 i vedlegg I, kan klassifiseres i den nest alvorligste mangelgruppen dersom det kan dokumenteres at den samlede virkningen av disse manglene medfører en større risiko for trafikksikkerheten.

Artikkel 8

Kontrollseddel

  • 1. Medlemsstatene skal sikre at kontrollorganene, eller dersom det er relevant, vedkommende myndigheter som har utført en teknisk kontroll av et kjøretøy, utsteder en kontrollseddel for det kjøretøyet som minst angir de standardiserte elementene fra de tilsvarende harmoniserte unionsreglene som fastsatt i vedlegg II.

  • 2. Medlemsstatene skal sikre at kontrollorganene, eller dersom det er relevant, vedkommende myndigheter lager kontrollseddelen, eller dersom det foreligger en elektronisk produsert kontrollseddel, en bekreftet utskrift av dette sertifikatet til den personen som framstiller kjøretøyet for kontroll.

  • 3. Med forbehold for artikkel 5, skal ved omregistrering av et kjøretøy som allerede er registrert i en annen medlemsstat, hver medlemsstat anerkjenne kontrollseddelen utstedt av denne andre medlemsstaten, som om den selv hadde utstedt sertifikatet, forutsatt at kontrollseddelen fortsatt er gyldig med hensyn til den hyppigheten for periodisk kontroll som er fastsatt av den medlemsstaten der omregistreringen finner sted. I tvilstilfeller kan medlemsstaten der omregistreringen finner sted, kontrollere kontrollseddelens gyldighet før den anerkjenner det. Medlemsstatene skal meddele Kommisjonen en beskrivelse av kontrollseddelen før 20. mai 2018. Kommisjonen skal underrette komiteen nevnt i artikkel 19. Dette nummer får ikke anvendelse på kjøretøygruppe L3e, L4e, L5e og L7e:

  • 4. Med forbehold for artikkel 5 nr. 4 og nr. 3 i denne artikkel, skal medlemsstatene som et prinsipp anerkjenne en kontrollseddels gyldighet dersom et kjøretøy – som har gyldig bevis for periodisk teknisk kontroll – skifter eier.

  • 5. Fra og med 20. mai 2018 og senest innen 20. mai 2021 skal kontrollorganene elektronisk meddele vedkommende myndigheter i den berørte medlemsstaten de opplysningene som er nevnt i de kontrollsedlene som de utsteder. Slik meddelelse skal finne sted innen rimelig tid etter at hver kontrollseddel er utstedt. Fram til sistnevnte dato kan kontrollorganene meddele vedkommende myndighet de relevante opplysningene på annen måte. Medlemsstatene skal fastsette hvor lenge vedkommende myndighet skal oppbevare disse opplysningene. Dette tidsrommet skal ikke være kortere enn 36 måneder, med forbehold for de nasjonale skatteordningene i medlemsstatene.

  • 6. Med sikte på kontroll av kilometertellere som er montert på normal måte, skal medlemsstatene sikre at opplysningene fra den forrige tekniske kontrollen gjøres tilgjengelig for kontrollørene så snart de foreligger elektronisk. Dersom det konstateres at en kilometerteller er manipulert i den hensikt å redusere eller gi feil framstilling av et kjøretøyets kjørelengde, skal slik manipulering straffes med sanksjoner som er virkningsfulle, står i forhold til overtredelsen og virker avskrekkende.

  • 7. Medlemsstatene skal sikre at resultatene fra de tekniske kontrollene så snart som mulig meldes til eller gjøres tilgjengelig for den myndigheten som er ansvarlig for kjøretøyets registrering. Slik melding skal inneholde opplysningene nevnt i kontrollseddelen.

Artikkel 9

Oppfølging av mangler

  • 1. Dersom det bare er små mangler, skal kjøretøyet anses å være godkjent ved kontrollen, manglene skal rettes, og kjøretøyet skal ikke kontrolleres på nytt.

  • 2. Dersom det er store mangler, skal kjøretøyet anses å være ikke godkjent ved kontrollen. Medlemsstatene eller vedkommende myndighet skal beslutte hvor lenge det aktuelle kjøretøyet kan brukes før det må gjennomgå ny teknisk kontroll. Etterfølgende kontroll skal finne sted i løpet av et tidsrom definert av medlemsstaten eller vedkommende myndighet, men ikke senere enn to måneder etter den første kontrollen.

  • 3. Dersom det er farlige mangler, skal kjøretøyet anses å være ikke godkjent ved kontrollen. Medlemsstatene eller vedkommende myndighet kan beslutte at det aktuelle kjøretøyet ikke skal brukes på offentlig vei, og at godkjenningen til å bruke den i veitrafikken skal stanses midlertidig i et begrenset tidsrom, uten at det skal kreves ny registreringsprosess, inntil manglene er rettet og det er utstedt en ny kontrollseddel som bevitner at kjøretøyet er i trafikksikker stand.

Artikkel 10

Kontrollbevis

  • 1. Kontrollorganet, eller dersom det er relevant, vedkommende myndighet i den medlemsstaten som har utført en teknisk kontroll på et kjøretøy som er registrert på dens territorium, skal framlegge bevis, for eksempel en angivelse på kjøretøyets registreringsdokument, et klistremerke, et sertifikat eller annen lett tilgjengelig informasjon, for hvert kjøretøy som er godkjent ved en slik kontroll. På beviset skal det angis innen hvilken dato neste tekniske kontroll skal finne sted.

    Medlemsstatene skal meddele Kommisjonen en beskrivelse av dette beviset før 20. mai 2018. Kommisjonen skal så underrette komiteen nevnt i artikkel 19.

  • 2. Dersom et kontrollert kjøretøy tilhører en kjøretøygruppe som ikke er underlagt registrering i den medlemsstaten der det er tatt i bruk, kan denne medlemsstaten kreve at kontrollbeviset kan framvises på synlig måte på dette kjøretøyet.

  • 3. Med hensyn til fri omsetning skal hver medlemsstat anerkjenne beviset framlagt av et kontrollorgan eller vedkommende myndighet i en annen medlemsstat, i samsvar med nr. 1.

Kapittel IV

Administrative bestemmelser

Artikkel 11

Kontrollstasjoner og -utstyr

  • 1. Medlemsstatene skal sikre at kontrollstasjoner og -utstyr som brukes til å utføre teknisk kontroll, oppfyller minstekravene fastsatt i vedlegg III.

  • 2. Medlemsstatene skal sikre at kontrollorganene eller, dersom det er relevant, vedkommende myndighet vedlikeholder kontrollstasjoner og -utstyr i samsvar med spesifikasjonene fastsatt av produsentene.

  • 3. Måleutstyr skal jevnlig kalibreres i samsvar med vedlegg III og kontrolleres i samsvar med spesifikasjonene fastsatt av den berørte medlemsstaten eller utstyrsprodusenten.

Artikkel 12

Kontrollorganer

  • 1. Kontrollorganer der kontrollører foretar teknisk kontroll, skal være godkjent av en medlemsstat eller dens vedkommende myndighet.

  • 2. For å oppfylle minstekravene med hensyn til kvalitetsstyring, skal kontrollorganene oppfylle kravene fastsatt av den godkjennende medlemsstaten. Kontrollorganer skal sikre objektivitet og høy kvalitet ved den tekniske kontrollen.

Artikkel 13

Kontrollører

  • 1. Medlemsstatene skal sikre at de tekniske kontrollene utføres av kontrollører som oppfyller minstekravene til kompetanse og opplæring fastsatt i vedlegg IV. Medlemsstatene kan fastsette tilleggskrav med hensyn til kompetanse og tilhørende opplæring.

  • 2. Vedkommende myndigheter eller eventuelt godkjente opplæringssentre skal gi et sertifikat til kontrollører som oppfyller minstekravene til kompetanse og opplæring. Sertifikatet skal omfatte minst opplysningene nevnt i nr. 3 i vedlegg IV.

  • 3. Kontrollørene som er ansatt og godkjent av vedkommende myndigheter i medlemsstatene eller ved et kontrollorgan 20. mai 2018, skal unntas fra kravene fastsatt i nr. 1 i vedlegg IV.

  • 4. En kontrollør som utfører teknisk kontroll, skal for å sikre at det holdes et høyt nivå av upartiskhet og objektivitet, ikke ha noen interessekonflikter, til den berørte medlemsstatens og vedkommende myndighets tilfredshet.

  • 5. Vedkommende som framstiller kjøretøyet for kontroll, skal underrettes om eventuelle mangler som er funnet på kjøretøyet, og som må rettes opp.

  • 6. Resultatene av en teknisk kontroll kan bare endres, dersom det er relevant, av tilsynsorganet, eller etter framgangsmåten innført av vedkommende myndighet, dersom resultatene fra den tekniske kontrollen er åpenbart feilaktige.

Artikkel 14

Tilsyn med opplæringssentre

  • 1. Medlemsstatene skal sikre at det føres tilsyn med opplæringssentre.

  • 2. Et tilsynsorgan skal utføre minst de oppgavene som er fastsatt i nr. 1 i vedlegg V, og skal oppfylle kravene fastsatt i nr. 2 og 3 i nevnte vedlegg.

    Medlemsstatene skal gjøre reglene og framgangsmåtene som gjelder organisasjonene, oppgavene og kravene offentlig tilgjengelige, herunder kravene til uavhengighet som gjelder for personell i et tilsynsorgan.

  • 3. Opplæringssentre som drives direkte av en vedkommende myndighet, skal unntas fra kravene til godkjenning og tilsyn, dersom tilsynsorganet inngår i vedkommende myndighet.

  • 4. Kravene nevnt i nr. 2 og 3 i denne artikkel, kan anses som oppfylt av medlemsstater som krever at opplæringssentre skal være akkreditert i henhold til forordning (EF) nr. 765/2008.

Kapittel V

Samarbeid og utveksling av opplysninger

Artikkel 15

Forvaltningssamarbeid mellom medlemsstatene

  • 1. Medlemsstatene skal utpeke et nasjonalt kontaktpunkt med ansvar for å utveksle opplysninger med de andre medlemsstatene og Kommisjonen om anvendelsen av dette direktiv.

  • 2. Medlemsstatene skal innen 20. mai 2015 sende navn på og kontaktopplysninger for sitt nasjonale kontaktpunkt til Kommisjonen, og skal umiddelbart underrette den om eventuelle endringer i disse opplysningene. Kommisjonen skal utarbeide en liste over alle kontaktpunkter og sende den til medlemsstatene.

Artikkel 16

Elektronisk informasjonsplattform for kjøretøyer

Kommisjonen skal undersøke gjennomførbarheten, kostnadene og nytten av å innføre en elektronisk informasjonsplattform for kjøretøyer ved å dra fordel av eksisterende og allerede iverksatte IT-løsninger med hensyn til internasjonal datautveksling, for å redusere kostnadene så mye som mulig og unngå dobbeltarbeid. Når dette spørsmålet undersøkes, skal Kommisjonen vurdere den mest hensiktsmessige måten for å knytte sammen eksisterende nasjonale systemer med sikte på å forenkle utveksling av opplysninger om data knyttet til teknisk kontroll og kilometerstand mellom de vedkommende myndigheter i medlemsstatene som er ansvarlige for kontroll, registrering og kjøretøygodkjenning, kontrollorganer, produsenter av kontrollutstyr og kjøretøyprodusenter.

Kommisjonen skal også undersøke gjennomførbarheten, kostnadene og nytten av å samle og lagre tilgjengelige opplysninger om de viktigste sikkerhetsrelaterte komponentene i kjøretøyer som har vært involvert i alvorlige ulykker, samt muligheten for å gjøre opplysninger om ulykkeshistorikk og kilometerstand tilgjengelig i anonymisert form for kjøretøykontrollørene, innehavere av vognkort og de som forsker på ulykker.

Kapittel VI

Delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter

Artikkel 17

Delegerte rettsakter

Kommisjonen skal bemyndiges til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 18 for å:

  • ajourføre bare benevnelsene på kjøretøygrupper nevnt i artikkel 2 nr. 1 og artikkel 5 nr. 1 og 2, ved behov dersom det skjer endringer i kjøretøygruppene som følge av endringer i typegodkjenningsregelverket nevnt i artikkel 2 nr. 1, uten å påvirke virkeområdet for eller hyppigheten av kontrollene,

  • ajourføre nr. 3 i vedlegg I med hensyn til metoder, dersom mer effektive og virkningsfulle prøvingsmetoder blir tilgjengelige, uten å utvide listen over punkter som skal kontrolleres,

  • tilpasse nr. 3 i vedlegg I, etter en positiv vurdering av aktuelle kostnader og nytte, med hensyn til listen over kontrollpunkter, metoder, årsaker til at kjøretøyet ikke kan godkjennes og vurdering av mangler dersom det skjer en endring i obligatoriske krav som er relevante for typegodkjenningen i Unionens sikkerhets- eller miljøregelverk.

Artikkel 18

Utøvelse av delegering

  • 1. Myndigheten til å vedta delegerte rettsakter gis Kommisjonen med forbehold for vilkårene fastsatt i denne artikkel.

  • 2. Myndigheten til å vedta delegerte rettsakter nevnt i artikkel 17, gis Kommisjonen i et tidsrom på fem år fra 19. mai 2014. Kommisjonen skal utarbeide en rapport om delegeringen av myndighet senest ni måneder før utløpet av femårsperioden. Delegeringen av myndighet skal stilltiende forlenges med perioder av samme varighet, med mindre Europaparlamentet eller Rådet motsetter seg slik forlengelse senest tre måneder før utløpet av hver periode.

  • 3. Delegeringen av myndighet nevnt i artikkel 17, kan når som helst tilbakekalles av Europaparlamentet eller Rådet. Beslutningen om tilbakekalling innebærer at delegeringen av myndighet angitt i beslutningen, opphører å gjelde. Tilbakekallingen skal tre i kraft dagen etter den er kunngjort i Den europeiske unions tidende eller på et senere tidspunkt som angis i beslutningen. Den berører ikke gyldigheten av delegerte rettsakter som allerede er trådt i kraft.

  • 4. Så snart Kommisjonen vedtar en delegert rettsakt, skal den samtidig underrette Europaparlamentet og Rådet om dette.

  • 5. En delegert rettsakt vedtatt i henhold til artikkel 17, skal tre i kraft bare dersom verken Europaparlamentet eller Rådet gjør innsigelser mot den innen to måneder fra den dag da rettsakten ble meddelt Europaparlamentet og Rådet, eller dersom både Europaparlamentet og Rådet før utløpet av nevnte tidsrom har underrettet Kommisjonen om at de ikke akter å gjøre innsigelse. Dette tidsrommet skal forlenges med to måneder på initiativ fra Europaparlamentet eller Rådet.

Artikkel 19

Komitéframgangsmåte

  • 1. Kommisjonen skal bistås av en komité («Komiteen for teknisk kontroll»). Nevnte komité skal være en komité i henhold til forordning (EU) nr. 182/2011.

  • 2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 i forordning (EU) nr. 182/2011 anvendelse. Dersom Komiteen ikke avgir uttalelse, skal Kommisjonen ikke vedta utkastet til gjennomføringsrettsakt, og artikkel 5 nr. 4 tredje ledd i forordning (EU) nr. 182/2011 får anvendelse.

Kapittel VII

Sluttbestemmelser

Artikkel 20

Rapportering

  • 1. Innen 30. april 2020 skal Kommisjonen framlegge en rapport til Europaparlamentet og Rådet om gjennomføringen og virkningen av dette direktiv, særlig med hensyn til nivået for harmoniseringen av periodiske tekniske kontroller, bestemmelsenes virkning på dets virkeområde, kontrollhyppigheten, den gjensidige anerkjennelsen av kontrollsedler ved omregistrering av kjøretøyer som kommer fra en annen medlemsstat, og resultatene av undersøkelsen om det er gjennomførbart å innføre en elektronisk informasjonsplattform for kjøretøyer, som nevnt i artikkel 16. Rapporten skal også analysere hvorvidt det er behov for å ajourføre vedleggene, særlig i lys av den tekniske utvikling og praksis. Rapporten skal framlegges etter samråd med komiteen nevnt i artikkel 19, og skal dersom det er hensiktsmessig, være fulgt av forslag til regelverk.

  • 2. Kommisjonen skal senest 30. april 2019 framlegge for Europaparlamentet og Rådet en rapport på grunnlag av uavhengige undersøkelser, om virkningen av å la dette direktivs virkeområde omfatte lette tilhengere og to- eller trehjuls kjøretøyer. Rapporten skal vurdere utviklingen i trafikksikkerhetssituasjonen i Unionen og for hver undergruppe av L-kjøretøyer sammenligne resultatet av nasjonale trafikksikkerhetstiltak, idet det tas hensyn til gjennomsnittlig kjørelengde for disse kjøretøyene. Særlig skal Kommisjonen vurdere hvorvidt standardene og kostnadene ved periodisk teknisk kontroll i hver kjøretøygruppe står i forhold til de trafikksikkerhetsmålene som er satt. Rapporten skal ledsages av en detaljert konsekvensanalyse som analyserer kostnad og nytte i hele Unionen, herunder den enkelte medlemsstatens spesifisitet. Rapporten skal gjøres tilgjengelig minst seks måneder før framlegging av forslag til regelverk for eventuelt å ta med nye grupper i dette direktivs virkeområde.

Artikkel 21

Sanksjoner

Medlemsstatene skal fastsette regler for sanksjoner som får anvendelse ved brudd på bestemmelsene i dette direktiv, og treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at sanksjonene gjennomføres. De fastsatte sanksjonene skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen, virke avskrekkende og ikke medføre forskjellsbehandling.

Artikkel 22

Overgangsbestemmelser

  • 1. Medlemsstatene kan for et tidsrom på høyst fem år etter 20. mai 2018, tillate bruk av kontrollstasjoner og -utstyr nevnt i artikkel 11 som ikke oppfyller minstekravene fastsatt i vedlegg III, til gjennomføring av teknisk kontroll.

  • 2. Medlemsstatene skal anvende kravene fastsatt i vedlegg V senest fra og med 1. januar 2023.

Artikkel 23

Innarbeiding i nasjonal lovgivning

  • 1. Medlemsstatene skal innen 20. mai 2017 vedta og kunngjøre de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette.

    De skal anvende disse bestemmelsene fra 20. mai 2018.

    Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene, inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene.

  • 2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det området dette direktiv omhandler.

Artikkel 24

Oppheving

Direktiv 2009/40/EF oppheves med virkning fra 20. mai 2018.

Artikkel 25

Ikrafttredelse

Dette direktiv trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Artikkel 26

Mottakere

Denne direktiv er rettet til medlemsstatene.

Utferdiget i Brussel, 3. april 2014.

For Europaparlamentet

For Rådet

M. SCHULZ

D. KOURKOULAS

President

Formann

Vedlegg I

Minstekrav til innhold og anbefalte kontrollmetoder

  • 1. ALLMENT

    I dette vedlegg angis de kjøretøysystemene og komponentene som skal kontrolleres, og de kontrollmetodene og kriteriene som skal anvendes for å fastslå om kjøretøyets tilstand kan godkjennes, beskrives nøyaktig.

    Kontrollen skal omfatte minst punktene nevnt i nr. 3 nedenfor, forutsatt at disse hører til utstyret på de kjøretøyene som kontrolleres i den berørte medlemsstaten. Kontrollen kan også omfatte en verifisering av hvorvidt de relevante delene og komponentene på det kjøretøyet tilsvarer de påkrevde sikkerhets- og miljøegenskapene som var gjeldende på godkjenningstidspunktet, eller eventuelt på tidspunktet for ettermontering.

    Dersom kjøretøyets konstruksjon ikke gjør det mulig å anvende kontrollmetodene fastsatt i dette vedlegg, skal kontrollen foretas i samsvar med de anbefalte kontrollmetodene som er godtatt av vedkommende myndigheter. Vedkommende myndigheter skal være overbevist om at sikkerhets- og miljøstandardene opprettholdes.

    Kontroll av alle punkter som er nevnt nedenfor, skal anses som obligatorisk ved en periodisk teknisk kontroll, unntatt dem som er merket med «X», som gjelder kjøretøyets tilstand og dets egnethet til bruk på vei, men som ikke anses som en vesentlig del av den periodiske tekniske kontrollen.

    «Årsaker til at kjøretøyet ikke kan godkjennes» gjelder ikke når det vises til krav som ikke var fastsatt i det relevante regelverket for godkjenning av kjøretøyer på tidspunktet for første gangs registrering eller første gangs ibruktaking, eller i kravene til ettermontering.

    Dersom det er angitt at en kontrollmetode er visuell, betyr det at kontrolløren, i tillegg til å se på de aktuelle punktene, også skal ta på dem, vurdere støy eller benytte enhver annen egnet framgangsmåte for å kontrollere dem uten å bruke verktøy.

  • 2. KONTROLLOMFANG

    Kontrollen skal omfatte minst følgende områder:

    • 0) Identifikasjon av kjøretøyet

    • 1) Bremseanlegg

    • 2) Styring

    • 3) Sikt

    • 4) Belysningsutstyr og deler av det elektriske systemet

    • 5) Aksler, hjul, dekk, fjæring

    • 6) Understell og understellsutstyr

    • 7) Annet utstyr

    • 8) Forstyrrelser

    • 9) Tilleggskontroller av kjøretøyer for persontransport i gruppe M2 og M3.

  • 3. INNHOLD OG KONTROLLMETODER, VURDERING AV MANGLER PÅ KJØRETØYER

    Kontrollen skal omfatte minst de punktene og bruke de minstestandardene og de anbefalte metodene som er angitt i tabellen nedenfor.

    For hvert kjøretøysystem og for hver komponent som skal kontrolleres, skal vurderingen av mangler i hvert enkelt tilfelle utføres i samsvar med kriteriene angitt i tabellen.

    Mangler som ikke er oppført i dette vedlegg, skal vurderes med tanke på hvilken risiko de utgjør for trafikksikkerheten.

Punkt

Metode

Årsaker til at kjøretøyet ikke kan godkjennes

Vurdering av mangler

Liten

Stor

Farlig

0. IDENTIFIKASJON AV KJØRETØYET

0.1. Kjennemerker (dersom det er obligatorisk i henhold til kravene1)

Visuell kontroll

  • a) Kjennemerke(r) mangler eller er så dårlig festet at det/de kan falle av.

X

  • b) Preging mangler eller er uleselig.

X

  • c) Ikke i samsvar med kjøretøyets registreringspapirer eller med registre.

X

0.2. Kjøretøyets understellsnummer/serienummer

Visuell kontroll

  • a) Mangler eller kan ikke finnes.

X

  • b) Ufullstendig, uleselig, åpenbart forfalsket, eller stemmer ikke med kjøretøyets registreringspapirer.

X

  • c) Kjøretøyets registreringspapirer er uleselige eller inneholder skrivefeil.

X

1. BREMSEANLEGG

1.1. Mekanisk tilstand og virkemåte

1.1.1 Driftsbremsens pedalakse/håndbremsens akse

Visuell kontroll av komponentene mens bremseanlegget er i drift.

Merk: Kjøretøyer med servobrems bør kontrolleres med motoren slått av.

  • a) Pedalakse for stram.

X

  • b) For stor slitasje eller slakk.

X

1.1.2. Pedalens/håndtakets tilstand og bremsepedalens vandring

Visuell kontroll av delene mens bremseanlegget er i drift.

Merk: Kjøretøyer med servobrems bør kontrolleres med motoren slått av.

  • a) For stor vandring eller utilstrekkelig vandringsreserve.

X

  • b) Bremsebetjeningsinnretningen returnerer ikke korrekt.

    Dersom dens funksjon påvirkes.

X

X

  • c) Gummibelegget på bremsepedalen mangler, sitter løst eller er slitt.

X

1.1.3. Vakuumpumpe eller kompressor og beholdere

Visuell kontroll av komponentene ved normalt driftstrykk. Kontroller hvor lang tid det tar for vakuum eller lufttrykk å nå et sikkert driftstrykk samt virkemåten til varslingsinnretningen, flerkretsbeskyttelsesventilen og trykkavlastningsventilen.

  • a) Utilstrekkelig trykk/vakuum til å aktivere bremsen minst fire ganger etter at varselsignalet er utløst (eller manometeret varsler fare).

    Minst to aktiveringer av bremsen etter at varselsignalet er utløst (eller manometeret varsler fare).

X

X

  • b) Det tar for lang tid å øke trykk/vakuum til et sikkert driftsnivå i henhold til kravene1.

X

  • c) Flerkretsbeskyttelsesventilen eller trykkavlastningsventilen virker ikke.

X

  • d) Luftlekkasje som fører til merkbart trykkfall eller hørbar luftutstrømning.

X

  • e) Utvendig skade innvirker trolig på bremseanleggets virkemåte.

    Nødbremsens bremseevne er ikke tilstrekkelig.

X

X

1.1.4. Varselsignal for utilstrekkelig trykk, manometer

Funksjonskontroll

Defekt varselsignal eller manometer.

Lavt trykk angis ikke.

X

X

1.1.5. Håndbetjent bremseventil

Visuell kontroll av komponentene mens bremseanlegget er i drift.

  • a) Ventil sprukket, skadet eller meget slitt.

X

  • b) Betjening av ventil ikke pålitelig, eller mulighet for funksjonssvikt i ventil.

X

  • c) Løse tilslutninger eller lekkasjer i anlegget.

X

  • d) Funksjonssvikt.

X

1.1.6. Parkeringsbrems, betjeningsarm, låseinnretning for parkeringsbrems, elektronisk parkeringsbrems

Visuell kontroll av komponentene mens bremseanlegget er i drift.

  • a) Utilstrekkelig låsing.

X

  • b) Stor slitasje på betjeningsarmens akse eller på sperremekanismen.

    For stor slitasje.

X

X

  • c) For stor vandring på betjeningsarmen tyder på feil ved justeringen.

X

  • d) Aktivator mangler, er skadet eller virker ikke.

X

  • e) Feil virkemåte, varslingsindikator viser funksjonssvikt.

X

1.1.7. Bremseventiler (fotventiler, avlastningsventiler, regulatorer)

Visuell kontroll av komponentene mens bremseanlegget er i drift.

  • a) Ventil skadet eller for stor luftlekkasje.

    Dersom dens funksjon påvirkes.

X

X

  • b) For stort oljeforbruk i kompressoren.

X

  • c) Ventil ikke pålitelig eller feil montert.

X

  • d) Utslipp eller lekkasje av hydraulisk væske.

    Dersom dens funksjon påvirkes.

X

X

1.1.8. Koplinger på tilhengerbrems (elektriske og pneumatiske)

Kople til og kople fra bremseanleggskopling mellom trekkvogn og tilhenger.

  • a) Defekt kran eller selvlukkende ventil.

    Dersom dens funksjon påvirkes.

X

X

  • b) Kran eller ventil ikke pålitelig eller feil montert.

    Dersom dens funksjon påvirkes.

X

X

  • c) Ikke tilstrekkelig tett.

    Dersom dens funksjon påvirkes.

X

X

  • d) Virker ikke som de skal.

    Bremsens virkemåte påvirket.

X

X

1.1.9. Akkumulator, trykkluftbeholder

Visuell kontroll.

  • a) Beholder lett skadet eller lett korrodert.

    Beholder sterkt skadet, korrodert eller utett.

X

X

  • b) Dreneringsventilens virkemåte påvirket.

    Dreneringsventil virker ikke.

X

X

  • c) Beholder ikke sikker eller feil montert.

X

1.1.10. Bremsekraftforsterker, hovedsylinder (hydrauliske anlegg)

Visuell kontroll av komponentene mens bremseanlegget er i drift, dersom mulig.

  • a) Bremsekraftforsterker defekt eller virker ikke.

    Dersom den ikke virker.

X

X

  • b) Hovedsylinder defekt, men bremsen virker fortsatt.

    Hovedsylinder defekt eller utett.

X

X

  • c) Hovedsylinder ikke tilstrekkelig festet, men bremsen virker fortsatt.

    Hovedsylinder ikke tilstrekkelig festet.

X

X

  • d) For lite bremsevæske, under MIN-merket.

    Bremsevæskenivået betydelig under MIN-merket.

    Ingen bremsevæske synlig.

X

X

X

  • e) Lokk på beholder for hovedsylinder mangler.

X

  • f) Varsellampe for bremsevæske lyser eller er defekt.

X

  • g) Innretningen som varsler for lavt bremsevæskenivå, fungerer ikke tilfredsstillende.

X

1.1.11. Bremserør

Visuell kontroll av komponentene mens bremseanlegget er i drift, dersom mulig.

  • a) Overhengende fare for svikt eller brudd.

X

  • b) Lekkasjer i rør eller tilslutninger (trykkluftbremseanlegg).

    Lekkasjer i rør eller tilslutninger (hydraulisk bremseanlegg).

X

X

  • c) Rør skadet eller sterkt korrodert.

    Påvirker bremsenes funksjon i form av blokkering eller overhengende risiko for lekkasje.

X

X

  • d) Rør feil plassert.

    Risiko for skade.

X

X

1.1.12. Bremseslanger

Visuell kontroll av komponentene mens bremseanlegget er i drift, dersom mulig.

  • a) Overhengende fare for svikt eller brudd.

X

  • b) Slanger skadede, slitte, vridde eller for korte.

    Slanger skadede eller slitte.

X

X

  • c) Lekkasjer i slanger eller tilslutninger (trykkluftbremseanlegg).

    Lekkasjer i slanger eller tilslutninger (hydraulisk bremseanlegg).

X

X

  • d) Slanger utvider seg for mye under trykk.

    Kord skadet.

X

X

  • e) Slanger porøse.

X

1.1.13. Bremsebelegg og bremseklosser

Visuell kontroll.

  • a) Belegg eller klosser meget slitt (minstemerket nådd).

    Belegg eller klosser meget slitt (minstemerket ikke synlig).

X

X

  • b) Belegg eller klosser tilsmusset (olje, fett, o.l.).

    Brsemseevnen påvirket.

X

X

  • c) Belegg eller kloss mangler eller er feil montert.

X

1.1.14. Bremsetromler, bremseskiver

Visuell kontroll.

  • a) Trommel eller skive slitt.

    Trommel eller skive meget slitte, med synlige riper, sprekker, rifter eller andre feil som svekker sikkerheten.

X

X

  • b) Trommel eller skive tilsmusset (olje, fett, o.l.).

    Bremseevnen påvirket.

X

X

  • c) Trommel eller skive mangler.

X

  • d) Bremseskjold ikke tilstrekkelig festet.

X

1.1.15. Bremsekabler, stenger, armer, forbindelsesledd

Visuell kontroll av komponentene mens bremseanlegget er i drift, dersom mulig.

  • a) Kabler skadet eller deformert.

    Bremseevnen påvirket.

X

X

  • b) Komponent meget slitt eller korrodert.

    Bremseevnen påvirket.

X

X

  • c) Svakheter ved forbindelsesledd mellom kabler eller stag.

X

  • d) Kabelføring defekt.

X

  • e) Bremseanleggets frie bevegelighet begrenset.

X

  • f) Unormal bevegelse av armer/forbindelsesledd som følge av feiljustering eller sterk slitasje.

X

1.1.16. Bremsesylindrer (herunder fjærbremser og hydrauliske sylindrer)

Visuell kontroll av komponentene mens bremseanlegget er i drift, dersom mulig.

  • a) Sylinder sprukket eller skadet.

    Bremseevnen påvirket.

X

X

  • b) Sylinder utett.

    Bremseevnen påvirket.

X

X

  • c) Sylinder ikke tilstrekkelig festet eller feil montert.

    Bremseevnen påvirket.

X

X

  • d) Sylinder sterkt korrodert.

    Vil sannsynligvis sprekke.

X

X

  • e) For liten eller for stor vandring for stempel eller membran.

    Bremseevne påvirket (manglende frigang).

X

X

  • f) Støvbeskyttelseskappe er skadet.

    Støvbeskyttelseskappe mangler eller er sterkt skadet.

X

X

1.1.17. Automatisk lastavhengig bremsekraftregulator

Visuell kontroll av komponentene mens bremseanlegget er i drift, dersom mulig.

  • a) Forbindelsesledd defekt.

X

  • b) Forbindelsesledd feil justert.

X

  • c) Ventil sitter fast eller virker ikke (ABS-funksjon).

    Ventil sitter fast eller virker ikke.

X

X

  • d) Ventil mangler (dersom det kreves en slik).

X

  • e) Merkeplate mangler.

X

  • f) Opplysninger uleselige eller ikke i samsvar med kravene1.

X

1.1.18. Dødgangsregulatorer og -indikatorer

Visuell kontroll.

  • a) Regulator er skadet, sitter fast eller beveger seg unormalt, er sterkt slitt eller feil innstilt.

X

  • b) Regulator defekt.

X

  • c) Feil montert eller utskiftet.

X

1.1.19. Mellomakselbremseanlegg (dersom montert eller påkrevd)

Visuell kontroll.

  • a) Feil montert eller feil ved forbindelsene.

    Dersom dens funksjon påvirkes.

X

X

  • b) Anlegg åpenbart defekt eller mangler.

X

1.1.20. Automatisk aktivering av tilhengerbremser

Kople fra bremsekopling mellom trekkvogn og tilhenger.

Tilhengerbrems slår ikke automatisk inn når koplingen frakoples.

X

1.1.21. Hele bremseanlegget

Visuell kontroll

  • a) Andre bremseinnretninger (f.eks. frostvæskepumpe, lufttørker osv.) har utvendige skader eller er sterkt korrodert på en måte som er skadelig for bremseanlegget.

    Bremseevnen påvirket.

X

X

  • b) Lekkasje av luft eller frostvæske.

    Anleggets funksjon påvirket.

X

X

  • c) Komponenter usikre eller feil montert.

X

  • d) Usikker endring av komponent3.

    Bremseevnen påvirket.

X

X

1.1.22. Kontrollforbindelser (dersom montert eller påkrevd)

Visuell kontroll

  • a) Mangler.

X

  • b) Skadet.

    Ubrukelige eller utette.

X

X

1.1.23. Påløpsbrems

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

Utilstrekkelig virkning.

X

1.2. Driftsbremsens bremseevne og bremsevirkning

1.2.1. Bremseevne

Ved prøving på bremsefelt eller, dersom dette ikke er mulig, ved prøving på vei, aktiveres bremsene gradvis opptil høyeste bremsevirkning.

  • a) Utilstrekkelig bremsevirkning på ett eller flere hjul.

    Ingen bremsevirkning på ett eller flere hjul.

X

X

  • b) Bremsevirkningen fra et tilfeldig hjul er mindre enn 70 % av den største registrerte virkningen fra det andre hjulet på den samme akselen. Eller, ved bremseprøving på vei avviker kjøretøyet sterkt fra sin kurs.

    Bremsevirkningen fra et tilfeldig hjul er mindre enn 50 % av den største registrerte virkningen fra det andre hjulet på den samme akselen dersom kjøretøyet har styrende aksler.

X

X

  • c) Bremsekraften ikke gradvis (hugger).

X

  • d) Reaksjonstiden for lang på ett av hjulene.

X

  • e) For store svingninger i bremsekraften ved hver hele omdreining av hjulet.

X

1.2.2. Bremsevirkning

Prøving på et bremsefelt, eller dersom det ikke kan brukes av tekniske årsaker, ved prøving på vei ved hjelp av en retardasjonsmåler for å fastslå koeffisienten for bremsevirkning i forhold til største tillatte masse, eller når det gjelder semitrailere, summen av tillatte akseltrykk.

Kjøretøyer eller en tilhenger med en største tillate masse på over 3,5 tonn skal kontrolleres i henhold til standardene i ISO 21069 eller tilsvarende metoder.

Prøvinger på vei bør utføres under tørre forhold på en flat og rett vei.

Følgende minsteverdier oppnås ikke1:

  • 1. Kjøretøyer som er registrert første gang etter 1.1.2012:

    • – Gruppe M1: 58 %

    • – Gruppe M2 og M3: 50 %

    • – Gruppe N1: 50 %

    • – Gruppe N2 og N3: 50 %

    • – Gruppe O2, O3 og O4:

      • – for semitrailere: 45 %2

      • – for slepvogner: 50 %

X

  • 2. Kjøretøyer som er registrert første gang før 1.1.2012:

    • – Gruppe M1, M2 og M3: 50 %3

    • – Gruppe N1: 45 %

    • – Gruppe N2 og N3: 43 %4

    • – Gruppe O2, O3 og O4: 40 %5

X

  • 3. Andre grupper

    Gruppe L (begge bremser sammen):

    • – Gruppe L1e: 42 %

    • – Gruppe L2e, L6e: 40 %

    • – Gruppe L3e: 50 %

    • – Gruppe L4e: 46 %

    • – Gruppe L5e, L7e: 44 %

Gruppe L (bakhjulsbrems):

alle grupper: 25 % av kjøretøyets totalmasse

Mindre enn 50 % av ovennevnte verdier er oppnådd.

X

X

1.3. Nødbremsens bremseevne og bremsevirkning (dersom det benyttes separat anlegg)

1.3.1. Bremseevne

Dersom nødbremseanlegget er atskilt fra driftsbremseanlegget, anvendes metoden angitt i 1.2.1.

  • a) Utilstrekkelig bremsevirkning på ett eller flere hjul.

    Ingen bremsevirkning på ett eller flere hjul.

X

X

  • b) Bremsevirkningen fra et tilfeldig hjul er mindre enn 70 % av den største registrerte virkningen fra et annet hjul på den samme angitte akselen. Eller, ved bremseprøving på vei avviker kjøretøyet sterkt fra sin kurs.

    Bremsevirkningen fra et tilfeldig hjul er mindre enn 50 % av den største registrerte virkningen fra det andre hjulet på den samme akselen dersom kjøretøyet har styrende aksler.

X

X

  • c) Bremsekraften ikke gradvis (hugger).

X

1.3.2. Bremsevirkning

Dersom nødbremseanlegget er atskilt fra driftsbremseanlegget, anvendes metoden angitt i 1.2.2.

Bremsevirkningen er mindre enn 50 %6 av driftsbremsens bremseevne som definert i nr. 1.2.2 i forhold til største tillatte masse.

Mindre enn 50 % av ovennevnte verdier for bremsevirkning nådd.

X

X

1.4. Parkeringsbremsens bremseevne og bremsevirkning

1.4.1 Bremseevne

Prøv bremsen ved kontroll på et bremsefelt.

Bremsen virker ikke på den ene siden, eller kjøretøyet avviker sterkt fra sin kurs ved bremseprøving på vei.

Mindre enn 50 % av verdiene for bremsevirkning som nevnt i nr. 1.4.2 nådd i forhold til kjøretøyets masse ved kontroll.

X

X

1.4.2. Bremsevirkning

Prøving på et bremsefelt. Dersom det ikke er mulig, prøving på vei, enten ved hjelp av en indikerende eller registrerende retardasjonsmåler eller med kjøretøyet i en bakke med kjent helning.

Koeffisienten for bremsevirkning er ikke, for alle kjøretøyer, minst 16 % i forhold til største tillatte masse eller, for motorvogner minst 12 % i forhold til kjøretøyets største tillatte totalmasse, avhengig av hvilken verdi som er størst

Mindre enn 50 % av ovennevnte verdier for bremsevirkning nådd.

X

X

1.5 Mellomakselbremseanleggets bremseevne

Visuell kontroll og om mulig prøving av om anlegget virker.

  • a) Bremsevirkningen ikke gradvis (gjelder ikke for motorbrems).

X

  • b) Anlegget virker ikke.

X

1.6. Blokkeringsfrie bremser (ABS)

Visuell kontroll og kontroll av varslings innretningen og/eller bruk av kjøretøyets elektroniske grensesnitt.

  • a) Funksjonssvikt i varslingsinnretningen.

X

  • b) Varslingsinnretningen viser funksjonssvikt i anlegget.

X

  • c) Hjulhastighetsfølere mangler eller er skadet.

X

  • d) Ledninger er skadet.

X

  • e) Andre komponenter mangler eller er skadet.

X

  • f) Systemet angir svikt via kjøretøyets elektroniske grensesnitt.

X

1.7. Elektronisk bremseanlegg (EBS)

Visuell kontroll og kontroll av varslings innretningen og/eller bruk av kjøretøyets elektroniske grensesnitt.

  • a) Funksjonssvikt i varslingsinnretningen.

X

  • b) Varslingsinnretningen viser funksjonssvikt i anlegget.

X

  • c) Systemet angir svikt via kjøretøyets elektroniske grensesnitt.

X

1.8. Bremsevæske

Visuell kontroll

Bremsevæsken forurenset eller sedimentert.

Overhengende fare for svikt.

X

X

2. STYRING

2.1. Mekanisk tilstand

2.1.1. Styringens tilstand

Drei rattet fra den ene ytterkant til den andre når kjøretøyet står over en smøregrav eller på en billøfter, med hjulene løftet fra bakken eller på dreieskiver. Visuell kontroll av styreinnretningens virkemåte.

  • a) Styreinnretningen er tung å håndtere.

X

  • b) Styreaksel er vridd eller rillene slitt.

    Påvirker funksjonsevnen.

X

X

  • c) For stor slitasje på styreaksel.

    Påvirker funksjonsevnen.

X

X

  • d) For stor vandring på styreaksel.

    Påvirker funksjonsevnen.

X

X

  • e) Lekkasje.

    Dråpedannelse.

X

X

2.1.2. Snekkehusets feste

Drei rattet/styret med urviseren og deretter i motsatt retning, eller bruk en spesialtilpasset innretning som måler rattslakk, når kjøretøyet står over en smøregrav eller på en billøfter med vekten av hjulene mot bakken. Visuell kontroll av snekkehusets feste i understellet.

  • a) Snekkehuset er ikke ordentlig festet.

    Festene er løse i farlig grad eller har relativ bevegelse mot synlig understell/karosseri.

X

X

  • b) Utvidede festehull i understellet.

    Festene alvorlig påvirket.

X

X

  • c) Festebolter mangler eller har bruddskader.

    Festene alvorlig påvirket.

X

X

  • d) Snekkehuset har bruddskader.

    Stabiliteten eller husets feste er påvirket.

X

X

2.1.3. Overføringsinnretningens tilstand

Drei rattet med urviseren og i motsatt retning, eller bruk en spesialtilpasset innretning som måler rattslakk, når kjøretøyet står over en smøregrav eller på en billøfter og med hjulene på bakken. Visuell kontroll av styrekomponentene med tanke på slitasje, bruddskader og sikkerhet.

  • a) Relativ bevegelse mellom komponenter som bør være faste.

    For stor bevegelse eller sannsynlighet for å løsne.

X

X

  • b) For stor slitasje ved ledd.

    Meget alvorlig risiko for å løsne.

X

X

  • c) En komponent er bruddskadet eller deformert.

    Påvirker funksjonsevnen.

X

X

  • d) Låseinnretninger mangler.

X

  • e) Komponenter feil innstilt (f.eks. forbindelsesstang eller styrestang).

X

  • f) Usikker endring3.

    Påvirker funksjonsevnen.

X

X

  • g) Støvbeskyttelseskappe skadet eller forringet.

    Støvbeskyttelseskappe mangler eller er sterkt forringet.

X

X

2.1.4. Overføringsinnretningens virkemåte

Drei rattet med urviseren og i motsatt retning, eller bruk en spesialtilpasset innretning som måler rattslakk, når kjøretøyet står over en smøregrav eller på en billøfter og med hjulene på bakken. Visuell kontroll av styredelene med tanke på slitasje, bruddskader og sikkerhet.

  • a) Overføringsinnretning i bevegelse støter mot en fast del på understellet.

X

  • b) Styringsstopp virker ikke eller mangler.

X

2.1.5. Servostyring

Kontroller styresystemet for lekkasjer og kontroller nivået i beholderen for hydraulisk væske (dersom det er synlig). Kontroller at servostyringssystemet virker med hjulene på bakken og motoren i gang.

  • a) Væskelekkasje eller funksjoner påvirket.

X

  • b) For lite væske (under MIN-merket).

    Utilstrekkelig beholder.

X

X

  • c) Mekanismen virker ikke.

    Styringen påvirket.

X

X

  • d) Mekanismen har bruddskader eller er ikke tilstrekkelig festet.

    Styringen påvirket.

X

X

  • e) Komponenter er feil innstilt eller støter sammen.

    Styringen påvirket.

X

X

  • f) Usikker endring3.

    Styringen påvirket.

X

X

  • g) Kabler/slanger er skadet eller sterkt korrodert.

    Styringen påvirket.

X

X

2.2. Ratt, rattstamme og styre

2.2.1. Rattets/styrets tilstand

Trekk i og skyv på rattet på linje med rattstammen og skyv rattet/styret i forskjellige retninger i rett vinkel i forhold til rattstammen/gaflene, når kjøretøyet står over en smøregrav eller på en billøfter og med hjulenes vekt på bakken. Visuell kontroll av dødgang og leddkoplinger eller universalledd.

  • a) Relativ bevegelse mellom ratt og rattstamme, som tyder på at noe er løst.

    Meget alvorlig risiko for å løsne.

X

X

  • b) Sikringsinnretning på rattnav mangler.

    Meget alvorlig risiko for å løsne.

X

X

  • c) Rattnav, rattkrans eller ratteiker er bruddskadet eller sitter løst.

    Meget alvorlig risiko for å løsne.

X

X

2.2.2. Rattstamme/rattgaffel og styringsdempere

Trekk i og skyv på rattet på linje med rattstammen og skyv rattet/styret i forskjellige retninger i rett vinkel i forhold til rattstammen/gaflene, når kjøretøyet står over en smøregrav eller på en billøfter og med hjulenes vekt på bakken. Visuell kontroll av dødgang og leddkoplinger eller universalledd.

  • a) For stor vandring opp eller ned i midten av rattet.

X

  • b) For stor vandring i toppen av rattstammen radielt fra rattstammens akse.

X

  • c) Slitasje på leddkoplinger.

X

  • d) Ikke tilstrekkelig festet.

    Meget alvorlig risiko for å løsne.

X

X

  • e) Usikker endring3.

X

2.3. Dødgang

Drei rattet forsiktig med urviseren og i motsatt retning så langt som mulig uten å bevege hjulene, når kjøretøyet står over en smøregrav eller på en billøfter, med kjøretøyets vekt på hjulene, motoren om mulig i gang for kjøretøyer med servostyring og med hjulene rettet framover. Visuell kontroll av frigang.

For stor frigang i rattet, for eksempel at et punkt på rattkransen beveger seg med mer enn en femdel av rattets diameter, eller er ikke i samsvar med kravene1.

Sikker styring påvirket.

X

X

2.4. Hjulinnstilling (X)2

Kontroller innstillingen av styrende hjul med egnet utstyr.

Innstillingen er ikke i samsvar med kjøretøyprodusentens data eller krav1.

Kjøring rett fram påvirket, retningsstabiliteten forringet.

X

X

2.5. Svingskive på tilhengerens styrende aksel

Visuell kontroll eller kontroll ved hjelp av en spesialtilpasset innretning som måler rattslakk

  • a) Komponenten lett skadet.

    Komponenten sterkt skadet eller sprukket.

X

X

  • b) For stor slakk.

    Kjøring rett fram påvirket, retningsstabiliteten forringet.

X

X

  • c) Ikke tilstrekkelig festet.

    Festet alvorlig påvirket.

X

X

2.6. Elektronisk servostyring (EPS)

Visuell kontroll og kontroll av samsvar mellom rattets og hjulenes vinkel når motoren startes og slås av, og/eller ved bruk av kjøretøyets elektroniske grensesnitt.

  • a) Varsellampe for funksjonssvikt i EPS angir enhver type feil ved systemet.

X

  • b) Manglende samsvar mellom rattets og hjulenes vinkler.

    Styringen påvirket.

X

X

  • c) Servo virker ikke.

X

  • d) Systemet angir svikt via kjøretøyets elektroniske grensesnitt.

X

3. SIKT

3.1. Synsfelt

Visuell kontroll fra førersetet.

Hindring i førerens synsfelt som i vesentlig grad påvirker sikten framover og til sidene (utenfor vindusviskernes rekkevidde).

X

Sikten hemmet i området som vindusviskeren rengjør, eller utvendige speil er ikke synlige.

X

3.2. Vinduenes tilstand

Visuell kontroll.

  • a) Sprukket eller misfarget glassrute eller gjennomsiktig panel (dersom det er tillatt) (utenfor vindusviskernes rekkevidde).

X

Sikten hemmet i området som vindusviskeren rengjør, eller utvendige speil er ikke synlige.

X

  • b) Glassrute eller gjennomsiktig panel (herunder reflekterende eller farget folie) som ikke oppfyller kravene1 (utenfor vindusviskernes rekkevidde),

X

Sikten hemmet i området som vindusviskeren rengjør, eller utvendige speil er ikke synlige.

X

  • c) Glassrute eller gjennomsiktig panel i uakseptabel stand.

X

Sikten sterkt hemmet i området som vindusviskeren rengjør.

X

3.3. Speil eller speilinnretninger

Visuell kontroll.

  • a) Speilet eller innretningen mangler eller er ikke montert i samsvar med kravene1 (minst to speilinnretninger er tilgjengelig).

X

Mindre enn to speilinnretninger er tilgjengelig.

X

  • b) Speilet eller innretningen er lett skadet eller sitter løst.

X

Speilet eller innretningen virker ikke, er sterkt skadet, sitter løst eller er ikke tilstrekkelig festet.

X

  • c) Nødvendig synsfelt ikke dekket.

X

3.4. Vindusviskere

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

  • a) Viskere virker ikke eller mangler, eller er ikke i samsvar med kravene1.

X

  • b) Viskerblad defekt.

X

Viskerblad mangler eller er tydelig defekt.

X

3.5. Vindusspyler

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

Vindusspylere virker ikke tilstrekkelig (mangler væske, men pumpen virker, eller strålen er feiljustert).

X

Vindusspylere virker ikke.

X

3.6. Avduggingsanlegg (X)2

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

Systemet virker ikke eller er tydelig defekt.

X

4. LYKTER, REFLEKSINNRETNINGER OG ELEKTRISK UTSTYR

4.1. Frontlykter

4.1.1. Tilstand og virkemåte

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

  • a) Defekt eller manglende lampe/lyskilde (flere lamper/lyskilder; når det gjelder LED, er det inntil 1/3 som ikke virker).

    Enkeltlamper/-lyskilder; når det gjelder LED, sikten alvorlig hemmet.

X

X

  • b) Projeksjonssystem (reflektor og glass) lett defekt.

    Projeksjonssystem (reflektor og glass) sterkt defekt eller mangler.

X

X

  • c) Lykten ikke tilstrekkelig festet.

X

4.1.2. Innstilling

Still inn hver frontlykts vannrette lysstråle ved nærlys ved hjelp av en innretning for innstilling av lykter eller en skjerm, eller ved å bruke kjøretøyets elektroniske grensesnitt.

  • a) Frontlyktens lysstråle er ikke innenfor grenseverdiene fastsatt i kravene1.

X

  • b) Systemet angir svikt via kjøretøyets elektroniske grensesnitt.

X

4.1.3. Brytere

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte, eller bruk av kjøretøyets elektroniske grensesnitt.

  • a) Bryteren virker ikke i samsvar med kravene1(antall frontlykter som tennes samtidig).

    Største tillatte lysstyrke foran overskredet.

X

X

  • b) Betjeningsinnretningen virker ikke tilfredsstillende.

X

  • c) Systemet angir svikt via kjøretøyets elektroniske grensesnitt.

X

4.1.4. Samsvar med kravene1.

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

  • a) Lykten, fargen på lyset fra lykten, stilling, lysstyrke eller markeringer er ikke i samsvar med kravene1.

X

  • b) Produkter på glasset eller lyskilden, som tydelig reduserer lysstyrken eller endrer fargen på lyset fra lykten.

X

  • c) Lyskilden og lykten passer ikke sammen.

X

4.1.5. Nivelleringsinnretning (dersom det er obligatorisk)

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte, om mulig, eller bruk av kjøretøyets elektroniske grensesnitt.

  • a) Innretningen virker ikke.

X

  • b) Manuell innretning kan ikke betjenes fra førersetet.

X

  • c) Systemet angir svikt via kjøretøyets elektroniske grensesnitt.

X

4.1.6. Frontlyktens rengjøringsinnretning (dersom det er obligatorisk)

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

Innretningen virker ikke.

Når det gjelder gassutladningslampe.

X

X

4.2. Lykter for markeringslys foran og bak, lykter for sidemarkeringslys, lykter for toppmarkeringslys og lykter for kjørelys

4.2.1. Tilstand og virkemåte

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

  • a) Lyskilde defekt.

X

  • b) Glass defekt.

X

  • c) Lykten ikke tilstrekkelig festet.

    Meget alvorlig risiko for å falle av.

X

X

4.2.2. Brytere

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

  • a) Bryter virker ikke i samsvar med kravene1.

    Lykter for markeringslys bak og lykter for sidemarkeringslys kan slås av når frontlyktene er på.

X

X

  • b) Betjeningsinnretningen virker ikke tilfredsstillende.

X

4.2.3. Samsvar med kravene1.

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

  • a) Lykten, fargen på lyset fra lykten, stilling, lysstyrke eller markeringer er ikke i samsvar med kravene1.

    Rødt lys foran eller hvitt lys bak; sterkt redusert lysstyrke.

X

X

  • b) Produkter på glasset eller lyskilden, som reduserer lyset, lysstyrken eller endrer fargen på lyset fra lykten.

    Rødt lys foran eller hvitt lys bak; sterkt redusert lysstyrke.

X

X

4.3. Lykter for stopplys

4.3.1. Tilstand og virkemåte

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

  • a) Defekt lyskilde (flere lyskilder; når det gjelder LED, er det inntil 1/3 som ikke virker).

    Enkeltlyskilde; når det gjelder LED, er det inntil 2/3 som ikke virker.

    Ingen lyskilder fungerer.

X

X

X

  • b) Lett defekt glass (påvirker ikke lyset som avgis).

    Sterkt defekt glass (påvirker ikke lyset som avgis).

X

X

  • c) Lykten ikke tilstrekkelig festet.

    Meget alvorlig risiko for å falle av.

X

X

4.3.2. Brytere

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte, eller bruk av kjøretøyets elektroniske grensesnitt.

  • a) Bryter virker ikke i samsvar med kravene1.

    Forsinket tenning.

    Virker ikke i det hele tatt.

X

X

X

  • b) Betjeningsinnretningen virker ikke tilfredsstillende.

X

  • c) Systemet angir svikt via kjøretøyets elektroniske grensesnitt.

X

  • d) Nødbremselyset fungerer ikke, eller fungerer ikke riktig.

X

4.3.3. Samsvar med kravene1.

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

Lykten, fargen på lyset fra lykten, stilling, lysstyrke eller markeringer er ikke i samsvar med kravene1.

Hvitt lys bak; sterkt redusert lysstyrke.

X

X

4.4. Lykter for retningslys og lykter for nødsignallys

4.4.1. Tilstand og virkemåte

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

  • a) Defekt lyskilde (flere lyskilder; når det gjelder LED, er det inntil 1/3 som ikke virker).

    Enkeltlyskilde; når det gjelder LED, er det inntil 2/3 som ikke virker.

X

X

  • b) Lett defekt glass (påvirker ikke lyset som avgis).

    Sterkt defekt glass (påvirker ikke lyset som avgis).

X

X

  • c) Lykten ikke tilstrekkelig festet.

    Meget alvorlig risiko for å falle av.

X

X

4.4.2. Brytere

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

Bryter virker ikke i samsvar med kravene1.

Virker ikke i det hele tatt.

X

X

4.4.3. Samsvar med kravene1.

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

Lykten, fargen på lyset fra lykten, stilling, lysstyrke eller markeringer er ikke i samsvar med kravene1.

X

4.4.4. Blinkfrekvens

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

Blinkfrekvens er ikke i samsvar med kravene1 (frekvens avviker mer enn 25 %).

X

4.5. Lykter for tåkelys foran og bak

4.5.1. Tilstand og virkemåte

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

  • a) Lyskilde defekt. (flere lyskilder; når det gjelder LED, er det inntil 1/3 som ikke virker).

    Enkeltlyskilde; når det gjelder LED, er det inntil 2/3 som ikke virker.

X

X

  • b) Lett defekt glass (påvirker ikke lyset som avgis).

    Sterkt defekt glass (påvirker ikke lyset som avgis).

X

X

  • c) Lykten ikke tilstrekkelig festet.

    Meget alvorlig risiko for å falle av eller blende motgående trafikk.

X

X

4.5.2. Innstilling (X)2

Kontroll av virkemåte og ved hjelp av en innretning for innstilling av lykter.

Den vannrette innstillingen til lykt for tåkelys foran er feil når lysstrålen har lys-/mørkegrense (grensen for lav).

Lys/-mørkegrense over grensen for lykt for nærlys.

X

X

4.5.3. Brytere

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

Bryter virker ikke i samsvar med kravene1.

Virker ikke.

X

X

4.5.4. Samsvar med kravene1.

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

  • a) Lykten, fargen på lyset fra lykten, stilling, lysstyrke eller markeringer er ikke i samsvar med kravene1.

X

  • b) System virker ikke i samsvar med kravene1.

X

4.6. Lykter for ryggelys

4.6.1. Tilstand og virkemåte

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

  • a) Lyskilde defekt.

X

  • b) Glass defekt.

X

  • c) Lykten ikke tilstrekkelig festet.

    Meget alvorlig risiko for å falle av.

X

X

4.6.2. Samsvar med kravene1.

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

  • a) Lykten, fargen på lyset fra lykten, stilling, lysstyrke eller markeringer er ikke i samsvar med kravene1.

X

  • b) System virker ikke i samsvar med kravene1.

X

4.6.3. Brytere

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

Bryter virker ikke i samsvar med kravene1.

Lykt for ryggelys kan slås på når gearet ikke står i revers.

X

X

4.7. Lykt for kjennemerke bak

4.7.1. Tilstand og virkemåte

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

  • a) Lykten kaster direkte eller hvitt lys bakover.

X

  • b) Lyskilde defekt. (Flere lyskilder).

    Lyskilde defekt. (Enkeltlyskilde).

X

X

  • c) Lykten ikke tilstrekkelig festet.

    Meget alvorlig risiko for å falle av.

X

X

4.7.2. Samsvar med kravene1.

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

System virker ikke i samsvar med kravene1.

X

4.8. Refleksinnretninger, (lysreflekterende) synlighetsmerking og kjennemerker bak

4.8.1. Tilstand

Visuell kontroll.

  • a) Refleksinnretning defekt eller skadet.

    Refleksinnretning påvirket.

X

X

  • b) Refleksinnretning ikke tilstrekkelig festet.

    Vil sannsynligvis falle av.

X

X

4.8.2. Samsvar med kravene1.

Visuell kontroll.

Innretning, reflektert farge og stilling ikke i samsvar med kravene1.

Manglende eller reflekterende rød farge foran eller hvit farge bak.

X

X

4.9. Obligatoriske kontrollinnretninger for belysningsutstyr

4.9.1. Tilstand og virkemåte

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

Virker ikke.

Virker ikke for lykt for fjernlys eller lykt for tåkelys bak.

X

X

4.9.2. Samsvar med kravene1.

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

Ikke i samsvar med kravene1.

X

4.10. Elektriske forbindelser mellom trekkvogn og tilhenger eller semitrailer

Visuell kontroll: undersøk om mulig forbindelsens elektriske gjennomgang.

  • a) Faste deler ikke forsvarlig festet.

    Løs kontakt.

X

X

  • b) Skadet eller slitt isolering.

    Kan sannsynligvis forårsake kortslutning.

X

X

  • c) Tilhengerens eller trekkvognens elektriske forbindelser virker ikke riktig.

    Tilhengerens bremselys virker ikke i det hele tatt.

X

X

4.11. Elektrisk ledningsnett

Visuell kontroll når kjøretøyet står over en smøregrav eller på en billøfter, herunder av motorrommet (dersom det er relevant).

  • a) Ledningsnettet utilstrekkelig eller uforsvarlig festet.

    Fester løse, berører skarpe kanter, koplinger kan sannsynligvis bli frakoplet.

    Ledningene kan sannsynligvis komme i kontakt med varme deler, roterende deler eller bakken, koplinger frakoplet (relevante deler for bremsing, styring).

X

X

X

  • b) Ledningsnettet lett slitt.

    Ledningsnettet meget slitt.

    Ledningsnettet ekstremt slitt (relevante deler for bremsing, styring).

X

X

X

  • c) Skadet eller slitt isolering.

    Kan sannsynligvis forårsake kortslutning.

    Overhengende fare for brann eller gnistdannelse.

X

X

X

4.12. Ikke-obligatoriske lykter og refleksinnretninger (X)2

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

  • a) En montert lykt/refleksinnretning er ikke i samsvar med kravene1.

    Avgir/reflekterer rødt lys foran eller hvitt lys bak.

X

X

  • b) Lyktens funksjon er ikke i samsvar med kravene1.

    Antall frontlykter som lyser samtidig, overstiger tillatt lysstyrke; avgir rødt lys foran eller hvitt lys bak.

X

X

  • c) Lykten/refleksinnretningen ikke tilstrekkelig festet.

    Meget alvorlig risiko for å falle av.

X

X

4.13. Batteri(er)

Visuell kontroll.

  • a) Ikke tilstrekkelig festet.

    Ikke ordentlig festet, kan sannsynligvis forårsake kortslutning.

X

X

  • b) Lekkasje.

    Tap av farlige stoffer.

X

X

  • c) Bryter defekt (dersom det kreves en slik).

X

  • d) Sikringer defekte (dersom det kreves slike).

X

  • e) Utilstrekkelig ventilasjon (dersom det kreves).

X

5. AKSLER, HJUL, DEKK OG FJÆRING

5.1 Aksler

5.1.1. Aksler

Visuell kontroll når kjøretøyet står over en smøregrav eller på en billøfter. Innretninger som måler hjulslakk kan brukes og anbefales for kjøretøyer med en største masse på over 3,5 tonn.

  • a) Aksel bruddskadet eller deformert.

X

  • b) Ikke tilstrekkelig festet til kjøretøyet.

    Stabiliteten svekket, funksjonsevnen påvirket. For stor bevegelse i forhold til festene.

X

X

  • c) Usikker endring3.

    Stabiliteten svekket, funksjonsevnen påvirket, for liten klaring til andre kjøretøydeler eller til bakken.

X

X

5.1.2. Akseltapper

Visuell kontroll når kjøretøyet står over en smøregrav eller på en billøfter. Innretninger som måler hjulslakk kan brukes og anbefales for kjøretøyer med en største masse på over 3,5 tonn. Påvirk hvert hjul med en vannrett eller loddrett kraft og legg merke til hvor mye akselbjelken beveger seg i forhold til akseltappen.

  • a) Akseltappen bruddskadet.

X

  • b) For stor slitasje på kingbolt eller bøssinger.

    Sannsynlighet for å løsne, retningsstabilteten forringet.

X

X

  • c) For stor vandring mellom akseltapp og akselbjelke.

    Sannsynlighet for å løsne, retningsstabilteten forringet.

X

X

  • d) Splint til akseltapp sitter løst på akselen.

    Sannsynlighet for å løsne, retningsstabilteten forringet.

X

X

5.1.3. Hjullager

Visuell kontroll når kjøretøyet står over en smøregrav eller på en billøfter. Innretninger som måler hjulslakk kan brukes og anbefales for kjøretøyer med en største masse på over 3,5 tonn. Vugg hjulet eller påvirk hvert hjul med en vannrett kraft og legg merke til hvor mye hjulet løftes i forhold til akseltappen.

  • a) For stor slakk i hjullageret.

    Retningsstabiliteten forringet; fare for sammenbrudd.

X

X

  • b) Hjullageret for stramt eller er fastkilt.

    Fare for overoppheting; fare for sammenbrudd.

X

X

5.2 Hjul og dekk

5.2.1. Hjulnav

Visuell kontroll.

  • a) Hjulmuttere eller –bolter mangler eller sitter løst.

    Mangler feste eller er løse i en grad som påvirker trafikksikkerheten i svært alvorlig grad.

X

X

  • b) Navet er slitt eller skadet.

    Navet er slitt eller skadet på en slik måte at hjulenes sikre feste er påvirket.

X

X

5.2.2. Hjul

Visuell kontroll av begge sider av hvert hjul når kjøretøyer står over en smøregrav eller på en billøfter.

  • a) Brudd eller defekt sveising.

X

  • b) Låseringer til dekk feil montert.

    Vil sannsynligvis falle av.

X

X

  • c) Hjul skjevt eller slitt.

    Sikkert feste i navet påvirket; sikkert feste av dekket påvirket.

X

X

  • d) Hjulets størrelse, tekniske konstruksjon, kompatibilitet eller type er ikke i samsvar med kravene1 og påvirker trafikksikkerheten.

X

5.2.3. Dekk

Visuell kontroll av hele dekket enten ved å rotere hjulet når det er løftet fra bakken og kjøretøyet står over en smøregrav eller på en billøfter, eller ved å trille kjøretøyet fram og tilbake over en smøregrav.

  • a) Dekkdimensjon, belastningskapasitet, godkjenningsmerke eller hastighetskategori er ikke i samsvar med kravene1 og påvirker trafikksikkerheten.

    Utilstrekkelig belastningskapasitet eller hastighetskategori for faktisk bruk, dekket berører andre faste deler av kjøretøyet og svekker sikker kjøring.

X

X

  • b) Ulik størrelse på dekk på samme aksel eller på tvillinghjul.

X

  • c) Forskjellig type dekk på samme aksel (radialdekk/diagonaldekk).

X

  • d) Alvorlige skader eller flenger i dekket.

    Kord synlig eller skadet.

X

X

  • e) Dekkets slitebaneindikator blir synlig.

    Dekkets mønsterdybde er ikke i samsvar med kravene1.

X

X

  • f) Dekket gnir mot andre komponenter (fleksible avskjermingsinnretninger).

    Dekket gnir mot andre deler (sikker kjøring ikke svekket).

X

X

  • g) Regummierte dekk ikke i samsvar med kravene1.

    Kordens beskyttelseslag påvirket.

X

X

  • h) Systemet for overvåking av lufttrykk er defekt eller det er åpenbart for lite luft i dekket.

    Virker tydeligvis ikke.

X

X

5.3. Fjæringssystem

5.3.1. Fjærer og stabilisator

Visuell kontroll når kjøretøyet står over en smøregrav eller på en billøfter. Innretninger som måler hjulslakk kan brukes og anbefales for kjøretøyer med en største masse på over 3,5 tonn.

  • a) Fjærer ikke tilstrekkelig festet til understell eller aksel.

    Relativ bevegelse synlig. Fester er i svært alvorlig grad løse.

X

X

  • b) Fjærdel skadet eller brukket.

    Hovedfjær (bladfjær) eller ekstra fjærer påvirket i meget alvorlig grad.

X

X

  • c) Fjær mangler.

    Hovedfjær (bladfjær) eller ekstra fjærer påvirket i meget alvorlig grad.

X

X

  • d) Usikker endring3.

    Utilstrekkelig klaring til andre kjøretøydeler, fjærsystemet fungerer ikke.

X

X

5.3.2. Støtdempere

Visuell kontroll når kjøretøyet står over en smøregrav eller på en billøfter, eller ved hjelp av spesialutstyr, dersom det er tilgjengelig.

  • a) Støtdempere ikke tilstrekkelig festet til understell eller aksel.

    Støtdemper løs.

X

X

  • b) Skadet støtdemper som viser tegn på alvorlig lekkasje eller feil.

X

5.3.2.1. Effektivitetsprøving av demping (X)2

Bruk spesialutstyr og sammenlign forskjeller mellom høyre og venstre.

  • a) Vesentlig forskjell mellom venstre og høyre.

X

  • b) Oppgitte minsteverdier ikke nådd.

X

5.3.3. Kardangrør, radiusarmer, fremre og bakre bærearmer

Visuell kontroll når kjøretøyet står over en smøregrav eller på en billøfter. Innretninger som måler hjulslakk kan brukes og anbefales for kjøretøyer med en største masse på over 3,5 tonn.

  • a) Komponenter ikke tilstrekkelig festet til understell eller aksel.

    Sannsynlighet for å løsne, retningsstabilteten forringet.

X

X

  • b) Komponent skadet eller sterkt korrodert.

    Komponentens stabilitet påvirket eller har bruddskader.

X

X

  • c) Usikker endring3.

    Utilstrekkelig klaring til andre kjøretøydeler, systemet fungerer ikke.

X

X

5.3.4. Avfjæringsledd

Visuell kontroll når kjøretøyet står over en smøregrav eller på en billøfter. Innretninger som måler hjulslakk kan brukes og anbefales for kjøretøyer med en største masse på over 3,5 tonn.

  • a) For stor slitasje på kingbolt og/eller bøssinger eller i avfjæringsledd.

    Sannsynlighet for å løsne, retningsstabilteten forringet.

X

X

  • b) Støvbeskyttelseskappe er sterkt skadet.

    Støvbeskyttelseskappe mangler eller har bruddskader.

X

X

5.3.5. Luftfjæring

Visuell kontroll

  • a) Systemet virker ikke.

X

  • b) Komponent skadet, endret eller slitt på en måte som påvirker systemets funksjon negativt.

    Systemets funksjon alvorlig påvirket.

X

X

  • c) Hørbar lekkasje i systemet.

X

6. UNDERSTELL OG UNDERSTELLSUTSTYR

6.1. Understell eller ramme og utstyr

6.1.1. Alminnelig tilstand

Visuell kontroll når kjøretøyet står over en smøregrav eller på en billøfter.

  • a) Rammebjelke eller tverrbjelke lett bruddskadet eller deformert.

    Rammebjelke eller tverrbjelke alvorlig bruddskadet eller deformert.

X

X

  • b) Forsterkningsplater eller festeinnretninger ikke tilstrekkelig festet.

    De fleste festene er løse; delene er ikke sterke nok.

X

X

  • c) Kraftig korrosjon som påvirker stabiliteten.

    Delene er ikke sterke nok.

X

X

6.1.2. Eksosrør og lyddempere

Visuell kontroll når kjøretøyet står over en smøregrav eller på en billøfter.

  • a) Eksosanlegget ikke tilstrekkelig festet eller utett.

X

  • b) Avgasser trenger inn i førerhuset eller kupeen.

    Helsefare for personer om bord.

X

X

6.1.3. Drivstofftank og rør (herunder drivstofftank til oppvarming og rør)

Visuell kontroll når kjøretøyet står over en smøregrav eller på en billøfter, ved hjelp av innretninger for påvisning av lekkasje ved LPG/CNG/LNG-systemer.

  • a) Tanker eller rør ikke tilstrekkelig festet, skaper særlig brannfare.

X

  • b) Drivstoff lekker ut eller tanklokket mangler eller er defekt.

    Brannfare; for stort utslipp av farlige stoffer.

X

X

  • c) Slitte rør.

    Skadede rør.

X

X

  • d) Stoppekran (dersom det kreves) virker ikke riktig.

X

  • e) Brannfare på grunn av:

    • – drivstofflekkasje,

    • – drivstofftank eller eksosanlegg ikke tilstrekkelig avskjermet,

    • – motorrommets tilstand.

X

  • f) LPG/CNG/LNG-system eller hydrogensystem ikke i samsvar med kravene, en hvilken som helst del av systemet er defekt1.

X

6.1.4. Støtfangere, sidevern og underkjøringshinder bak

Visuell kontroll.

  • a) Løse deler eller skader kan forårsake personskade ved berøring.

    Deler vil sannsynligvis falle av, funksjon sterkt påvirket.

X

X

  • b) Innretningen tydeligvis ikke i samsvar med kravene1.

X

6.1.5. Reservehjulsholder (dersom en slik er montert)

Visuell kontroll.

  • a) Holderen ikke i stand.

X

  • b) Holderen har bruddskader eller er ikke tilstrekkelig festet.

X

  • c) Reservehjul ikke tilstrekkelig festet i holderen.

    Meget alvorlig risiko for å falle av.

X

X

6.1.6. Mekanisk kopling og slepeinnretning

Visuell kontroll med tanke på slitasje og riktig virkemåte, med særlig vekt på montert sikkerhetsutstyr og/eller bruk av måleapparat.

  • a) Komponent skadet, defekt eller sprukket (dersom ikke i bruk).

    Komponent skadet, defekt eller sprukket (dersom i bruk).

X

X

  • b) For stor slitasje på komponenten.

    Under grensen for slitasje.

X

X

  • c) Ikke tilstrekkelig festet.

    Fester løse med meget alvorlig risiko for å falle av.

X

X

  • d) Sikkerhetsutstyr mangler eller virker ikke riktig.

X

  • e) Koplingsindikator virker ikke.

X

  • f) Skjuler kjennemerke eller lykter (når innretningene ikke er i bruk).

    Kjennemerke ikke leselig (når innretningene ikke er i bruk).

X

X

  • g) Usikker endring3 (sekundære deler).

    Usikker endring3 (hoveddeler).

X

X

  • h) Kopling for svak.

X

6.1.7. Kraftoverføring

Visuell kontroll.

  • a) Sikringsbolter mangler eller sitter løst.

    Sikringsbolter mangler eller sitter løst i en slik grad at trafikksikkerheten er satt i alvorlig fare.

X

X

  • b) For stor slitasje på drivakselens lagre.

    Meget alvorlig risiko for å løsne eller sprekke.

X

X

  • c) For stor slitasje på universalledd eller kraftoverføringskjeder/-belter.

    Meget alvorlig risiko for å løsne eller sprekke.

X

X

  • d) Slitasje på leddkoplinger.

    Meget alvorlig risiko for å løsne eller sprekke.

X

X

  • e) Aksel skadet eller bøyd.

X

  • f) Lagerhus er bruddskadet eller ikke tilstrekkelig festet.

    Meget alvorlig risiko for å løsne eller sprekke.

X

X

  • g) Støvbeskyttelseskappe er sterkt skadet.

    Støvbeskyttelseskappe mangler eller har bruddskader.

X

X

  • h) Ulovlig endring av kraftoverføringen.

X

6.1.8. Motoroppheng

Visuell kontroll, ikke nødvendigvis over en smøregrav eller på en billøfter.

Oppheng slitt, tydelig og alvorlig skadet, løse eller med bruddskader.

Oppheng løst eller har bruddskader.

X

X

6.1.9. Motorytelse (X)2

Visuell kontroll og/eller bruk av elektronisk grensesnitt.

  • a) Endring av styreenheten som påvirker sikkerheten og/eller miljøet.

X

  • b) Endring av motoren som påvirker sikkerheten og/eller miljøet.

X

6.2. Førerhus og karosseri

6.2.1. Tilstand

Visuell kontroll

  • a) Løst eller skadet panel eller en annen del som vil kunne forårsake personskade.

    Vil sannsynligvis falle av.

X

X

  • b) Karosseristolpe ikke tilstrekkelig festet.

    Stabiliteten forringet.

X

X

  • c) Mulighet for at avgasser fra motor eller eksosanlegg kan komme inn.

    Helsefare for personer om bord.

X

X

  • d) Usikker endring3.

    Utilstrekkelig klaring til roterende eller bevegelige deler og til veidekket.

X

X

6.2.2. Feste

Visuell kontroll med kjøretøyet over en smøregrav eller på en billøfter.

  • a) Karosseri eller førerhus ikke tilstrekkelig festet.

    Stabiliteten påvirket.

X

X

  • b) Karosseri/førerhus tydeligvis ikke plassert rett på understellet.

X

  • c) Karosseri/førerhus ikke tilstrekkelig festet på understell eller tverrbjelker og dersom symmetrisk.

    Karosseri/førerhus ikke tilstrekkelig festet på understell eller tverrbjelker i en slik grad at trafikksikkerheten er satt i svært alvorlig fare.

X

X

  • d) Kraftig korrosjon ved festepunkter på selvbærende karosserier.

    Stabiliteten forringet.

X

X

6.2.3. Dører og dørlåser

Visuell kontroll.

  • a) Dør åpnes eller stenges ikke ordentlig.

X

  • b) Dør kan forventes å åpne seg ved en feiltakelse eller vil ikke forbli lukket (skyvedør).

    Dør kan forventes å åpne seg ved en feiltakelse eller vil ikke forbli lukket (hengslet dør).

X

X

  • c) Dører, hengsler, låser eller stolper er slitt.

    Dører, hengsler, låser eller stolper mangler eller er løse.

X

X

6.2.4. Gulv

Visuell kontroll med kjøretøyet over en smøregrav eller på en billøfter.

Gulv ikke tilstrekkelig festet eller kraftig slitt.

Utilstrekkelig stabilitet.

X

X

6.2.5. Førersete

Visuell kontroll.

  • a) Sete med defekt konstruksjon.

    Løst sete.

X

X

  • b) Justeringsinnretning virker ikke riktig.

    Setet beveger seg eller ryggstøtten kan ikke låses fast.

X

X

6.2.6. Andre seter

Visuell kontroll.

  • a) Seter defekte eller ikke tilstrekkelig festet (sekundære deler).

    Seter defekte eller ikke tilstrekkelig festet (hoveddeler).

X

X

  • b) Seter ikke montert i samsvar kravene1.

    Tillatt antall seter overskredet; plassering ikke i samsvar med godkjenning.

X

X

6.2.7. Betjeningsinnretninger

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

Betjeningsinnretning som er nødvendig for sikker drift av kjøretøyet, virker ikke riktig.

Sikker drift påvirket.

X

X

6.2.8. Stigtrinn

Visuell kontroll.

  • a) Stigtrinn eller trinnbøyle er ikke tilstrekkelig festet.

    Utilstrekkelig stabilitet.

X

X

  • b) Stigtrinn eller bøyle i en tilstand som kan forventes å forårsake skade på brukerne.

X

6.2.9. Andre innvendige og utvendige innretninger og utstyr

Visuell kontroll.

  • a) Andre innretninger eller utstyr ikke tilstrekkelig festet eller defekt.

X

  • b) Andre innretninger eller utstyr er ikke i samsvar med kravene1.

    Monterte deler vil sannsynligvis forårsake skade; sikker drift påvirket.

X

X

  • c) Hydraulisk utstyr utett.

    For stort tap av farlig materiale.

X

X

6.2.10. Skvettskjermer (vinger), avskjermingsinnretninger

Visuell kontroll.

  • a) Mangler, sitter løst eller er sterkt korrodert.

    Vil sannsynligvis forårsake skade; vil sannsynligvis falle av.

X

X

  • b) Utilstrekkelig avstand til dekk/hjul (avskjerming).

    Utilstrekkelig avstand til dekk/hjul (skvettskjerm).

X

X

  • c) Ikke i samsvar med kravene1.

    Slitebane ikke tilstrekkelig dekket.

X

X

6.2.11. Parkeringsstøtte

Visuell kontroll.

  • a) Mangler, sitter løst eller er sterkt korrodert.

X

  • b) Ikke i samsvar med kravene1.

X

  • c) Kan folde seg ut når kjøretøyet er i bevegelse.

X

6.2.12. Fastholdingsinnretninger og fotstøtter

Visuell kontroll.

  • a) Mangler, sitter løst eller er sterkt korrodert.

X

  • b) Ikke i samsvar med kravene1.

X

7. ANNET UTSTYR

7.1. Sikkerhetsbelter/spenner og sikringsutstyr

7.1.1. Sikker montering av sikkerhetsbelter/spenner

Visuell kontroll.

  • a) Feste kraftig slitt.

    Stabiliteten påvirket.

X

X

  • b) Feste løst.

X

7.1.2. Sikkerhetsbelters/spenners tilstand

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

  • a) Påbudt sikkerhetsbelte mangler eller er ikke montert.

X

  • b) Sikkerhetsbelte skadet.

    Tegn på snitt eller overbelastning.

X

X

  • c) Sikkerhetsbelte ikke i samsvar med kravene1.

X

  • d) Spenne skadet eller virker ikke riktig.

X

  • e) Strammer skadet eller virker ikke riktig.

X

7.1.3. Kraftbegrenser for sikkerhetsbelte

Visuell kontroll og/eller bruk av elektronisk grensesnitt.

  • a) Kraftbegrenser mangler tydeligvis eller passer ikke til kjøretøyet.

X

  • b) Systemet angir svikt via kjøretøyets elektroniske grensesnitt.

X

7.1.4. Bilbeltestrammere

Visuell kontroll og/eller bruk av elektronisk grensesnitt.

  • a) Beltestrammer mangler tydeligvis eller passer ikke til kjøretøyet.

X

  • b) Systemet angir svikt via kjøretøyets elektroniske grensesnitt.

X

7.1.5. Kollisjonspute

Visuell kontroll og/eller bruk av elektronisk grensesnitt.

  • a) Kollisjonspute mangler tydeligvis eller passer ikke til kjøretøyet.

X

  • b) Systemet angir svikt via kjøretøyets elektroniske grensesnitt.

X

  • c) Kollisjonspute virker tydeligvis ikke.

X

7.1.6. SRS-systemer

Visuell kontroll av MIL og/eller bruk av elektronisk grensesnitt.

  • a) Feilindikatoren for SRS gir signal om feil i systemet.

X

  • b) Systemet angir svikt via kjøretøyets elektroniske grensesnitt.

X

7.2. Brannslokkingsapparat (X)2

Visuell kontroll.

  • a) Mangler.

X

  • b) Ikke i samsvar med kravene1.

    Dersom det kreves (f.eks. taxi, busser, turvogner osv.).

X

X

7.3. Låser og tyverisikringsinnretning

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

  • a) Innretning forhindrer ikke at kjøretøyet kan kjøres.

X

  • b) Defekt.

    Låser eller sperrer ved en feiltakelse.

X

X

7.4. Varseltrekant (dersom en slik kreves) (X)2

Visuell kontroll.

  • a) Mangler eller er mangelfull.

X

  • b) Ikke i samsvar med kravene1.

X

7.5. Førstehjelpsskrin (dersom det kreves) (X)2

Visuell kontroll.

Mangler, er mangelfullt eller ikke i samsvar med kravene1.

X

7.6. Stoppeklosser (kiler) (dersom det kreves) (X)2

Visuell kontroll.

Mangler eller ikke i god stand; utilstrekkelig stabilitet eller dimensjon.

X

7.7. Signalhorn

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

  • a) Virker ikke ordentlig.

    Virker ikke i det hele tatt.

X

X

  • b) Betjeningsinnretning ikke tilstrekkelig festet.

X

  • c) Ikke i samsvar med kravene1.

    Lyden kan forveksles med varselssirener.

X

X

7.8. Hastighetsmåler

Visuell kontroll eller kontroll av virkemåte ved prøving på vei eller elektronisk.

  • a) Ikke montert i samsvar med kravene1.

    Mangler (dersom slik kreves).

X

X

  • b) Virkemåten forringet.

    Virker ikke i det hele tatt.

X

X

  • c) Har ikke tilstrekkelig belysning.

    Har ikke belysning.

X

X

7.9. Fartsskriver (dersom en slik er montert/kreves)

Visuell kontroll.

  • a) Ikke montert i samsvar med kravene1.

X

  • b) Virker ikke.

X

  • c) Plombering defekt eller mangler.

X

  • d) Installeringsplate mangler, er uleselig eller ugyldig.

X

  • e) Tydelig inngrep eller manipulering.

X

  • f) Dekkstørrelse ikke i samsvar med kalibreringsparametrene.

X

7.10. Hastighetsbegrenser (dersom en slik er montert/kreves)

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte dersom utstyr er tilgjengelig.

  • a) Ikke montert i samsvar med kravene1.

X

  • b) Virker tydeligvis ikke.

X

  • c) Hastighet feil innstilt (dersom den kontrolleres)

X

  • d) Plombering defekt eller mangler.

X

  • e) Plate mangler eller er uleselig.

X

  • f) Dekkdimensjon ikke i samsvar med kalibreringsparametrene.

X

7.11. Kilometerteller dersom det finnes (X)2

Visuell kontroll og/eller bruk av elektronisk grensesnitt.

  • a) Åpenbart manipulert (svindel) for å redusere eller vise feil kjørelengde for kjøretøyet.

X

  • b) Virker tydeligvis ikke.

X

7.12. Elektronisk stabilitetskontroll (ESC) dersom det er montert/kreves

Visuell kontroll og/eller bruk av elektronisk grensesnitt.

  • a) Hjulhastighetsfølere mangler eller er skadet.

X

  • b) Ledninger er skadet.

X

  • c) Andre komponenter mangler eller er skadet.

X

  • d) Bryter skadet eller virker ikke riktig.

X

  • e) Feilindikatoren for ESC gir signal om feil i systemet.

X

  • f) Systemet angir svikt via kjøretøyets elektroniske grensesnitt.

X

8. FORSTYRRELSER

8.1. Støy

8.1.1. Støydempingsanlegg

Subjektiv vurdering (med mindre kontrolløren anser at støynivået kan være for høyt, og det i så fall kan foretas en måling av støyen fra et stillestående kjøretøy ved hjelp av en støynivåmåler).

  • a) Støynivået er høyere enn det som er tillatt i henhold til kravene1.

X

  • b) Deler av støydempingsanlegget er løst, skadet, feil montert, mangler eller er åpenbart blitt endret på en måte som kan ha en negativ innvirkning på støynivået.

    Meget alvorlig risiko for å falle av.

X

X

8.2. Eksosutslipp

8.2.1. Utslipp fra motorer med elektrisk tenning

8.2.1.1. Kontrollutstyr for eksosutslipp

Visuell kontroll

  • a) Utslippskontrollutstyr montert av produsenten mangler, er endret eller åpenbart defekt.

X

  • b) Lekkasjer som kan påvirke utslippsmålingene.

X

8.2.1.2. Gassutslipp

  • – For kjøretøyer opp til utslippsklasse Euro 5 og Euro V7:

    måling ved hjelp av en eksosanalysator i samsvar med kravene1 eller OBD-avlesning. Kontrollen av utslipp fra eksosrøret skal være standardmetoden for vurdering av eksos-utslipp. På grunnlag av en likeverdighetsvurdering, og idet det tas hensyn til det relevante typegodkjenningsregelverket, kan medlemsstatene tillate bruk av OBD i samsvar med produsentens anbefalinger og andre krav.

  • – For kjøretøyer fra utslippsklasse Euro 6 og Euro VI8:

    måling ved hjelp av en eksosanalysator i samsvar med kravene1 eller OBD-avlesning i samsvar med produsentens anbefalinger og andre krav1.

Målinger gjelder ikke for totaktsmotorer.

  • a) Gassutslippene overstiger enten nivåene som er angitt av produsenten,

X

  • b) eller, dersom disse opplysningene ikke finnes, CO-utslippene overstiger følgende verdier:

    • i) for kjøretøyer som ikke har et avansert utslippskontrollsystem,

      • 4,5 %, eller

      • 3,5 %

      i henhold til datoen for første gangs registrering eller bruk angitt i kravene1.

    • ii) for kjøretøyer som har et avansert utslippskontrollsystem,

      • ved tomgang: 0,5 %

      • ved forhøyet tomgang: 0,3 %

      eller

      ved tomgang: 0,3 %9

      ved forhøyet tomgang: 0,2 %

      i henhold til datoen for første gangs registrering eller bruk angitt i kravene1.

X

  • c) Lambda-koeffisienten ligger utenfor området 1 ± 0,03 eller er ikke i samsvar med produsentens spesifikasjoner.

X

  • d) OBD-avlesning tyder på en alvorlig feil.

X

8.2.2. Utslipp fra motorer med kompresjonstenning

8.2.2.1. Kontrollutstyr for eksosutslipp

Visuell kontroll

  • a) Utslippskontrollutstyr montert av produsenten mangler, er endret eller åpenbart defekt.

X

  • b) Lekkasjer som kan påvirke utslippsmålingene.

X

8.2.2.2. Opasitet

Kjøretøyer registrert eller tatt i bruk før 1. januar 1980 er unntatt fra dette kravet

  • – For kjøretøyer opp til utslippsklasse Euro 5 og Euro V10:

    Måling av røyktetthet ved fri akselerasjon (ingen belastning fra tomgang opp til avreguleringsturtall) i frigir med clutchen tilkoplet, eller OBD-avlesning. Kontrollen av utslipp fra eksosrøret skal være standardmetoden for vurdering av eksosutslipp. På grunnlag av en likeverdighetsvurdering kan medlemsstatene tillate bruk av OBD i samsvar med produsentens anbefalinger og andre krav.

  • – For kjøretøyer fra utslippsklasse Euro 6 og Euro VI11:

    Måling av røyktetthet ved fri akselerasjon (ingen belastning fra tomgang opp til avreguleringsturtall) i frigir med clutchen tilkoplet, eller OBD-avlesning i samsvar med produsentens anbefalinger og andre krav1.

Forkondisjonering av kjøretøyet

  • 1. Kjøretøyer kan kontrolleres uten forkondisjonering selv om det av sikkerhetsmessige årsaker bør påses at motoren er varm og i tilfredsstillende stand.

  • a) For kjøretøyer som er registrert eller tatt i bruk første gang etter den datoen som er angitt i kravene1:

    opasiteten overstiger nivået angitt på produsentmerket på kjøretøyet.

X

  • 2. Krav til forkondisjonering:

    • i) Motoren skal være helt varm, for eksempel skal motoroljens temperatur målt ved hjelp av en sonde i røret for oljepeilepinnen, være minst 80 °C, eller normal driftstemperatur dersom den er lavere, eller motorblokkens temperatur, målt ved infrarødt strålingsnivå, skal være minst like høy. Dersom det er umulig å foreta denne målingen på grunn av kjøretøyets konstruksjon, kan motorens normale driftstemperatur oppnås på en annen måte, f.eks. ved at motorventilatoren settes i gang.

    • ii) Eksosanlegget skal renses ved minst tre sykluser med fri akselerasjon eller ved en tilsvarende metode.

  • b) Dersom disse opplysningene ikke er tilgjengelige, eller kravene1 ikke tillater bruk av referanseverdier:

    • – for sugemotorer: 2,5 m–1,

    • – for turboladede motorer: 3,0 m–1, eller

    • – for kjøretøyer som er angitt i kravene1 eller som er registrert eller tatt i bruk første gang etter den datoen som er angitt i kravene1:

      • 1,5 m–112

      • eller 0,7 m–113

X

Prøvingsmetode:

  • 1. Motoren og eventuell turbolader skal gå på tomgang før hver syklus med fri akselerasjon påbegynnes. For tunge dieseldrevne kjøretøyer betyr dette minst ti sekunder etter at gasspedalen er sluppet.

  • 2. Hver syklus med fri akselerasjon påbegynnes ved at gasspedalen hurtig (dvs. på under ett sekund) og i én bevegelse, uten å være for brå, trykkes helt inn for å oppnå maksimal innsprøyting fra innsprøytingspumpen.

  • 3. Ved hver syklus med fri akselerasjon skal motoren før gasspedalen slippes nå avreguleringsturtallet eller, for kjøretøyer med automatisk gir, hastigheten angitt av produsenten eller, dersom disse opplysningene ikke er tilgjengelige, to tredeler av avreguleringsturtallet. Dette kan for eksempel kontrolleres ved at motorturtallet overvåkes eller ved at det får gå tilstrekkelig tid fra gasspedalen trykkes inn til den slippes, det vil si minst to sekunder for kjøretøyer i gruppe M2, M3, N2 og N3.

  • 4. Kjøretøyer skal nektes godkjenning bare dersom det aritmetiske gjennomsnittet av minst de tre siste syklusene med fri akselerasjon overskrider grenseverdien. Dette gjennomsnittet kan beregnes ved at det ses bort fra verdier som avviker sterkt fra det målte gjennomsnittet, eller oppnås ved en annen statistisk beregning som tar hensyn til de målte verdienes spredning. Medlemsstatene kan begrense antall prøvingssykluser.

  • 5. For å unngå unødige prøvinger kan medlemsstatene nekte godkjenning av kjøretøyer der de målte verdiene etter mindre enn tre sykluser med fri akselerasjon eller etter syklusene med utlufting, ligger betydelig over grenseverdiene. På samme måte kan medlemsstatene for å unngå unødige prøvinger, godkjenne kjøretøyer der de målte verdiene etter mindre enn tre sykluser med fri akselerasjon eller etter syklusene med utlufting, ligger betydelig under grenseverdiene.

8.3. Demping av elektromagnetisk interferens

Radiostøy (X)2

Et av kravene1 er ikke oppfylt.

X

8.4. Andre punkter knyttet til miljøet

8.4.1. Væskelekkasjer

Alle store væskelekkasjer, unntatt vann, som trolig vil skade miljøet eller være en sikkerhetsrisiko for andre trafikanter.

Konstant dråpedannelse, som utgjør en meget alvorlig risiko.

X

X

9. TILLEGGSKONTROLLER AV KJØRETØYER FOR PERSONTRANSPORT I GRUPPE M2 OG M3

9.1. Dører

9.1.1. Inngangs- og utgangsdører

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

  • a) Virker ikke.

X

  • b) Skadet tilstand.

    Vil sannsynligvis forårsake skade.

X

X

  • c) Defekt nødbetjening.

X

  • d) Fjernkontroll av dører eller varslingsinnretninger defekte.

X

  • e) Ikke i samsvar med kravene1.

    Døren ikke bred nok.

X

X

9.1.2. Nødutganger

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte (dersom det er relevant).

  • a) Virker ikke.

X

  • b) Nødutgangsskilter er uleselige.

    Nødutgangsskilter mangler.

X

X

  • c) Hammer til å knuse ruter mangler.

X

  • d) Ikke i samsvar med kravene1.

    Ikke bred nok, eller tilgang sperret.

X

X

9.2. Avduggings- og avisingsanlegg (X)(b)

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

  • a) Virker ikke riktig.

    Påvirker sikker drift av kjøretøyet.

X

X

  • b) Utslipp av giftige gasser eller eksos i fører huset eller kupeen.

    Helsefare for personer om bord.

X

X

  • c) Defekt avisingsanlegg (dersom det er obligatorisk).

X

9.3. Ventilasjons- og varmeanlegg (X)(b)

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

  • a) Virker ikke.

    Helsefare for personer om bord.

X

X

  • b) Utslipp av giftige gasser eller eksos i fører huset eller kupeen.

    Helsefare for personer om bord.

X

X

9.4. Seter

9.4.1. Passasjerseter (herunder seter for medfølgende personale)

Visuell kontroll

Klappseter (dersom det er tillatt) virker ikke automatisk.

Sperrer en nødutgang.

X

X

9.4.2. Førersete (tilleggskrav)

Visuell kontroll

  • a) Defekt spesialutstyr som for eksempel solskjerm.

    Synsfeltet forringet.

X

X

  • b) Vern av føreren utilstrekkelig eller ikke i samsvar med kravene1.

    Vil sannsynligvis forårsake skade.

X

X

9.5. Innvendig belysning og GPS-utstyr (X)(b)

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

Innretning defekt eller ikke i samsvar med kravene1.

Virker ikke i det hele tatt.

X

X

9.6. Ganger, arealer for stående passasjerer

Visuell kontroll

  • a) Gulv utilstrekkelig festet.

    Stabiliteten påvirket.

X

X

  • b) Defekte håndlister eller håndtak.

    Dårlig festet eller ubrukelige.

X

X

  • c) Ikke i samsvar med kravene1.

    Utilstrekkelig bredde eller plass.

X

X

9.7. Trapper og trinn

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte (dersom det er relevant).

  • a) Forringet tilstand.

    Skadet.

    Stabiliteten påvirket.

X

X

X

  • b) Foldbare stigtrinn virker ikke riktig.

X

  • c) Ikke i samsvar med kravene1.

    Utilstrekkelig bredde eller for stor høyde.

X

X

9.8. Anlegg for kommunikasjon med passasjerer (X)2

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

Defekt anlegg.

Virker ikke i det hele tatt.

X

X

9.9. Meldinger (X)(b)

Visuell kontroll.

  • a) Manglende, uriktig eller uleselig melding.

X

  • b) Ikke i samsvar med kravene1.

    Uriktige opplysninger.

X

X

9.10. Krav som gjelder transport av barn. (X)2

9.10.1. Dører

Visuell kontroll

Beskyttelse av dører ikke i samsvar med kravene1 til denne formen for transport.

X

9.10.2. Signalutstyr og spesialutstyr

Visuell kontroll

Signalutstyr eller spesialutstyr mangler eller er ikke i samsvar med kravene1.

X

9.11. Krav til transport av bevegelseshemmede personer (X)2

9.11.1. Dører, ramper og heiser

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

  • a) Virker ikke.

    Sikker drift påvirket.

X

X

  • b) Skadet tilstand.

    Stabiliteten påvirket; vil sannsynligvis forårsake skade.

X

X

  • c) Defekte betjeningsinnretninger.

    Sikker drift påvirket.

X

X

  • d) Defekte varslingsinnretninger.

    Virker ikke i det hele tatt.

X

X

  • e) Ikke i samsvar med kravene1.

X

9.11.2. Sikringsutstyr for rullestol

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

  • a) Virker ikke.

    Sikker drift påvirket.

X

X

  • b) Skadet tilstand.

    Stabiliteten påvirket; vil sannsynligvis forårsake skade.

X

X

  • c) Defekte betjeningsinnretninger.

    Sikker drift påvirket.

X

X

  • d) Ikke i samsvar med kravene1.

X

9.11.3. Signalutstyr og spesialutstyr

Visuell kontroll

Signalutstyr eller spesialutstyr mangler eller er ikke i samsvar med kravene1.

X

9.12. Annet spesialutstyr (X)2

9.12.1. Anlegg for tilberedning av næringsmidler

Visuell kontroll

  • a) Anlegg er ikke i samsvar med kravene1.

X

  • b) Anlegg skadet i en slik grad at det ville være farlig å bruke det.

X

9.12.2. Sanitæranlegg

Visuell kontroll

Anlegg er ikke i samsvar med kravene1.

Vil sannsynligvis forårsake skade.

X

X

9.12.3. Andre innretninger (for eksempel audiovisuelle anlegg)

Visuell kontroll

Ikke i samsvar med kravene1.

Sikker drift av kjøretøyet påvirket.

X

X

1 Kjøretøygruppene som ikke omfattes av dette direktivs virkeområde, tas med til orientering.

2 43 % for semitrailere godkjent før 1. januar 2012.

3 48 % for kjøretøyer som ikke er utstyrt med ABS, eller som er typegodkjent før 1. oktober 1991.

4 45 % for kjøretøyer som er registrert etter 1988, eller fra den datoen som er angitt i kravene, dersom denne datoen inntreffer senere.

5 43 % for semitrailere og slepvogner som er registrert etter 1988, eller fra den datoen som er angitt i kravene, dersom denne datoen inntreffer senere.

6 For eksempel 2,5 m/s2 for kjøretøyer i gruppe N1, N2 og N3 som er registrert første gang etter 1.1.2012.

7 Typegodkjent i samsvar med direktiv 70/220/EØF, forordning (EF) nr. 715/2007, vedlegg I tabell 1 (Euro 5), direktiv 88/77/EØF og direktiv 2005/55/EF.

8 Typegodkjent i samsvar med forordning (EF) nr. 715/2007, vedlegg I tabell 2 (Euro 6) og forordning (EF) nr. 595/2009 (Euro VI).

9 Typegodkjent i samsvar med direktiv 70/220/EØF, forordning (EF) nr. 715/2007, vedlegg I tabell 1 (Euro 5), direktiv 88/77/EØF og direktiv 2005/55/EF.

10 Typegodkjent i samsvar med direktiv 70/220/EØF, vedlegg I tabell 1 (Euro 5) til forordning (EF) nr. 715/2007, direktiv 88/77/EØF og direktiv 2005/55/EF.

11 Typegodkjent i samsvar med vedlegg I tabell 2 til forordning (EF) nr. 715/2007) og forordning (EF) nr. 595/2009 (Euro VI).

12 Typegodkjent i samsvar med grenseverdiene i rad B avsnitt 5.3.1.4 i vedlegg I til direktiv 70/220/EØF, endret ved direktiv 98/69/EF eller senere; rad B1, B2 eller C avsnitt 6.2.1 i vedlegg I til direktiv 88/77/EØF, eller registrert eller tatt i bruk første gang etter 1. juli 2008.

13 Typegodkjent i samsvar med forordning (EF) nr. 715/2007, vedlegg I tabell 2 (Euro 6). Typegodkjent i samsvar med forordning (EF) nr. 595/2009 (Euro VI).

MERKNADER:

1 «Kravene» er fastsatt ved typegodkjenning på datoen for godkjenning, første gangs registrering eller ibruktaking samt ved ettermonteringsforpliktelser eller ved nasjonal lovgivning i registreringsstaten. Disse årsakene til feil gjelder bare dersom det er kontrollert at kravene er oppfylt.

2 (X) angir punkter som gjelder kjøretøyets tilstand og dets egnethet til bruk på vei, men som ikke anses som vesentlige ved teknisk kontroll.

3 Med usikre endringer menes endringer som er ugunstige for kjøretøyets trafikksikkerhet, eller som har uforholdsmessig negative miljøvirkninger.

Vedlegg II

Minstekrav til innhold i en kontrollseddel

Kontrollseddelen som utstedes etter en teknisk kontroll, skal omfatte minst følgende elementer, som angis etter de respektive harmoniserte EU-kodene:

  • 1) Kjøretøyets understellsnummer (VIN).

  • 2) Kjøretøyets registreringsnummer og registreringsstatens nasjonalitetsmerke.

  • 3) Dato og sted for kontrollen.

  • 4) Kilometerstand på kontrolltidspunktet, dersom den er tilgjengelig.

  • 5) Kjøretøygruppe, dersom den er tilgjengelig.

  • 6) Identifiserte mangler og deres alvorsgrad.

  • 7) Resultat av teknisk kontroll.

  • 8) Dato for neste tekniske kontroll eller utløpsdato for det gjeldende sertifikatet, dersom disse opplysningene ikke framgår på annen måte.

  • 9) Kontrollorganisasjonens og kontrollorganets navn og underskrift og identifikasjon av den kontrolløren som er ansvarlig for kontrollen.

  • 10) Andre opplysninger

Vedlegg III

Minstekrav til anlegg og kontrollutstyr for teknisk kontroll

  • I. Anlegg og utstyr

    Tekniske kontroller som foretas i samsvar med de anbefalte metodene angitt i vedlegg I, skal utføres ved hjelp av hensiktsmessige anlegg og hensiktsmessig utstyr. Dette kan eventuelt omfatte bruk av mobile prøvingsenheter. Hvilket kontrollutstyr som kreves, vil være avhengig av hvilke kjøretøygrupper som skal kontrolleres, som beskrevet i tabell I. Anlegg og utstyr skal oppfylle følgende minstekrav:

    • 1) Et prøvingsanlegg med nok plass til å vurdere kjøretøyer og som oppfyller de nødvendige kravene til helse og sikkerhet.

    • 2) Et prøvingsfelt som er stort nok til hver kontroll, en smøregrav eller en løfter, og for kjøretøyer med en største masse på over 3,5 tonn, en innretning som kan løfte et kjøretøy på en av akslene, utstyrt med hensiktsmessig belysning, og om nødvendig med utstyr til utlufting.

    • 3) Ved kontroll av alle kjøretøyer, et rullebremsefelt som kan måle, vise og registrere bremsekreftene og lufttrykket i trykkluftbremseanlegg i samsvar med vedlegg A til standard ISO 21069-1 om tekniske krav til rullebremsefelt eller likeverdige standarder.

    • 4) Ved kontroll av kjøretøyer med en største masse på høyst 3,5 tonn, et rullebremsefelt i samsvar med nr. 3, som ikke nødvendigvis må omfatte registrering av bremsekraft, pedalkraft og lufttrykket i trykkluftbremseanlegg og visning av dette,

      eller

      et platebremsefelt tilsvarende rullebremsefeltet i samsvar med nr. 3, som ikke nødvendigvis må omfatte registrering av bremsekraft, pedalkraft og visning av lufttrykket i trykkluftbremseanlegg.

    • 5) En retardasjonsmåler, der ikke-kontinuerlige måleinstrumenter må registrere/lagre målinger minst 10 ganger per sekund.

    • 6) Utstyr til prøving av trykkluftbremseanlegg, for eksempel manometer, tilkoplinger og slanger.

    • 7) En innretning som måler hjul-/akseltrykk for å bestemme akseltrykkene (valgfritt utstyr for måling av trykket på to hjul, for eksempel hjultrykkvekt og akseltrykkvekt).

    • 8) En innretning for prøving av hjulakselopphenget (innretning for måling av hjulslakk) uten å løfte akselen, som oppfyller følgende krav:

      • a) innretningen skal være utstyrt med minst to motordrevne plater som kan beveges i motsatt retning både på langs og på tvers,

      • b) platenes bevegelse skal kunne styres av operatøren fra kontrollposisjonen,

      • c) for kjøretøyer med en største masse på over 3,5 tonn, skal platene oppfylle følgende tekniske krav:

        • – bevegelse på langs og på tvers på minst 95 mm,

        • – bevegelseshastighet på langs og på tvers på 5-15 cm/s.

    • 9) En lydnivåmåler i klasse II, dersom lydnivå måles.

    • 10) En 4-gassanalysator i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/22/EF13.

    • 11) En innretning for måling av absorpsjonskoeffisienten med tilstrekkelig nøyaktighet.

    • 12) En innstillingsinnretning for frontlykter som gjør det mulig å stille inn den frontlykten som skal kontrolleres, i samsvar med bestemmelsene for innstilling av frontlykter på motorvogner (direktiv 76/756/EØF); lys-/mørkegrensen skal lett kunne ses i dagslys (uten direkte sollys).

    • 13) En innretning for måling av dekkenes mønsterdybde.

    • 14) En innretning for tilkopling av kjøretøyets elektroniske grensesnitt, for eksempel et OBD-skanneverktøy.

    • 15) En innretning for påvisning av lekkasje av LPG/CNG/LNG, dersom slike kjøretøyer kontrolleres.

    Hvilke som helst av de ovennevnte innretningene kan kombineres i en sammensatt innretning, forutsatt at dette ikke påvirker den enkelte innretningens nøyaktighet.

  • II. Kalibrering av måleutstyr

    Med mindre annet er angitt i det relevante unionsregelverket, kan intervallet mellom to påfølgende kalibreringer ikke overstige:

    • i) 24 måneder for måling av vekt, trykk og lydnivå,

    • ii) 24 måneder for måling av krefter,

    • iii) 12 måneder for måling av gassutslipp.

Tabell 2.1 Tabell I(1)

Utstyr som minst kreves for å utføre en teknisk kontroll

Kjøretøyer

Gruppe

Utstyr som kreves til hvert punkt oppført i avsnitt I

Største masse

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

1. Motorsykler

1

L1e

P

x

x

x

x

x

x

L3e, L4e

P

x

x

x

x

x

x

L3e, L4e

D

x

x

x

x

x

x

L2e

P

x

x

x

x

x

x

x

L2e

D

x

x

x

x

x

x

x

L5e

P

x

x

x

x

x

x

x

L5e

D

x

x

x

x

x

x

x

L6e

P

x

x

x

x

x

x

x

L6e

D

x

x

x

x

x

x

x

L7e

P

x

x

x

x

x

x

x

L7e

D

x

x

x

x

x

x

x

2. Kjøretøyer til persontransport

Opp til 3500 kg

M1, M2

P

x

x

x

x

x

x

x

x

x

Opp til 3500 kg

M1, M2

D

x

x

x

x

x

x

x

x

> 3500 kg

M2, M3

P

x

x

x

x

x

x

x

x

x

x

x

x

x

> 3500 kg

M2, M3

D

x

x

x

x

x

x

x

x

x

x

x

x

3. Kjøretøyer til godstransport

Opp til 3500 kg

N1

P

x

x

x

x

x

x

x

x

x

Opp til 3500 kg

N1

D

x

x

x

x

x

x

x

x

> 3500 kg

N2, N3

P

x

x

x

x

x

x

x

x

x

x

x

x

x

> 3500 kg

N2, N3

D

x

x

x

x

x

x

x

x

x

x

x

x

4. Spesialkjøretøyer fra et kjøretøy i gruppe N, T5

Opp til 3500 kg

N1

P

x

x

x

x

x

x

x

x

x

Opp til 3500 kg

N1

D

x

x

x

x

x

x

x

x

> 3500 kg

N2, N3, T5

P

x

x

x

x

x

x

x

x

x

x

x

x

x

> 3500 kg

N2, N3, T5

D

x

x

x

x

x

x

x

x

x

x

x

x

5. Tilhengere

Opp til 750 kg

O1

x

x

> 750-3500 kg

O2

x

x

x

x

> 3500 kg

O3, O4

x

x

x

x

x

x

x

(1) Kjøretøygruppene som ikke omfattes av dette direktivs virkeområde, tas med til orientering.

1 P…bensin (elektrisk tenning); D…diesel (kompresjonstenning)

Vedlegg IV

Minstekrav til kompetanse, opplæring og sertifisering av inspektører

  • 1. Kompetanse

    Før en søker kan godkjennes til en stilling som kontrollør som utfører periodisk teknisk kontroll, skal medlemsstatene eller vedkommende myndigheter kontrollere at vedkommende person:

    • a) har dokumentert kunnskap og forståelse som er relevant for veigående kjøretøyer innenfor følgende områder:

      • – mekanikk,

      • – dynamikk,

      • – kjøretøydynamikk,

      • – forbrenningsmotorer,

      • – materiale og materialbearbeiding,

      • – elektronikk,

      • – elektrisk kraft,

      • – elektroniske kjøretøykomponenter,

      • – anvendelse av IT,

    • b) har minst tre års dokumentert erfaring eller tilsvarende, for eksempel dokumentert veiledning eller dokumenterte studier, samt relevant utdanning innenfor veigående kjøretøyer som angitt ovenfor.

  • 2. Grunn- og oppfriskingsopplæring

    Medlemsstatene eller vedkommende myndigheter skal sikre at kontrollørene får relevante grunn- og oppfriskingsopplæring eller gjennomfører relevante eksamener, herunder i både teoretiske og praktiske deler, for å gjøre dem i stand til å bli godkjent til å utføre teknisk kontroll.

    Grunn- og oppfriskingsopplæringen eller relevant eksamen skal minst inneholde følgende temaer:

    • a) Grunnopplæring eller relevant eksamen

      Den grunnopplæringen som tilbys av medlemsstaten eller av et godkjent opplæringssenter i medlemsstaten, skal minst omfatte følgende temaer:

      • i) kjøretøyteknologi,

        • – bremseanlegg,

        • – styresystemer,

        • – synsfelt,

        • – lysanlegg, belysningsutstyr og elektroniske komponenter,

        • – aksler, hjul og dekk,

        • – understell og karosseri,

        • – forstyrrelser og utslipp,

        • – ytterligere krav til spesialkjøretøyer,

      • ii) prøvingsmetoder,

      • iii) vurdering av mangler,

      • iv) lovfestede krav som gjelder kjøretøyets tilstand med sikte på godkjenning,

      • v) lovfestede krav som gjelder teknisk kontroll,

      • vi) administrative bestemmelser som gjelder godkjenning, registrering og teknisk kontroll av kjøretøyer,

      • vii) anvendelse av IT i forbindelse med kontroll og administrasjon.

    • b) Oppfriskingsopplæring eller relevant eksamen

      Medlemsstatene skal sikre at kontrollørene jevnlig får oppfriskingsopplæring eller gjennomfører en relevant eksamen som tilbys eller fastsettes av medlemsstaten eller av et godkjent opplæringssenter i medlemsstaten.

      Medlemsstatene skal sikre at innholdet i oppfriskingsopplæringen eller relevant eksamen gjør kontrollørene i stand til å vedlikeholde og friske opp nødvendige kunnskaper og ferdigheter knyttet til de emnene som er nevnt i bokstav a) nr. i)-vii) ovenfor.

  • 3. Kompetansesertifikat

    Sertifikatet eller tilsvarende dokumentasjon som er utstedt til en kontrollør som er godkjent til å utføre teknisk kontroll, skal inneholde minst følgende opplysninger:

    • – identifikasjon av kontrolløren (fornavn, etternavn),

    • – kjøretøygruppene som kontrolløren er godkjent til å foreta teknisk kontroll av,

    • – navnet på utstedende myndighet,

    • – utstedelsesdato.

Vedlegg V

Tilsynsorganer

Regler og framgangsmåter som gjelder tilsynsorganer etablert i medlemsstatene i samsvar med artikkel 14, skal omfatte følgende minstekrav:

  • 1. Tilsynsorganenes oppgaver og virksomhet

    Tilsynsorganer skal utføre minst følgende oppgaver:

    • a) Tilsyn med opplæringssentre:

      • – kontrollere om minstekravene til lokaler og kontrollutstyr er oppfylt,

      • – kontrollere at den godkjente enheten oppfyller de obligatoriske kravene.

    • b) Kontroll av kontrollørenes opplæring og eksamener:

      • – kontrollere kontrollørenes grunnopplæring,

      • – kontrollere kontrollørenes periodiske oppfriskingsopplæring,

      • – periodisk oppfriskingsopplæring av tilsynsorganenes sensorer,

      • – gjennomføre eller føre tilsyn med eksamener.

    • c) Revisjon:

      • – forhåndsrevisjon av kontrollorganer før godkjenning,

      • – periodisk ny revisjon av kontrollorganer,

      • – spesialrevisjon ved uregelmessigheter,

      • – revisjon av opplærings-/eksamenssentre.

    • d) Overvåking ved hjelp av tiltak som:

      • – ny kontroll av en statistisk signifikant andel av kontrollerte kjøretøyer,

      • – kontroll ved hjelp av «mystisk kunde» (kan gjennomføres med defekt kjøretøy),

      • – analyse av resultatene av tekniske kontroller (statistiske metoder),

      • – undersøkelse av klagebehandling,

      • – undersøkelse av klager.

    • e) Vurdering av måleresultater ved tekniske kontroller.

    • f) Forslag om tilbakekalling eller midlertidig stans av godkjenningen til kontrollorganer og/eller kontrollører:

      • – dersom vedkommende senter eller kontrollør ikke oppfyller et vesentlig krav til godkjenning,

      • – dersom det påvises store uregelmessigheter,

      • – dersom det stadig forekommer negative resultater fra revisjon,

      • – dersom vedkommende senter eller kontrollør mister sitt gode omdømme.

  • 2. Krav til tilsynsorganet

    Krav som gjelder personale ansatt av et tilsynsorgan, skal omfatte følgende områder:

    • – teknisk kompetanse,

    • – upartiskhet,

    • – standarder for kvalifikasjon og opplæring.

  • 3. Hva regler og framgangsmåter skal omfatte

    Hver medlemsstat eller dets vedkommende myndighet skal fastsette relevante regler og framgangsmåter, som skal omfatte minst følgende:

    • a) Krav til godkjenning av og tilsyn med kontrollorganer:

      • – søknad om godkjenning til å fungere som kontrollorgan,

      • – kontrollorganers ansvarsområder,

      • – besøk før godkjenning, eller besøk, for å kontrollere at alle krav er oppfylt,

      • – godkjenning av kontrollorganer,

      • – periodisk ny kontroll/revisjon av kontrollorganer,

      • – periodiske kontroller av kontrollorganer for å se om de fortsatt overholder gjeldende regler og framgangsmåter,

      • – bevisbaserte, uanmeldte særlige kontroller eller revisjoner av kontrollorganer,

      • – analyse av kontrolldata for å se om det foreligger bevis for manglende overholdelse av gjeldende regler og framgangsmåter,

      • – tilbakekalling eller midlertidig stans av godkjenninger gitt til kontrollorganer.

    • b) Kontrollører på kontrollorganer:

      • – krav for å bli sertifisert kontrollør,

      • – grunnopplæring, oppfriskingsopplæring og eksamener,

      • – tilbakekalling eller midlertidig stans av sertifiseringen til kontrollører.

    • c) Utstyr og lokaler:

      • – krav til kontrollutstyr,

      • – krav til lokalene der kontrollen finner sted,

      • – krav til skilting,

      • – krav til vedlikehold og kalibrering av prøvingsutstyr,

      • – krav til datasystemer.

    • d) Tilsynsorganer:

      • – tilsynsorganenes myndighet,

      • – krav til tilsynsorganenes personale,

      • – klager og klagebehandling.

Fotnoter

1.

EUT C 44 av 15.2.2013, s. 128.

2.

Europaparlamentets holdning av 11. mars 2014 (ennå ikke offentliggjort i EUT) og rådsbeslutning av 24. mars 2014.

3.

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/24/EF av 18. mars 2002 om typegodkjenning av motorvogner med to eller tre hjul, og om oppheving av rådsdirektiv 92/61/EØF (EFT L 124 av 9.5.2002, s. 1).

4.

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/37/EF av 26. mai 2003 om typegodkjenning av jordbruks- eller skogbrukstraktorer, tilhengere og utskiftbare trukne maskiner, samt deres systemer, deler og tekniske enheter, og om oppheving av direktiv 74/150/EØF (EUT L 171 av 9.7.2003, s. 1).

5.

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/46/EF av 5. september 2007 om fastsettelse av en ramme for godkjenning av motorvogner og deres tilhengere, og av systemer, deler og tekniske enheter til slike kjøretøyer (EUT L 263 av 9.10.2007, s. 1).

6.

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/123/EF av 12. desember 2006 om tjenester i det indre marked (EUT L 376 av 27.12.2006, s. 36).

7.

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 765/2008 av 9. juli 2008 om fastsettelse av kravene til akkreditering og markedstilsyn for markedsføring av produkter, og om oppheving av forordning (EØF) nr. 339/93 (EUT L 218 av 13.8.2008, s. 30).

8.

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 182/2011 av 16. februar 2011 om fastsettelse av allmenne regler og prinsipper for medlemsstatenes kontroll med Kommisjonens utøvelse av sin gjennomføringsmyndighet (EUT L 55 av 28.2.2011, s. 13).

9.

Kommisjonsrekommandasjon 2010/378/EU av 5. juli 2010 om vurdering av mangler ved teknisk kontroll i samsvar med direktiv 2009/40/EF (EUT L 173 av 8.7.2010, s. 74).

10.

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/40/EF av 6. mai 2009 om teknisk kontroll av motorvogner og deres tilhengere (EUT L 141 av 6.6.2009, s. 12).

11.

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 715/2007 av 20. juni 2007 om typegodkjenning av motorvogner med hensyn til utslipp fra lette passasjer- og nyttekjøretøyer (Euro 5 og Euro 6) og om tilgang til opplysninger om reparasjon og vedlikehold av kjøretøyer (EFT L 171 av 29.6.2007, s. 1).

12.

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 595/2009 av 18. juni 2009 om typegodkjenning av motorvogner og motorer med hensyn til utslipp fra tunge kjøretøyer (Euro VI), om tilgang til opplysninger om reparasjon og vedlikehold av kjøretøyer, om endring av forordning (EF) nr. 715/2007 og direktiv 2007/46/EF og om oppheving av direktiv 80/1269/EØF, 2005/55/EF og 2005/78/EF (EUT L 188 av 18.7.2009, s. 1).

13.

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004//22/EF av 31. mars 2004 om måleinstrumenter (EUT L 135 av 30.4.2004, s. 1).

Til toppen
Til dokumentets forside