Prop. 150 L (2020–2021)

Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven)

Til innholdsfortegnelse

2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Anmodningsvedtak fra Stortinget

Den 1. juni 2018 oppnevnte regjeringen Etikkinformasjonsutvalget for å vurdere om næringsdrivende bør pålegges en informasjonsplikt knyttet til samfunnsansvar og oppfølging av leverandørkjeder. Bakgrunnen for dette var to anmodningsvedtak:

  • 1) Anmodningsvedtak nr. 890 (2015–2016) av 13. juni 2016: «Stortinget ber regjeringen utrede og vurdere å fremme forslag til lov om åpenhet om produksjonssteder og etikkinformasjon om vareproduksjon til forbrukere og organisasjoner».

  • 2) Anmodningsvedtak nr. 200 (2017–2018) av 12. desember 2017: «Stortinget ber regjeringen om å nedsette et utvalg med bred representasjon som skal utrede en eventuell lov om etikkinformasjon, dens virkeområde, hva loven skal omfatte og hvem den skal gjelde for. Utvalget bør i tillegg vurdere hvordan en lov om etikkinformasjon kan sikre forbrukernes og organisasjoners rett til informasjon ut over lover og andre verktøy som finnes i dag.»

I innst. 384 S (2015–2016) som lå til grunn for anmodningsvedtak nr. 890, viser forslagsstillerne til at lave lønninger, overtidspress, dårlig sikkerhet og mangel på respekt for fagforeningsarbeid preger store deler av vareproduksjonen for verdensmarkedet, og at norske forbrukere har lite informasjon og få rettigheter når det gjelder innsyn og kunnskap om hvordan varer er produsert.

2.2 Utredning av det juridiske handlingsrommet

Som et ledd i arbeidet med å følge opp anmodningsvedtak nr. 890 av 13. juni 2016 ga departementet i 2017 Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiik i oppdrag å utrede det juridiske handlingsrommet norske myndigheter har til å innføre lovregler om etikkinformasjon. Simonsen Vogt Wiik vurderte om nasjonalt regelverk, EØS-rettslige forpliktelser eller bilaterale/multilaterale avtaler, herunder WTO-avtalen, ville være til hinder for eller kreve bestemte tilpasninger i en eventuell etikkinformasjonsplikt. Simonsen Vogt Wiik leverte sin utredning sommeren 2017. Der konkluderte de med at det finnes et visst handlingsrom for å kunne pålegge næringsdrivende en etikkinformasjonsplikt. En oppsummering av utredningen ligger som vedlegg i Etikkinformasjonsutvalgets rapport Åpenhet om leverandørkjeder. Se også omtale i Etikkinformasjonsutvalgets rapport kapittel 7.

2.3 Etikkinformasjonsutvalget

2.3.1 Oppnevning og mandat

Etikkinformasjonsutvalget ble nedsatt 1. juni 2018. Regjeringen viste i mandatet til at mange forbruksvarer blir produsert i land hvor vernet av arbeidere er svakere enn i Norge, og at lønn man ikke kan leve av, barnearbeid, anstendig arbeidstid, og manglende organisasjonsfrihet er blant utfordringene i den globale varehandelen.

Regjeringen la i mandatet til grunn at formålet med en etikkinformasjonsplikt vil være at forbrukere og organisasjoner skal få informasjon om hvordan næringsdrivende arbeider for å ivareta grunnleggende rettigheter og anstendige arbeidsvilkår for arbeidere i leverandørkjeder. Ifølge mandatet skal forbrukere med dette kunne gjøre mer informerte kjøpsvalg. Informasjonsplikten skal også bidra til å øke næringsdrivendes innsats for å sørge for anstendige arbeidsforhold for arbeidere i egne leverandørkjeder.

Utvalgets mandat var todelt. For det første skulle utvalget utrede om det er mulig og hensiktsmessig å pålegge næringsdrivende å gi informasjon til forbrukere og organisasjoner om hvilke produksjonssteder som benyttes i vareproduksjonen og hvordan næringsdrivende arbeider med samfunnsansvar og oppfølging av leverandørkjeden. Utvalget skulle også vurdere konsekvensene av en slik informasjonsplikt. For det andre, dersom utvalget kom frem til at lovregulering er mulig og hensiktsmessig, skulle utvalget vurdere hvilke næringsdrivende som burde pålegges en slik plikt og hvordan denne burde håndheves.

Ifølge mandatet skulle utvalgets vurderinger ses opp mot relevant nasjonalt regelverk, EØS-retten, WTO-forpliktelser og annet internasjonalt regelverk Norge er bundet av, jf. utredningen til Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiik om det juridiske handlingsrommet, se punkt 2.2.

Departementet utvidet mandatet 27. august 2019, slik at utvalget også ble bedt om å utforme et konkret lovforslag.

Følgende medlemmer ble oppnevnt som utvalgsmedlemmer:

  • Professor Ola Mestad, Universitetet i Oslo, leder

  • Professor Caroline Dale Ditlev-Simonsen, Handelshøyskolen BI

  • Førsteamanuensis Lars Jacob Tynes Pedersen, Norges Handelshøyskole

  • Postdoktor Mark Taylor, Universitetet i Oslo

  • Steinar J. Olsen, Stormberg AS

  • Bente Øverli, Forbrukertilsynet

  • Jon Vea, NHO

  • Gro Granden, LO

  • Heidi Furustøl, Initiativ for Etisk Handel (nåværende Etisk handel Norge)

  • Camilla Skjelsbæk Gramstad, Virke

Se omtale av Etikkinformasjonsutvalgets mandat i utvalgsrapporten Åpenhet om leverandørkjeder kapittel 3.

2.3.2 Rapport og lovforslag

Etikkinformasjonsutvalget startet sitt arbeid i august 2018. Utvalget overleverte en delrapport til departementet i juni 2019 der det konkluderer med at det vil være hensiktsmessig å innføre en lovpålagt etikkinformasjonsplikt. I delrapporten viser utvalget blant annet til at en lovpålagt informasjonsplikt vil kunne bidra til mer åpenhet og innsyn i globale verdikjeder som på sikt kan bidra til bedre vern av grunnleggende rettigheter og arbeidsvilkår i leverandørkjeden. Utvalget valgte derfor i tråd med mandatet å gå videre og utrede virkeområdet, hvordan informasjonsplikten bør utformes og håndheves, samt konsekvensene av en lovregulering. Utvalget startet også arbeidet med et konkret lovforslag da mandatet senere ble utvidet til å omfatte dette. Den endelige rapporten Åpenhet om leverandørkjeder ble overlevert til departementet den 28. november 2019.

I rapportens del I gjør utvalget rede for utvalgets mandat og arbeid, drivkrefter og rammer for utredningen, sentrale utviklingstrekk og rettslige rammer for utvalgets arbeid. Del I inneholder også utvalgets vurderinger og lovforslag, samt økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget.

I rapportens del II gjør utvalget rede for utviklingen og utfordringer i global vare- og tjenesteproduksjon og handel, samfunnsansvar og oppfølging av leverandørkjeder, samt FNs bærekraftmål og 2030-agendaen, internasjonale rammeverk i FN, ILO og OECD. Utvalget gjør også rede for regulering og politikk i EU og i enkeltland, relevant norsk rett, og krav og forventninger til samfunnsansvar fra det offentlige. Utvalget redegjør også for forbrukernes interesser og det kollektive engasjementet knyttet til åpenhet og anstendig arbeid i virksomheter og leverandørkjeder. Utvalgets redegjørelse i del II danner bakgrunnen for forslaget til en åpenhetslov.

Utvalget foreslår en lov om virksomheters åpenhet om leverandørkjeder, kunnskapsplikt og aktsomhetsvurderinger (åpenhetslov). Loven skal sikre at forbrukere, organisasjoner, fagforeninger og andre får tilgang til informasjon om grunnleggende menneskerettigheter og arbeidsforhold i virksomheter og i leverandørkjeder, og bidra til å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeid. Utvalget foreslår at loven gjelder for virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge.

Utvalget foreslår at alle virksomheter pålegges å ha kunnskap om vesentlig risiko for negativ påvirkning på grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeid i egen virksomhet og i virksomhetens leverandørkjeder. Det foreslås også at forbrukere, organisasjoner og andre ved forespørsel har rett til å få informasjon om disse forholdene, med enkelte unntak.

Utvalget foreslår at større virksomheter pålegges å gjennomføre aktsomhetsvurderinger for å kartlegge, forhindre og begrense negativ påvirkning på grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeid, og gjøre rede for hvordan dette håndteres. Utvalget foreslår at virksomhetene skal offentliggjøre aktsomhetsvurderingene og resultatet av disse.

Utvalgets flertall foreslår at virksomheter som omsetter varer til forbrukere, skal offentliggjøre informasjon om hvilket produksjonssted som benyttes i vareproduksjonen, dvs. stedet der produktet hovedsakelig er satt sammen til slutt før det selges. Utvalget foreslår en forskriftshjemmel for å kunne unnta sektorer eller grupper fra denne plikten.

Utvalget foreslår Forbrukertilsynet som tilsynsorgan, med Markedsrådet som klageinstans. Tilsynsorganet får ansvar for veiledning, kontroll, klagebehandling og håndheving. Utvalget foreslår sanksjonsmuligheter, herunder tvangsmulkt og overtredelsesgebyr, for manglende etterlevelse av informasjonspliktene.

Utvalgsrapporten og lovutkastet er enstemmig vedtatt av utvalgets medlemmer, med unntak av en mindretallsdissens til forslaget om offentliggjøring av informasjon om produksjonssted, og forslaget om adgangen til å fremsette et informasjonskrav muntlig, se nærmere omtale i proposisjonens punkt 8.3 og 8.4.

2.3.3 Konsekvensutredning

Departementet har i forbindelse med arbeidet med forslaget til åpenhetslov innhentet en vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser av Etikkinformasjonsutvalgets lovforslag. Konsekvensutredningen, utarbeidet av Oslo Economics og KPMG, bygger på utvalgets vurderinger av økonomiske og administrative konsekvenser, men konkretiserer og tallfester i større grad hvilke konsekvenser en slik lov kan få for ulike virksomheter innenfor ulike bransjer. Se nærmere omtale i punkt 10 om økonomiske og administrative konsekvenser.

2.4 Høringen

Etikkinformasjonsutvalgets rapport Åpenhet om leverandørkjeder og forslag til lov om virksomheters åpenhet om leverandørkjeder, kunnskapsplikt og aktsomhetsvurderinger ble sendt på alminnelig høring fra 19. desember 2019 til 23. mars 2020. Flere høringsinstanser fikk ved forespørsel utsatt høringsfrist på grunn av Covid-19 situasjonen. Departementet mottok til sammen 76 høringssvar. I tillegg mottok departementet to høringssvar fra privatpersoner.

Høringen har avdekket en bred støtte til en åpenhetslov, og flere høringsinstanser uttrykker at Etikkinformasjonsutvalget har gjort et grundig arbeid. En del høringsinstanser har likevel innspill til lovens saklige virkeområde, innretning og hvordan det kan sikres at loven blir effektiv og praktisk gjennomførbar. Enkelte høringsinstanser, som blant annet Regelrådet, mener at lovforslaget er for byrdefullt og vanskelig å gjennomføre for virksomhetene, særlig for mindre virksomheter.

Følgende instanser fikk høringsnotatet til uttalelse:

  • Departementene

  • Arbeids- og velferdsdirektoratet

  • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

  • Direktoratet for forvaltning og IKT

  • Datatilsynet

  • Domstoladministrasjonen

  • Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland

  • Finanstilsynet

  • Forbruker Europa

  • Forbrukerrådet

  • Forbrukertilsynet

  • Fylkesmennene (nå statsforvalterne)

  • Helsedirektoratet

  • Konkurransetilsynet

  • Mattilsynet

  • Miljødirektoratet

  • Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKOM)

  • Norad – Direktoratet for utviklingssamarbeid

  • Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv

  • Norsk senter for menneskerettigheter

  • OsloMet – storbyuniversitetet

  • Regelrådet

  • Regjeringsadvokaten

  • Riksadvokaten

  • Statens legemiddelverk

  • Statens sivilrettsforvaltning

  • Universitetet i Bergen

  • Universitetet i Oslo – Det juridiske fakultet

  • Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

  • Norges institusjon for menneskerettigheter

  • Riksrevisjonen

  • Sivilombudsmannen

  • Fylkeskommunene

  • Bergen kommune

  • Kristiansand kommune

  • Oslo kommune

  • Stavanger kommune

  • Trondheim kommune

  • Innovasjon Norge

  • Norges Bank

  • Statkraft AS

  • Abelia Foreningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO

  • Advokatforeningen

  • Akademikerne

  • Amnesty International Norge

  • BAMA

  • Bellona

  • Bergans

  • Boligprodusentenes Forening

  • Byggenæringens Landsforening

  • Byggmesterforbundet

  • Caritas Norge

  • Changemaker

  • ClampOn

  • Coop Norge SA

  • Culina

  • Dagligvareleverandørenes forening

  • Den Norske Dommerforening

  • Den Norske Revisorforening

  • DNV GL

  • DOF Subsea AS

  • EL & IT Forbundet

  • Energi Norge

  • Entreprenørforeningen - Bygg og anlegg

  • Equinor

  • Eurosko

  • Fairtrade Norge

  • Fellesrådet for Afrika

  • Finans Norge

  • Finansieringsselskapenes forening

  • Footstep AS

  • Forbruksforskningsinstituttet SIFO

  • FOKUS - Forum for kvinner og utviklingsspørsmål

  • Framtiden i våre hender

  • Frelsesarmeen

  • Friele

  • Grieg Star

  • H & M

  • Handel og Kontor

  • Handelshøyskolen BI

  • Hope for Justice Norge AS

  • Hovedorganisasjonen Virke

  • IKEA

  • IKT-Norge

  • IndustriAll

  • Initiativ for etisk handel

  • Juridisk rådgivning for kvinner

  • Jussbuss - Juss-studentenes rettsinformasjon

  • Kirkens Nødhjelp

  • Landsorganisasjonen i Norge (LO)

  • Maler- og Byggtapetsermestrenes Landsforbund

  • Menneskerettighetshuset

  • Mester Grønn

  • Miljømerking

  • Miljøorganisasjonen Zero

  • NHO Transport

  • Norges Bilbransjeforbund

  • Norges Bondelag

  • Norges Byggmesterforbund

  • Norges Fiskarlag

  • NorgesGruppen ASA

  • Norges Handelshøyskole

  • Norges Juristforbund

  • Norges Kemner- og kommunekassererforbund

  • Norges KFUK-KFUM

  • Norges Kristne Råd

  • Norges Naturvernforbund

  • Norges Rederiforbund

  • Norges Skogeierforbund

  • Norsif (Norsk forum for ansvarlige og bærekraftige investeringer)

  • Norsk Bedriftsforbund

  • Norsk Bergindustri

  • Norsk Bonde- og småbrukarlag

  • Norsk Fiskeoppdretteres Forening

  • Norsk Forening for Bygge- og entrepriserett

  • Norsk Gjenvinning

  • Norsk Hydro ASA

  • Norsk Industri

  • Norsk Journalistlag

  • Norsk olje og gass

  • Norsk Reiselivsforum

  • Norsk Tjenestemannslag

  • Norske Boligbyggelags Landsforbund SA

  • Norske Inkassobyråers Forening

  • Norske Maritime leverandører

  • Norwegian Air Shuttle ASA

  • Norwegian-African Business Association

  • Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

  • Næringslivets Servicekontor for Markedsrett

  • Orkla

  • Raftostiftelsen

  • RE: ACT

  • Redd Barna

  • Regnskap Norge

  • Regnskogfondet

  • Rørentreprenørene Norge

  • SAS Norge

  • Skeidar

  • SMB Norge

  • Spire

  • Stiftelsen Elektronikkbransjen

  • Telenor Norge AS

  • Transparency international Norge

  • UN Global Compact Norge

  • UNICEF Norge

  • UNIO - Hovedorganisasjon for universitets- og høyskoleutdannede

  • Utviklingsfondet

  • Varner

  • Widerøes Flyveselskap AS

  • WWF – Verdens naturfond

  • Yara Norge AS

  • Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS)

Følgende instanser har kommet med realitetsuttalelser:

  • Forsvarsdepartementet

  • Justis- og beredskapsdepartementet

  • Helse- og omsorgsdepartementet

  • Klima- og miljødepartementet

  • Nærings- og fiskeridepartementet

  • Utenriksdepartementet

  • Arbeids- og velferdsdirektoratet

  • Digitaliseringsdirektoratet

  • Forbrukertilsynet

  • Forbrukerrådet

  • Forskargruppa for EU-/EØS-, konkurranse- og markedsrett ved UiB

  • Norges OECD-kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv

  • Regelrådet

  • Universitetet i Bergen

  • Norges institusjon for menneskerettigheter

  • Bergen kommune

  • Innlandet fylkeskommune

  • Oslo kommune

  • Viken fylkeskommune

  • Bane nor

  • Statkraft AS

  • Advokatforeningen

  • Akademikerne

  • Amnesty International Norge

  • Byggenæringens Landsforening

  • BDO AS

  • Changemaker

  • Coretta og Martin Luther King Instituttet for Fredsarbeid

  • Etisk handel Norge

  • Equinor

  • Fair play bygg Oslo og omegn

  • Fairtrade Norge

  • Fellesrådet for Afrika

  • Finans Norge

  • Finansieringsselskapenes forening

  • Fiskarlaget Nord

  • FOKUS – Forum for kvinner og utviklingsspørsmål

  • Forum for utvikling og miljø

  • Framtiden i våre hender (hovedorganisasjon)

  • Framtiden i våre hender (Oslo lokallag)

  • Framtiden i våre hender (Trondheim Studentlag)

  • Framtiden i våre hender (privatpersoner)

  • Frelsesarmeen

  • Hope for Justice AS

  • Hovedorganisasjonen Virke

  • KFUK-KFUM

  • Kirkens nødhjelp og Norges Kristne Råd

  • Kongsberg Gruppen ASA

  • KS Bedrift

  • Latin-Amerikagruppene i Norge

  • Landsorganisasjonen i Norge (LO)

  • Norges Bondelag

  • Norges Fiskarlag

  • Nordland fylkes fiskarlag

  • Norsk Journalistlag

  • Norges Miljøvernforbund

  • Norges Rederiforbund

  • Norsk Hydro ASA

  • Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

  • Mester Grønn

  • Orkla ASA

  • Raftostiftelsen

  • Redd Barna

  • Regnskap Norge

  • Regnskogfondet

  • Responsible Business Advisors (RBA)

  • Standard Norge

  • Stiftelsen Elektronikkbransjen

  • Spire

  • Tekna

  • Telenor ASA

  • Unicef Norge

  • Yara International ASA

  • Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

Følgende instanser har svart at de ikke har merknader:

  • Samferdselsdepartementet

  • Riksadvokaten

2.5 Undersøkelser om ansvarlig næringsliv

2.5.1 OECDs kontaktpunkt sin undersøkelse om ansvarlig næringsliv 2020

Norges OECD-kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv gjennomførte ved årsskiftet 2019/2020 en undersøkelse om norske næringslivslederes kjennskap og arbeid med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Undersøkelsen består av en spørreundersøkelse blant 600 næringslivsledere i norske bedrifter. 253 av disse er ledere i bedrifter med internasjonal virksomhet, det vil si at de har oppgitt at bedriften har eiere, investeringer, produksjon, eksport, egenimport eller import via agenter utenfor Norge. Det ble i tillegg gjennomført syv semistrukturerte dybdeintervjuer.

Resultatene fra kontaktpunktets undersøkelse viser at frivillighet ikke har bidratt til norske selskapers etterlevelse av OECDs retningslinjer og forventningene om å gjøre aktsomhetsvurderinger. Undersøkelsen viser at det er lav kjennskap til OECDs retningslinjer blant norske bedriftsledere. 30 prosent av bedriftsledere med utenlandsvirksomhet opplyser at de kun har hørt om OECDs retningslinjer, 7 prosent har satt seg litt inn i dem og 2 prosent kjenner retningslinjene godt. Mange bedrifter (50 prosent) har retningslinjer for ansvarlig næringsliv eller bærekraft. Andelen med skriftlige retningslinjer er høyere blant bedrifter med utenlandsvirksomhet enn blant bedriftene uten utenlandsvirksomhet (60 mot 43 prosent). Kun 19 prosent av bedriftene med utenlandsvirksomhet har skriftlige retningslinjer som viser til OECDs retningslinjer. Totalt oppgir 35 prosent av bedriftslederne at selskapet rapporterer systematisk på ansvarlig næringsliv.

FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper anbefaler at selskaper gjennomfører aktsomhetsvurderinger. Totalt oppgir 50 prosent av norske bedrifter at de gjennomfører aktsomhetsvurderinger. Andelen er noe høyere (54 prosent) blant bedriftene med utenlandsvirksomhet. Bedriftene som gjennomfører aktsomhetsvurderinger, ble spurt om på hvilke(t) område dette ble gjort:

  • 45 prosent oppgav at de har gjennomført kartlegging av miljø- og klimarisiko,

  • 34 prosent har kartlagt arbeidstakerrettigheter,

  • 16 prosent har kartlagt korrupsjonsrisiko,

  • 15 prosent har kartlagt menneskerettigheter,

  • 58 prosent oppgir «andre kartlegginger» som HMS, omdømme og kunder.

Bedriftene ble videre spurt om i hvilket ledd risikokartleggingen ble gjort. 91 prosent oppgir at de gjør aktsomhetsvurderinger i egen virksomhet. Det er kun 40 prosent som kartlegger forhold i leverandørkjeden, og 27 prosent hos forretningsforbindelser.

Kun 19 prosent av bedriftene med utenlandsvirksomhet oppgir at de har mottatt veiledning om ansvarlig næringsliv fra det offentlige, mens 39 prosent svarer ja på spørsmål om bedriften har behov for mer veiledning på ansvarlig næringsliv. 45 prosent av bedriftene med utenlandsvirksomhet har behov for mer kunnskap for å kartlegge risiko og mulig negativ effekt på mennesker, samfunn og miljø.

Både UNGP og OECDs retningslinjer uttrykker forventninger til at selskap skal ha klage- og varslingsordninger. Kontaktpunktets undersøkelse viser imidlertid at kun 36 prosent av bedriftslederne oppgir at de har en klageordning knyttet til ansvarlig næringsliv. 58 prosent oppgir at selskapet ikke har dette. Andelen som har en varsling- og klageordning, øker med antall ansatte i bedriften.

2.5.2 Amnesty Business Rating 2019

Amnesty International Norge gjennomførte i tidsperioden august til november 2019 en undersøkelse blant 69 virksomheter med formål å undersøke i hvilken utstrekning norske selskaper er eksponert for risiko for å krenke menneskerettigheter og hvor godt rustet de er til å håndtere denne risikoen. I undesøkelsen er følgende fire næringssektorer kartlagt:

  • 1. Energi, olje og gass,

  • 2. Shipping, offshore og fiskeri,

  • 3. Konsum, handel og tjenester,

  • 4. Industri, bygg og anlegg.

Undersøkelsen viser at alle selskapene har retningslinjer på menneskerettigheter, og 94 prosent har opplæring av sine ansatte. Men bare 38 prosent har en referanse til OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Bare 36 prosent har en referanse til FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP). 62 prosent oppgir referanse til FNs verdenserklæring.

Ifølge undersøkelsen har norske selskaper en økt eksponering for risiko for å bryte menneskerettighetene sammenlignet med hva som fremkommer av tilsvarende undersøkelse utført i 2017. Undersøkelsen viser at risikoeksponeringen er høyest innenfor shipping, offshore og fiskeri, samt industri, bygg og eiendom. Til tross for dette, oppgir hele 91 prosent av selskapene innenfor industri, bygg og eiendom at de ikke opplever en stor risiko for at de krenker menneskerettighetene. Det samme oppgir 73 prosent av selskapene i shipping, offshore og fiskeri.

47 av selskapene, dvs. 68 prosent, oppgir at de har kartlagt risikoen for at virksomheten krenker menneskerettighetene. 70 prosent oppgir at de rapporterer om menneskerettigheter i års- eller bærekraftsrapport.

48 prosent av selskapene oppgir at de har problemer med å kontrollere leverandørkjeden. Innenfor industri, bygg og eiendom gjelder det hele 64 prosent av selskapene. 32 prosent av alle selskapene har problemer med å innhente korrekt og fullstendig informasjon og 35 prosent har problemer med å fange opp når det skjer menneskerettighetsbrudd.

Når det gjelder positive effekter av arbeidet med menneskerettigheter, oppgir 51 prosent at bedriftens renommé forbedres, 54 prosent at bedriften oppfattes mer attraktiv på arbeidsmarkedet, og 55 prosent at det styrker selvtilliten hos de ansatte. 6 prosent oppgir at de ikke ser noen positive effekter av arbeidet med menneskerettigheter.

I undersøkelsen fikk selskapene også spørsmål om innføringen av en lov som pålegger næringslivet å gjennomføre forpliktende aktsomhetsvurderinger. 60 prosent av selskapene i undersøkelsen svarte at de støtter at det innføres en aktsomhetslov for næringslivet. Det pekes blant annet på at loven må være klar og tydelig for at selskapene skal ha mulighet til å etterleve den. Loven må være gjennomførbar, relevant og funksjonell, og være forankret i internasjonale prinsipper. Dessuten må loven sikre tettere oppfølging og tilsyn fra myndighetene slik at loven etterleves.

Til dokumentets forside