Prop. 161 L (2020–2021)

Endringer i domstolloven mv. (signatur og elektronisk forkynnelse)

Til innholdsfortegnelse

6 Økonomiske og administrative konsekvenser

Lovforslagene tilrettelegger for en mer moderne og fleksibel saksbehandling i domstolene, hos namsmannen og ved forkynnelser.

Domstolloven åpner allerede for elektronisk signatur og elektronisk forkynnelse. Forslagene i denne proposisjonen innfører følgelig ikke nye fenomener, men utfyller dagens regler. I så måte antas forslagene å ville være ressursbesparende. Innføring av nye arbeidsmåter vil samtidig kreve omstilling og tekniske tilpasninger, særlig i en tidlig fase. Det vil også kunne bli behov for veiledning overfor brukere og andre som berøres av endringene. Aktørene har imidlertid opparbeidet seg erfaring med nye tekniske løsninger under koronapandemien, slik at belastningene ved omstilling vil være mindre nå enn ellers.

Lovforslaget om elektronisk signatur og andre fremgangsmåter for signering i domstolene muliggjør undertegning av rettslige avgjørelser, rettsforlik og rettsbøker uten oppmøte i domstolen. Økt bruk av e-signatur vil kunne medføre besparelser i form av sparte reisekostnader og spart reisetid. Det som signeres elektronisk, trenger ikke å foreligge på papir. Dermed spares også utgifter til papir, blekk og så videre. Dette gir økt fleksibilitet og kan være ressursbesparende for meddommere, som kan slippe å reise til domstolen i ens ærend for å underskrive dokumenter. Innsparingene på dette området antas imidlertid å ville bli små, siden utgifter til meddommere som utelukkende kan tilskrives signering av dokumenter, er svært lave. Tilbakemeldingene om erfaringer med de midlertidige reglene, gir samlet sett grunn til å anta at lovforslaget kan ha positive konsekvenser for domstolenes tids- og ressursbruk.

Elektronisk signatur kan hjemles direkte i domstolloven § 197 a, slik bestemmelsen lyder i dag. Det foreslås ingen realitetsendringer når det gjelder e-signatur. Forslaget medfører dermed i seg selv ingen økonomiske og administrative konsekvenser for domstolene.

Forslaget til forskriftshjemmel for å gi regler om ulike fremgangsmåter for signering, medfører i seg selv ingen økonomiske og administrative konsekvenser. Konsekvensene av fremgangsmåtene det er aktuelt å gi regler om i forskrift, må vurderes ved fastsettelsen av de nærmere reglene.

Forslaget om endringer i tvangsfullbyrdelsesloven § 5-19, som gir domstolloven § 197 a tilsvarende anvendelse ved signering av namsbøker, kan gi større fleksibilitet og være ressursbesparende for namsmannen.

Lovforslaget om elektronisk forkynnelse vurderes å ha positive konsekvenser for det offentlige og befolkningen. Dersom det tas i bruk hensiktsmessige tekniske løsninger og etableres gode rutiner, antas elektronisk forkynnelse å kunne utføres mer effektivt og rimeligere enn andre forkynnelsesformer. Domstolene har fremhevet at sein postgang kan gjøre saksavviklingen mindre smidig og forlenge saksbehandlingstidene. Landbruks- og matdepartementet viste i høringssvaret sitt til at dagens regler om postforkynnelse av jordskifterettenes avgjørelser bidrar til å forlenge saksbehandlingstiden i alle sakstyper etter jordskiftelova. I den utstrekning elektronisk forkynnelse erstatter postforkynnelse, vil forkynnelsesformen medføre sparte portoutgifter. Forkynnelsesformen vil videre kunne bidra til å motvirke unødige utsettelser av rettssaker. Elektronisk forkynnelse antas i noen tilfeller også å kunne avlaste stevnevitnefunksjonen.

For øvrig vises det til Prop. 62 L (2017–2018) kapittel 6.

Til forsiden