5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget om å endre forskriftshjemmelen i vergemålsloven § 30 annet ledd, slik at det i forskrift kan gjøres andre unntak fra hovedregelen om at godtgjøring og utgifter til vergen skal dekkes av personen som har verge, jf. punkt 3.4, har i seg selv ikke vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

Departementet foreslo i høringsnotat 16. september 2024 om endringer i vergemålsloven og vergemålsforskriften – godtgjøring til verger mv. (saksnr. 24/5721) en ny forskriftsbestemmelse om at statsforvalteren kan dekke godtgjøringen og utgiftene til vergen, når det etter en konkret vurdering fremstår urimelig at en mindreårig skal dekke godtgjøringen til egen verge. Dersom et slikt unntak innføres, vil det ha økonomiske konsekvenser for staten, selv om det allerede i dag i hovedsak er slik at statsforvalteren dekker godtgjøringen til oppnevnte verger for mindreårige. De senere årene har statsforvalterne årlig behandlet om lag 4 000 søknader om godtgjøring i slike saker. Andelen vedtak hvor den mindreårige som har fått oppnevnt verge selv står som betaler, var i både 2023 og 2024 på om lag 7 prosent. I 2024 registrerte statsforvalteren godtgjøring betalt av mindreårige personer med oppnevnte verger på til sammen 1,4 millioner kroner. Tilsvarende tall for 2023 var på 1,5 millioner kroner.

Det er vanskelig å anslå i hvor mange saker statsforvalteren vil vurdere at det fremstår særlig urimelig at en mindreårig med midler skal dekke godtgjøringen selv. Hvis det forutsettes at statsforvalteren kommer til at det er særlig urimelig at vedkommende selv skal dekke kostnadene til verge selv i alle sakene, vil det innebære en merkostnad for staten på om lag 1,5 millioner kroner i året. Hvis statsforvalteren kommer til at staten skal dekke godtgjøringen i hver tredje sak, vil det innebære en merkostnad på om lag en halv million kroner i året. Departementet la i høringsnotatet til grunn at disse merutgiftene, dersom det i forskrift inntas en slik unntakshjemmel, skal dekkes innenfor Justis- og beredskapsdepartementets rammer.

Forslaget om å endre vergemålsloven § 75 fjerde ledd, slik at det slås fast at søksmål med krav om endring eller opphevelse av dom om begrensninger i rettslig handleevne skal reises mot staten ved statsforvalteren, vil ikke medføre vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Håndteringen av slike søksmål vil bli noe mer effektiv, ved at statsforvalteren kan håndtere saken umiddelbart uten først å innhente fullmakt fra departementet via Statens sivilrettsforvaltning.