Prop. 208 LS (2020–2021)

Lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer og samtykke til deltagelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2019/2088 og forordning (EU) 2020/852

Til innholdsfortegnelse

4 Nærmere om kravene i forordningene

4.1 Offentliggjøringsforordningen

4.1.1 Definisjoner

Det følger av offentliggjøringsforordningen artikkel 2 nr. 17 at det med bærekraftig investering menes en investering i en økonomisk aktivitet som bidrar til å nå et miljømål eller et sosialt mål, og som ikke er til vesentlig skade for noen av disse målene. I tillegg kreves det at virksomhetene det investeres i, følger god styringspraksis.

Det fremgår av forordningen artikkel 2 nr. 22 at det med begrepet bærekraftsrisiko menes risikoen for miljømessige, sosiale eller styringsrelaterte hendelser eller omstendigheter som kan ha en faktisk, eller mulig vesentlig negativ innvirkning på investeringens verdi. Begrepet bærekraftsfaktorer er i forordningen artikkel 2 nr. 24 definert som miljømessige, sosiale og arbeidstakerrelaterte forhold, samt forhold som angår menneskerettigheter og bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser.

4.1.2 Opplysninger på foretakenes nettsider

Offentliggjøringsforordningen stiller krav til opplysningene som finansmarkedsdeltagere og finansrådgivere skal publisere på sine nettsider. Artikkel 12 stiller krav om at informasjonen skal holdes oppdatert, og at det ved endringer skal publiseres en redegjørelse for endringene på samme nettsted.

Etter artikkel 3 skal finansmarkedsdeltagere og finansrådgivere publisere opplysninger om foretakets retningslinjer for integrering av bærekraftsrisiko i investeringsbeslutninger og i utøvelsen av investerings- og forsikringsrådgivning. Forordningen artikkel 4 angir et «følg eller forklar»-prinsipp med hensyn til offentliggjøring av informasjon om negative virkninger av foretakets investeringsbeslutninger og rådgivningsvirksomhet. Foretak som gir informasjon om negative virkninger av foretakets virksomhet på bærekraftsfaktorer, skal opplyse om hvilke retningslinjer og prosesser som foretaket har anvendt i disse vurderingene. Hvis foretakene ikke tar hensyn til slike negative virkninger, skal dette begrunnes. Finansmarkedsdeltagere som defineres som store foretak eller morforetak i stort konsern etter regnskapsdirektivet,1 skal alltid offentliggjøre slik informasjon. Opplysningskravene etter artikkel 4 gjelder på foretaksnivå.

Finansmarkedsdeltagere som markedsfører finansielle produkter som skal fremme bærekraft eller har bærekraftige investeringer som formål, skal etter artikkel 10 offentliggjøre beskrivelser av de miljømessige eller sosiale egenskapene eller det bærekraftige investeringsformålet for hvert enkelt produkt. Aktørene skal også informere om metodene som brukes for å vurdere, måle og overvåke de miljømessige eller sosiale egenskapene eller innvirkningen av de bærekraftige investeringene som er valgt for det finansielle produktet.

Artikkel 15 gir særskilte regler for hvordan pensjonsforetak og forsikringsformidlere skal gi informasjon til sine kunder. Artikkel 5 stiller krav om at finansmarkedsdeltagere og finansrådgivere i sine retningslinjer om godtgjørelser skal inkludere informasjon om hvordan retningslinjene er i samsvar med integrering av bærekraftsrisiko.

4.1.3 Opplysninger før avtaleinngåelse

Før det inngås avtale med kundene, skal finansmarkedsdeltagere og finansrådgivere etter artikkel 6 informere om hvordan bærekraft er integrert i investeringsbeslutninger og rådgivning, og hvorvidt bærekraftsrisiko forventes å ha konsekvenser for avkastningen. Dersom bærekraftsrisiko vurderes å ikke være relevant, skal dette begrunnes. Bestemmelsen viser til eksisterende regler i sektorregelverk for hvordan informasjonen skal formidles til kundene, herunder krav i verdipapirhandelsregelverket om markedsføringsdokumentasjon, prospekt, nøkkelinformasjon mv. Etter forordningen artikkel 7 skal informasjonen som gis om hvert enkelt produkt etter artikkel 6, innen 30. desember 2022 også omfatte opplysninger som nevnt i artikkel 4. Det vil si at opplysningene som bare må publiseres på foretaksnivå frem til denne datoen, deretter må gis også på produktnivå før avtaleinngåelse.

Offentliggjøringsforordningen artikkel 8 og 9 gir regler om informasjon som skal gis til investorer og kunder før avtaleinngåelse, i tilfeller hvor de finansielle produktene:

  • fremmer miljørelaterte eller sosiale egenskaper eller en kombinasjon av egenskaper (artikkel 8),2 eller

  • har bærekraftige investeringer som formål, og der det er angitt en indeks som referanseverdi (artikkel 9).

Opplysningene skal legges til informasjonen som skal gis etter artikkel 6. Det skal blant annet opplyses om på hvilken måte produktet lever opp til en slik karakteristikk, eventuell bruk av relevante indekser, og investeringsprosessen for å nå investeringsformålet. Hvis referanseindekser benyttes, skal det opplyses om hvorvidt og hvordan indeksene tilfredsstiller de samme kravene.

Taksonomiforordningen artikkel 5, 6 og 7 gir utfyllende krav til informasjon som finansmarkedsdeltagere skal offentliggjøre etter offentliggjøringsforordningen, se avsnitt 4.2.2.

Offentliggjøringsforordningen artikkel 15 regulerer hvordan pensjonsforetak og forsikringsformidlere skal gi informasjon til sine kunder. Aktørene skal etter artikkel 13 sørge for at deres markedsføring ikke er i strid med opplysninger fremlagt i henhold til forordningen. Der det foreligger strengere regulering for markedsføring, vil den strengere reguleringen fortsatt komme til anvendelse.3

4.1.4 Opplysninger i periodiske rapporter

Forordningen artikkel 11 stiller krav om at finansmarkedsdeltagere som tilbyr finansielle produkter som skal fremme bærekraftsegenskaper, eller har bærekraftige investeringer som formål, skal beskrive hvordan produktet bidrar til oppnåelse av målene i sine periodiske rapporter. Dette skal gjøres med bruk av og henvisning til relevante bærekraftsindikatorer, eller ved sammenligning med en relevant indeks. Hvordan informasjonen skal formidles i periodiske rapporter, følger av relevant sektorregelverk som krav til årsrapporter mv.

4.1.5 Utfyllende regler om informasjonskrav mv.

Forordningen gir Kommisjonen hjemmel til å fastsette utfyllende regler om informasjonskravene som følger av artikkel 4, 8, 9, 10 og 11. Taksonomiforordningen artikkel 25 om endringer i offentliggjøringsforordningen angir hvilke vurderingskriterier de utfyllende reglene skal bygge på. EUs finanstilsynsmyndigheter (ESMA, EBA og EIOPA) sendte 4. februar 2021 forslag til utfyllende regler til Kommisjonen, som de foreslår skal gjelde fra 1. januar 2022.

EUs finanstilsynsmyndigheter kan etter artikkel 13 foreslå utfyllende regler om markedsføring, og skal etter artikkel 18 vurdere i hvilken grad aktørene fremlegger opplysninger i samsvar med artikkel 4 nr. 1 bokstav a eller artikkel 7 nr. 1 bokstav a. Innen 10. september 2022, og deretter årlig, skal EUs finanstilsynsmyndigheter utarbeide en rapport til Kommisjonen om beste praksis på området og anbefalinger om standarder for frivillig rapportering.

Taksonomiforordningen artikkel 25 endrer offentliggjøringsforordningen ved at det legges til en artikkel 2 a i offentliggjøringsforordningen om et prinsipp om å ikke gjøre vesentlig skade (se avsnitt 4.2.1). Artikkel 2 a angir at EUs finanstilsynsmyndigheter skal utarbeide utkast til utfyllende regler om innhold og presentasjon av opplysninger i henhold til prinsippet.

4.1.6 Ikrafttredelse og evaluering

Det følger av offentliggjøringsforordningen artikkel 20 at de fleste av kravene i forordningen trådte i kraft 10. mars 2021 i EU. Reglene i forordningen om periodisk rapportering skal tre i kraft 1. januar 2022.

Taksonomiforordningen artikkel 25 fastsetter at tilleggskravene i offentliggjøringsforordningen artikkel 8 og 9, som angår miljømålene i taksonomiforordningen artikkel 9 bokstav a og b (se avsnitt 4.2.1), skal gjelde fra 1. januar 2022. Tilleggskravene som angår miljømålene i taksonomiforordningen artikkel 9 bokstav c til f, gjelder fra 1. januar 2023.

Etter artikkel 19 skal Kommisjonen innen 30. desember 2022 vurdere hvordan forordningen har virket.

4.2 Taksonomiforordningen

4.2.1 Miljømål og kriterier

Taksonomiforordningen artikkel 2 definerer de ulike begrepene i forordningen. Miljømessig bærekraftig investering defineres som en investering som finansierer én eller flere økonomiske aktiviteter som kvalifiserer som miljømessig bærekraftige etter forordningen. For at en økonomisk aktivitet skal defineres som miljømessig bærekraftig, må den etter forordningen artikkel 3:

  • bidra vesentlig til oppnåelsen av ett eller flere av forordningens miljømål,

  • ikke være vesentlig til skade for noen av de andre miljømålene,

  • oppfylle minstekrav til sosiale og styringsmessige forhold, og

  • oppfylle tekniske kriterier fastsatt av Europakommisjonen.

Forordningen artikkel 9 definerer seks miljømål:

  1. Begrensning av klimaendringer (reduksjon av klimagassutslipp)

  2. Klimatilpasning

  3. Bærekraftig bruk og vern av vann- og havressurser

  4. Omstilling til en sirkulærøkonomi

  5. Forebygging og begrensning av forurensning

  6. Vern og gjenoppretting av biologisk mangfold og økosystemer

Forordningen artikkel 10 til 15 stiller nærmere krav til hvilke økonomiske aktiviteter som skal kunne anses å bidra vesentlig til oppnåelsen av de respektive miljømålene i artikkel 9. Etter artikkel 10 nr. 2 skal også økonomiske aktiviteter som i mangel av teknologiske eller økonomisk gjennomførbare lavutslippsalternativer, bidrar til omstilling i tråd med Parisavtalens mål («omstillingsaktiviteter»), anses for å bidra vesentlig til målet om begrensning av klimaendringer. For at omstillingsaktiviteter skal kunne defineres som bærekraftige, må aktiviteten:

  1. ha klimagassutslipp på nivå med beste standard innenfor sektoren eller industrien,

  2. ikke være til hinder for utvikling eller bruk av lavutslippsalternativer, og

  3. ikke føre til innlåsing av karbonintensive eiendeler.

Etter artikkel 16 skal aktiviteter som legger direkte til rette for at andre aktiviteter kan bidra vesentlig til ett eller flere av miljømålene («tilretteleggende aktivitet»), anses for å bidra vesentlig til oppnåelsen av miljømål, forutsatt at aktiviteten:

  1. ikke fører til innlåsing av eiendeler som undergraver langsiktige miljømål, og

  2. har vesentlig positiv miljøpåvirkning i et livsløpsperspektiv.

Artiklene 10 til 15 gir Kommisjonen myndighet til å fastsette utfyllende kriterier for når spesifikke økonomiske aktiviteter kan anses å bidra vesentlig til de respektive miljømålene, og for når en økonomisk aktivitet skal anses å være betydelig til skade for andre miljømål.

Kommisjonen skulle etter forordningen fastsette delegerte rettsakter med slike kriterier for to av målene, begrensning av klimaendringer og klimatilpasning, innen 31. desember 2020. En delegert rettsakt ble fastsatt av Kommisjonen 21. april 2021, og skal gjelde fra 1. januar 2022. For de fire øvrige miljømålene skal Kommisjonen fastsette kriterier innen 31. desember 2021, og disse skal gjelde fra 1. januar 2023.

Forordningen artikkel 19 nr. 1 legger føringer for de utfyllende reglene om kriteriene som skal fastsettes av Kommisjonen. Kriteriene skal identifisere de mest relevante mulige bidragene til det aktuelle miljømålet, ut fra et prinsipp om teknologinøytralitet (bokstav a). Kriteriene skal også angi minstekrav som må oppfylles for å unngå betydelig skade på andre miljømål (bokstav b). Videre skal kriteriene i så stor grad som mulig være kvantitative og inneholde terskelverdier (bokstav c). Der det er hensiktsmessig skal kriteriene bygge på merke- og sertifiseringsordninger i EU og ta hensyn til eksisterende EU-regelverk (bokstav d). Kriteriene skal også være vitenskapsbaserte, følge «føre var»-prinsippet (bokstav f) og være basert på livsløpsanalyser (bokstav g). Kriteriene skal videre ta hensyn til egenskapene ved den økonomiske aktiviteten, herunder om de er omstillingsaktiviteter eller tilretteleggende aktiviteter (bokstav h). Kriteriene skal dekke alle relevante aktiviteter innenfor en bestemt sektor, og sikre at aktivitetene behandles likt hvis de bidrar like mye til oppnåelsen av miljømålene (bokstav j). Kriteriene skal også være enkle å bruke, og fastsettes slik at det blir lett å kontrollere at de overholdes (bokstav i).

Det følger av artikkel 19 nr. 3 at kriteriene skal sikre at energiproduksjon basert på faste fossile brensler ikke anses som miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter. Kommisjonen skal etter artikkel 19 nr. 5 jevnlig vurdere kriteriene, og når det er hensiktsmessig endre dem i tråd med den vitenskapelige og teknologiske utviklingen. For aktiviteter som defineres som omstillingsaktivteter, skal Kommisjonen vurdere kriteriene hvert tredje år eller hyppigere.

Forordningen artikkel 17 angir kriterier for når økonomiske aktiviteter skal anses å være til betydelig skade for miljømålene, eksempelvis dersom aktiviteten medfører betydelige utslipp av klimagasser (nr. 1 bokstav a).

4.2.2 Rapporterings- og opplysningskrav

Taksonomiforordningen artikkel 5, 6 og 7 gir utfyllende krav til informasjon som finansmarkedsdeltagere skal offentliggjøre etter offentliggjøringsforordningen, se avsnitt 4.1.3.

Artikkel 5 i taksonomiforordningen fastsetter ufyllende opplysningskrav for finansielle produkter som har bærekraftige investeringer som formål etter offentliggjøringsforordningen artikkel 9. Opplysninger om aktuelle miljømål i taksonomiforordningen som de underliggende investeringene bidrar til, skal gis i avtaledokumenter og i periodiske rapporter. Opplysningene skal omfatte informasjon om miljømålet eller -målene som det finansielle produktets underliggende investering bidrar til, og hvilken prosentandel av produktets underliggende investeringer som er i økonomiske aktiviteter som anses som miljømessig bærekraftige.

Artikkel 6 i taksonomiforordningen utvider de ovennevnte opplysningskravene etter artikkel 5 til også å gjelde for finansielle produkter som fremmer bærekraftsegenskaper etter offentliggjøringsforordningen artikkel 8. For disse produktene skal opplysningene inkludere følgende erklæring:

«Prinsippet om ikke å gjøre vesentlig skade gjelder bare for de av det finansielle produktets underliggende investeringer som tar hensyn til EU-kriteriene for miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter.
Den gjenstående delen av det finansielle produktets underliggende investeringer tar ikke hensyn til EU-kriteriene for miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter.»

Taksonomiforordningen artikkel 7 fastsetter at i tilfeller der finansielle produkter ikke omfattes av artikkel 8 eller 9 i offentliggjøringsforordningen, det vil si at de verken fremmer bærekraftsegenskaper eller har bærekraftige investeringer som formål, skal følgende erklæring vedlegges informasjonen før inngåelse av avtale og i periodiske rapporter:

«Dette finansielle produktets underliggende investeringer tar ikke hensyn til EU-kriteriene for miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter.»

Taksonomiforordningen artikkel 8 stiller nye krav til opplysninger som skal fremgå av store foretaks ikke-finansielle informasjon om virksomheten. Kravene gjelder foretak omfattet av regnskapsdirektivet artikkel 19a og 29a. Foretakene skal særlig opplyse om hvordan, og i hvilket omfang, virksomheten kvalifiserer som bærekraftig etter kriteriene i taksonomien. Ikke-finansielle foretak skal særlig rapportere om andelen av foretakets omsetning, investeringer og driftsutgifter som har tilknytning til bærekraftige aktiviteter, slik de er definert i taksonomien. Bestemmelsen spesifiserer ikke tilsvarende nøkkeltallsindikatorer («key performance indicators», KPI-er) som finansforetak skal benytte i sin rapportering. Kommisjonen skal innen 1. juni 2021 fastsette en delegert rettsakt med utfyllende regler om innholdet i og presentasjonen av opplysningene. Kommisjonen sendte på høring et utkast til delegert rettsakt 7. mai 2021. Utkastet er basert på råd fra de europeiske tilsynsmyndighetene. Utkastet til rettsakt angir hvilke nøkkeltallsindikatorer ulike typer finansforetak skal rapportere, og maler for rapportering som finansforetak og ikke-finansielle foretak skal bruke.

4.2.3 Ekspertgrupper

Etter artikkel 20 skal Kommisjonen etablere en ekspertgruppe for bærekraftig finans («Platform on Sustainable Finance»), bestående av medlemmer fra sivilsamfunnet, finansnæringen, øvrig næringsliv og akademia. Det europeiske miljøbyrået (EEA), EUs finanstilsynsmyndigheter (EBA, ESMA og EIOPA), Den europeiske investeringsbanken (EIB), Det europeiske investeringsfondet (EIF) og EUs byrå for grunnleggende rettigheter (FRA) skal også delta i ekspertgruppen. Ekspertgruppen skal blant annet gi råd til Kommisjonen om tekniske kriterier på bakgrunn av analyser av miljøeffekter i samsvar med nærmere krav i artikkel 19, og gi råd om behovet for å gjøre endringer i forordningen. Ekspertgruppen ble etablert 1. oktober 2020 og består av 50 medlemmer.

Etter artikkel 24 skal en medlemstatsekspertgruppe («Member States Expert Group on Sustainable Finance») gi råd til Kommisjonen om hensiktsmessigheten av rådene fra den andre ekspertgruppen. Kommisjonen skal holde medlemsstatene underrettet gjennom møter i medlemstatsekspertgruppen, for å legge til rette for meningsutveksling mellom medlemstatene og Kommisjonen. Finansdepartementet og Klima- og miljødepartementet har observatørstatus i medlemstatsekspertgruppen.

4.2.4 Ikrafttredelse og evaluering

Taksonomiforordningen artikkel 26 nr. 1 fastsetter at Kommisjonen innen 13. juli 2022 og deretter hvert tredje år, skal publisere en rapport om hvordan forordningen har virket. Rapporten skal bl.a. vurdere behovet for å revidere og supplere kriteriene for at en økonomisk aktivitet skal anses som miljømessig bærekraftig, og behovet for nærmere bestemmelser om verifisering av at kriteriene blir overholdt. Videre skal Kommisjonen vurdere i hvilken grad kriteriene bidrar til å kanalisere private investeringer mot miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter, både gjennom finansielle produkter som omfattes av forordningen, og gjennom andre finansielle produkter.

Etter artikkel 26 nr. 2 skal Kommisjonen innen 31. desember 2021 vurdere behovet for å utvide forordningens anvendelsesområde.

Forordningen trådte i kraft i EU 12. juli 2020. Kravene i artiklene 4 til 8 skal gjelde for miljømålene i artikkel 9 bokstav a4 og b5 fra 1. januar 2022. For miljømålene i artikkel 9 bokstav c til f6, skal kravene i artiklene gjelde fra 1. januar 2023.

Fotnoter

1.

Direktiv 2013/34/EU. Det følger av direktivet at dette gjelder foretak av allmenn interesse med flere enn 500 ansatte.

2.

Artikkel 8 stiller som forutsetning at virksomhetene som det investeres i følger god styringspraksis.

3.

I forordningen vises det til direktiv 2009/65/EC, direktiv 2014/65/EU, direktiv (EU) 2016/97 og forordning (EU) 1286/2014.

4.

Begrensning av klimaendringer (reduksjon av klimagassutslipp).

5.

Klimatilpasning.

6.

Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser, omstilling til en sirkulærøkonomi, forebygging og bekjempelse av forurensning og beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer.

Til forsiden