7 Endringer i andre lover

7.1 Endringer i politiregisterloven

7.1.1 Forslaget i høringsnotatet

Som nevnt er gjeldende SIS-lov ment å gi en uttømmende regulering av behandlingen av opplysninger i SIS. Som følge av dette er behandlingen i sin helhet unntatt fra politiregisterlovens virkeområde, jf. politiregisterloven § 3 første ledd nr. 1. Dette unntaket kan ikke videreføres siden det nå foreslås å anvende enkelte bestemmelser i politiregisterloven for behandling av opplysninger i SIS etter rettsakten som nevnt i § 1 nr. 1 (politisamarbeid). På den annen side vil ikke hele politiregisterloven komme til anvendelse for behandlingen i SIS, for eksempel vil ikke bestemmelsene om utlevering av opplysninger komme til anvendelse. På denne bakgrunn foreslås det at § 3 utformes slik at politiregisterloven bare kommer til anvendelse på behandling av opplysninger i SIS i den grad SIS-loven selv gir anvisning på.

7.1.2 Høringsinstansenes syn og departementets vurdering

Ingen av høringsinstansene hadde innsigelser mot forslaget. Departementet opprettholder forslaget.

7.2 Endringer i utlendingsloven

7.2.1 Forslaget i høringsnotatet

Utlendingsloven § 100 regulerer opptak og annen behandling av biometrisk personinformasjon i forbindelse med identifisering og verifisering av identitet i utlendingssaker. Bestemmelsen gir bl.a. adgang til å oppta slik informasjon i alle søknader om oppholdstillatelse eller visum til Norge, i tillegg til saker hvor en utlending bortvises eller utvises fra riket.

Etter utlendingsforskriften § 17-7 a annet ledd er det åpnet for muligheten til å viderebehandle personopplysninger for nye formål når det er nødvendig av kontrollhensyn og sakene har en forbindelse. Her ble det ved utforming av bestemmelsen særlig tenkt på tilfeller hvor utlendingsmyndighetene kunne ha et reelt behov for å benytte personopplysninger som var innhentet i én utlendingssak ved behandlingen av en annen sak, enten knyttet til samme person eller knyttet til for eksempel vedkommendes familiemedlemmer. Selv om ordlyden i utlendingsforskriften § 17-7 a kan tolkes slik at den gir hjemmel for at innsamlede opplysninger i utlendingssakene kan gjenbrukes for registrering i SIS, finner departementet det mest hensiktsmessig å forankre en tydelig hjemmel for slik gjenbruk av biometrisk personinformasjon i nytt fjerde ledd i utlendingsloven § 100.

Hvilke data som skal registreres i SIS reguleres av rettsaktene. For rettsakten om retur er det artikkel 4 bokstav a til z som angir kategorier av opplysninger som kan registreres. Denne overensstemmer i stor grad med artikkel 20 i rettsakten om grensekontroll.

7.2.2 Høringsinstansenes syn

Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda støtter forslaget om tilføyelse i utlendingsloven § 100 som regulerer opptak og annen behandling av biometrisk personinformasjon i forbindelse med identifisering og verifisering av identitet i utlendingssaker.

Politidirektoratet(POD) og Kripos mener at dersom det ikke henvises til politisamarbeidsforordningen i utlendingsloven § 100 fjerde ledd, kan det skape usikkerhet med hensyn til om bruk av slik biometrisk personinformasjon skal være tillatt etter denne rettsakten. POD mener videre at det bør inntas et nytt nr. 3 i bestemmelsen som dekker bruk av biometri tatt opp i utlendingsforvaltningen til politimessige formål. Det vises til at politisamarbeidsforordningen artikkel 22 første ledd krever at biometri og fingeravtrykk skal legges ved etterlysningen/meldingen hvis det er tilgjengelig og ikke kan begrenses av nasjonal lovgivning, og at dette er noe Norge vil bli evaluert på under Schengen-evalueringen på området SIS/SIRENE.

7.2.3 Departementets vurdering

Departementet ser at politisamarbeidsforordningen artikkel 22 ved en feil er uteglemt, og foreslår at denne tilføyes i utlendingsloven § 100. Utenom dette opprettholdes forslaget.